Hvorfor er teak så populært?

Transkript

1 Hvorfor er teak så populært? Import og salg av hagemøbler i tropisk trevirke i Bergen kommune, samt bedrifters kjennskap til miljøinformasjonsloven En spørreundersøkelse utført av Naturvernforbundet Hordaland og Fremtiden i Våre Hender- juni 2005

2 Sammendrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført en undersøkelse av 14 bedrifter i Bergen kommune som fører hagemøbler og lignende for å kartlegge om disse selger produkter i tropisk trevirke. Et annet formål var å finne ut hvor stor kjennskapen til miljøinformasjonloven er. De fleste av de undersøkte butikkene tilhører større eller mindre kjeder, kun tre er selvstendige butikker. Undersøkelsen viser at 11 av 14 butikker fører hagemøbler og tilbehør. Åtte av disse selger produkter i tropisk trevirke, mens tre av butikkene ikke tar inn slike produkter. De resterende tre fører ikke hagemøbler. Teak er den tropiske tresorten de fleste butikkene selger, både FSC-sertifisert og som ikke-sertifisert plantasjehogst. Fire av 14 intervjuobjekter kjente til miljøinformasjonsloven, mens ni opplyste at de ikke kjente til loven. Syv av 14 bedrifter oppgir at de ønsker å motta informasjon om miljøfyrtårn/ forbedre miljøprofilen. 2

3 Innhold Innledning 4 Om regnskog og hogst 5-6 Om tropiske tresorter 7 Om miljøsertifisering av trevirke 8 Om miljøinformasjonsloven 9 Metode Resultater Diskusjon Konklusjon Vedlegg Kilder 24 3

4 Innledning Naturvernforbundet Hordaland (NVH) gjennomførte i juni 2005 en undersøkelse av 14 bedrifter i Bergen kommune som fører hagemøbler, for å kartlegge import og salg av slike produkter i tropisk trevirke. I tillegg ble bedriftenes kjennskap til miljøinformasjonsloven undersøkt. En oversikt over de ulike bedriftene følger som vedlegg. Undersøkelsen er finansiert av Bergen kommune. Bakgrunnen for undersøkelsen er at regnskogene er under sterkt press, ettersom etterspørselen etter tropisk trevirke er stadig økende. NVH mener at det er nødvendig at forbrukerne får mer informasjon om de problematiske aspektene rundt denne hogsten. I tillegg er det ønskelig å skape større oppmerksomhet rundt miljøinformasjonsloven og dermed gi forbrukere mulighet til å påvirke vareutvalget direkte. Regnskogfondet utfører årlig nasjonale tømmerkampanjer, og denne undersøkelsen er et ledd i å følge opp dette arbeidet regionalt. Besøket ved de ulike bedriftene ble gjennomført av Trine Moland fra NVH og Endre Kildal Iversen fra Fremtiden i Våre Hender Bergen. Trine Moland har bearbeidet resultatene og utarbeidet denne rapporten, som vil bli oversendt Bergen kommune og Regnskogfondet. Videre vil den bli lagt ut på NVH sine hjemmesider. 4

5 Om regnskog og hogst 1(2) Regnskogen rommer over halvparten av alle jordas arter, men dekker bare seks prosent av jordas overflate. Millioner av mennesker er direkte avhengig av regnskogen, men også vi som lever langt unna trenger regnskogens livsviktige medisiner og dens bidrag til å regulere jordas klima. Kommersiell tømmerhogst er en av de viktigste årsakene til at regnskogen ødelegges. Noe av regnskogstømmeret som hogges er å finne i norske butikker, som parkett, møbler, osv. Importen av trelast og byggevarer laget av regnskogstømmer var i 2003 på 139 millioner kroner. 5

6 Om regnskog og hogst 2(2) Hvert år blir over 150 km 2 tropisk skog fullstendig rasert. Dette tilsvarer halve Norges areal. Ved å importere teak fra for eksempel Burma bidrar en til å styrke det brutale militærregimet i landet. I tillegg er det dokumentert bruk av tvangsarbeid i tømmerhogsten i dette landet. Mahogni og gabon hogges som regel i Afrika. Denne hogsten ødelegger livsvilkårene for urbefolkningen i regnskogsområdene. Det er store penger å tjene på å selge tropisk tømmer til rike land, men er en kortsiktig tankegang ettersom de fleste fattige menneskene i tropiske områder er direkte avhengig av det regnskogen kan gi dem. 6

7 Om tropiske tresorter Teak (Tectona spp.) er en slekt av tropisk edeltre som hører hjemme i Sør- og Øst-Asia. Teaktre er store, opptil m høge tre som feller løvet i tørketida. Det finnes tre arter av teak, der vanlig teak (Tectona grandis) er den kommersielt viktigste. Akasie (Acacia), slekt av mimosafamilien. Mellom 700 og 800 arter, de fleste i Australia og Afrika. Veden er sterk og brukes bl.a. til møbler. Eukalyptus (Eucalyptus),slekt av myrtefamilien med 600 arter, de fleste i Australia og Tasmania. Vokser hurtig, kan bli 100 m høye. Nyatoh (Sapotaceae spp., Palaquium spp. etc.) er et samlenavn for tømmeret fra ulike trearter som vokser i flere sørøstasiatiske land. Fra 30 m og høyere. Indonesisk nyatoh forekommer bare i naturskoger, ikke plantasjer. Hardwood er en samlebetegnelse som benyttes om flere typer løvtrær, deriblant akasie og eukalyptus 7

8 Om miljøsertifisering av trevirke Norske myndigheter har oppfordret til å unngå alt trevirke som ikke kommer fra garantert bærekraftig tømmerhogst, dvs. produkter som er miljøsertifisert, f.eks. med FSC-sertifisering (Forest Stewardship Council). Ifølge Regnskogfondet finnes det i dag ingen miljømerker for tropisk trevirke som forbrukere kan stole på. Problemene er så alvorlige at Forbrukerombudet vurderer det som ulovlig å markedsføre teak-møbler fra Indonesia som FSC-sertifiserte. De områdene i Indonesia der det dyrkes teak mistet sin FSC-godkjenning for tre år siden, men på grunn av omfattende misbruk selges det fortsatt møbler med dette miljømerket. Regnskogfondet har tidligere offentliggjort en rapport som avdekket alvorlig svikt i FSCs rutiner for sertifisering av tropisk tømmer. FSC har fortsatt ikke gjennomført nødvendige endringer, og Regnskogsfondet oppfordrer derfor fortsatt folk til å unngå alle varer laget av tropisk trevirke. Teak-møbler fra Indonesia selges av en rekke hagemøbelforhandlere landet over. Hogsten av trevirket er fullstendig ute av kontroll, og kjennetegnes av alvorlige miljøproblemer, store problemer med ulovlig hogst og konflikter med lokalbefolkning. 8

9 Om miljøinformasjonloven Miljøinformasjonsloven trådte i kraft 1. januar Denne loven gir alle borgere lovfestet rett til å få miljøinformasjon både fra offentlige myndigheter og private virksomheter. Miljøinformasjonsloven pålegger alle virksomheter plikt til å ha kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet, og på forespørsel å gi denne informasjonen ut. En forutsetning for at miljøinformasjonsloven skal fungere etter sin hensikt er at publikum bruker den aktivt. Loven skal sette innbyggerne i stand til å bidra til vern av miljøet, beskytte seg mot helse- og miljøskade, og påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Dersom en som spørsmålstiller ikke er fornøyd med svaret fra private virksomheter, eller virksomheten nekter å gi den informasjonen det blir bedt om, kan en henvende seg til Klagenemnda for miljøinformasjon. Klagenemnda prøver da saken, og skal sikre at loven blir overholdt. 9

10 Metode 1(2) I forkant av undersøkelsen ble et tilfeldig utvalg av bedrifter i Bergen kommune plukket ut på bakgrunn av at de selger hagemøbler, eller er oppført som hagesenter. Ingen bedrifter ble kontaktet på forhånd av hensyn til overraskelsesmomentet. Det ble benyttet et spørreskjema under gjennomføringen av undersøkelsen (vedlegg 2). Skjemaet ble ikke overlevert kontaktpersonen, men benyttet som et hjelpemiddel. Administrasjonen ble kontaktet etter ankomst i butikken, vi presenterte oss, og forklarte hva som var formålet med besøket. Første del av undersøkelsen (Praktisk del, vedlegg 2) gir en oversikt over hvilke produkter av og med tropisk trevirke de ulike bedriftene fører, og om disse produktene var miljøgodkjent i form av FSC-sertifisering eller plantasjehogst og lignende. Andre del av undersøkelsen (Dokumentasjonsundersøkelse, vedlegg 2) hadde som formål å avdekke bedriftens kjennskap til miljøinformasjonsloven, samt undersøke om bedriften hadde en miljøpolicy/ mål, og om det eventuelt var ønskelig å forbedre miljøprofilen i form av for eksempel å bli miljøfyrtårn. 10

11 Metode 2(2) I etterkant av spørsmålsrunden ble det overlevert et brev signert NVH. Dette brevet er vedlagt i rapporten. Brevet stilte samme type spørsmål som Regnskogfondet stilte ulike bedrifter i Oslo-området tidligere i år. Begrunnelsen for å utlevere dette brevet var for å få svar på de spørsmålene som intervjuobjektet ikke kunne eller ville svare på, samt prøve ut miljøinformasjonsloven direkte. De av bedriftene som ikke kunne eller ville svare på spørsmålene da vi var på besøk ble oppringt på et senere tidspunkt. 11

12 Resultater - Hvilke butikker selger tropiske produkter? Åtte av 11 butikker i undersøkelsen fører hagemøbler og tilbehør i tropisk trevirke Av de 14 butikkene som ble undersøkt er det tre butikker som ikke tar inn produkter i tropisk trevirke. Disse butikkene er: Møbelringen, Bohus og ArealConsult. Tre av de undersøkte butikkene førte ikke hagemøbler, men tas med i undersøkelsen da disse ble forespurt om miljøinformasjonsloven. Dette gjelder følgende butikker: Bønes Hagesenter, Fantoft Hagesenter og Garnes Hagesenter. 12

13 Resultater - Hvilken tresort selges det mest av? Undersøkelsen viser at teak er den tresorten som de fleste butikkene i undersøkelsen tar inn (se tabell 1). Hardwood er en samlebetegnelse som benyttes om flere typer løvtrær, deriblant akasie og eukalyptus, og selv om bare to butikker førte denne tresorten, hadde de til gjengjeld relativt mye av slike produkter. Akasie og eukalyptus er to rasktvoksende tresorter som hver for seg bare ble solgt i to butikker. Nyatoh er den tresorten vi fant minst av i de undersøkte butikkene. Kun mindre produkter, ikke møbler, ble solgt i denne tresorten 13

14 Resultater - Hvilken tresort selges det mest av? Tabell 1. Hvilke tropiske tresorter som inngår i vareutvalget til de undersøkte butikkene i Bergen kommune. X= fører utvalgte tresort, - = fører ikke utvalgte tresort. Butikker merket med * fører ikke hagemøbler. Tresorter Butikker Akasie Eucalyptus Hardwood Nyatoh Teak ArealConsult Bohus Bønes Hagesenter* Coop Obs Bygg - X Fantoft Hagesenter* Garnes Hagesenter* Hødnebø Home X Ikea X Jysk - - X - X Living X Møbelringen Plantasjen - - X - X Skeidar X Åsane Hagesenter X X 14

15 Resultater - Hvilke tresorter var sertifisert? Undersøkelsen viser at fem av åtte butikker fører FSC-sertifisert tropisk trevirke, mens de resterende tre hadde produkter merket som plantasjehogst eller opplyste dette muntlig eller skriftlig ved forespørsel. Både akasie, eucalyptus, hardwood og teak ble funnet som FSC-sertifiserte produkter, mens nyatoh ikke ble det. Teak og hardwood var også registrert som plantasjehogst. En del av hagemøblene var dårlig merket, og det var vanskelig å finne opplysninger om sertifisering, opprinnelsesland og lignende. Noen ansatte hadde også problemer med å svare på spørsmål om dette. Det meste av teaken ble oppgitt å være importert fra Indonesia, men leverandøren av hagemøbler til Hodnebø Interiør, Skagerak Denmark oppgir at de anvender teak fra Burma dersom det ikke lar seg gjøre å skaffe tre av god nok kvalitet andre steder. Til gjengjeld opplyser de at de vil gjøre seg uavhengig av burmesisk tre innen utgangen av 2008 hvis ikke de politiske forholdene i landet forbedrer seg. 15

16 Resultater - Hvordan fungerer Miljøinformasjonloven? Av 14 intervjuobjekt var det kun fire som kjente til miljøinformasjonsloven, mens ni opplyste at de ikke kjente til denne loven. En person ønsket å ikke svare, og er satt under kategorien vet ikke. Det ble også spurt om bedriften har en miljøpolicy/ mål? Åtte av bedriftene svarte ja på dette spørsmålet, mens fem svarte nei og/ eller vet ikke. På spørsmålet om bedriften har ønske om å forbedre miljøprofilen i form av for eksempel å motta informasjon om miljøfyrtårn/ bli et miljøfyrtårn svarte syv av 14 ja. To butikker svarte nei, mens de resterende fem ikke hadde noe bevisst forhold til dette, og valgte å svare vet ikke. 16

17 Diskusjon - Derfor er teak så populært! Undersøkelsen har vist at teak er den tropiske tresorten de fleste butikkene i undersøkelsen tar inn. Forklaringen på dette er ifølge butikkene den store etterspørselen fra kundene. Teak er ansett for å være av svært god kvalitet, og spesielt egnet til å tåle det skandinaviske klimaet. Kvaliteten kan være ulik, der det avgjørende er treets alder. Eldre trær har tettere ved, og er dermed hardere og tåler røffere behandling. Vi registrerte at det var ulike produsenter og leverandører for de ulike butikkene, og man må kunne anta at det er ulik alder og dermed kvalitet på teaken i de ulike butikkene. Akasie og eukalyptus som føres av hhv. IKEA og Coop Obs Bygg, ble oppgitt å være akseptable tropiske tresorter å importere og selge, ettersom disse er hurtigvoksende og hovedsakelig plantasjehogget. Regnskogfondet opplyser at plantasjene ofte blir opprettet der det tidligere var regnskog, og at disse plantasjene gir billig treverk som er en direkte drivkraft for å ødelegge skogen. Regnskogfondet oppfordrer derfor til også å unngå denne typen tropisk trevirke. I èn butikk så vi hageeffekter uten opplysninger om type treverk. Butikken kunne ikke svare på hvilken tresort produktene var laget av. Dette var ikke nødvendigvis av tropisk trevirke, men er et eksempel på mangelfull merking, der kundene kan ende opp med produkter de egentlig ikke ønsker å kjøpe. 17

18 Diskusjon - Hvorfor er miljøinformasjonen så ukjent? Grunnen til at så få kjente til miljøinformasjonsloven (fire av 14) kan kanskje være på grunn av at loven er såpass ny, eller at myndighetene ikke har gjort nok for å informere om loven. En annen årsak kan ligge i at ledelsen i butikkene ikke har spredt informasjonen om loven godt nok i bedriften/ kjeden. Spørsmålet om bedriften har en miljøpolicy/ mål var relativt rundt formulert - noe som ble påpekt av enkelte, og derfor bør det ikke legges for stor vekt på dette. Noen butikker mente at de var nødt å selge produkter i tropisk trevirke siden etterspørselen er så stor at de ville miste mange kunder om de hadde sluttet å selge slike produkter. De butikkene som ikke selger tropisk trevirke opplyste at de mister mange kunder ettersom de bevisst har valgt å ikke selge slike produkter, men ønsket fremdeles å opprettholde denne politikken. En butikk oppgav at de hadde fjernet FSC-merkingen fordi de hadde fått kjennskap til at denne ordningen ikke lengre hadde noen verdi. 18

19 Konklusjoner Det er gledelig at de bedriftene som har valgt å ikke selge produkter i tropisk trevirke fremdeles holder en like konsekvent linje. Disse bedriftene er Bohus og Møbelringen. ArealConsult har ikke tidligere vært undersøkt. Det er ikke like oppløftende at noen butikker kun oppgir konkurranse som begrunnelse for å ta inn produkter av tropisk tømmer. De fleste var opplyst om sertifiseringsordningen FSC/plantasjehogst, men få var oppdatert på at denne ordningen i flere områder er uten verdi og troverdighet. Tømmerkampanjene til Regnskogfondet er godt kjent blant de fleste bedriftene, og inntrykket vårt er at disse kampanjene har hatt en oppdragende effekt, men må videreføres. Det er også viktig at butikkene får tilsendt oppdatert informasjon om sertifiseringsordninger. Helhetsinntrykket er at de fleste butikkene synes det er greit å importere tropisk trevirke så lenge det er basert på bærekraftig hogst. Problemet som vi ser det, er at butikkene er nødt til å stole på produsentene og leverandørene, og har få muligheter til å påvirke om treverket er lovlig eller ulovlig hogget. 19

20 Konklusjoner Dessverre virker det som mange butikkansatte ikke i tilstrekkelig grad er i stand til å svare på spørsmål om regnskogstømmer. Et tiltak kunne være å kurse de ansatte bedre, og/ eller gi de ansatte tilgang til dokumenter de kan benytte seg direkte av ved slike spørsmål. De fleste butikkene oppgav at de aldri fikk kritiske spørsmål om tropisk trevirke, mens noen få opplyste at de regelmessig fikk slike spørsmål. Dette forteller oss at det er nødvendig å informere publikum bedre om miljøinformasjonloven, og hensikten med denne. 20

21 Vedlegg 1- Liste over undersøkte butikker 1. Areal Consult Bergen 2. Bohus Bergen 3. Bønes Hagesenter Bønes 4. Coop Obs Bygg Laguneparken 5. Fantoft Hagesenter Fantoft 6. Garnes Hagesenter Indre Arna 7. Hødnebø Home Nesttun 8. Ikea Åsane 9. Jysk Åsane 10. Living Åsane 11. Møbelringen Bergen 12. Plantasjen Åsane 13. Skeidar Åsane 14. Åsane Hagesenter Åsane 21

22 Vedlegg 2 - Spørreskjema DEL 1. PRAKTISK UNDERSØKELSE Hvilke varer laget av eller med tropisk tømmer har de i butikken? HAGEMØBLER, TERRASSEGULV, TREHELLER, GRILLTRALLER, MM. Tresort Vare Utstilt/reklamert for i butikken? Lagerføres eller kun på bestilling "Miljøgodkjent" FSC/Plantasjehogst ol. Akasie (hardwood) Almendrillo Bankirai Bubinga Eucalyptus (hardwood) Iroko Jatoba Keruing Lauan Mahogni Meranti Nyatoh Red Balau Shorea Teak Virola Wenge Andre tropiske tresorter? Kommentar DEL 2. DOKUMENTASJONSUNDERSØKELSE - Hvilken dokumentasjon kan/ ønsker bedriften å fremlegge? KJENNER LEDELSEN TIL MILJØINFORMASJONSLOVEN? (Sett kryss) JA NEI VET IKKE HAR BEDRIFTEN EN MILJØPOLICY/ MÅL? Hvis nei gå videre til siste spørsmål JA NEI VET IKKE HAR BEDRIFTEN ET ØNSKE OM Å FORBEDRE MILJØPROFILEN (MILJØSERTIFISERING EL.) JA NEI VET IKKE 22

23 Vedlegg 3 - Brev Butikkledelsen Bergen, 30. august 2005 Forespørsel om dokumentasjon vedr. bruk av tropisk trevirke i hagemøbler, ol. Med bakgrunn i miljøinformasjonsloven ber Naturvernforbundet Hordaland om å besvare spørsmålene under og sende oss relevant dokumentasjon. Hvis ikke selv sitter på denne type informasjon ber vi om at spørsmålene blir videresendt til leverandør og returnert til Naturvernforbundet Hordaland på adressen som står nederst på arket innen 1. Hvilke produkter laget av tropisk trevirke finnes i deres vareutvalg? (Spesifiseres i den grad det er hensiktsmessig, f.eks. "balau terrassegulv, teak hagemøbler", etc. 2. Hvem tilvirker og evt. deres leverandør av produktet (ene)? (Spesifiseres jf. Spørsmål 1) 3. Hvilken dokumentasjon finnes vedrørende hogsten av trevirket og eventuelle miljøødeleggelser/bærekraftig skogsdrift, etc.? Vi ber om å få kopi av all relevant dokumentasjon. Med vennlig hilsen NATURVERNFORBUNDET HORDALAND Trine Moland Nestleder (Sign.) John Martin Jacobsen Daglig leder 23

24 Kilder Nils Hermann Ranum, Regnskogfondet. TAKK: Vi takker Bergen kommune for midler til å gjennomføre denne undersøkelsen, og Regnskogfondet for utlån av bildene som er benyttet i denne rapporten samt gode råd! 24