SENSORVEILEDNING HJEMMEEKSAMEN I SYKEPLEIE 2, VÅREN

Transkript

1 SENSORVEILEDNING HJEMMEEKSAMEN I SYKEPLEIE 2, VÅREN 2009 Kilder: ALMÅS, H. RED. (2001) Klinisk sykepleie Bind 1 kap. 5,8,9,10,23 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk EIDE, T. & EIDE, H. (2004) Kommunikasjon i praksis: relasjoner, samspill og etikk i sosialfaglig arbeid, Oslo, Gyldendal akademisk FELLESKATALOGEN (2008) [Oslo], [Felleskatalogen A/S] HOKLAND, B. M. & MADSEN, S. (1994) Klinisk kjemi og fysiologi, 3. utg. Oslo, Gyldendal SJØEN, R. J. & THORESEN, L. (2008) Sykepleierens ernæringsbok, 3. utg. Oslo, Gyldendal TVEITEN, S. (2008) Pedagogikk i sykepleiepraksis, 2. utg. Bergen, Fagbokforlaget WYLLER, V. B., BRODAL, P. A. & TOVERUD, K. C. (2005) Det friske og det syke mennesket : cellebiologi, anatomi, fysiologi : mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 6 bind. Oslo, Akribe FALK, BENT. Å være der du er samtale med kriserammede :Fagbokforlaget (anbefalt litteratur) CULLBERG J. (2007) Mennesker i krise og utvikling Oslo, Universitetsforlaget MACINTYRE, P. E (2007) Acute pain management: A practical guide Edinburgh, Saunders Vedlegg 1: spørsmål og svar fra diskusjonsforum på It`s learning 0509 kl OVERORDNET Dette er kun en veileder for sensor. Det vil nok være momenter som ikke er kommet med her. Det forutsettes at sensor leser gjennom litteraturen som er henvist ovenfor. Studentene kan også bruke andre kilder fra og utenom pensum. Veiledningen henviser enkelte steder til kapitler og sidetall i pensum der momentene står. Alt er hentet fra pensum og forelesning. Studentene vil strukturere oppgaven ulikt. Veiledningens struktur og problemformulering, er kun et forslag. Noen steder er det satt opp flere forslag til problemformuleringer. Det forventes at studenten gjør bruk av sykepleieprosessen. Det vil nok variere om begrunnelsene står i problemvurdering eller i begrunnelse for tiltak. I veiledningens pleieplandel kommer problemene i prioritert rekkefølge. Imidlertid må en bemerke at prioritert rekkefølge kan vurderes ulikt. Tiltakene er prioritert, men her kan det være unntak. Mange av tiltakene vil gå igjen under flere av problemene. Det forventes at studentene vurderer problemene og begrunner tiltak. Men de trenger ikke skrive de samme begrunnelsene for tiltak flere steder. Da holder det at de henviser. 1

2 Det er et pluss hvis studenten anvender teori som er utenfor pensum, men de bør bruke kjernelitteratur fra pensum. Det viktigste i vurdering av eksamensbesvarelsen er at studenten viser at pasienten er godt faglig ivaretatt det betyr at hennes pårørende dvs hennes samboer også blir sett. Nedenfor vil dere finne aktuelle moment i besvarelsen av en hjemmeeksamen. Det forventes at studenten blant annet viser kunnskaper om: Sykepleieprosessen og Generell og spesiell sykepleie Studenten kan bruke en sykepleieteoretiker; imidlertid er det ikke et krav. Studenten må planlegge sykepleie og overvåking av Anne Hansen i postoperative fase. I tillegg må hun planlegge utreise. Dette gjøres i samarbeid med det tverrfaglige team på avdelingen. Smertesykepleie. Psykologi. Pasienten er 24 år, yrkesaktiv, samboer og planlegger å få barn. Studenten må vise i besvarelsen hvordan diagnosen og operasjon kan virke inn psykisk på pasientens nåværende og fremtidige livskvalitet/livssituasjon. Krise/Sorg. Pasienten har levd med kronisk sykdom i lengre tid. Det innebærer at hun er vant til å leve med smerter og mestre sykdom til en viss grad. Pasienten har nå fått utført en operasjon som gjør at hun må lære å takle å leve med stomi. Hun er opptatt av hvordan det vil påvirke livet hennes og deres planer om å få barn. Samtidig gleder hun seg å bli kvitt plagene. Pasientens psykiske tilstand må vektlegges, og studenten må i besvarelsen viser hvordan hun bidrar til at pasienten lærer å takle en ny livssituasjon og et nytt kroppsbilde. Sykdomslære: om ulcerøs colitt, operasjonsmetode og stomi. Pedagogikk. Pasienten trenger undervisning i forhold til stomistell, leve med stomi, kosthold, rettigheter og muligheter; Klinisk kjemi. Trekke inn blodprøvene og urinprøvene der de har relevans. Vurdere dem i forhold til pasientens kliniske tilstand. Farmakologi. Kjenner virkning og bivirkning til de ulike medikamentene og ser dette i sammenheng med pasienten. Ernæring: Pasienten må være bevisst på kostholdet sitt for at stomien skal fungere optimalt. Lovverket. NORILCO: Det er et pluss hvis studenten trekker inn brukerorganisasjoner. HELHETSVURDERING AV PASIENTENS TILSTAND Å ha opptil 20 vanntynne, blodige og slimete avføringer i døgnet betegnes som et alvorlig kritisk stadium i pasientens sykdomsutvikling. Pga. diareene tapte pasienten i preoperativ fase mye væske og 2

3 blod. Hun tapte også elektrolytter(k+: 3,0) og proteiner(albumin 24, protein 48). Ved diare vil en tape mer kalium, ved oppkast vil en tape mer Natrium og Clorid. Pas med ulcerøs colitt vil tape jern pga tarmblødning og vil være anemisk. Denne pasienten er lav i serumjern og Hb, noe studenten bør merke seg. Etterspørre jernbehandling. Postoperativt synes pasienten å kompensere et noe lavt blodvolum ved å øke pulsfrekvensen, og må følges nøye ift. observasjon av vitale tegn. Hb og EVF viser at pasienten har tapt blod, og K er ennå lav. Det haster med å få korrigert væske/elektrolyttbalansen. I tillegg må det settes i gang tiltak i forhold til smerte og kvalme. En må også være obs at hun plages av hoste og slim. Pasienten har feber (39,2gr) postoperativt. Det er normalt med temperaturstigning opp mot 38,5* i katabolsk fase pga. frigivning av pyrogener som ledd i kroppens egen forsvarsmekanisme. Denne pasienten har temp 39,2, og studenten må undre seg over om det kan være infeksjon på gang. Det som nok påvirker pasienten mest, er at hun har fått stomi, og må få opplæring i stell av denne. Hun vil også trenge psykisk støtte og omsorg. OM SYKDOMMEN Ulcerøs colitt: Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom som angriper rektum og kolon. Sykdommen inndeles i alvorlig, moderat alvorlig og milde former. Betennelsesforandringene er begrenset til mucosa og submucosa. Abdominalsmerter, diare og vekttap pga. underernæring er typiske symptom, anemi og feber forekommer ofte, og i perioder med mye diare er den psykiske belastningen stor og pasienten blir lett sosialt isolert. Konservativ behandling med kortikosteroider og sulfasalazin er vanlig, men operativ behandling kan bli nødvendig ved forverring av tilstanden. Denne pasienten har alvorlig form som har utviklet seg fort; fulminant kolitt, og har takycardi, anemi, feber, magesmerter og redusert almenntilstand og er medtatt. Ved toksisk dilatasjon av kolon, vil det bli lekkasje av tarmbakterier og toksiner til blodet og pasienten var preoperativt truet av perforasjon og peritonitt. Operasjonsmetode: Den vanligste operasjonsmetoden ved ulcerøs colitt er i dag ileumreservoar, også kalt bekkenreservoar. Operasjonen består i at tykktarm og endetarm fjernes, og at det av nederste del av tynntarmen blir konstruert et reservoar som blir sydd ned til endetarmsåpningen, der lukkemuskelen er intakt. Vanligvis konstrueres en midlertidig avlastende ileostomi for å beskytte det nyetablerte reservoaret. Denne pasienten får altså en midlertidig stomi, noe som studenten må ta stilling til i vurderingen. Å fjerne rektum, som ikke var aktuelt i hennes situasjon, kan ha store konsekvenser for både kvinner og menn da nerveforsyningen til kjønnsorganene kan bli skadet, med de følger det kan ha for seksuallivet. 3

4 OPPGAVE: Gjør rede for postoperativ sykepleie til pasienten fra du henter henne på postoperativ avdeling frem til utreise syv dager senere. Anvend sykepleieprosessen som metode, og gjør bruk av kunnskaper fra sykepleiefaget og aktuelle støttefag. Studenten skal ta ansvar for pasienten over 7 dager. Det er derfor viktig at studenten viser at det er forskjell/progresjon gjennom dagene. Som for eksempel Aktivitet/Mobilisering; Opplæring i stomistell osv. Pasientens ressurser: Vi har ikke valgt å skrive spesifikke ressurser pasienten har under hver problemområde. Ressurser pasienter har er blant annet følgende: God utdannelse, jobb, samboer, har levd i flere år med sykdommen, det kan nok også trekkes frem som ressurser. Mål: Her har vi i sensorveiledningen ikke vært så spesifikke. IDENTIFISERING OG PRIORITERING AV PASIENTENS PROBLEMER Sykepleie handler om å identifisere pasientens behov og problem og handle for å avhjelpe disse og unngå risikoproblem. Når nå pasientens problemer skal prioriteres, vil ikke det si at sykepleiere arbeider isolert sett med prioriterte problemområder, men arbeider med flere problemområder samtidig. Utfra dataene i oppgaveteksten synes det mest viktig å prioritere pasientens sirkulasjon og væske og elektrolyttbalanse for å unngå at pasienten går i sjokk og utvikler sirkulasjonssvikt. Samtidig må pasientens velvære ivaretas ved å sette i gang tiltak for å avhjelpe smerter og kvalme. Sykepleieprosessen brukes i strukturering av pleieplanen. Alle tiltak skal begrunnes. Følgende problemområder er identifisert og prioritert: Pasienten er utsatt for sirkulasjonssvikt Pasienten er kvalm og har behov for tilstrekkelig ernæring Pasienten har smerter i mageregionen Pasienten er opptatt av hvordan operasjonen vil påvirke livet hennes. Pasienten plages med hoste og slim Pasienten kjenner seg medtatt Pasienten er utsatt for atelektase og pneumoni Pasienten har nedsatt aktivitetsnivå 4

5 Pasienten er utsatt for infeksjoner; UVI pga inneliggende kateter Utstyrsrelaterte infeksjoner; SVK, pvk, dren, epiduralkateter Sårinfeksjon Peritonitt Pasienten trenger opplæring i stomistell Pasienten trenger informasjon før utreise Pårørende PLEIEPLAN POSTOPERATIVT Problem 1: Pasienten er utsatt for sirkulasjonssvikt Vurdering Stikkord mulige årsaker: anemi, væske/elektrolyttap, dehydrering, feber På grunn av betennelsestilstanden i kolon har pasienten hatt hyppige vanntynne diareer med blod og slim, dette medfører: - tap av væske dehydrering presjokk; data som underbygger dette preoperativt er BT; puls, temp, elektrolyttsvar, Hb, Evf preoperativt. Det sirkulerende blodvolum er redusert i forhold til karvolum, hovedsakelig pga. væsketap. Per- og Postoperativt taper pasienten mer blod, noe blodprøvene avdekker. Pasienten har fått væske og volumekspander, og det må vurderes om pasienten trenger ytterligere blodtransfusjon postoperativt. - tap av blod pga betennelsestilstand, sår og ødematøs kolonslimhinne: Det er hemedelen av de røde blodcellene som frakter oksygen til kroppens celler, slik at en mangelfull O2 metning medfører økt belastning på hjerte og nyrer. Kompensatoriske mekanismer for å opprettholde sirkulasjonen iverksettes; økt hjertefrekvens, økt respirasjon. Pga. at pasienten har tapt blod vil Hb vise seg å være lavere når væsketapet erstattes. Viktig å følge med om det blir ytterligere blodtap; tap på dren og stomi. - - Elektrolyttforstyrrelser, ved hyppige diareer tapes elektrolytter. Spesielt kalium. Hjerteaktiviteten er spesielt følsom for kaliumspeilet i blodet. Lav kalium fører til bradykardi og i verste fall hjertestans. Vedvarende diareer fører til ytterligere tap av kalium. Na 147 postoperativ er en form for kompensering, da Na binder vann, slik at blodvolumet øker. - Tap av proteiner; albumin opprettholder det kolloidosmotiske trykket i blodårene, lav albumin medfører at væske trekkes fra karbanen ut i vevet og pasienten kan få ødemer. Det sirkulerende karvolumet reduseres ytterligere og sirkulasjonen forverres. Store sårflater i kolon 5

6 gjør at protein tapes, og blodtap medfører også fall i proteinverdiene. Pasienten har fremdeles lave verdier på Albumin og Protein postoperativt. - feber; preoperativt har pasienten feber, de fleste ulcerøs colitt pasienter har lett til moderat feber i akutt fase, ytterligere stigning kan være tegn på forverring eller at komplikasjoner er under utvikling (toksisk megakolon, perforasjon med peritonitt, obstruksjonsileus). Både feber, anemi og diareer gjør pasienten medtatt. Det er normalt med temperaturstigning opp mot 38,5* i katabolsk fase pga. frigivning av pyrogener som ledd i kroppens egen forsvarsmekanisme. Feber fører til ytterligere tap av væske. I tillegg må BT/Puls vurderes ift. Epidural smertelindring, som gir BT-senkning, smerter som gir BT og puls økning pga. sympatikusstimulering, fare for anastomoselekkasje som vil gi fallende BT, reaksjoner fra det sympatiske nervesystem ift. Fysiske stressreaksjoner med økt produksjon av adrenalin og noradrenalin som bevirker at BT, puls stiger. Ressurser: Mål: Tiltak: observere BT, puls, temperatur, hudfarge, måle væskeinntak ( i.v. tilførsel) og væske/blodtap (dren, diare, oppkast, svette, urin) nøyaktig, ro rundt pasienten, observere ødem (når albuminverdien er halvert), kontrollere Hb, EVF, Elektrolytter. observere og vurdere timediurese og urinmengde, observere farge. Diuresen forventes lav pga. kompensatoriske mekanismer i presjokkert og katabolsk fase for å holde BT stabilt. - Ved nedsatt blodgjennomstrømning i nyrene eller O2 mangel i nyrevevet frigjøres renin som bryter ned angiotensinogen til angiotensin som gir kontraksjon av glatt muskulatur i arteriolene slik at karvolumet nedsettes - stimulering av aldosterondannelse i binyrebarken som medfører økt reabsorpsjon av Na og vann i nyrenes tubuli, slik at plasmamengden øker og BT opprettholdes - økt frigjørelse av ADH slik at vann reabsorberes i nyrenes tubuli og samlerør og urinen konsentreres og sirkulasjonen stabiliseres. Studenten må etterspørre videre forordning av væske og ernæring i.v, evt. blodtransfusjon. Blodprøver? Kan også gi en vurdering av væskebehandling som er gitt per og postoperativt. Glucose er basisvæske for elektrolyttkonsentrater og dekker behov for vann og kalorier.(ikke overskride 20 mmol/time ved infusjon av kaliumklorid). Ringer acetat er elektrolyttoppløsning og dekker væsketap/sjokkprofylakse. Volumekspandere medvirker til at væske beholdes og trekkes inn i blodbanen. 6

7 Problem 2: Pasienten er kvalm og har behov for tilstrekkelig ernæring Vurdering: smerter, anestesi, ventrikkelretensjon, tom ventrikkel, bivirkning opioider. Mulige årsaker til kvalme i postoperativ fase, kan være at pasienten er smertepåvirket. Smerter vil også medføre sympatikusstimulering, som igjen virker på tarmmotiliteten og kan medføre paralytisk ileus. Da vil væske samles i tarm og ventrikkel, og pasienten vil oppleve kvalme og brekninger. Noen pasienter reagerer med kvalme ved tom ventrikkel og sultfølelse. En annen mulig årsak kan være bivirkninger av opioider, som hos denne pasienten som får EDA, der Fentanyl er et av medikamentene i Breiviks blanding. Denne pasienten får parenteral ernæring. TPN inneholder det kroppen trenger som døgnrasjon ift. næringsstoff, vitamin og mineral. Etterspørre jernbehandling pga. lav serumjern. Helst intravenøs beh. Ressurser Mål Tiltak: Administrere Afipran; (som hun hadde god effekt av) obs. virkning/bivirkninger. O2? Munnstell. Frisk luft. Ro rundt pasienten. Dempet belysning. Postoperativt må operatøren gi ordinasjoner ift. Studenten må etterspørre disse. Når kan pasienten begynne å drikke og spise? Administrere TPN. Regne ut BMI etter høyde og vekt. Pasienter med ileostomi bør drikke 2 liter væske pr. dag, og i begynnelsen være forsiktig med matvarer som inneholder mye fiber; asparges, sopp, sitrusfrukt, rå grønnsaker og matvarer som kan gi gass; sterkt krydra mat, løk, kål, erter, bønner og nøtter for å finne ut hva de tåler. Følge med på albumin og protein verdiene. Problem 3:Pasienten har smerter i mageregionen Vurdering:Operasjonssår, luftsmerter? paralytisk ileus? Pasienten er plaget med hoste. Hvilke type smerter er smerter ved operative inngrep? Smertefysiologi. Konsekvenser av å ha smerter for andre organsystemer. Pasienten røker; dermed mer utsatt for slim/hoste/atelektase post operativt. Ressurser Mål: Pasient angir under 3 på VAS skala. Tiltak: Viktig å observere pasienten med henblikk på epidural smertelindring; BT, respirasjonsfrekvens, motorikk, ta istest/måle VAS i hvile og aktivitet, kvalme, søvnighet. Vurdere behov for bolusdose/ketorax. Kan få BT-fall av medikamentene i Breiviks blanding. Fowlers leie. Holde pute mot magen ved hoste. Får hun opp slim? Problem 4: Pasienten kjenner seg medtatt Kanskje velger studenten å ta det med som eget problem, eller inkludere det under for eksempel kvalme eller smerte. 7

8 Vurdering: Å være nyoperert er en påkjenning både fysisk og psykisk. Pasienten er i den katabolske fase; endret livssituasjon. Kvalme og smerte bidrar også til at pasienten kjenner seg medtatt. Tiltak: Sørge for at pasienten kjenner seg godt ivaretatt, føler seg trygg. Erfarer at vi tar hennes plager på alvor som tiltak for kvalme og smerter. Får ha pårørende hos seg. Problem 5. Pasienten er opptatt av hvordan operasjonen vil påvirke livet hennes Vurdering; ny diagnose/stomi, ungdom, seksualitet,, kjæresten, planer om å få barn Her må studenten trekke inn psykologi/ event om kriser. Vi kan si at vi er i en krisesituasjon når vi er kommet inn i en livssituasjon hvor våre tidligere erfaringer og innlærte reaksjoner ikke er tilstrekkelige til å forstå og beherske den aktuelle situasjon. Noen studenter trekker kanskje inn kunnskaper om sorg/sorgreaksjoner. Levd med sykdom over flere år; nå ny livssituasjon; hvordan vil det virke inn på planer om å få barn; seksualliv; livssituasjon generelt. Fire punkt som presiserer hva som menes med den psykologiske krisereaksjon: Hva er den utløsende situasjon? 1.Krisereaksjoner som er utløst av klare ytre årsaker, kalles traumatiske kriser (gresk traume = sår, skade) Kriser kan også utløses av hendelser som mer tilhører det vanlige dagligliv, men som i enkelte tilfeller kan bli overmektige, (som å få barn, går ut i arbeidslivet, bli pensjonist m.m.). Disse krisene blir ofte kalt livskriser eller utviklingskriser. 2. Hvilke indre, privat betydning har hendelsen for vedkommende 3. Å kjenne til vedkommendes aktuelle livsperiode 4. Hvilke sosiale omgivelser, herunder familieforhold, er rundt vedkommende utviklingspsykologii ungdomstid og ung voksen alder etablering av identitet sentralt. Både fysiske, emosjonelle, kognitive og sosiale faktorer er vesentlige faktorer i identitetsdanningen og selvbildets utvikling. Kriser betyr vendepunkt; viktig å vurdere at krise kan gi positiv endring. Kanskje blir livet hennes bedre etter operasjonen med mindre plager. (hun sier og hun ser frem til å bli kvitt plagene). Ressurser: Ressurssterk kvinne, god utdannelse, god jobb. Samboer, lever i stabilt forhold; de har planer om å få barn. Mål: At pasienten mestrer sin nye livssituasjon Tiltak: Lytte til pasientens tanker/bekymringer. Legge forholdene til rette slik at samboeren kan være hos henne på sykehuset Informasjon om at det er ingen grunn til at de ikke kan få barn. Tilby kontakt med Norilco og besøk av ung kvinne i samme situasjon som har gjennomgått samme type operasjon (kan være motiverende å treffe andre i samme situasjon) 8

9 Problem 6:Pasienten er utsatt for atelektase og pneumoni Vurdering: Pga lapratomisnitt, smerter, GA, EDA, røyking Denne pasienten har et laparatomisnitt, og er utsatt for komplikasjoner som atelektase og pneumoni, dersom hun ikke puster dypt nok. Viktig at hun er godt smertedekket slik at dyp respirasjon er mulig. Anemi, væsketap og økt temperatur gir kompensatorisk økt respirasjon. Ressurser Mål. At hun unngår pneumoni og atelektase Tiltak: observere respirasjonsfrekvens, dybde, mønster, veilede i korrekt hoste-og pusteteknikk, vurdere behov for ekstradoser med smertestillende, minne på bruk av PEP-ventil, observere evt. ekspektorat, måle SaO2 og vurdere behov for oksygentilførsel, Fowlers leie. Pasienten bør ikke røyke i den postoperative fase. Tilby eventuelt røykeplaster. Samarbeide med fysioterapeut. Mobilisere pasienten. Sørge for at hun er smertedekket før mobilisering Problem 7:Pasienten har nedsatt aktivitetsnivå Postoperativt er det viktig at pasienten kommer seg på bena så fort som mulig for å unngå komplikasjoner som bl.a. DVT, atelektase/pneumoni. Det som hemmer pasienten er smerter og kvalme/brekninger, slik at det er viktig å lindre dette for å få pasienten opp. Pasienten sin motivasjon er også en viktig medvirkende faktor (psykisk tilstand). Ressurser: Mål: Tiltak: motivere pasienten, hjelpe pasienten opp ved å veilede i korrekt teknikk for å unngå sårruptur, lage til håndduk eller pute som hun kan støtte såret med, veilede i aktive øvelser med beina i seng, adm. tromboseprofylakse etter legens ordinasjon (etterlyse videre ordinasjon om det). Aktivisere henne i stellet. God smertelindring før aktivisering. Mobiliseres allerede første post operative dag; stå ved sengen, gå noen skritt. Problem 8: Pasienten har behov for opplæring i stomistell Vurdering; Dette er en midlertidig stomi. Dette må studentene undre seg over. Pasienten har gjerne mer motivasjon til å akseptere og mestre stomistellet når hun vet at det er en midlertidig situasjon. Her må studenten trekke inn pedagogikk, for eksempel kan den didaktiske relasjonsmodell være til hjelp. Studenten må her ta hensyn til den situasjonen pasienten er i og møte henne der, men samtidig er det 9

10 viktig å motivere pasienten til å begynne å ta ansvar for sin stomi. Å tape kontroll over avføring og tarmgasser føles som mange som et tilbakeskritt til bleiestadiet og som tap av voksen identitet. Enda vanskeligere er det å få etablert et godt forhold til sin egen kropp. Norilco er pasientene sin egen forening og bedriver veiledning til nyopererte, det har betydning for å akseptere stomien at en noenlunde jevnaldrende person med stomi kommer og snakker med pasienten om sine opplevelser/erfaringer. Når det gjelder selve innholdet i undervisningen, er målet at pasienten selv skal klare å stelle sin stomi. Hun må slik lære å tømme posen, skifte plate/pose avhengig av hvilket system som blir valgt, lage mal, beskytte huden, vurdere stomien ift. Utseende, utseende/konsistens på avføringen, ser stomien frisk ut, normalt at den er noe ødematøs. Første gang pasienten veiledes i stomistell er det viktig at det er stomisykepleier som tar seg av opplæringen. I vid forstand handler undervisning om planlegging og tilrettelegging for læring. Bør vurdere følgende faktorer i opplæringen: Læreforutsetninger; følelser og holdninger, ferdigheter og forståelse. Her: pasientens motivasjon/deprimert? almenntilstand, smertepåvirket? Rammefaktorer; gitte forhold som begrenser eller gjør læring mulig. Her: egnet rom, nødvendig utstyr tilgjengelig, god tid, veileders pedagogiske evner Mål; har sammenheng med undervisningens hensikt og det pasienten skal sitte igjen med, og en må ta hensyn til pasientens læreforutsetninger når mål skisseres. Her: mestrer å stelle stomien sin selv ved utskrivelse Innhold; det undervisningen handler om og hvordan den tilrettelegges. Innholdet har både intellektuelle, handlingsmessige og emosjonelle sider. Her: viktig at opplæringen skjer gradvis, begynne med å vise utstyr, teoretisk gjennomgang og demonstrasjon for pasienten; steg for steg fra tømming av pose, løsning av pose, rengjøring av huden, å feste ny pose på huden, få undervisning i hvordan forebygge og behandle hudproblemer og lekkasjeproblemer. Viktig med ros og oppmuntring for at pasienten skal lykkes. Også viktig å ta hensyn til pasientens følelser da kontakt med avføring føles privat og urent. Sørge for at Norilcokontakt kommer på besøk hvis pasienten ønsker det. Psykiske og sosiale konsekvenser: sosial tilbaketrekning, og konsekvenser for seksualitet og samliv. Læreprosess; hvordan selve læringen skal foregå, inkluderer overforstående punkt. Vurdering; skal si noe om hvordan undervisningen og læringen fungerer og om resultatet av undervisningen. Problem 9: Pasienten er utsatt for infeksjoner Bandasjen er gjennomtrukket. Studenten må vise kunnskaper om hvordan og når en gjennomtrukket 10

11 bandasje skal skiftet på. UVI pga inneliggende kateter. Foleykateter fjernes når epiduralkateter fjernes. Utstyrsrelaterte infeksjoner; SVK, pvk, dren Sårinfeksjon Peritonitt Mål: Pasienten får ikke infeksjon Tiltak: Bandasje på operasjonssår må skiftes etter gjeldende hygieniske retningslinjerskiftet Fjerne urinkateter så snart som mulig. Korrekt hygiene ved infusjoner og stell av SVK og PVK Problem 10:Pasienten har behov for informasjon ved utreise Mål: At pasienten kjenner seg trygg ved hjemreise Planlegging av hjemreise og aktuelle oppfølgingstiltak Innhold i informasjonen bør være både skriftlig og muntlig: Pasienten bør kunne grunnleggende stomistell før utreise. Sting eller strips fjernes dager etter operasjonen, Stomiutstyr, hvor bestilles, hvem betaler? Trygderettigheter Rutine ved stomistell. Hudpleie. Hvordan observere stomien, når henvende seg for hjelp? Kontakte lege hvis tegn på infeksjon i operasjonssåret eller ved feber. Hvor kan hun henvende seg ved stomikomplikasjoner? (Stomiklinikken) Hvor lenge sykemeldt? Trenger hun resepter ved utreise? Skal hun til kontroll på poliklinikken? Kosthold: Drikke rikelig. Unngå: brus, løk, kål, belgfrukter, appelsin (det hvite), sopp, asparges, appelsinjuice, sterk mat (har ikke funnet litteratur på dette, kan ikke forvente at studenten vet det). NORILCO Ivaretakelse av pårørende: Det er viktig at studenten viser at pårørende også ivaretas. At det også er tøft å være pårørende, bekymret for pasienten, ny livssituasjon for ham også. Her er ikke sagt noe om foreldre, men de er også bekymret de også og vi må regne med at de også er på besøk på sykehuset. 11

12 Beste hjelp for pårørende er god ivaretakelse av pasienten på en trygg faglig og medmenneskelig måte. Her er det nok samboeren som er hennes nærmeste pårørende. Mål: At samboer/pårørende kjenner seg velkommen i avdelingen Tiltak: At de får informasjon. At samboeren kan være med å informasjonssamtale dersom pasienten ønsker det oppfordre til det sørge for at pasienten vet han kan være med. Studenten kan gjerne trekke inn Pasientrettighetsloven som påpeker pårørende rett til informasjon dersom pasienten ikke motsetter seg det.. 12