Veiledende informasjon om anskaffelse av veterinærvakttjenester

Transkript

1 Veiledende informasjon om anskaffelse av veterinærvakttjenester 1. Innledning Les dette sammen med A-rundskriv nr. 2/2012 samt malen til konkurransegrunnlag. Konkurranselovgivningen og andre grupper Også avtaleverket for leger, fysioterapeuter og psykologer er i utgangspunktet problematisk når det gjelder konkurranselovgivningen. FAD/Konkurransetilsynet har imidlertid valgt å gi unntak fra konkurranseloven for disse gruppene. KS vil evaluere ordningen i 2015 Evalueringen i 2015 vil kunne dreie seg om alle sider ved det kommunale ansvaret for veterinærer, selv om Hovedstyrets vedtak av primært handlet om KS rolle som forvalter av klinisk veterinærvakt. Det er slik KS ser det liten sammenheng mellom KS evaluering i 2015 og kontraktsperioder for avtaler med veterinærene, hvor vi har anbefalt at disse inngås for 4 år om gangen. Anskaffelsesreglene vil slik vi oppfatter det, gjelde uavhengig av KS fremtidige rolle i ordningen. KS har ikke kapasitet til å bidra i lokale anbudsprosesser. Vår bistand vil måtte bli av generell karakter. KS Advokatene kan bistå på vanlige medlemsservicevilkår. Økonomi og innretning av ordningen Klinisk veterinærvakt er et kommunalt ansvar, men finansieringen skjer ved øremerkede statstilskudd. De delene av statstilskuddet som er avsatt til ulike elementer i ordningen; administrasjon, vakttillegg, sesongtillegg mv. er både saklig og historisk begrunnet, og midlene kan i prinsippet brukes på andre måter. KS kan f. eks på vegne av kommunene øke administrasjonstillegget. Pengene må i så fall tas fra andre elementer i ordningen, med mindre det lykkes KS å oppnå økte statlige bevilgninger totalt. En presis definisjon av hva som dekkes av administrasjonstilskuddet finnes ikke. Kommunene administrerer i prinsippet ordningen som de selv vil. Men det økte arbeidet som kommunene nå får pga tilpasningen til konkurranseregelverket bør føre til at det statlige tilskuddet øker. Det er opp til KS og kommunene i felleskap å påvirke staten i denne forbindelse. Statens tilskudd til kommunale veterinærtjenester ca 130 mill i består av vakttilskudd, administrasjonstilskudd og stimuleringstilskudd, se Rundskriv 01/13 fra Statens landbruksforvaltning (SLF) til fylkeskommunene og kommunene. Stimuleringstilskuddet forvaltes av SLF etter forslag fra kommunene. KS arbeid har hittil knyttet seg til vaktordningen, ikke stimuleringstilskuddet. Kommunenes ansvar er imidlertid videre enn vaktordningen. Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell bestemmer at kommunene skal sørge for tilfreds-

2 stillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. I prinsippet kan man altså tenke seg en større involvering fra KS side, så som rekruttering og bruken av stimuleringstilskuddene. Dette må i så fall diskuteres med kommunene og med SLF. Hva veterinærene krever av dyreeierne berøres overhodet ikke av de statlige overføringene, og her blir det ingen endringer. Veterinærer er selvstendig næringsdrivende, og prisforskjeller overfor dyreeiere reflekterer ulike driftsforutsetninger. Veterinærenes organisering, enkeltpersonforetak mv. Selskaper kan også levere inn anbud, men for at faglige kvalifikasjoner skal kunne vurderes, må vurderingen gjøres opp mot personer. I selskap vil veterinærene være ansatte. Dette er et helt generelt vilkår. Det er opp til selskapene å ha orden på formalia rundt ansettelser, arbeidstidsbestemmelser osv. I konkurransegrunnlaget har vi lagt opp til at alle tilbud fra selskaper må være knyttet til enkeltpersoner, at selskapet godt kan inngi tilbud med flere veterinærer, men da må det inngis flere separate tilbud. Vi har mao. lagt opp til at det ikke kan inngis fellestilbud fra selskaper som forutsetter at selskapet får alle eller flere av vaktene. Dette er gjort for å hindre konkurransebegrensende opptreden fra større selskaper. Samtidig vil denne måten å legge opp konkurransen på gjøre at man sikrer en enkel gjennomføring av konkurransen. Dette fordi det blir enklere å velge ut de beste veterinærene hvis alle får delta på lik linje og fordi det er større sikkerhet for at vaktdistriktene vil kunne fylle alle vaktene. Vaktdistriktene er ikke forpliktet til å benytte forslaget til konkurransegrunnlag utarbeidet av KS. Det er derfor fritt opp til vaktdistriktene om man velger en annen løsning enn den som er foreslått i vårt konkurransegrunnlag. Vaktdistriktene må selv sikre at de har anskaffelseskompetanse som sikrer at deres konkurransegrunnlag er i tråd med anskaffelsesregelverket. Rapportering og kommunenes tilslutning til ordningen SLF krever rapportering når det gjelder bruken av stimuleringstilskudd, vaktilskudd (herunder sesongtillegg) og administrasjonstilskudd. Se ovennevnte rundskriv fra SLF, punktet «Rapportering» på side 3. Denne rapporteringen er også nødvendig for KS, slik at vi kan få sikkerhet for at de øremerkede statstilskuddene blir brukt på rett måte, og slik at vi får nødvendig grunnlag for eventuelle endringer i vaktstrukturen, endret bruk av statstilskuddene mv. I vårt A-rundskriv nr 2/2012 forutsetter vi at kommunene slutter seg til ordningen, se punkt 5 på side 6 i rundskrivet. For øvrig bør alle kommuner få rundskrivet fra SLF, ikke bare vertskommunene.

3 2. Generelle spørsmål om ny ordning 2.1 Er det nødvendig å melde inn til KS om tilslutning til ordningen? Svar: Nei, det er ikke nødvendig. 2.2 Hvis en leverandør med flere veterinærer må inngi ett tilbud for hver enkelt veterinær som er med i ordningen, betyr det at vi da må vurdere hver enkelt veterinær? Svar: Ja, det må dere. Hver veterinær må vurderes opp mot kriteriene i konkurransegrunnlaget. Se også svar på spørsmål under punkt 3.7 og Ad bilag 3 punkt 1: Hvor mange dager anser KS at plikten til selv å sørge for vikar gjelder, og hva gjør veterinæren hvis det ikke er mulig å finne en annen veterinær innenfor ordningen? Svar: Dette må vurderes i det enkelte tilfellet. Kommunen bør ha en dialog med den berørte vaktdeltaker og de andre veterinærene i ordningen. 3. Anskaffelsesregelverket Spørsmålene er besvart fortløpende og enkelte spørsmål/svar kan ha overlappende innhold. hverandre Kan KS begrunne hvorfor de benytter anskaffelsesforskriftens del 1 og 2? Har de en begrunnelse for at dette også kan benyttes for slike anskaffelser når kontraktsverdien overstiger EØS terskelverdien på kr 1,6 mill. Da tjenestekjøp over denne terskelverdien ellers skal gjøres etter forskriftens del 3 dvs. uten forhandling. Svar: Årsaken til at vi har valgt en del II anskaffelse er at dette er helsetjenester. De omfattes derfor bare av det norske regelverket. Når det gjelder valget av forhandlet konkurranse fremfor anbudskonkurranse, er dette gjort fordi vi regner med at både vaktdistrikt og veterinærene ikke er vant til de strenge reglene som følger med en anbudskonkurranse. Egentlig er det logiske å gjennomføre denne konkurransen som en åpen anbudskonkurranse, men fordi vi er usikre på om dette vil føre til mange avvisninger, har vi valgt en forhandlet konkurranse. De vaktdistrikt som klarer å forberede veterinærene sine godt, kan derfor like gjerne velge en åpen anbudskonkurranse. Konkurransegrunnlaget må da endres i tråd med dette. Hvorfor konkurreres det ikke på pris? Svar: KS har i denne omgang valgt å videreføre avtaleordningen i så stor grad som mulig. Dette innebærer blant annet at ordningen med fordelingen av det statlige tilskuddet

4 beholdes, slik at prisen vaktdistriktene betaler for de ulike vaktene fastsettes likt for alle vaktdistrikter. Det ble vurdert slik at markedet flere steder i landet ikke var tilstrekkelig til at det kunne gjennomføres en reell priskonkurranse. Vi var her særlig usikre på om manglende konkurranse i enkelte distrikter ville kunne medført prisøkning som ikke ville bli dekket av tilskuddet. Fordelingen av tilskuddet mellom vaktdistriktene ville dermed blitt komplisert. I forbindelse med evalueringen av ordninger som sådan, vil det bli vurdert om konkurransen skal gjennomføres også med pris som ett av tildelingskriteriene Kan kommunen søke etter ett veterinærlag for å forenkle innkjøpsavtalene? Det vil si at vi får en avtale med ett lag, i stede for fem avtaler med fem ulike veterinærer? Svar: Se svar i pkt Når må de midlertidige avtalene med veterinærene sies opp? Svar: Eksisterende avtaler bør sies opp snarest mulig. Det må i oppsigelsen sies noe om når avtalene opphører. Dette tidspunktet bør settes slik at det tas høyde for at tilbudene skal komme inn, vaktdistriktene skal ha mulighet til å evaluere tilbudene og foreta tildeling og eventuelle klager må kunne håndteres Kan man unngå kunngjøring hvis man kommer under kr ? Svar: Må se på det totale behovet for tjenester. Hvert vaktdistrikt får tildelt kr og alle distrikter kommer derfor over beløpsgrensen Kan vi bare varsle noen veterinærer i forkant av prosessen? Svar: Det er greit å undersøke og kontakte aktuelle aktører i distriktet. Men gi informasjon og vurder alle i sitt distrikt. Ved kunngjøring på Doffin når man alle veterinærer i hele landet. Det anbefales å foreta markedsundersøkelser og avholde informasjonsmøter i forkant av at anskaffelsen kunngjøres Må vi legge ut nytt anbud når noen slutter? Svar: Hver enkeltkontrakt vil i de fleste tilfellene ikke overskride terskelverdiene. Det vil derfor være mulig å få inn en ny veterinær uten full ny runde med kunngjøring i Doffin. Dersom en veterinær slutter i løpet av avtaleperioden kan vaktdistriktet foreta en enklere annonsering, f.eks. på egne nettsider og i presseorganer som dekker vaktdistriktet. Det viktige er at det sikres en viss konkurranse om oppdraget og at utvelgelsen av veterinær skjer etter oppsatte tildelingskriterier. Det enkleste vil være å bruke det konkurransegrunnlaget og de tildelingskriteriene som ble brukt i den opprinnelige

5 konkurransen Kan flere veterinærer gå sammen for å levere et «pakketilbud»? Svar: I det konkurransegrunnlaget KS har utarbeidet, er det ikke gitt mulighet til å inngi pakketilbud. Dette fordi pakketilbud vil kunne medføre en uheldig begrensning av konkurransen på veterinærmarkedet og fordi pakketilbud kan vanskeliggjøre gjennomføringen av konkurransen. Vaktdistriktene er likevel ikke forpliktet til å benytte konkurransegrunnlaget utarbeidet av KS. Dersom et vaktdistrikt ønsker å åpne for pakketilbud fra større veterinærselskap, kan dette gjøres. Dette forutsetter dog at vaktdistriktet har tilgang på god anskaffelseskompetanse som kan sikre at konkurransegrunnlaget overholder anskaffelsesreglene Kan anbudet legges ut til en gruppe eller kun til enkeltpersoner? Svar: Se svaret på forrige spørsmål. Vi presiserer her at konkurranser der det åpnes for at det kan gis tilbud fra grupper av veterinærer, både kan medføre uheldige konsekvenser for veterinærmarkedet og føre til utfordringer for gjennomføringen av selve konkurransen. Dersom det skal åpnes for tilbud fra grupper/tilbud på flere vakter i ett felles tilbud, må vaktdistriktet ha tenkt nøye gjennom hvordan de ulike situasjonene skal løses, slik at man slipper anklager om brudd på anskaffelsesregelverket Kan det gis deltilbud i forhold til tid (del av vaktperioden), og ikke i forhold til delområder? Svar: I KS sitt konkurransegrunnlag er det ikke åpnet for denne type deltilbud. Dette skyldes både at slike deltilbud kan være vanskelig å håndtere rent anskaffelsesjuridisk og at åpning for deltilbud kan medføre at vaktdistriktet ikke får fylt opp de minst gunstige vaktene. Dersom vaktdistriktene mener de kan håndtere begge disse problemstillingene, er det intet i veien for å åpne for deltilbud. Husk bare at det må presiseres i konkurransegrunnlaget hvilken type deltilbud som kan gis og hvordan disse skal vurderes opp mot tilbud som omfatter en hel vakt Kan vi dele opp slik at vi får et vaktlag for produksjonsdyr? Kan vi inngå avtaler med smådyrklinkikker? Svar: Det kommunale ansvaret dreier seg i prinsippet om alle dyr, og klinikkene i de bynære områdene kan ikke prinsipielt reservere seg mot å behandle produksjonsdyr. Se side 3 i vårt A-rundskriv 2/2012.

6 3.11. Det vil være krevende for veterinærene å utarbeide tilbud i overensstemmelse med kravspesifikasjonen. Veterinærene vil ha behov for opplæring og veiledning. Svar: Ja, det bør gis veiledning og informasjon. Vi anbefaler å gi informasjon i forkant og ev. i etterkant av prosessen. (DNV vil også gi veiledning og informasjon.) Veterinærene kan være med på forberedelser f.eks. gi råd til aktuelle kriterier, men ikke være med å beslutte kravspesifikasjonen. Vanlige habilitetsregler gjelder. Veterinærenes manglende kunnskap om å inngi tilbud er også årsaken til mange av de valgene vi har gjort ved utformingen av konkurransegrunnlaget. Blant annet har det hatt betydning for at vi anbefaler bruk av forhandlet konkurranse (åpner for større grad av korrigering av tilbudene), at vi ikke anbefaler at det kan inngis gruppetilbud og at vi anbefaler at det kun kan inngis tilbud på hele vakter Hvis det er lagt opp til forhandlinger, må man forhandle med alle tilbyderne eller hver enkelt? Skal det foretas individuelle eller kollektive forhandlinger. Svar: Det kan foretas en foreløpig rangering ut fra tilbudene. Eks. fire beste er interessante, så invitere disse til forhandlinger. «Løpende utsiling». Forhandlinger med hver enkelt (individuelle forhandlinger) For hvor lang tid kan man inngå kontrakter? Svar: Vi anbefaler 4 år. Det kan være problematisk med lengre kontraktstid, men greit med kortere tid. Idet det er usikkert hvordan ordningen skal organiseres fremover, kan det være fornuftig ikke å ha for lang kontraktsperiode Hvem er klageinstans? Svar: Avgjørelse om hvem som skal tildeles kontrakt er ikke et enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven. Det betyr at forvaltningslovens klageregler ikke gjelder. Anskaffelsesforskriften har egne regler som gir leverandørene rett til å klage. Klagen skal sendes og behandles av oppdragsgiver (saksbehandler i vaktdistriktet). Leverandørene kan også sende en klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) eller fremme sitt krav for de ordinære domstolene Har vi plikt til å opplyse om at tilbyderne kan bringe saken inn for domstolene eller KOFA. Svar: Det er mulig at god forvaltningsskikk tilsier at man bør gi slike opplysninger, i alle fall i

7 startfasen av en ny ordning. Kan være fordel at DNV gir opplysninger til medlemmene sine Hvor lang saksbehandlingstid i KOFA? Svar: Dersom kontrakt ikke er inngått, vil KOFA kunne prioritere klagesaken. I disse tilfellene er saksbehandlingstiden ca. 60 dager. Dersom kontrakt er inngått og løper, er saksbehandlingstiden ca 1,5 år Kan kommunene tillegge administrasjon av ordningen til veterinærene? Svar: Vaktdistriktet kan gi en av veterinærene i ordningen en avtale om administrasjon av vaktordningen. Den økonomiske størrelsen på denne avtalen vil være så liten at det ikke er nødvendig med en egen konkurranse for denne avtalen. Dersom kommunen/vaktdistriktet ønsker dette, kan det nevnes i konkurransegrunnlaget. Det bør da gis uttrykk for at kommunen tildele denne kontrakten til den de mener er best skikket til å ivareta administrasjonen av ordningen, samtidig som det presiseres at denne administrasjonskontrakten ikke er del av kontrakten om vaktordningen. Hvis totalsummen for denne kontrakten utgjør mer enn kr. må det skrives en anskaffelsesprotokoll og det må sikres at det har vært en konkurranse om kontrakten. Dette siste kan kommunen/vaktdistriktet sikre ved å la alle i ordningen konkurrere om oppdraget. Når det gjelder betaling for denne administrasjonen, må hvert vaktdistrikt vurdere hva som er en rimelig godtgjøring for tjenesten. Dette vil variere fra vaktdistrikt til vaktdistrikt, avhengig av antallet deltakere i ordningen og hvilke oppgaver som tillegges administrasjonskontrakten Kan KS opplyse om kriterier som er åpenbart irrelevante? Hva er lovlige tildelingskriterier? Svar: Tildelingskriteriene må være relevant for det som skal kjøpes. Det betyr at de kriteriene som settes opp må ha en betydning for om tilbudet skal anses bedre eller dårligere enn et annet tilbud. Dette må vurderes ut i fra hva kommunen har skrevet at de skal kjøpe i konkurransegrunnlaget. For eksempel kan estetikk være lovlig kriterium ved kjøp av et bygg, men ikke kjøp av veterinærtjenester. Det kan ikke settes «lokale» krav, men kan ta med generelle krav som responstid og språkkunnskap Kan personlig egnethet være et tildelingskriterium? Svar: Personlig egnethet er et vanskelig forhold å vurdere når vurderingen skal være objektiv og kunne dokumenteres. Det er her ikke tilstrekkelig å legge vekt på egen vurdering av personens egnethet til oppgaven. Vurderingen av egnethet må kunne nedtegnes, slik at den er etterprøvbar og eventuelle referanser må være skriftlige. Vår erfaring er at denne typen

8 kriterier ofte fører til problemer i anskaffelsesprosessen. Vi anbefaler derfor varsomhet med å benytte dette som tildelingskriterium. I den grad dette kriteriet skal benyttes, bør det utarbeides et skjema som referansene kan benytte Kan et tildelingskriterium være at søker skal beherske norsk? Svar: Det er mulig å benytte dette som et tildelingskriterium, men i så fall betyr det at det ikke er et absolutt krav at alle deltakerne i ordningen skal beherske norsk. Vi vil anbefale at dette isteden settes opp som et krav i kravspesifikasjonen, slik at det sikres at samtlige deltakere i ordningen behersker norsk Må det stilles krav til autorisasjon? Hvis man ønsker 4 deltakere og mottar tilbud fra 3 veterinærer med autorisasjon og 1 student. Kan vi inngå kontrakt med studenten? Svar: Kommunen har en lovmessig plikt til å sørge for at det er en kvalifisert veterinær på vakt i vaktperiodene. Vi anbefaler derfor at det stilles krav om av veterinærene i ordningen skal ha autorisasjon. Dersom et vaktdistrikt er redd for at de ikke får tilstrekkelige tilbud til å dekke opp vaktordningen, kan det i konkurransegrunnlaget åpnes for at studenter kan søke, forutsatt at studenten har en autorisert veterinær som fast bakvakt. Hvis dette velges, må kvalifikasjonskravene i konkurransegrunnlaget endres i tråd med dette Kan man i anbudet begrense hvor mange som skal delta? Svar: Ja, det kan og bør tas inn i kontraktsgrunnlaget minimum/maksimum deltakere i ordningen. Det er da viktig å presisere at vaktdistriktet ikke kan ta inn flere veterinærer enn det som er angitt i konkurransegrunnlaget Skal det være navngitte vaktdeltakere? Dette kan også ha betydning for plassering av ansvar for ev. feil som skjer under vakten. Svar: Ja, det bør være det Når må anbudsprosessene være gjennomført? Svar: KS anbefaler Kan man ta inn vikarer ved kortvarige tilfeller, f.eks. sykdom og ekstra behov for veterinærer under lamming mv. Svar: Det er åpnet for dette i forslaget til konkurransegrunnlaget utarbeidet av KS. Se

9 kravspesifikasjonens pkt 3 og kontraktens pkt Kan kommunen velge å samarbeide med andre kommuner bare om produksjonsdyr og selv håndtere smådyrvakt? Svar: Det er opprettet egne vaktordninger for bynære strøk. Men det er i prinsippet ingen forskjell på hva distriktene skal tilby. De har ansvar for alle dyrearter. Avgjørende er tilgang til tjenestene. Kommunene kan ikke selv ensidig endre vaktdistriktene. Dette forutsetter en prosess som omfatter alle berørte kommuner og KS, slik at eventuelle økonomiske konsekvenser hensyntas Siden det er store prisforskjeller, kan det stilles krav om å legge ved en prisoversikt? Svar: Det er opp til veterinæren selv å angi pris overfor kunden sin. Men kan si at prisoversikt skal være tilgjengelig for kunden. Dette følger også av forskrift om prisopplysning. Vær forsiktig med å involvere seg i veterinærens virksomhet. DNV presiserer at dyreeier kjøper tjenesten, mens kommunen betaler for veterinærens tilgjengelighet Er det nødvendig med et kommunevedtak? Svar: Kommunene må vedta å være del av ordningen. Hvem i kommunen som har kompetanse til å vedta dette, avhenger av kommunens eget delegasjonsreglement. Når det gjelder vedtak om tildeling av kontrakt o deltakelse i vaktordningen, skal også dette gjøres av det organ/den person som har fått seg tillagt denne oppgaven i delegasjonsreglementet. Vi anbefaler at vedtak om tildeling gjøres av administrasjonen i den kommune som står administrativt ansvarlig for ordningen (vertskommunen). 4. Regelverket om offentlig støtte 4.1. Hvordan er forholdet mellom beløpsgrensen for offentlig anskaffelser og bagatellmessig støtte? Svar: Grensene er laget separat og må vurderes hver for seg på selvstendig grunnlag. Det er med andre ord ingen sammenheng mellom de to beløpsgrensene Hva er støtte og hva er anskaffelse? Hva skjer hvis vi ansetter veterinærer? Svar: Anskaffelsen er ikke i seg selv offentlig støtte, men f.eks. kjøp over markedspris kan ha støtteelement i seg. I dette tilfellet er det en gitt pris som kan være høyere/lavere enn markedspris det vet man ikke. I og med at prisen pr. time er gitt, slipper man å vurdere nærmere om det er ulovlig offentlig støtte så lenge man holder seg under beløpsgrensen på EURO. Dersom kommunen ansetter en veterinær og det følger av stillingsinstruksen

10 at vedkommende skal ha veterinærvakt omfattes dette hverken av anskaffelsesregelverket eller regelverket om offentlig støtte; det betraktes som et regulært ansettelsesforhold hvor godtgjørelsen er en del av lønnsutbetalingen. Der den ansatte veterinær bare går deler av vaktene, kan resten konkurranseutsettes Er veterinærordningen en støtteordning eller en anskaffelse? Svar: KS har valgt å anse veterinærvaktordningen for å være begge deler, fordi det har elementer av både anskaffelser og offentlig støtte. KS tilrår derfor at både regelverket om anskaffelser og regelverket om offentlig støtte følges Kan det være problematisk at vaktlistene varierer de enkelte månedene slik at veterinærene får utbetalt ulike månedlige beløp? Svar: Nei. Så lenge beløpet som utbetales til den enkelte veterinær/veterinærforetak ikke overstiger beløpsgrensen på EURO er det ikke noe problem i forhold til regelverket om offentlig støtte at beløpene som utbetales kan være forskjellige Er stimuleringstilskuddet som gis for å dekke behovet for veterinærer på dagtid, en bagatellmessig støtte? Svar: Hvis stimuleringstilskuddet er gitt som bagatellmessig støtte må det tas hensyn til. Dersom det ikke er gitt under henvisning til ordningen for bagatellmessig støtte, og heller ingen andre unntak fra støtteregelverket, bør det for framtiden bringes inn under en lovlig ordning for tildeling av støtte. Trolig vil det alminnelige unntaket for bagatellmessig støtte være egnet her. Det gir mulighet for å gi støtte inntil EURO over en tre års periode. For støtte som allerede er gitt uten at det er knyttet til noe unntak, bør dette betraktes som bagatellmessig støtte, og tas hensyn til ved kumulering av støtte, jf. veiledningen i pkt. 6 til konkurransegrunnlaget Enkelte kommuner gir støtte til veterinærer på dagtid. Bakgrunnen for dette er tidligere ordning med distriktsveterinærer. Svar: Hvis det ikke foreligger et tilsettingsforhold slik at dette er lønn, og det er gitt som bagatellmessig støtte, må det tas stilling til størrelsen av beløpet ved kumulering av tildelt støtte med den støtten som nå tildeles, og tas hensyn til i forhold til taket på EURO. Dersom det er gitt slik støtte uten at det er knyttet til et unntak fra støttereglene, vises til svaret på spørsmålet ovenfor Det er unntak fra støtteregelverket for landbruk. Kan veterinærordningen omfattes av dette unntaket? Svar: Unntaket gjelder produksjon av landbrukstjenester. Der veterinæren selv ikke driver produksjon av landbruksvarer/tjenester, men påtar seg veterinærvakt, legger KS til grunn at

11 veterinærvaktordningen ikke kommer inn under dette unntaket. Veterinærvakten utfører legetjenester for dyr, og faller sannsynligvis utenfor primærproduksjon. Dyrene trenger heller ikke være del av landbruket for å omfattes av veterinærordningen. Dersom deler av veterinærens drift går ut på produksjon av landbruksvarer i tillegg til veterinærvirksomhet vil det nok være en fordel med regnskapsmessig skille mellom de to virksomhetene. Veterinærdriften bør skilles ut, med forholdsmessig belastning av kostnader for eksempel til husleie. Kommunen har ikke noen plikt til å sjekke at et slikt skille er gjennomført, men kommunen bør anbefale en slik løsning overfor veterinærer som dette kan være aktuelt for.