Ha det! roper mamma og drar igjen ytterdøra etter seg. Like etterpå er hun tilbake for å lete etter mobilen sin. Hun finner mobilen, men nå har hun gl

Transkript

1

2 Ha det! roper mamma og drar igjen ytterdøra etter seg. Like etterpå er hun tilbake for å lete etter mobilen sin. Hun finner mobilen, men nå har hun glemt hvor hun har lagt nøklene. Pappa kommer ut fra soverommet og ser seg forvirret rundt, som om han akkurat har landet på en fremmed planet. Omtrent slik pleier dagen å begynne for Julius Bengtsson. Han har stått ferdig påkledd i gangen lenge allerede, og nå venter han på at de skal komme seg av gårde til skolen. Mamma finner nøklene sine på kjøkkenbordet. Hun gir Julius et raskt kyss på kinnet, og så styrter hun ut døra igjen. Pappa står fremdeles og ser seg rundt. Hvor er Lydia? 5

3

4 Julius aner ikke. Han står og grubler på noe vanskelig som han vil spørre Linn i klassen om. Han har tenkt på det lenge, og i dag skal det endelig skje. Lydia! roper pappa, og tar en runde i stua før han fortsetter inn på Lydias rom. Julius hører at pappa åpner en skapdør, og så at han setter seg på kne og kikker under senga. Julius tar av seg ryggsekken og setter den på gulvet. Han er varm, og det klør over hele kroppen. Pappa kommer ut i gangen igjen. Er du sikker på at du ikke har sett henne? Akkurat da går døra til badet opp, og Lydia kommer løpende ut i gangen med tannkrem rundt hele munnen. Hun ler. Tannkrem er noe av det beste Lydia vet, og i dag har hun klart å trykke i seg nesten en hel tube. Pappa løfter henne opp og prøver å få henne til å slippe taket i den klissete tannkremtuben. Min tannkrem, min tannkrem! skriker Lydia. Mens pappa kler på Lydia, går Julius ut og trykker på knappen til heisen for å få den til å komme opp. Når det er pappa som følger ham til skolen, tar de 7

5

6 alltid heisen. Når mamma følger ham, løper de ned alle trappene. Mamma elsker å løpe. Hun løper rundt innsjøen hver kveld. En gang løp hun seg vill og måtte haike hjem. Da lo pappa lenge og sa at det er bare å snurre mamma et par ganger rundt, så aner hun ikke hvor hun er. Pappa løper nesten aldri. Nå, for eksempel, sleper han seg ut av leiligheten som en snegle, med Lydia skrikende i vogna. Først etter at han har låst døra og tatt en titt på klokka si, får han fart på seg. Ute er det fint vær. Det er kaldt i lufta, men himmelen er blå og sola skinner. Pappa prøver å glatte ut håret, som står til alle kanter. Lydia sier se, se og peker på et gammelt, råttent bananskall, eller hva som helst hun får øye på. Pappa stopper. Pappa ser. Fint, mumler han. Fint. Kooooommmm! freser Julius og drar pappa i armen, for nå orker han ikke å vente et sekund til. Heldigvis er det ikke så langt til skolen. Det er bare å følge fortauet forbi de røde, femetasjes blokkene som er helt like den blokka Julius bor i. Når de har gått 9

7 forbi de grå og grønne blokkene også, må de krysse veien. Så er de fremme. Skolen til Julius består av to hovedbygninger. En stor og en liten. Julius går i tredje klasse i den lille bygningen. Til høsten skal de flytte til den store. Læreren til Julius heter Ann-Marie. Hun har rødt hår, røde lepper og briller i en snor rundt halsen. Pappa følger Julius til klasserommet. Da Julius åpner døra, holder hun på å gå gjennom hva de skal gjøre i dag. Unnskyld at vi er sene, sier pappa og gjør et nytt forsøk på å rette på håret før han gir Julius en rask klem. Så haster han videre for å levere Lydia i barnehagen. I klasserommet sitter elevene i grupper. Julius lister seg inn og setter seg på plassen sin rett overfor Isak. Isak ser blid ut. Det gjør han nesten alltid. Én gang så han sur ut, men det er så lenge siden at Julius ikke husker hvorfor. Ok da setter vi i gang, sier Ann-Marie og tar ned gitaren som henger på veggen. Det er en måned til skoleavslutningen, og hver dag øver de på sangene de skal opptre med. 10

8 Isak synger høyest av alle sammen. Det er fordi han er hardrocker. Hardrockere tar i fra tærne. Det har faren til Isak sagt. Han er også hardrocker, og har langt hår og svart skinnjakke med en stor hodeskalle på ryggen. Det brenner, det brenner, det brenner, synger de, og selv om teksten er enkel, hører Julius at han synger: Jeg springer, jeg springer, jeg springer isteden. Linn, som sitter ved siden av Isak, hører det visst også. For nå ser hun rart på ham. Julius er forelsket i Linn, og det er derfor han må spørre henne om noe. Når du er forelsket, kiler det i magen, og hvis den du er forelsket i ser på deg, blir du helt varm. Og noen ganger må man bare kaste seg ned på gulvet eller late som man går på en vegg. Og noen ganger blir man liksom helt lam, som nå. Julius greier ikke å åpne munnen. Eller, han åpner visst munnen, men det kommer ingen lyd. Leppene beveger seg som på en fisk i et akvarium. Julius smatter helt til det går opp for ham hva han driver med, da slutter han med det samme. Han har jo ikke fiskemunn, han har en helt vanlig munn som han nå har brukt til å smaske ut i lufta med flere ganger. 11

9 Klara og et par andre i gruppa ved siden av så det, og nå ler de. Det er så flaut at Julius tror han holder på å dø. Det gjør han ikke. Han skjerper seg isteden, og da Ann-Marie ber dem om å synge sangen på nytt, husker han hele teksten.

10 Når det er spisefri, går klassen til Julius på rekke og rad til kantina, som ligger i en egen bygning midt i skolegården. De får varm lunsj hver dag, og man kan nesten se på dem hva som står på menyen. I dag er det kjøttboller, så alle skynder seg. De skynder seg så mye at læreren ber dem om å ta det med ro. Når det er noe de ikke liker, som for eksempel ertesuppe, må hun isteden be dem om å få opp farten. Julius går ved siden av Klara. Rett bak dem går Isak og prater. Julius hører ikke så nøye etter hva Isak sier, fordi han tenker på Linn og lurer på når han skal få stilt henne det der spørsmålet. Muligheten kommer fortere enn han tror. Plutselig står de ved siden av hverandre ved en av vaskene utenfor kantina. 13

11 Du, sier Julius og svelger. Jeg lurte jeg tenkte bare å spørre altså spørre om om du om Linn ser rart på ham igjen. Om du liker kjøttboller, sier han til slutt. Ja, sier Linn. Julius sukker. Det er bra. På vei til kantina er det læreren som bestemmer hvem de skal gå sammen med. Inne i kantina bestemmer de selv hvor de vil sitte. Julius pleier å sitte sammen med Isak, fordi de er bestevenner. Dessuten finner Isak ofte på morsomme ting. Nå forteller han for eksempel hva kjøttboller er laget av: brusk. Hva er det for noe? lurer Klara, som sitter rett overfor dem. Malte griseører! Nå tuller du. Isak rister bestemt på hodet. Fy, så ekkelt, sier Klara. Synes du? Isak stapper en hel kjøttbolle i munnen. Det er jo kjempegodt. Ikke sant, Julius? 14

12 Julius nikker, men klarer nesten ikke å la være å le. Vil du ikke ha mer? spør Isak og kikker på Klara, som har lagt fra seg kniven og gaffelen. Klara ser blek ut. Hun rister på hodet. Etterpå snakker de om hva de skal gjøre i friminuttet. Sisten, foreslår Isak. Julius synes det er en god idé. Blir du også med? sier han og ser på Klara, som nikker. Dritkult, sier Isak og tar en kjøttbolle fra tallerkenen til Julius. Han lener seg fremover og hvisker fort: Den som kjøttbollen treffer, har n. Og før Julius eller Klara rekker å si noe, har Isak kastet kjøttbollen. Den flyr i en bue gjennom lufta før den til slutt treffer å, nei! Linn! midt i panna. Linn farer opp fra stolen og ser sinna, veldig sinna, på Julius. Julius får lyst til å løpe sin vei. Han ser mot døra, hvor en av kantinedamene står og skuler på ham. Samtidig 15

13 hører han at Klara sier til Linn at hun har malte griseører i hele ansiktet. Julius føler at han er nødt til å rydde opp i situasjonen. Han skynder seg bort til dem. Det er ikke sant! roper han. Det var ikke malte griseører i det hele tatt. Det var en vanlig kjøttbolle. Kjøttboller er laget av kjøtt, ikke ører. For å vise at han mener det, tar han en kjøttbolle fra Linns tallerken og trykker den mot panna. Så putter han den i munnen og begynner å tygge. Se, sier han. Ingen ører. Akkurat da kjenner Julius en hånd på armen sin. Det er Ann-Marie som lurer på hva i alle dager han holder på med. Julius prøver å forklare. Men læreren vil ikke høre på ham. Hun vil bare at han skal sette seg ned og spise opp maten sin. Julius mumler noe om at det var hans kjøttbolle som traff Linn, og at det var derfor han gikk fra plassen sin. Har du kastet kjøttboller? Ja, det har han. Kantinedama som sto ved døra, har kommet bort til dem. Hun ser anklagende på Julius. 16

14

15 Nei, det har jeg ikke. Jeg skulle bare bevise for Linn at hun ikke har malte griseører i ansiktet. Hvorfor skulle hun ha det? spør Ann-Marie forundret. Nettopp, sier Julius, det er jo akkurat det jeg sier at hun ikke har. Ja ja, sukker læreren, men nå vil jeg at du skal sette deg ned og spise maten din. Kantinedama grynter at han må passe seg, og at hun kommer til å holde et øye med ham fremover. Julius rister oppgitt på hodet og går med tunge skritt tilbake til plassen sin. Etterpå er det friminutt og sisten. Nesten hele klassen samles midt i skolegården. Julius og Isak står ved siden av hverandre uten å si noe. Klara kommer bort til dem. Du skjønner vel at Linn er kjempesint på deg? sier hun. Hvorfor det? spør Julius. Hvorfor tror du, da? Julius kaster et morskt blikk på Isak, som ser ned på føttene sine. 18

16 Linn har n! er det noen som roper. Alle begynner å løpe. Alle unntatt Julius, for han tør ikke å bevege seg av flekken. Linn stormer rett mot ham. Hun ser veldig skummel ut. Du har n, roper hun og dunker ham hardt i brystet. Julius vakler, faller og blir sittende på bakken. Det var ikke jeg som kastet kjøttbollen! roper han. Men Linn har allerede løpt sin vei.