Liv til dagene eller dager til livet? Liv-Ellen Vangsnes Overlege, anestesiavdelingen Sykehuset Østfold

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Liv til dagene eller dager til livet? Liv-Ellen Vangsnes Overlege, anestesiavdelingen Sykehuset Østfold"

Torhild Isaksen
7 år siden
Visninger:

1 Liv til dagene eller dager til livet? Liv-Ellen Vangsnes Overlege, anestesiavdelingen Sykehuset Østfold

2 Hvordan leger ikke ønsker å dø Lindrende tiltak kan gi en bedre avslutning på livet enn livsforlengende behandling. Overbehandling kan gi redusert livskvalitet.

3 Kasus 1 94 år gammel kvinne. Bodde på eldresenter. Syntes hun hadde hatt et langt og godt liv, men var nå sliten og ønsket å dø. Dagen før hun døde hadde hun tilbrakt med sin familie og hatt en fin dag. Ønsket å hvile etter frokosten og sovnet da stille inn. Personalet oppdaget at hun var død og startet gjenoppliving.

4 Kasus 1 Ambulansepersonell ble tilkalt og fortsatte gjenopplivingen. Våknet ikke til liv igjen. Sønnen beskriver det som et overgrep på hans mor at hun ikke fikk lov til å avslutte livet på en stille og rolig måte. «Det virket på meg som om personalet var mer redd for døden enn hva min mor og jeg var.»

5 Kasus 1 «Jeg som sønn ble ikke orientert av personalet på eldresenteret om at det ville bli igangsatt gjenoppliving. Noe jeg ville ha sagt nei til med respekt for hennes meninger.» «Det burde være en rutine for at personalet har en samtale med den aktuelle og evt. pårørende om hvordan den enkelte ønsker å avslutte livet.»

6 Kasus 2 Over 90 år gammel dame, bodde på sykehjem. Langtkommen demens og svært redusert funksjonsnivå. Hjertestans. Gjenoppliving startet. Ved ankomst ambulanse: asystole. HLR ble kontinuert. Intubert. ROSC. Transportert med luftambulanse til sykehus.

7 Kasus 3 Snart 100 år gammel sykehjemspasient faller og pådrar seg et benbrudd og en massiv hjerneblødning. Nevrokirurg på universitetssykehus kontaktes med spørsmål om operasjon av hjerneblødningen. Behandlingskjeder iverksettes etter standard prosedyre, og pasientene «avpersonifiseres» i stedet for å se pasienten som helhet.

8 HLR-status??

10 Er det ikke lenger «lov» å dø naturlig?

11 Hvordan leger ikke ønsker å dø Forskjell mellom hvordan legene selv ønsker å dø og hvordan pasientene deres dør (1). Leger som blir rammet av uhelbredelig kreft, velger ofte mindre behandling enn ikke-leger gjør. Tilbringer heller resten av levetiden med familien og gjør lystbetonte ting for så å dø hjemme (2). 2/3 av legene hadde lagt planer for behandlingen de ønsket ved livets slutt. Nesten alle avslo å bli gjenopplivet (3).

12 Intensivmedisinsk behandling Kan føre til en forlengelse av dødsprosessen fremfor en forlengelse av livet. Forbundet med mye ubehag. Krevende behandling fysisk og psykisk. Langvarig intensivmedisinsk behandling medfører ofte at pasientene blir mer svekket enn de opprinnelig var.

13 Organstøttende behandling Sentralnervesystem Intubasjon og respirator Sirkulasjonsstøtte Nyrer (kateter, dialyse) Mage/ tarm: magesonde, ventrikkelretensjon, paralytisk ileus Infeksjon. Pneumoni.

14 Intensivbehandling Katetre og slanger. Måleapparater. Ubehagelige prosedyrer, som suging av slim fra luftveiene. Liggesår. Smerter. Intensivpsykose/ delir. Får ikke kommunisert.

15 Critical illness nevro-/ myopati Gudrun Høie: 4 ganger verdensmester i bryting, i tillegg sølv og bronse i EM. Europamester i sumobryting. I respirator og kunstig koma i 3 uker. ( «Tidens krav» )

16 Fysiologisk alder

17 Aldringsprosessen Celledød. Redusert organfunksjon. Åreforkalkning gir redusert blodforsyning til organer som hjerte, hjerne og nyre. Eldre har mindre reservekapasitet, organene tåler stress dårligere. Mer sårbar for sykdom. Økt fare for infeksjoner.

18 Aldringsprosessen Redusert mental funksjon Dårligere syn, hørsel, balanse Svakere muskelstyrke ( muskelmasse ) Svakere skjelett, økt fare for frakturer Nyre: blodflow, GFR. Lettere dehydrert. Lever: blodflow, levermasse.

19 Aldringsprosessen Dårligere hjertefunksjon: bl.a. ejeksjonsfraksjon, økt fare for atrieflimmer, økt fare for hjertesvikt. Lunge: bl.a. vitalkapasitet, FEV1, lunge-compliance. Økt fare for dyspnø, økt risiko for død pga. pneumoni.

20 Fysiologisk alder Enkelte mennesker eldes tre ganger så raskt som andre. I en studie har forskere undersøkt tegn til aldring hos 1000 personer frem til fylte 38 år (4). Store forskjeller i biologisk alder. Den biologiske alderen varierte fra under 30 år til nesten 60 år hos enkelte av deltakerne.

21 Fysiologisk alder En pasient i 50-årene med langtkommen KOLS, hjertesykdom ( gjennomgått flere hjerteinfarkter, betydelig hjertesvikt), diabetes mellitus og overvekt. Svært redusert funksjonsnivå, sitter kun i en stol hjemme. En 80-åring som bor hjemme, klarer seg selv. Fra tidligere stort sett frisk. Er fysisk aktiv og trener daglig.

22 Intensivbehandling - prognose Generelt er det høyere mortalitet og dårligere prognose hos eldre intensivmedisinske pasienter enn hos yngre (5,6,7). Men avgjørende for prognosen er komorbiditet og funksjonsnivå før hendelsen samt alvorlighetsgrad av sykdommen (8,9,10).

23 Overbehandling - mulige årsaker Leger og sykepleiere vil gjerne behandle, helst helbrede. Det er mot vår selvforståelse å ikke kunne hjelpe. Medisinsk kan vi stadig gjøre mer, hvilket skaper økt forventning til behandling og kan føre til overforbruk (11). Har samfunnet urealistiske forventninger til helsevesenet?

24 Overbehandling mulige årsaker At det er teknisk mulig å «redde» noen gjør det kanskje vanskeligere å ikke benytte seg av det? Men hva er det vi redder dem til? Leger og sykepleiere er redde for å gjøre feil. Angst for kritikk fra pårørende og kolleger. Leger lar seg påvirke av press fra pasienter og pårørende (12).

25 Overbehandling mulige årsaker Det er lettere å behandle enn å la være. I en spørreundersøkelse blant norske leger svarte ca. halvparten at de gjør unødvendige medisinske intervensjoner for å dekke seg selv (12).

26 Den hippokratiske ed Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter og aldri volde noe skade. Jeg vil ikke gi dødelig gift til noen som ber om det, heller ikke gi råd til hvordan de kan avslutte sitt liv. I ethvert hus jeg kommer til vil jeg gå inn bare for pasientenes beste, holde meg selv langt fra all forsettelig skade...

27 Overbehandling - konsekvenser Unødige plager og smerter. Livskvalitet. Kan føre til at fokus og ressurser flyttes vekk fra god symptomlindrende behandling. Urealistiske tiltak kan gå på bekostning av tiden pasienten har til rådighet for verdifullt samvær med pårørende. Kan gå på bekostning av andre tiltrengte tiltak i helsevesenet.

28 Samfunnsøkonomiske forhold Et intensivdøgn koster rundt kr (13). Det er satt behandlingsbegrensning ift. kostbare kreftmedisiner, som evt. kan gi noe forlenget levetid. Hva da med intensivmedisinsk behandling? Er det riktig å investere enorme pengesummer og ressurser på pasienter der prognosen anses svært dyster?

29 Samfunnsøkonomiske forhold Halvparten av pasientene på norske sykehjem har en smertefull død: smerter, åndenød og angst (14). Plager som kan lindres. Bedre å bruke større ressurser på god palliativomsorg? Behovet for helsehjelp øker særlig fra 80 år. SSB: Andelen som er 80 år vil nær tredobles frem til 2100 ( fra 4,5 til 11,7 %).

30 Hvordan unngå overbehandling? Vi må ta døden tilbake som en del av livet og kunne forholde oss til den på en god måte. Helsepersonell må forstå at det ikke er galt å la en person få lov til å dø og at mange pasienter er bedre tjent med lindrende behandling. Bedre kunnskap og opplæring om hvordan god lindring kan gis i livets sluttfase. Øke kompetanse og bemanning på sykehjem.

31 Hvordan unngå overbehandling? Leger og sykepleiere må bli flinkere til å snakke med pasienter og evt. pårørende om døden før det er for sent. Hvilke tanker gjør de seg selv? Geriatriske pasienter er overveiende positive til slike forhåndssamtaler (15). Det må være rutine at HLR-status tidlig avklares hos eldre og/ eller alvorlig syke pasienter!

32 Takk for oppmerksomheten!

33 Referanser 1. Pizzo PA, Walker DM. Should we practice what we profess? Care near the end of life. N Eng J Med 2015; 135: Murray K. How doctors die. Zozola Public Square Gallo JJ, Straton JB, Klag MJ et al. Life-sustaining treatments: what do physicians want and do they express their wishes to others? J Am Geriatric Soc 2003; 51: Belsky D, Caspi A et al.. Quantification of biological aging in young adults. Proceedings of the National Aacademy og Sciences of the United States of America /pnas Sacanella E, Perez-Castejon J M, Nicolas JM et al. Mortality in healthy elderly patients after ICU admission. Intensive Care Med 2009; 35: Heyland D K, Garland A, Bagshaw S M et al. Recovery after critical illness in patients aged 80 years or older: a multi-center prospective observational cohort study. Intensive Care Med 2015; 41:

34 Referanser 7. Fuchs L, Chronaki C E, Park S et al. ICU admission characteristics and mortality rates among elderly and very elderly patients. Intensive Care Med 2012; 38: de Rooji, Abu-Hanna A, Levi M et al. Factors that predict outcome of intensive care treatment in very elderly patients: a review. DOI: /cc Iapichino G, Morabito A, Mistraletti G et al. Determinants of postintensive care mortality in high-level treated critically ill patients. Intensive Care Med 2003; 29: Le Maguet P, Roquilly A, Lasocki S et al. Prevalence and impact of frailty on mortality in elderly ICU patients: a prospective, multicenter, observational study. Intensive Care Med 2014; 40: Gulbrandsen P, Førde R, Aasland OG. Hvordan har legen det som portvakt? Tidsskr Nor Legeforen 2002; 122:

35 Referanser 12. Legekårsundersøkelsen Oslo: Den norske legeforening ( ) 14. Sandvik RK, Selbaek G, Bergh S et al. Signs of imminent dying and change in symptom intensity during pharmacological treatment in dying nursing home patients: a prospective trajectory study Friis P, Førde R. Forhåndssamtaler med geriatriske pasienter. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 233-5

Like dokumenter

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter