Sogn- og Fjordane politidistrikt Postboks 85.

Transkript

1 Norges Miljøvernforbund Postboks Bergen Sogn- og Fjordane politidistrikt Postboks Florø Bergen Referanse: Anmeldelse Norges Miljøvernforbund (NMF) politianmelder med dette Marine Harvest Norway AS for utslipp av mangfoldige tusen oppdrettslaks fra lokaliteten Gulestø i Bremanger kommune. Det må etterforskes hva og når fisken som har rømt har blitt medisinert med samt hvilke sykdommer og parasitter pga fare for spredning og bioakkumulering. Norges Miljøvernforbund (NMF) politianmeldte samme selskap for rømming av minst 166 tusen oppdrettslaks fra lokaliteten Høysteinen ved Varaldsøy i Kvinnherad så sent som 9. januar Vi har også tidligere politianmeldt dem for rømming av minst 345 tusen oppdrettslaks 1. desember 2011 ved Indre Skjervøøya i Osen i Trøndelag og 27. November 2013 for utslipp/rømning av minst 127 tusen oppdrettslaks ved Slokkholmen Øst i Leka, - også dette i Trøndelag. Disse 4 rømningene er alene atskillig større en det årlige innsiget av villaks til norske vassdrag. I tillegg anmeldte NMF Marine Harvest 16. Februar i år for forsøpling etter å ha latt mye avfall ligge igjen ved en tidligere oppdrettslokalitet på Skarvatun i Kvinnherad kommune. Marine Harvest har med dette vist gjentatte ganger at de ikke ikke driver forsvarlig. På et anlegg med konsesjon for 5460 tonn biomasse i et fåtalls stålbur kan de umulig vite eksakt hvor mange fisk som har vært i merden og dermed heller ikke hvor mange som har rømt. Det er et faktum at fiskeoppdrettere underrapporterer og unnlater å innrapportere rømninger av oppdrettsfisk for å unngå bøter og annen straffeforfølgelse. Anlegget har antagelig mer enn en million fisk i alle nøtene og har ingen mulighet til å holde orden på hvor mange som er i anlegget og hvor mange som har rømt. Det opplyses å ha vært lakse i den merden som det har gått hull på. I gjennomsnitt dør omtrent 20% av oppdrettsfisk i sjøfasen. Anleggets merder kan i 1

2 henhold til konsesjonen ha inntil 5460 tonn fisk totalt i alle merdene. Det tilsvarer over 1,8 millioner fisk med gjennomsnittsvekt på 3 kg som er den vekten Marine Harvest AS oppgir på fisken har rømt. Vi vet også at det er vanlig å ikke overholde begrensningene på biomasse i denne bransjen. Det er vanlig at fiskeoppdrettere når de først innrømmer at fisk har rømt grovt underrapporterer omfanget. Det er derfor overveiende sannsynlig at det er størree skader på anlegget og det kan ikke utelukkes at flere hundre tusen fisk har rømt etter i etter siste uvær. I tilsvarende saker har det tidligere vært påvist overproduksjon i merdene, flytting av fisk for å dekke rømningens størrelse med mer. Det bes derfor om at også disse, til Fiskeridirektoratet innrapporterte tall, blir etterforsket med tanke på å få de reelle rømningstall på bordet. Vi minner om at det er flere merder på lokasjonen. Ved å ha overproduksjon i merdene øker selskapene sjansen for rømninger. Rømming av oppdrettslaks er en av de mest alvorlige truslene vi har mot en sunn norsk villaksstamme. Lokalitet Gulestø: Oppdrettslaksens gener er annerledes enn de ville Nord Atlantiske laksestammens gener. Gjennom rømning forurenses derved villaksen alvorlig gjennom genspredningen dette forårsaker. De ville laksestammene er genetisk programmert til å kunne overleve i sitt naturlige miljø og finne tilbake til sin egen elv oppdrettslaksen er kun designet for å vokse raskest mulig innenfor merdene hvor de også medisineres. Imidlertid gyter begge og genetisk sammenblanding blir dermed et faktum. I kombinasjon med smitte av sykdom og parasitter er dette en av de største truslene. Fiskeoppdrettere kan ha kommersiell interesse i å la syk fisk rømme. Det er derfor enten grovt uforsvarlig manglende vedlikehold eller i verste fall forsikringssvindel med påfølgende brudd på norsk lov. Det er derfor nødvendig 2

3 å etterforske om fisken har blitt behandlet for Pancreas Desease (PD) og andre sykdommer og parasitter, da disse reduserer salgsverdien på fisken. Havforskningsinstituttet estimerer at det rømmer mellom 1 og 2 millioner oppdrettslaks og laksesmolt fra fiskeoppdrettsanlegg hvert år; Norges villaksstamme har i dag en samlet gytebestand på rundt regnet individer. Dette ene anlegget består følgelig av flere fisk enn hele den norske villaksstammen. Det vil si at 3-5 ganger vår samlede villaksstamme rømmer fra oppdrettsanlegg hvert år. Slike overveldende tall av oppdrettslaks i våre farvann utgjør en overhengende genetisk fare for villaksen. Tidligere er det målt innsig på hele 82 % oppdrettslaks i flere vassdrag før gyting. (eksempel Oselva i Hordaland) Slike høye tall vitner om store mengder uregistrerte rømninger og uansvarlig drift. Ifølge Havforskningsinstituttets nyhetsbrev nr er volumet av lakseoppdrett i Norge blitt så stort at selv minimale rømninger kan forverre villaksens allerede utrydningstruede status. I årene etter har veksten i lakseoppdrett fortsatt, slik at det nå er enda verre. Siden det har vært lite kunnskap om oppdrettslaksens adferd etter rømning har man sett lite effektiv gjenfangst av rømt laks. Dette grunnet at laksen beveger seg bort fra anlegget raskere enn tidligere trodd. Ved målinger gjort av Havforskningsinstituttet fant man ut at laksen kan bevege seg over 40 km på en uke. Slike funn støtter oppunder hvor viktig det er å forhindre rømning. Laks- og regnbueørret som rømmer fra anlegg vil kunne konkurrere med den ville laksen om plass og byttedyr. Dette kan føre til redusert rekruttering i de ville bestandene. Gytemoden oppdrettsfisk på rømmen kan finne på å gå opp i elvene for å gyte. Kjønnsdriften er ikke helt borte! Oppdrettslaksen mangler imidlertid mange av de naturlige egenskapene knyttet til gyting, men den gyter likevel sammen med villfisken. Villhannene dominerer over oppdrettshannene, og gyter med oppdrettsunner så vel som villhunner. Oppdrettshannene får derfor sjelden gyte med de ville hunnene. Når de av og til likevel klarer å komme til, unnlater de ofte å befrukte eggene når disse blir lagt. Oppdrettshunnene på sin side er mindre aktive, viser i mindre grad riktig gyteatferd, lager dårligere gytegroper, er dårligere til å tømme seg for egg, og er ikke like flinke til å dekke over eggene etter gyting sammenlignet med villhunnene. Resultatet av alt dette blir redusert gytesuksess og dårligere eggoverlevelse, som i sin tur bidrar til redusert rekruttering i den ville bestanden. Overproduksjon i oppdrettsanlegg vil dessuten også gjøre det vanskeligere å få oversikt over hvor mange fisk som har rømt ved en rømning. Norges Miljøvernforbund presiserer videre at en slik bevisst overproduksjon i merdene i alle fall gir en åpenbar mulighet for økonomisk utroskap les svart omsetning av fisk. Det er Norges Miljøvernforbunds oppfatning at slik overproduksjon med tilhørende svart økonomi også er regelen, heller enn unntaket. 3

4 Genetisk forurensing må uomtvistelig anses som annen forurensing ihht. Lov om vern mot forurensning og om avfall, 6 siste ledd. Alle har plikt til å unngå forurensing i henhold til hovedregelen i samme lovs 7. Mer enn halvparten av oppdretterne har dårlig kunnskap om miljøforholdene på sjøbunnen og konsekvensene av egne utslipp av næringssalter, organisk stoff og kjemikalier opplyser Miljødirektoratet (tidligere KLIF) : Miljøvernforbundet påklaget vedtaket ifjor om å innvilge utvidelse av MTB fra 4680 tonn til 5460 tonn biomasse og den siste rømningen er enda en bekreftelse på at NMF hadde rett i at dette var uforsvarlig. Selskapet har vist at de heller ikke etterlever de for lave kravene til bransjen. NMF mener det er grunn til å tvile på at fiskeoppdretterne er så uvitende om miljøskadene de påfører miljøet. I undersøkelsen oppgis det også at næringen har for dårlig styringssystem for å hindre miljøskade fra virksomheten. Nevnte forhold enten det er bevisst eller ubevisst er et grovt brudd på 7. Norges Miljøvernforbund mener videre at alle rømningstilfeller må betraktes som akutt forurensing jfr. 38 og derved skal varsles politiet ihht (akutt forurensning) Med akutt forurensning menes forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av denne lov. 39. (varslingsplikt) Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, skal nærmeste politimyndighet straks varsles. Varslingsplikten etter første ledd påhviler den ansvarlige for forurensningen. Også andre har plikt til å varsle med mindre det åpenbart er unødvendig. Enhver slik rømning må betraktes som grov uaktsom overtredelse av forurensningsloven med gjeldende forskrifter. (Straff jfr. 78 nedenfor.) Videre hevdes det at selskapet også har brutt akvakulturlovens (straffansvar for forurensning) Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt gjør eller setter i verk noe som kan forurense i strid med denne lov eller forskrifter i medhold av loven. Akvakulturforskriftens paragraf 10 pålegger alle oppdrettere å sikre at driften etableres og drives på en miljømessig forsvarlig måte. Et oppdrettsanlegg skal i henhold til gjeldende reglement være dimensjonert for en 50-års storm. Alle anlegg som er i drift i dag skal være sertifisert etter Norsk Standard NS9415 hvor det står at alle fiskeoppdrettsanlegg skal tåle påkjenninger som er så ekstreme at de kan forventes å inntreffe sjeldnere enn hvert 50. år. 4

5 Norges Miljøvernforbund ber derfor om politiet - påtalemyndighet iverksetter etterforskning av Marine Harvest Norway AS for grov miljøkriminalitet og søker å avdekke korrekte rømningstall og mulig overproduksjon ved lokaliteten Gulestø. Miljøvernforbundet forventer at det vektlegges at strafferammene for miljøkriminalitet er endret av høyesterett og at dette blir følgt opp av strengere straffer. Vi viser til følgende sitat fra førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland i Økokrim til Haugesundsposten: "Det er viktig at bøtenivået blir satt så høyt at det virker avskrekkende og får ned tallet på rømt oppdrettsfisk. Dersom tallet på rømminger ikke går ned må vi arbeide for å heve straffenivået i slike saker". Det har me rom for innanfor eksisterande lovverk". I januar 2015 dømte høyesterett en produksjonssjef til fengselsstraff pga bevisst underrapportering av parasitten lakselus. I dommen skrev Høyesterett blant annet: «Myndighetene har de siste tiår tillatt en sterk vekst i oppdrettsnæringen på tross av de miljøproblemer som følger med virksomheten. Som lagmannsretten påpeker innebærer dette at oppdretterne til egen vinning er gitt rett til bruk av allmennhetens naturmiljø og ressurser, og det følger utvilsomt av dette en særlig forpliktelse til å overholde forutsetninger og begrensninger som offentlig myndighet har satt for virksomheten». Og videre: «Både hensynet til miljøet og til næringen tilsier dermed at det av allmennpreventive grunner må reageres strengt på forsettlige overtredelser». Dette er et tydelig signal til næringen, tilsyn og politi- og påtalemyndigheter, om at dette skal tas på alvor og at slike type lovbrudd skal møtes med streng reaksjon, - det vil gjelde lakserømming, lakselus og for eksempel saker om regelbrudd som vil føre til økt smitterisiko, uttalte statsadvokat Aud Slettemoen i Økokrim. Det foreslås videre at selskapet ilegges foretaksbot på minimum 1 million kroner, - og kr 500,- pr rømt fisk hvis antallet overstiger 2000 som i dette tilfellet er ganske åpenbart at har blitt oversteget. Videre forventer Miljøvernforbundet at eventuelle ansvarlige som måtte fremkomme under etterforskningen straffes. Miljøvennlig hilsen Kurt W. Oddekalv Leder 5 Øystein Bønes Saksbehandler