Utvikling av nye metodar for gjødslingsplanlegging
|
|
- Hallgeir Simonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 383 Utvikling av nye metodar for gjødslingsplanlegging Gustav Fystro 1), Siri Abrahamsen 2), Tor Lunnan 1) / gustav.fystro@planteforsk.no 1) Planteforsk Løken forskingsstasjon, 2) Forsøksringen Romerike Samandrag Eit godt program for gjødslingsplanlegging for økologisk drift vil gje eit bidrag til ei auka forståing for dei viktige grunnleggande biologiske prosessane. Eit mål vil og vera å auka avlingsstabiliteten på den einskilde gard gjennom betre grunnlag for rett val av vekstar og gjødsling. Det nye programmet er basert på prinsippet om næringsbalanse. Ei vekstkurve ut frå avling og næringskrav er utvikla. Eit nytt system for vurdering av belgvektar og biologisk N-fiksering er inkludert. Ein modell for nedbryting og utnytting av organisk materiale er lagt inn. Det er også innarbeidd eit nytt system for næringsutnytting. Den nye modellen tek i sterkare grad meteorologiske data i bruk. Viktige næringstap blir dessutan synleggjort. Innleiing I følgje forskrift om gjødslingsplanlegging skal alle bruk som disponerer jordbruksareal for planteproduksjon med rett til produksjonstilskot, ha ein gjødslingsplan. Dette gjeld også økologisk drivne bruk. Eksisterande dataverkty for gjødslingsplanlegging er derimot ikkje godt tilpassa økologiske driftssystem. Med bakgrunn i dette gjekk LFR (Landbrukets Forsøksringar), Planteforsk, Norsøk og Agromatic saman om ein søknad til SLF om midlar til utarbeiding av eit dataprogram tilpassa økologisk drift. Prosjektsøknaden vart innvilga for perioden 23-25, med LFR som prosjektansvarleg. Prosjektet har som mål å utvikle eit brukarvenleg og fagleg fundamentert dataverkty for planlegging av næringsstoff-forvaltning på økologiske bruk, tilpassa bønder og rettleiingstenesta. Fordi avgrensa næringsforsyning i forhold til maksimal produksjon er heller vanleg i økologisk drift, blir ei vekstkurve
2 384 G. Fystro et al. / Grønn kunnskap 9 (2) inkludert i den nye modellen. I økologisk drift vil hushald med lokale ressursar vera viktig. Ein modell for omsetnad av organisk materiale, som frigjer næringsstoff til planter, er derfor bygd inn i den nye modellen. Den nye modellen blir ein næringsbalansemodell. Funksjonar for plantenes utnytting av næringsstoff er derfor lagt inn i modellen. Unytta plantenæring vil gå til seinare plantevekst eller til tap. Det blir lagt vekt på å synleggjera miljøverknader av drifta. Plantemodellen Figur 1A viser eksempel på ei vekstkurva for ein engslått i plantemodellen, der avling er kopla til opptak av N i hausta plantemateriale. Kurva gjeld på haustetidspunktet, og modellen blir derfor kjørt med vekstperiode som tidsoppløysing (til dømes vekstperiode til ein engslått eller fangvekstperioden etter korn osv.). Når opptak av N er lik null skal det ikkje vera avling. Som inngangsvariabel treng modellen opplysning om potensiell avling, som er avling dersom næringsstoff ikkje er avgrensande. Sjølv om det i modellen vil bli utvikla system for forslag til denne variabelen, skal verdien kunne overstyrast ut frå erfaring. Fordelen med denne variabelen er at den i prinsippet er ein konstant for like tilhøve, til dømes for eitt bestemt skifte ved normal haustetid. I praksis kan potensiell avling setjast med utgangspunkt i gjennomsnittsavling over år der det ikkje er næringsmangel.
3 A Avlingskurve Potensiell avling B Avlingskurve Kløveravling C Avlingskurve Kløveravling Korn + halm Korn (15%) Legdegrense D N, P, K og S, % av ts 2 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5, Næringskonsentrasjon i totalavling - gjødsling med ei type husdyrgjødsel % N % P % K % S E kg N/daa i avling N, % av ts 2 Kalium-mangel på ugjødsla jord , 2,5 2, 1,5,5 F korn halm Kalium-mangel på ugjødsla jord Stigande mengd husdyrgjødsel kg N/daa i avling Figur 1. A) Avlingskurve (kg tørrstoff/daa) ved ulikt N-opptak til ein engslått, med nivå for ugjødsla, aktuelt gjødsla og potensiell avling markert. B) Same situasjon med kløveravling inkludert i konkurranse med graset, og med C) eksempel på ein situasjon med kalium-mangel på ugjødsla jord. D) Kornavling når kalium er avgrensande for plantevekst på ugjødsla jord, og der E) næringskonsentrasjon i denne kornveksten varierar med N-opptak etter stigande gjødsling med ei type husdyrgjødsel. I denne siste situasjonen er det også vist F) N fordelt i korn og halm, som % av tørrstoff. Plantemodellen finn eit krav til den lågaste N-konsentrasjon (Nkritisk) som trengs for å oppnå potensiell avling (teori av Greenwood). Erfaring har vist at denne samanhengen er god for mange ulike kulturvekstar og situasjonar. Krumminga på kurva er bestemt av ein faktor, i regelen som ein standardverdi i programmet. Vekstkurva er då bestemt for N-opptak.
4 386 G. Fystro et al. / Grønn kunnskap 9 (2) I plantemodellen er det lagt inn ei rutine for kløver/belgvekstar. Som inngangsdata treng modellen belgvekstandel (% av tørrstoffavling) ved den aktuelle planlagde gjødslinga, og modellinnstillingar for biologisk N-fiksering. Modellen vil estimere endring i kløveravling og biologisk N-fiksering ved varierande N-opptak. Figur 1B viser eksempel på kløveravling i konkurranse med gras. Biologisk N-fiksering vil vera vêravhengig, og det blir arbeidd med vilkår for dette. Sentrale innstilte faktorar for biologisk N-fiksering i modellen blir mogleg å overstyre. Belgvekstandelen skal endrast ved vesentleg endring i planlagt gjødsling. Nkritisk varierer med belgvekstinnhaldet på grunn av høgare N-innhald enn gras/korn. N-mengda frå jord og gjødsel til å nå den kritiske verdien går derimot ned med aukande belgvekstinnhald på grunn av aukande biologisk N- fiksering. For optimal vekst trengs også eit næringsopptak som er over kritiske verdiar for P/Nkritisk, K/Nkritisk og S/Nkritisk. Det næringsstoffet som er mest avgrensande for veksten vil bestemme avlinga. Figur 1C viser eksempel på kurveform med K-mangel på ugjødsla jord (elles lik Figur 1B), og gjødsling med ei husdyrgjødseltype. Avling og næringsopptak på ugjødsla jord er ein funksjon av jord, vêr og dyrkingshistorie (mellom anna karakterisert gjennom jordanalyser). Avling og næringsopptak etter gjødsling er ein funksjon av status utan gjødsling og aktuell utnytting av tilført gjødsel. For korn vil plantemodellen utnytte samanhengar mellom halm og korn (kornprosent) og normale fordelingar av næringsemne mellom halm og korn. Innstillingar for desse faktorane skal kunne overstyrast. Det er lagt inn faktorar for legdegrense hos korn, og eksempel på avlingskurve for korn med kaliummangel på ugjødsla jord er vist i Figur 1D. Modellen vil ta omsyn til næringskonsentrasjonar i avlinga ved ulik gjødsling. Eksempel på dette er vist i Figur 1E, der konsentrasjonar av N, P, K og S i total overjordisk plantemasse i situasjonen i Figur 1D er vist. I Figur 1F er N-innhaldet i denne situasjonen fordelt på korn og halm. Plantemodellen vil i neste steg rekne ut planteproduksjon som ikkje blir hausta, i regelen røter og stubb. Plantemateriale som ikkje blir fjerna går inn som status før neste vekstperiode, anten som levande materiale eller til nedbryting og frigjering av plantenæring. Det blir arbeidd med å utvikle plantemodellen også for vekstar der knollar og lagringsorgan i jorda blir hausta.
5 387 Kg N/daa Veksttid 6 dagar - Vekstreduksjon på 16% N-krav N-tilgang Dagar etter "vekststart" Figur 2. Eksempel på situasjon der N-tilgangen periodevis er for liten for maksimal avlingstilvekst. Vekstreduksjon blir lagt inn, mens næringskonsentrasjon aukar tilsvarande I økologiske system vil ofte næringssituasjonen vera suboptimal tidleg i vekstsesongen. Dette vil føre til at avlinga blir mindre, men næringskonsentrasjonen høgare, enn det som vilkåra i plantemodellen tilseier. Figur 2 viser eksempel på dette. Her blir avling korrigert ned, og næringsinnhaldet opp, med ein faktor på 16%. Modell for omsetnad av organisk materiale Ein modell for nedbryting av organisk materiale er ein viktig del i det nye planleggingsverktyet. Organisk omsetnad og innverknad på næringstilgang blir rekna ut på døgnbasis. Frigjering av N er i modellen avhengig av C/N i det organiske materialet, og ei C/N-grense er lagt inn. Høgare C/N-verdiar enn denne grensa gjev ei binding av plantetilgjengeleg N, og lågare C/N-verdiar frigjev N til plantevekst. Mens C-innhaldet i organisk materiale er relativt sett konstante verdiar for ulike typar materiale, er N-innhaldet meir utfordrande å finne rette verdiar for. Frå plantemodellen skal det overførast organiske restfraksjonar til status i nedbrytingsmodellen. Standarverdiar for ulike type materiale (husdyrgjødsel osv.) blir også lagt inn. N-innhaldet kan overstyrast, til dømes bør tilgjengelege N-analyser nyttast. Figur 3 viser eksempel på frigjort N ved nedbryting av 3 kg/daa organisk materiale med ulikt N-utgangspunkt (normalt C/N i halm, gras og kløver). Halm vil binde N i starten, mens nedbryting av kløver viser sterk N-gjødslingseffekt. Starttidspunktet i eksemplet er tilfeldig sett lik 1.januar.
6 388 G. Fystro et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Kg N/daa ,2 -,4 Halm -,6 -,8 - -1,2 1,6 1,4 1,2,8,6,4,2 -,2 Gras , 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5,5 Kløver Dagar etter 1.jan Dagar etter 1.jan Dagar etter 1.jan Figur 3. Plantetilgjengeleg frigjort N etter nedbryting av 3 kg/daa av organisk materiale med ulikt utgangspunkt for C/N. Halm med høgt C/N vil i starten binde opp eksternt N, mens kløver med lågt C/N frigjer raskt mykje N for plantevekst Til ei type organisk materiale er det knytt ein nedbrytingskonstant. Konstanten er lik den del av total mengd organisk materiale som blir brote ned dagleg ved 15 C. Konstanten blir korrigert etter temperatur (Arrhenius-tilpassing). Figur 3 viser til dømes korleis normale temperaturar gjennom året kan påverke nedbrytinga. Inntil vidare er det ikkje lagt inn korrigering for vatn på N-frigjeringa, men dette blir det arbeidd med. Jordarbeiding vil auke nedbrytinga. Dessutan ser vi på eit system for å redusere omsetninga ved strukturskade i jorda (kjørebelastning). Nedbrytinga av det organiske materialet går i tre steg (Figur 4), etter nedbrytingsfart. Nytt materiale har rask nedbryting. Når nytt materiale blir omsett så blir ein fastsett organisk del overført til ein seinare nedbryteleg fraksjon. Denne fraksjonen vil bygge seg opp mot eit høgare nivå over år, og blir slik eit mål på kor fruktbar jorda er. På tilsvarande vis vil også ein nesten stabil moldfraksjon bli tilført ein liten del av det nedbrytande organiske materiale. Store årlege tilførsler av organisk materiale vil oftast heve begge dei tyngre nedbrytelege fraksjonane. Det blir arbeidd med tilsvarande modellar for nedbryting av organisk P og S.
7 389 Kg C/daa Ferskt tilført organisk materiale Dagar etter 1. jan. 719 "Aktiv" moldfraksjon Dagar etter 1. jan. 5679,7 "Stabil" humus 5679,6 5679,5 5679,4 5679,3 5679,2 5679,1 5679, Dagar etter 1. jan. Figur 4. Når nytt tilført organisk materiale blir brote ned blir ein viss del overført til ein seinare nedbryteleg aktiv moldfraksjon (viktig del i fruktbar gamal kulturjord) og til ein nesten stabil humusfraksjon Utnytting av plantetilgjengelege næringsformer Utnytting av plantetilgjengeleg N er i modellen ein funksjon av potensiell avling, mengd tilgjengeleg gjødsel, jordtype og nedbøroverskot. Figur 5 viser eksempel på utnytting ved to ulike nivå for potensiell avling. Næringsstoff som ikkje går til plantevekst vil anten gå tapt eller bli tilgjengeleg for neste vekstperiode gjennom ei statusføring. I prinsippet kan utnytting av P, K og S også reknast på same måte, men for desse stoffa blir også alternative og forenkla metodar vurdert. Utnyttingsgrad,9,8,7,6,5,4,3,2,1 N-krav til potensiell avling = 3 kg N Hausta avling, marginalutnytting Hausta avling, utnytting av total N-tilgang Rotfraksjon, marginalutnytting Heile planta, utnytting av total N-tilgang N-tilgang, kg/daa,9,8,7,6,5,4,3,2,1 N-krav til potensiell avling = 8 kg N N-tilgang, kg/daa Figur 5. Eksempel på utnytting av N i jord til hausta avling og røter, vist for to ulike N-krav (til dømes ein fangvekst, 3 kg N/daa, og ein engslått, 8 kg N/daa). Både marginalutnytting av siste tilførte N-mengd og gjennomsnittleg utnytting av total N-tilgang er vist
Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerRapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling
Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...
DetaljerRespons på fosfor til eng på fosforfattig jord
467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerTiltak for å redusere tap av næringsstoff
Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest
DetaljerNæringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang
Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
DetaljerN-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing
N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over
DetaljerRapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras
Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2
DetaljerLuserne kan gje god avling
Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,
DetaljerTO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken
TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå
DetaljerAktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!
Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,
DetaljerGjødselvatning. pr daa:
1 Gjødselvatning i økologisk eple Frukt Gjødsling Supplering i form av gjødselvatning er mogeleg å bruke i økologisk dyrking, om opphavet til gjødsla er organisk. Gjødselmidlet må være godkjent etter gjødselvareforskrifta.
DetaljerOm gjødslingsplanlegging
Om gjødslingsplanlegging Landbruk Nordvest 6. oktober 2015 Forskrift om produksjonstilskot 1 bidra til eit aktivt og bærekraftig jordbruk 2 tilskot til dei som driv vanleg jordbruksproduksjon 4 tilskot
DetaljerRådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon
Kort rapport 2014-2017 Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon 2014-17 Anders Aune Ingrid Møgedal Ingvild Nesheim Helga Hellesø Linda Risdal Martin Svebestad Juni 2017 Effekt av tiltak hos deltakarane
DetaljerGjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning
DetaljerKARBONLAGRING I JORD
KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON
DetaljerMålgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.
Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og
DetaljerFagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal
Fagsamling tilskotsforvaltning 4 - jordbruksareal Produksjonstilskot, 4, jordbruksareal Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Minst 50 % av arealet skal vere dekka av grasartar og beitetålande
DetaljerProgramområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3
Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005
DetaljerUtbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng
16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,
DetaljerUreiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift
Temamøte: Vassdrag i kulturlandskap Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Trude Knutzen Knagenhjelm Landbruksavdelinga Nasjonalt mål God økologisk tilstand
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerLærdom fra «Nitratprosjektet»
Bransjemøte: 18/1-2018 Lærdom fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 2014-2018 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i riset
DetaljerAvrenning av næringsstoff frå landbruket
Avrenning av næringsstoff frå landbruket Seminar: Landbruk og vasskvalitet i elvane Vik 22.03.2017 Synnøve Rivedal, NIBIO Resultat frå undersøkingar i Vik Vikja Hopra Revidering gjødselvare forskrift -kva
DetaljerØkologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet
Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon
DetaljerResultater fra «Nitratprosjektet»
Gjennestad 2. mars 218 Resultater fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 214-218 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i
DetaljerForsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no
DetaljerHUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar
HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar Normtal for mengd/innhald Næringsinnhald i ymse typar gjødsel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Kristin Daugstad, Bioforsk Aust Løken Seminar om husdyrgjødsel,
DetaljerEr det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?
Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren
Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerLystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst
Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk
DetaljerGrovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan
Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel
DetaljerVassløyselege karbohydrat i raigras
20 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3):20 26 Vassløyselege karbohydrat i raigras LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter Ved beiting og ved fôring av ferskt gras vil det vere ønskjeleg med eit høgt
DetaljerHaustbehandling av fleirårig raigras
98 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Haustbehandling av fleirårig raigras Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken Samandrag Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig
DetaljerResultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn
357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.
DetaljerRedusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord.
Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Kristin Daugstad og Tor Lunnan Samandrag Eng på jord med middels til høg fosforstatus gir store avlingar utan tilførsel av fosforgjødsel.
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerVurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet
Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerLandbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur
Landbrukstiltak langs vassdrag Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Landbruket påverkar vassdraget og elvemuslingen Gjødsel og silopressaft
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerJordarbeidingsmetodar for korndominerte
362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh
DetaljerTeori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket
Kunnskap må til! Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan Helga Hellesø, 23. juni 2015 Kompetanse og innovasjon i landbruket Dialogkonferanse 4.november 2010 Helga Hellesø Gjødslingsplanlegging Kort om
DetaljerHUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon
HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld
DetaljerKLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2010
RAPPORT FRÅ FORSØKSFELTA Landbrukssenteret, Sirdalsveien 38, 4376 HELLELAND Tlf: 51 49 72 88 / 970 14 117 Bankkonto nr. 9365 06 60305 Org.nr.: 970 218 378 dalane@lr.no KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE
Detaljer// Notat 1 // tapte årsverk i 2013
// Notat 1 // 214 656 tapte årsverk i 213 656 tapte årsverk i 213 Av Jorunn Furuberg og Ola Thune Samandrag I 213 gjekk 656 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dei tapte
DetaljerKorn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst
Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning
DetaljerGras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås
Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert
DetaljerKartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013
Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling
DetaljerGjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge
Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,
DetaljerPotet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen
Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring
DetaljerGrovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking
DetaljerAnvendelser av biorest i Norge
Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner
DetaljerRaisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.
L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset
DetaljerEnga som proteinressurs for drøvtyggjarar
Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken Foredrag på Økomelk-konferansen, Stjørdal, 6.-7. februar 219 Aftenposten 3.5. 215 Aftenposten 5.3.215 NRK 27.2.216 https://www.fk.no/felleskjoepetforutvikling/hvorfor-importerer-vi-soya
DetaljerØkologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling?
Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling? Håvard Steinshamn Foredrag Fokhol mars 2016 Disposisjon Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet
DetaljerVerknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng
erknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng Arve Arstein Planteforsk Fureneset fagsenter, 6967 Hellevik i Fjaler arve.arstein@planteforsk.no Samandrag I eit 5-årig prosjekt har svovelgjødsling
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerGjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan
Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen
DetaljerKva har FORUT gitt oss for ettertida?
Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?
DetaljerEffekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø
Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning
DetaljerFor mykje og for lite vatn - norsk landbruk i eit endra klima
For mykje og for lite vatn - norsk landbruk i eit endra klima 3. september 2019 Jakob Simonhjell Sesongen 2018 eit Annus Horribilis i norsk jordbruk Kritisk situasjon for fôrtilgang, øydelagte beite, sterkt
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerKlimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling
Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter
DetaljerRUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING
Tingvoll, 29. april 2016 Møre og Romsdal fylke RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Naturvernforbundet har blitt merksame på at det
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerPotensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg
Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 127 Samandrag Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerRapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
DetaljerMOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat
DetaljerGjødsling Gaute Myren 1
Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerBruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking
Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:
DetaljerEksamen. 21. november LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 21. november 2016 LBR3007 Økologisk landbruk 2 Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen
DetaljerProp. 29 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. 29 S (2018 2019) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Landbruks- og matdepartementet Tilråding frå Landbruks- og matdepartementet 23. november
Detaljer// Notat 2 // tapte årsverk i 2014
// Notat 2 // 2015 656 000 tapte årsverk i 2014 NAV Juni 2015 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no
DetaljerN-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?
19 N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? ANNE-KRISTIN LØES 1, TROND M. HENRIKSEN HELGE SJURSEN 3 & RAGNAR ELTUN 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll,
DetaljerAnders Mona. 26. oktober 2010
Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerFagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden
Fagsamling 2016 Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig
DetaljerFangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar
DetaljerLystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk
Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass
DetaljerBalansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara
Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00
DetaljerRapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1
Rapport 2012 Levande jord Ane Harestad 1 November 2012 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Tre ledd på Særheim og to ledd i Randaberg... 4 Aerob
DetaljerNitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk
Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerMiljøplan. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga
Miljøplan Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 Et verktøy for registrering, planlegging og dokumentasjon Mer miljøvennlig jordbruksproduksjon 2 Vannforskriften Mål om god økologisk
DetaljerNY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE
NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE CARL ERIK SEMB LANDBRUKSDIREKTORATET 1 REVISJON AV GJØDSELVAREFORSKRIFTEN - OPPDRAGET Brev fra LMD 27.06.2016,
DetaljerArktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014
Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,
DetaljerFerjedrift Åfarnes-Sølsnes i perioda
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.08.2017 84036/2017 Magne Hanestadhaugen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 06.09.2017 Ferjedrift Åfarnes-Sølsnes i perioda 10.09.2017-18.02.2018
DetaljerGjødsling til høsthvete. Jønsberg Markdag, 22. mai Bernt Hoel, Yara Norge
Gjødsling til høsthvete Jønsberg Markdag, 22. mai Bernt Hoel, Yara Norge Yara Norge Sortiment og næringsinnhold tilpasset: Dyrkingsjord, vekstforhold og vekster i norsk landbruk Mer enn gjødsel: Strategier
DetaljerUgrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...
DetaljerEksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Hausten 2013
Oppgåve 1 (4 poeng) I ein klasse er det 20 elevar. Nedanfor ser du kor mange dagar kvar av elevane var borte frå skolen i løpet av eit skoleår. 0 3 2 7 2 0 0 11 4 3 28 1 0 3 2 1 1 0 0 32 Bestem gjennomsnitt
Detaljer// Notat 2 // tapte årsverk i 2016
// Notat 2 // 2017 687 000 tapte årsverk i 2016 NAV August 2017 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no
Detaljer