Dette er bryting. Bryting ble også med allerede fra starten med de moderne olympiske leker i Athen i Den gang med bare en vektklasse.

Transkript

1 Dette er bryting Dette heftet er en introduksjon til Norges Bryteforbund (NBF). Her vil du finne noe historie, informasjon om regler og hvilket utstyr vi bruker og en innføring i det å være aktivitetsleder for barn som trener bryting. I dag organiserer NBF 4 ulike brytestiler; gresk-romersk for menn, fristil for kvinner, håndbak og sumobryting. NBF er medlem i de internasjonale særforbundene som organiserer disse aktivitetene. NBF er også underlagt og medlem av Norges Idrettsforbund med sine om lag 5000 medlemmer. Brytehistorikk Gjennom historien har menneskene hatt trang til å måle krefter seg imellom eller behov for å forsvare seg, som igjen har gitt seg utslag i ulike idrettslige aktiviteter. Bryting er blant de eldste og mest kjente idrettene, hvor man kjemper uten redskap. For fem tusen år siden ble det risset inn tegninger av forskjellige grep i fjellene i Egypt. Dette funnet er et bevis på at bryting er blant verdens eldste idretter. Bryting var også med i de antikke olympiske leker, så tidlig som 708 f. Kr. Også de nordiske vikingene utøvde bryting, kjent som Glima. Bryting ble også med allerede fra starten med de moderne olympiske leker i Athen i Den gang med bare en vektklasse. Bryting i Norge var spesielt sterkt rundt 1930 og før og etter siste verdenskrig. Siden hadde vi en sterk oppblomstring på 80-tallet som ble kalt "Brytesportens tiår i Norge". Etter sterke resultater og avholdelse av 9 internasjonale mesterskap i løpet av perioden OL i Seoul `88 og Barcelona `92 står som høydepunkter i Norsk brytehistorie med Jon Rønningens gullmedaljer i 52 kilos klassen. Dette er bryting. Bryting kjennetegnes som kampidrett der to utøvere møtes til tvekamp, og målet er å overvinne motstanderen med ulike teknikker. Stilartens

2 regler gir utøverne muligheter og begrensninger i forhold til hvilke teknikker som kan benyttes, samt også hvilke fysiske egenskaper og mentale ferdigheter en må prioritere å utvikle igjennom trening. Man har derfor gode muligheter til å finne en bryteaktivitet som passer ditt talent. Stilarter. I fristilsbryting kan man feste grep under hoften, i motsetning til i greskromersk Reglementet i gresk-romersk stil tillater ikke utøverne å feste grep nedenfor hoftene, ei heller bruke bena for å nedkjempe motstanderen. I begge stilartene vinner man kampen ved å legge begge skuldrene til motstanderen mot matta innen kamptiden Dersom man ikke lykkes med dette, vil den som har best poengscore vinne ved kampslutt. Man blir tildelt poeng, fra 1 til 5, for ulike teknikker der man får motstanderen ut av balanse gjennom å trekke, skyve, vende, løfte eller kaste motstanderen. En brytekamp kan være i 3 perioder à 2 minutter. Det kåres en vinner i hver periode. Best av 3 perioder vinner. Sumobryting er en Japansk kampidrett der målet er å overvinne motstanderen med ulike balanseteknikker. Man vinner kampen igjennom å dytte motstanderen ut av kampsonen eller ved å få motstander til å berøre gulvet med andre kroppsdeler enn undersiden av føttene. Utøverne i konkurranse benytter et 9 meter langt klede som dekker underlivet, mens man i treningssituasjon kan benytte vanlige klær. En sumokamp varer normalt i bare noen sekunder. Håndbak er en bryteform der målet er å legge motstanderens håndbak mot bordet vinner. Bryteformen er svært teknisk-taktisk krevende, samtidig som den stiller krav til god armstyrke i de sekundene en kamp varer. I konkurranse er utøverne delt inn i ulike vektklasser og man kan bryte i både høyre og venstre arm. Hvorfor velge bryting? ü en myk kampidrett ü opplevelse av spenning og utfordring i gode miljøer ü lær å samarbeide ü lær å ta ansvar ü tren allsidig og variert ü lær fair play igjennom konkurranser ü lave kostnader

3 Bryting en myk kampidrett. Dagens bryting er en idrett med lite skader. I gresk-romersk og fristil er det nødvendig at utøveren følger motstanderen ned på matta ved utførelser av teknikk, i motsetning til mange teknikker i kampidretter hvor man trener nærkamp. I ordinære kamper møtes utøverne på en matte som er 10x10 meter stor og ca 10 cm tykk. Gjennom trening kan utøvere i lettere vektklasser møte tyngre utøvere, med det tilrettelegges da på en slik måte at det skal være mest mulig skadeforebyggende. Vektklasser Utøverne konkurrerer i ulike vekt- og aldersklasser, slik at de lette utøverne møter motstandere i samme vektklasse. Dette er med på å sikre jevnbyrdige kamper. Etter som man vokser vil man naturlig også skifte vektklasser, som igjen vil ha en positiv innvirkning på utøverens fysiske egenskaper og teknisk-taktiske ferdigheter. Å velge å gå i ned i vektklasser for vinne kamper vil hemme den naturlige utviklingen til unge utøvere, og vil igjen kunne lede til dårligere resultater og dårligere idrettsopplevelser. Bryting gir oss opplevelse av spenning og utfordring i gode miljøer Barn og unge søker opplevelser der de kan oppleve spenning. Jevnbyrdige dueller gir opplevelser av spenning. Å lære nye teknikker er utfordrende for utøvere i vekst og utvikling. I dag kan man få tilbud om bryterettet aktivitet i over 50 klubber, som er organisert i NBF. Dette er klubber med ledere og trenere som har erfaring og lange tradisjoner med å utvikle unge utøvere. Bryting krever at vi samarbeider For å lære nye teknikker i bryting må man ha en partner som lar en prøve ut teknikkene. I bryting hjelper vi hverandre med få til teknikkene. Etter hvert som vi behersker teknikken gjør vi det litt vanskeligere for hverandre det leder til at vi utvikler oss sammen. Vi lærer oss å stole på hverandre og vi blir trygge på oss selv når vi behersker brytetekniske ferdigheter. Noen av teknikkene i gresk-romersk og fristilsbryting er veldig spektakulære. Vi kaster motstanderne over og rundt oss. På veien mot å beherske kastene må vi samarbeide et samarbeid hvor vi hjelper til slik at ny utøvere kan få gode opplevelser ved å beherske nye ferdigheter.

4 Gjennom bryting lærer vi å ta ansvar Kampenes resultater gjenspeiles av de forberedelser man har gjort. Man lærer ganske raskt at øving på trening er en suksessfaktor i bryting. Mange timers trening ligger bak gode resultater. Utøveren lærer å ta ansvar for sine egne resultater i kamp igjennom kyndig veiledning av instruktørene. Bryting må trenes allsidig og variert Foto 1 Å gå i bru er en naturlig del av treningen Gode brytere er forberedt på alt i sin stilart. Foruten at man trener fysiske egenskaper for å beherske de ulike teknikkene, trener man også allsidig og variert. Akrobatikk, turn, ballspill, styrke- og utholdenhetsaktiviteter integreres i treningen, som et supplement til variert brytetrening. Man har over 200 ulike teknikker i brytestilene, som igjen kan trenes fra ulike posisjoner. Kombinasjonene av teknikk og taktikk gjør bryting til en svært allsidig og variert idrett. Lær fair play igjennom brytekonkurranser Fair play refererer til konkurransesituasjon der deltakerne har like konkurranseforhold og samme muligheter til å strebe etter seier. Videre inkluderer det å ha en oppførsel mot hverandre som er ærlig, åpenhjertig og en tydelig dannet maner, også overfor de som ikke viser fair play, samt respekt for andre, inkludert konkurrenter og funksjonærer av ulik art. I NBF forventer vi at voksne ledere og funksjonærer fremstår som gode forbilder for de unge og tilstreber å følge de lover og regler som til enhver tid er gjeldene. For at treningskameraten ikke skal bli skadet må klokker, smykker og slikt tas av før trening og kamp. Kortklipte negler på fingre, samt god hygiene er selvsagt også viktig. I alle brytekampene starter vi kampene med å hilse på motstander og dommeren. Det samme når kampen er over. Lave kostnader

5 Å bryte er ikke kostbart. For å delta må man løse lisens, som innebærer at man bli registrert som medlem. Lisensen er nødvendig for å delta i konkurranser og forsikrer utøveren. Ulike apparater benyttes i gresk-romersk og fristilsbryting for å gjøre innlæring av teknikk enklere. Dukker, tjukkas og matter er vanlig utstyr som bryteklubbene disponerer. Egnet tøy på trening kan være Foto 2 Dukka er en god treningspartner sko med lav såle, shorts og t- trøye. I kamp bør nybegynnere ha et par brytesko og 2 brytedrakter i henholdsvis fargene rød og blå. Dette er obligatorisk for eldre utøvere. Håndbak krever at man har et standardisert håndbakbord, mens for sumobryting vil det kreves at man har et mattetrekk med sirkulær avgrensing av kamparenaen. Man kan også tilrettelegge sumotrening der man avgrenser med tau, tegne sirkel på gulvet o.l. Poengvurdering av aksjoner og kast i gresk-romersk og fristil I sumobryting og håndbak poengvurderes ikke de tekniske prestasjonene til utøverne. I gresk-romersk og fristilsbryting gis poeng til bryteren som utfører aksjoner og kast. Disse poengene tildeles på bakgrunn av dommertrioens vurderinger. Det kreves enighet av 2 dommere for at poengene skal være gjeldene. Denne vurderingen leder til poengvalørene 1, 2, 3 eller 5 poeng. Mattedommeren viser med rød eller blå arm hvilken bryter og hvor mye poeng som skal tildeles med fingrene. Trening Alle treningsøkter begynner med en oppvarmingsdel som tar sikte på å forberede utøverne på hoveddelen. Denne skal begynne rolig og øke i intensitet. Oppvarmingen bør varieres og man bør sikre at utøveren er godt forberedt på de øvelsene som vil komme senere i treningsøkten. I bryting legger treneren vekt på en allsidig utvikling av basisferdigheter hos utøveren, noe som gjenspeiler seg i en god variasjon i oppvarming, grundig innlæring og variasjon av basisteknikkene i forhold til alder og nivå.

6 Teknikk i gresk-romersk og fristil. Tekniske ferdigheter står sentralt for å vinne kampen. I bryting kan teknikkene deles inn i angrepsteknikker, forsvarsteknikker og kontring på disse. Teknikkene i bryting begynner med de Foto 3 Med hjelp og støtte får man til teknikkene enkle grunnleggende fra ulike posisjoner. I opplæringen lærer utøverne angreps- og forsvarsteknikkene parallelt. Det er over 200 ulike teknikker innen stilarten. Stående gresk-romersk og fristil All gresk-romersk bryting begynner i stående posisjon. Utøverne legger taktiske planer og trener i forkant av konkurranser på teknikker og kast fra forskjellige posisjoner som de utfører i kampen for å beseire motstanderen. Parterre i gresk-romersk og fristil I løpet av kampen kan en av utøverne komme i parterre. Denne posisjonen vil gi motstanderen en fordel i forhold til å score poeng. Fra denne posisjonen får motstanderen en mulighet, begrenset i tid, til å gjennomføre teknikker. Basisferdigheter. Bryting er en komplisert idrett som stiller store krav til ferdigheter som utholdenhet, styrke, hurtighet, bevegelighet, koordinasjon og psykologi. Dette er ferdigheter som bryteren trener parallelt med å utvikle de idrettsspesifikke ferdighetene teknikk og taktikk. Lek. Et viktig aspekt i det å kunne trives på brytetreningen er at man stimulerer til lek. Leken blir et middel for å tilstrebe seg ny kunnskap og ferdigheter. Endog er det få situasjoner der alvoret kan bli større enn i leken. Regler, vektklasser og rammer danner grunnlag for likhet og rettferdighet på trening, og i brytekampen. Planlegging.

7 En viktig suksessfaktor for treneren er å bestandig være forberedt og gjennomføre systematisk utviklingsrettede treninger. Planleggingen skal skje både i et langsiktig og kortsiktig perspektiv. Norges Bryteforbund har utviklet en langsiktig plan for utvikling av unge utøvere. Idrettslagets overordnede mål og de konkrete målene for treningsgruppen basert på nivå, ambisjoner og lyst hos både hos treneren og ikke minst utøverne er styrende for planleggingen. Dersom man vil planlegge over en lengre periode må denne planleggingen være klar til sesongen starter. Planleggingen av den enkelte treningsøkt må innholde: - treningen, øvelsene og hensikten med øvelsene - instruksjon av øvelser og teknikker - organisering i forbindelse med instruksjon og trening på matta - disponering av tid. Det er ofte hensiktsmessig å dele treningen inn i 3 hoveddeler: innledning, hoveddel og avslutning. Innledningen skal forberede utøverne på hoveddelen, og dette innebærer oppvarming. Oppvarmingen må tilpasses det som skal være innholdet i hoveddelen. Hoveddelen kan bestå av teknikktrening, innlæring av bevegelsesmønstre og situasjonstrening. Dette skjer blant annet gjennom avtalt kasting i bevegelse og forskjellige former for kamplignende trening. Avslutningen består gjerne av kjente øvelser, kamper og teknikker, og eventuelt uttøyning. Organisering. Foto 4 Lek og moro er viktig motivasjon For at treningen skal bli effektiv og meningsfull behøver man en god og gjennomtenkt organisering. Rydd bort gjenstander som kan ta oppmerksomheten fra undervisningen. Utøverne organiseres slik at treneren har god kontakt med og oversikt over hele gruppen. Utøverne får også med seg det som blir sagt og vist. Man bør også tenke sikkerhet ved organiseringen. Lær utøverne tidlig å stille seg opp på en hensiktmessig måte når treneren skal gjennomgå teknikker. Foto 5 Barn-voksen aktiviteter motiverer

8 Fri organisering på matta innebære at utøverne finner seg en plass på mattearealet uten å klumpe seg sammen. Vi har også andre organiseringsformer, for eksempel at man organiserer utøverne parvis langs mattekanten for å unngå sammenstøt. Oppstilling på linje vil si at alle stiller seg ved siden av hverandre med treneren foran. Dette kan være praktisk når man skal starte treningen eller gi beskjeder som alle skal få med seg. Oppstilling på rekker heter det når utøverne står bak hverandre. Det kan være greit når det er laginndeling til stafetter og andre øvelser. Treneren plasserer seg godt synlig. Oppstilling i halvsirkel er ofte hensiktsmessig for å vise teknikker slik a alle skal kunne observere så nært som mulig. Detter er fint slik at treneren kan undervise og eventuelt samtale med utøverne. Unngå situasjon der spesielt barn blir stående lenge og motta instruksjoner, del opp teknikken dersom det er mulig. Sosialt/ samarbeid. For å utvikle brytetekniske og -taktiske ferdigheter er man avhengig av en treningspartner. Samarbeid er sentralt for å utvikle seg som utøver og man er nødt til å gi og ta på treningen. Trening, samlinger og konkurranser legger grunnlag for at det sosiale blir ivaretatt og utviklet hos medlemmer i Norges Bryteforbund. Ledelse. En trener og leder sine ansvarsområder strekker seg ut over det å utvikle konkurranse ferdigheter. Det sosiale rundt trening og konkurranser er også avgjørende i forhold til å utvikle hele utøveren. Oppdrageraspektet må ikke glemmes. Foruten å ha innsikt i idrettens tekniske og taktiske elementer vil også våre trenere og ledere bry seg om helhetlig utvikling hos utøverne. Trenerrollen krever at man har selvinnsikt, tåler kritikk, er åpen og kan lytte, samt at man tar av seg alle i hele gruppen. Viktigheten av å tilrettelegge for lekpreget, allsidig og ferdighetsutviklende trening står sentralt da det er en sammenheng mellom det å være glad utøver i ung alder og kunstner i voksen alder

9 Treneren og lederen som forbilde. Voksenpersoner i brytemiljøene påvirker gjennom hva vi sier, gjør og måten vi er på gjennom holdningene våre. Våre instruktører fremstår som forbilder for yngre utøvere. Gjennom gjensidig respekt og gode holdninger ovenfor alle medlemmer i brytefamilien, dommere, utøvere, foreldre, støtteapparat m.fl. vil vi skape trygghet og rammer som vi trives i og vil være gunstig i forhold til utvikling av ferdigheter; fysisk, psykisk og sosialt. Politiattest Styret i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) vedtok 10. mars 2008 at hele norsk idrett skal kreve politiattest mot seksuelle overgrep mot barn. Ordningen gjelder for alle som skal utføre oppgaver som i vesentlig grad innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige. NIF mener at en felles praksis i hele idretten best mulig sikrer hensynet til barna, hensynet til personvern og hensynet til organisasjonen. Se også: Trenerkurs Norge Bryteforbund samarbeider med Norges Kampsportforbund og Norges Bokseforbund med utvikling av trenerkompetanse. Utøvere, trenere, ledere og foreldre vil ha mye glede av å ta utdanning sammen i klubben. Kontakt utdanningsansvarlig i NBF, Espen Amundsen, for mer informasjon. Foto 6 Treningsplanlegging på instruktørkurs

10 Referanser: Bryte- ABC, grep og treningsveiledning i tekst, bilder og tegninger Terje Johnsen, 1982 Gymnos temahefte nr. 2, 2002 Cappelen Undervisning NBF kalenderen Utdrag fra Trener I, generell del. Trenerrollen. Velkommen til bryting, 2006 Utviklingsplan for unge utøvere. Norges Bryteforbund Espen Amundsen, 2003 Velkommen til Judo, Norges Judoforbund, Foto/ tekst: Espen Amundsen Takk til Noah og Emilie som stilte opp for å bli tatt bilde av Kontakt Norges Bryteforbund Serviceboks 1 Ullevål Stadion 0840 Oslo Telefon:

11 Fax: E-post: