Arbeidet med nasjonale retningslinjer, veiledere, overdosestrategi og en ny spesialitet for leger i rus- og avhengighetsmedisin

Transkript

1 Arbeidet med nasjonale retningslinjer, veiledere, overdosestrategi og en ny spesialitet for leger i rus- og avhengighetsmedisin Gabrielle Welle-Strand, Avdeling psykisk helsevern og rus RUSFORUM Lillehammer 30.oktober 2013, gwe@helsedir.no 1

2 HJELP kommer det ennå flere retningslinjer og veiledere? 40 2

3 3

4 INDIVIDUELL BRUKERMEDVIRKNING Etter rusreformen 2004: Pasientrettigheter på lik linje med pasienter i somatikk og psykiatri. Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen, det vil si ved valg mellom tilgjengelig og forsvarlig undersøkelses- og behandlingsmetoder Hvis man vil hindre stigmatisering, må man involvere og lytte til brukerne 4

5 BRUKERMEDVIRKNING PÅ GRUPPENIVÅ Er brukerne representative? (er fagfolk representative?) Brukerråd/utvikling av tjenester/prosjektet Utvikling og implementering av veiledere/retningslinjer Brukermedierte/brukerinitierte tiltak er de mest effektive Andre utviklingsarbeid 5

6 Myndighetenes viktigste formelle virkemidler for å påvirke praksis Lover, forskrifter (departementet) Faglige retningslinjer, veiledere, rundskriv, strategier (direktoratet) Tilsyn (Helsetilsyn og Riksrevisjon) Helsedirektoratets ansvar er i hovedsak faglig normering 6

7 HELSEDIREKTORATETS PLAN FOR FAGLIGE RETNINGSLINJER OG VEILEDERE Mandat fra HOD: Dekke hele TSB med faglige retningslinjer innen 2015 FERDIGSTILT: IS 1701: LAR-retningslinjen ferdig februar Revisjon 2015 IS 1876: LAR-gravide og små barn ferdig mai Revisjon 2016 IS 1948: ROP-retningslinjen ferdig desember 2011 IS 1505: Veileder for vurdering av henvisninger til TSB kom i 2008, revidert desember

8 RETNINGSLINJER OG VEILEDERE UNDER ARBEID IK 2755 Veileder for forskrivning av vanedannende legemidler revisjon revisjon ferdig 2013 Avrusningsretningslinjen ferdig 2014 Behandlingsretningslinjen ferdig 2015 Rundskriv (ferdig oktober 2013) og Veileder for rusmestringsenhetene (ferdig vår 2014) Revisjon av veileder Bruk av opioider i behandling av langvarige ikkemaligne smerter ferdig vår 2014 Veileder rus og psykisk helse i kommunene for voksne. Ferdig vår 2014 Veileder for tvang i henhold til Helse- og omsorgsloven. Ferdig

9 ANDRE SENTRALE SATSINGER Russpesialiteten Overdosestrategien Kvalitetsindikatorer Spillavhengighet Alkoholkonferansen 9

10 NÅR LAGER HELSEDIREKTORATET RETNINGSLINJER OG VEILEDERE? For å sikre at pasienter i hele landet får likeverdig og kunnskapsbasert behandling og oppfølging På rusfeltet varierer praksis mye Behandling og oppfølging er av og til på tvers av nasjonale og internasjonale anbefalinger 10

11 Hva er en retningslinje? Beskriver det som vurderes som beste praksis (når den utgis) Den bygger på den beste, tilgjengelige kunnskapen (når den utgis) 11

12 Retningslinjers status Faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende for fagpersonell, men bør være styrende for behandlingsvalg Ved å følge oppdaterte faglige retningslinjer vil fagpersonell bidra til å oppfylle lovverkets krav om faglig forsvarlighet Dersom en velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra faglige retningslinjer, bør en være nøye med begrunnelse, informert samtykke og dokumentasjon 12

13 Kunnskapsbasert praksis kontekst Forskningsbasert kunnskap = evidens Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap kontekst Etter Jamtvedt 2004 Brukerkunnskap og brukererfaringer kontekst 13

14 HVORDAN LEGGE TIL RETTE FOR AT VEILEDERE OG RETNINGSLINJER BLIR BENYTTET? Prosessen når den lages må inkludere dem som skal bruke retningslinjen/veilederen Dokumentet må være forståelig Innholdsmessig Språklig Åpen prosess Den må være nyttig for dem som trenger den Implementeringsprosessen er viktig Evaluering og revidering 14

15 IS

16 Antall LAR-pasienter i Norge 16

17 LAR-retningslinjen; status vurdert opp mot anbefalingene (1) Inn- og utskrivning: Inklusjon i LAR synes i all hovedsak å følge nytt rammeverk; det vil si inklusjon etter diagnose opioidavhengighet i ICD 10 Ufrivillig utskrivning fra LAR synes i hovedsak å følge nytt rammeverk; det vil si være basert på når behandlingen anses som medisinsk uforsvarlig Valg av substitusjonslegemiddel og dosering: Gradvis får en større andel av pasientene buprenorfin. Per januar 2013 er denne andelen oppe i 53 prosent, mot 23 prosent i

18 INDIVIDUELL BEHANDLING Skal -anbefalinger: Brukes stort sett om lovpålagte forhold Bør - anbefalinger: Sterke anbefalinger Kan - anbefalinger: Svakere anbefalinger Anbefalinger kan fravikes hvis individuelle forhold tilsier dette Eks.medikamentvalg i LAR 18

19 LAR-retningslinjen; status 2010 (2) Utlevering Under halvparten av pasientene i LAR får legemiddel utlevert på apotek; resten særlig via ulike kommunale tjenester, men også hos fastlege og i institusjon Individuell plan Bare 36 prosent av pasientene i LAR har IP Omfanget av psykososiale rehabiliteringsinnsatser er fortsatt sterkt varierende fra kommune til kommune 19

20 LAR-retningslinjen; tilgjengelighet Trykket fullversjon; IS 1701, Bestilles fra Elektronisk fullversjon; og Klikkbar versjon på Helsebiblioteket IS 2022 Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel Elektronisk, også klikkbar (kom 2013) Prosedyreveileder rusmiddeltesting Ferdigstilles årsskiftet 2013/

21 LAR-retningslinjen; revisjoner Årlig gjennomgang av anbefalingene i lys av nytt lovverk (jfr førerkortforskriften) Fullrevisjon 2015; igangsettes årsskiftet 2013/14 21

22 22

23 Antall barn født i LAR i Norge årlig Tall basert på MFR/Forskningstall fra Seraf, UiO. 2012: Foreløpige tall fra MFR 23

24 24

25 Anbefalingene i retningslinjen 217 anbefalinger, enighet om 216! 25

26 PRINSIPPER Normalisert oppfølging mindre stigmatisering Fastlege/jordmor/helsestasjon Fødeavdeling/barneavdeling Fast oppfølgingsprogram tilbys Bør omfatte alle graviditeter med rusmidler og vanedannende medikamenter Bygge opp kompetansemiljøer 26

27 BRUKERINITIERTE TILTAK «Implementeringsturne» Blogg ( SMIL (Sammen Midt I Livet) «Jeg er også mamma» - film (Barns Beste) Stå frem i media Dialogkonferanser Holder på å lage pasientversjon 27

28 STATUS Mye medieoppmerksomhet fremdeles Implementert i variabel grad Anbefalinger fagfolk «liker» blir vurdert som lov Anbefalinger fagfolk «ikke liker» blir ignorert Pasientene får mange steder ikke den oppfølgingen og behandlingen de har krav på Revisjon 2016: Da retningslinje som omfatter all rusrelatert problematikk i svangerskapet 28

29 IS 1948 ROP- retningslinjen 29

30 Hvorfor retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av samtidige rus-og psykiske lidelser? Varierende praksis i psykisk helsevern når det gjelder utredning og behandling av rusmisbruk Varierende praksis i TSB når det gjelder utredning og behandling av psykiske lidelser 80 % av saksbehandlere ved sosialkontorene mener at den største utfordringen er å hjelpe personer med alvorlig ruslidelse og psykiske lidelser 30

31 Retningslinjen omhandler tre hovedområder Informasjon om samtidige ruslidelser og psykiske lidelser Anbefalte metoder for kartlegging og diagnostisering Anbefalt psykososial behandling og oppfølging 31

32 Retningslinjens pasientmålgrupper Voksne personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP) Psykisk lidelse Alvorlig psykisk lidelse Mindre alvorlig psykisk lidelse -Schizofreni og schizofrenilignende psykose -Bipolar lidelse I -Alvorlig depresjon -Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse -Bipolar lidelse II -Moderat depresjon -Alvorlig angstlidelse, inkludert PTSD -Alvorlig spiseforstyrrelse -Alvorlig personlighetsforstyrrelse -Hyperkinetisk forstyrrelse/adhd Ruslidelse Skadelig bruk Avhengighet Skadelig bruk Avhengighet Hovedansvar Psykisk helsevern TSB 32

33 Status Resultatene av en bred høring er innarbeidet. Retningslinjen var klar for fagfeltet 2011/primo 2012 sammen med elektronisk retningslinje, tilbud om opplæringsprogram og informasjon til pasienter og brukere. 33

34 NASJONAL RETNINGSLINJE FOR AVRUSNING 34

35 Nasjonal retningslinje/veileder for avrusning Retningslinjen skal beskrive: ulike formål med avrusning hvilke typer rusmidler som krever avrusning på hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling miljøterapeutiske tiltak som understøtter avrusningsprosessen 35

36 HVA HAR VI GJORT? Kunnskapsinnhenting Avholdt 15 prosjektgruppemøter Kartlagt avrusningsenhetene og avrusning i fengsel Deltatt i avgiftningsnettverket (6 samlinger) Lagt prosjektgruppemøter til forskjellige kliniske miljøer Studietur til England med spesiell fokus på poliklinisk avrusning 36

37 FREMDRIFTSPLAN August Vår 2012 Vår 2014 Juni 14 sep 14 Høst 2014 Oppstart arbeidsgruppe Arbeid i arbeidsgruppen Referansegruppe Intern høring Helsedirektoratet Ekstern høring Ferdigstillelse 37

38 Ny nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere 38

39 Hvorfor en slik retningslinje? uenighet om utredning, diagnostisering og behandling av rusmiddelmisbruk praksis varierer tilnærminger ikke nødvendigvis faglig forankret ulike typer vurderings-og kartleggingsinstrument benyttes begrepsbruk er tilfeldig 39

40 Retningslinjens mandat Hensikt Utvikle gode standarder for tjenestetilbudet uavhengig av individuelle forutsetninger hos pasientene. Det forutsettes at tjenesteapparatet tar høyde for dette og utvikler tilpassede tilbud. Mål Sette faglig, felles standard for å styrke kvaliteten, harmonisere tilbudet i hele landet og hindre uønsket variasjon 40

41 Vi skal angi en retning for hva som er - god kvalitet i behandling og rehabilitering i et helhetlig pasientforløp for personer som har et rus- og avhengighetsproblem som følge av alkoholbruk og narkotikabruk Retningslinjen vil primært rette seg mot spesialisthelsetjenesten (TSB),men skal også inneholde eksempler på helhetlige pasientforløp som involverer begge tjenestenivå. Samarbeid både innad og mellom tjenestenivåene vil også være sentrale tema. 41

42 Sluttproduktet - forventninger Vi vil utvikle anbefalinger som: er av stor betydning for brukerne er relevante for fagfeltet er basert på riktig kunnskap og nødvendig erfaring er godt forankret og gjennomarbeidet omhandler grupper med særskilte behov er vurdert etisk er vurdert opp mot kost/nytte vil inngå i en implementeringsplan 42

43 Organisering arbeidsgruppe og ekstern involvering bred arbeidsgruppe med 18 fagpersoner og 2 brukere er nedsatt denne er delt i tre mindre grupper - forskergruppe ( innhenter og graderer kunnskapsgrunnlaget) - samordningsgruppe ( samordner innspill fra alle grupper, -ekstern forankring skriver retningslinjen) ( planlegger og gjennomfører ekstern forankring av retningslinjen) 43

44 Øvrig kompetanse Innhentes gjennom referansegruppe/rådslag Eksterne og interne fagmiljø Samarbeid med sosialstyrelsen Sverige og NICE (GB) Ekstern involvering 2014 under planlegging Retningslinjen er planlagt klar for publisering februar 2015 ytterligere informasjon om arbeidet se link: 44

45 IS Prioriteringsveileder for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 45

46 Prioriteringsveileder for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Revisjon av veileder IS-1505 : Vurdering av henvisninger til TSB Inngår i prosjektet Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten; prioriteringsveiledere på 32 fagområder Målsetting om mindre variasjon i andelen pasienter som får tildelt rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Beslutningsstøtte for de som vurderer henvisning til spesialisthelsetjenesten En operasjonalisering av prioriteringsforskriften 46

47 Arbeid og status Arbeidsgruppe Styringsgruppe og ekspertgruppe knyttet til prioriteringsprosjektet 4 samlinger á to dager er gjennomført Intern og ekstern høring er gjennomført Lansert den

48 Prosessen Liste over tilstander som dekker de vanligste henvisningene (ca 80 %) Hver tilstand er systematisk vurdert i fht ulike dimensjoner av de tre hovedvilkårene i prioriteringsforskriften: alvorlighet, forventet nytte og kostnadseffektivitet Oversikt over relevante individuelle forhold (utover dem som generelt beskriver tilstanden) og som kan få innvirkning på individuell vurdering av rettighet og frist 48

49 Innhold En generell del som gjelder for alle prioriteringsveilederne En fagspesifikk del som utdyper noen av momentene som er omtalt i den generelle delen og som er særlig aktuelt for TSB 13 tilstandsgrupper er beskrevet og det gis en veiledende vurdering av rettighet og frist for hver gruppe, samt hva som kan være aktuell helsehjelp og individuelle forhold som kan innvirke på vurderingen 49

50 RUNDSKRIV OG VEILEDER FOR RUSMESTRINGSENHETENE 50

51 Rusmestringsenhetene: mål og ambisjoner Hvorfor egne enheter? bedre behandling og rehabilitering av rusmiddelavhengige domfelte bedre forberedelse til soning ihht 12 bedre grunnlag for å videreføre en 12 soning til bistand poliklinisk eller i institusjon etter løslatelse bidra til bedre kontroll med rusmiddelmisbruket i fremtiden Forankring - et nært samarbeid mellom kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten I dag: 13 rusmestringsenheter 51

52 Rundskriv og Veileder Utarbeides parallelt. Rundskriv: Helse og omsorgsdept og Justisdept i samarbeid med Helsedirektoratet Veileder: Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og Helsedirektoratet - felles dokument Ferdigstillelse rundskriv: Oktober 2013 Ferdigstillelse veileder: 2013 Ses også i sammenheng med revisjon av veileder for fengselshelsetjenesten. 52

53 Rundskriv og Veileder Områder som skal omhandles: Målgruppe Organisering og ledelse Innholdet i tilbudet - Kartlegging og vurdering av behov (i forkant, underveis, ved avslutning) - Psykososial oppfølging - Miljøterapi/miljøarbeid - Arbeid og skole Planlegging av opphold/løslatelse/utskriving Fysiske rammer Behandling av personopplysninger/taushetsplikt Annet 53

54 Revisjon Veileder IK 2755 Vanedannende legemidler forskrivning og forsvarlighet 54

55 Revisjon Veileder IK 2755 Vanedannende legemidler Forankring: - St.prp. nr. 1 ( ) - Departementets oppdragsbrev 2011 Begrunnelse: - Store forskjeller i forskrivningspraksis - Store regionale forskjeller - Visse sosioøkonomiske forskjeller i bruk av visse type legemidler Mål med revisjonen: - Få gode metoder og verktøy for forskrivning - Forskrivning som bygger på anerkjente og kunnskapsbaserte tiltak og metoder - Sette en faglig, felles standard for å styrke kvalitet - Harmonisere tilbudet i hele landet - Hindre at pasienter kommer i en uønsket avhengighetssituasjon Ferdig

56 Revisjon Veileder for bruk av opioider i behandling av ikke-maligne smerter 56

57 Revisjonen Helsedirektoratet besluttet i august 2012 å utgi en veileder basert på oppdatering av SLVs terapianbefaling fra 2008 Fagmiljøer, SLV og Helsedirektoratet ønsker en nasjonal veileder. Arbeidet ses i sammenheng med revisjon av IK-2755 Vanedannende legemidler forskrivning og forsvarlighet og vil supplere denne. Ekstern arbeidsgruppe skal utarbeide forslag til ny versjon av terapianbefalingen. Forslag fra arbeidsgruppe: våren

58 Revisjonen.. Ferdig: Vår 2014 Ansvarlige avdelinger: - Avdeling medisinsk utstyr og legemidler - Avdeling psykisk helsevern og rus Arbeidsgruppe Referansegruppe/stormøte 58

59 Veileder tvang etter i helse- og omsorgstjenesteloven 59

60 Number of cases 10-2 OG 10-3 I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN a Year

61 DRUGS OF ABUSE (%) 6-2 (N=567) 6-2a (N=203) Alcohol 34,5 20,2 Amphetamines 42,5 44,3 Benzodiazepines 35,3 40,9 Cannabis 24,5 47,8 Opiates 63,1 52,7 Unspecified 19,2 9,9 61

62 Arbeid og status Oppdraget gitt til KoRUS øst, prosjektleder Torhild Kielland Arbeidsgruppe nedsatt med deltakere fra fylkesnemd, NAV sosial, RHF, jurist UIB, Helsedirektoratet Tre arbeidsmøter avholdt høst 2012 Anslått ferdigstilt i løpet av

63 Innhold veilederen omfatter alle sentrale aktører kommunen/sosialtjenesten, fylkesnemndene og RHFene / institusjonene slik at den kan bli et like relevant hjelpemiddel for alle disse aktørene. Veilederen bør avklare roller og ansvar, og gi anbefalinger på gjennomføringen og prosessen i forkant og etterkant av innleggelsen og selve innleggelsen Helsedirektoratet foreslår og inkludere fortolkning av loven, og gjennomføringsforskriften inn i denne veilederen. Forskriften om gjennomføringsregler tas med som informasjon i foreslåtte veileder, men utgis også som egen forskrift Mottakerne vil få en veileder, som omhandler reguleringer, anbefalinger og fortolkninger av loven samlet. Vi ønsker i tillegg innledningsvis i veilederen å inkludere et kapitel der etiske refleksjon og tvang blir tematisert. 63

64 Veileder i lokalt rusarbeid og psykisk helsearbeid 64

65 Føringer Veilederen skal rette seg mot begge nivå, men ha hovedfokus på kommune Ferdigstillelse vår

66 NY SPESIALITET I RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN 66

67 Ny legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Vedtatt i forbindelse med Stortingsmelding 30 Se meg! Første nye legespesialitet på 14 år Ekstern arbeidsgruppe etablert i mars 2013 med bred representasjon (ledes av G.Welle-Strand, Helsedir) hatt 4 møter Samtidig foregår en endring i utdannelsen for samtlige legespesialiteter (bevegelig mål) Referansegruppe: 9.desember

68 RAMMEFORSLAGET FRA HELSEDIREKTORATET Målsetningen er at spesialistene Skal kunne jobbe tverrfaglig Være kompetente i samhandling Være godt kjent med prinsipper for samhandling Skal ha holdninger som hindrer stigmatisering Spesialiteten skal ta høyde for utviklingen i helsevesenet og samfunnet for øvrig Skal være nyskapende med tanke på samarbeid og felles utdanning med andre profesjoner I TSB og tilgrensende spesialiteter for leger 68

69 SKISSE TIL SPESIALITETSREGLER Krav til kunnskap, ferdigheter og holdninger/kommunikasjon er definert Krav til tjeneste totalt 6,5 år etter embetseksamen Del 1 (tidligere turnus) 18 måneder: 3 mndr medisinsk avd, 3 mndr kirurgisk avd, 3 mnd med to av: medisin/kirurgi/psykiatri, 6 mnd allmennmedisin Del 2 12/18 mndr: 6 mndr medisin, 6 mndr psykiatri, (6 mndr allmennmedisin) Del 3 42/48 mndr TSB: 12 mndr avrusning (med vakt) 6 mndr døgn 12 mndr poliklinikk, inkludert LAR 12 mndr valgfri TSB 69

70 Spesialitetsregler forts. LIS må ha erfaring med alle typer rusmidler og rusrelatert problematikk All tjeneste skal være veiledet av spesialist Krav til kurs Felles kompetanseplattform kurstimer nasjonalt+ 2 timer internundervisning/uke+ egenstudier Krav til veiledning Individuell (ukentlig)+ gruppe + spesifikk terapiveiledning Etter dette: Individuell plan for etterutdanning 70

71 FREMDRIFT Vinter 2014: Godkjenne spesialitetsregler Vår 2014: Godkjenne spesialister etter overgangsregler Vår 2014: Godkjenne utdanningsinstitusjoner Målsetning er å starte utdannelse av nye kandidater i rus- og avhengighetsmedisin høsten

72 Nasjonal konferanse om alkohol fra forebygging til behandling PÅMELDING: Nå Konferansens hovedfokus er: Alkohol i et samfunnsperspektiv Behandling av alkoholproblemer i kommune og spesialisthelsetjeneste Konferansen retter seg mot aktører fra kommuner, spesialisthelsetjenesten, bruker- og pårørendeorganisasjoner, frivillige organisasjoner, kompetansemiljøer mfl. 72

73 Planlagte kvalitetsindikatorer i TSB Andel pasienter som avbryter døgnbehandling Epikrisetid ved utskrivning Andel pasienter med individuell plan Registrering av hovedtilstand Ulike ventetidsindikatorer ( inkl.fristbrudd) 73

74 Nasjonal overdosestrategi Javisst kan du bli rusfri men først må du overleve 74

75 Hvor mange er rammet? mer enn 5000 narkotikadødsfall registrert Siden år 2001 stabilt mer enn fem dødsfall hver eneste uke Et ukjent antall har fått fysisk og psykiske helseskader av ikke-dødelige overdoser Anslagsvis pårørende som har mistet barn, søsken, foreldre (Alle tall: EMCDDAs definisjon kilde Sirus) 75

76 Forskningsgrunnlag De fleste narkotikadødsfall skjer etter bruk av opioider, ofte sammen med alkohol og benzodiazepiner De aller fleste overdoser skjer etter injisering (sjelden til heroininhalering («heroinrøyking»)) Faresonene: rett etter behandling rett etter soning etter avsluttet LAR ved livskriser/opplevelse av håpløshet etter injisering aleine etter injisering av opioid av ukjent styrke Substitusjonsbehandling (LAR) er eneste evidensbaserte tiltak for å forebygge overdoser Naltrekson (antagonist) implantat kan forebygge overdoser Nalokson («motgift») forebygger dødsfall når overdoser har skjedd 76

77 Hovedfokus for OD-strategien Skal bidra til at eksisterende tiltak får et sterkere overdoseforebyggende fokus Skal bidra til at eksisterende tiltak samhandler bedre i å forebygge overdose(dødsfall) Skal særlig bidra til slik samordning gjennom å stimulere utvikling av lokale/kommunale handlingsplaner Kan sette i gang nye tiltak på noen få utvalgte områder 77

78 Særskilt om OD-strategien i Kriminalomsorgen Forebygging av OD etter utskrivning fra TSB ivaretas av Pasientsikkerhetskampanjen i en eget tiltak Helsedirektoratet har forslått at forebygging av OD etter løslatelse skal ivaretas av samme tiltak Forslaget går ut på at tiltaket skal implementeres i rusmestringsenhetene og i fengselshelsetjenesten generelt 78

79 79

80 Spillavhengighet Omfatter både pengespill og dataspill Helsedirektoratet har ansvar for tilskuddsordningen Hjelpetiltak for personer med problematisk spilleatferd. Direktoratet forvaltet i 2013 midler på til sammen ca. kr. 3,7 mill. Helsedirektoratet har gjennom Handlingsplan mot spillproblemer for ansvar for følgende områder: Studier om behandlingsmetoder og behandlingssteder skal gjennomføres Det skal legges til rette for at personer som jobber med spillproblemer kan tilegne seg nødvendig kompetanse for å gi fullgod hjelp Behandlingstilbud til personer med spillproblemer og deres pårørende skal videreutvikles. 80

81 AVSLUTNING - OPPFORDRING Til brukere og fagfolk Les retningslinjene og veilederne Ta i bruk anbefalingene HF-ene, kompetansesentrene og kommuner Legg retningslinjene ut lett tilgjengelig på hjemmesiden Hjelp til med implementeringen 81

82 HÅPET ER AT Tjenesteapparatet på alle nivåer vil ta retningslinjene og veilederne med deres anbefalinger i bruk slik at pasientene kan få den individualiserte og kunnskapsbaserte behandlingen og oppfølgingen de har krav på Respektfull behandling fri for stigmatisering 82