29. januar Samuel Egenes m. fl Egenes, 4480 Kvinesdal.

Transkript

1 Høringsuttalelse i forbindelse med Sira-Kvina kraftselskaps søknad om konsesjon for overføring av Knabeåna og Sollisåna til Homstølvatn, Kvinesdal kommuen. 29. januar Samuel Egenes m. fl Egenes, 4480 Kvinesdal. 1

2 Innholdfortegnelse. 28. januar Innledning og konklusjon sett i lys av tapene ved overføring. Side 3 2. Uklare grunnlagsdata kan lede til feil beslutning hvem ønsker dette? Side 4 3. Avbøtende tiltak som blir foreslått og Narvestadbassenget som eksempel på hvor det svikter. Side 5 4. Hvorfor ønsker Sira-Kvina å holde laksebestanden nede? Side 5 5. Målsetning for den anadrom del og litt om prioriteringer. Side 6 6. Kan en vannbank på 0,37 m 3 p.s. sikre laksestammen inn i fremtida? Side 8 7. Viser til bruken av vanndirektiver 12 Side Andre mål for elveavsnittet. Side Tiltak som ikke har svart til forventningene Side Våre krav. Side Slutning. Side 12. 2

3 NVE, Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Kvinesdal den 29. januar Majorstua, 3101 Oslo. Vedr. Søknad om utbygging og overføring av Knabeåna og Sollisåna i Kvinesdal kommune til Sirdal i Vest-Agder. 1.Innledning og konklusjon sett i lys av tapene ved overføring. Vi er sterkt imot utbygging av Knabeåna og Solliåna og vil protestere mot overføring av disse elvene til Sirdal kommune. Nedenfor vil vi forsøke å belyse dette med noen oppstillinger om hvorfor det ikke bør gis konsesjon etter denne søknaden. Det er forholdene for laksefiske som blir sterkest skadelidende og redusert attraksjonsverdi for Kvina som turistmagnet som veier tyngst. Disse to forholdene utgjør de to største økonomiske tapene. Enhver reduksjon av disse positive næringene for bygda lar seg ikke kompensere med avbøtende tiltak, fordi vi allerede er nede på et kritisk nivå for vannføringen. Utover dette kommer tapte muligheter for at Kvina igjen kan bli flomstor og nå gamle flommerker. Kjetil Mork skriver i sin rapport : «Reduksjonen i flomtopper er trolig marginalt i forhold til visuelle virkninger, mens økt lavvannføring har større påvirkning på landskapsbildet.» Å oppleve ei elv bli landfull med jevne mellomrom har flere estetiske og subtile verdier som er vanskelig å måle med en mekanistisk tilnærming, og dermed blir de ikke tillagt noen verdi. Dermed oppnår de heller ikke plass i konsekvensutredning. En kunne se under flomperioden før Jul at folk ble opprømte og glade over at Kvina kan fylle opp elveløpet og nå gamle høyder. Det skaper ro og tilhørighet og understreker verdien av å bo i en elvedal. En fjerde faktor er redusert effekt av spyleflommer høst og vår. Med et stor antall terskeler som er etablert innenfor den anadrome strekningen, for i sin tid for å kunne redusere vannslippet og erstatninger til eierne, har forholdene blitt lagt til rette for nedslamming flere steder. Laksen stopper ikke opp på en elvebunn som er dekket av sand eller finmasse, langt mindre finner gyteplasser. Dermed reduseres bestandstørrelsen ytterligere og vi får færre fiskeplasser som direkte påvirker det økonomiske resultatet. Selskapet har ikke vurdert konsekvensene for laksens vandring og eksistens under reduserte flomperioder og flommenes varighet og størrelse, slik Sameiet Kvina Elveeierlag etterlyste i innspill til forslag den Disse elvene gir et viktig bidrag til oppvandring av laks og gir ekstra tyngde i de årvisse spyleflommene vi trenger. En kan ikke få begge deler. Å lede bort vann fra elveløpet for å utnytte det til kraftproduksjon og samtidig skape bedre forholde for laksebestanden. 3

4 Det er vanskelig å øyne hensikten med utbyggingen utover det at søknaden om utbygging av elvene er et element i en bevisst strategi fra selskapets side, for å få fullstendig kontroll over alle vannressursene i området. Selskapet burde innse at Kvina allerede er regulert for mye som det er og at tiden er overmoden for å føre vann tilbake for å styrke forholdene for laks og turistme. En kan jo allikevel ikke håndtere de vannmengden de allerede har til rådighet, og må slippe overskuddsvann på en tid av året da vi har minst behov for store vannføringer. Og da synes det som tapt utnyttelse ikke betyr så mye. De utrykker her et iboende ønske om makt og derigjennom neglisjering av andres eiendom og rettigheter. Uklare grunnlagsdata kan lede til feil beslutning hvem ønsker dette? Det er stor avstand fra resultatet denne utbyggingen vil føre med seg og de konsekvensene som er beskrevet i søknaden. Og årsaken til dette er først og fremst at det vi vil beholde for enhver pris, er noe annet enn det kraftselskapet bruker penger og ressurser på å overbevise oss om at vi vil være best tjent med å støtte. En rød tråd som går igjen gjennom hele fremstillingen er at forhold og nivåer innen vannressursene og årlig avrenning fra nedslagsfeltet hele tiden blir forsøkt sett i førehandsvalgte snevre rammer, som ikke stemmer med grunnlagsdata for hydrologien. Beskrivelsen stemmer ikke med terrenget. Når ledelsen i det som har vært Nord Europas største kraftselskap stiller seg bak denne form for argumentasjon har vi mistet all tillit til kraftbransjens evne og vilje til å være en medspiller i klimakrisen som bygger seg opp rundt oss. Sira-Kvina kraftselskap trenger ikke mer vann. Og ikke vet de hvor mye avrenning det er fra nedbørfeltet i de viktige månedene for laksen, heller. I Melding om utbyggingsplanlegging, sies det i Sweco-rapporten side 18, «Vassdragene er typiske sørlig kystfelt med høy avrenning vinter og høst og perioder med lavvannsføring sommerstid». Dette er synsing i stedet for fakta, og underslår at Knaben ligger langt inne i landet og det er her vi har snøen liggende fra tidlig på høsten til langt ut i mai. En kan jo spørre dem hvor mye vann det rant gjennom Rafossen sist høst. Var det over 400 m 3- eller var det over 700 m 3 p. s. Målestasjonen kan ikke fange opp store vannføringer som sist høst, men selskapet kan likevel ved å bygge tuneller i alle fall sikre seg kontroll over vannhusholdningen. Så får en ordne det andre etter hvert. Det ser vi etter avisoppslaget i Avisen Agder den 28. desember Fyllingsgraden er på 98 % blir det opplyst fra selskapet side. Og da var det allerede tappet i forkant av flommen den 5-6 desember. Også etter at vannstanden var på tilbakegang ble det sluppet overskuddsvann fra Homstølvatn. Denne tendensen vil bare øke fremover med de nye klimaendringen vi ser. Det siste var også et tema som skulle belyses i konsekvensutredningen: Aktuelle tiltak for klimatilpasning skal beskrives. 4

5 Avbøtende tiltak som blir foreslått og Narvestadbassenget som eksempel på hvor det svikter. Til grunn for konsekvensutredningen ligger at det konstrueres en velfungerende fisketrapp i Rafoss, 0 alternativet med hensyn på fisk på anadrom strekning omfatter derfor en situasjon hvor anadrom strekning er utvidet 8 km i forhold til dagens situasjon, slik at anadrom strekning i prinsippet utvides til Kvitingen (om lag 35 kilometer). Og et annet sted: Verdien av anadrom strekning av Kvina som leveområde for fisk vurderes som høy. skriver Kjetil Mork, 1.mars Men området har allerede blitt innskrenkes under punkt «I henhold til Bremset mfl. (2008) og Forseth mfl. (2012), bør imidlertid vandringsmuligheten for laks avgrenses oppstrøms til terskelen ved Sagja (ca. 8,0 km oppstrøms Rafoss).». Hvorfor ønsker Sira-Kvina å holde laksestammen nede? Å utvide den lakseførende strekningen var del av erstatning fra konsesjonen i 1963, for å erstatte tapte oppvekstområder i nedre del av Kvina. Denne søknaden understreker bedre enn noe annet at det er ingen reell interesse for å styrke laksebestanden. Ellers ville en her sett på de eventyrlige oppvekstområdene og fiskeplassene som finnes i Narvestadbassenget og på Helle. En har her redusert grunneiernes muligheter,- med vilje, til ekstra inntekter gjennom salg av fiskekort, overnatting m.m. Dette bassenget er ikke gitt en grundig analyse av uavhengige forskere. Det er over 7 km langt og kunne mangedoble produksjonen av laks. En må bare konkludere med hva tankegangen som egentlig ligger bak hos lederne på Sira- Kvina kraftverk er, og kanskje kan sammenfattes med at så lenge en kan holde laksebestanden på et absolutt minimum, vil det heller ikke bli noe folkekrav om å sikre verdiene som finnes i Kvina til beste for dalens befolkning. Da blir det en lettere saksgang med overføring av restvannet. Men selskapet forregner seg om en tror oppvandrende fisk avslutter reisen nå de største hindrene er tilbakelagt. Her er det flere forhold som spiller inn og endrer fremstilling. For det første er det urimelig å avgrense området og for det andre er det en umulighet. Laksen vil lett kunne forsere dammen på Narvestad på vanlige vannføringer og ta i bruk hele strekning opp mot Kvitingen. Det var også målsetningen og i tråd med konsesjonsbetingelsene fra 1963,- å utvide oppvekstområdet. For det tredje har terskler flere steder blitt bygget for høye og det er nå lokale ønsker å senke terskelkronene for å hindre skadeflaumer. Det er normalt at laksen vandre litt opp og ned i elva dersom det er gunstige forhold uten store stryk. Det har forskerne funnet ut etter studier i Orkla. Derfor må det også installeres fiskesluser som tillater at fiske kan passere uhindret. Disse vertikale spaltene som vi foreslår, har også en annen funksjon og det er å holde djupålen rein for finstoffer og slam. Dersom det ikke er tilstrekkelig å senke terskelkronene på Narvestad og Helle med 60 centimeter, må en på et senere tidspunkt, tenke på ytterligere reduksjon eller fjerne tersklene helt. Det er jo Sira-Kvina kraftselskap som delvis selv er årsaken til skadeflaumene som kommer med visse mellomrom. I sin iver etter mer inntjening ble terskelkronene flere steder bygget for høye, og det ble 5

6 da fremstilt som et gode å få størst mulig vannspeil. Mens det var dem selv, som da de fikk lov til å anlegge terskler, var de som tjente mest på arbeidet ved i virkeligheten å klare å hindre større erstatningsutbetalinger. For der fjerde er det et krav at fisk på denne elvestrekningen har optimale livsvilkår. Det vil si at i fremtida må det slippes vann fra Homstølvatn, og Kvina nedenfor Kvitingen blir å regne som anadrom strekning. Selskapet må pålegges senke terskelkronen på dammen på Narvestad og bygge laksesluse som forbipassering ved lave vannføringer, om det blir gitt tillatelse til overføring. Overføring av elvene Knabeåna og Solliåna vil ikke bare påvirke flomtoppene, men redusere hele flomsyklusen fra den første lille vannstandsøkning til full flom. Det kan fortone seg som positivt at vi få utvidet lakseførende strekning med laksetrapp i Rafossen og mer vann både sommer og vinter. Men dette er å kaste blår i øynene på vanlige folk. Avtaledokumentet kan ikke på noen måte erstatte bortfall av vann fra fjellområdene rundt Knaben. Vann fra høyfjellet har sin egen verdi og bortfall representerer et betydelig skadeomfang dersom dette blir gjennomført. Heller ikke kan de kompenserende tiltak som er foreslått bidra til mer innvandring av fisk. Kvinesdal kommune m.fl. holder seg til 7 mill. m 3 pr. år, altså 8,7 m 3 per dag,- som mål for vannslipp. De 7 millioner m 3 p. år, som nevnes utgjør bare 0,22 m 3 p.s. Vi trenger minst 360 slike vannslipp hver dag i mai måned, for å sikre at stor laks dvs. laks fra 9-18 kg ikke skal bli utryddet. Her nå en tro politikerne har følt seg helt maktesløse når de er stilt mot veggen av maktapparatet til Sira-Kvina kraftselskap. Flere av de kompenserende tiltakene som er foreslått som jomfruelige og banebrytende var som nevnt, allerede med i konsesjonen fra 1963, og var en del av erstatningene som følge av redusert oppvekstområde og tapte gyteplasser den gang. Disse er dessverre ikke blitt fulgt opp. Vi har derfor tatt med krav som må effektueres uavhengig av om søknaden av 5. oktober 2015, blir imøtekommet eller ikke. Om denne søknaden blir innvilget må det erstattes for nye tap og forringelser som følger i ettertid av en ny utbygging. Da må det også fremmes skjønn for å måle ut erstatninger over eksproprierte fallretter og nye skader på fiske. Målsetning for den anadrom del og litt om prioriteringer. Å søke om ny utbygging i en og samme søknad som en skal implementere vannressursloven, og forholde seg til en avtale mellom to av partene,- kunne det med fordel ha blitt forenklet og behandlet hver for seg. Nå en dertil samtidig har en stor revisjon på bordet, kan vi vanskelig se for oss at målene for den lakseførende delen av Kvina kan være de samme som de en revisjon er ment å omfatte, og så enkelt og overfladisk som de blir fremstilt. Det blir for lite gjennomtenkt, for smått og for pretensiøst å skulle ordne dette gjennom noen korte vårmåneder, selv om det sies at det er godt forankret politisk gjennom en årrekke. 6

7 Det sies i avtaledokumentet at fjerning av Knabesanden er valgt til hovedfunksjonsmål for den anadrome del av Kvina Her er tiltak allerede gjennomført før det er allment kjent. Men var det egentlig kraftselskapet sin oppgave å rydde opp i gamle deponier og kartlegge disse. Er det ikke et del av et gigantisk forsøk på å sukre pillen, når en vet at utbyggingen av Knabeåna og Solliåna ville bli vanskelig å svelge. En må huske på at Knaben Gruber søkte om driftshvile 14. april 1973, for over 40 år siden, bare noen få år etter at Sira- Kvina startet de første generatorene. Det har vært rikelig med tid til å ordne dette forholdet tidligere om det var så påkrevet og det er heller ikke noe nå som aktualiserer en opprydding i området på dette tidspunkt. Stans i gruvedrift og overføring av 2/3 av vannføringen i Kvina har gitt minimale forflytting av deponiene om i det hele tatt noe, i sener tid. Naturlig sandtransport nedover elva sammen med god vannføring ser vi dessuten som et gode, som er med på å slite av uønsket grasvegetasjon i elveleiet. Å velge sanddeponiene som hovedmål som det beste en kunne gjøre for Kvina i dagens situasjon, er derfor langt utenfor tiltak som ville være naturlig for å kompensere for vanntapet fra de omsøkte elvene. Det som er selskapet oppgave er derimot å etterleve konsesjonsbestemmelsene. jfr. 13, 14,15 og 23 på en helt annen måte enn det som har vært tilfelle i forrige konsesjonsrunde. I tillegg til å overholde manøvreringsreglementet. 3 og 5. For å belyse et viktig punkt i 13 som eksempel, så sies det her at «Konsesjonæren plikter årlig å sette ut yngel og/settefisk etter nærmere bestemmelser av vedkommende departement.» Dette er ikke blitt etterlevet på en god måte og på den lakseførende strekning har det ikke forekommet i det hele tatt på disse 50 årene. Unnfallenheten fra myndighetene i denne saken er uforståelig og uten sidestykker i norsk lakseforvaltning. Det er som det skulle herske en uskreven forskrift om at Kvina og rettighetshaverne i bygda Kvinesdal, kan en utplyndret for alle verdier som en finner for godt og komme skottfri fra det. I avtaledokumentet er det en rekke forhold som burde vært kommenter, men bare kort for å nevne noen: Det er både unødvendig, urimelig og provoserende å avslutte all argumentasjon med forbehold om at hvis vi,-sira-kvina ikke får bygge ut, så blir det ikke noe av miljøtiltakene. Hvis Sira-Kvina virkelig var opptatt av en sann økonomisk kalkyle over utbyggingen så burde også bidraget fra Rafoss kraftverk blitt tatt med på den positive siden. I Nina-rapporten 847- Forseth m.f. Tilbake til historisk smoltpoduksjon i Kvina, har en lagt til grunn at vandringen går uhindret gjennom Ramnedalen. Kraftselskapet legger til grunn en konsesjon for Trælandsfos kraftselskap fra 2009, som ikke ble rettskraftig. Det er derfor for tidlig å konkludere at laksen virkelig kommer opp strykene i Rafosshoggan og Ramnedalen. Men når vi først ser på rapporten så leter vi forgjevest etter 0- alternaivet og 8,3 m 3 p.s., som et alternativ til de andre 5. En minstevannførin på 8,3 m 3 p. s. er gjennomsnitt lavvannføring om sommeren,- som NVE selv nylig har regnet ut som laveste nivå før kritisk tilstand for en elv med Kvinas størrelse. Det er kanskje betimelig å minne om at 7

8 minstevannføringen etter Kgl. Res. av 6. oktober 1967, ble hevet til 10 m 3 /s om sommeren og 3 m 3 /s om vinteren, da øvre del av Kvinavassdraget ble bygd ut. Dette er det dobbelte av hva kraftselskapet tilbyr gjennom avtaledokumentet denne gangen og hele tiden synes de opptatt av at alt vann skal utnyttes fra Kvina viss mulig. Ad-min. Gaute Tjørhom i Sira-Kvina sier selv til avisen Agder den 11. oktober 2013: «Vi har ikke tenkt å gå med på store krafttap. Vi slipper ikke 100 milloner rett i elva». Valgene de har tatt er forstemmende og pretensiøse. I sin opphøyethet har de glemt å sjekke kalenderen og er for seint ute nå de ønsker å betale med glassperler til stedets innfødte. Kan en vannbank på 0,37 m 3 p.s. sikre laksestammen inn i fremtida? Det blir noe puslete over bidragene kraftselskap vil tilføre bygda, og som de i sin generøsitet vil gjøre for naturen og allmenheten når de har til hensikt å tilegne seg hele vannføring i Kvina. Hvis de vet så mye om laksen livslivsvilkår, hvorfor benytter de ikke anledning til å spyle inn penger til forskning og skikkelige vannslipp som laksen trenger. Og hva skjer når tiltakene ikke svarer til forventningene? Det er ikke så rosenrødt som det blir fremstilt i avisene. Konsekvensene av overføringen er ikke belyst godt nok med tanke på bortfall av vann,- og andre miljøforsvarlige teknikker er ikke vurdert for å produsere yngel. Hva er et rimelig å vente vi kan beholde omregnet til et flatt fast vannslipp p. sekund, når gjennomsnitt vannføring før utbygging var 67,4 m3 pr. sek? Ikke 63 m 3 som forskningsrapportene bygger på. Kan de da bare overføre og tilegne seg de resterende 4,4 m 3 p.s. fordi de eksisterer jo ikke. Dette er mer enn den minstevannføringen vi har hatt frem til i dag og da er det useriøst å lukke øynene for usikre målinger. En må spørre seg når måleresultater for store vannføringer er så usikre som de er, hva er da den egentlig gjennomsnitt vannføring før utbygging? Og hvor mye vann i kubikkmeter pr. sekund passerer gjennom lukene fra Homstølbassenget og ned til Tonstad i årlig avrenning allerede? Holder vi oss til 67,4 m 3 som blir oppgitt av fiskeforvalteren Einar Snekvik den 19. september 1966, så sier dette kanskje ikke så mye,- men det som er interessant når vi ser litt bakover i tid, på gjennomsnitt vannføring i årene før 1920,- så har vi her tre påfølgende år med 160 m 3 p.s. i månedene april, mai og juni. Disse nivåene med årlig tilbakekomst, er det som har dannet grunnlaget for utviklingen av laksebestanden i Kvina, da blir det litt vanskelig å tro på at et vannslipp og en vannbank på 11,7 mill. m 3 som tilsvarer O,37 m 3 p.s. skal vedlikeholde bestanden inn i fremtida. Selskapet drømmer om å bli Nord Europas grønne batteri, men lukke øynene for naturens minimumskrav og naturødeleggelse som ligger i kraftgata bak seg. Vannslipp i form av lokkeflommer skulle sikre oppgangen. Ingen spør om hvor lite dette er, det som blir foreslått og spørsmålet bli bare feiet unna teppet og oversett. Men vi trenger fra 60 til 140 kubikkmeter pr. sekund hver dag, hele mai måned for å trekke opp laks fra sjøen, slik at det i det hele tatt blir noe av naturlig klekking. Kommer ikke laksen opp strykene kan en heller ikke oppfylle målsetningen med å duble smoltpoduksjonen. Hvor blir det da av gevinsten ved å selge Knabeåna og Solliåna til Sira-Kvina kraftselskap. Det som 8

9 trengst er altså halvdelen av en naturlig gjennomsnitt gammeldags vårflom på 160 m 3 pr. s. det vil si ca. 80 kubikkmeter per sekund i hele mai måned. Viser til bruken av vanndirektiver 12. Vanndirektivet ble vedtatt 23. oktober Direktivets målsetning er at tilstanden i ferskvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god tilstand. Målet er at alle vannforekomster skal oppnå god tilstand/god økologisk potensiale senest 15 år etter at direktivet trådte i kraft. Andre mål for elveavsnittet. I følge naturmangfoldloven skal en ta hensyn til lokal kunnskap i vurderingen om et tiltak skal gjennomføres eller ikke. Dette er ikke blitt gjort etter vår mening. Et eksklusivt kontaktutvalg har godtatt avtaledokumentet: «Miljødesign Kvina». Det er kraftselskapet selv som har tatt kommandoen over argumentasjonen og Kvinesdal kommune og elveeierlagene har kanskje følt seg maktesløse når maskineriet til kraftbransjen setter seg i bevegelse. For kommunen og rettighetshavere er dette vanntapet uerstattelig. En overføring ville gjøre slutt på laksefisket i Kvina og alle muligheter for å ta vare på laks på en bærekraftig måte. Avbøtende tiltak ville måtte bli store for å kompensere for tapte flommer utover flere uker og kraftselskapet som de selv sier,- ville de ikke ha fortjeneste av utbyggingen. Hvem andre enn Sira-Kvina er ubeskjedne nok til å si at en må ha fortjeneste av å følge norsk lov, og ta hensyn til naturen og skape gode levekår for menneskene. En flom med varighet over en uke er et minimum for å trekke fisk inn Fedafjorden og en ny uke går med for å nå opp til Rafoss. Gjennom en årrekke har vi sett etter tidlige vårflommer, at elva blir liggende på et lavt nivå fra slutten av mai og fremover i nesten to måneder, noen ganger hele juni og juli. Da er det bare 3,7m 3 i sekundet som renner fra terskelbasseng til terskelbasseng. Temperaturen stiger og all vandring har for lengst stoppet opp. Det vi forstår som sportfiske etter laks har opphørt inntil videre. For en tilfeldig forbipasserende kan det i første øyekast se ut som mye vann i de alt for store terskelbassengene. Har tidligere ref. til Narvestadbassenget på nær 7500 m. Mye kunne ha vært gjort her med oppriktig vilje til å øke smoltproduksjonen. Sett som oppvekstområde isolert så ville strekningen her alene bidra med smolt, (7500*2,5) om noen enkle tiltak ble gjennomført. NVE må forstå dette om det skal bli en forandring på denne uholdbare situasjonen. Det er vannføringen om sommeren som er redusert mest i forhold til det normale før utbygging. Men der er også det som er lettest å rette opp, når strømprisen er på det laveste. 9

10 En stor vannføring i mai og 40 m3 pr. s. i juni og juli ville rette opp mye av dette skjeve forholdet og være mer i tråd med dagens lovverk. Tiltak som ikke har svart til forventningene. Flere av tiltakene som er gjennomført etter modell fra «Samla plan for tiltak i Kvina.» og rapporten fra Terratekknikk nr har etter våre målinger ikke nådd sitt mål. Kraftselskap er aktive i media med å fremstille det som er utført som positiv for bygda, uten at det foreligger tellinger som bekrefter dette. De går så langt at de bokstavligt talt graver opp og konstruere problemer som ikke utgjør noen overhengende fare. Tor Kviljo, i Terrateknikk sier i sin beskrivelse om steinuttak på elvebunnen: «Formålet er at elva skal fremstå med et mindre påtagelig regulert inntrykket etter tiltak.» Vi hadde engang et stort gyteområde nedstøms terskelen på Fidjan. Den nederste terskelen i Kvina. Dette er det tristeste tiltaket selskapet har satt i gang for å høyne poduksjonen av lakseunger. Oppdragsgiver sa dengang om terskelen ved stadion: Sira-Kvina ønsker å gjennomføre tiltaket som et frivillig miljøtiltak. Hvorfor det, når vi ikke ønsket tiltaket velkommen og var sterkt imot, dessuten var det nettopp her utført små endring med fiskepassasje gjennom terskelen? Likevel ble prosjektet gjennomført. Både terskelen og gyteområdet nedenfor ble endevendt. Det er nærmest helligbrøde å rote i et godt gyteområdet og å tro en kan gjøre det bedre enn naturen. Her kan en snakke om å begå «hybris», som en sier i litteraturen, for å beskrive forfeila målsetning. Det er overmot tilgangs, og det har vært gjennomgangstonen de siste årene. En gammel gyteflate kan riktignok se litt rotete ut med mange strømfelt, men en kan ikke sette i gang og grave kanaler tvers gjennom for å skape definerte vannløp og tro at produksjonen øker. Tallene taler sitt triste tydelige språk: Om kvelden før og på dagtiden den 12. november var jeg selv med og talte gytegroper her og denne dagen var tallet 117. Viser til skriv av 14. januar 2004, fra NVE til Sira-Kvina med høringsuttalelser til tiltakene. Etter at de omfattende tiltakene var gjennomført ble det i desember 2013 talt 70 groper. En betydelig nedgang. Vi har hatt ca. 7 gytefelt av en viss størrelse på den lakseførende del av Kvina. Det er i nyere tid også gjort forsøk på å bygge nye gyteområde på tidligere upoduktive steder, i regi av kraftselskapet. Det burde være innlysende for beslutningstakerne at det er en grunn til at ett område ikke fungerer som gytefelt, og at det er store utfordringer,- på kunstig vis, å skape de rette forhold som laksen foretrekker. Et eksempel som er blitt mye omtalt i media er etablering av «Laksehotellet» rett nedenfor Nesbrua i Liknes. Dette var fra naturen et strømsvakt område, nærmest ei bakevje, hvor gytemoden fisk opphold seg i påvente av gytesesongen skulle starte, og etter gyting, et område hvor fisken samlet krefter før retur til havet. Stedet fikk da også navnet Rygnerenna. Resultatet var gitt på forhånd og noen suksess ble det heller ikke. Stedet mangler flere av de kvaliteter som laksen søker etter som optimale, for å stimuleres til å plassere rognkornene. I «Samla plan for tiltak i Kvina» har selskapet beskrevet flere steder en vil legge ut gytegrus og endre elvebunnen. Dette er vi helt imot etter flere tilfeller der entreprenører har brukt de 10

11 største maskinene og nærmest knust elvebunnen for å komme frem. Store steiner er flytte og små fiskehøler er rasert for alltid. Vi vil helst ikke ha flere gjentagelser av dette. Et annen side ved tiltakene er at resultatene blir for små og for kostbare når en heller kan produsere yngel andre steder enn i de mest uframkommelige områdene i Kvina. Det er også nødvendig å lage nye adkomstveier for å komme til prosjektstedene. Her er snakk om smoltmengder i størrelsesorden 800 til 1200 smolt pr. felt, men selskapet har ikke sett på tilbakevandringens prosenten fra dette tilskuddet som bare vil utgjøre 2-4 laks pr. felt. Da blir flere av prosjektene for belastende, for miljøet og oss både med estetiske og økonomiske negative konsekvenser. Dette er inngrep i urørt natur nok en gang. Modifisering av elvebunnen har blitt utført i flere år i forbindelse med testinger i Ramndalen, og mer er blitt ødelagt enn forbedret for å få laksen opp på et minimum av vann. Nye tiltak er også denne gangen foreslått her,- det siste var et forslag fra Trælandsfos as, som mente det var et godt tiltak for å hjelpe laksen opp strykene. Men både Trælandsfos og Sira-Kvina glemmer at laksen må ha mer vann for å forsere strykene i Ramndalen. Derfor er det nødvendig å gjenta dette enda en gang. I paragraf 13, i konsesjonsbetingelsen sies det at «Vedkommde departement kan pålegge konsesjonæren, her Sira-Kvina, å lette fiskens oppgang i Trælandsfoss og å bygge og vedlikeholde fisketapp i Rafoss i Kvina». Hovedstyret i NVE var full klar over, og inneforstått med, at selv om Trælandsfos as, sa de ikke kunne utnytte vannføringer under 5m 3 p.s. så kunne det allikevel bli for lite vann for laksen til gå opp strykene. Slik vi tolker dette så menes det at bidraget skulle skje i form av mer vannslipp og ikke modifisering og vill West på elvebunnen, på en vannstand vi vet at all vandring har stoppet opp for lenge siden. Vi ber om at alle slike tiltak blir stoppet og anmoder NVE om å bidra til at en ikke ødelegger mer av elveleiet i Kvina, før lokale synspunkt er hørt. Representanten for selskapet har riktignok sagt at de selvfølgelig ikke skal sette i gang tiltak som vi ikke vil ønsker, men erfaringen viser at i et ubevoktet øyeblikk er det noen som får sitt kontroversielle syn igjennom og resultatet blir deretter. Våre krav. Vi vet ikke om det er innvilget unntak fra Samla Plan, men det er brudd på vannressursloven å ta bort de aller siste frie vannressurser fra høyfjellet, som vil medføre store tap i inntekter fra laksefisket og de som blir rammet av mindre vannføring i Kvina. Dette må S-K kraftselskap erstatte full ut, dersom det blir gitt tillatelse til utbygging. Dagens flommer er for små og av for kort varighet, som det allerede er - noen ganger bare fra en til to dager. Det brudd på grunntanken i gjeldene lov å fjerne mer vann fra Kvina når en allerede har nådd et kritisk lavvannsnivå. Dette er særlig merkbart i den viktigste tiden for turistme og sportfiske etter laks. jfr. forskrift om rammer for vannforvaltning av 15. desember Både i og utenom turistsesongen gir Knabeåna og Solliåna større tyngde og kraft i spyleflommene. De er helt nødvendige for å trekke laks inn mot elvemunningen om våren. En må huske på at Fedafjorden er 2 mil lang fra Listastrendene og laksen trenger minimum 11

12 to dager på å svømme fra Lista og inn til brakkvannsona i Kvina,- normalt en uke. Og minimum to dager til før en tidligste har fisk ved Træland og da er forholdene optimale, noe de sjelden har vært i det siste. Det tar gjerne både en og to uker før laksen når Revhølen. Og da er bare halvparten av hindrene passert. 1. NVE må gi pålegg om at konsesjonbetingelse nr. 13, fra gjeldende konsesjon, settes ut i livet, uavhengig om de omsøkte elvene blir utbygd eller ikke. Kraftselskapene må samarbeide om å etablere klekkeri for utklekking av lakseunger på Træland i Kvinesdal, slik det var enighet om i Vassdragsplanen. 2. Vi ber NVE implementere vannressurslovens krav om gjennomsnitt sommerlavvannføring fra våren 2016, med 8,3 m 3 p.s. som en tidligere har regnet ut vil gjelde for Kvina ved Stegmoen vannmerke. 3. Dersom søknaden innvilges må følgende minstevannførings-regime innføres: Fra Homstøldammen om vinteren, fra 1. okt til 31. april: 3 m 3 p.s., som et fast flatt vannslipp, når ikke annet er bestemt. 4. Dersom søknaden innvilges må det slippes en vannføring på 40 m 3 p.s. hver dag ved Stegmoen vannmerke fra 1. mai til 31. juli. 5. Det må etableres et vannmål ved Åmot, eller på et bedre egnet sted nedstrøms Trælandsfos kraftanlegg, som kan måle både høye og lave vannføringer i Kvina. 6. Tersklene på Narvestad og Helle må senkes 60 cm og det må etableres fiskesluser ned mot laveste punkt for gjennomgang for fisk på lave vannføringer,- etter prinsipper fra C.H.Clark, Design of Fishways Etablering av måleutstyr og visuell dokumentasjon må prioriteres i forbindelse med daglig overvåking i laksetrappen i Rafossen. Kvinesdal kommune må stå som eier og ha full kontroll og adgang til et eventuellt studio for lakseobservasjoner. Laksetrappen må bygges etter Reider Grande sin modell fra januar Slutning. Søknaden er mangelfull og tildekker virkeligheten både på tilgjengelig vann, avrenning og historiske gjennomsnittvannføringer før Avtaledokumentet har liten betydning som bidrag for laksebestanden og bør ikke legges til grunn for å føre mer vann over til Sirdal eller benyttes til minstevannføring. I 2015 ble det ikke sluppet noe vann overhode, fra Homstøldammen for å oppfylle kravet om minstevannføring i Kvina, og denne tendensen vil styrke seg med klimaendringene fremover. Kan elvene renne fritt uten inngrep så vil de til sammen opprettholde brorparten av minstevannføringen i Kvina og vi slipper inngrep i uberørt natur midt inne i et alpint turistsenter. Vi må alltid ha en vannføring sommeren som garanterer jevn vandring og et 12

13 vann-nivå som fyller opp elveleiet og gjenoppretter gamle fiskeplasser som har ligget ubrukelige i 50 år. Funksjonsmål for vassdragsavsnittet sies å være å doble smoltproduksjonen. Dette kan løses på en bedre måte når Trælandfos kraftverk får orden i sitt vannslipp og klekkeriet er i drift igjen. Med den generelle vannstandshevingen som er pålagt gjennom vanndirektivet,- 8,3 m 3 /s, og tilslutning til forslaget i dette innspillet, vil behovet for smolt være løst. Å produsere laks kan en gjøre i en gammel låvebygning,- nesten hvor som helst. Det er ikke noe kunststykke. Men flommer og vannstigning, får vi aldri nok av når vi steller med lakseforvaltning, og en elv som fører laks er et gode en må verne om. En berikelse for alle fremtidige generasjoner. Dette får vi aldri igjen. NVE må se fremover og ta vare på denne næringen gjennom naturmangfoldloven. Vi har ett produksjonmål på smolt årlig, som en start. Dersom NVE nå går mot overføring er vi et godt stykke på vei i riktig retning. Smolttilskudd fra produksjon på Træland plus strekningene ved Storekvina og Narvestadbassenget alene kan gi ( ) smolt = smolt årlig. Ei elv som er fiskbar med mye drag i vannet, har de verdier som skal til for å trekke til seg fisketurister. Ei naturlig levende elv som følger omslagene i været, fungerer bedre og gir større opplevelse, enn ei lita elv som bare renner med et minimum fra terskelbasseng til terskelbasseng. I 50 år har manglende vannføring i vekstsesongen vært drivkraften, og etablering av terskler, hele årsaken til problemvegetasjon og nedslamming i Kvina. Vi ber derfor NVE gå imot utbygging av Knabeåna og Solliåna på dette tidspunktet, og se bort fra «Miljødesign Kvina» og heller fatte sin beslutning på forslag som reelt kan styrke naturen og miljøet i tråd med Naturmangfoldsloven. Med hilsen, + Samuel Egenes Endre Lyding, Egenes fiskeri Odd Stokkeland, Leif Berntsen Åmot fiskeri 13

14 14