Økologisk årstale 2010

Transkript

1 1 Økologisk årstale 2010 Et klimavennlig statsbudsjett for 2011 Da vi gikk inn i 2009 sto vi overfor en dobbelt krise. En finanskrise som truet arbeidsplassene, og en klimakrise som på litt lengre sikt kan true livsgrunnlaget for milliarder av mennesker. Vi har kommet oss noenlunde helskinnet igjennom finanskrisen, i alle fall i Norge. Håpet om kraftfulle tiltak mot klimakrisen ble derimot gjort til skamme. Toppmøtet i København ble en skuffelse, men Norge kan ikke vente på at alle skal bli enige. Maldivenes president, Mohamed Nasheed sa nylig: Her på Maldivene har vi gitt avkall på vårt krav om en karbonintensiv vekst. Det er jo tross alt ikke karbon vi vil ha, men utvikling, Det er ikke kull vi vil ha, men elektrisitet. Det er ikke olje vi vil ha, men transport. Nå finnes lav-karbonteknologier som kan levere alle varer og tjenester som vi trenger. La oss gjøre det til et mål å bruke dem. Skal vi ta i bruk de løsningene som allerede fins, er statsbudsjettet kanskje det viktigste instrumentet vi har. De fleste gode formål krever utgifter. Men i klimapolitikken kan også sparetiltak tjene formålet. Det betyr samtidig at Finans- og bærekraftsministeren har et betydelig ansvar for klimapolitikken. Først må jeg si noen ord om hva våre egne utslipp betyr. De offisielle tallene viser at utslippet var knapt 54 millioner tonn klimagasser fra norsk territorium i Men Norge har ansvar for flere utslipp. Utslippene fra våre flyreiser til og fra utlandet, som faller utenfor vårt nasjonale regnskap, svarer til minst 4 millioner tonn CO2. Strømforbruket vårt teller knapt nok i det offisielle klimaregnskapet ettersom nesten all strøm kommer fra vannkraft. Men via kabler er vi knyttet til det europeiske markedet, og hver kilowattime vi sparer reduserer derfor Europas CO2-utslipp med om lag en halv kilo. De fleste forslagene vi nå kommer med går ut på å begrense utslippene fra norsk territorium, altså norske utslipp slik de vanligvis måles. Enkelte berører likevel strømforbruket, flyreisene eller forbruket av varer mer generelt. Vi starter med de gode nyhetene, de som får kuttmotiverte og inndekningshungrige finanspolitikere til å spisse ørene: Petroleumssektoren Klimagassutslippene fra norsk olje- og gassutvinning er doblet siden 1990, og utgjør nå en fjerdedel av Norges samlede klimagassutslipp. Innføring av CO2-avgiften bidro til å gjøre økningen i petroleumsnæringens utslipp mindre enn den ellers ville blitt. Nå sier næringen selv at det er ikke så mye mer å hente underforstått med dagens avgiftssats. For å få utslippene ned, må derfor avgiften opp. Vi foreslår å øke CO2- avgiften på olje- og gassutvinning til samme nivå som avgiften på naturgass i Sverige 1. Dette vil gi en inntekt på 1,6 milliarder kr 2. Likevel står utvinningsfasen av olje og gass bare for to prosent av de totale utslippene 3. Selve brenningen av oljen og gassen står for resten. Vi må derfor redusere produksjonen av olje og gass raskere enn oljeselskapene selv ønsker. Vi foreslår kutt i statlige bidrag til å øke framtidig produksjon, nemlig til letevirksomhet og 1 Dagens avgift på naturgass i Sverige tilsvarer 181 norske øre pr liter dieselolje eller standard kubikkmeter gass. 2 Proveny av økt CO2-avgift på sokkelen: Tilbakeregning fra SSBs tall for CO2-utslipp fra bruk av naturgass på plattformene + fakling + gassterminaler i 2007 (til sammen 12,9 mill. tonn) gir 5,4 mrd. Sm3 og et brutto proveny på 7,2 milliarder som reduseres til 1,6 milliarder om du trekker fra 78 prosent skatt. 3 Kilde:

2 2 petroleumsforskning. Hvorvidt og hvor mye dette vil redusere statens inntekter om år kommer an på hvilke andre næringer vi klarer å skape i stedet. I 2008 refunderte staten 6,4 milliarder kroner i kostnader for oljeleting til selskaper som ikke betalte skatt. Summen har vært stigende år for år. Vi mener at denne ordningen straks bør sløyfes. Statsbudsjettet for 2010 inneholder minst 400 millioner kroner til petroleumsrelatert forskning og utvikling. Disse bevilgningene foreslår vi også å sløyfe. Totalt sett gir dette en bedring på budsjettbalansen på 8,4 milliarder hentet fra oljesektoren. Forurenserne skal betale - også når de flyr Klimagassutslippene fra nordmenns privatbiler og utslippene knyttet til nordmenns flyreiser er nå like store 4. Det er nødvendig å stanse den galopperende veksten i flyreiser. Vi hadde fram til 2002 først en flyseteavgift, seinere en flypassasjeravgift 5. Vi foreslår å gjeninnføre avgiften med en flat sats på kr 300 per reise. Det vil innbringe om lag 5,3 milliarder kroner, selv om regionale lufthavner i Nord-Norge unntas. Til tross for at innenriks luftfart er pålagt CO2-avgift, er den fritatt for mineraloljeavgift på drivstoffet. Vi mener at den bør pålegges full mineraloljeavgift, som vil utgjøre vel 900 millioner kroner. Vi har da lagt inn at trafikken som følge av avgiftsøkningene reduseres med ti prosent. Å redusere trafikken er faktisk hensikten. Fjern taxfree Vi mener at denne indirekte subsidieringen av reiser til utlandet bør opphøre. Særavgiftsutvalget, som gjennomgikk hele det norske avgiftssystemet blant annet med hensyn til miljøeffekter, avga innstilling i De hadde samme mening som oss, og anslo merinntekten for staten ved å fjerne ordningen til 1 milliard kroner årlig. Økte avgifter på mineralolje Avgiftene på olje og diesel til fyring, anleggsmaskiner, m.m, bør dobles, slik at de blir tilnærmet lik fyringsoljeavgiften i Sverige 6.Merinntektene for staten blir på ca. 2,5 milliarder kroner i Da har vi ikke regnet med inntektene fra flydrivstoff 7, som vi nevnte tidligere. Avgiften på autodiesel er i dag lavere enn på bensin, til tross for at diesel gir større miljøkostnader og samfunnsøkonomiske belastninger per liter. Dette er en subsidiering av lastebiltransporten. Vi foreslår at dieselavgiften økes til et nivå 10 prosent over bensinavgiften, noe Særavgiftsutvalget også foreslo 8. Merinntekten fra dette tiltaket blir 3,3 milliarder kroner 9.Fossilgass til bruk i biler bør pålegges samme avgift som bensin. Dette vil gi en liten merinntekt, som jeg likevel ikke tar med i regnestykket. 4 Like store utslipp fra privatbil og fly, 5 De to siste åra avgiften var i kraft kom flere omlegginger grunnet innvendinger fra ESA. Det endte med at hele avgiften ble oppgitt, selv om avgiften med flat sats på kr 128 per reise og visse unntak for Nord-Norge som gjaldt i 2001 neppe var i strid med EØS-regler. 6 Norske avgiftssatser 2010: Mineraloljeavgift 0,886 kr/liter, CO 2 -avgift 0,58 kr/liter, til sammen 1,47 kr/liter. Dobling = 2,94 kr/liter. Svenske skattesatser 2010 (omregnet i norske kroner): Energiskatt 0,63 kr/liter. CO 2 -skatt: 2,41 kr/liter, til sammen 3,04 kr/liter. 7 Forutsatt en reduksjon i forbruket på 10 prosent første året. 8 Det vil si en økning på 1,43 kr/liter, fra dagens 3,56 til 4,99 kr/liter. 9 Forutsatt at den økte satsen gir en reduksjon i dieselforbruket på 5 prosent.

3 3 Skjerpet engangsavgift på biler Raske reduksjoner i utslippene fra veitrafikken krever både mer effektive biler og en stans i trafikkveksten. Det er positivt at regjeringen har knyttet engangsavgiften tettere til bilenes utslipp. Regjeringen har som mål at den gjennomsnittlige nye bilen i 2012 skal slippe ut 120 gram CO2 per kilometer. Skal dette målet nås, må bare biler med null utslipp få null CO2-avgift. For alle andre må det legges på en avgiftssats der progresjonen skjerpes årlig og forutsigbart. Ved konstant bilsalg vil skjerpede avgifter selvsagt gi merinntekt for staten, men dette blir mindre dess bedre en lykkes i å begrense bilsalget. Vi regner her ikke med noen netto endring i statens inntekter. Kutt veiinvesteringene Det andre som kan og bør gjøres for å stanse trafikkveksten er å kutte i veiinvesteringene. Økt kapasitet i veinettet gir mer trafikk - særlig i sentrale strøk. I tillegg til midler til rassikring, trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykkelveier og kollektivtiltak, er det i 2010 satt av 4,7 milliarder i statlige midler til riksveiinvesteringer. Vi foreslår å redusere summen med 2,5 milliarder. De investeringene som gjøres, utenom reine miljø- og sikkerhetstiltak, bør konsentreres om områder der det verken finnes eller er realistisk å få på plass gode alternativer til bilen. Økt el-avgift Vi kan frigjøre nok strøm fra norske bygg til å stenge alle danske kullkraftverk. Men med våre lave el-avgifter, er det tungt å få til betydelig strømsparing. Selv om vi holder strøm til oppvarming helt utenfor, så bruker en norsk husholdning dobbelt så mye strøm som en dansk. På noen års sikt mener vi at el-avgiften minst bør dobles, til svensk nivå. Som første skritt foreslår vi å øke påslaget som går til Energifondet med 4 øre per kwh i Dette vil gi en merinntekt på 2,9 milliarder kr, som vil dekke utgiftene til alle de tiltak for strømsparing som omtales senere. Full moms på matvarer Maten vi spiser står for mellom 20 og 30 prosent av våre samlede klimagassutslipp. Vi bruker bare 11 prosent av pengene på mat, hvilket betyr at matvareforbruket også er langt mer utslippintensivt enn annet forbruk. En fersk undersøkelse tyder på at det kastes om lag 280 millioner kilo spiselig mat per år i Norge. Dette er nok til å mette en million mennesker. Til tross for den høye utslippintensiteten har matvarer i dag en lavere avgiftsbelastning enn andre varer. Vi foreslår å gjeninnføre full moms på matvarer, altså 25 prosent i stedet for 14 prosent. Dette vil ifølge Finansdepartementets egne tall gi en merinntekt på 7,6 milliarder kroner. Norsk jordbruk har et høyt forbruk av kunstig nitrogengjødsel, det medfører store utslipp av lystgass og CO2. Gjennom hele 1990-tallet hadde vi en miljøavgift både på nitrogen- og fosforinnholdet i kunstgjødsel. Vi mener at avgiften bør gjeninnføres, slik klimagassutslippene og vannforurensningen går ned. Dette vil gi en merinntekt på 360 millioner kroner 10. En del andre særlige avgiftslettelser for utslippsintensive næringer bør også fjernes. Det gjelder fritaket for CO2-avgift for fiske, og de reduserte satsene på CO2- og mineraloljeavgift for sildemel- og treforedlingsindustrien. Verdien av disse er beregnet til 240 millioner kroner. I reiselivet har de fleste bedriftene ikke selv så store klimagassutslipp, men de er avhengige av reiseaktivitet med høye utslipp. Næringen nyter godt av at staten betaler en stor del av markedsføringen i utlandet, og dessuten en del andre 10 Vi har lagt til grunn inflasjonsjustert sats for fosfor i 1998 (2,95 kr/kg i dag) og en tilsvarende, men doblet sats for nitrogen (3,10 kr/kg), og at avgiftene reduserer forbruket med 10 prosent i forhold til 2008-nivået.

4 4 utviklingskostnader. Til dette er det satt av 250 millioner på Nærings- og handelsdepartementets budsjett for Vi foreslår å sløyfe denne bevilgningen. Reklameavgift for å dempe forbruket Det er en fordel for klimaet om vi demper forbruksnivået. Mange av varene vi kjøper gir store klimautslipp i produksjonslandene. I 2008 ble det brukt 18,9 milliarder kroner på reklame i Norge, mesteparten for å oppfordre oss til øke det miljøskadelige forbruket. Vi foreslår å innføre en avgift på reklame. Sverige har lenge hatt dette. Med en sats på fem prosent, blir inntekten på 1 milliard kroner. Summen av inndekningsforslagene jeg nå har omtalt blir 36,3 milliarder kroner. La meg nå se på hvordan storparten av disse pengene kan brukes til å styrke effekten på utslippene ytterligere. Storsatsing på nye jernbaner Transportsektoren slipper ut 14 millioner tonn klimagasser årlig, ikke medregnet utenriks flytrafikk og sjøfart. Med unntak for jernbanen drives nesten all transport i dag med fossil energi. I løpet av 20 til 30 år må mesteparten av transporten drives med fornybar energi. Dette krever langt større investeringer i jernbanenettet, slik at det kan overta det meste av flytransporten innen Skandinavia, og dessuten ta mer av godstransporten som i dag går med lastebil. Siden 2005 har regjeringen mer enn doblet jernbaneinvesteringene, til 3,9 milliarder kroner i år. Retningen er riktig, men vi kan ikke si det samme om tempoet eller nivået. Skulle vi ha investert like mye per innbygger som svenskene, hadde det blitt 8,3 milliarder allerede i fjor. Vi må bort fra klatting, lapping og småpussing på det eksisterende jernbanenettet. Vi trenger høyfartsbaner som knytter alle de større byene i Norge sammen med hverandre og med Stockholm, Göteborg og København. Kostnaden for den norske delen av et slikt nettverk vil trolig ligge på omkring 400 milliarder kroner. En stor del vil kunne hentes inn gjennom passasjer- og godsinntekter. Vi mener det bør investeres 10 statlige milliarder ekstra i året for å bygge høyhastighetsbanene. For å sikre god effekt av investeringene må banene fullfinansieres på en forutsigbar måte. I tillegg til disse 10 milliardene foreslår vi at Jernbaneverkets planlagte investeringsbudsjett på fem milliarder årlig omdisponeres til en mer fornuftig bruk. Høyhastighetsbanene (inkludert InterCity-trianglet og godsterminaler) får fire, mens den siste milliarden flyttes over til økt vedlikehold på eksisterende jernbanespor, slik at vi kan få tog vi allerede har til å gå også om vinteren. Kollektivtransport I tillegg til et nytt jernbanenett trengs en kraftig styrking av kollektivtransporten i byene. Vi foreslår tre ekstra milliarder til dette. En vesentlig del bør gis som belønningsmidler til kommuner og fylkeskommuner som lykkes i å redusere biltrafikken. I denne summen er det også nok midler til å fjerne fordelsbeskatningen av arbeidsgiverbetalt månedskort, som vi også foreslår. Sykkelveier Over halvparten av våre daglige reiser er på under fem km. Likevel foregår de fleste av disse med bil. Sykkel burde være et alternativ, men norske byer er dårlig tilrettelagt. Det trengs et krafttak for utbygging av gang- og sykkelveier og for å gjøre det lettere å sykle i eksisterende gatenett. Bevilgningene må økes med 1 milliard kroner.

5 5 Utfasing av oljefyr Energibruk i bygninger bidrar direkte med om lag 1,5 millioner tonn CO2, som stort sett skyldes oljefyring. Medregnet industrien er utslippene fra oljefyring nærmere tre millioner tonn. Oljefyring må fases ut raskt. En utredning for SINTEF, BI og Energi Norge anslår at det kan gjøres innen 2020 ved å tilby en panteordning for gamle oljekjeler. Kostnaden blir 200 millioner per år i ti år. Likevel blir dette et billig klimatiltak. Det må være en betingelse for premien at oljefyren ikke erstattes med panelovner eller gassfyring, men med varmepumpe, bioenergi eller solvarme. Spar energi Å redusere strømforbruket er som nevnt et svært viktig klimatiltak. Enova konsentrerer seg nesten utelukkende om energisparing i store bygninger og industri, og om ny energiproduksjon. Husholdningene, som står for halvparten av strømforbruket i bygninger, er avspist med småpenger. En halv promille av norske husholdninger har fått tilskudd. Det er mildt sagt ikke nok. Vi foreslår å øke støtten til enøk i husholdninger med 1,6 milliarder kroner i Kunnskap er like viktig som penger. I dag finnes det ikke noe tilbud om rådgivning til husholdninger i Norge som vil spare strøm. Ingen kommer hjem til deg, ser på boligen og drøfter hva som kan være lurt å gjøre. I Sverige finnes det i gjennomsnitt én slik rådgiver i hver kommune. Det koster staten 140 millioner SEK årlig. Norge har flere kommuner, kostnadsnivået og andelen eneboliger er høyere, og vi tror det kan være behov for et større tilbud enn det som finnes i Sverige. Vi vil derfor foreslå 300 millioner i tilskudd til lokal energirådgivning. Mer penger må brukes på forskning og utvikling av ny energieffektiv og klimavennlig teknologi. Vi foreslår 500 millioner nye kroner. Men vi trenger i like høy grad sosiale innovasjoner som tekniske. Folk må motiveres til å ta de nye tekniske løsningene i bruk, og til å endre atferd i klimavennlig retning. Inspirasjon, engasjement og dugnadsånd er viktige endringskrefter. Vi foreslår at det settes av 500 millioner til et fond som både kommuner, frivillige organisasjoner og andre lokale grupper kan søke penger fra. Betal klimagjelda Norge hører til de landene som rammes minst av global oppvarming, Bangladesh til de som rammes mest. På 2000-tallet har Norge og Bangladesh sluppet ut om lag like mye CO2. Forskjellen er at det bor 30 ganger flere mennesker i Bangladesh. Historisk er forskjellene enda større. Verdens rike land står i en dyp klimagjeld til de fattige, og har et tilsvarende moralsk ansvar for å finansiere tiltak som kan bøte på skadene. Verdensbanken har nylig beregnet at kostnadene for utviklingsland for å tilpasse seg klimaendringene ligger på mellom 75 til 100 milliarder dollar per år fram til Norges andel vil være på 6,3 milliarder kroner pr år 12. Klimanøytralt Norge 2011 Stortinget har vedtatt at Norge skal bli klimanøytralt i Costa Rica og Maldivene har lovet det samme i Men Norge må gjøre dette allerede i De totale norske utslippene, medregnet både fly og skip, utgjør om lag 60 millioner tonn. Å redusere utslippene i andre land tilsvarende kan gjøres ved å kjøpe CO2-kvoter i EUmarkedet, eller ved å finansiere klimatiltak i utviklingsland som samtidig har en Basert på at de 20 rikeste landene bruker 0,25 prosent av sitt BNP, som dekker 100 mrd. Ved en slik byrdefordeling, må de 20 rikeste betale 50 prosent mer enn om alle land skulle betalt like stor andel av sitt BNP, iflg SSB beregninger se s 9: Globalt og norsk BNP: Snittkurs 2008: 5,6: aspx

6 6 utviklingseffekt, såkalte CDM-prosjekter. Det siste hadde vært best om det var tilgjengelig nok prosjekter med en sikker effekt på utslippene. I mangel av det, må vi kjøpe EU-kvoter. Prisen på EU-kvoter ligger i dag på ca 120 kroner. Det betyr en merutgift til kvotekjøp på seks milliarder kroner for et klimanøytralt Norge i Summen av utgiftsøkningene vi har foreslått blir på 29,4 milliarder kroner. Da er balansen på budsjettet forbedret med nesten 7 milliarder, og atmosfæren spart for store klimagassutslipp. Jeg avslutter gjerne med ordene til Maldivenes president, Mohamed Nasheed : Hvis de som har minst begynner å gjøre mest, hvilken unnskyldning kan de rike da ha for å fortsette som før? 13 På 2010-budsjettet er det satt av 1,2 mrd til kvotekjøp. 60 millioner kvoter til 120 kr/stk = 7,2 mrd, altså en merutgift på 6 mrd.

7 KLIMA STATSBUDSJETT Nye inntekter + utgiftskutt for staten Effekt på Noen anslåtte effekter statsbudsjettet, på klimagassutslippene, i i mrd Mt (mill. tonn) Øker CO2-avgiften på olje- og gassutvinning 1,6 Betydelig virkning på sikt Fjerner refusjonsordning for oljeleting 6,4 Kutter petroleumsrelatert forskning 0,4 Gjeninnfører passasjeravgift på flyreiser 5,3 Fjerner fritak på mineraloljeavgift for flytrafikken 0,9 Fjerner taxfree-ordningen 1 0,4 Mt redusert ved 10 CO2 prosent trafikkreduksjon (færre flyavganger) Øker avgiftene på mineralolje til svensk nivå 2,5 Øker dieselavgiften til 10 prosent over bensinavgiften 3,3 0,3 Mt redusert første år CO2 økende til nærmere 3 Mt etter 10 år. Må ses i sammenheng med støtte til utfasing av oljefyr. 0,6 Mt ved 10 prosent CO2 forbruksreduksjon Skjerpet CO2-basert engangsavgift på nye biler 0 Reduser veginvesteringene 2,5 Økte avgifter på strøm. Økt Enova-påslag første trinn 2,9 Gjeninnfører full moms på matvarer 7,6 Noe usikkert. Gjeninnfører kunstgjødselavgift 0,36 0,1 Mt CO2 Gitt nybilsalg på * og at nybilene i snitt går fra å slippe ut 151 g CO2* * til 120 gram CO2 samt har en årlig kjørelengde på km innebærer dette en utslippsreduksjon på 0,04 Mt CO2. Unngår betydelige utslippsøkninger***. Reduksjon på ~0,5 Mt andre CO2 steder i Europa per TWh som spares. Må ses i sammenheng med enøk-tiltak under. Fjern avgiftslettelser for fiske, sildemel- og treforedlingsindustri. 0,24 Fjerner markedsføringsstøtte til reiselivet 0,25 Innfører reklameavgift som i Sverige 1 Totalt 36,25 Nye utgifter Høyhastighetsbane 10 Styrker kollektivtransporten i byene og gir skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort 3 1,4 Mt redusert for Oslo- CO2 Vestlandet og Oslo-Trøndelag (Deutsche Bahn beregning) Noe usikkert, men potensielt betydelig på sikt.

8 Øker bevilgningene til gang- og sykkelveier 1 Faser ut oljefyringen 0,2 Øker enøk-støtten til husholdningene 1,6 Innfører lokale enøk-rådgivere over hele landet 0,3 Forskning og utvikling av mer energieffektiv teknologi 0,5 Etablerer fond for sosial endring for energi og klima 0,5 Se anslått virkning under mineralojeavgift Se anslått virkning under økt elavgift Betaler avdrag på klimagjeld til fattige land 6,3 0 Gjør Norge klimanøytralt gjennom kvotekjøp 6 60 Mt tonn redusert CO2 Totalt 29,4 * ** *** I følge en ny rapport fra Transportøkonomisk Institutt gir bedre veger økte klimagassutslipp, fordi gjennomsnittshastigheten øker og fordi transportmengden øker.