PERIODEPLAN FOR MARIHØNA

Transkript

1 PERIODEPLAN FOR MARIHØNA OKTOBER OG NOVEMBER Evaluering av august og september: Fokuset sist periode var tilvenning og trygghet. Derfor har vi jobbet spesielt med innarbeiding av gode rutiner, omsorg og nærhet, noe vi ser på som særdeles viktig nå i oppstarten. Vi har også satset på gode felles opplevelser i form av lek, turer, samlinger og aktiviteter. I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at «tidlig erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap». Vi opplever at barna på Marihøna har blitt trygge på hverandre, på voksne og barnehagen generelt. Vi ser de har mye glede av hverandre, de er opptatt av hverandre, av de samme lekene og å gjøre noe sammen. Det er mye smil, latter, lek og sang og det ser vi som et godt tegn! Når det gjelder prosjektarbeid, startet vi med å introdusere eventyret «Bukkene bruse», noe som fenget barna på Marihøna. Vi har dramatisert både ute og inne, brukt konkreter fra «Snakkepakka» og vi har samlet naturmateriale på tur til formingsaktivitet. De var ivrige til å sortere pinner, steiner og kongler i ulike poser. Materialet skal brukes til å illustrere eventyret, noe vi ikke er helt ferdige med. Vi opplevde under prosessen at de begynte å leke eventyret og vi har observert at de har tatt det med inn i leken sin. Ved å legge mye av prosjekt og aktiviteter til uterommet, skogen og naturen, gir vi barna kunnskap om dyr og vekster og mulighet til å undre seg over naturens mangfoldighet. Dette er et viktig ledd i barnehagens arbeid med bærekraftig utvikling. I barnehagens progresjonsplan står det under fagområdet antall, rom og form at vi voksne skal oppmuntre barna til å oppleve rommene med kroppene sine ute og inne. Vi opplever en barnegruppe som er glad i å være ute i barnehagen. De løper til garderoben for å finne skoa sine, bruker hele området ute og er i lek til vi skal inn. Barna på Marihøna er også ivrige til å gå på tur. Det har blitt flere turer i skogen, der vi har studert livet under steiner og i stubber. Vi har funnet flere spennende kryp, blant annet skrukketroll, skolopender, edderkopper, maur og snegler. Småkrypene

2 kan vi studere og se på, men ellers la dem være i fred. De har fått brukt kroppene sine mye ved å gå i ulendt terreng. Det er utfordrende men de gir ikke opp. Gjennom å veilede barna legger vi voksne grunnlaget for gode danningsprosesser som er med på å hjelpe barna til å forstå seg selv sammen med andre (Pape 2013). Vi har i hverdagen fokus på å tolke og sette ord på situasjoner sammen med barna. Samtidig oppfordrer vi til samspill barna imellom, at de hjelper hverandre, trøster, deler og venter på tur. To av guttene er sammen mens de andre legger seg. Den ene gutten henter en bok til seg og en bok til den andre. Gutten som hentet bøkene henvender seg til den andre, snakker med ham, den andre gutten svarer og pludrer, de ser på hverandre, smiler og leser hver sin bok sammen. (Praksisfortelling fra Marihøna september 2016) Det å være vedsiden av hverandre og gjøre det samme, kan gi en følelse av at vi er like når vi gjør noe likt sammen. Vi får felles opplevelse, oppdager hverandre og gleder oss over hverandre. Dette er viktige momenter i å bygge vennskap mellom barn og foregår daglig på marihøna. Barna har blitt godt kjent. Vi har i den forrige perioden ikke deltatt på Bie-samling, slik vi planla. Vi opplevde at barna på Marihøna trengte å knytte seg til oss voksne og bli trygge på oss. I Biesamlingen var det voksne og barn fra andre avdelinger, og det ble veldig ukjent og utrykt for barna våre i oppstarts- og tilknytningsperioden. Vi valgte derfor å ikke delta og heller ha alle sangsamlingene på Marihøna. Det har blitt trygge og gode sangsamlinger. I disse samlingene har vi hatt mange sanger med tegn, og særlig synge-tegnet er det mange av barna som kan og bruker. Vi har ofte startet sangsamlingen med å sende rundt en ertepose, den har alle fått holde, men må gis til neste underveis i sangen. Vi ser at i leken er barna særlig flinke til å gi videre, og kanskje er det nettopp fordi vi øver på dette i sangsamlingen? Vi synger mye om dyrene, har tegn og bevegelsessanger. Mange av barna synger med og kan mange sanger og bevegelser. Vi opplever at alle koser seg i samlingen. Dette er en aktivitet som hele gruppa deltar på sammen og som har ført til en sterk gruppetilhørighet for alle. Særlig stas synes barna det er når Lars Johan er hos oss og tar frem gitaren. Fagområdet nærmiljø og samfunn sier vi skal bidra til at barna møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet, for mange av barna på Marihøna er nettopp barnehagen et første møte med «verden» utenfor familien. Det har vært viktig for oss å gjøre denne overgangen god og trygg.

3 Vi har også startet opp med tannpussen. Alle barna har nå fått hvert sitt tannglass med tannbørste og tannkrem. Det er fortrinnsvis de barna som har spist frokost i barnehagen som skal pusse tennene, men det er et tilbud til alle barna som vil. Dette foregår klokken 08.30, når frokosten er slutt. Tannpuss sammen med sunt kosthold er en del av satsingen i Horten kommune. Derfor fortsetter vi også med å presentere ulike grønnsaker for barna. Først ut var blomkålen, Vi brukte de ulike sansene og satte ord på dette. Ved å smake i fellesskap håper vi at dette kan bli en positiv og bevisstgjørende sekvens i kostholdsammenheng. Fremdriftsplan: «Tettpå realfags- prosjekt»: Nordskogen og Bjørnestien barnehage er en av flere barnehager i Vestfold som er valgt ut til å delta i Fylkesmannens «Tett på realfagsprosjekt». Dette prosjektet skal bidra med barnehagebaserte utviklingsprosesser. Tett på realfag er regjeringens strategi for økt kompetanse i realfag. Strategien skal mobilisere, bevisstgjøre, og forplikte dem som er tettest på barn og unge, og som har best mulighet til å bidra til at barn og unge lærer og utforsker realfag med motivasjon og glede. På sikt skal vår barnehagens utviklingsarbeid bidra til inspirasjon og kompetanseheving i Vestfolds øvrige barnehager. Det skrives i disse dager en brosjyre, der vårt arbeid er med. Vi kommer denne perioden til å ha to prosjekter i små eller i hele gruppa, med hovedvekt på realfagene. «Pipp og Papp» prosjektet: I oppstarten ble barna introdusert for vennene «Pipp» og «Papp» som er to fugler. Barna på Marihøna har flere ganger ropt på og etterspurt «Pipp» og «Papp» og viser en voldsom entusiasme for disse to vennene. Vi tenker å gripe fatt i denne entusiasmen og lage et prosjekt rundt fuglene som også har kommet på besøk på Marihøna. Vi må ut å lytte etter fugler, lage mat til fuglene, passe på og ta vare på fuglene. Kanskje må «Pipp» og «Papp» være med Marihønebarna hjem?? Lyd-prosjektet: På Marihøna opplever vi at når en av barna gråter, begynner ofte flere å gråte. Når en lyd er høy eller uventet kan noen bli redde. Når vi synger rolig eller setter på gjenkjennelige barnesanger på PCen blir barna rolige og smiler. Når en ler, ler

4 plutselig flere. Mange av barna liker å lage lyder med stemmen sin, men kan noen ganger bli skremt av de andres lyder. Andre ganger hermer barna etter hverandres lyder. Lyder påvirker våre innerste følelser. I fysikkens verden er lyd ikke annet enn usynlige vibrasjoner i luften, luft i bevegelse, som i øret omdannes til nervesignaler, som hjernen tolker (Sitat fra leksikonet). Vi vil gjennom et lyd-prosjekt gi barna erfaringer med lyd og egen lydproduksjon. Sammen med barna vil vi finne ut hvordan vi kan lage lyd. Hvordan kan vi få opplevelser med lyd sammen? Prosjekt lyd skal inkludere alle barna og gi felles opplevelser og lik mulighet for alle til å delta. Målet med lydprosjektet er at uansett funksjonsevne vil alle barna på marihøna kunne delta likeverdige, samtidig som vi driver med realfag for de minste i dette prosjektet. I Rammeplanen står det: «Alle barn i barnehagen, uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå, må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et felleskap med jevnaldrende.» FN-dagen 24.oktober Temaet rettferdighet kan knyttes opp til flere av områdene som er omtalt i rammeplanen, til barns danningsprosesser. Barnehagen skal medvirke til at barna utvikler toleranse og interesse for hverandre. Dessuten skal en fremme respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell, religiøs eller livssynsmessig ståsted. Dette er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen. I barnehageloven står det blant annet at. «Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og om er forankret i menneskerettighetene. Den 24. oktober skal vi markere FN-dagen i barnehagen. Tidligere har vi organisert foreldre- cafè med salg av smykker og annet, men i år ser vi at dette ikke er gjennomførbart pga sammenslåing av barnehagene og mangel på parkeringsplasser ol. I år gjør vi det litt annerledes og slår til med eksotisk matbuffet, hvor barna selv har vært med og laget mat fra ulike verdensdeler. I forkant av denne dagen vil vi jobbe med barnekonvensjonen der vi tar en av konvensjonene og jobber videre med den.

5 Praktiske opplysninger: Fredag 4 november er det planleggingsdag. Da er barnehagen stengt. Vi starter opp med foreldresamtaler i denne perioden. Følg med på foreldretavla for informasjon om tidspunkter. Vi ønsker alle en fin og solfylt høst Hilsen Merethe P, Chanett, Merete K og Marte