Nytt fra helsedirektoratet med hovedvekt på rus

Transkript

1 Nytt fra helsedirektoratet med hovedvekt på rus Siri Strømsmo og Brittelise Bakstad psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet Leangkollseminaret 2015

2 Disposisjon Noen sentrale satsinger styrking av utvalgte satsingsområder Utvikling av helsetjenesten, med særlig vekt på rus Utvikling av retningslinjer og veiledere Tema for presentasjonen 03/15/15 2

3 SAMDATA mill i kontakt med spesialisthelsetjenesten 4,8 % av voksne og 5,1 % av barn og unge i kontakt med psykisk helsevern. I underkant av 1 % i kontakt med TSB. Aldersprofilen er verdt å merke seg: I TSB er % av ressursene knyttet til åringer, mot 14 % i somatiske sykehus. Utvikling mot mer poliklinisk og ambulant behandling 3

4 Hvordan jobber Helsedirektoratet for å styrke tjenestene? Innhold i tjenestene - utvikling av retningslinjer og veiledere Noen av dem som er under arbeid: Spiseforstyrrelser, ADHD, ECT, Avrusning, behandling av rusmiddelproblemer og avhengighet, veiledere om tvang rus og psykisk, rusmestringsenheter mv. Helhetlig implementeringsstrategi er under arbeid Revidering av prioriteringsveiledere og ny henvisningsveileder 4

5 Tilskuddsordninger som stimulering til fagutvikling og Implementeringstilskudd Fire ordninger slås sammen til en storbysatsing, psykologer i kommunene, ACT, samhandlingsteam mv. Tilskuddsordning ut mot frivillighetssektoren 5

6 Fremtidens helsetjeneste 6

7 Regjeringens visjon Vi skal skape pasientens helsetjeneste En bedre og tryggere helsetjeneste med pasienten i sentrum Ingen beslutninger skal tas om meg, uten med meg 7

8 Hovedmålene for regjeringen Redusere unødvendig venting for pasientene Styrke kvalitet og kompetanse i helse- og omsorgssektoren Økt satsning på rus og psykisk helse (større vekst) 8

9 Reform for framtidens 9

10 Reform for framtidens helsetjeneste Vi må se politikkutviklingen i et større perspektiv der sammenhengene er avgjørende Kommunereformen Folkehelsemeldingen Primærhelsetjenestemeldingen Nasjonal helse- og sykehusplan 10

11 Nasjonal helse- og sykehusplan 11

12 Helse- og sykehusplan skal beskrive dagens spesialisthelsetjeneste trender og utfordringsbilde og definere prinsipper for struktur og oppgavedeling 12

13 Et lite bakteppe frem mot 2030 Vi blir en million flere innvandring (tilførsel av arbeidskraft) Urbanisering fortsetter ca 30 % vekst i storbyene Ca 46 % bor nå i storbyregionene, ca 11 % i spredtbygde områder flere over 75 år En 70-åring bruker om lag dobbelt så mye helsetjenester som en 40-åring. Summerer seg til 35 % økning i forbruk av helsetjenester I perioden økte kostnadene med 13 % 13

14 Noen sentrale drøftingsområder for nasjonal helse- og sykehusplan Nye behandlingsmuligheter og behandlingsformer Nye organisasjonsformer og arbeidsmåter Innovasjon og teknologisk utvikling Pasienten som aktiv medvirker Nye krav til kompetanse og ferdigheter Hvordan bidra til å sikre tilstrekkelig personell med riktig kompetanse Behovet for bedre og mer fleksibel utnyttelse av personellressursene. 14

15 Overordnet tidslinje - for arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Informasjonsinnhenting Dialog Analyse Sammenstilling Ny dialog Stortingsmeldin g Idag 15

16 Retningslinje for behandling og rehabilitering ( 2015) Retningslinje for avrusning (2015) Veileder om tvang (2015) Veileder for rusmestringsenhetene (2015) Ny legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin ( 2015) Alkoholbehandling Overdosestrategien ( ) Nye prosedyrer for rusmiddeltesting (2015) Brukerundersøkelser ( ) Annet på psykisk helse- og rusfeltet

17 Kort om ny metode for utvikling av retningslinjer i Ny plattform for publisering Bedre metodestøtte Økt fokus på implementering Bedre fagpersonell- og pasient/ brukerinvolvering Sterkere koordinering med tilgrensede aktiviteter Styrket måling og oppfølging 17

18 IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling or rehabilitering av

19 Utviklet delvis etter den nye standarden En bestemt metodikk for kunnskapinnhenting der det lar seg gjøre Prosessen skal være transparent ( «skjønnet», og alle vurderinger frem til beslutning skal synes)

20 Retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer på høring, se her

21 Anbefalinger (76) Brukermedvirkning (3) Familie, pårørende og nettverk (2) Psykososiale forhold (2) Kjønnsspesifikk tilnærming (2) Etniske minoriteter (1) LHBT (2) Unge (4) Eldre (1) Utredning og kartl. (10) Behandlingsforløp (15) Behandlingsmetoder(15) Spesielle forhold (10) Behandlingsnivå (9)

22 Forløp I forbindelse med Meld. St «Se meg» utarbeidet forskningsmiljøet KORFOR en rapport som innspill. Rapporten inneholdt bl.a. 15 typiske pasientforløp To av disse er bearbeidet av Helsedirektoratet, og relatert til anbefalingene i denne retningslinjen

23 3 mnd. ekstern høring til Planlagt publisering før sommeren

24 IS-2011 Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende

25 Retningslinjen gir utvidet omtale av Psykososial behandling Medikamentell behandling (symptomlindring, søvn, uro og angst) Kartlegging Avrusning fra alkohol Avrusning fra benzodiazepiner Avrusning fra opioider Oppfølging etter alvorlige rusforgiftningstilstander 25

26 Metode Avholdt 16 prosjektgruppemøter; lagt til forskjellige kliniske miljøer og deltatt i avgiftningsnettverket i Helse Sør Øst(6 samlinger Metodeverktøyet SIGN har vært brukt for å gradere anbefalingene 26

27 Målsetninger for avrusning og abstinensbehandling Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med ruslidelser Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dagog/eller poliklinisk behandling Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarig 27

28 Akutt rusbehandling/øyeblikkelig Ønsker å klargjøre når personer med rusmiddelproblemer har rett til øyeblikkelig hjelp fra spesialisthelsetjenesten Samtidig alvorlig psykisk lidelse eller høy suicidal risiko; skal vurderes med hensyn til behandlingsbehov innen psykisk helsevern Akutt somatisk sykdom; skal vurderes med hensyn til behandlingsbehov i somatisk helsetjeneste Pasienten bør mottas av spesialist i rus- og avhengighetsmedisin og tverrfaglig personell, utredes for behandlingsbehov i akutt fase og nødvendig behandling igangsettes 28

29 3 mnd. ekstern høring ferdig Planlagt publisering før sommeren2015

30 Ny legespesialitet i rus og avhengighetsmedisin

31 TSB og den nye legespesialiteten i De andre profesjonene har lenge hatt sin spesialutdannelse i rus - videreutdanning for sosial- og helsefaglig utdanning - masterutdanning knyttet til blant annet Seraf - spesialiteten i klinisk fordypning i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer 31

32 FORMÅLET oppdragsbrev fra HOD Styrke den medisinskfaglige kompetansen i rusfeltet I spesialisthelsetjenesten I kommune Knyttes tett opp mot spesialiteten i psykiatri Imøtekomme målene i samhandlingsreformen Innrettes slik at den passer rusmiddelavhengiges sammensatte sykdomsbilde Bedre pasientbehandlingen Sikre rekruttering til legestillingene i TSB Stimulere til mer forskning 32

33 Spesialistregler vedtatt av HOD Krav: 5 års tjeneste (etter turnus) - All tjeneste må foregå i utdanningsstilling ved godkjent utdanningsinstitusjon hvorav 3 ½ års tjeneste innen tverrfaglig spesialisert behandling (1 år avrusning, ½ år døgn utover avrusning, 1 år poliklinikk, 1 år valgfritt) 1 års psykiatrisk tjeneste ½ års valgfri tjeneste; somatisk sykehustjeneste eller 33

34 Krav til kunnskap 270 timer med nasjonal kursutdanning; hvorav 240 er obligatoriske 4 obligatoriske grunnkurs; det første sammen med LIS i psykiatri Internundervisning minst 2 timer/uke 4 timers fordypningstid/uke Progresjon i utdanningen, evaluering 34

35 Supervisjon/veiledning Supervisjon fortløpende i det kliniske arbeidet Klinisk veiledning gjennom hele utdannelsen, av relevant spesialist 1 t/uke individuelt i gruppe Spesialisert terapiveiledning 30 timer kognitiv terapi andre terapiformer 35

36 Overgangsregler vedtatt av HOD 5 års tjeneste 3 års tjeneste i TSB i faglig samarbeid med andre leger (1/2 år avrusning, ½ år poliklinikk, 2 års valgfri TSB) ½ års tjeneste i spesialisthelsetjenesten (somatikk eller psykiatri) eller som allmennlege 1 ½ års valgfri tjeneste (TSB, somatikk/psykiatri, kommune, forskning) 100 timers kurs eller annen dokumentasjon på tilstrekkelig kunnskap inkl. obligatorisk overgangskurs)

37 Aktuelle utdanningsinstitusjoner Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN, Tromsø og Narvik Nordlandssykehuset i Bodø St.Olav klinikk, Trondheimsklinikken med Lade behandlingssenter Vestmo behandlingssenter (Ålesund) Sykehuset Sørlandet Borgestadklinikken med sykehuset Telemark Sykehuset Vestfold, Vestfoldklinikken Vestre Viken Sykehuset Østfold Sykehuset Innlandet Oslo universitetssykehus A-hus Helse Bergen med Bergensklinikkene Helse Stavanger med Rogaland A-senter Helse Fonna med Haugaland A-senter 37

38 Legen i tverrfaglig samhandling 38

39 Legen i tverrfaglig samhandling De nye spesialistene i rus- og avhengighetsmedisin vil ha en bred utdanning - bedre utdannede leger - bidrar med økt kompetanse - mer fokus på forskning og evaluering 38

40 Legen i tverrfaglig samhandling De nye spesialistene i rus- og avhengighetsmedisin vil ha en bred utdanning - bedre utdannede leger - bidrar med økt kompetanse - mer fokus på forskning og evaluering Spesialistene i rus- og avhengighetsmedisin skal være en del av det tverrfaglige samarbeidet 38

41 Legen i tverrfaglig samhandling De nye spesialistene i rus- og avhengighetsmedisin vil ha en bred utdanning - bedre utdannede leger - bidrar med økt kompetanse - mer fokus på forskning og evaluering Spesialistene i rus- og avhengighetsmedisin skal være en del av det tverrfaglige samarbeidet 38

42 Legen i tverrfaglig samhandling De nye spesialistene i rus- og avhengighetsmedisin vil ha en bred utdanning - bedre utdannede leger - bidrar med økt kompetanse - mer fokus på forskning og evaluering Spesialistene i rus- og avhengighetsmedisin skal være en del av det tverrfaglige samarbeidet Legerollen til russpesialistene er i støpeskjeen; 38

43 Ønsket fremdrift Godkjenne første spesialister etter overgangsregler: første søknader mottatt 2014 (17) Godkjenne de første utdanningsinstitusjonene: vår 2015 Vår 2015 (helst): de første kandidatene (LIS) starter det fulle løpet med spesialisering i 39

44 Takk for oppmerksomheten! o

45 Hvis ingen nettilgang Innledning og metode Arbeidsform Rådslag Kunnskapssyn Utarbeidelse av forskningsgrunnlag Vurdering av forskningsgrunnlag Utarbeidelse av anbefalinger Vurdering av anbefalinger Forløp Anbefalingers rettslige betydning Økonomiske vurderinger Implementering Revisjon Tilgrensning til andre retningslinjer og veiledere

46 Prinsipper for tjenesteytingen Brukermedvirkning Individuell plan Pasient/brukers rett til informasjon Taushetsplikt Faglig forsvarlighet Evaluering

47 Ulike tjenestenivå, oppgaver og roller Kommunens oppgave Henvisninger TSB oppgaver og roller Øyeblikkelig hjelp Avrusning Poliklinisk behandling Dagbehandling Døgnbehandling Samarbeid - ambulerende og oppsøkende virksomhet