Vellykket prosjekt down under

Transkript

1 Medarbeiderblad for Linjebygg Offshore Nr Vellykket prosjekt down under Jobben min: Teresa Anna Gjendem LBO med S1-kompetanse News from Australia Portrettet: Geir Ingar Bjørnsen Rally Mongolia Kurs for Øst-Timor Høstjakta

2 TEMA HØYT & LAVT Medarbeiderblad for LBO Nr. 3 desember årgang Opplag: 1000 eks. REDAKSJONEN Tove Hansen, tel: , tove.hansen@lbo.no Bjørn Bergsvik, tel: , bjorn.bergsvik@lbo.no På karrieredager...s 4 Vellykket prosjekt down under...s 5 Full trøkk på ONS...s 8 Høstjakta...s 10 Jobben min: Teresa Anna Gjendem...s 12 HMS: Vinterarbeid...s 14 SAP-nettverkssamling...s 16 Maintech: Fra West Linus til West Rigel...s 17 News from Australia...s 18 Portrettet: Geir Ingar Bjørnsen...s 20 LBO med S1-kompetanse...s 25 Kurssenteret: Med kurs for Øst-Timor...s 26 Kurssenteret: Familietreff og nye fagarbeidere...s 28 LBO satser i Afrika...s 29 Rally Mongolia...s 30 Seier i debutsesongen...s 34 Konkurranse på stillasfora...s 34 Test dine små grå...s 35 Janne Visnes, tel: , janne.visnes@lbo.no Johnny Alnes Monge, tel: , jam@lbo.no Linjebygg Offshore AS N-6405 Molde Tel: Fax: firmapost@lbo.no web: Grafisk produksjon: TIBE Reklamebyrå AS Forsidebilde: Christoffer Fossli på Heidrun. Foto: Thom Ole Vedø 2

3 LEDER Endringer i vår organisasjon Alle har nok fått med seg de problemene som vår industri er truffet av som følge av fall i oljeprisen og kostnadsreduksjoner offshore. Dette har ført til mindre aktivitet for de aller fleste leverandører i bransjen, og derav følgende bemanningsreduksjoner. Denne situasjonen gir også utfordringer for oss på kort sikt, og vi har dessverre vært nødt til å si opp og permittere noen av våre ansatte. Dette er beklagelig, men uunngåelig, fordi vi ikke har greid å skaffe arbeid til alle over nyttår. Vi har også innført ansettelsesstopp i engineering og administrasjon, og naturlig avgang derfra i høst blir ikke erstattet. Totalt har vi dermed redusert kapasiteten fra 550 til ca. 500 i LBO. I tillegg har MainTech 45 ansatte, og her er det god aktivitet framover. Situasjonen er på ingen måte kritisk for selskapet, vi har en sunn økonomi og solide eiere. Imidlertid er det helt nødvendig for oss, som for alle andre i bransjen, å tilpasse kapasiteten til etterspørselen. Som bedrift må vi også framover sørge for å være markedsorienterte og konkurransedyktige. Vi har derfor besluttet å videreføre den organisasjonsutviklingen vi startet i Vi har nå tre forretningsområder: ISS (Insulation, Scaffolding & Surface treatment) med leder Terje Hellum IMD (Inspection, Modification & Decommissioning) med leder Thor Schjetne AIM (Asset Integrity Management) med leder Stein Valen (MainTech) Den største endringen her er at teknologi ikke lenger er en egen enhet i LBO, men er fordelt på forretningsområdene. Teknologileder i ISS er Ola Vegard Sæter, og i IMD er det Eirik Lindahl Garnæs. Tove Kristiansen leder som tidligere ISS ressurspool. Subsea ressurspool er slått sammen med IMD ressurspool under ledelse av Kyrre Østbø. Ledere for ISS og IMD rammekontrakter er som tidligere. I IMD er Åge Vassdal leder for øvrig prosjektportefølje, og Victor Størdal leder fellesfunksjonene i forretningsområdet. Stabsfunksjonene i LBO er: Finance med leder Torstein Tafjord HR & Training med leder Johnny A. Monge Sales & Marketing med leder Bernt Schjetne HSE/Q & Adm. med leder Kjetil Nesje Kjetil Nesjes nye avdeling dekker HMS, kvalitetssikring, felles innkjøp, logistikk/lager og IKT. En av hovedoppgavene framover blir å sørge for at våre administrative systemer fungerer godt sammen. Det vil også være høyt fokus på implementering og opplæring innenfor IKT, slik at vi får en så god effekt av systemene som over hodet mulig. Bedriften har nå en ordrereserve på rundt 2 mrd. kroner, og det satses betydelig på å sikre aktiviteten framover, i hjemmemarkedet og internasjonalt. Hele organisasjonen står bak Bernt Schjetne og hans salgsteam for å få dette til. I tillegg er Torgeir Bye og Tore Larssæther utpekt til å arbeide med forretningsutvikling i nye markeder, sammen med undertegnede og resten av konsernet. Som dere skjønner, så har vi nok av spennende utfordringer å ta tak i framover. Hjertelig takk for innsatsen i år alle sammen, og jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år! Kristoffer B. Jenssen 3

4 LIFTMORE er et samarbeid mellom ledende bedrifter innen kran og løftoperasjoner i Molderegionen blant andre LBO. I høst markerte LIFTMORE seg på karrieredager. På karrieredager LBO har i høst vært representert ved karrieredagene på NTNU og HiST, samt Ocean Talent Camp ved Høgskolen i Ålesund under LIFTMORE sin stand. Av Gry Kristin Sletten Fire av bedriftene i LIFTMORE har samarbeidet om å vise studentene hva Molderegionen har å by på av spennende arbeidsplasser innen tungløft/rigging offshore. Med dette har vi eksponert oss for mer enn teknologistudenter, og tilbakemeldingene har vært veldig bra. Vi vant prisen for beste helhetsinntrykk på NTNU, og studentene kåret oss til beste stand på HiST. 190 studenter har registrert seg i vår database med et ønske om å vite mer om jobb/ sommerjobb/studentoppgaver. Dette viser at Molderegionen er et attraktivt område for studenter som satser på de «harde» fagene, og når vi i tillegg kan vise til landets beste område for naturglade mennesker, har vi de beste forutsetningene til å tiltrekke oss fremtidens beste ingeniører. Studentene kåret Liftmore sin stand til den beste. Gry Kristin Sletten (t.h) i samtale med studenter. 4

5 Vellykket prosjekt down under LBO har nettopp fullført sitt første prosjekt i Australia med stor suksess! 5

6 Nils Henrik Aarseth, Per Øystein Brenden, Per Mattis Lødøen, Espen Holde, Dag Andre Hauge, Frank Hodnefjell, Tor Gunnar Leren og Ståle Karlsen. 6

7 \\ Prosjektet har vært veldig lærerikt for alle involverte, både på land og offshore \\ Av Åge Vassdal Dette er enda en milepæl for vårt Splash Zone Concept, og vi jobber allerede med de siste forberedelsene til et annet prosjekt down under. Prosjektet, som ble utført fra juni til midten av august, bestod i å installere 3 subsea guide clamps og 3 riser tubes (inntrekningsrør for risere). Den største riser tube var 22 meter og veide 9,5 tonn. Alt utstyr ble installert i et område uten krandekning, noe som medførte mye kompleks rigging. Videre ble LBO sitt subsea tilkomstverktøy brukt for installering ned til 13 meters dyp. Prosjektet ble gjennomført uten hendelser av noe slag, og kunden er svært fornøyd med vår gjennomføring. Nå er LBO i ferd med å gjennomføre tilleggsarbeid som ble tildelt etter den vellykkede installasjonen i sommer, og erfaringen fra i sommer har vært nyttig. Prosjektet har vært veldig lærerikt for alle involverte både på land og offshore. Det er mange utfordringer ved å kjøre prosjekter på andre siden av jordkloden i annen tidssone, og på mange områder kan vi bli bedre på prosjektgjennomføringen. Men dette prosjektet har absolutt vært en veldig god start for videre satsing på denne typen komplekse prosjekter i utlandet. 7

8 Full trøkk på ONS Av Leif Erling Aasan Til tross for forhåndssignaler om kutt i investeringene i norsk oljebransje, opplevde Offshore Northern Seas (ONS) rekorddeltakelse med over besøkende flere enn i Som vanlig var LBO representert med egen stand på ONS i Stavanger. Med nesten 1400 utstillere fra 39 land er det selvsagt en krevende utfordring å bli lagt merke til, selv med de rekordstore besøkstallene. Utsendte invitasjoner og forhåndsavtaler med eksisterende og potensielle kunder og samarbeidspartnere er derfor viktige forberedelser. Som tidligere år hadde LBO stand i regi av MidNor. Dette fellesarealet bidrar godt til økt oppmerksomhet mot region Midt-Norge og de 35 utstillerne som her var samlet under samme «tak». Interessante salgsmuligheter Også i år fokuserte LBO på spesialløsninger for arbeid i skvalpesonen/subsea, topside kutting og modifikasjoner osv. Standen var jevnt over godt besøkt, og flere kundemøter var booket på forhånd. Salgssjef Bernt Schjetne sier at vi har kommet i kontakt med mange potensielle kunder. Med normalt relativt lang ledetid fra identifisert salgsmulighet til kontraktsinngåelse er det ennå for tidlig å konkludere, men vi har mange muligheter i salgstrakten. Med våre mange kostnadseffektive produkter og tjenester er jo timingen ideell for de som vil spare kostnader til drift, vedlikehold og modifikasjoner, sier Schjetne. Stor tropp For å betjene årets LBO-stand hadde LBO følgende salgsrepresentanter «på rotasjon»; Tim Eley, Bjørn Bergsvik, Kristian Ohr, Thor Schjetne, Christian Hagen, Marius Sveen, Steinar Husby, Bernt Schjetne og undertegnede. En ekstra takk til Steinar som også til årets messe sørget for at standen kom opp til rett tid og som planlagt. 8

9 På ONS var også f.v. Mike Rundle (Prezioso Technilor), Kristoffer B. Jenssen og Stein Valen (MainTech). 9

10 Sjarmerende hytte, denne duger godt for jegere. Høstjakta Av Vebjørn Vatnehol Når høsten kommer rykker det i sjela til de av oss som mener å ha et urinstinkt. Vi skal ut og høste av naturens overskudd. Jakta står for døra. Vi som arbeider offshore har forberedt oss helt siden forrige høst. Hvis jobbturnusen ikke passer inn for jaktsesongen, har vi en tendens til å legge føringer for å skifte rotasjon eller finne et offer som vi kan bytte tur med. På plan/rotasjon har de et svare strev med å håndtere telefoner og unnskyldninger om hvorfor det må være utreise på eksakte datoer. I bakgrunnen ligger et umiskjennelig drag til å oppleve jakta med oldtidens instinkter, kameratskap og mestringsfølelse. Spenning og forventing I fjor dro kompisen min, Lars, og jeg til fjells på jakt på Dalsida vest i Lesja kommune. Vi leide ei hytte inne ved Vangsvatnet. Det var flere år siden jeg var der inne sist, og jeg minte Lars på at det var en tre timers gåtur innover. Lars er av den matglade typen og handelen på Åndalsnes ga resultater i forhold til det. Spesielt merket vi det da sekkene skulle pakkes ved Gåsebu og vi skulle gi oss i kast med turen innover fjellet. Store pakksekker som også skulle romme eventuelt reinsdyrslakt, var allerede stappfulle og tunge som bly. Dette ga seg utslag i en tur på seks timer og fullstendig utmattelse. Det var godt å komme frem og å kunne bevilge seg en boks med Hansa, noe vi for øvrig hadde seks av hver med. Men det var bryet verdt, mente Lars, etter at han begynte å få tilbake litt energi i kroppen. Med båt på vannet og en fantastisk natur rundt oss, og vissheten om fem dager i fjellet, kom roen i kroppen. Det hadde til og med vært felling av rein dagen i forveien av et annet jaktlag. Spenningen og forventningen var stor. Det stod ikke på innsatsen de neste dagene. Optimistiske som vi var, tråla vi fjellet med kikkerter i Mercedes-klassen, og rifla klar. Det ble et heller magert utbytte, og de få reinene vi observerte, hadde en uro i kroppen, og det var ikke mulig å komme på hold. Fisket i vannet var derimot veldig bra, og vi kunne til og med forære noen fisker til et fransk nakenbadende par som bodde i telt lenger inne i ei vik. Vi forlot fjellet uten felling av dyr, men likevel med en ærbødighet og takk for at vi hadde fått muligheten. Lars ymtet frampå at vi tross alt hadde hjortejakta på heimefronten å se fram til som en liten trøst. Hjortejakt og reinsjakt I år har jeg ikke fått være med på reinsjakt, men det sikre hjemmemarkedet med hjortejakt er bankers. Et kjent terreng med en hel del hjort. Oppstart var 1. september, og rotasjonen stemte heldigvis for meg i år. Perfekt timing. Med hjortejakta heime er man i grunnen sikker på utbytte. Når det gjelder reinsjakta som jeg bruker å få med meg på Dalsida vest, er det mer som å satse på utland. Her kreves det stor innsats og utbytte kan variere i resultat. En kan da spørre seg om det sikreste er å konsentrere seg om hjemmemarkedet, altså hjortejakta, i stedet for å bruke mye energi med varierende resultat i reinsfjellet. Det er jo tross alt hjemmejakta som fyller fryseren med delikatesser. Det er likevel noe spennende, utfordrende og en følelse av tilfredshet når en er så heldig å felle noe i reinsfjellet. Det er nye og fantastiske vidder, fjell og horisonter som dukker opp, og en utrolig god følelse når du får reinen på skuddhold og senere kan legge kjøttet i fryseren. Og så er det bare å begynne å glede seg til neste høst. 10

11 Fantastiske fjell og vidder åpenbarer seg i «reinsfjellet». Jakta er i gang. Hvor er reinen, mon tro? På jakt må man belage seg på tålmodig venting. Ingenting er bedre enn selvfisket ørret til middag. 11

12 JOBBEN MIN av Ingrid Kvande Navn: Teresa Anna Gjendem Alder: 53 år Stilling: Kantinemedarbeider Arbeidssted: Molde Hvordan er en vanlig arbeidsdag på jobben din? Jeg jobber fra 08 til 16, og oppgavene er å sørge for at alle får lunsj og at folk er fornøyd og det tror jeg de er, de takker ihvertfall for maten og er veldig hyggelige mot meg. Jeg liker å servere litt forskjellig mat, og det er mest populært med varmmat og salater. Vi har varmmat to dager i uka, og da er folk ekstra forventningsfulle når de kommer ned i kantina. Om fredagene slår vi til med ekstra kos det kan være sveler, vafler og kaker - gjerne flere ulike sorter. En gang hadde vi fire ulike kaker! Når er det mest hektisk? Fra kl 11 og utover til kl når vi rydder av. Av ukedagene, er mandag og fredag mest hektisk da er det litt ekstra arbeid for å komme i gang etter helg, og for å avslutte til helg. På kursdager er det ekstra mye folk her, så da passer vi på å ha litt mer mat enn vanlig. Hvordan havnet du i denne jobben? Jeg jobbet ti år ved kantina på Roseby kjøpesenter tidligere, men så ble den nedlagt. Datteren min så annonsen for denne jobben, og mente jeg måtte søke. Det var utlyst 60 % stilling, noe som var i minste laget, men jeg søkte likevel. Nå har jeg jobbet her i snart to år, og jeg stortrives. I sommer fikk jeg full stilling her, og da kunne jeg si opp den andre deltidsstillingen min på sykehuset. Har du noen gang vært inne på tanken om en annen yrkesvei? Ja, jeg har prøvd flere ting. Hjemme i Polen jobbet jeg i bank, men det ble for kjedelig for meg. I tiden etter Roseby hadde jeg veldig lyst til å jobbe i barnehage for da kunne jeg være mer ute. Men det passet ikke for meg det var ikke så idyllisk som jeg trodde. 12

13 Hvordan ser jobbhverdagen til kollegene dine ut? I denne spalten i H&L presenterer vi en av dine kolleger. Denne gang: Teresa Anna Gjendem Om ti år, hva gjør du da? Jeg tror jeg fortsatt jobber med mat. Jeg er opptatt av ernæring, og synes det er spennende med mat og det vi spiser. Jeg er fokusert på at folk får i seg sunnest mulig mat. Hvem på jobben din fortjener en blomst? Det er Bjørn Beyer, sjefen min. Men også Johnny A. Monge og Torstein Tafjord samt Bjørn Bergsvik som ordnet mariusgenser til meg i bytte mot speilegg. Hva er det beste med jobben din, og hva er det du liker minst? Jeg synes det er bra at det er en dagjobb, og jeg liker også at det er litt fleksibilitet - at jeg kan bestemme en del selv. Jeg får f. eks lov til å lage kake på fredager. Det jeg liker minst er når det er sterk vind, og trallene fra Asko (dagligvaregrossist) begynner å rulle rundt på kaia. Da må jeg løpe ut og passe på at de ikke kræsjer inn i bilene som står parkert. Har du noen hobbyer? Foruten å være mye ute, er jeg også en del på Moldebadet. Jeg har fått mange kjente der, og for meg er badeland både sosialt og godt for kropp og sjel. Hver onsdag er jeg med på vanngym, og jeg tar også gjerne en tur i sklia. Min personlige rekord er 10,7 sekunder. 13

14 HMS Foto: LBO Vinterarbeid Mens sola skinner vakkert på artikkelforfatterne her i Molde er det vanskelig å forestille seg at vinteren er på vei og kan by på utfordringer. Av Turid Myhre og Odd Roar Wiik Vinteren kommer snikende, og vi har kanskje glemt eller fortrengt problemene fra i fjor. Vel, snart er vi der igjen og her er en påminnelse om noe av det som traff oss vinteren 2013/2014. Stillas tatt av sjø og vind På tre installasjoner hadde vi hendelser med stillas. På strukturforsterkningsprosjektet på Njord A ble det nødvendig å bygge store stillaser under dekk. Vi gjenkjente den store risikoen dette utgjør og det ble gjennomført risikovurdering av operasjonen i samarbeid med Statoil hvor rammebetingelsene ble satt i fellesskap. Blekket var nesten ikke tørt før den første høststormen gjorde sitt inntog og hele installasjonen ble evakuert. Fullt så dramatisk var det ikke på Norne eller Draugen, men også her ble stillas tatt av sjø og vind. Oppfordringen er derfor klar. Les gjennom «Instruks for værbegrensninger stillas», ta ansvar for at minst mulig utsatt stillas står oppe gjennom 14

15 vinteren, få revet det som rives kan og vær tydelig overfor kunde på den risikoen utsatt stillas utgjør. Ising Minusgrader og vinterlige forhold er en sjeldenhet på de fleste offshoreinstallasjoner. Nettopp derfor er det så viktig at vi er oppmerksomme når minusgradene først kommer snikende. Hva skjer med vanndråpene vi knapt legger merke til ellers? Har de ført til at utstyret vårt er dekket med is når vi kommer på jobb en morgen? Eller er en bjelke vi normalt kan gå på uten noe problem plutselig best egnet som skøytebane? Det handler, som alltid, om å ha kontroll på risiko. Det vi vet om og kan ta hensyn til, er enklere å ta høyde for enn det som kommer overraskende. Normalt vet vi om spesielle værforhold på forhånd, og kan ta dette med i planleggingen. Meldes det sludd og snø for deretter å gå over til minusgrader, så pakker vi bort alt utstyr vi kan, i stedet for å bruke noen timer på å banke vekk all isen utstyret «plutselig» er dekket av. viktig at tak i slike konstruksjoner bygges med tette plank og at det er god helning. På Draugen fikk vind fra rotorbladene på helikopteret en slik «gjemt» isklump til å løsne. Heldigvis gikk det bra. Husk å kontrollere presenninger gjennom vinteren for å sikre at vannlommer ikke dannes, spesielt etter perioder med mye vind som har «rusket» i presenningene. Vind i tau En annen faktor i vinterhalvåret er vind, eller rettere sagt mengden og styrken av denne vinden. Under TT arbeid har vi ofte tau hengende oppe over flere dager, uten at det er noe stort problem. Får vinden tak i tau som henger med litt slakk så kan den gjøre stor skade. Velger vi å la utstyr henge oppe, skal det sjekkes nøye før det tas i bruk igjen. Sikring og sjøsikring Vinterhalvåret må vi også være spesielt oppmerksom ved lagring og mellomlagring av utstyr. Ha et spesielt fokus på ryddighet og få alt av utstyr og materiell på fast lager så raskt det lar seg gjøre. Materiell som transporteres må også sikres ekstra godt. De ble nok litt oppgitt over seg selv, TT laget som mistet en tausekk på sjøen, da de rundet et hjørne sist vinter. Overgangen fra le til lo side kom overraskende på dem og vinden tok fatt i det som lå løst på tralla. Tausekken havnet på gangveien og trillet videre gjennom rekkverket og havnet på sjøen. Alternativer finnes heldigvis for de som gruer seg til den kalde årstiden. Det finnes jobber på andre breddegrader for de som heller ønsker seg sol og sommer. Vinterlige forhold på Ekofisk. Foto: Terje Aamodt Fallende isklumper Ising i struktur er et felles problem om bord når de rette værforholdene slår til. Når isen smelter og faller ned utgjør den en stor og uforutsigbar fare for alt personell om bord. Vi må være spesielt oppmerksom alle steder der det benyttes presenning på f. eks. habitat, stillastak eller annet. Kontroller at vann ikke kan samle seg i lommer og senere fryse til is. Det er "Vinterarbeid" i Australia. Foto: LBO 15

16 MAINTECH SAPnettverkssamling I september ble det gjennomført nettverkssamling for bedrifter med SAP PM som vedlikeholdssystem. Nettverket ønsker nå flere deltagere. Maintech om bord på West Linus. Foto: Alf Herman Hermansen, North Atlantic Drilling. Fra West Nettverkssamlingen ble holdt hos Norske Skog i Skogn den september. Tema for denne samlingen var anleggsregister og lagerstyring, rapporteringsløsninger og arbeidsplanlegging i SAP. Norske Skog, Glencore Nikkelverk, Omya Hustadmarmor og Hydro Aluminium holdt alle innlegg og delte erfaringer med de andre i nettverket. Dag 1 ble brukt til omvisning på fabrikken og relasjonsbygging, mens dag 2 ble utnyttet til faglig innhold. Høstens samling over to dager, gjorde at deltakerne fikk verdiskapning gjennom utveksling av erfaringer og et tettere samarbeide på tvers av bedriftene. Neste samling er 8. april Av Beate Norum Nylig ble MainTech invitert om bord for en omvisning på West Linus, riggen vi har jobbet med i store deler av 2013 og Nå er vi godt i gang med et prosjekt for West Rigel. 16

17 MAINTECH Linus til West Rigel MainTech har tidligere gjennomført RCM (Reliability Centered Maintenance) - analyser for flere av installasjonene hos North Atlantic Drilling. Med West Linus, som er en jack-up, har vi for første gang utført full RCM-analyse på et nybyggprosjekt. Prosjektet pågikk samtidig som byggingen av riggen, noe som skapte nye utfordringer og gode erfaringer for alle som var involvert. I denne typen prosjekter jobber vi i tett samarbeid med personell fra riggen. Ettersom riggen ikke har vært i drift, blir det enda viktigere med dokumentasjon og informasjon fra verftet og leverandører. Fikk komme om bord Da West Linus kom innom land i Norge på vei ut til Ekofisk, fikk vi en mulighet til å komme på besøk om bord. Der fikk vi en flott omvisning av en av prosjektets deltagere Jan Barka, mekaniker på West Linus. Etter å ha fått sett og spurt om det aller meste fikk vi også testet ut den gode lunsjen. Nytt nybygg-prosjekt Nå i høst har vi startet opp vårt neste nybygg-prosjekt West Rigel. Vi er kommet godt i gang med arbeidet, og dette vil fullføres mot sommeren

18 News from Australia Our project started on November 14th and it is running in accordance to the plan. LBO site visit, march Helge Lervold and Geir Ingar Bjørnsen 18

19 We are here! Rune Pedersen, Geir Ingar Bjørnsen, Camilla Perron and John Mastrocinque. The Vertical Access Tool at the FAT at LBO Test Centre Dora. The test rig is a mockup of the diagonal brace to be inspected at the jacket structure. HAZID in Perth, February From left: Rune Pedersen, John Mastrocinque, Karen Tan, Geir Ingar Bjørnsen og Jeff Kazazi. Av Geir Ingar Bjørnsen In late 2012 and early 2013 LBO conducted a feasibility study as a part of the North West Shelf Project for Woodside Energy Ltd, Australia. The goal of this study was to determine if it was possible to perform surface treatment in the splash zone on one of their jacket installations. The platform is located on the northwest coast of Australia, where the tropic-similar climate posed slightly new experiences for LBO. The study concluded positively that LBO would be able to perform surface treatment by use of a cofferdam solution. Starting offshore in November On the 16th of June 2014 LBO was awarded the contract for the next phase of this project, where LBO further developed the splash zone vertical access tool for deployment on the jacket structure. The scope of work for this contract includes offshore cleaning, inspection and NDT (Non Destructive Testing) examination of the steel structure. In addition, the vertical access tool may also be used to remove steel structure, in order to make it possible to install cofferdam at a later stage. During August and September 2014, LBO conducted the vertical access tool testing and a successful FAT (Factory Acceptance Test) at LBO s Test Centre at Dora in Trondheim. The equipment was then packed and sent by airfreight to Australia. LBO mobilized its personnel and equipment to the installation and the work offshore started 14th of November. Perth and offshore In addition to sending the offshore crew to Australia, LBO has mobilized a company representative, Stian Guttormsen, to be present in Perth during the offshore execution phase. This approach will allow the day-to-day handling between the offshore crew, the North West Shelf Project and the project team in Norway to go as seamlessly as possible. While the offshore work in Australia is going ahead, LBO in Norway will be working in parallel to further examine solutions for inspecting new areas of the jacket legs. This has increased the onshore scope of work. The goal since the startup of this project has been to mobilize equipment to Australia and start offshore 14th of November. Due to the very good cooperation between the North West Shelf Project team, and the LBO project team, this project is running in accordance to the plan. 19

20 PORTRETTET Geir Ingar Bjørnsen 20

21 Læring er en drivkraft Jeg er veldig fokusert på resultatet, det er ikke veien som er målet for meg. Av Ingrid Kvande Utsagnet kommer fra Geir Ingar Bjørnsen, og det gjelder både i jobb og idrettskonkurranser. Siden han begynte i Engineering-avdelinga i LBO har Geir Ingar jobbet som ingeniør, gruppeleder og prosjektleder, som han har vært den siste tiden. Jeg har fått være med på mye forskjellig i LBO, og har vært veldig heldig sånn sett. Jeg har jobbet i prosjekter mot Ekofisk, jeg har vært med på skvalpesone-prosjektene, og fram til i vinter var jeg gruppeleder struktur i Trondheim, noe som innebar personalansvar. I løpet av disse årene har jeg også holdt foredrag på NTNU og HiST, der tema blant annet har vært vedlikehold og modifikasjon. Det har vært interessant, og jeg synes også at tiden har gått fort. Begynte i Molde Geir Ingar har jobbet hos LBO siden 2007, men også før han ble LBO-er knyttet han forbindelser til Molderegionen. Den første jobben min var faktisk i Molde. Da jeg gikk ut fra NTNU i 2000, begynte jeg i salgsavdelingen til en tysk bedrift som leverer til skipsindustrien. Jeg hadde en kombinasjonsstilling der jeg jobbet både med dynamiske analyser og salg. Det var veldig lærerikt, men som nyutdannet ingeniør følte jeg på at fagmiljøet var lite, og jeg ble vel litt stresset på grunn av det. Etter halvannet år fikk jeg jobb i Trøndelag, så da returnerte jeg dit. Ferjeturer Dette var sommeren 2001, og arbeidsgiveren var Orkla Engineering på Orkanger. I starten jobbet jeg mye med strukturanalyse og beregninger, og etter hvert ble det mer prosjektledelse. Orkla Engineering var eid av Vigor Gruppen, som blant annet produserer trykktanker. Selve produksjonen foregår på Frei, og jeg var en del der. Også nå er jeg regelmessig i Molde, 21

22 så i alle jobbene mine har jeg reist mye med ferje over Halsa- Kanestraum, sier 41-åringen. Prosjektleder Geir Ingar er nå prosjektleder for en jobb LBO gjør for Woodside Energy Ltd på en av gassplattformene nordvest i Australia. Så langt har det vært mye jobb med tilbud og kontraktsskriving, men nå er prosjektet over i operativ fase. På Woodsideprosjektet får vi blant annet brukt vårt unike skvalpesoneverktøy. Vi gjennomførte et studiearbeid for Woodside for to år siden, og det er kompetansen vi viste der som har gitt kunden tro på at vi er riktig leverandør. Tur til Australia I forbindelse med dette prosjektet har Geir Ingar vært i Australia flere ganger. I fjor var jeg down under to ganger, og da fikk jeg også tid til å være litt turist. Vi brukte en dag til å kjøre litt rundt, og vi fikk også en fin sykkeldag på Rottnest Island, en øy utenfor Perth. Da jeg var i Australia for konstruksjonsgjennomgang i høst var det veldig hektisk, og det ble ikke tid til annet enn jobb. Jeg fikk litt tyn av kona for at jeg bare valgte å jobbe når jeg hadde reist så langt, smiler den trivelige trønderen. Gift med naboen Kona måtte han imidlertid ikke dra langt for å treffe. Geir Ingar er gift og har to sønner på 5 og 9 år med lillesøsteren til kompisen. Familien bor på Byåsen i Trondheim i nabohuset til der far i huset vokste opp, nærmere bestemt barndomshjemmet til kona. Hun jobber som barnevernspedagog i nabokommunen Melhus, og er den som bruker familiens bil i det daglige. Selv setter Geir Ingar seg på sykkelen når han skal på jobb. Med et stillesittende arbeid mener han det er viktig å få rørt seg litt, og med den friske turen til og fra kontoret, blir det 30 minutter på hjul hver dag. Noen timer i uka står han også og hopper på sidelinjen. Far Bjørnsen er nemlig oppmann på fotballaget til den eldste sønnen. Laget har det klingende navnet Nationalkameratene, populært kalt National. Guttene har trening to dager i uka, og så er det kamper og cuper, og Geir Ingar prøver stort sett å være på plass og følge opp. \\ Broren min utfordret meg, og vi har konkurranse oss i mellom om å få best tid \\ Aktiv Selv drev tobarnsfaren med svømming fra han gikk i 3. klasse til han var 17 år. 400 meter medley var favorittdistansen, og han kom på 10. plass i NM som siste års junior og kvalifiserte I LBO er det populært å sykle Birkebeinerrittet, og da Geir Ingar begynte i LBO valgte han å henge seg på. Her fra Bringbusetra under rittet i Sønnene på 5 og 9 år er som trøndergutter flest interessert i RBK. Geir Ingar har vært flere ganger i Australia i forbindelse med LBO-prosjekt. En dag fikk han være turist ved North Beach. 22

23 seg også til senior-nm. Så sluttet han. Det var mye trening forbundet med dette gjerne flere økter per dag, og jeg nådde ikke opp blant de aller beste, så jeg valgte å slutte etter hvert. Selv om han krøyp opp av bassenget, avslører noen raske søk på nettet at Geir Ingar fortsatt holder seg i form og konkurrerer. Da jeg begynte i LBO oppdaget jeg fort at det var mange av mine nye kolleger som syklet Birkebeinerrittet. Det var populært her, som det var ellers i landet, og jeg valgte å henge meg på. Siden har jeg deltatt i rittet hvert år i år var første året jeg ikke var med. Motbakkeløp Geir Ingar har tre søsken to søstre hjemme i Trondheim, og en yngre bror som bor i Bergen. Det var sistnevnte som inviterte LBO-eren til motbakkeløpet Stolzekleiven Opp en strekning som består av trappetrinn opp en fjellskråning i Bergen. Broren min utfordret meg, og vi har konkurranse oss i mellom om å få best tid, og så langt har jeg ikke måttet utlevere premie. På fire år har Geir Ingar forbedret tiden sin fra til 12.43, og vi lurer på om framgangen skyldes teknikk, taktikk eller større motor? Helt klart større motor. Her er det 300 høydemeter stigning opp en ca. 800 meter lang løype, så det er kondisen det går på. Jeg er veldig fokusert på målet, det er ikke veien som er målet for meg. Hvis jeg først skal være med må jeg være godt forberedt, og broren min trener ikke godt nok til å slå meg ennå. Læring er drivkraft Også i jobben liker Geir Ingar å være godt forberedt og ha kontroll. På et vis er det ingeniørfaget og det tekniske som fenger meg mest. Med prosjektlederrollen har det blitt mer administrative oppgaver. Jeg liker å jobbe sammen med folk, og som prosjektleder har jeg kontakt med mange flere enn som ingeniør. Det som i bunn og grunn driver meg, er at jeg har lyst til å lære meg mye, og her i LBO har jeg hatt det utrolig lærerikt hele tiden, sier sivilingeniøren. Nå som jeg jobber som prosjektleder skulle jeg gjerne vært flinkere på økonomi og administrasjon, og kunne tenkt meg videreutdannelse, men ser at det er vanskelig å få det til. Man kan lære mye uten å ta utdanning også, men realkompetanse gir ofte et bedre grunnlag for å lære noe ordentlig. Jeg liker å føle at jeg har kontroll på alt og gjøre ting riktig i hvert fall første gang, så kanskje slakke litt etter hvert, sier Geir Ingar Bjørnsen. Geir Ingar Bjørnsen vokste opp på Byåsen i Trondheim, giftet seg med nabojenta og familien bor nå i barndomshjemmet hennes. Til jobb er sykkelen framkomstmiddelet. Da brukes bysykkelen. I kjelleren står en fulldempet versjon, og på ønskelisten står landeveissykkel. Stolzekleiven Opp er et populært motbakkeløp opp en fjellside i Bergen, der Geir Ingars lillebror bor. De to har løpt det tøffe løpet hvert år siden 2011, og fram til nå er det Geir Ingar som har vunnet brødreduellen. 23

24 Geir Ingar Bjørnsens favoritter MAT: Jeg pleier å svare mat, for jeg både liker og er glad i å lage mat. Aller helst både spiser og lager jeg tradisjonell mat, som f.eks sodd. Og da lager jeg det fra bunnen av også kjøttbollene triller jeg selv. DRIKKE: God vin eller godt øl som passer til maten. Jeg er ikke den som prøver nytt hele tiden, jeg får fort en favoritt som jeg holder meg til. Akkurat nå er det et øl som heter Indian Pale Ale. Men jeg brygger ikke selv, der går grensen. Å lage ripssaft med bær fra hagen er det lengste jeg strekker meg til. JULEMAT: Svineribbe. Der var også naboen enig, heldigvis. Og det er svigermor som har fått ansvar for å tilberede den. Jeg hadde planer om å ta den rollen, men det har vist seg å være klokt at hun gjør det. FERIE: Jeg gleder meg til at guttene blir så store at de kan være med på toppturer, ikke nødvendigvis om vinteren fjellturer på beina er også flott. Vi har vært veldig mye i LBOs firmaleilighet på Tenerife; der trives vi godt. FOTBALL-LAG: Der er jeg trønder. Det er artig at det svinger litt i toppen, men det er samtidig litt fortærende at Molde har vunnet så mye så mange år på rad. Men vi håper det vil endre seg, og det blir nok tøft for Molde neste år, smiler Geir Ingar. MUSIKK: Tidligere hørte jeg mye på Led Zeppelin og David Bowie. Nå hører jeg mye forskjellig det kan være både melodiøs jazz og pop. Julemusikk fra etablerte artister fungerer også godt. BOK: Det er jeg fryktelig dårlig på, dessverre. Jeg leste Boktyven for en stund siden. Den er nylig filmatisert nå. Og så har jeg lest mye Jo Nesbø - i jula i fjor leste jeg Politi. FILM: Jeg koser meg med filmer som Ringenes Herre. Den første filmen i trilogien var fantastisk, og jeg har sett alle. Til jul skal jeg se den siste med Hobbiten. Ellers har det blitt aller mest barnefilmer de siste årene. JUL?: Ja, jeg liker jula. Det er en veldig fin tid, og jeg synes jeg er heldig som stort sett har fri i jula, selv om jeg kanskje ikke skal si det her. I studietida jobbet jeg offshore som maler på Petrojarl 1. Ved siden av sommerjobber var jeg vikar både påske og jul, så jeg har prøvd å feire jul ute. Alt i alt hadde jeg ca. tjue turer ut, og dette er forresten en veldig god erfaring i jobben min nå. 24

25 LBO med S1-kompetanse Etter omorganisering 1. november utfører sakkyndig virksomhet i LBO nå både S1 og S2-kontroller. Nye kontraktsansvarlige BU ISO Av Torgeir Trondsen Sakkyndig virksomhet i Linjebygg Offshore AS har eksistert i mange år, og har kontrollert alt av løfteutstyr som er sendt fra LBOs lagerlokaler. Det er ikke få kontroller som er utført, når vi tenker på alle konteinere med diverse løfteutstyr som har blitt sendt fra Molde, nesten hver uke året rundt. Årlige kontroller Arne Frostad har vært faglig leder for LBO sakkyndig virksomhet, og ledet et team på fem mann som har utført «S2-kontroller» på LBOs innkjøpte løfteutstyr. Arbeidet har i hovedsak gått ut på å kontrollere løfteutstyr for slitasje, defekter, funksjonalitet, merking, samt sjekke at all nødvendig dokumentasjon er tilgjengelig. Dette vil typisk være kontroller på alt av lufttaljer, kjettingtaljer, stropper, sjakler osv. Kontrollene skal gjøres minst en gang per år så lenge løfteutstyret er i bruk, dette er også lovpålagt i norske forskrifter. Omorganisert Fra 1. november i år har sakkyndig virksomhet i LBO blitt omorganisert. Dette etter at Arne har bestemt seg for å trappe ned og etter hvert bli pensjonist. Undertegnede har tatt over som faglig leder for virksomheten, og vi har også splittet virksomheten i to undergrupper. En gruppe ledes av Per Christian Øverland (Pelle) som skal fortsette med S2-kontroller, og en gruppe skal drive med S1-kontroller. S1-gruppen blir ledet av undertegnede. Kontrolleres før bruk Før en løfteinnretning kan tas i bruk første gang på en ny plass, må løfteinnretningens oppstilling kontrolleres av en kompetent person. På enkle oppstillinger, som for eksempel å henge en lufttalje opp i et midlertidig festepunkt, kan dette kontrolleres av en LBO-rigger med gyldig riggekurs, så lenge last er under 2000 kg. Er det over 2000 kg eller det kreves litt mer beregningskompetanse for å finne ut hvordan laster fra løfteinnretningen virker inn mot festepunkt på struktur, må denne kontrollen utføres av en kontrollør tilknyttet en sakkyndig virksomhet. Dette kan være på LBOs riggemetoder hvor vi bruker aluminium spir eller bruk av løpestreng for håndtering av last, selv med små laster langt under 2000 kg. Sjekker beregninger S1-kontrollen vil innebære at en ingeniør med nødvendig kompetanse, sjekker beregninger og at all nødvendig dokumentasjon er på plass og i henhold til regler, normer og forskrifter. I tillegg må en ut og sjekke at oppstillingen av løfteinnretningen er gjort i henhold til brukermanual og tegninger. Til slutt utføres en funksjonstest og muligens overlasttest hvor dette er påkrevd. Uansett hvor det brukes arbeidsutstyr for håndtering av last, skal arbeidsgiver sørge for kontroll utført av sakkyndig virksomhet. Dette for å forsikre seg at arbeidsutstyret fungerer som produsenten lover. 25

26

27 Med kurs for Øst-Timor KURSSENTERET Av Bård Kringstad I november gjennomførte LBO to kurspakker for totalt seksten deltakere i Øst-Timor. «Av og til må man ta steget ut i det store intet, og så håpe at det finnes noe å stå på der» sier et sitat av Torvald Gahlin. Dette beskriver godt følelsen jeg reiste med da jeg i november forlot Norge med kurs for Øst-Timor. Landet, som er det åttende minst besøkte landet i verden, er et av verdens fattigste land og har en turbulent historie. Skal ha lokalt innhold Bakgrunnen for reisen var et prosjekt LBO har gjennomført for en kunde i Australia som opererer et oljefelt som ligger i farvannet til Øst- Timor. Ved alle prosjekter som gjennomføres på sokkelen til Øst-Timor er det et krav at det skal være et lokalt innhold. Etter å ha vurdert flere løsninger fant LBO det mest hensiktsmessig å tilby kurs for å møte dette kravet. Gjennomførte to kurspakker Jobben med å finne en god løsning for gjennomføring ble dermed gitt til LBO Kurssenter. Vi valgte å sy sammen en kurspakke tilpasset krav i oljeindustrien. For at kursene skulle gi sertifikater som gjelder i området valgte vi å knytte til oss ISAT som er et australsk firma med tilhørighet i Øst-Timor. Kursdeltakerne ble rekrutterte gjennom annonsering om gratis kurs i lokalaviser og responsen på disse annonsene var stor. Sammen gjennomførte vi to kurspakker med arbeid i høyden, stropp og anhuker og riggerkurs for totalt seksten deltakere. Fra Norge reiste undertegnede og Egil Rekdal ned den første kursperioden og Geir Bjerkeset og Hans Magne Talstad de neste to ukene. Gode kurs Det er vanskelig å beskrive inntrykk og opplevelser etter en slik reise. Land og kultur er svært ulikt fra vår vestlige verden. Selve kursene gikk svært bra og kursdeltakerne var både lærevillige og takknemlige. Positiv befolkning Øst-Timor som land overrasket meg positivt på mange måter. Ser man bort fra trafikken som var svært kaotisk med få regler, opplevde jeg samfunnet som både trygt og rolig. Folket var svært vennlige og selv om det var mye fattigdom var det mye livsglede å se. Jeg ble videre overrasket over hvor lite bitterhet befolkningen har mot Indonesia som tidligere hadde okkupert landet. I Øst-Timor ønsker folket å legge fortiden bak seg og heller fokuserte på fremtiden. For å oppsummere det hele kan jeg referere til en samtale jeg hadde med sjåføren vår. Hver dag kjørte vi over en uttørket elv i hovedstaden. Det siste året har det knapt regnet i landet og alt vann var derfor borte. Undertegnede: «Is there any fish in this river when it is full of water? Sjåføren, med et smil om munnen: Yes, it can be fish. You know. In East-Timor everything is possible. FAKTA OM ØST-TIMOR Hovedstad: Dili Befolkning: ca 1,1 mill Areal: som Buskerud fylke Styreform: Republikk Egen nasjon fra 2002 Religion: 96,5 % katolikker Språk: Tetun, portugisisk og indonesisk BNP per innbygger: 1 370,67 USD (2013) Norge: ,50 USD (2013) 27

28 KURSSENTERET «Familietreff» Under IRATA sitt AGM 2014 (Annualy General Meeting) i Rio de Janeiro Brasil i oktober var flere av Prezioso Technilor sine datterselskap representert. Vi fikk snakket en del sammen og ble litt bedre kjent med hvilke utfordringer de enkelte bedriftene har i sin verdensdel. Helge Lervold, disiplinleder tilkomstteknikk/fallsikring og rigg, Magne Beyer, leder av kurssenteret i LBO, Mariana Viana, teknisk koordinator i Alpitec do Brazil, Steve Sale HMS Leder og Izak Steyn Training Manager i Ropetec Sør-Afrika. Foto: Håvard Lillebostad. Nye fagarbeidere Av Magne Beyer Daniel Gangstad og Thomas Sletten har vært stillaslærlinger i LBO siden 1. juli De har hatt læretiden sin hovedsakelig på Heidrun men også på Njord A. Henholdsvis i oktober og november mønstret de på ved Kurssenteret for å gjennomføre sine praktiske eksamener. Begge bestod med glans og har nå fagbrev innen stillasbyggerfaget. Gratulerer Daniel og Thomas! Daniel Gangstad, fagarbeider stillasbyggerfaget Thomas Sletten, fagarbeider stillasbyggerfaget 28

29 LBO satser i Afrika Det afrikanske markedet har et stort potensiale og ser lovende ut for LBO sine tjenester. Av Torgeir Bye LBO er godt i gang med satsingen i Afrika. Som dere kanskje vet har våre søsterselskap Prezioso og Ropetec et solid fotfeste i mange afrikanske land. De er representert i Sør Afrika, Namibia, Angola, Kongo (ikke «Den demokratiske republikken Kongo» som de fleste forbinder med Kongo, men landet litt lengre nord), Gabon, Nigeria og Ghana. Vi kan derfor enkelt tilfredsstille krav til lokalt innhold og vi har gode kunnskaper om visum, logistikk og forsendelser inn og ut av de forskjellige landene. Våre løsninger trengs Begge selskap har langsiktige kontrakter med store oljeselskap og MMO-selskap, og markedet har et stort potensiale og ser lovende ut for LBO sine tjenester. Det er mange eldre installasjoner, både jacket plattformer og FPSO-er som trenger våre løsninger. Vår jobb er å få kundene til å forstå at de trenger oss. Vi er for tiden godt i gang med engineering for en større fakkeljobb i Angola, på en FPSO eid av Total. Cape Town interessant På den knappe måneden jeg har vært tilbake i LBO har jeg rukket å besøke Ropetec i Cape Town samt hovedkontoret i Frankrike. De andre landene i Afrika tar vi etter nyttår. Ropetec har 40 kontoransatte i Cape Town, ca. 680 offshoreansatte hvorav ca. 200 lokalt ansatte i Angola. Totalt har gruppen omlag 2500 ansatte i Afrika. Ropetec har en profil som passer godt til LBO. De mangler engineering og kompetanse innenfor flere av LBOs spesialområder offshore. Derfor vil det være hensiktsmessig å bygge opp engineeringskapasitet i Cape Town over de neste årene. Vi kommer til å kjøre mange jobber med en blanding av LBOere og personell fra Ropetec, så dette kan gi et godt tilskudd hvis markedet i Nordsjøen blir mindre i en periode. Sikkerheten blir ivaretatt Når vi snakker om Afrika så er det mange som tenker sykdom, krig, kriminalitet og høy risiko. I den forbindelse så må jeg si at vi ikke vil sende LBO-personell inn i land som Det Norske Utenriksdepartementet anser som risikable. Afrika er et enormt stort kontinent med store avstander, og de risikoutsatte områdene er forholdsvis begrensede. Både Prezioso og Ropetec har lang erfaring med store prosjekter i Afrika, og har et velutviklet apparat som ivaretar sikkerheten til alle ansatte på en god måte. 29