DIVE analyse Lillesand sentrum

Transkript

1 Innhold DIVE - analyse... 3 Trinn 1 - TID / ROM - Viktige hendelser i Lillesand, del av sentrumsplan for Lillesand... 6 Definerte bykvartaler TID / ROM matrise for utvalgte kvartaler i, del av sentrumsplan for Lillesand Trinn 2 Lillesands betydning og særtrekk: Havna og Sandsbekken Selvgrodde veier og forbindelse etter terrenget Strandgata med patrisierhusene langs havnen Konteksten langs Øvregate, Østregate og Vestregate samt det offentliges bidrag Vedtatt reguleringsplan i 1850 med gatebredder og ide om kvartalstruktur Jernbanen og Jernbanegata Gamle E18 - tilgjengelighet til sentrum Homogene boligområder Attraktive sjønære tomter med god tilgjengelighet Turisme og opplevelse Verneplanen for Lillesand fra Bilen i byen Trinn 3 Verdi, muligheter og begrensninger Trinn 4 Analyseområdets handlingsrom Bykvartal 1 Storgata / Jernbanegata Bykvartal 2 Strandgata / Havnegata Bykvartal 3 Storgt./Havna-Østre- og vestregt Bykvartal 4 Kollers jorde / Bellevue bensinstasjon med boligområde Bykvartal 5 Brentemoen skole / Smedmyra w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 1 av 100

2 Bykvartal 6 Område ved Tingsalen med parkering Bykvartal 7 Bystrand mot Kokkenes Konklusjon og anbefalinger for videre utvikling i Kilder: w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 2 av 100

3 DIVE - analyse En DIVE analyse er en kulturhistorisk stedsanalyse. På riksantikvarens hjemmeside, finner en veilederen til analysen. Veilederen i bruk av DIVE - analysen er et resultat av prosjektet Communicating Heritage in Urban Development Proscesses (Co-Herit ). Riksantikvaren fikk i 1999 i oppdrag fra Miljøverndepartementet å starte arbeidet med kunnskapsutvikling og veiledning innen by- og tettstedsutvikling. En del av dette arbeidet var å utvikle en kulturhistorisk stedsanalyse som kunne brukes i praktisk planlegging. Riksantikvaren har ved hjelp av Norsk institutt for byog regionforskning (NIBR) gjort en kvalitativ undersøkelse av et utvalg stedsanalyser. Dette var kunnskapsfundamentet bak Riksantikvarens engasjement i Interreg - prosjektet Sustainable Historic Towns, der direktoratet i samarbeid med forskere, arkitekter og kommuner utviklet prototypen på DIVE-analysen i Analysens navn DIVE, kommer av de engelske ordene Describe (beskrive), Interpret (fortolke), Valuate (vurdere), og Enable (aktivere), hvilket beskriver de fire hovedtrinnene i analyseprosessen. Samtidig er navnet et bilde på at man i analysen dykker (engelsk dive) ned i historien, med utgangspunkt i nåtiden. DIVE - analysen henter systematikk fra både planfag og kulturhistoriske fag, og strukturen samsvarer med prosesslogikk slik den er utviklet innen moderne kommunikasjonsforskning. I korte trekk kan en si at analysen skal se på hvordan stedet kan utvikle seg ved å ta utgangspunkt i at de kulturhistoriske elementene er en ressurs for videre stedsutvikling. Analysen gjennomgår 4 trinn. 1. trinn: - skal belyse analyseområdets historiske karakter ved å samle informasjon om analyseområdets opprinnelse og utvikling ved å dykke ned i "det historiske rom og kunnskapstank."systematisere den innsamlede historiske informasjonen og beskrive og formidle kunnskapen om analyseområdets historiske karakter. 2. trinn - skal belyse analyseområdets historiske betydning ved å fortolke analyseomårdets historiske kontekster, undersøke analyseområdets historiske lesbarhet og tilstand og beskrive / formidle analyseområdet historiske betydning. 3. trinn - skal belyse analyseområdets kulturhistoriske verdier og muligheter ved å vurdere kulturarvens kvaliteter og verdier, undersøke kulturarvens utviklingspotensial og sårbarhet. Beskrive og formidle kulturarvens endringskapasitet. 4. trinn - skal definere analyseområdets handlingsrom, foreslå forvaltningsstrategier og prinsipper og vurdere aktuelle virkemidler og tiltak. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 3 av 100

4 DIVE - analysen for Lillesand er utført av en arbeidsgruppe bestående av: Gruppeleder: Lillesand kommune v/planlegger Esben Gundersen Sekretær: TRAFO arkitektur v/ prosjektansvarlig Ingunn Hylen Thomassen TRAFO arkitektur v/ medarbeider Tove Linn Tjersland Deltakere: Aust-Agder fylkeskommune v/kulturvern Ingeborg Rose Melz Lillesand kommune v/ Elin Langfeldt Pettersen Fortidsminneforeningen v/ Øyvind Rosenvinge Lillesand historielag v/ repr. 1 Jon Gustav Johansen Lillesand historielag v/ repr. 2 Alvhild Guldbrandson Privatperson og beboer Berit Eide Johnsen Johan Knudsen Arbeidsgruppen for DIVE analysen ligger under Lillesand kommune og arbeidet med sentrumsplanen Arbeidet er utført av arbeidsgruppa i fellesskap. Kommunen er oppdragsgiver, eier og prosjektleder. Det er blitt avholdt jevnlige arbeidsmøter i 2014 med 2 møter pr trinn eller fase i analysen. I arbeidsmøtene er de ulike temaer og historiene diskutert. TRAFO arkitektur har ledet arbeidet med DIVE analysen og sammenfattet arbeidet i denne rapporten. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 4 av 100

5 Kart over samt orthofoto med markert grense for analyseområdets hovedfokusområdet, som er meter omkrets fra sentrums origo (Edvardastatuen) w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 5 av 100

6 Trinn 1 - TID / ROM - Viktige hendelser i Lillesand, del av sentrumsplan for Lillesand DIVE analyse fremtid Omverden og tendenser Lillesand kommune og omland. Vekstperiode fortsetter, men Vedtar ny områdeplan for i Beholder offentlige funksjoner og stor grad av andre flater kanskje noe ut. Lillesand som en attraktiv bolig- og turistby, det siste fellesfunksjoner i sentrum. Lillesand er en viktig forstad spesielt i sommersesongen. Tilgjengelighet til for å styrke til Kristiansand og dermed Industri og næringsområder utvikles på Gaupemyr (mat stedet som viktigste møteplass i kommunen, er et del av en større regional og næringsrelatert virksomhet, tilknytning til Tingsaker), aktuelt tema. utvikling. Revisjon av Storemyr (areal- og transportkrevende næring og næring Tydeliggjøre karaktertrekk, mål og viktige drivende kommunestrukturen er et preget av tungindustri) og Kjerlingland (reserveareal). elementer tema som diskuteres sentralt. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 6 av 100

7 Omverden og tendenser Lillesand kommune og omland. Vekstperiode Fortetting og urbane kvaliteter verdsettes. Ny digital teknologi og økt tilgjengelighet regionalt med ny E18, gir større fleksibilitet for arbeidssted, handel og bolig. Bo i Lillesand med småbykvalitetene og nærhet til sjøen, men jobber i hele Sørlandsregionen. 48 % av yrkesbefolkningen arbeidet i 2001 utenfor kommunen, av disse 23 % i Kristiansand og 5 % i Grimstad. I tiårsperioden økte folketallet i Lillesand med 6,9 % mot 4,0 % for fylket som helhet Ny E18 utenfor Lillesand etableres i 2009, med nytt ekspressbusstopp ved Gaupemyr, "Park and ride". Kollektivtransport hver 1/2 time til Kristiansand. Næringsområder utvikles videre langs E18, som ved Tingsaker / Gaupemyr, Kjærlingland og Sørlandsparken Øst. IKEA etablerer seg i Sørlandsparken Øst i Stenging av tidligere fv. 402 mellom Møglestu og i forbindelse med åpning av ny ungdomsskole på Møglestu. Lillesand er viktig som bolig- og turistby. Handel i sentrum øker. Lillesand betegnes som en urban småby. Som turistby dyrkes Lillesands særpreg og den estetiske utformingen av byen vektlegges. Vedtatt sentrumsplan i 2005 inkl. estetisk veileder, setter fokus på betydning av kulturminner i Lillesand og utforming av uteområdene i sentrum. Statlig styring av arbeidsplasser; Nkom (tidligere Post- og teletilsynet) etablert i Lillesand Tett /lav- boligutbygging utvikles i sentrumsnære områder. Fortetting og flere boliger i sentrum. I Sypressgata finner vi byens eneste gamle sypress. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 7 av 100

8 Omverden og tendenser Lillesand kommune og omland. Vekstperiode. Det er tilflytning og behov for flere barneskoler og Privatøkonomi og videregående skole, som etableres på Møglestu. Egne individuelle behov øker, boligområder utvikles. dette fører til høyere boligkrav med økt areal, utsikt, lys og luft. Den "sørlandske" stilen dyrkes. Den regionale byen fra Kristiansand til Arendal vokser frem langs E18 med Sørlandsparken i spissen som åpner i Ved Lillesand etableres handelsfunksjoner ved E18 på Tingsaker. På 80 tallet er det igjen optimisme og utbygging i. Sentrumsfunksjoner i Øvregate trappes ned. Ny utbygging på 80-tallet skjer ved Jernbanegata / Storgata og ned mot sjøen. Mange funksjoner flytter inn i ny bebyggelse mot sjøen, trolig på grunn av stor andel eldre bygningsmasse i øvre del av byen. Bebyggelsen anses utdatert i forhold til nye funksjonsbehov og krav om store åpne arealer. Sjøkanten er attraktiv som oppholds- og rekreasjonsområde. Ny atkomstvei til Lillesand fra den tids E18 med landeveisutforming og etablering av Jernbanegata slik den ligger i dag, uten fortau. Verneplanen for sentrum vedtatt i 1996, har medført fokus på byens viktige kulturminner og vernet dem. Men den har også ført til at ny bebyggelse i stor grad er oppført som gode og mindre gode kopier av den gammel bebyggelse uten egen karakter og kvalitet. Bilen tar stadig mer plass i sentrum, på bekostning av private hager, parker og grøntområder i sentrum. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 8 av 100

9 Handel i sentrum øker. Sentrumsfunksjoner i Øvregate trappes ned og mange av funksjonene flytter til nedre del av sentrum/sjøen (Strandgaten, Torvet og Jernbanegaten). Utbygging av sentrumsgården med nytt bibliotek tegnet av siv. ark. Haarklau. Tusenårsplassen med paviljong blir etablert på ytterste del av Sanden/Tomta. Det blir etablert rutebilstasjon, offentlige kontorer, lege- og tannlegekontorer og restauranter på Sanden Torv. Bygningene ble reist i 1991 i forbindelse med opprustning av Havnetomta. Rundt 1988 blir «Møllergården» omgjort til leiligheter og kontorbygg. Det samme skjer med Meieriet. Ny utbygging ved Jernbanegata/Storgata på 1980-tallet. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 9 av 100

10 Omverden og tendenser Lillesand kommune og omland. Vekstperiode og Kommunen bidrar med billige tomter, slik at oppgangstider etter krigen. sentrumsnære boligområder blir utbygd. Nye arbeidsplasser. Bilen blir allemannseie. E18 med gjennomgangstrafikk etableres utenfor sentrum Kommunesammenslåing. i Vernetankene fester seg på 70-tallet. Sammenslåing til storkommune i 1962 av Lillesand, Vestre Moland og Høvåg, 4850 innbyggere. Dybvannskaia bygd på Kokkenes og Norton (Silisiumkaridprodusent) etablerer seg nord i Lillesand i 1965 og blir byens hjørnesteinsbedrift. Jernbanen blir nedlagt i 1953, traseen blir senere, fra ca. 1978, til Jernbanegata. Småindustri vokser frem med Rosenberg konfeksjonsfabrikk, Iskremfabrikken i "Møllegården" og to skofabrikker. Bilen blir allemannseie og tar plass i sentrum. To bensinstasjoner er etablert, en ved Sparebanken i Storgata og en på Tomta i Strandgata, etablert allerede før Økt bilbruk utover i perioden fører til at grøntområder asfalteres. Større eneboligfelt bygges ut vest i kommunen fra 1970 tallet. Gjennomfartstrafikken flytter ut av sentrum med ny E18 i Ny kino etablert i 1958 og er et av få eksempler på sen funkisstil i Lillesand. Lillesand kino w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 10 av 100

11 I 1963 kjøpte Lillesand kommune Nygårdsgaten 1 mot at det ble museum. I 1970 åpnet museet. I 1967 vedtok kommunestyret å rive alle bakbygningene unntatt bryggerhuset. Venneforeningen sørget for overtakelse, vern og drift. I 1970 ble bakgårdsbebyggelsen fredet. Museet forvaltes av Lillesand kommune fra Lillesand by- og sjøfartsmuseums venneforening er i dag en støtteforening. Tømmeret og tremasse ble eksportert sjøveien frem til Etter dette slutter driften langs havnen, som blir liggende klar for ny bruk. Etter krigen tilrettelegger kommunen for billige tomter slik at boligområder videreutvikles. Ny kino etablert i 1958 og bidrar til innslag av funkisstilen i sentrum. Jernbanen blir nedlagt i 1953 og traseen blir brukt til veiforbindelse. Bilen blir allemannseie og to bensinstasjoner etablerer seg i sentrum. Grøntområder planeres og asfalteres for å gi plass til den økende mengden av biler i sentrum. Gjennomfartstrafikken flytter ut av sentrum med ny E18. Deler av Sandsbekken blir lagt i rør og stemmene blir fylt igjen. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 11 av 100

12 Omverden og tendenser Nedgangstider. Klarer ikke overgangen fra seil til damp. Mange utvandrer til Amerika. Elektrisiteten kommer. 1. og 2. verdenskrig. Lillesand kommune og omland innbyggere i Lillesand i Stor kvinneandel i første del av århundret. Siste skip bygges på Kokkenes, Lillesand innbyggere i Lillesand. Etter at skipsbyggeriene nedla virksomheten, sikret kommunen seg flere attraktive strandtomter. Kommunen fikk, med hjelp av Sparebanken, kjøpt opp en rekke tomter. Dette gjorde at offentlige tjenester ble utbygd (f.eks. Gamlehjemmet åpnet i 1928) og i slutten av perioden ble det gitt ut rimelige tomter til bedrifter(f.eks. i 1946 kommer Den Norske Stansefabrikk A/S til Lillesand) og nye boligområder nær sentrum (område på Brentemoen, Kokkenes og Oreholla). Sørlandske hovedvei etableres gjennom Lillesand tidlig tallet. Storgata - Øvregate. Brann i Østregate 1913 og Vestregate 1911 fører til murtvang i 1913 Murbygg i Vestregate oppført etter brann i Lillesands Elektrisitetsverk kom i Brannstasjonen i Vestregate bygges Nygårdsgate 1, hovedbygget samt 6 andre bygninger i sentrum fredet i Nedgangstider fører til lite press på utvikling og bygging. Store deler av 1800-tallsbebyggelsen blir stående. Lillesand i 1939,ubebygde områder rundt bykjernen Småindustrien vokser frem Brusfabrikk, Parkettfabrikk, Kokosveveriet, småbåtbyggeri etablerer seg i Lillesand. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 12 av 100

13 Sørlandske hovedvei etablert gjennom Lillesand tidlig 1900-tallet. Hovedveien går via Storgaten Øvregate. Nedgangstider fører til lite press på utvikling og fortetting. Store deler av talls bebyggelse blir bevart. Småindustri vokser frem. Jernbanen og Sandsbekken danner tydelige spor i terrenget. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 13 av 100

14 Omverden og tendenser Lillesand kommune og omland. I 1850 oppheves Reguleringsbestemmelser for gatestruktur i sentrum Navigasjonsloven og vedtatt i skipsfarten øker. Sammen med økt befolkningsvekst 1867 første VA - kart i Lillesand med bolter som merker fører dette til økt vekst Lillesands avgrensning. innen handel og håndverk. Samtidig klarer både by og bygd sammen å utnytte sine ressurser optimalt. Dette fører til Seilskutetidens storhetstid i Lillesand fra Lillesand og Omegns Telefonselskap etableres i Deler av Kokkenes og Sandsmyra bygges ut : Mange flinke håndverkere i Lillesand, billige tomter og stor befolkningsvekst. Husene bygges på knauser for å spare dyrkbar mark. Bebyggelsen langs Øvregate, og øvre del av Østregate blir oppført fra Øvregate/Vestregate / Østregate er servicegatene bøndene ankommer når de kommer til Lillesand fra innlandet Vestre Moland og Birkenes. Videre går veien ned til havnen. Bøndene leverer tømmer og returnerer med nødvendige matvarer. Av den grunn var Øvregate den mest strategiske plassering for kolonialhandleren, skomakeren, bakeren, og slakteren. Ellers fantes både smeder, og seilmakere, skipsbyggmestere, tømmermenn, snekre, blokkmakere*, gjestgivere, tjenestefolk, fiskere og selvfølgelig sjøfolk som var bosatt i området. Lillesand har 754 innbyggere i I 1870-årene er det 9-10 skipsverft i Lillesand og det bygges 30 skip her dette tiåret. I 1895 har Lillesand 78 tilhørende skip. En to etasjers murbygning i Strandgata 25 oppføres i 1877 av skipsreder H.J. Hammer, etter at han rev et to etasjers trehus med engelske skyvevinduer bygget i av hans far Lars Fogh. I 1884 kjøper Carl Knudsen Nygårdsgaten 1. Strandgata 25 i dag. I 1890 har Lillesand 1500 innbyggere. Handel og håndverk ekspanderer. Det offentlige gjør store investeringer på grunn av befolkningsvekst. Bygger Brentemoen skole i 1879 w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 14 av 100

15 og kirken i Kirka er en langkirke, bygget i tre i ny-gotikk / sveitserstil etter arkitekt Herman Thrap- Meyers tegninger. Brentemoen skole er tegnet av samme arkitekt. Hovedbygg og sekundært bygg i Brentemogate med særtrekk Byggmestere er med på å sette preg på Lillesands bygningskarakter. Dette gjelder blant andre Carl Thorkildsen. Øvregate 1 er et av byggene Thorkildsen har bygget I 1896 etableres Lillesand - Flaksvann banen fra Lillesand til Birkeland med stasjonsbygg og utfylling i sjø. Jernbanen frakter hovedsakelig tømmer fra Tovdalsvassdraget og torvstrø fra Tveide. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 15 av 100

16 w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 16 av 100

17 Omverden og tendenser Lillesand kommune og omland. Vekstperiode Stenersen bygger nytt hovedhus på Møglestu Befolkningsvekst på tallet, bondesamfunnet kan Lillesand blir ladested i 1821 og får handelsrettigheter. ikke absorbere veksten og Grensene for Lillesand blir gått opp i 1830 samtidig som mange flyttet mot kysten. at de får utvidede handelsrettigheter. Napoleonskrigene , med kaperfart og hungersnød. I 1827 tillater Storbritannia at norske skip frakter trelast fra svenske havner til det britiske markedet. Siden Norge og Sverige er i union, definerer mellomriksloven dem som et land, og dermed omgår man Navigasjonsloven som ellers bare tillater import til Storbritannia på eksportlandets egne skip. Lillesand tollsted opprettet i 1834 (nedlagt i 1992). Nygårdsgata 1, "Carl Knudsen- gården" eller Lillesands By- og sjøfarsmuseum i dag Lillesand har 99 innbyggere Lillesand har 197 innbyggere Lillesand har 300 innbyggere. Flere bygg ble oppført i denne perioden, videreføring av patrisierhusene langs Strandgata, men også bygg oppover langs Østregate og Vestergate. Boligene ble oppført med penger tjent på handel, sjøfart og kaperfart. Videre beskrevet i bykvartalene under. Sandsbekken ble demmet opp ved Skolestemmen og benyttet for kraft til sag. I 1827 blir Nygårdsgata 1, dagens by- og sjøfartsmuseum, bygget av trelasthandler og reder Johannes Grøgaard. Huset er et patrisierhus bygget i empirstil, typisk for denne tiden: Liggende kledning, halvvalmet tak, engelske skyvevinduer og detaljer som er hentet fra tidens mur- og steinarkitektur. Bygget er inspirert av engelsk murarkitektur med imiterte "steinkvadre" i hjørnene og inngangsparti som en tempelgavl med halvsøyler i jonisk stil. I hovedbygningens 1. etasje ble det drevet krambuhandel, dvs kolonial og manufakturhandel. Bakbygningene ble oppført i 1834, her var det bryggerhus med leilighet over for tjenestefolk. Så kom det lagerrom for korn, kaffe, sukker og alt. I en del av lokalene var det tobakkspinneri. I resten av disse bygningene var det fjøs, stall og låve. Uthusbebyggelsen i Nygårdsgata 1. Bakgårdsbygningene danner et lukket gårdsrom. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 17 av 100

18 I 1884 ble eiendommen solgt til havnefogd, skipsfører og reder Carl Knudsen. Han hadde kontor i 1. etasje og en skredder hadde en tid sitt verksted i bygningen. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 18 av 100

19 Omverden og tendenser Lillesand kommune og omland. Brann i London 1666, akutt behov for norsk tømmer. Handel med utlandet øker. Kontakt og kommunikasjon med omverdenen skjedde i hovedsak via sjøveien. Lillesand får del i Nedenes Privilegier Bønder og borgere i Agder får handelsrettigheter Danmark - Norge. Tillatt å innføre korn og utføre trelast. Innvandring av dansker som slår seg ned i Lillesand på 1700-tallet Arendalsprivilegiene. Arendal får handelsprivilegier og all handel må gå via Arendal Kristian Lofthus, gårdbruker og skipper, frembringer bøndenes klage, til Kronprinsen i København, på fogder, trelasthandlere og kjøpmenn som i handel "utnyttet" bøndene til egen vinning. I 1787 arresteres K. Lofthus i Strandgata 13. "Ole Olsens hus". Lofthus dør som fange på Akershus festning 13. juni Opprinnelig gikk landeveien til Sanden eller Lillesand fra prestegården i Vestre Moland via Lofthus, over Vardåsen, Brentemoen og ned Østregate. Men fra 1790 tallet begynner forbindelsen langs det som skal bli Øvregate og videre opp langs Sandsbekken til Møglestu å bli kjent. Innvandring av driftige danske kjøbmenn og håndverkere. Havnen benyttes som lager for tømmer og andre varer Strandgata 29 "Sandra Svendsens hus" oppføres (regnes som Lillesands eldste hus). Eier av huset kjøper også store deler av Kokkenes. Jungebekken blir grense mot den andre store eiendommen Lillesanden. I 1745 samles disse eiendommene " til et rike" ved dansken Jens Schousted Strandgata 16 "Tollboden" bygges, godt eksempel på lokal byggeskikk. Karakteristisk for Lillesand er Strandgata som vokste frem på denne tiden. Mot sjøen var det pakkboder, hager og brygger, mens det på innsida var handel, håndverk og byborgerhjem, patrisierhusene. Pakkbodene ble forsøkt plassert slik at de ikke tok utsikten fra patrisierhusene. Østregate 2, Lillesands Rådhus i dag, bolig bygges i I 1816 bygges dette om til dagens form og stil (empire). Skipsverft startet i 1642, skute på 40 lester, bygget i Lillesand av Jørgen Bertelsen Bjørkestøl. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 19 av 100

20 w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 20 av 100

21 Omverden og tendenser Lillesand kommune og omland. Håkon den Gode opprettet Lillesand ligger godt tilrette i en lun havn kort vei fra Skipreide ordningen i år 955. skipsfartleden langs kysten. Holland - har behov for tømmer. I 1277 er Sand Skipreide første gang nevnt i brev av kong Magnus Haakonsson. Med elver og et skogrikt oppland er fløtingsmulighetene og plasseringen grunnlaget for vekst helt fra 1500-tallet. Sanden er første gang nevnt som utskipningssted for tømmer tidlig på 1600-tallet. DIVE analyse På 1500-tallet var Sanden en husmannsplass under gården Møglestu, eid av kronen, og ble etter hvert anløpssted for små skip (Hollandske). De lastet bjelker og hogne bord fra gårdene omkring. Sanden fikk navnet etter Sandsbekken som løp fra Møglestu og ut i sjøen. Jungebekken rant fra Brentemoen og ned dagens Østregate ut i sjøen. Første kjente bebyggelsen på Sanden var et gjestgiveri som Jacob Justsøn Wulf overtok i 1633, kanskje etter Jens Smed. I 1666 viste manntallet 7 innbyggere over 12 år( bare mennene ble regnet med den gang.) Det var en gjestgiver, en skredder, en smed og dreng, en tjenestedreng og to arbeidsmenn - med familier ble det om lag 25 personer med stort og smått. Et lite samfunn med ett gjestgiveri med uthus og sjøbod, 3 setehus, en smie og uthus. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 21 av 100

22 w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 22 av 100

23 Definerte bykvartaler Vi har utarbeidet en tid /rom analyse for hver av de definerte bykvartalene. Bykvartalene er ikke typiske kvartaler, men definerte geografiske områder i analysen som går et ekstra steg ned i detaljeringsgrad for å fortelle om konkrete byrom og bebyggelsens historie. Områdene som er valgt ut, er områder der enten vi eller kommunen ser potensial for helhetlig strukturering og utvikling. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 23 av 100

24 TID / ROM matrise for utvalgte kvartaler i, del av sentrumsplan for Lillesand 1 Viktige hendelser Bykvartal 1 Storgt / Jernbgt fremtid Vekstperiode fortsetter, men flater kanskje noe ut. Lillesand er en viktig forstad til Kristiansand og dermed del av en større regional utvikling. Revisjon av kommunestrukturen er et tema som diskuteres sentralt. Området er kanskje Lillesands tydeligste areal med potensial for ny bebyggelse. Bilde fra Udefinert område i dag. Store utflytende asfaltflater med parkering mellom bebyggelsen. Storgata 4, "Møllegården" i dag. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 24 av 100

25 Vekstperiode Fortetting og urbane kvaliteter verdsettes. Ny digital teknologi og økt tilgjengelighet regionalt med ny E18, gir større fleksibilitet for arbeidssted, handel og bolig. Bo i Lillesand med småbykvalitetene og nærhet til sjøen, men jobber i hele Sørlandsregionen. Nye kontor- og forretningsbygg oppføres langs Jernbanegata. Nybygg for NAV, Storgata 1 Den gamle brannstasjonen i mur rives og et nytt bankbygg oppføres i stedet - DNB bygget. Dette er et murbygg kledd i tre. Del av Storgata 1B, Brannstasjonen før den rives og DNC bygget som settes opp som en ser på neste bilde. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 25 av 100

26 Vekstperiode. Privatøkonomi og individuelle behov øker, dette fører til høyere boligkrav med økt areal, utsikt, lys og luft. Den "sørlandske" stilen dyrkes. Hotell Norge utvides i bakkant. Jernbanegata med rundkjøring, gang- og sykkelsti ble regulert i Veien er hovedinnfartsåre til Lillesand og har en byggegrense på 10 m fra senter vei. Bensinstasjon og rundkjøring er etablert. Men veien mangler fortsatt fortau / gang- og sykkelvei. Jernbanegata etableres som ny innfartsvei til Lillesand og kobles til Storgata med innfart fra øst. Middelskolen benyttes som eldresenter og utstillingslokaler. Lillesand Hotell Norge blir restaurert i 1994 og tilbakeført til sveitserstil. Hele bygget med alle detaljer er nå hvitmalt. Bilde fra 1978/1979 viser ny innkjøring med tilknytning til Storgata I 1988 kjøper et Kristiansandsfirma "Møllegården" og leier det ut til leiligheter og kontorer. Bilde fra midten av 1990 tallet viser at meieriet er bygget om til leiligheter. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 26 av 100

27 Vekstperiode og oppgangstider etter krigen. Nye arbeidsplasser. Bilen blir allemannseie. Kommunesammenslåing. Vernetankene fester seg på 70-tallet. Her er stemmen fylt igjen, men en ser faret til Sandsbekken over fyllingen. På bildet ser en også tydelig Lofthusgata den planlagte veistubben fra Vestregate som ender ved "Møllergården". Planen var en gang at den skulle fortsette bort til tidligere Bondeheimen, nå Strandgata 2. Nå går der et godt bortgjemt smau vest for "Møllegården" eller "Sava" som bygget også har blitt kaldt, og til hotel Norge. I 1961 flyttes Middelskolen til sin nåværende plassering og bygget benyttes til skole frem til Storgata 6, "Meieriet" bygges 1962 / 63 og drives utover perioden. Middelsskolen flyttes og Lillesand Meieri oppfører nytt bygg på tomten. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 27 av 100

28 Nedgangstider. Klarer ikke overgangen fra seil til damp. Mange utvandrer til Amerika. Elektrisiteten kommer. 1. og 2. verdenskrig. Etter at jernbanen nedlegges i 1953, benyttes traseen som veiforbindelse. DIVE analyse Storgata 4 Møllergården eller den gang "Sava" brenner i 1902 og Fjeldal bygger opp saga igjen i murstein og utvider den med bolig i 2. etasje slik den ligger i dag. Det drives sag der til eiendommen selges i 1928 til reimfabrikken IDEAL. Reimfabrikken avvikles i 1938 og overtas av Alfred Abrahamsen som fabrikkerer arbeidshansker fram til I 1947 starter Aust-Agder Melkesentral produksjon av iskrem (AMA is) der. Eiendommen selges til Aust- Agder Melkesentral. I dag står bygget igjen som et av få eksempler på Jugendstil og som spor etter byens småindustri før krigen. Her ser en stemmen og vannet som gikk helt ned til murbygningen. Der var et stort vannhjul som drev mølle og senere sag og generator. Rundt Store deler av Sandsbekken fylles igjen og benyttes som grøntareal / hager der det ikke etableres parkering og veiareal. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 28 av 100

29 Brannstasjon i Vestregate bygges i I 1850 oppheves Navigasjonsloven og skipsfarten øker. Sammen med økt befolkningsvekst fører dette til økt vekst innen handel og håndverk. Samtidig klarer både by og bygd sammen å utnytte sine ressurser optimalt. Dette fører til Seilskutetidens storhetstid i Lillesand fra Vekstperiode Befolkningsvekst på tallet, bondesamfunnet kan ikke absorbere veksten og mange flyttet mot kysten. Napoleonskrigen , med kaperfart*. I 1827 tillater Storbritannia at norske skip frakter trelast fra svenske havner til det britiske markedet. Siden Norge og Lillesands første kraftverk kom ved skolestemmen. Hotelldrift startet i 1870 årene i Strandgata 3, Hotel Norge. De to byggene ble bygget sammen og hotellet stod fram i sveitserstil med en stor veranda med utskjæringer i nygotikk. Noe av dette er fjernet ved senere moderniseringer. Bilde av Hotel Norge etter ombygging til Sveitserstil i Skrivergården bygges i 1810 av handelsmann Niels Møller etter dansk stil med bindingsverk og fyllinger av dansk murstein og "norsk" stående kledning. Huset oppføres for formue skapt på kaperfart og skipsfart. Middelskolen oppføres i 1812 av Christian Langaard, også dette oppføres for kaperpenger. Huset bryter med den engelskpåvirkete stilen og har kompakt kropp, helvalmet tak og to-fags empirevinduer. Det er mulig bygningen opprinnelig hadde høye smårutete vinduer. Huset er siden flyttet. Robert Major var irlender som kom til Kristiansand etter å ha flyktet fra den irske oppstanden. I Lillesand oppfører han i 1838 barkemølle og garveri som drives av vannkraft med vasshjul fra stem i fra Sandsbekken. (Dagens Møllegården/ Sava). I 1838 oppfører han to bygninger langs Strandgaten 3 som inneholder garveri, lager, kontor, krambod og bolig. Det er to hus som lå i vinkel på hverandre. De blir senere bygget sammen da Lars Jensen overtar og w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 29 av 100

30 Sverige er i union, definerer mellomriksloven dem som et land, og dermed omgår man Navigasjonsloven som ellers bare tillater import til Storbritannia på eksportlandets egne skip. Brann i London 1666, akutt behov for norsk tømmer. Handel med utlandet øker. Kontakt og kommunikasjon med omverdenen skjedde i hovedsak via sjøveien. DIVE analyse åpner Hotel Norge. Garveridriften kommer ikke i gang for Robert Major " ender sitt liv for egen hånd" i Senere overtar garver Geo Kent garveriet. Lofthusgata som skulle etableres gjennom området, fra Vestregate og bak Hotel Norge blir kun delvis etablert. "Ole Olsen bygget", Strandgaten 13, oppføres av trelasthandler, skipper, skipsreder og handelsmann Thomas Stenersen i Det er alltid drevet kjøpmannshandel i huset. Bygget er flere ganger ombygget, fasaden delvis bevart. Særmerket er det helvalmede taket Håkon den Gode opprettet Skipreide ordningen i år 955. Holland - har behov for tømmer. Sandsbekken renner gjennom området. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 30 av 100

31 2 Viktige hendelser Bykvartal 2 Strandgt./Jernbgt fremtid Vekstperiode fortsetter, men flater kanskje noe ut. Lillesand er en viktig forstad til Kristiansand og dermed del av en større regional utvikling. Revisjon av kommunestrukturen er et tema som diskuteres sentralt. Videre utvikling av tusenårsplassen, Havnetomta Vekstperiode Fortetting og urbane kvaliteter verdsettes. Ny digital teknologi og økt tilgjengelighet regionalt med ny E18, gir større fleksibilitet for arbeidssted, handel og bolig. Bo i Lillesand med småbykvalitetene og nærhet til sjøen, men jobber i hele Sørlandsregionen. Strandgata 5 (Skrivergården) (fredet). w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 31 av 100

32 Vekstperiode. Privatøkonomi og individuelle behov øker, dette fører til høyere boligkrav med økt areal, utsikt, lys og luft. Den "sørlandske" stilen dyrkes. Hele området ble regulert i DIVE analyse Den gamle Havnetomta rommer rutebilstasjon, lege- og tannlegekontor og restaurant. Bygningene ble reist i 1991 i forbindelse med opprustning avdet ubebygde området Havnetomta. Det ble også anlagt gjestehavn og parkeringsplasser. Ut mot sjøen ble det etablert en festplass med paviljong, benker og blomsterbed. Plassen ble byens tusenårsplass. Utbygging av Sentrumsgården med nytt bibliotek tegnet av sivilarkitekt Knut Haarklau. I 1993 tok stiftelsen for Meta Hansen-huset initiativ til å ruste opp hus og hage. Hagen ble rustet opp med beplantning, murer, heller og kantstein. videre ble stier fra Havnegata til Rosenberggata gruslagt og nye gjerder langs Rosenberggata. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 32 av 100

33 Bilde fra 1981/1982 w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 33 av 100

34 Vekstperiode og oppgangstider etter krigen. Nye arbeidsplasser. Bilen blir allemannseie. Kommunesammenslåing. Vernetankene fester seg på 70-tallet. Bilde fra midten / slutten av 1960 tallet. Dette bygget i Strandgata 6 som er del av opprinnelig bygg på Sanden med gjestgiveri, rives i Tomten ga plass til Samvirkelaget som åpner i Jernbanen nedlagt 1953, traseen som veiforbindelse videre. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 34 av 100

35 Sandsbekken lå oppe i dagen som en tydelig grønn trase. Bilde tatt fra Strandgata og ut det grønne elveløpet til tidligere Sandsbekken Bilde tatt samme sted i dag med en asfaltert almenning Nytt bygg med tidstypisk 50- og 60-tallskarakter bygget mellom Skrivergården og nabobygg i Strandgaten. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 35 av 100

36 Nedgangstider. Klarer ikke overgangen fra seil til damp. Mange utvandrer til Amerika. Elektrisiteten kommer i 1916 med Tingsaker kraftverk. 1. og 2. verdenskrig I 1850 oppheves Navigasjonsloven og skipsfarten øker. Sammen med økt befolkningsvekst fører dette til økt vekst innen handel og håndverk. Samtidig klarer både by og bygd sammen å utnytte sine ressurser optimalt. Dette fører til Seilskutetidens storhetstid i Lillesand fra Bildet tatt på havna rundt Bilde tatt i perioden Her på SN. Hansens vestre verft eller " Møllers tomt" har firma O.& P. Knudsen to Skip, " Bayard" (t.v.) og "Dagmar" under bygging. Vi er i årene. Skipsreder SN. Hansen kjøpte i 1856 Strandgaten 5 (Skrivergården) og hadde verft på Havnetomta. I 1872 selger SN Hansen Skrivergården til Sorenskriver Emil Lassen. Sorenskriveren eide gården i 44 år til 1916, derav navnet. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 36 av 100

37 Hotell Norge og Lillesands første bensinstasjon med overbygg. Rundt 1970 flyttet BP til Borkedalen. Jernbanen med stasjonsbygg og utfylling i sjøen etableres i Stasjonsbygget oppført i sveitserstil. I Bukten som tidligere var her ligger et vrak av en hollandsk koff under stasjonsbygningen. Utfylling av Oddenbukta for å gi plass til stasjonsbygning og brygger. Her er alt på plass mange år senere Vekstperiode Befolkningsvekst på 1800-tallet, bondesamfunnet kan ikke absorbere veksten Viktig brygge for rutebåter og havneaktiviteter. Store deler av området benyttes som lager for tømmer. Mye av arealet lå helt eller delvis under vann. Strandgata 5 "Skrivergården" ble oppført i 1810 av danskfødte Niels Møller. Han tjente store penger på kaperfart. Huset er i tydelig Louis Seizestil, i panelt utmurt bindingsverk. De høye smårutete vinduene er typisk for denne stilen. Robert Major bygde i 1838 husene som senere er blitt Hotell Norge, Strandgaten 1/3. Et hus var bolig og et hus var fabrikk med lager kontor og krambod. Tidlig var det garveri som tilhørte eiendommen. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 37 av 100

38 og mange flyttet mot kysten. Napoleonskrigen , med kaperfart*. I 1827 tillater Storbritannia at norske skip frakter trelast fra svenske havner til det britiske markedet. Siden Norge og Sverige er i union, definerer mellomriksloven dem som et land, og dermed omgår man Navigasjonsloven som ellers bare tillater import til Storbritannia på eksportlandets egne skip. Brann i London 1666, akutt behov for norsk tømmer. Handel med utlandet øker. Kontakt og kommunikasjon med omverdenen skjedde i hovedsak via sjøveien. Strandgaten 5, "Skrivergården" bildet er tatt omkring år Havnen benyttes som lager for tømmer og andre varer. Skipsverft ble startet Håkon den Gode Jakob Justen Ulff fester hustomt på Sanden og setter i 1633 opp nye hus på tomta ved Sandsbekken, w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 38 av 100

39 opprettet Skipreide ordningen i år 955. Holland - har behov for tømmer. Strandgaten 6. Byggene benyttes til bolig, gjestgiveri (rett til kjøbmandskab og herberging) og tingsted (betalingssted for toll, skatt og avgifter og rettsoppgjør). Ulff handler med tømmer som lagres på strandtomta. Han bygger brygge og sjøbu i 1636 og driver krambu med varer fra Danmark og Holland. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 39 av 100

40 3 Viktige hendelser Bykvartal 3 Storgt./Havna-Østre- og vestregt fremtid Vekstperiode fortsetter, men flater kanskje noe ut. Lillesand er en viktig forstad til Kristiansand og dermed del av en større regional utvikling. Revisjon av kommunestrukturen er et tema som diskuteres sentralt. I Rådhusparken finner vi eksempel på ballastplanter; Robinia Vekstperiode Fortetting og urbane kvaliteter verdsettes. Ny digital teknologi og økt tilgjengelighet regionalt med ny E18, gir større fleksibilitet for arbeidssted, handel og bolig. Bo i Lillesand med småbykvalitetene og nærhet til sjøen, men jobber i hele Sørlandsregionen. DIVE analyse Strandgata 14 (Tollboden), Strandgata 17 (Grand hotell), Østregate 2 (Rådhuset), Storgata 10 (Lillesands Sparebank) og Nygårdsgata 1 (By- og sjøfartsmuseum) er fredete bygg i Lillesand. Minnet om Kjetil Moe ( ) hedret i Lillesand med en egen plass og minnesmerke. Hans store visjon var å bringe funksjonsfriske og funksjonssyke sammen, særlig i fysisk aktivitet. Ideen hans om et samfunn som er godt tilrettelagt for alle lever videre både i Norge og internasjonalt. Bensinstasjon i Storgata fjernet i Vekstperiode. Privatøkonomi og individuelle behov øker, dette fører til høyere boligkrav med økt areal, utsikt, lys og luft. Den "sørlandske" stilen dyrkes. Trafikken i Øvregate og videre Østregate reduseres med enveiskjøring. Bildet fra 1980-tallet w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 40 av 100

41 Ny bebyggelse oppført på deler av tomten, der uthusene til Lillesand Sparebank stod. Østre gate 2, Rådhuset: Blir restaurert etter brannen i 1976 og får i 1984 "Europa Nostra" prisen for god restaurering. Huset er fredet Tollstedet (Tollboden ) nedlagt og bygningen kjøpt av Lillesand kommune året etter. Huset skulle benyttes til turist- og informasjonssenter for kystkultur, og ble senere innlemmet i Lillesand by- og sjøfartsmuseum. I 1995 ble det gjennomført omfattende restaureringstiltak. Huset er fredet. Kommunen kjøper Østregate 2, "Henschiengården" i og 13 august 1976 blir bygningen ødelagt av brann. Rådhuset etter brannen i w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 41 av 100

42 Vekstperiode og oppgangstider etter krigen. Nye arbeidsplasser. Bilen blir allemannseie. Kommunesammenslåing. Vernetankene fester seg på 70- tallet. DIVE analyse Midlertidig parkeringsplass etablert nord for Storgata 10 "Sparebanken", 2 boliger rives, samt sanering av hage. Bensinstasjon etablert. Uthusene til Sparebanken revet ca Bilde tatt fra Østregate over hagen til Storgata 10, Lillesand Sparebank. Vi ser byggene som rives i forgrunnen og Middelskolen før bygget ble flyttet i bakgrunnen. Bildene tatt fra Østregate, omtrent som bildet over, med hagen til Lillesand Sparebank. Vi ser det nye Meieribygget under oppføring i bakkant. I forkant ser vi opprydding etter husene som er revet og at det planeres til midlertidig parkeringsplass. Merk bjørka i "Bankparken" w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 42 av 100

43 Utvikling i Storgata. Park i hagen til Storgata 10 " Lillesand Sparebank". Strandgata mot øst ca Strandgata mot øst tidlig 1960 Strandgata ca Strandgata 2014 w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 43 av 100

44 Nedgangstider. Klarer ikke overgangen fra seil til damp. Mange utvandrer til Amerika. Elektrisiteten kommer. 1. og 2. verdenskrig. På denne tomten i Østregate har det vært bebyggelse siden tallet. En brann i 1913 førte til at det ble oppført to nye hus i mur på grunn av innføringen av murtvang etter flere branner i Lillesand. I 1917 kjøpte skipsreder Emil Knudsen Strandgata 15 og bygget det om til slik vi kjenner det i dag, se bildene under. Utforming preget av nyklassisisme med et islett av ny-renessanse. Det høye valmede taket, søylene på hushjørnene og ved døra, og de enkeltstående smårutete vinduene med "drapering" over er alle tidstypiske trekk foræres Emil Knudsens plass fra Hilleborg Knudsen på den betingelse at den ikke ble bebygget. Strandgata 15, første bilde tatt før ombygging i 1918 og andre bilde tatt etter ombyggingen med Emil Knudsens plass som ble foræret kommunen i I Strandgata 17 holdt Grand hotel til i perioden 1924 til Etter 1902 har det vært butikk i Strandgata 16. Sofie Emanuelsen w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 44 av 100

45 I 1850 oppheves Navigasjonsloven, internasjonal handel og skipsfarten øker. Sammen med økt befolkningsvekst fører dette til økt vekst innen handel og håndverk. Samtidig klarer både by og bygd sammen å utnytte sine ressurser optimalt. Dette fører til Seilskutetidens storhetstid i Lillesand fra Vekstperiode Befolkningsvekst på tallet, bondesamfunnet kan ikke absorbere veksten og mange flyttet mot kysten. Napoleonskrigen , med kaperfart. DIVE analyse Fra 1890 til 1902 ble "Jomfru Guldbrandsens hotell" drevet i Strandgata 16. Strandgata 16, pakkbod fra ca I 1868 flytter Lillesands Sparebank inn i Storgata 10 og kjøper bygget i Bankens 2. etasje har gjort nytte som rettslokale, barneskole, styrmannsskole, telefonsentral, bystyresal og leiligheter opp gjennom tidene. I 1843 overtok kjøpmann og skipsreder Lars Hammer boligen i Storgata 10. (Lillesand Sparebank). Eiendommen hadde stor hage som strakte seg opp til Vestregate. I hagen ble det satt opp en paviljong som i dag står i Meta Hansens hage. I 1863/64 fikk Tollbua ny kledning utvendig, nye dører, nytt tak og ny maling innvendig. I 1865 ble en del av eiendommen solgt. "Strandhaven" i Strandgata 10 er eneste eksempel på opprinnelig gård med uthus og dyrehold med struktur hus hage brygge sjø. 1808: Nils Thomassen Justnæs kjøper Østregate 2 "Rådhuset ", huset (et mindre hus) som blei bygd i 1734 av dansken Christen Kiøbmand. Han er svoger til Stener Stenersen og tjente godt på kaperfart og utvidet huset sitt i 1816 til utseende som Rådhuset har i dag. I 1827 tillater Storbritannia at norske skip frakter trelast fra svenske havner til det britiske markedet. Siden Norge og Sverige er i union, definerer mellomriksloven dem som et land, og dermed omgår man Navigasjonsloven som ellers bare tillater import til To av de eldste bildene fra Rådhuset. I 1850 overtok Lensmann Henschien huset. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 45 av 100

46 Storbritannia på eksportlandets egne skip. Strandgata 16 Strandgata 16, deler av dagens bygg var trolig sjøbu til Justnæs's eiendom fra Huset var i bruk pakkbu til rundt 1850, og fra 1890 til 1902 innehold det bl.a. "Jomfru Gulbrandsens hotell". Kjøpmann Bendix N. Rosenkilde bygde i 1816 Strandgata 17. Eneste hus fra denne tiden med mansardtak. Opprinnelig hadde huset engelske skyvevinduer. Tollvesenet overtok huset i 1838 og det ble bolig for overtollbetjenten. Strandgata 17 w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 46 av 100

47 I 1832 bygde handelsmann Frederik Heyerdahl Storgata 10 (dagens Lillesands Sparebank). Huset er typisk for engelskpåvirket empire, symmetrisk enkelt og fornemt med halvvalmet tak og skyvevinduer. Huset hadde brukne hjørner i 1. etasje. Storgata 10 Hagen til Storgata 10 w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 47 av 100

48 Brann i London 1666, akutt behov for norsk tømmer. Handel med utlandet øker. Kontakt og kommunikasjon med omverdenen skjedde i hovedsak via sjøveien. Forretningsmannen Jens Schousted bygget Strandgata 15 i I 1785 var bygget eid av søstrene Margrete og Cathrine Christensen. Mange tomter ble utskilt fra eiendommen. DIVE analyse Strandgaten 14, Lillesands tollbu, ble bygd i 1730-årene som sjøbu og kornlager for eiendommen Strandgata 17. Det er et to-etasjes stokkebygget hus. I 1836 leide tollvesenet Tollbua, og i 1838 fikk tollvesenet hjemmel på eiendommen Håkon den Gode opprettet Skipreide ordningen i år 955. Holland - har behov for tømmer. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 48 av 100

49 4 Viktige hendelser Bykvartal 4 Kolers jorde / Bellevue bensinstasjon med boligområde Vekstperiode fortsetter, men flater kanskje noe ut. Lillesand er en viktig forstad til Kristiansand og dermed del av en større regional utvikling. Revisjon av kommunestrukturen er et tema som diskuteres sentralt fremtid Hovedhuset på gamle Bellevue i dag. I hvilken kontekst kan dette stå i fremtiden? Vekstperiode Fortetting og urbane kvaliteter verdsettes. Ny digital teknologi og økt tilgjengelighet regionalt med ny E18, gir større fleksibilitet for arbeidssted, handel og bolig. Bo i Lillesand med småbykvalitetene og nærhet til sjøen, men jobber i hele Sørlandsregionen. Rundkjøring etableres i krysset Jernbanegata og Storgata. Reguleringsplan for Jernbanegata vedtatt Bensinstasjon etablert. Jernbanegata og rundkjøring i kryss ved Storgata w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 49 av 100

50 Vekstperiode. Privatøkonomi og individuelle behov øker, dette fører til høyere boligkrav med økt areal, utsikt, lys og luft. Den "sørlandske" stilen dyrkes. Bensinstasjon og parkering langs Jernbanegata Boligfelt videreutviklet ned mot eksisterende bebyggelse og sentrum på 80 og 90 tallet. Storgata videreført og knyttet sammen med Jernbanegata Bilde fra 1978/79 med Jernbanegata og nytt kryss med Storgata Vekstperiode og oppgangstider etter krigen. Nye arbeidsplasser. Bilen blir allemannseie. Kommunesammenslåing. Vernetankene kommer opp på 70-tallet. Boligfelt ovenfor Bellevue utvikles på 70-tallet med mange nye hus oppe på høyden. Parkeringsareal der Esso er i dag. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 50 av 100

51 Nedgangstider. Klarer ikke overgangen fra seil til damp. Mange utvandrer til USA. Elektrisiteten kommer. 1. og 2. verdenskrig. I 1850 oppheves Navigasjonsloven og skipsfarten øker. Sammen med økt befolkningsvekst fører dette til økt vekst innen handel og håndverk. Samtidig klarer både by og bygd sammen å utnytte sine ressurser optimalt. Dette fører til Seilskutetidens storhetstid i Lillesand fra Bolig under Springvannsheia, Bellevueveien, oppført. Jernbanetraséen deler jordet i to Vekstperiode Befolkningsvekst på tallet, bondesamfunnet kan ikke absorbere veksten og mange flyttet mot kysten. Napoleonskrigen , med kaperfart*. Jordet på Bellevue blir delt i to med anleggelse av jernbanen. Her ser vi Middelsskolen i enden av Storgata. Det eksisterer en veiforbindelse på tvers fra Bellevue over Vestergate og Østergate til Brentemogate w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 51 av 100

52 I 1827 tillater Storbritannia at norske skip frakter trelast fra svenske havner til det britiske markedet. Siden Norge og Sverige er i union, definerer mellomriksloven dem som et land, og dermed omgår man Navigasjonsloven som ellers bare tillater import til Storbritannia på eksportlandets egne skip Brann i London 1666, akutt behov for norsk tømmer. Handel med utlandet øker. Kontakt og kommunikasjon med omverdenen skjedde i hovedsak via sjøveien Håkon den Gode opprettet Skipreide ordningen i år 955. Holland - har behov for tømmer. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 52 av 100

53 5 Viktige hendelser Bykvartal 5 Brentemoen skole / Smedmyra fremtid Vekstperiode fortsetter, men flater kanskje noe ut. Lillesand er en viktig forstad til Kristiansand og dermed del av en større regional utvikling. Revisjon av kommunestrukturen er et tema som diskuteres sentralt Vekstperiode Fortetting og urbane kvaliteter verdsettes. Ny digital teknologi og økt tilgjengelighet regionalt med ny E18, gir større fleksibilitet for arbeidssted, handel og bolig. Bo i Lillesand med småbykvalitetene og nærhet til sjøen, men jobber i hele Sørlandsregionen. Brentemoen skole utvides Vekstperiode. Privatøkonomi og individuelle behov øker, dette fører til høyere boligkrav med økt areal, utsikt, lys og luft. Den "sørlandske" stilen dyrkes. Vekstperiode og oppgangstider etter krigen. Nye arbeidsplasser. Bilen blir allemannseie. Kommunesammenslåing. Ny brannstasjon bygges på området ved Storgata. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 53 av 100

54 Vernetankene kommer opp på 70-tallet. Nedgangstider. Klarer ikke overgangen fra seil til damp. Mange utvandrer til Amerika. Elektrisiteten kommer. 1. og 2. verdenskrig. Storgata åpnes mellom Nygård og Østregate i Parkettfabrikken etableres langs Storgata. I 1931 bygges direktørboligen for Parkettfabrikken på hjørnet Storgata og Smedmyrgata. Bildet er tatt i 1931, vi ser direktørboligen som nylig er oppført. Parkettfabrikken i Lillesand med sagbruket til høyre, ca w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 54 av 100

55 I 1850 oppheves Navigasjonsloven og skipsfarten øker. Sammen med økt befolkningsvekst fører dette til økt vekst innen handel og håndverk. Samtidig klarer både by og bygd sammen å utnytte sine ressurser optimalt. Dette fører til Seilskutetidens storhetstid i Lillesand fra Området nord for dagens Storgate er landbruksareal. DIVE analyse Brentemoen skole sto ferdig i 1879 tegnet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer. Middelskolen flytter inn Vekstperiode Befolkningsvekst på 1800-tallet, bondesamfunnet kan ikke absorbere veksten og mange Middelsskolen i Lillesand med alle lærere og elever i Bygningens arkitekt var Henrik Thrap-Meyer, et av tidens kjente navn. Han tegnet også Lillesand kirke. Byggmester var Carl Thorkildsen. Fra 1911 har Lillesand folkeskole holdt til her, etter 1962 med navnet Brentemoen skole. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 55 av 100

56 flyttet mot kysten. Napoleonskrigen , med kaperfart*. I 1827 tillater Storbritannia at norske skip frakter trelast fra svenske havner til det britiske markedet. Siden Norge og Sverige er i union, definerer mellomriksloven dem som et land, og dermed omgår man Navigasjonsloven som ellers bare tillater import til Storbritannia på eksportlandets egne skip. Brann i London 1666, akutt behov for norsk tømmer. Handel med utlandet øker. Kontakt og kommunikasjon med omverdenen skjedde i hovedsak via sjøveien. Første veiforbindelse fra Sanden gikk opp Østergate til Brentemoen og videre opp mot Vardåsen til Lofthus. Derfra videre til Møglestu og Prestegården Håkon den Gode opprettet Skipreide ordningen i år 955. Brentemoen var et myr- og vannområde. Jungebekken renner ut herfra. Holland - har behov for tømmer. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 56 av 100

57 6 Viktige hendelser Bykvartal 6 Område ved tingsalen med parkering Vekstperiode fortsetter, men fremtid flater kanskje noe ut. Lillesand er en viktig forstad til Kristiansand og dermed del av en større regional utvikling. Revisjon av kommunestrukturen er et tema som diskuteres sentralt Vekstperiode Fortetting og urbane kvaliteter verdsettes. Ny digital teknologi og økt tilgjengelighet regionalt med ny E18, gir større fleksibilitet for arbeidssted, handel og bolig. Bo i Lillesand med småbykvalitetene og nærhet til sjøen, men jobber i hele Sørlandsregionen Vekstperiode. Privatøkonomi og individuelle behov øker, dette fører til høyere boligkrav med økt areal, utsikt, lys og luft. Den "sørlandske" stilen dyrkes. Vekstperiode og oppgangstider etter krigen. Nye arbeidsplasser. Bilen blir allemannseie. Kommunesammenslåing. I 1985 ble Tingsalen overtatt av Lillesand Menighet som benyttet huset til menighetssenter. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 57 av 100

58 Vernetankene fester seg på 70- tallet. 17 mai en gang i 1950 årene. Bildet er tatt i Storgata med Carl Andersen Kolonial til venstre, Middelskolen og dr Boes hus til høyre Den åpne plassen til høyre hadde Televerket som en slags lagerplass Samme motiv Uthusene til Carl Andersen er blitt nybygg til Rådhuset og Hauen parkeringsplass. Middelskolen er flyttet og meieriet som ble bygget på den tomten er bygget om til forretninger og leiligheter. Televerket bygget sentral og administrasjonsbygg på plassen bak dr Boes hus. Det er nå Filadelfia som eier dette Nedgangstider. Klarer ikke overgangen fra seil til damp. Mange utvandrer til Amerika. Elektrisiteten kommer. 1. og 2. verdenskrig. Avholdslaget kjøper Tingsalen i 1894 og benyttet den til kino, konserter, revyer, basarer og politiske møter. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 58 av 100

59 I 1850 oppheves Navigasjonsloven og skipsfarten øker. Sammen med økt befolkningsvekst fører dette til økt vekst innen handel og håndverk. Samtidig klarer både by og bygd sammen å utnytte sine ressurser optimalt. Dette fører til Seilskutetidens storhetstid i Lillesand fra Vekstperiode Befolkningsvekst på tallet, bondesamfunnet kan ikke absorbere veksten og mange flyttet mot kysten. Napoleonskrigen , med kaperfart*. I 1827 tillater Storbritannia at norske skip frakter trelast fra svenske havner til det britiske markedet. Siden Norge og Sverige er i union, definerer mellomriksloven dem som et land, og dermed omgår man Navigasjonsloven som ellers bare tillater import til Storbritannia på eksportlandets egne skip. DIVE analyse Tingsalen huser "Borger- og Almueskole" fra 1846 til Rundt 1860ble den øverste delen bygget til. Bygget huser også seilmaker og rettslokaler før Avholdslag kjøpte huset i Lillesands Sparebank opprettes og starter opp i Tingsalen, den gang Almueskolens lokaler. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 59 av 100

60 Brann i London 1666, akutt behov for norsk tømmer. Handel med utlandet øker. Kontakt og kommunikasjon med omverdenen skjedde i hovedsak via sjøveien. DIVE analyse Gamlekleiva (Nygårdsgate) er byens tidligste ferdselsåre mot øst. Her bodde håndverkere, sjømenn og arbeidere. Fra 1820-tallet ble det bygget små firevinduers hus og engelsk inspirerte empirhus med skyvevinduer. Den nederste delen av Tingsalen ble bygget som bolig av lensmann Christian Grøgaard i Huset er i empirestil og dimensjoner, halvvalmet tak og engelske skyvevinduer vitner om samme byggmester som for Nygårdgaten 1 bygget i 1827 av hans bror Johannes Grøgaard Håkon den Gode opprettet Skipreide ordningen i år 955. Holland - har behov for tømmer. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 60 av 100

61 7 Viktige hendelser Bykvartal 7 Bystrand mot Kokkenes Vekstperiode fortsetter, men flater kanskje noe ut. Lillesand er en viktig forstad til Kristiansand og dermed del av en større regional utvikling. Revisjon av kommunestrukturen er et tema som diskuteres sentralt fremtid Vekstperiode Fortetting og urbane kvaliteter verdsettes. Ny digital teknologi og økt tilgjengelighet regionalt med ny E18, gir større fleksibilitet for arbeidssted, handel og bolig. Bo i Lillesand med småbykvalitetene og nærhet til sjøen, men jobber i hele Sørlandsregionen. DIVE analyse Området utvikles som utendørs kulturarena og bystrand. Dypvannskaia utenfor er et kommunalt område under utvikling. Det planlegges et kystkultursenter på Verven, utenfor området. Utsnitt fra området i dag. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 61 av 100

62 Vekstperiode. Privatøkonomi og individuelle behov øker, dette fører til høyere boligkrav med økt areal, utsikt, lys og luft. Den "sørlandske" stilen dyrkes. Bildet er tatt 1981 /1982 og viser parkering og båtplasser langs hele sjøfronten. Bildet er tatt midt på 1990 tallet og viser at her har det blitt tilrettelagt for sandstrand på området Vekstperiode og oppgangstider etter krigen. Nye arbeidsplasser. Bilen blir allemannseie. Kommunesammenslåing. Vernetankene fester seg på 70- tallet. Bua på Verven, til høyre for bilde over, ble restaurert i 2002 / leide Emil Olsen bua på Verven. Bilde fra midten / slutten av 1960 tallet. Saga til Johan Henrik Hansen på tomten ble revet på 1960 tallet. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 62 av 100

63 Nedgangstider. Klarer ikke overgangen fra seil til damp. Mange utvandrer til Amerika. Elektrisiteten kommer. 1. og 2. verdenskrig. Strandgata 33 fredet på tallet. 8. april 1921 brant verftene langs Kokkenesstranda og satte en stopper for virksomheten her kjøper Lillesand Havnevesen bua på Verven som står igjen. DIVE analyse I 1850 oppheves Navigasjonsloven og skipsfarten øker. Sammen med økt befolkningsvekst fører dette til økt vekst innen handel og håndverk. Samtidig klarer både by og bygd sammen å utnytte sine ressurser optimalt. Dette fører til Seilskutetidens storhetstid i Lillesand fra Vekstperiode Befolkningsvekst på 1800-tallet, bondesamfunnet kan ikke absorbere veksten og mange Noen av brannruinene på Verven Bilde tatt i perioden Bildet er tatt i 1870 årene og viser et skip under bygging på Verftseier S.N. Hansens hus bygd i S N Hansens verft på Kokkenes. Materialerester etter skip som nettopp er sjøsatt. Bildet er fra ca I 1834 bygde Samuel Nicolai Hansen, byens ledende mann innen handel og skipsfart, huset i Strandgata 33. Huset har mange likheter med huset i Nygårdsgata 1. Det er i engelsk påvirket sen-empire med trekk fra senere stil retninger. Huset har bakbygninger som danner et lukket gårdsrom og ble tegnet av veimester i Kristiansand stift, ingeniørløytnant G.D. Barth Johnson. Hansen drev krambu, trelasthandel, og gikk senere w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 63 av 100

64 flyttet mot kysten. over til havariverft, skipsbygging og rederi. Napoleonskrigen , med kaperfart* I 1827 tillater Storbritannia at norske skip frakter trelast fra svenske havner til det britiske markedet. Siden Norge og Sverige er i union, definerer mellomriksloven dem som et land, og dermed omgår man Navigasjonsloven som ellers bare tillater import til Storbritannia på eksportlandets egne skip. Brann i London 1666, akutt behov for norsk tømmer. Handel med utlandet øker. Kontakt og kommunikasjon med omverdenen skjedde i hovedsak via sjøveien Håkon den Gode opprettet Skipreide ordningen i år 955. Holland - har behov for tømmer. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 64 av 100

65 Trinn 2 Lillesands betydning og særtrekk: w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 65 av 100

66 Havna og Sandsbekken Viktige utviklingstrekk Sandsbekken og havna er de to grunnleggende elementene som har styrt plassering og utvikling av Lillesand i de tidligste tider. Havna lå godt tilrette i le og nær hovedfartsåren inn i Skagerrak og videre mot Østersjøen. Således ble den et viktig punkt for landets forsvar helt fra vikingtiden med dannelsen av skipreider rundt år Helt frem til begynnelsen av tallet var sjøveien den primære atkomstveien til Lillesand. Møglestu har vært et viktig veikryss på landsiden der den gamle Kongeveien møter kryssende veier fra innlandet. Sandsbekken knyttet Møglestu til havet. Sandsbekken er et viktig element for etablering av stedet og som identitetsbærer for dets navn. Lesbarhet: Havna er fortsatt lesbar i dagens bystruktur. Noe utfylling er gjort opp gjennom tidene, men det har ikke ført til forringelse av havnas lesbarhet. Havna har en kultivert grense mellom sjø og land. Sandsbekken er lite lesbar i byens struktur i dag. Fra Storgata og nordover kan vi finne trekk av den enten som bekk eller som del av grøntdrag og hager. Fra Storgata og ned til havna er lesbarheten visket bort, men ved havna ligger det en sandstrand der det gamle elveløpet kom ut. Tilstand Havna er et tydelig og sterkt element. Sandsbekken er i stor grad utvisket innenfor vårt analyseområde. Vi ser rester av den ved utløpet og som grøntområdet opp langs Jernbanegata nord for Storgata. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 66 av 100

67 Selvgrodde veier og forbindelse etter terrenget Viktige utviklingstrekk Den første forbindelsen langs landveien til Lillesand var via Vestre Moland prestegård over Lofthus, Vardåsen, Brentemoen på tvers av Østregate og ned dagens Vestregate til havna, der den første bebyggelsen kom ved dagens Strandgata 6, husene ble bygget til Jacob Justsøn Ulff som bl.a. drev et gjestgiveri. Det kom også et veiløp langs Jungebekken, nedre del av Østregate, med tidlig bebyggelse. Strandgaten ble dannet rundt havnen som var stedets sentrale punkt. På slutten av 1700-tallet kom det veiforbindelse fra Møglestu langs Sandsbekken og ned til havna, det som utviklet seg til Øvregate med videre tilknytning ned Østre- og Vestregate. Nygårdsgata var sentrums tilknytning mot øst. På 17- og 1800-tallet ble flere veistrekninger etablert i terrenget, mange av dem benyttes selv i dag. Lesbarhet: Dette veisystemet, som er strukturert etter terrenget, er fortsatt godt lesbart i dag. Mange av gateløpene eksisterer og er fortsatt viktige strukturerende elementer. De er ofte funksjonelle forbindelseslinjer. Noen veier, som den første veien over til kirka på Møglestu, finner vi kun rester av gjennom spor som, stier og eiendomsgrenser. Veisystemet bidrar til å fortelle sentrums historiske utvikling og er fremdeles retningsgivende for videre utbygging. Tilstand Den første veiforbindelsen over Lofthus finner vi kun sporadiske rester av, men ellers er mange av forbindelsene fortsatt godt synlige og i bruk. Flere av dem er ikke utformet etter dagens krav til bredder, stigningsforhold etc. Men bidrar til byen som ekstra snarveier i forbindelse med gang og sykkelveier eller som viktige siktlinjer. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 67 av 100

68 Strandgata med patrisierhusene langs havnen DIVE analyse Viktige utviklingstrekk Strandgata med patrisierhusene kan en si er en direkte kontekst av havna. Boligene er bygget på slutten av tallet og på 1800-tallet. Det var kjøpmenn (gjerne dansker), som etablerte seg med store bolighus, der de også drev handel, innenfor Strandgata og med sine virksomheter knyttet til sjøen med handel og sjøfart på sjøsiden av Strandgata. Strandgata bandt det hele sammen. Skipsbygningene hadde grønne hager og gjerne lukkede gårdsrom bak med uthus, lager og bolig for tjenestefolk. De er i stor grad bygget i empirestil med engelske skyvevinduer inspirert fra utlandet. Strukturen har hatt stor betydning som funksjonell struktur for byens opprinnelige drift og har fortsatt stor betydning som karakterdrivende struktur. Bebyggelsen dannet i stor grad fasaden til det sentrale havnerommet. Bebyggelsens felles historiske stiluttrykk er også karakterdrivende for Lillesand. Lesbarhet: Strandgata er en viktig gate i Lillesand i dag. Flere av de gamle patrisierhusene er intakte. Deres struktur med bolighus i hagen, lukket bakgård med uthus ovenfor Strandgata, og pakkbuer, hager og brygger med lager, lossing og verft på sjøsiden er i stor grad bevart ved den gamle bebyggelsen. Strukturens prinsipp med siktlinjer fra boligene ut mot havna er fortsatt lesbar. Patrisierhusene dannet tidligere veggen i havnerommet. På grunn av attraktive strandtomter er det kommet flere større bygg langs havna som stenger noe for villaene langs Strandgaten, dette gjelder spesielt i vestre del av gaten. Strandgata fungerer fortsatt som et styrende element i Lillesand, men den helhetlige strukturen fra patrisierhusene er blandet med ny bebyggelse og ikke så tydelig som den en gang var. Som form er strukturen lesbar og delvis som funksjon i patrisierhusene, men i forhold til funksjonene både i bakgårdene og mot havnen er ikke alle intakte, og en kan her se på ny bruk. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 68 av 100

69 Tilstand Strandgata og strukturen med patrisierboligene er godt bevart i Lillesand. Flere av disse boligene er fredet og har høy vernestatus. Vernetankene fra 70- tallet og Verneplanen fra 1996 har ført til at denne bebyggelsen har blitt ivaretatt selv med oppgangstider i Lillesand og attraktive tomter langs sjøkanten. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 69 av 100

70 Konteksten langs Øvregate, Østregate og Vestregate samt det offentliges bidrag DIVE analyse Viktige utviklingstrekk Utviklingen av Øvregate som en fortsettelse av Østregate og Vestregate med bebyggelse og servicefunksjoner strukturert på begge sider langs gaten. Siktlinjen er viktig og gatene har stor betydning også som en naturlig videre fortsettelse til Møglestu. Her kom handelsmenn og håndverkere fra innlandet. De etablerte seg i Øvregate på vei ned til havna med sine virksomheter. Store deler av bebyggelsen er bygget ut på samme tid. Det var også noen byggmestere som har preget store deler av bebyggelsen i området med en karakteristisk tidlig sveitserstil. Dette var særlig byggmester Carl Thorkildsen. Lesbarhet Bebyggelsen er lesbar og synlig i dagens Lillesand. Byggelinjer, høyder form, materialitet og funksjonsinndeling Tilstand Hovedsakelig er bebyggelsen i tre. Den har behov for vedlikehold og drift. Problemet i dag er at noe av bebyggelsen har en struktur som kan være vanskelig å benytte til dagens funksjoner og arealkrav. På denne måten kan bebyggelsen være vanskelig å få leid ut eller solgt og det er fare for at den blir stående tom. Dette er uheldig både for bygg og by. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 70 av 100

71 Vedtatt reguleringsplan i 1850 med gatebredder og ide om kvartalstruktur Viktige utviklingstrekk I 1850 ble det vedtatt en reguleringsplan for Lillesand der gatebredder og struktur ble antydet. Lesbarhet Denne strukturen er delvis lesbar i dag. Noen av gatene, som Brentemogate, var der fra før. Men planen og ideen om å rydde det selvgrodde nettet inn i et slags kvartalstruktur har satt sitt preg på byen slik vi leser den i dag. En kan se at noen på et tidspunkt har hatt en ide. Tilstand Kvartalstrukturens tilstanden er god på det veinettet som ligger igjen etter planen, og den virker fortsatt som et strukturerende element. Veinettet er funksjonelt og tåler mye, men bør samtidig underordnes ved videre utbygging. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 71 av 100

72 Jernbanen og Jernbanegata Viktige utviklingstrekk Jernbanentrasèen fra Birkeland til Lillesand sto ferdig i Den skulle blant annet frakte tømmer fra innlandet ned til havna i Lillesand. Jernbanen var en trase uten tilknytningspunkter bortsett fra ved stasjonsområdene. Der knyttet banen seg til omkringliggende strukturer. Etter at jernbanen ble nedlagt på 50-tallet ble traseen benyttet som vei og i 1980 ble ny atkomstvei til Lillesand etablert med avkjørsel fra den gamle E18 og inn til sentrum. Veien er utformet som en landevei etter bilens fremkommelighet og behov. Den er ikke tilrettelagt som en bygate der mennesker skal ferdes. I 2006 ble gata regulert med fortau / gang- og sykkelvei samt rundkjøring ved Storgata, men planen er ikke gjennomført i sin helhet. Jernbanegata er byens viktigste innfartsåre. Først i møte med rundkjøringen ved Storgata opplever en å ankomme. Dette er trolig på grunn av veiens utforming som landevei / gjennomfartsvei og ikke bygate. Veiens videre utforming bidrar til at en i dag fort blir geleidet ned til rutebilstasjonen uten at en møter noe mer her. Hvordan skal en bli tatt i mot når en ankommer Lillesand er et viktig tema for videre oppfølging og eventuelt om og således hvordan veien skal integreres i bystrukturen? Etter 80-tallet tok veien mye av trafikken fra Øvregate som tidligere hadde vært hovedinnfartsåre til sentrum. Dette førte til fraflytning av mange butikker og funksjoner fra Øvregate til områdene syd i sentrum mot sjøen. Jernbanegata har i dag lik karakter som jernbanelinjen en gang hadde, det er lite bebyggelse som strukturerer seg langs veien / linjen, men i stedet ved knutepunktene, som stasjonspunkter langs linjen. Slik var det med Jernbanelinjen til Birkenes og slik har veien fortsatt som innkjørselsvei til Lillesand etter w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 72 av 100

73 Lesbarhet Nord for viadukten fortsetter den gamle jernbanelinja hovedsakelig i det som er gang - og sykkelvei opp til Møglestu. Jernbanegata ligger også som en godt lesbar struktur både funksjonelt og formmessig. Det gamle stasjonsbygget på havna står der i sveitserstil fra Bruken av bygget er ikke videreført. Tilstand Jernbanegata har god veistandard og bredde i forhold til bilens utforming og slik den var planlagt, men mangler helt fortau eller gang - og sykkelvei. På grunn av veiens utforming har bilene høy hastighet frem til Storgata, 60 km/t. Det er ikke mulig å gå trygt langs veien. Veien er viktig for Lillesand som atkomst til byen. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 73 av 100

74 Gamle E18 - tilgjengelighet til sentrum Viktige utviklingstrekk E18 ble etablert på utsiden av sentrum i Dette førte til at byen fikk flyttet en del gjennomgangstrafikk utenfor sentrum, men samtidig ble viadukten den viktigste atkomstveien til sentrum via Jernbanegata. Fra Tingsaker har Lillesand også en atkomst via Storgata. Gamle E18 har i stor grad samme utforming og trafikkmengde i dag som tidligere. Selv om ny E18 er etablert lenger utenfor sentrum så er gamle E18 i dag en sentral lokalvei. Men, med sin utforming uten gang- og sykkelvei og med støyskjermer på hver side så blir den også en barriere i landskapet. Lesbarhet Veisystemet er svært lesbart i dagens Lillesand, og selv om ny E-18 er etablert så har veien beholdt mye trafikk som trolig er av mer lokal karakter. Dette fordi tilgjengeligheten og avstand til ny E18 er stor. Tilstand Tilstand er god for bilister, den har myke kurver og designet som en landevei med få avkjørsler, der en kan kjøre fort. I dag er veien en barriere og uten gangog sykkelmuligheter blir det et bilområde som ikke er tilgjengelig for mennesker som sykler og går. Veien ligger som en grense for videre utvikling i Lillesand. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 74 av 100

75 Homogene boligområder DIVE analyse Viktige utviklingstrekk Idealet om å kunne gå rundt egen bolig, karnappet og noen steder glasserte takstein kom med oppblomstring av ferdighusbransjen på 70- og 80 tallet. Eneboligområdene vokser frem i stort antall. Karakteristisk for disse områdene er at boligene ligger midt på tomten med grøfter mot veien. Tomtene er organisert gjerne langs en ringvei. Lesbarhet Områdene og dens struktur er klart lesbare. Strukturen er robust og kan tåle mange stilarter. Men, ofte er disse homogene lesbare områder som gjerne er utbygget i samme periode med lik stil. Boligområder nærmere sentrum knyttes i sterkere grad til bystrukturen og får en mer urban karakter. Tilstand Dette er private hjem som blir godt ivaretatt. Hus og hjem er viktige verdier og finnes i stadig økende grad som en hobby for nordmenn w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 75 av 100

76 Attraktive sjønære tomter med god tilgjengelighet DIVE analyse Viktige utviklingstrekk: Sjønære og solrike utsiktstomter med god tilgjengelighet til sentrum er attraktive boligtomter. Vi ser at næringsbygg og sentrumsbygg bygges i gjerne større enheter, for dem er også sjø og utsikt samt god tilgjengelighet viktig. Lesbarhet: Disse byggeriene er lesbare og tydelige i dagens Lillesand, enten som enkeltbygg i sentrum eller enhetlige nye boligområder nær sentrum. Sentrumsområder lengst vest mot Jernbanegaten preges av denne type bygg. Tilstand: Disse karaktertrekk har god tilstand i dag på grunn av ung alder. Hvordan tilstanden vil være om år, på lang sikt, er vi mer skeptiske til. Håndverk og materialkvalitet er ikke hva den en gang var. Boligområdene er ofte sterke som helhetlige uttrykk og områder. Sentrumsbyggene er ofte store bygg som utgjør store deler av et kvartal og er nok i seg selv. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 76 av 100

77 Turisme og opplevelse Viktige utviklingstrekk Lillesand har hatt turisme helt siden siste århundreskiftet da Hamsun og Scott besøkte byen. Noe som er en del av attraksjonen for dagens turister. Ellers er det i dag sol, sommer og sjø som er attraktivt. Men det er også det som ofte betegnes som sørlandsidyll med de trange gater og smau, gamle trehus med lave høyder og små dimensjoner samt folkelivet på havna og i de intime byrommene som er attraktivt. Lesbarhet Klimaet og sommerværet har en ikke kontroll på, men tilknytningen til sjøen og ivaretakelse av det kulturhistoriske sørlandske særpreget er til stede. Dette er fortsatt lesbart i Lillesand i dag. På grunn av nedgangstider i første halvdel av 1900 tallet og vernetankene som først kom inn fra 70- tallet har mye av det gamle Lillesand fra 1800-tallet blitt bevart. Det er viktig å bygge videre på dette særpreget også fremover. Tilstand Mye av det kulturhistoriske Lillesand er fredet eller vernet gjennom Verneplanen for Lillesand. Bebyggelsen er fortsatt intakt og i god stand, men samtidig så kreves det jevnt og godt vedlikehold av bebyggelsen samtidig som den bør være i bruk. Verneplanen har hatt en negativ konsekvens ved forflatning av ny arkitektur i forhold til å tilpasse seg den gamle bebyggelsen. Det bør fokuseres på hvordan Lillesand skal utvikle seg og forsterke sitt særpreg og karakter gjennom ny arkitektur. Ved byrommene er tilstanden ikke veldig god. I Lillesand har bilen fått mye plass og rommene har en tendens til å flyte ut i et asfaltlandskap. Men vi ser at tålegrensen her er relativt høy. Det er gode muligheter til å tydeliggjøre og forsterke byrommene. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 77 av 100

78 Verneplanen for Lillesand fra Viktige utviklingstrekk Verneplanen for Lillesand ble vedtatt i 1996 og revidert i Dens viktigste trekk har vært å verne de gamle kulturminnene og Lillesands særpreg og kulturmiljø. Ny bebyggelse mangler i stor grad egen karakter, og kvaliteten forringes! Lesbarhet 1800-talls bebyggelse preger Lillesand i stor grad i dag og bebyggelsen er tydelig lesbar. Bakgårdsbebyggelsen / uthusbebyggelsen er mindre lesbar. Helhetlige bakgårder bør vernes spesielt. Tilstand Mye av bebyggelsen i Lillesand er godt ivaretatt og vi finner at den gamle bebyggelsen har store deler av autentisk materialbruk. Det er viktig at dette vernes videre og at spesielt vinduer og fasadens detaljering ivaretas. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 78 av 100

79 Bilen i byen Viktige utviklingstrekk Tidligere har Lillesand vært en grønn by med hager i tilknytning til bebyggelsen. Etter at bilen fikk sitt innpass i sentrum har mange av hagene blitt til areal for biler. Lesbarhet: Vi leser bilens karaktertrekk i sentrum særlig ved Jernbanegata som er designet for bilen, rundkjøringen ved Storgata og bensinstasjon. Ved Tusen års plassen mot havna, der det tidligere var rutebilstasjon og lagring av tømmer, lagres det nå biler. Det er flere restarealer og hager som nå er fylt opp med asfalt for parkering av biler. Tilstand: Bilens areal er i god stand for bilen, men ikke for menneskene. Bilens areal har stadig tatt større plass. Grøntanlegg og fotgjengernes areal må tas tilbake. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 79 av 100

80 Trinn 3 Verdi, muligheter og begrensninger Særtrekk med stor betydning for Særtrekk med betydning for Særtrekk med noe betydning for Særtrekk Betydning Verdi Tålegrense Utviklingspotensial Havna Kunnskapsverdi, opplevelsesverdi, forskjønning. Karakterdrivende Havna tåler mye så lenge den ikke blir gjenfylt eller rasert. Viktig å utnytte havna som den ressurs den er for videre utvikling av Lillesand. Selv om tidene endrer seg så skal en ikke se bort fra atkomsten til byen fra sjøveien og tilknytning til kysten og skjærgården utenfor. Mulig plan/retningslinjer for havna: privat / offentlig strandlinje, turister, gjestehavn, kai for ferjetrafikk langs kysten, dypvannskai (evt. Sandsbekken Kunnskapsverdi Verdi som middel for forskjønning i forhold til turisme. Karakterdrivende. Løpet går gjennom sentrum og knytter kontakt med havna og innlandet! Så lenge bekkeløpet holdes fri fra bebyggelse tåler særtrekket mye. Det kan også fortolkes og utvikles, f.eks. som et grøntdrag, gangvei eller lignende. behov.), badestrender og annet opphold. Det anbefales å dyrke frem Sandsbekkens løp gjennom. Dette betyr først og fremst at løpet ikke må gjenbygges. Videre at en har en helhetlig holdning til hvordan løpet skal benyttes videre i sentrums utvikling som en grønn eller blå forbindelseslinje. Det kan også vurderes å tilbakeføre stemmene langs traseen eller legge inn vannspeil og plasser der disse var. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 80 av 100

81 Særtrekk Betydning Verdi Tålegrense Anbefalinger Strandgata med patrisierhusene Selvgrodde veier og forbindelser etter terrenget. Reguleringsplan fra 1850 Bebyggelsen langs Øvregate, Vestregate og Østregate Det offentliges bidrag til byen som virkemiddel for utvikling Kunnskapsverdi og historisk verdi. Forteller mye om Lillesands karakter og storhetstid. Estetisk verdi og karakterdrivende. Forbindelseslinjene har ofte stor funksjonell verdi men også kunnskapsverdi for å fortelle om den historiske utviklingen. Historisk verdi og kunnskapsverdi. Forteller om en ide som fikk fysisk påvirkning i Lillesand Historisk og kunnskapsverdi. Forteller om Lillesands historie og storhetstid på 1800-tallet. Estetisk verdi og turistverdi i dag. Lillesand kommune har ved flere anledninger opp igjennom historien bidratt til utvikling ved kjøp og tilrettelegging for salg og utvikling av områder. Dette har vært mulig med et godt samarbeid med Lillesands Sparebank og bidratt til utvikling. Flere av villaene er fredet og er på denne måten skjermet. Men bygges det mye rundt som ikke tar hensyn til strukturen kan området bli gjengrodd og miste sin klare struktur. De fredete elementene klarer ikke i seg selv å formidle helheten. Stor tålegrense, så lenge løpet holdes fri for bebyggelse. Denne strukturen tåler mye og har stor endringskapasitet. Strukturen er sterk og tydelig, men bebyggelsen må vedlikeholdes og benyttes for å holde liv i området. Hvert enkeltbygg en del av en helhetlig struktur. Viktig virkemiddel for å tiltrekke seg og påvirke utvikling. DIVE analyse Strukturen som prinsipp må forsterkes og underbygges ved videre utvikling og bebyggelse i havna. Disse bør registreres og det bør utarbeides en plan for hvordan de skal opparbeides og tilrettelegges for aktuelle trafikanter. Beholde siktlinjer. Byggelinjer viktig. Høyde fasade og gesims viktig å avklare. Vi anbefaler kommunen og benytte dette som virkemidler også ved senere utviklingsprosjekter i Lillesand. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 81 av 100

82 Særtrekk Betydning Verdi Tålegrense Anbefalinger Jernbanen og Historisk verdi, kunnskapsverdi Jernbanegata og bruksverdi Gamle E18 Historisk verdi og kunnskapsverdi. Jernbanegata ligger som en tydelig struktur i terrenget. Selv om den er sterk og tåler mye er den ikke til bruk for andre enn bilene. Veien er en sterk struktur som skjærer gjennom landskapet. Nye E18 Bruksverdi Veien er en sterk struktur som skjærer gjennom landskapet. Bilen Kunnskapsverdi, bruksverdi Bilens innpass i sentrum har sammenheng med god tilgjengelighet til sentrum og for å skape liv og attraktivitet. Verneplanen for Historisk og kunnskapsverdi. Viktig virkemiddel for bevaring Lillesand Sikrer kulturminner. av Lillesands særpreg fra tallet. Men, følges ikke planen Turisme og opplevelse Økonomisk verdi, bruksverdi, estetisk verdi, historisk verdi er det lav tålegrense for vern. Tilgjengelighet er viktig for å opprettholde turismen, likeledes er bevaring av byens særpreg og kulturmiljø, kombinert med en god moderne utvikling og bruk. Jernbanegata bør nedtones og tilrettelegges bedre for mennesker som ferdes til fots eller med sykkel. Veien kan også tilknyttes naboeiendommene mer om behov. Det bør tilrettelegges for en grønn allé øst for veien helt ned til Strandgaten for å styrke elvedraget ned til Storgata og gi gaten et mykere preg mellom det som kan bli høyere ny bebyggelse. Vi anbefaler at veien nedtones til lokalvei slik at den ikke blir så stor barriere. Det tilrettelegges for gang- og sykkeltrafikk langs veien. Veien kan knytte til seg næringseiendommer og utvikling. Lillesand bør vurdere og tydeliggjøre en eller flere klare atkomster til sentrum. Bilens plass i sentrum må tydeliggjøres og avgrenses. Vær forsiktig med bruk av asfalt over alt. Utflytende asfaltområder må hindres. Prinsippene i Verneplanen må videreføres, men også åpne opp for nye bestemmelser for videre utvikling. Bestemmelser i Verneplanen kan med fordel strammes opp i språkform. Vi vil anbefale at særpreget forsterkes, at sentrum tilrettelegges for turisme og opplevelse, men at dette også er et gode som befolkningen kan nyte godt av hele året. Dermed får vi hverdagsbyen og turistbyen Lillesand. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 82 av 100

83 Trinn 4 Analyseområdets handlingsrom Vi startet analysen med å spørre; hvilket potensial har for vekst og utvikling, uten å ødelegge stedets kulturhistoriske verdi? Vi svarer ikke konkret på oppgaven ved å oppgi et antall m2 en kan bygge i sentrum, men vi gir vårt svar ved å peke på hvilke hensyn som må tas og hvilke muligheter en har. Utviklingen vil alltid være avhengig av hvor sterke endringskreftene på stedet til en hver tid er. LILLESANDS VISJON (hentet fra planprogrammet i sentrumsplanen): Sentrumsplanen skal legge de nødvendige rammer for at Lillesand skal videreutvikles som et attraktivt og framtidsrettet sentrum med et pulserende folkeliv. Målsetningen for DIVE - analysen: Gjennom fire målrettede arbeidstrinn omdannes passiv historisk informasjon om analyseområdets kulturhistoriske karakter, betydning og verdier til praktisk anvendbar kunnskap om stedets muligheter og handlingsrom. Delmål / undermål: Vi skal generelt heve kunnskapsnivået for byens utvikling, ordensprinsipper og bebyggelse. Vi skal finne frem til stedets viktigste verdier og særegenheter. Stedsanalysen skal være et grunnlag i plan og byggesaksarbeid og gi klare retningslinjer. Hvordan gjøre kulturarven mest mulig lesbar og tydelig? Videre i dette arbeidstrinnet oppsummerer vi våre anbefalinger og på den måten svarer på våre utfordringer. Disse bør videre diskuteres, bearbeides og vedtas som retningsliner til sentrumsplanen for Lillesand. Skal anbefalingene kunne benyttes i plan og byggesaksbehandling må de nedfelles som tydelige retningslinjer for sentrumsplanen. Fargeforklaring for skissene i tabellene under for bykvartal: Linjer som forteller om åpent og lukkete rom Viktige grøntdrag, stier og andre forbindelseslinjer Bygg som bør bevares og har en kulturhistorisk verdi Andre bygg w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 83 av 100

84 Bykvartal 1 Storgata / Jernbanegata Kulturarvens verdi og muligheter Kulturhistorisk verdi innenfor kvartalet: Kvartalet har verdi som referanse til ulike perioder i byens utvikling: - Bebyggelsen langs Strandgaten som består av Hotell Norge (oppført i 1810, omgjort til hotelldrift i 1870), Skrivergården (oppført i 1810), Ole Olsen bygget (oppført i 1762) og flere 1800-talls hus som er et resultat av veksten på 1800-tallet. Husene er vendt mot gateløpet og danner en tydelig struktur. - Byens første industriområde. Sandsbekken gikk igjennom området og ble demmet opp, Skolestemmen. Storgata 4, "Møllegården" ble oppført i 1838 som barkemølle og garveri og senere sag. Etter brannen i 1902, blir bygget oppført slik vi ser det i dag, og det fortsetter å romme småindustri som reimfabrikk og iskremfabrikk. Stemmen blir fylt igjen etter krigen. Storgata 6, "Meieriet" etableres i samme område i 1962 etter flytting av Middelskolen. Deler av Hotell Norge ble også brukt som garveri før det ble hotelldrift i Sandsbekken, naturlig grøntdrag, stier og siktlinjer. Veistubben fra Vestregate, som ender ved «Møllegården» og stien videre ned til Hotell Norge, samt siktlinjen fra «Møllegården» og ned til Strandgaten er verdier som bør bevares i området. - Ekspansjon innenfor handel- og næring fra tallet og fremover. Behov for ekspansjon har ført til at eksisterende bygningsmasse har blitt bygget på og ny bebyggelse har kommet til. Denne bebyggelsen har ikke stor kulturhistorisk verdi. Bilen med krav om lett tilgjengelighet til handel har ført til at butikker snur sin atkomst ut mot bilens parkeringsplass. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 84 av 100

85 Utviklingspotensialet innenfor kvartalet: Den eldre bebyggelsen langs Strandgata bør beholdes / fremheves og strukturen mot gaten forsterkes. Kulturminnene bør tydeliggjøres som for Ole Olsen-bygget med en god henvendelse til hovedgatene som tidligere. Husene farget i lyse rødt på kart mener vi er av betydning og bør bevares. Husene farget i grått mener vi kan diskuteres ombygget eller revet, da de ikke har størst betydning innenfor kvartalet. Området er kanskje Lillesands tydeligste areal med potensial for ny bebyggelse. Området er udefinert og har store utflytende asfaltflater med parkering mellom bebyggelsen. Bygningene i grått har lite verdi for videre utvikling. Området bør planlegges som en helhet for å ivareta verdiene innenfor kvartalet. Parkeringsarealet må minskes eller organiseres og strammes inn vesentlig. Bebyggelsen ut mot Jernbanegata og krysset mot Storgata er et sentralt og viktig punkt i. Her må en se på hvordan dette krysset som sentrums portal kan utvikles som en helhet. Det kan vurderes om området bør fortsette å romme småindustri slik det har gjort gjennom historien. Området har også potensial til å bli et grønt drag/ tiltalende byrom i Lillesand. Dette er det ikke i dag. Stien / smauet fra Hotel Norge og opp til " Møllegården" bør merkes. Tomten der meieriet ligger er en svært sentral og synlig tomt. Fordi dette er en viktig tomt bør det legges stor vekt på god transformasjon av dette området. Bebyggelsen langs Jernbanegata bør vurderes sammen med gateforløpet og tilknytting til Bykvartal 4. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 85 av 100

86 Bykvartal 2 Strandgata / Havnegata Kulturarvens verdi og muligheter Kulturhistorisk verdi innenfor kvartalet: Kvartalet med Havnetomta rommer mye historie fra Lillesands utvikling som sted på bakgrunn av sin plassering ved sjøen. Først og fremst var det havna og Sandsbekken som var de to grunnleggende elementene for Lillesands plassering og utvikling. Sandsbekkens utløp er markert med en bystrand. Dette område ble brukt til skipsbygging, lagring og bearbeiding av tømmer, utskiping av tømmer og endestasjon for tømmer hentet fra innlandet, bl.a. via Flaksvannsbanen. Meta Hansens hus og hage som grenser til kvartalet forsterker området rundt stasjonsbygget som kulturelt sted. Tusenårsplassen har aldri vært bebygget etter skipsbyggingsperioden tok slutt og var hovedsakelig et areal for lagring av tømmer. Plassen er fortsatt et åpent areal i dag med parkerings- og parkareal mot havna. Område ved siden av Tusenårsplassen (rutebiltomten) rommer i dag bygninger med henholdsvis offentlige kontorer, restauranter og servicebygg for båtturistene samt den gamle Jernbanestasjonen. Kvartalet har fortsatt en verdi som møteplass for omverden. Helt fram til 1900-tallet var sjøveien den primære atkomstveien til Lillesand. Etter at jernbanetraséen stod ferdig i 1896 kom turistene også med toget ned til stasjonen og havna. Da jernbanen ble nedlagt i 1953 kom turister med bussen til rutebilstasjonen. I dag kommer mange med bil via Jernbanegaten. Turisthavna er lagt til dette området og er det første møte med Lillesand. Den gamle stasjonen har blitt servicebygning for båtturistene og det er tilrettelagt for avfallshåndtering. Vekselvis allmenning og bebyggelse. Siktlinjer (markert med grønt). w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 86 av 100

87 Utviklingspotensialet innenfor kvartalet: Området har ledig areal som kan benyttes. Tusenårsplassen bør oppleves som et åpent areal, slik det alltid har vært, evt. planlegges med lav sekundær bebyggelse tilhørende utearealene, slik at denne ikke stenger for sikt til Skrivergården. Plassen kan med fordel deles opp. Det grønne arealet foran Skrivergården og ned til havnen, vist i forrige skisse, kan for eksempel være et park /grøntareal / lekeplass som henger seg på tusenårsplassen og bystranda. Plassen kan ha uteareal for kafeer i bebyggelsen rundt, lekeareal etc. Torvet kan med fordel planlegges med lav bebyggelse, en etasje, som uterestauranter, boder, torvhandel osv. Denne lette bebyggelsen bør underordnes strukturen fra Strandgata til havna og tjene utearealene på tvers. Dette område bør planlegges og utnyttes for helårig bruk. Parkering kan for eksempel reduseres til den ene siden av Tusenårsplassen, mot vest, eller flyttes helt/delvis til rutebiltomten. Området kan transformeres for å utnytte tomten bedre. Dette arealet kan brukes til parkering ved å bygge et større parkeringshus i bakkant av de tre byggene som ligger tett mot havnen. Evt. bør en av de tre byggene mot havna rives for å åpne opp et nytt grøntdrag og siktlinje fra Strandgata/ Jernbanegata. Det er viktig å understreke vekselvis allmenning og bebyggelse i dette området. Nye bygg skal bygges med kortsiden mot sjøen og ikke motsatt. Området rundt turisthavnen/stasjonsbygning/meta Hansens hus og hage bør forsterkes som et første møte med Lillesand og hvor man tar seg av turistene som kommer til byen. Turistene er viktig for Lillesand og et godt førsteinntrykk er viktig å opprettholde. I fremtiden bør det også planlegges for mer kollektiv transport via sjøveien. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 87 av 100

88 Bykvartal 3 Storgt./Havna-Østre- og vestregt. Kulturarvens verdi og muligheter Kulturhistorisk verdi innenfor kvartalet: Allmenningene og siktlinjene fra hagene til patrisierhusene på motsatt side av Strandgaten. Vekselvis allmenning og bygning der kortsiden av bygningene ligger mot sjøen. Kvartalet har også verdi som referanse til Lillesands storhetstid og 1800-talls bebyggelse. Uthusbebyggelsen til Strandgata 15 som kom opp etter brannen i 1913 er bevaringsverdig. Herfra er det blitt drevet et rederi. «Strandhaven» som et eksempel på strukturen Hus Hage Brygge. Murhus i Østregate som referanse til murtvangen i Bygningene og byggelinjene langs Strandgaten, Østregate og Vestregate som danner en tydelig gatestruktur og Lillesands karakter. Sparebanken i Storgata 10 er også et viktig bygg i Lillesand som må bevares. Bygget hadde sin hage på nordsiden der det i dag er parkering på andre siden av Storgata. Det er viktig å bevare trerekka med parktrær som står foran Sparebanken som en markering av den tidligere haven til banken. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 88 av 100

89 Utviklingspotensial innenfor kvartalet: En mulig utvikling kan skje i området nord for Storgaten 10, «Sparebanken» hvor det i dag er en parkeringsplass og park med lekeareal. Som et resultat av planer om et stort meieri her ble hus revet i dette område og en ny midlertidig parkeringsplass ble etablert. Denne tomten bør igjen være mulig å bebygge, men det bør avsettes noe areal til byrom /park mot Storgata for å beholde bildet av Bankens hage, samt å åpne opp for sikt til Middelskolen Parktrær /grønn linje foran Sparebanken kan med fordel videreutvikles og forsterkes. " Bankbjørkene". Rundt 1974 ble uthusene til banken revet for å gi plass til en sentrumsnær bensinstasjon. Dette er i dag en åpen plass som består av mye asfalt og er utflytende. Hjørnetomten mellom Storgata og Vestregate mot sydøst kan med fordel bygges igjen for å stramme opp hele kvartalet. (Dette området er markert med mørke rødt i skissen til venstre). Må bevare gangforbindelse fra Brentemogata på tvers over til Vestregate. "Brendius-smauet". Fortetting i området langs havnen bør planlegges nøye og bevaring av strukturene er viktig. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 89 av 100

90 Bykvartal 4 Kolers jorde / Bellevue bensinstasjon med boligområde Kulturarvens verdi og muligheter Kulturhistorisk verdi innenfor kvartalet: Området har i utgangspunktet liten kulturhistorisk verdi annet enn huset på Bellevue fra 1800-tallet. Andre verdier: Kvartalet ligger delvis inn mot terrenget som naturlig avgrenser sentrum og har god tilgjengelighet og synlig beliggenhet nær sentrums portal. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 90 av 100

91 Utviklingspotensial innenfor kvartalet: Det gamle huset på Bellevue ligger alene som et kulturminne i overgangen mellom boligområdet og en urban struktur med krysset som portal til sentrum. Men bygget har kulturhistorisk verdi. Hvis bygget legges inn i en urban helhetlig kontekst, ved at veien Bellevue legges om ut mot krysset for å utnytte tomtene bedre og få en bedre tilknytning til bygatene, vil bygget bedre tilpasses en helhetlig situasjon. Står bygget alene som i dag er sjansen større for at det går med i en helhetlig transformasjon av området. Garasjen bør flyttes slik at den ikke ligger som et fondmotiv fra Storgata. Området har et potensial ved parkeringsplassen og bensinstasjonen i dag. Området tåler bygg med noe høyde på grunn av fjellryggen i bakkant. Jernbanegata oppleves som et skille mellom dette område og Bykvartal 1. Vi ser at Jernbanegatas utforming kan nedtones til bygate ved å tilrettelegge for bredere fortau, bedre overganger over gaten og nedsatt fartsgrenser. Dette kan bidra til å knytte de to kvartalene sammen. Tålegrensen for hvor høyt det kan bygges her må vurderes i forhold til bebyggelse i bykvartal 1. Det er viktig at ikke Jernbanegata blir en mørk korridor mellom høyhus ned mot havnen, men et byrom med attraktivitet. Det er viktig at bakenforliggende bebyggelse opp i terrenget ikke blir liggende bak en mur av ny bebyggelse. Parkering i fjell er vurdert i dette området. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 91 av 100

92 Bykvartal 5 Brentemoen skole / Smedmyra Kulturarvens verdi og muligheter Kulturhistorisk verdi innenfor kvartalet: Brentemoen skole er en flott arkitektonisk bygning tegnet i 1879 av arkitekt Herman Thrap-Meyer. Skolen fikk et tilbygg på 80- tallet som struktureres etter kvartalet og viser klare trekk fra postmodernistisk arkitektonisk stil. Skolen ligger omringet av småhusbebyggelse fra og 1900-tallet. Området ned til den gamle brannstasjonen har en naturlig høydeforskjell på flere meter med fjell i dagen og naturlig terreng. Forruten skolen som er markert med rødt er også direktørboligen til parkettfabrikken fra 1931 av verdi. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 92 av 100

93 Utviklingspotensial innenfor kvartalet: Området som helhet har stort potensiale ved for eksempel en utvidelse av skolen. Det viktigste er at det gamle skolebygget får rom rundt seg og at ny bebyggelse struktureres i forhold til kvartalsstrukturen. Hvis den gamle brannstasjonen blir revet frigir den mye areal som skolen kan dra nytte av. Her kan en også bygge noe mer i høyden på grunn av den naturlige terrengforskjellen i bakkant. Hvis en utvidelse av skolen skjer i dette området bør en forbindelse med den eksisterende skolen skje under bakken og ikke over ved kryssing av Brentemogaten. Dette på grunn av den lave og nøkterne småhusbebyggelsen i området. En overgang/bygg over veien vil være unaturlig og virke voldsomt i forhold til dagens skala på bebyggelsen. Kvartalsstrukturen bør styrkes ved å tilrettelegge for siktlinje i forlengelse av Skippergata videre til Lillesand kirke. Det er også vurdert parkering under Brentemoen skole med innkjøring ved den gamle branntomten. Det må gjøres en vurdering av grunnforholdene, på grunn av myren som tidligere lå på området og som den tidligere Jungebekken rant ut ifra. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 93 av 100

94 Bykvartal 6 Område ved Tingsalen med parkering Kulturarvens verdi og muligheter Kulturhistorisk verdi innenfor kvartalet: Den gamle Tingsalen / seilmakerloftet ligger innenfor området. Bygget har kulturhistorisk verdi og strukturert etter den gamle gaten Nygårdsgata, også kalt "Gamlekleiva". Kvartalet benyttes i dag til parkering. Det finnes naturlig fjell i dagen og en høyde med fin utsikt og naturlig grønn vegetasjon på tomten. Parken foran rådhuset strekker seg helt opp til hjørne av parkeringsplassen. Det er blant annet et stort flott kastanjetre på høyden av grøntområdet. Det registreres også en gammel sti /snarvei fra høyden og ned på øvre side av den gamle Tingssalen til Nygårdsgate. Tomten ligger langs Storgata som stiger i høyde. Tomten kan derfor tilknyttes Storgata på ulike høydenivå w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 94 av 100

95 Utviklingspotensial innenfor kvartalet: Hele plassen har et stort potensiale og kan benyttes bedre enn det gjør i dag. Men, det er viktig å ta hensyn til omgivelsene rundt, slik som Tingsalen og grøntområdet på fjellknausen med utsikt til havna. Et karakteristisk trekk i Sørlandsbyene er svaberg og naturlig fjellknauser helt inn i sentrum. Parkeringsarealet her kan for eksempel gjøres mer effektivt ved å bygge seg nedover i flere etasjer. Et eventuelt nybygg på tomten bør ha en gesims som forholder seg til de omkringliggende husene. Nybygget kan også benytte seg av høydeforskjellen som finnes i dette området. Er det mulig å gjenopprette en allmenn tilgjengelig snarvei til Nygårdsgata hadde det vært en berikelse for området. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 95 av 100

96 Bykvartal 7 Bystrand mot Kokkenes Kulturarvens verdi og muligheter Kulturhistorisk verdi innenfor kvartalet: Kvartalet består av et grøntområde og friareal for byens befolkning. Tomten har fra gammelt av vært benyttet som verft, sagbruk og lagring av tømmer etc. Parken har blant innbyggerne mange navn. Blant annet: «S.N. Hansens park», Kiwi parken» og «Bananparken». Parken har fått naturlig skråning ned til vannet og det er i senere tid etablert en liten strand her. Opprinnelig var parken sjøfront til Strandgaten 33 w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 96 av 100

97 Utviklingspotensial innenfor kvartalet: Området fremstår som s tydeligste park grønne lunge, med en attraktiv bystrand. Det anbefales å bevare arealet som en åpen plass mot havnen. Parken bør forbli park i sin helhet. Parkens potensial er ikke utnyttet nok som bypark. Beliggenheten litt utenfor "tråkket" i sentrum gjør at parken må gis ytterligere kvaliteter og bruksområder. For eksempel kan det bygges et servicebygg med wc, garderobe, kiosk, uteservering etc der det er markert mørke rødt på kartet. Det er viktig at en slik konstruksjon bygges i retningen på tvers av Strandgaten som vist på kartet. Dette for å beholde den opprinnelige strukturen som ellers finnes i Strandgaten. Området har tidligere hatt bygninger. Andre komponenter som kan være med på å gjøre parken mer attraktiv og brukbar er å anlegge en flytescene til konserter, badeanlegg med stupebrett som flyter og på land kan det for eksempel være utendørs treningsapparater. Det kan også vurderes om selve stranden bør utvides til fordel for de badende i forhold til brygger for båtene. Det bør avsette badeområde i sjø rett utenfor parken. Båtplassene kan med fordel flyttes for en bedre opplevelse av parkområdet. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 97 av 100

98 Konklusjon og anbefalinger for videre utvikling i 1. Tilgjengeligheten fra om- og innland til Lillesand bør vurderes og forbedres. 2. Gamle E18 som barriere bør bygges ned og tilrettelegges for gang- og sykkeltrafikk, samt gode overganger. 3. Jernbanegata bør være hovedatkomst for bilister til Lillesand. 4. Når en ankommer med bil vil det være i krysset mellom Jernbanegata og Storgata at en møter sentrum. Stedet blir viktig som portal til sentrum. Herfra bør biler ledes direkte til parkering. 5. Det bør etableres gang- og sykkelvei som regulert langs Jernbanegata. Gaten kan med fordel nedtones fra krysset ved Storgata og ned mot havna. 6. Utfyllinger i havnebassenget må begrenses. 7. Havna må utnyttes som ressurs for, igjennom dens attraktivitet, turisme og funksjon. 8. Det anbefales å fremheve Sandsbekken som et viktig historiske og identitetsbærende element i sentrum. I første omgang kan Sandsbekkens trase opparbeides som et grøntdrag og med muligheter for enten å grave opp bekken eller å jobbe med vannspeil og elementer i vann langs draget. Byggegrenser for grøntdraget bør innlemmes i sentrumsplanen og det bør vurderes om grøntdraget må være offentlig eller om det kan være private deler som hagene er i dag. 9. Strandgata, med patrisierhusenes klare struktur, må bevares som en helhet. 10. Bebyggelsen langs Strandgata skal struktureres som for de gamle patrisierhusene, med langsgående fasade og møneretning på w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 98 av 100

99 bebyggelsen innenfor gaten, og for bebyggelse og anlegg ut mot havna struktureres disse på tvers, der siktlinjer fra Strandgaten sikres mot sjøen. Se prinsippskisse. 11. Østregate, Vestregate og Øvregate må bevares i forhold til byggelinje, gesimshøyde, og karakterdrivende elementer, som fasadeinndeling med vindusåpninger og portrom. Gateløpene er viktige siktlinjer som må bevares. Oppstramming av gateløpene ved bruk av belegningsstein mot bebyggelsen bør planlegges. 12. Nygårdsgate som eldre strukturerende vei må bevares som funksjon og som strukturerende element. Hvordan dette gjøres, vurderes i sentrumsplanen. 13. Markerte selvgrodde veier, stier og smau bør bevares og istandsettes som en del av det allment tilgjengelige trafikkareal i sentrum. Disse må registreres i sentrumsplanen og det bør lages en plan for videre oppgradering og tilrettelegging for aktuell trafikkanter. 14. Allmenninger fra Strandgata og ut til havnen skal forsterkes, forstyrrende bygningselementer ute i rommet bør unngås. Parkering bør fjernes. 15. Det bør utarbeides en plan som viser bebyggelse i sentrum som ikke er fredet, men som har høy verneverdi. Denne bebyggelsen bør vernes for at de viktige karaktertrekk i s bebyggelse skal bli ivaretatt. 16. En bør se på verneplanen hvordan en kan verne den gamle bebyggelsen, men likevel kunne kreve høy kvalitet og egenkarakter for ny bebyggelse. 17. Bebyggelsen i sentrum skal i hovedsak reguleres i forhold til en byggelinje, evt. med hager foran. 18. Det bør registreres og vurderes vern av gammel og ivaretatt uthusbebyggelse. 19. Det bør vurderes tiltak for å gjøre den eldre bebyggelsen attraktiv og identitetsbærende for beboere og næringsliv. 20. De gamle boltene som markerer bygrensen til Lillesand fra 1867 bør registreres og markeres bedre enn i dag. Det foreslås at boltene gjøres om til kulturminne. 21. En bør være bevist ideen for kvartalsstruktur fra 1850 som ligger som et spor i sentrum. 22. Byrom bør strammes opp, bilens arealer i sentrum må markeres og rammes inne. 23. Estetisk retningslinjer bør videreutvikles og integreres i sentrumsplanen for å jobbe for et godt gatebilde som er «ryddig» har en god skala med god materialbruk. 24. Det anbefales at kommunen fortsetter å bidra til byutvikling gjennom kjøp- og tilrettelegging for salg av eiendom og utvikling av områder slik de har gjort opp igjennom historien. w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 99 av 100

100 Kilder: Kulturvern- og museumsplan vedtatt av Lillesand bystyret i sak 71/02 Kulturminneløyper i Lillesand kommune utgitt av Lillesand kommune i Estetisk veileder, utgitt av Lillesand kommune v/prosjektgruppe ledet av Asplan Viak, 2005 Notater fra Johan Knudsen (Lillesandsbeboer) : Hendelser i Lillesand - slik de er dokumentert Litt om murbygningen Møllergården - Sava - Ideal - Standard - AMA Notater fra Jon Gustav Johansen (Lillesandsbeboer / Vestre Moland og Lillesand historielag): Sanden - Lillesand, en historisk oversikt Sentrumskart fra 1863 Sentrumskart fra 1890 Sentrumskart fra 1929 Notatet Lillesand av Kjell Rosenberg Store norske Leksikon, digitale nettsider Analysedokumentene utarbeidet av Tove Linn Tjersland og Ingunn Hylen Thomassen ved TRAFO arkitektur as, Tollbodgaten 2, 4836 ARENDAL Januar 2015 w w w. t r a f o a r k i t e k t u r. n o Side 100 av 100