Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 2/ Kommunestyret

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 232 Arkivsaksnr: 2015/8-3 Saksbehandler: L-E Moxness/J H Evjen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2/ Kommunestyret EIENDOMSSKATT - FORBEREDELSE TIL INNFØRING AV EIENDOMSSKATT PÅ ALLE EIENDOMMER I KOMMUNEN Vedlegg: Notat til kommunestyret vedr. eiendomsskatt Eigendomsskattelova Saksopplysninger 1. Innledning Tydal kommunestyre vedtok i budsjettbehandlingen i desember 2014 at innføring av generell eiendomsskatt skal innføres fra og med Tydal kommune har allerede eiendomsskatt på verk og bruk. Det er kommunestyret i den enkelte kommune som avgjør hvorvidt kommunen skal ha eiendomsskatt. Eiendomsskatten må vedtas for hvert enkelt skatteår i forbindelse med budsjettbehandlingen året forut for skatteåret. Kommunen har selv ansvar for å taksere eiendommene. Ved lov av 16. juni 2006 nr 25 ble det foretatt noen sentrale endringer i lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 nr 29. Det er kommet et tillegg til eiendomsskatteloven 3 hvor det er åpnet for å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Tidligere har kommunene kun hatt hjemmel til å skrive ut eiendomsskatt i «område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang» og/eller på «verk og bruk». Endringen har gjort det vesentlig enklere for kommunene å innføre eiendomsskatt, ettersom det ikke lenger er nødvendig å avgrense eiendomsskatteområdet. Det har vært antatt at endringen vil

2 føre til at flere kommuner vil benytte seg av eiendomsskatt, og til å utvide eiendomsskatteområdet til hele kommunen. 2. Fastsetting av takstgrunnlaget Forutsetning for innføring av eiendomsskatt er at det foreligger en takst over skattepliktige eiendommer. Taksering skal gjennomføres i henhold til byskatteloven og har følgende ordlyd: «Ved takseringen ansættes eiendommens takstværdi til det beløp, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunne avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg.» Det er altså omsetningsverdien som skal legges til grunn som takstverdi. Som verktøy for bl.a. å sikre likebehandling er det normalt at takstnemnda vedtar nærmere «Rammer og retningslinjer for takseringen» i den enkelte kommune, bl.a. med gruppering/kvadratmeterpris etter hvilke typer eiendommer; faktorer av betydning for verdien innenfor de enkelte eiendomstyper; og verdiforskjeller i ulike deler av kommunen. Noen kommuner har praksis for å fastsette takster som ligger en gitt prosent under antatte omsetningsverdier. (Alternativt at takstene gjenspeiler omsetningsverdier på takseringstidspunktet, men at skatten bare beregnes av en gitt prosent.) Denne praksisen aksepteres av Finansdepartementet, men ordningen har ikke hjemmel i eiendomsskatteloven. Fastsettes takstene til eksempelvis 60% av antatte omsetningsverdier, har man en 40% reduksjon. Dette kalles bruk av reduksjonsfaktor. En eventuell reduksjonsfaktor, altså et gitt prosentbeløp som kommer til fradrag, må omfatte alle skattepliktige eiendommer. En er bundet av ordningen i hele takseringsperioden (normalt 10 år), slik at prosenten til fradrag ikke kan minskes eller fjernes i perioden frem til neste alminnelige taksering. Det anbefales at man ikke bruker reduksjonsfaktor, i det ordningen også binder fremtidige kommunestyrer. 3. Skattesatser Det er kommunestyret som hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen for kommende år må vedta hvilke skattesatser som skal benyttes. Skattesatsen skal etter eiendomsskattelovens 11 være minst 2 og maksimum 7 av omsetningsverdien av eiendommen. Skattesatsen kan ikke være høyere enn 2 det første året det skrives ut eiendomsskatt i kommunen, men ved en utvidelse av ordningen kan de nye eiendommene som kommer til få den samme satsen som man har hatt for utskriving tidligere. Skattesatsen kan settes ned til minstegrensen fra et år til et annet uten hensyn til hvor høy skattesatsen er fra før. I Tydal har skattesatsen for «verk og bruk» i flere år vært 7, og en står derfor fritt til å velge nivå fra 2 til 7 for alle eiendommer fra det tidspunkt en innfører generell eiendomsskatt. 4. Differensiering av skattesatser, muligheter innenfor loven Skattesatsene kan differensieres, jf. eiendomsskatteloven 12. Kommunestyret, som fatter vedtak i saken, kan velge å fastsette differensierte satser for eiendomsskatten. Dette gjelder: «bustaddelen i eigedomar med sjølvstendige bustaddeler». Det vil si at kommunen kan fastsette høyere eller lavere eiendomsskattesatser for boligog fritidseiendommer enn andre eiendommer. For eksempel kan kommunestyret velge

3 2 for bolig- og fritidseiendommer, og beholde 7 for resten av eiendommene, inkl. næringseiendommer og «verk og bruk» som må ha samme skattesats. «grunneigedomar som det står hus på, og huslause grunneigedomar». Kommunestyret kan velge om eiendommer av det ene eller andre slaget skal ha høyere sats. «bygningar og grunn». Etter denne bestemmelsen kan skatten skrives ut etter èn skattesats for bygninger og etter en annen skattesats for grunnen, enten den er bebygd eller ikke. Bygninger og grunnen må i tilfelle takseres hver for seg. «verk og bruk i område som ikkje er utbygd på byvis». Hvis eiendomsskatt utskrives i hele kommunen, er det ikke adgang til å vedta redusert skattesats for verk og bruk utenfor de bymessige områdene. 5. Avgrensing av områder, muligheter innenfor loven Kommunene har seks utskrivningsalternativer i henhold til eiendomskatteloven 3. a) faste eigedomar i heile kommunen, eller b) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller c) berre på verk og bruk i heile kommunen, eller d) berre verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen, eller e) eigedom både under b) og c), eller f) eigedom både under b) og d), eller g) fasteeigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom KOSTRA-statistikken viser at av 309 kommuner som skrev ut eiendomsskatt i år 2010, så var det 145 kommuner som hadde e-skatt i hele kommunen. 35 kommuner skrev ut eiendomsskatt i områder helt eller delvis utbygd på byvis samt på alle verk og bruk, mens 129 kommuner skrev ut eiendomsskatt utelukkende på verk og bruk. 35 pluss 145 kommuner beskattet i 2010 blant annet boliger (ikke de 129 som bare beskatter verk og bruk). Endelig statistikk for 2010 (publisert 15. juni 2011) viser følgende tilpasninger: Kommunene kan differensiere skattesatser for boliger og fritidseiendommer i forhold til øvrige skattepliktige eiendommer (esktl. 12 a). Av 55 kommuner som hadde slik differensiering, oppga 53 å gi en lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer.

4 84 kommuner oppga at de gir boliger og fritidseiendommer et bunnfradrag som trekkes fra skattegrunnlaget før skatten beregnes. Bunnfradrag er et fast kronebeløp. I snitt ga 74 kommuner et bunnfradrag på kr En enebolig på 120 m2 med ett mål tomt beliggende sentralt i kommunen hadde en gjennomsnittlig eiendomsskatt på ca kr Laveste og høyeste oppgitte skattebeløp på en slik eiendom var henholdsvis kr. 200 og kr Kommunestyret kan vedta at boligeiendommer skal fritas fra eiendomsskatt i inntil 20 år fra den tid nye boligeiendommer er ferdig bygd. 76 kommuner har opplyst at de ga slikt fritak i 2010, og gjennomsnittet var 7,02 år. De totale inntektene fra eiendomsskatt var (underkant av 7,1 mrd). Inntektene fordelte seg slik: Boliger/fritidseiendommer kr og øvrige eiendommer kr Bunnfradrag, muligheter og konsekvenser Eiendomsskattelovens 11 gir kommunene hjemmel for å tilordne (kun) bolig- og fritidseiendommer et bunnfradrag. Fradraget skal være et fast kronebeløp. Kommunestyret kan fastsette bunnfradrag i takstverdien for boliger/fritidsboliger. Hvis en og samme bygning inneholder flere boenheter, så vil bunnfradraget gjelde for hver enkelt boenhet. Da skatten tidligere bare kunne skrives ut i områder som helt eller delvis er utbygd på byvis, var det forutsatt at boliger og fritidsboliger skulle behandles likt og ha samme bunnfradrag. Det antas at dette også nå vil gjelde etter at det er åpnet for å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, selv om dette ikke står direkte i loven eller er uttalt fra departementshold. Kronebeløpet som trekkes fra taksten før skatten beregnes kan være høyt, men ikke så høyt at de fleste boliger og fritidseiendommer unngår beskatning. Et bunnfradrag kan innføres, endres eller fjernes fra ett år til et annet. Vedtak om bunnfradrag må fattes av kommunestyret hvert år. Intensjonen med «bunnfradrag» fra lovgiver har vært sosiale hensyn. Hvis en tenker seg at verdien på boligen gjenspeiler den sosiale profil, ved at de som har en kostbar bolig har større betalingsevne enn de som har en rimelig bolig, så vil løsningen med et bestemt kronebeløp kunne ha mye for seg. Skattesatsen og bunnfradraget gir til sammen kommunestyret et fleksibelt verktøy for å bestemme hvor mye eiendommene i kommunen skal skattlegges. 7. Fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 5 Etter eiendomsskatteloven 5 er følgende eiendommer fritatt for eiendomsskatt: a) Eigedom som staten eig, så langt - eigedomen vert nytta av Kongen eller kongehuset, Stortinget eller Regjeringa - eigedomen vert nytta til kulturelle føremål, slik som idrettsanlegg, musé, teater, skulpturar m.v. - eigedomen har historisk bygg eller anlegg - eigedomen vert nytta av Forsvaret til forsvarsanlegg, avgrensa leirområde eller militært øvingsområde

5 - eigedomen tilhøyrer staten sine samferdselsforetak så langt dei tener ålmennyttige føremål - eigedomen er vassfall, fabrikk eller anna føretak som staten eig og som tener ålmennyttige føremål b) Eigedom som høyrer til jernvegar til ålmenn bruk, så langt og så lenge eigedomen vert nytta i verksemda. c) Kyrkjer. d) Eigedomar som kommunen sjølv eig. e) Legasjons- og konsulateigedomar som ein annan stat eig, når den andre staten fritek norsk eigedom for tilsvarande skatt hjå seg. f) Eigedom som statens lufthamnselskap eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a femte strekpunkt. g) Eigedom som helseforetak eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a sjette strekpunkt. h) Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift. i) Ikkje utbygde delar av Finnmarkseiendommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno. j) Område som er vedteke verna som nasjonalpark eller naturreservat i medhald av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Fritaket gjeld også for område verna som nasjonalpark eller naturreservat etter den tidlegare lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern. Fritaket gjeld ikkje bygning med tomt og tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno. k) Lavproduktiv grunneigedom som staten eig direkte eller indirekte, så langt den tener ålmennyttige føremål. Fritaket gjeld ikkje bygning med tomt og tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno. For Tydal er det verd å merke seg punktene h), j) og k) som i realiteten unntar det meste av alt ubebygd areal (utmark og innmark)

6 8. Tidsbegrenset eller geografisk fritak for boligeiendommer og andre eiendommer, muligheter til ulike tilpasninger Geografisk fritak: Eiendomsskatteloven åpner for at kommunestyret kan frita «bygning og grunn i visse luter av kommunen». Uttalelser i lovforarbeidene tilsier at bestemmelsen først og fremst er myntet på områder som i liten grad har nytt godt av kommunal aktivitet og investeringer. Ordlyden i bestemmelsen er imidlertid generell og tilsier at kommunestyret står forholdsvis fritt med hensyn til å frita visse områder. Det kreves at kommunen kan påvise en saklig begrunnelse for å frita et område etter dette alternativet. Et fritak vil føre til forskjellsbehandling av eiendommer i og utenfor fritaksområdet, noe som kan være problematisk. Likebehandlingshensyn må vurderes, og kommunestyret må påse at samtlige områder hvor fritaksgrunnen gjør seg gjeldende blir fritatt. Tidsbegrenset fritak: Eiendomsskattelovens 7 bokstav c har følgende ordlyd: «Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak.» Bestemmelsen representerer et unntak i loven og gir kommunen mulighet til å gi bindende skattefritak over tid. Bakgrunn for bestemmelsen er dels å stimulere til boligbygging, men også sosialt begrunnet, og er et virkemiddel for å lette byrdene for husbygger de første årene etter at bygningen er oppført. Bestemmelsen gir ikke grunnlag for å frita fritidsbebyggelse/hytter. Driftsvilkår for jord- og skogbrukseiendommer: I eiendomsskattelovens 5 bokstav h står det at «fri for eigedomsskatt er eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk». Kommunen kan likevel ikke unnta «våningshus høveleg tuft og område som går inn under ein vedteken reguleringsplan». Dette innebærer også at kårboliger og eventuelle rene hytter vil være skattepliktige. Hva som ligger i begrepet «driven som gardsbruk eller skogbruk» har det vært mye diskusjon rundt, og også en del rettssaker. Det anbefales fra KS at det her ikke føres en for streng praksis, men at hvis jorda drives i en eller annen form eller at den benyttes til beite for dyr, så er vilkåret oppfylt og eiendommen fritas. KS uttaler: «Spørsmålet om en eiendom «vert dreven som gårdsbruk eller skogbruk» er et rettsspørsmål som kan overprøves av domstolene. Det betyr at kommunen ikke står fritt til å definere hva som skal til for at en landbrukseiendom er unntatt fra eiendomsskatt. Det kan allikevel være hensiktsmessig å utarbeide retningslinjer som et hjelpemiddel for når driftsvilkåret skal anses for å være til stede. Slike retningslinjer vil bidra til å sikre en ensartet praksis i kommunen. Etter vårt syn bør ikke terskel for hva som skal anses som tilstrekkelig drift i lovens forstand settes særlig høyt». Likeså vil all skog i praksis anses som drevet, selv om det går mange år mellom hver gang det tas ut tømmer. Hagebruk og hobbyvirksomhet vil falle utenfor.

7 Taksering av våningshus: Finansdepartementet har uttalt at «Ved taksering av våningshus på gardsbruk med en naturlig arrondert tomt etter byskatteloven 4 skal det således foretas en vurdering i henhold til Landbruksdepartementets Rundskriv M-3/2002, med senere endringer i Rundskriv M-7/2002 og M-4/2204.» Disse rundskrivene gir retningslinjer for prisvurderingen av landbrukseiendommer ved behandling av søknader om konsesjon. Finansdepartementet understreker at det er eiendomsskattemyndighetene selv som skal foreta denne vurderingen i forbindelse med takseringen. Dette innebærer at våningshus på gårder og bruk med konsesjonsplikt vil bli taksert etter andre prinsipper enn taksering av vanlige boliger. Det sies i Rundskriv M-3/2002 blant annet at «for våningshus kan det være aktuelt å korrigere nyanleggskostnaden i tilfelle der bygningen klart ligger over normal størrelse og standard for bolig på gardsbruk». Dette vil si at verdien korrigeres ned på store våningshus for at ikke den totale prisen på eiendommen skal bli for høy og dermed innskrenke en aktuell og ønskelig kjøpegruppe til landbrukseiendommer. Hvis man tenker seg at en benytter sjablonger for taksering av boligeiendommer som bla. Tar hensyn til hvor i kommunen eiendommen ligger, så kan en ta utgangspunkt i denne også for våningshus. I slike sjablonger kan det legges inn faktorer for beliggenhet, slitasje og elde, arealfaktorer og andre skjønnsmessige forhold. Poenget er at man ved bruk av sjablonger og en landbruksmessig taksering kommer frem til en verdi på våningshuset som ikke avviker vesentlig i verdi i forhold til «vanlige» boliger i samme området. På småbruk som ikke er konsesjonspliktige så vil bygningene bli taksert på samme måte som et vanlig bolighus i samme området. Slike småbruk er fritt omsettelige, og prisen på slike eiendommer vil være sammenlignbare med vanlige bolighus. Eventuell dyrket mark, og skog kan godt være drevet som jord og skogbruk, og vil ikke bli med i skattegrunnlaget. Dette spiller antageligvis uansett liten rolle fordi det på slike småbruk er bolighuset som har størst verdi, og ikke gamle ubrukte driftsbygninger og arealer som ligger i LNF-områder. Arealer i slike områder kan ikke deles og/eller bebygges, og har derfor relativt liten verdi. 9. Grunnlag for utskriving av eiendomsskatt, konsekvenser for skatteyterne og inntektspotensialet i Tydal Det er viktig å belyse både den belastning ordningen vil utgjøre for eierne og inntektspotensialet for kommunen. Grunnlaget for hva kommunen eventuelt kan få inn i eiendomsskatt er antall eiendommer fordelt på forskjellige typer eiendommer i kommunen. Viktigste verdi på eiendommene er som regel bygninger.

8 Matrikkelrapport pr for Tydal viser følgende sammensetning av bygninger og antall: Bygningstype, eiendomstype Antall Enebolig 267 Enebolig med hybel/sokkelleilighet 9 Våningshus 107 Tomannsbolig, vertikaldelt 12 Kjede/atriumhus 1 Andre småhus med 3 boliger eller fler 3 Fritidsbygg, hytter, sommerhus ol Helårsbolig benyttet som fritidsbolig 22 Våningshus, benyttes som fritidsbolig 10 Seterhus, rorbu og lignende 125 Skogs- og utmarkskoie gamme 23 Garasje, uthus, anneks til bolig 382 Garasje, uthus, anneks til fritidsbolig 1149 Naust båthus sjøbu 32 Annen boligbygning (inkl. sekundær bolig reindrift) 11 Næringsbygg industri og prodksjon (ex. landbruk og kraftverk) 69 Hotell, camping, utleie for overnatting 52 Div. forretningsbygg 12 Telekommunikasjonsbygg, andre garager 7 Samfunn- og kulturhus 14 I oversikten er utelatt bygninger som mest sannsynlig er fritatt for eiendomsskatt (jord, skogbruk og kommunale). Noen av bygningene som er nevnt i oversikten kan være fritatt for eiendomsskatt.. Ubebygde eiendommer er ikke med i oversikten. Det er få boliger som omsettes i kommunen hvert år så prisstatistikk for området er forholdsvis usikker. Boligens alder, tilstand, standard og beliggenhet har alltid stor betydning. I tillegg er det variasjoner i pris som kan tyde på at ulik etterspørsel kan påvirke prisen betydelig. Boliger hvor det har vært mange interessenter har blitt omsatt for høyere priser enn boliger med få interessenter. Dette er den vanlige markedssituasjonen der tilbud og etterspørsel styrer prisdannelsen. I vedlagte notat fra 2013 er det under gitte forutsetninger regnet på hva eiendomsskatteinntekten av bolig- og fritidsboliger kan utgjøre. Antall fritidsboliger er litt høyt mens antall boliger er litt lavt. Verdiene er nok nøkternt satt. Næringseiendom og andre bygninger er ikke med. Tabellen viser resultatet av de beregnede alternativer Skattesats 7 Skattesats 4 Skattesats 2 Bunnfradrag 100 Skatteinnt. 12,9mill Skatteinnt. 7,4mill Skatteinnt. 3,7mill Bunnfradrag 200 Skatteinnt. 11,4mill Skatteinnt. 6,5mill Skatteinnt. 3,2mill

9 Når det gjelder skatteutgiften for den enkelte eiendom vises det til vedlegget. Eventuell bruk av bunnfradrag, reduksjonsfaktor og tidsbegrenset eller geografisk fritak gir betydelige muligheter til å skjerme enkelte boliger, eller gi ordningen en bestemt profil. Disse mulighetene er det pekt på tidligere i utredningen og de drøftes ikke nærmere i eksemplene. 10. Gjennomføring av taksering, valg av modell 1. Skattetakstnemnd Byskatteloven foreskriver 2 alternative modeller: Det er kommunestyret som avgjør om takseringen skal gjennomføres av a) ordinær takstnemnd eller b) ved bruk av sakkyndig nemnd. Alternativ 1 (takstnemnd): Kommunestyret velger en eller flere skattetakstnemnder som gjennomfører befaringen og vedtar takstene, og en overtakstnemnd som behandler overtakster (klager). Denne ordningen har en i Tydal i dag. Alternativ 2 (sakkyndig nemnd): Kommunestyret velger en sakkyndig nemnd i medhold av byskatteloven 4, 2. ledd, og en sakkyndig ankenemnd som behandler klager. Takstene vedtas av den sakkyndige nemnda på bakgrunn av forslag fra såkalte besiktigelsesmenn som eiendomsskattekontoret har ansatt/engasjert. Denne modellen er vanlig brukt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen og der antallet skatteobjekt er stort. 2. Ny alminnelig taksering Kommuner som utvider eiendomsskatteområdet til hele kommunen må velge mellom en ny alminnelig taksering og taksering begrenset til eiendommene som blir skattepliktige som følge av utvidelsen. Selv om hovedregelen er at alminnelig taksering bare skal skje hvert tiende år, bestemmer byskatteloven at kommunestyret under særegne forhold kan beslutte at ny alminnelig taksering skal skje før det har gått ti år. Det betyr at også verk og bruk kan retakseres ved innføring av alminnelig eiendomsskatt. 3. Kostnader ved gjennomføring av taksering: En gjennomgang av sammenlignbare kommuner med hensyn til innbyggertall og eiendomsstruktur bør kunne vise en god indikasjon hvor store kostnader bruk av en ekstern bistand vil føre med seg. Det vil være behov for profesjonell taksator samt til bistand til deler av prosessen. Dette må anbudsutsettes. Selve anbudsutlysningen vil kreve bistand. Taksators bistand kan foreløpig antydes å koste i størrelsesorden 1,5 til 2 mill. eks.mva. Under takstarbeidet vil en benytte opplysninger som er registrert i Matrikkelen. Samtidig bør en benytte anledningen til å oppdatere og korrigere opplysningene i Matrikkelen.

10 4. Forslag om bruk av ligningsverdi som grunnlag for eiendomsskatt på bolig Fra 2015 er det gitt anledning til å benytte ligningsverdi som grunnlag for eiendomsskatt på bolig. Dette er inntatt i loven som ny 8 C-1. Denne tilnærming er både tids- og kostnadseffektiv. Bestemmelsen gir ikke mulighet til å benytte ligningsverdi på hytter/fritidseiendommer, eller våningshus og kårhus på landbrukseiendommer, samt eiendommer som ikke er bolig. Det er således for Tydal en veldig liten andel som kan verdi fastsettes på denne måte. Et omfattende takst arbeid må likevel gjennomføres. Av hensyn til likebehandling og mest mulig ensartet verdifastsettelse kan de da være mest hensiktsmessig at samme taksering også gjøres for boliger. Rådmannens innstilling 1. Det innføres generell eiendomsskatt i Tydal kommune med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane, 3 a. Eksisterende ordning med eiendomsskatt på verk og bruk utvides til fast eiendom i hele kommunen i tråd med kommunestyrets vedtak i økonomiplan Ordningen innføres fra tidligst Forslag på framdriftsplan for innføring av generell eiendomsskatt med en kostnadsramme legges frem første halvår Forslag til eiendomsskattevedtekter legges frem første halvår Som sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd velges: Sakkyndig nemnd (3 medlemmer inkludert leder og nestleder, pluss 3 vara) : Leder... Nestleder... Medlem... Sakkyndig ankenemnd (3 medlemmer inkludert leder og nestleder, pluss 3 vara): Leder... Nestleder... Medlem Det foreslås en møtegodtgjørelse på kr.xxx,- for leder og kr. yyy,- for medlem.

11 Eventuell tapt arbeidsfortjeneste dekkes på lik linje som for folkevalgte.