Bedriftsøkonomi 1 - HØKON1201

Transkript

1 Bedriftsøkonomi 1 - HØKON1201 February 12, 2012 Contents 1 Introduksjon Generelt Budsjettering Ulike typer regnskap Klassisk bedriftsøkonomi og balansert målstyring Etablering, drift og avvikling av virksomhet Etablering Enkeltpersonforetak, aksjeselskap og andre Enkeltpersonforetak Aksjeselskap NUF (filial av utenlands selskap) Ansvarlig selskap Avvikling Økonomistyring i perspektiv Noen mål Prosessen Kontrollerbare /ikke-kontrollerbare faktorer og kostnader Incentiver Desentralisere styringen Beslutninger på lang sikt Pengenes tidsverdi Fastsette avkastningskravet Nåverdimetoden Eksempel Nåverdiprofil Internrentemetoden Beslutningsregler Tilbakebetalingsmetoden Eksempel Relevante kontantstrømelementer

2 4.7.1 Eksempel Eksempel Kapitalbehov og finansiering Beregning av kapitalbehov Ulike kapitalkilder Egenkapital Lån og ulike kreditter Tilskudsordninger Eks Kostnader ved lånefinansiering Eksmpel 5.1 Grovberegning av effektiv rente Effektiv rente Kostnader Eksempel Enhetskostnad Indirekte og direkte kostnader Variable og faste kostnadar Derivasjon Marginalkostnader Eksempel på enhetskostnader Eksempel Noen viktige kostnadsarter Lønnskostnader Materialkostnader og lagervurdering Avskrivninger og -metoder Diverse kostnadsarter Kalkulatoriske kostnader Kostnadsfordeling (KF) Generelt om KF Formålet med KF Hvorfor inndele i underenheter Generelle prinsipper Kriterier K må samles i enhetlige grupper før fordeling Kostnadsfordeling mellom kostnadssteder Rekkefølgen i kostnadsoverveltingen Generelle prinsipper for fordelingen til andre avdelinger Den direkte metoden Tradisjonell kostnadsfordeling til produktene Avdelingsvise tilleggssatser

3 8 Kalkyler og kalkyleprinsipper Innledning Formålet For- og etterkalkyler Ulike kalkyleprinsipper Introduksjon Det økonomiske fagfeltet deles inn i to områder, som igjen deles inn i underkategorier. Samfunnsøkonomi Makroøkonomi Mikroøkonomi Bedriftsøkonomi. Delfagområder Driftregnskap Finansregnskap Finans Budsjettering Anvendt mikroøkonmi Bedriftsøkonomi og økonomistyring har ikke det samme innholdet, men økonomistyringen har som mål og ha bedre styring og å ta beslutninger. Begge disse er tradisjonelle høyskolefag. 1.1 Generelt God økonomi er å få mest mulig for minst mulig. God økonomi handler ikke om hvor mye penger man bruker, men hvordan pengene brukes. Den beste økonomiske løsningen i en tenkt situasjon er å gjennomføre den nødvendige besparelsen slik at måloppnåelsen ikke reduseres eller reduseres minst mulig. Fokuseres mere og mere på økonomistyring, så det forventes mere grunnleggende kunnskap om økonomi og at de behersker de grunnleggende økonomiske verktøyene og en forståelse for den grunnleggende fagterminologi.. 3

4 1.2 Budsjettering Planlegging og kontroll av bedriften er sentrale oppgaver en leder har uavhengig av organisasjon. Denne prosessen består av fire elementer som inngår i bregrepet økonomistyring, samt at disse er viktige elementer i prosessen: Fastlegge mål på kort sikt, også ikke-finansielle Utarbeide budsjetter og handlingsplaner for å nå målene Utvikle et prestasjonsrapporteringssystem Etablere en oppfølgingsprosedyre (kontroll) 1.3 Ulike typer regnskap Regnskap deles inn i tre typer: Finansregnskap (års-, ekst.- eller off.regn.) - Driftsregnskap (internregnskap, ledelse og besltnignsorientert) - Skatteregnskap Regnskap informasjonen skal særlig dekke tre funksjoner: Beslutningstaking, fornuftigbrukavknapperessurser,sammenligner ressursbruk med inntekter. Kontroll,Følgeopptidligerebeslutningeroghandlingsplaner. Sammenligning av realiserte resultater og vedtatte planer (budsjettering o.l.) Forvaltningsoppgaver, gi aksjonærere et riktig intrykk av lønnsomhet og finansiell stilling. Danner grunnlaget for beskatning, momsavregning og statistiske opplysninger. Regnskapet skal registrere og presentere hva som skjer og kontrollprosesser skal avdekke avvik mellom planer (budsjettering) og det som ble realisert (regnskap). Interessen for regnskapet: Kommunen og samfunnet ellers, lånegivere, leverandørene, kundene, eierne, ledelsen, de ansatte, konkurrentene, fagforeningene, bransjeorganisjasjonene. Krav til hva regnskapet skal inneholde, ulike krav til de forskjellige typene. Informasjon om inntjening, viktig del av resultatregnskapet.lønnsomheten til en bedrift måles i form av overskudd eller avkastning på investert kapital. I det offisielle regnskapet er dette svært viktig! 4

5 Informasjon om likviditet, virksomhetensevnetilåbetaleregninger ved forfall. Denne informasjonen er oppgitt i balansen og i en egen kontantstrømanalyse Informasjon om finansiell stilling, totalsummer for bedriften som helhet (aggregert informasjon). Av de 10 som normalt får innsyn i driftsregnskapet: - Toppledelsen, mens underledere kan få innsyn i regnskap for deres avdeling. Bankene kan få om de er heldige, men da må de være gode venner. Likviditet Virksomhetens evne til å betale regninger. Inntjening Lønnsomheten til en virksomhet måles i hvor stor inntjeningen er Ietdriftsregnskap har man fokus på bla.: Få frem en mer velfundert lønnsomhetsmåling, bla. gjennom fler relevante kostnader. måle lønnsomhet på ulike nivåer, (produkter, kundegrupper... ). Grunnlaget for produktkalkyler. Effektiv kostnadskontroll. Styringsinformasjontil de som kan påvirke resultatet. Prestasjonsmåling av salgs-, resultat-, kostnadsansvarlige. riktig data til ulike beslutninger. Finansregnskapet 1.4 Klassisk bedriftsøkonomi og balansert målstyring Balansert-målstyring Modellen legger vekt på mange faktorer ut over finansielle nøkkeltall og andre bedriftøkonomiske prestasjonsmål, særlig for å forankre strategigjennomføringen i ulike deler av organisasjonen. Segmentrapportering 2 Etablering, drift og avvikling av virksomhet 2.1 Etablering En skriftlig forretningsplan bør foreligge og den bør inneholde minimum disse fire punktene: Hvilke varer og tjenester skal tilbys Hvem som er målgruppen Hvordan er markedet for dette produktet (varen, eller tjenesten?) Hva er det som gjør deg egnet til å lykkes med forretningsideen. 5

6 2.2 Enkeltpersonforetak, aksjeselskap og andre Enkeltpersonforetak Virksomhetens overskudd og formuesposter blir skattemessig behandlet sammen med eierens private inntekter og formue. Eierens familienavn må inngå i navnet på foretaket. Denne formen for forretningsvirksomhet krever ingen revisor så fremt omsetningene ikke overstiger kr Skatteprosent kan komme opp i over 50%. Ansvaret er ubegrenset, eier kan lide store tap. Det er opp til eieren å bestemme og ta avgjørelser Aksjeselskap Eierne er bare ansvarlige for gjelden med aksjeinnskuddet sitt, begrenset ansvar. Generalforsamlingen har øverste myndighet AS ASA Aksjekapital min kr. min kr. Ansatte Oms. < kr > Styremdl. Små; 1 apple, Store:3apple 3apple Det økonomiske ansvaret for deltakerne er begrenset til aksjeinnskuddet. Lave skatter (28%). Såfremt man lar overskuddet bli stående i bedriften NUF (filial av utenlands selskap) Etablerer et aksjeselskap i utlandet, med utgangspunkt i dette etablerer man en filial av denne i Norge uten noen egenkapital her til lands. Det offentlige i norge ønsker ikke å fremme etableringen av denne foretaksformen. Fordeler ved denne foretaksformen: Slipper unna kravet om en minstekapital på kr Sparer revisorhonoraret så fremt omsetningen er under kr Enklere å ubetale utbytte. Enklere for eierne å ta opp lån fra virksomheten. Ulemper. Virker useriøst. Revisor er ofte skeptisk til NUF. Oppnår vanskelige lån i banken på grunnlag av manglende aksjekapital. 6

7 2.2.4 Ansvarlig selskap Et ansvarlig selskap har minimum to eiere. Deltakerne har et ubegrenset økonomisk ansvar. Hver enkelt deltaker er personlig ansvarlig for hele gjelden. Solidarisk ansvar Foretaksnavnet skal inneholde ordene ansvarlig selskap eller ANS. 2.3 Avvikling Virksomheten kan selges eller noen overtar driften. Oppør. Sieroppdeansatteihenholdtilkontraktenellerarbeidsmiljøloven. Gjør eiendelene om til penger. Dette er en en måte som ikke påfører kreditor noen tap. Styrt avvikling. Bedriftenseieregjøroppmedkreditoreneogsåavvikler. Kan avvikles uten konkurs eller off. gjeldsforhandling. Konkurs. Når virksomheten ikke lenger kan betale regningene sine ved forfall og man antar at dette vil vedvare og at man ikke har eiendeler nok sammen med inntektene. Selv plikt til å begjære konkurs eller be om gjeldsforhandling. Somoftesterdetvirksomhetenskreditorersomber retten om konkursbehandling. 3 Økonomistyring i perspektiv Systemer for planlegging og kontroll. 3.1 Noen mål Operasjonelle mål (konkrete og klare), som lar seg prøve om de er nådd. Maksimering av overskudd. Tilfredsstille overskudd Maksimering av salg og markedsandeler Maksimering av totalkapitalrentabiliteten Maksimering av aksjeverdien Produktlederskap God selskapsimage Dyktige og motiverte medarbeidere Være i den teknologiske fronten 7

8 3.2 Prosessen Strategisk planlegging...hvilke forretningsområder man vil konsentrere seg om i fremtiden. Budsjetter og handlingsplaner på kort sikt Regnskapsrapporter med budsjettsammenligning er sentralt i alle kontrollopplegg. Kontrollen skal bidra til at effektiviteten er på topp. Under prosessen må det måles for å se hvor det er man befinner seg på veien mot målet. Dette skjer ved å sammenligne budsjett og realisert (regnskap). 3.3 Kontrollerbare /ikke-kontrollerbare faktorer og kostnader....kontrollen må rettes mot faktorer som den ansvarlige har reell innflytelse over. De postene man kontrollerer på må ikke nødvendigvis være 100% kontrollerbare, men må kunne påvirkes. 3.4 Incentiver...incentiver kan nyttes til å få organisasjonens medlemmer til å jobbe med større styrke for å nå organisasjonens mål. 3.5 Desentralisere styringen Når toppledelsen har vanskeligheter med å kontrollere nedover i bedriften og ta alle nødvenidge beslutninger delegeres ansvaret for daglig drift og kontroll til ledere på lavere nivåer. Dette kalles å desentralisere styringen i virksomheten. På denne måten kan toppledelsen fokusere på langsiktige og strategiske beslutninger. Ledere på lavere nivåer tar beslutninger på områder de kjenner best. Ved oppdeling i for mange ansvarssentre kan det oppstå byråkrati ved at noe dupliseres, risikoen for subotimalisering, ansvarssentrenegjørdet som passer dem selv best uten hensyn til bedriften som en helhet. Overskuddsentre Den ideelle underenhet. Har en inntektsiside og en kostnadsside. Består gjerne av flere kostnadssentre. Kostnadssentre Ordinære avdelinger. Kun kostnader og ingen inntekter. Eks. Sentral øk.avd., personal avd., generell sentraladministrasjon osv. Styringen går ut på og yte nødvendig og planlagte tjenester innenfor den budsjetterte kostnadsrammen. 8

9 4 Beslutninger på lang sikt Langsikte beslutninger krever annet analyseverktøy enn kortsiktige. Ved analyse av prosjekter er det viktig å ikke stole blindt på matematikken, men også sin egen intuisjon. Inntekter/kostnader Inntekter er overskuddet fra selve investeringen.? Kontantstrømmer Når innbetalingene kommer, og når utbetalingene skjer. Viktig del av analysen. 4.1 Pengenes tidsverdi Hundre kroner i dag er lik hundre kroner om ti år, vi ønsker å få utbetalt hundre kroner idag fremfor hundre kroner om ti år. Pengene blir satt større pris på i dag enn en gang i fremtiden. Det er tre faktorer som skaper forskjell i verdi mellom et fremtidig beløp og verdien i dag: Rentefoten Avkastningskrav, kalkylerente, kapitalkostnad, diskonteringsrente Nominell rente inneholder inflasjon Realrente inneholder ikke inflasjon Venteperiodens lengde Beløpets størrelse Ved å plassere pengene i dag kan vi få avkastning på disse senere, ved å vente på og plassere de taper vi avkastningen. Det er en usikkherhet ved å investere, denne risikoen bakes inn i rentekravet. Inflasjon kan også være nødvendig å kompensere, men dette gjelder kun om de fremtidige kontantstrømmene også inkluderer prisstigning. Avkastningskravet uttrykker hva vi minst må ha som avkastning for at prosjektet skal være interessant. Example. Beregne nåverdi Hva er kr ,- som forventes mottatt om 7 år, ved i dag om avkastningskravet er p %? idag= kr 1+ p idag= kr 1 (1 + p /100) 7! 9

10 4.2 Fastsette avkastningskravet For å ha en fortjeneste er vi nødt til å ta utgangspunkt i langsiktig gjeld og egenkapital. Langsiktig gjeld forrentes med 9 %. Avkastningskrav 21 %. Bedriften har 2 ganger så mye gjeld som egenkapital. Kalkulerer den gjennomsnittlige kapitalkostnaden for bedriften. Krav tilinntjening pågjeldsandelen= 9% 2 /3 = 6% Krav tilinntjening påegenkapitalen= 21% 1 /3 = 7% Summerer disse og får 13%. Som er nominell rente, og denne brukes på nominelle kontantstrømmer med innbakt prisstigning. Avkastningskravet = Risikofri rente + Risikotillegg + Inflasjonstillegg. 4.3 Nåverdimetoden Gir resultat som absolutte avkastning. Beregner vierdien i dag av prosjektets fremtidige kontantstrømmer og sammenligner dette med investeringsbeløpet. Metoden ender opp med et kronebeløp som viser hva man sitter igjen med ut over avkastningskravet. Gir ett kronemessig uttrikk for totallønnsomheten i prosjektet,regnet i dag. Itilleggoppnåsenårligavkastninglikkalkylerenten. 1. Forutsette at investeringen skjer på tidspunkt 0 2. De årlige kontantsrømmene fremover i sin helhet faller ved slutten av det enkelte året. Ved gjensidig utelukkende prosjekter velger vi ett alternativ og de andre faller bort. Ved uavhengige prosjekter ser vi på to alternativer og er interessert i begge. Theorem 1. Prosjektet med høyest positiv nåverdi velges. De andre prosjektene avvises.... Theorem 2. Alle prosjekter med positiv nåverdi er interessante, alle andre avvises. 10

11 4.3.1 Eksempel Vurdere prosjektene A, B og C. Prosjekt A B C -a b c d e Lønnsomhet for prosjekt A: (400/1.10) + (400/ ) + (400/ ) + (400/ ) = 67.9 Ved å innvestere i prosjekt A vil man ha en fortjeneste på kr. Prosjekt B: (200/1.10) + (400/ ) + (600/ ) + (600/ ) = 173 IprosjektBerfortjenesten173kr. Om A og B er uavhengige er begge interessante, er de gjensidig utelukkende er bare B aktuell. Bruker vi regel 2 er både A og B aktuelle fordi de gir positiv avkastning. Prosjekt C: nåverdi = a + b/p 1 + c/p f/p n Nåverdiprofil Problemer med å bestemme avkastningskravet, antar det ligger mellom 8 12 % for prosjekt D Regner ut prosjektets nåverdi for 0%, 10% og 20% rente. Plotter nåveridene i et diagram og trekker en linje mellom dem. Ser at fortjenesten er positiv i det aktuelle intervallet. Ved å plotte flere gjensidig utelukkende prosjekter kan man sammenligne hvilke som er mest effektive til hvilke kalkylerenter. 4.5 Internrentemetoden Relativ avkastning i prosent. Er den rentefoten som gir nåverdi lik null for prosjektets kontantstrømmer. Metoden tar ikke hensyn til skalarforskjeller mellom gjensidig utelukkende prosjekter, dvs. metoden neglisjerer at det til syvende og sist er kronene vi lever av, ikke prosentene. Svake sider Kan gi feil konklusjon på gjensidig utelukkende prosjekter. Man får ikke frem effekten av skalarforskjeller. 11

12 4.5.1 Beslutningsregler Theorem 3. Ved uavhengige prosjekter som har internrente som overstiger avkastningskravet, interessante.. Theorem 4. Ved gjensidig utelukkende prosjekter er internrentemetoden brukt på vanlig måte i prinsippet uegnet, (og nåverdimetoden bør anvendes). 4.6 Tilbakebetalingsmetoden Metoden viser hvor lang tid det tar å tjene inn igjen investeringsutlegget. Jo raskere jo bedre! Om et prosjekt er lønsomt blir avgjort ved å sammenligne tilbakebetalingstiden med kravet til tilbakebetalingstid. Ved gjensidig utelukkende prosjekter Prosjektet med kortest tilbakebetalingstid godtas, forutsatt at tilbakebetalingstiden ligger under tilbakebetalingskravet. Ved uavhengige prosjekter Ulemper Alle prosjekter med kortere tilbakebetalingstid enn kravet godtas. Ingen hensyn til fordelingen i kontantstrømmen Vet ikke hva som skjer etter tilbakebetalingen. Få inn tabell 4.2 fra side Eksempel Prosjekt A B investeringsbel/op tilbakebetalingstid = forventetårlig kontantstr/om For prosjekt A. 1200/400 = 3, altså 3 år. Prosjekt B. Ulike kontantstrømmer, finner tilbakebetalingstiden ved å samle sammen kontantstrømmen (akkumulere). Etter to år er akkumulert kontantstrøm 600kr og etter 3 år 1200kr. Hadde den vært 1000kr det tredje året og kontantstrømmen det fjerde året er 400 er det nødvendig å gå halvparten inn i år 4 for å nå

13 kr. Altså 3.5 år er tiden. Om A og B er gjensidig utelukkende prosjekter vil de rangeres likt fordi begge har tilbakebetalingstid på 3 år. Også om d er uavhengige prosjekter, vil begge godtas. 4.7 Relevante kontantstrømelementer Alle relevante inn- og utbetalinger som er forårsaket av prosjektet, skal inngå i kontantstrømmen. Noen elementer. 1. Netto endring i virksomhetens totale kontantstrøm 2. Avskrivninger gir ingen kont.strøm effekt. 3. Gjeldsrenter holdes utenfor KS. 4. Sunk costs skal ikke tas med i prosjektet. 5. Ressureser som settes inn bør vurderes i henhold til alternativkost. 6. Endring i arbeidskapital. Arbeidskapital = omløpsmidler - kortsiktig gjeld Eksempel 4.2 Opprette filial et annet sted i byem. Vil gi totale innbetalinger til den nye filialen på kr Samtidig reduseres innbetalingene ved hovedkontoret med kr Utbetalingene fra filialen vil bli kr , men samtidig reduseres utbetalingene ved hovedkontoret med kr Hva blir relevant kontantstrøm for å beregne lønnsomheten av filialprosjektet? Innbetalingsstrøm = kr kr = kr Relevant negativ kontantstrøm = kr = kr For filialen netto positiv kontantstrøm = kr kr = kr Relevant netto kontantstrøm = kr kr 0= kr Om man her benytter prosjektets kontantstrømmer uten å ta hensyn til effekten på kontantstrømmer andre steder i virksomheten, vil filialens lønnsomhet overvurderes Eksempel Kapitalbehov og finansiering Kapital er nødvendig til: Investeringer 13

14 Drift 5.1 Beregning av kapitalbehov 5.2 Ulike kapitalkilder Det er to hovedkapitalkilder en virksomhet kan benytte seg av: Egenkapital Gjeld (fremmedkapital, lån, og kreditter) Egenkapital Bedriften får tilført fra sine eiere. Ved oppstart bør man minst ha 30% av forventet kapitalbehov det første året dekket gjennom egenkapital, og tar det mer enn ett år å komme i lønnsom drift, bør man ha mer Lån og ulike kreditter Banklån Innovasjon Norge Risikolån. Gis ikke til finansiering av driften. Lånet sikres med pant i lånetakers eiendeler med prioritet etter langsikte lån fra andre banker. Lavrisikolån.Gispåvanligemarkedsmessigebetingelser.Somsupplement til ordinære banklån eller et alternativ. Nettverkskreditt. Gisforvidereutvikling. Gis til prosjekter som kan være vanskelige å få lønn- Tilskudd. somme. Garantier for lån. Private lån. Låne fra familie og venner Tilskudsordninger Det gis ulike stipender. Etableringsstipend Inkubatorstipend Dagpenger 14

15 5.3 Eks 5.4 Kostnader ved lånefinansiering Kostnadene ved lånefinansiering består først og fremst av renter, men i tillegg må det tas hensyn til etableringsgebyr, termin- og fornyelsesgebyr, provisjoner knyttet til selve lånet eller garantiprovisjon Eksmpel 5.1 Grovberegning av effektiv rente Et avisabb. kan betales med kr 180 forskuddsvis per måned eller kontakt for hele året med kr Ved å betale månedsvis blir avisen omtrent kjøpt på avbetaling. Ved månedsvis betaling er de totale utgiftene: kr 180 x 12 = 2160 kr Kostnadene ved finansieringstilbudet blir: Pådrar seg 360 kr i rentekostnader kr kr = 360 kr. Tilnærmet effektiv rente blir da 44% = 360 kr / 810 kr Effektiv rente Internrenten er den rentefoten som gjør at nåverdien av fremtidige utbetalinger til renter, avdrag og alle typer gebyrer tilsvarer opprinnelig utbetalt lånebeløp. 6 Kostnader Kostnadsobjekt og kostnadssted Ting vi vil vite kostnadene for. Mest vanlig er produkter. Bidrar til bedret økonomistyring og beslutninger. Kostnadssted betegnes på en del av organisjasjonen. Kostnadsarter Spesifisere ulike type kostnader; materiale, lønn, sosiale kostnader, strøm, husleie, renter, annonsering, repreasjoner... Direkte kostnader Kostnader som forholdsvis enkelt og med høy grad av riktighet kan henføres til kostnadsobjektet; produkt, vare eller tjeneste. Indirekte kostnader Faste og variable kostnader 15

16 Sprangvise faste kostnader og irreversible kostnader Kostnadsdiagrammer Aktivitetskostnader Marginalkostnader Totalkostnader Relevant område for kostnadsdiagram og kostnadsfunksjon Kostnader til salg, markedsføring og administrasjon Kostnadsgrupper i flere dimensjoner Vi må kjenne forskjellen på utgift og kostnad. Utgift benyttes om anskaffelse av produksjonsfaktorer Kostnad er forbruk av produksjonsfaktorer. Utbetaling er penger ut av bedrifen. 6.1 Eksempel 6.4 b) Faktura på forsikring for perioden ! Hvordan påvirker dette resultatet for 2008? Regner først ut antall perioder (hvor mye det koster pr. mnd for forsikringen) kr/mnd 12 mnd/år = 5000 kr/mnd 5000 kr/mnd 2 mnd = kr Altså koster det 5000kr pr måned for forsikringen og det er 2 måneder igjen av året. Resultatet blir påvirket negativt. c) Dette er ikke de eneste kostnadene på forsikring for 2008, da det helt sikkert har kommet en lignende faktura på samme dato sist år. Så det blir overført 10 mnd til neste året. d) Små beløp kostnadføres med en gang Enhetskostnad Hvor mye koster det å produsere én enhet eller levere en tjeneste? Hvofor fokusere på dette? 16

17 Totalkostnadene ved en produksjon er gitt som T (x), enhetskostnaden E(x) er dermed: E(x) = T (x) x x : antall varer som produseres Grilstad, stabburet er bedrifter hvor det kan være nødvendig å fokusere på enhetskostnader. To ulike produkter i samme fabrikk med ulike kostnader Ulike bedrifter som produserer samme type produkt kan ha helt ulike enhetskostnader for produksjonen. Forskjellig råvarepris (innkjøpspris) Ulik teknologi/strategi knyttet til produksjon Ulikt antall ansatte (ulike lønnskostnader) Ulik husleie Indirekte og direkte kostnader Direkte Knyttes til materialet (metall til spikerprod., deler til sykkel) Lønn (produksjons medarbeidere) Indirekte Husleie Embalasje Lønn (en som passer på to avd. har lønnskostnader i begge avd.) Strøm Transport, Salg Administrasjonskostnader, {l/onn, husleie} til disse. 6.2 Variable og faste kostnadar Hentes fra eksempel vist i forelesningen på slideshow (sykkel fabrikk). slideshow for korrekte benevnelser. Se Variable Montasje 17

18 Deler til sykkel (ulik produksjonsmengde) Faste Konstante innenfor et kapasitetsintervall Reversible Maskiner som kan selges slikt som kan gjøres om Driftsavhengige og driftsuavhengige Rydding (må rydde uansett, men kan påløpe rydde mye (VK)) Reparasjon av produksjonsutstyr Vedlikehold av produksjonsutstyr Lønn til montering av produktet er en direkte kostnad (DK), men en variabel kostnad (VK) avhengig av hvor mange sykler det er som produseres. Rydding imontasjehallen(vk),menfkfordidekanvitehvormyesomblirrotet/må rydde uansett. Variable kostnader Variablekostnader= VEK x Funksjonen gir en rett linje (y = mx + b), hvor stigningen m = VEK,og b =0 Administrasjonslønn er fast. Produksjonslønn er variabel kostnad (øk. definisjon) Derivasjon Totale kostnaderer er gitt med funksjonen K(x) =y, hvor x er antall produserte enheter. Ved å derivere denne finner vi grensekostnaden G(x). Altså: dk dx = G(x) =K0 (x) = K(x + 1) K(x) x Marginalkostnader Differansekostnad Den totale kostnadsøkningen som følge av at produksjonen økes med et gitt antall enheter. Utgjør den gjennomsnittlige kostnaden per enhet for en økning i produksjonen, men et begrenset antall enheter. 18

19 Vareforbruk 50% Lønnskostnader 14% Øvrige kostnader 17% Av- og nedskrivinger 4% Driftsresultat 14% Netto rente og finansinntekt 8% Resultat før skattekostnad 22% Table 1: Hovedtall for ikke-finansielle akjseselskaper 2007 Grensekostnad for produksjon av x 0 enheter er kostnaden det koster å produsere x 1 enheter. Sammenhenger Marginalkostnad/Grensekostnad er et begrep for både grensekostnad, differansekostnad og differanseenhetskostnad. I praktisk økonomi har disse liten betydning. De ulike begrepene skyldes mest et behov for akademisk og matematisk presisjon Eksempel på enhetskostnader kr/500 stk = 4000kr/stk kr/1000 stk = 2000kr/stk kr/2000 stk = 1000kr/stk Kostnadene synker etterhvert som produksjonsmengden økes. 6.3 Eksempel 6.11 Gjennomsnittkostnad: 20 enheter (100kr kr 10)/20 = 150kr/stk Marginalkostnader for 20 stk enheter blir kostnadene for å gå fra 19 til 20 enheter. I dette tilfellet +200kr. Marginalkostnader for 21 enheter, +300kr. Gjennomsnittskostnader for produksjon av 21 stk. (100kr kr kr 1)/21stk = 157kr/stk Dele ut blomster for gode prestasjoner. 6.4 Noen viktige kostnadsarter Lønnskostnader Omfatter også lønnsavhengige kostnader 19

20 Arbreidsgiveravgift Betales som dekning av de ansattes sykepenge- og pensjonsordning gjennom folketrygden. Hovedsatsen er 14.1% og betales på basis av netto utbetalt lønn. Feriepenger Beregnes av utbetalt lønn, 12 % av utbetalt lønn for 5 ukers ferie. For arbeidstakere over 60 år med 6 ukers ferie er satsen 14.3%. Lønn under sykdom Andre sosiale/ lønnsmessige goder Kantine, firmahytter, mobiletelefon, pc, billige lån Materialkostnader og lagervurdering Begreper Råvarer Materialene som danner utgangspunktet for virksomhetens produksjon. Ofte i sin opprinnelige form. Handelsvarer ferdige produkter som kjøpes inn og selges videre uten eller svært begrenset bearbeiding. Ferdigvarer Produksjonsvirksomhetens ferdigproduserte varer. V.I.A. (Varer i arbeid) ved en periodes slutt kan fortsatt noen enheter være i produksjon, delvis ferdige. U.K. Ukurante varer, lagervarer som har fått redusert verdi. Råtten, umoderne, rustet eller ødelagt. Svinn forbruk som ikke kan forklares med registrert salg/materialuttak. Umulig åhenføretilenklarårsakskilde. Vedåsammenlignenaturlig svinn og registrert uttak kan man danne seg et bilde av ukontrollert svinn Avskrivninger og -metoder Anleggsmidler anskaffelser i virksometen som gjøres med tanke på langsiktig bruk. Er det betydelige kostnader registerer disse som anleggsmidler. Disse midlene avskrives i verdi gjennom at de blir eldre eller at det oppstår slitasje som følge av god utnyttelse. Består av: Varige driftsmidler Fysiske eiendeler som gjør tjeneste over flere år (høy ansk.verdi) Bygninger 20

21 Maskiner Tomter (Grunneiendommer) Skip og fly Immatrielle eiendeler (varemerker, patenter, goodwill,... ) Langsiktige kapitalplasseringer Avskrivning systematsik verdiforringelse. Nedskriving ekstraordinær verdiforringelse. Avskrivinger representerer antatt verdifall på de varige eiendelene. Reduserer eiendelenes verdi og øker kostnadene i resultatoppstillingen tilsvarende. Med lav anskaffelseskostnad eller kort levetid (1 3år) gjelder direkte kostnadsføring som innebærer at anskaffelsen påvirker resultatet direkte på anskaffelstidpunktet med hele anskaffelseskostnaden. Ulike avskrivningsmetoder Det er tre avskrivningsmetoder som har størst utbredelse: Lineære avskrivninger Fordeler kostnadene jevnt over brukstiden Hver periode har like store avskrvningskostnader Saldometoden Årlig avskrivning = Avskrivningsgrunnlag Brukstidiår Årlig avskrivning = Anskaffelseskost restverdi Brukstidiår Konstant prosent av bokført verdi (a n )ved årets begynnelse (a 0 ) Avskrivningssatsen ( ), kalles også saldosats. a n = a n 1 a n 1 a n = a n 1 (1 ) Etter n år er verdien på den bokførte verdien a n = a 0 (1 ) n På et avtalt restnivå bestemmer man å skrive bort restverdien. Produksjonenhetsmetoden Årlig avskrivning = Anskaffelseskost restverdi T otal ytelse over brukstiden Årets ytelse 21

22 6.4.4 Diverse kostnadsarter Rentekostnader, valutatap og kortsiktige aksjeplasseringer Annet tap husleie, reise, porto, telefon, diettgodtgjørelser, annonser, strøm Kalkulatoriske kostnader Kostnader som avgrenses med et annet beløp i driftsregnskapet enn i finansregnskapet. Denne posten er med på og danne et realistisk bilde av bedriftens lønnsomhet og ledelsens prestasjoner. Bidrar også til mer effektiv ressursbruk. Kalkulatoriske renter Lite utbredelse i norsk driftsregnskap. Læreboken skriver... og få frem hvor meningsløst dette kan være som en prestasjonsmåling.... Kalkulatoriske avskrivninger Ting kan avskrives mer enn 100% fordi man tenker på hva det vil koste å anskaffe produktene på nytt. Kalkulatorisk eierlønn Fyll inn nødvendig fyllstoff her Kalkulatorisk husleie Fyll inn bla bla bla om husleie her Kalkulatorisk tap på fordringer YEah! Kalkulatorisk garanti- og servicekostnader. jepp mye riktig her 7 Kostnadsfordeling (KF) Fordeling av kostnader innad i en bedrift for finansregnskapet. I finansregnskapet betyr dette først og fremst noe for beholdningsvurderingene i produksjonsvirksomheter, mens i driftsregnskapet er det avgjørende for beslutningsgrunnlag. 22

23 7.1 Generelt om KF Begreper knyttet til KF. Kalkyleobjekt den enheten som til slutt skal bære kostnaden (produktene, varene, tjenestene). Formålet for økonomisk berekning, det ein ønsker å anslå kostnaden for, som ei vare, eit produkt, ein teneste, eller ein ordre. Kostnadssted Avdeling i en større enhet, maskin eller maskingruppe, del av større lønnsomhetsområde. Kjennetegnes ved at de kontrollerer kostnadene som skal fordeles til produktene gjennom fordelingsnøkler. Den avdelinga eller aktiviteten som kostnaden skal tilordnast. Kostnadsdriver Det som styrer og forårsaker kostnadene. Direkte-kostnader Kostnader som enkelt og tydelig kan spores til et bestemt kostnadsobjekt. Kostnadsfordelingen foregår i tre trinn. 1. Registrering av kostnader direkte på kostnadssteder. 2. Fordeling av serviceavdelingen til andre avdelinger, profittsentre ol. 3. Fordeling fra avdelinger, profittsentre ol. til produktene. 7.2 Formålet med KF Øke kostnadsbevistheten Angripe kostnader man direkte er årsak for Motivere til kostnadsreduksjon Stimulere til mere kostnadseffektiv og redusere servicekost. Bidra til bedre beslutninger Prissetting, produsere selv eller kjøpe, kutte ut eller introdusere nye Gi helt nødvendige data for beholdningsvurderinger Skatteregnskap Gi riktig pris på varer og tjenster Dekke inn kostnadene ved å sette riktig pris Fremme ønsket atferd 23

24 7.3 Hvorfor inndele i underenheter Beslutningene tas der kompetansen for de aktuelle problemstillingene ofte er størst Større påvirkning fra aktører Økt motivasjon Økte utviklingsmuligheter Økt ansvarsfølelse Muligheter for utbygd ansvarsregnskap... Er mange gode grunner til å dele opp bedriften i underenheter, men det er også mange dårlige grunner så effekten må alltid vurderes. 7.4 Generelle prinsipper Kriterier Grunnlaget til fordelingen bør styres av hva det er man skal bruke tallene til. Tre kriterium: Årsak og virkning Nytte Viktig med sammenheng mellom bruken av tjenesten en mottar og kostnaden. Kan ikke fordelingen baseres på Å.o.V. Mottakeren av bør i størst mulig grad oppleve at nytten står i forhold til kostnadene. Bæreevneprinsippet Sette opp prisen på lønnsomme produkter for å finansiere de mindre lønnsomme K må samles i enhetlige grupper før fordeling Fordele de samlede kostnadene i hver avdeling med en nøkkel, men også med en sats for variable og faste kostnader. Homogenitetskravet innebærer at kostnadene i tradisjonelle kalkylesystemer avgjort bør skilles i faste og variable. Fem sentrale stadier i kostnadsfordelingen 1. Virksomheten deles inn i kostnadssteder 24

25 Alle de ulike avdelingene i en bedrift Personal-, regnskap-, økonomi-, finans-, faktura-. 2. Inndirekte kostnader akkumuleres til kostnadsstedene Kostnadene fordeles ut på produktene/tjenestene som leveres. 3. Fordelingsnøkler velges Bør være basert på årsak virkning sammenheng 4. Sats per enhet av aktivitetsmålet ( ) regnes ut Budsjettert kostnad ( ) dividert på aktivitetsnivå (!) /! = 5. Fordelingen gjennomføres 7.5 Kostnadsfordeling mellom kostnadssteder Primærfordeling fordelingen mellom avdelinger og produkter Rekkefølgen i kostnadsoverveltingen Fra serviceavdelingen til hovedavdelinger, og så videre ut til produkter. Hovedavdelingene produksjonsavdeligene og de andre som deltar direkte i produksjonen. Serviceavdelinger ytrer tjenester til andre avdelinger, kalles også fellesavdelinger eller hjelpeavdelinger Generelle prinsipper for fordelingen til andre avdelinger Stå-alene-synspunktet Noen ganger hevder resultatenheter at de belastes for mye av felleskostnader. Hvor mye hadde det kostet om avdelingen av organisert i egen regi. Differansekostnadssynspunktet Finner ut hvor mye det kostnadene ville synke i serviceavdelingen om man la ned en avdeling som mottar ytelser fra serviceavdelingen. 25

26 7.5.3 Den direkte metoden Kostnadene fordeles til hver sin serviceavdeling direkte til hovedavdelingene og ser bort fra at serviceavdelingene ofte også utfører tjenester for hverandre. Ved en mere trinnvis foredling fordeler man kostnadene i et hierarki, men hvor det ikke skjer noen tilbakeveltning fra avdelinger høyre oppe i hierarkiet. Se tabell 7.1 for et godt eksempel 7.6 Tradisjonell kostnadsfordeling til produktene Etter at de indirekte kostnadene er fordelt til hovedavdelingene, kalkuleres varene eller tjenestene ve at hovedavdelingens kostnader fordeles ut på disse. Dette skjer gjennom bruk av: Tilleggssatser Fodeler per enhet av aktivitetsmålet. Budsjettert kostnad, divdert på budsjettert aktivitet for en normalperiode. Aktivitetsmål Uttrykker en sammenheng mellom aktivtet og kostnad. Har man ett produkt, er antalle enheter produsert /solgt et godt aktivitetsmål Avdelingsvise tilleggssatser Gøy 8 Kalkyler og kalkyleprinsipper 8.1 Innledning Formålet For- og etterkalkyler Iprosjekterlagesdetoftestforkalkyler for å kunne danne seg et overblikk over hva dette kommer til å koste. Det er også vanlig å lage en etterkalkyle som man sammenligner med forkalkylen. Ved større prosjekter er det også vanlig ålagemellomkalkyler for å kunne avdekke skjulte kostnader mm. Example 5. Prosjekterer et bygg på m 2 til en pris på kr m 2 visere seg at det egentlig kom på kr/m 2.Erdetgjortgrovefeil. og det 8.2 Ulike kalkyleprinsipper 26