Figur 1 Kartutsnitt viser område so m omsøkes/omreguleres.

Transkript

1

2 Figur 1 Kartutsnitt viser område so m omsøkes/omreguleres. Figur 1 - Reguleringsplan Side 2 av 11

3 Regelverk Gjeldende støyregelverk er retningslinje, T /2012, heretter kalt T Med denne retningslinjen ble betegnelsen LDEN innført. LDEN er A - veid ekvivalent støynivå for dag - kveld - natt (day- evening - night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: og natt: Lden er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelinge ne er i tråd med disse anbefalingene. Lden - nivået skal i kartlegging etter EU - direktivet beregne som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverd ier lagt til grunn. Etter EU - direktivets bestemmelser skal Lden beregne som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situa sjonen man har ved beregningene. Det står i retningslinje T følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i k ap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: «Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet.» T angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retnings linjene slik: (Se T for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling vei og bane er gitt i henholdsvis Tabell 1 og 2. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (h vit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Side 3 av 11

4 Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder d er det er mer enn 10 hendelser pr. natt. Det finnes ofte konkrete og spesifiserte krav i kommunedelplanens arealdel, eller kommuneplanens bestemmelser. Her står det i enkelte tilfeller krav til størrelser og utforming av private uteplasser, f.eks. hvor sto r del som skal ligge i hvit støysone, dvs. i tillegg til de generelle anbefalingene gitt i veilederen til T , Ta Krav til andel sove - og oppholdsrom per boenhet som må ha fasade mot stille side er også vanlig å spesifisere i kommunedelplanens a realdel. Eksempel på praksis ved sentrumsnære områder/kollektivknutepunkter kan være at minste krav for å få bygge i gul støysone er at 50 % av oppholdsrom og soverom pr boenhet har fasade mot stille side. Endelig avgjørelse om andel oppholds - og soverom m ot stille side må kommunen avgjøre. I tillegg skal hver boenhet ha tilgang til minst 25 m 2 stille uteoppholdsareal. I følge T /2012 skal sove - og oppholdsrom ha stille side utenfor vindu, dvs. minst et vindu i stuer og soverom skal vende mot stille sid e hvor støynivået Lden < 55 db. I et område hvor gul eller rød sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Dersom det planlegges etablering av støyfølsom bebyggelse i slike områder, kan ko mmunen vurdere å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivået enn angitt i T Dette for å sikre at den samlede støybelastningen ikke overskrider anbefalt nivå. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk f orskrift i Plan - og Bygningsloven og NS 8175 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Side 4 av 11

5 Fargekoder som er benyttet i støysoneberegningene er de samme som ligger til grunn for Hemne kommune sine støysonekart utarbeidet i Gul og rø d sone samsvarer også med NS Figur 2 viser fargekoder benyttet i støyberegningene. Gul farge og rød farge er ihht NS 8175 for bolig og kontor. Kravene er gjengitt i Tabel 2, 3 og 4 nedenfor. Tabel 2 - Utdrag av NS 8175, tabell 4. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A - veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, Lp,AFmax og Lp,AeqT, fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav Type bruksområde Målestørrelse Klasse C I oppho lds - og soverom fra utendørs lydkilder Lp,Aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AFmax (db) Natt, kl Tabell 3 - Utdrag av NS 8175, tabell 35. Lydklasser for kontorer i driftsstid. Høyeste grenseverdier for innendørs A - veid tidsmid let lydtrykknivå fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav Type bruksområde Målestørrelse Klasse C I kontor og møterom fra utendørs lydkilder Lp,AT (db) 35 Tabell 4 - Utdrag av NS 8175, tabell D.2. Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utend ørs lydkilder - Høy este grenseverdier for utendørs A - veid maksimalt lydtrykknivå og nedre grenseverdi for lydnivå fra utendørs lydkilder i gul sone. Klasse C er minstekrav Type bruksområde Målestørrelse Klasse C I uteoppholdsareal og utenfor vindu fra ute ndørs lydkilde (vei) Lden (db) 55 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AFmax,95 (db) Natt, kl Side 5 av 11

6 BEREGNINGSGRUNNLAG Trafikkmengde Trafikkmengden og fartsgrenser er hentet fra SVV sine hjemmesider, se figur 3 og 4 under. Verdier anvendt i støybere gningene er gjengitt i tabell Figur 3 Trafikkmengde fra Hallavegen, FV301 Figur 4 Fartsgrense Hallavegen, FV301 Side 6 av 11

7 Tabell 5 - Innputtparametere i støyberegninger Veg ÅDT 1 ÅDT Andel tunge kjøretøy Skiltet hastighet Hallaveien, FV % 40 km/h Støysonekart Støybelastningen i området kommer i all hovedsak fra Hallaveien, FV301. Figur 6 viser beregnet støynivå i høyde 4 m eter over vei - nivå. Nabobygg plassert på tomt, 101/138, er lagt inn som skjerming mot nord - vest. Beregningen er her utført uten noen form for støyskjerm mellom vei og uteområde, og uten høyde innstilling på bygninger på omsøkt område. Grønn støysone begynner ved gul linje ( grensen for 55 db) på støysonekartet. Vestfasade n på boligbygning ligger i grønn støysone. V est fasade nærmest nabobygg ligger meget godt skjermet på grunn av nabobygg. Vestfasade til bygning nærmest vei ligger i gul støysone. Figur 5 Støysonekart i H= 4 meter over veinivå uten støyskjerm og høydeinnstilling på bygninger Side 7 av 11

8 Figur 7 viser beregnet støynivå i høyde 4 meter over vei - nivå. Nabobygg plassert på tomt, 101/138, er lagt inn som skjerming mot nord - vest. I tillegg er bygning, tenkt for næring/kontor/tjenesteyting, lagt inn med høyde på 10 m og fungerer som skjerming for bakenforliggende bygning (tenkt til boligformål). Beregningen er her utført uten noen form for støyskjerm mellom vei og uteområdeområde. V estfasaden på boligbygg vil ligge innenfor grønn støysone d ersom bygning nærmest veien bygges høyere eller like høy som b akenforliggende bygning (bolig). Vestfasade til bygning nærmest vei ligger fortsatt i gul støysone. Figur 7 Støysonekart i H=4 meter over veinivå uten støyskjerm og med høydeinnstilling på fremste bygning Side 8 av 11

9 Figur 8 viser beregnet støynivå i høyde 1,5 meter over vei - nivå. Nabobygg plassert på tomt, 101/138, er lagt inn som skjerming mot nord - vest. I tillegg er b ygning, tenkt for næring/kontor/tjenesteyting, lagt inn med høyde på 10 m og fungerer som skjerming for bakenforliggende bygning (tenkt til boligformål). Beregningen er utført med 1,5 m høy støyskjerm mellom vei og uteområdeområde. V estfasade n på boligbygg vil ligge innenfor grønn støysone dersom bygning nærmest veien bygges høyere eller like høy som b akenforliggende bygning (bolig) og det etableres en støyskjerm mellom vei o g arealer tiltenkt til uteareal. V estfasad er, på alle bygninger i plan 1, ligge r innenfor grønn støysone. Figur 8 Støysonekart i H= 1,5 meter over veinivå med støyskjerm og med høydeinnstilling på fremste bygning Side 9 av 11

10 Figur 9 viser beregnet støynivå i høyde 4 meter over vei - nivå. Nabobygg plassert på tomt, 101/138, er lagt inn s om skjerming mot nord - vest. I tillegg er bygning, tenkt for næring/kontor/tjenesteyting, lagt inn med høyde på 10 m og fungerer som skjerming for bakenforliggende bygning (tenkt til boligformål). Beregningen er utført med 1,5 m høy støyskjerm mellom vei og uteområdeområde. Vestfasade n til boligbygning vil ligge i grønn støysone d ersom bygning nærmest veien bygges høyere eller like høy som bakenforliggende bygning (bolig) samt a t det etableres støyskjerm mellom vei o g arealer tiltenkt til uteareal. Vestfasade, i plan 2 og oppover, til bygning nærmest vei ligger fortsatt i gul støysone. Figur 8 Støysonekart i H=4 meter over veinivå med støyskjerm og med høydeinnstilling på frem ste bygning Side 10 av 11

11 RESULTATER OG ANBEFALINGER Krav til lydnivå ihht NS 8175 må ivaretas for fasade (yttervegg) for både bolig og næring samt for uteoppholdsarealer. Det må tas hensyn til støy fra trafikk. I tillegg anbefales det at det inkluderes en sikkerhetsma rgin på 2 db (Iht NS 8175) på luftlyd. Følgende tiltak må iverksettes for å t ilfredsstille krav til lydnivå: U teoppholdsareal: Det må etableres en støyskjerm i høyde H=1,5 m mellom trafikkert vei (FV301) og uteoppholdsareal/lekeareal som befinner seg inne nfor gul støysone. Område i le side av støyskjermen vil ligge i grønn støysone, og være iht krav. Det forutsettes at støyskjermen utføres tett. T errasser/balkonger: Dersom det prosjekteres terrasser eller balkonger på støyutsatt fasade (fasade mot vest ) m å de utformes med støyskjerm da de er å betrakte som uteareal. Balkong/ terrasser sikres med tett rekkverk i høyde 1,5 meter. Planløsning må bli ivaretatt av arkitekt og være iht kommunearealplan og reguleringsplaner gjeldende for området. Balansert venti lasjon må ivareta krav til friskluft. Inntak og avkast an befales plassert på le side av s tøybelastet fasade. Fasade/yttervegg i boligbebyggelse: Vestfasade i alle plan trenger ikke å ut føres med lydreduserende tiltak Dersom boligbebyggelse bygges høyere enn bygning tiltenkt til n æring/kontor/tjenesteyting må vestfasade som går over sikres som beskrevet ovenfor, eller det må gjennomføres detaljerte beregninger når bygningsutforming er endelig uttegnet. Fasade/yttervegg i bygning tiltenkt næring/kontor/tjenesteyting: Vestfasade i p lan 1 trenger ikke å utføres med lydreduserende tiltak (forutsetter støyskjerm). Vest fasade i plan 2 og oppover må sikres slik at 35 db oppnås innvendig for gjennomsnittlig lydtrykknivå (Lp,A,24h), og maksimalt lydtrykknivå (Lp,AF,MAX). Fasadekonstruksjo nen i retning vest og nord må gi en lydreduksjon på 22 db ( ). Moderne yttervegger holder R w på ca 50 db, og vil gi tilstrekkelige forhold til innendørs lydnivå. I tillegg må det benyttes vindu med tilsvarende lydreduksjon, eksempelvis. trelags isor ute ( ) med gass/luft i hulrom. Vinduer må beregnes å holdes lukket for å tilfredsstille krav til innendørs lydtrykknivå. Møterom og stillerom bør i hovedsak legges mot stille side. Side 11 av 11