Studieplan Fagskoleutdanning KREFTOMSORG OG LINDRENDE PLEIE

Transkript

1 Studieplan Fagskoleutdanning KREFTOMSORG OG LINDRENDE PLEIE

2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Generell informasjon Innledning Innholdskrav til en fagskole... 5 Kapittel 2: Mål og hovedmomenter Overordnede kompetansemål Helsepolitiske handlingsplaner Utdanningens yrkesrelevans Entreprenørskap innen helse- og omsorgssektoren Mål for fagskoleutdanningen... 7 Kapittel 3: Fagplaner og lærestoff Emnenes målsettinger... 9 Emne 1 Felles innholdsdel Studieteknikk og bruk av IKT Etikk...11 Faglige temaer: Helse- og miljøkunnskap...11 Faglige temaer: Kommunikasjon og yrkesroller...12 Faglige temaer Velferdssamfunnet...12 Faglige temaer Mangfold og inkludering IKT- kommunikasjon og saksbehandling...13 Faglige temaer...13 Emne 2,3 og 4 Kreftomsorg og lindrende pleie...13 Emne 2 Kreftsykdommer og behandlingsformer...13 Målsetting...13 Faglige temaer...15 Emne 3 Rehabilitering som virksomhet Rehabilitering som virksomhet...16 Målsettinger

3 Kompetansemål...17 Faglige temaer...17 Emne 4 Lindrende omsorg...18 Lindrende omsorg /smerte og symptomlindring...18 Målsettinger...18 Faglige temaer...19 Emne 5 HOVEDPROSJEKT...20 Fordypning innen Kreftomsorg og lindrende pleie...20 Mål...20 Hovedeksamen prosjektarbeid i kreftomsorg og lindrende pleie, med individuell muntlig høring Prosjektstyring Prosjektfaglig veiledning...22 Kapittel 4: Timeplaner og progresjon Bakgrunn for valgt progresjon...23 Kapittel 5: Undervisnings- og arbeidsmetoder Praksisopplæring...30 Mål for praksisperioden...30 Kapittel 6: Eksamens- og vurderingsordringene...31 Bakgrunn for valgte vurderings- og evalueringsformer...31 Typer evaluering...31 Følgende blir vurdert:...31 Miljøevaluering...31 Evaluering underveis...32 Vitnemålet...33 Karakterskala...33 Litteraturliste:...34 MAL FOR SKRIVING AV PROSJEKT

4 Kapittel 1: Generell informasjon 1.1 Innledning Utdanningstilbudet er basert på rammeplanene for videreutdanning av helsepersonell, utviklet av Sosialog helsedirektoratet samt en kravspesifikasjon for Inkluderende Arbeidsliv utarbeidet av Trygdeetatens Arbeidslivssenter. Tilbudet er tilpasset organiseringen av Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet ved at utdanningsløpet blir avviklet innen rammen av en koordinert plan for denne skolens samlede tilbud. Stortingsmeldingen om Mangfold gjennom inkludering og deltakelse (St.meld ) har også gitt føringer for lærestoffet om flerkulturelle forhold. Samfunnsutviklingen påvirker og endrer helse- og sosialarbeiderens daglige arbeid. Innen medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand skjer det raske endringer og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer. Helse- og sosialtjenesten står overfor nye utfordringer i takt med befolkningens sammensetning med økende flerkulturelt og internasjonalisert arbeids- og bosettingsmønster. Samtidig som mange av de klassiske sykdommene er under kontroll, oppstår nye sykdommer, lidelser og trusler mot folkehelsa og mot de krav til livskvalitet og egen medvirkning som dagens innbyggere stiller. Demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og sosialtjenester gjør at det er av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn, og at vi klarer å rekruttere nytt og beholde kompetent fagutdannet personell. Dette krever en kontinuerlig utvikling og endring som de ansatte må ta del i. Det er viktig at fagskoleutdanningen tar utgangspunkt i og reflekterer samfunnsutviklingen. Dette er behandlet i Stortingsmelding 25 hvor fremtidens omsorgsutfordringer blir omtalt. Sentrale mål for Kompetanseløftet 2015 er å styrke videreutdanningstilbudet for helse- og sosialpersonell med videregående utdanning. I tillegg vektla den behovet for å heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgstjenesten. Regjeringen la i juni 2009 fram Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid. Meldingen legger vekt på styrking av kommunens tjenester opp mot mennesker med ulike kreftsykdommer som har behov for tilbud og tjenester fra kommunen. Stortingsmeldingen bygger på at bedre samhandling bør være et av de viktigste utviklingsområder framover. I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov for en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, behandling, pleie og oppfølging. I utviklingsarbeidet må det være oppmerksomhet mot spekteret av ulike fagprofesjoner og at man evner å utvikle en samlet tjeneste som gjør bruk av faglige egenskaper og fortrinn hos den enkelte gruppe. Alle tiltak og tjenester rettet mot mennesker med ulike kreftsykdommer, må ta utgangspunkt i at dette er en svært sammensatt gruppe med varierende behov. 4

5 Derfor må studentene lære å tenke helhetlig i sin tilnærming i møte med den enkelte pasient. Det vil ikke alltid være mulig å rehabilitere eller forvente bedring hos den enkelte. Da må studentene lære å fokusere på å bevare den enkeltes funksjoner, ressurser og kunne møte pasientenes behov/problemer på en løsningsfokusert måte. I tillegg må de kunne delta i utførelsen av lindrende pleie. Yrkesutøverens kompetanse og erfaring vil prege ytelsene av tiltak og tjenester. Dersom intensjonen med reformen skal innfris forutsettes det at man må gi tilbud om utdanning og gi helsepersonell muligheter til å skaffe seg økt kunnskap og kompetanse. Å rekruttere og beholde personell er en viktig forutsetning for god kvalitet på tjenestene innen helse- og sosialsektoren. Erfaringer viser at muligheter for fagutvikling innenfor sitt felt er et av flere viktige virkemidler i denne sammenhengen. Et viktig aspekt i den forbindelse er å sikre at kompetansebehovene ivaretas og fanges opp. Samfunnsutviklingen påvirker og endrer helse- og sosialarbeiderens daglige arbeid. Innen medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand skjer det raske endringer og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer. Helse- og sosialtjenesten står overfor nye utfordringer i takt med befolkningens sammensetning med økende flerkulturelt og internasjonalisert arbeids- og bosettingsmønster. 1.2 Innholdskrav til en fagskole Dette utdanningstilbudet oppfyller fagskolelovens krav til et utdanningstilbud på fagskolenivået ved at utdanningens volum tilsvarer ett års fulltidsstudium utdanningen ligger på nivå over fullført videregående skole eller tilsvarende realkompetanse utdanningsløpet avvikles på deltid over tre semester med avsluttende prøve etter hvert modul, som gir grunnlag for kompetansebevis avsluttet og bestått prøve for 1. modul legger grunnlaget for å ta en eller flere av spesialutdanningene Hovedprosjekteksamen etter den 5. modul, med individuell muntlighøring, gir grunnlag for vitnemål for fullført fagskoleutdanning 5

6 Kapittel 2: Mål og hovedmomenter 2.1 Overordnede kompetansemål De overordnede kompetansemålene for utdanningstilbudet er definert av Stortingets utdanningskomité i innstillingen til lovproposisjonen, der komiteen bl.a. fastslår at fagskoleutdanningene skal være et alternativ til høyere utdanning, og et reelt alternativ til de lange akademiske utdanningsløpene. De skal ivareta yrkes- og næringslivets behov for omstillings-, endrings- og spisskompetanse i en raskt skiftende hverdag. Samfunnet endrer seg raskt og Helse- og sosialsektoren står overfor store utfordringer med hensyn til kvalitet på tjenestene og rekruttering av personal. De forventes en øking av antall krefttilfeller i tiden fremover. Denne utdanningen skal bidra til å dekke behovet for kompetanse innenfor både i sykehus, institusjonsbaserte tiltak og i de kommunale tiltakene til mennesker med ulike kreftsykdommer. Kreft er en sykdom som ikke rammer bare den enkelte, men også familie og nettverket. De nærmeste pårørende må møtes og tas med i de ulike fasene av sykdomsbildet. Det er også viktig og fokusere på kreftsyke barn og barn som er pårørende til kreftsyke. Helsepersonell som arbeider med pasienter med eksempelvis AIDS og ALS bør få styrket sin kompetanse i lindrende pleie. Personer med tilleggskompetanse innenfor kreftomsorg og lindrende pleie vil bli viktige bidragsytere i oppbyggingen av faglige gode tilbud til denne brukergruppen. Det er derfor viktig at det over hele landet er hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og andre helsearbeidere med faglig kompetanse innenfor området som kan mestre dette. 2.2 Helsepolitiske handlingsplaner Utdanningstilbudet er i seg selv en integrert del av de helse- og sosialpolitiske handlingsplanene ettersom rekruttering av kvalifisert helsepersonell står på dagsorden i den offentlige utbyggingen av helse- og velferdspolitikken. I Stortingsmelding 25 blir fremtidens omsorgsutfordringer omtalt. Sentrale mål for Kompetanseløftet 2015 er å styrke videreutdanningstilbudet for helse- og sosialpersonell med videregående utdanning. I tillegg vektla den behovet for å heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgstjenesten. 2.3 Utdanningens yrkesrelevants Denne utdanningen er en videreutdanning for helsepersonell som har fullført yrkesutdanning innen helse/omsorgssektoren på videregående skoles nivå eller som kan dokumentere tilsvarende realkompetanse. Utdanningen representerer derfor en påbygging og ajourføring av den fagkompetansen som er utviklet i grunnopplæringen. Videreutdanningen er yrkesrettet og praksisrelatert. Opplæringen foregår i et samspill mellom teori og praksis. Den skal bidra til å utdanne reflekterte yrkesutøvere med et kompetansegrunnlag som er i stand til å møte de utfordringer som allerede finnes i dag, og i tiden fremover innenfor tiltak og tjenester for mennesker med ulike kreftsykdommer og lindrende pleie. 6

7 Etter endt utdanning skal studentene: inneha høy yrkesetisk forståelse ha utviklet gode evner og praktiske ferdigheter knyttet til faget inneha bred yrkesfaglig kompetanse 2.4 Entreprenørskap innen helse- og omsorgssektoren I takt med at befolkningens sammensetning endrer seg og blir mer kvalitetsbevisst og flerkulturell, oppstår det økt behov for differensierte og tilpassede tjenester innen helse- og sosialsektoren. Nyskaping av tilbud og muligheter for etablering av tjenester med en annen eller ny faglig struktur vil derfor være en del av det tankegodset som en fagskoleutdanning skal formidle. I forhold til denne utdanningen vil både lærestoff og arbeidsoppgaver stimulere til nytenkning og analyse av dagens tjenesteorganisering. Studentene bør ha fokus på anvendt folkehelsearbeid med vektlegging på helhetstekning, livskvalitet, brukermedvirkning og empowerment. For eksempel vil prinsippene knyttet til NaKuHel tankegangen kunne representere nye muligheter og perspektiv innen helse- og omsorgssektorens tjenestetilbud og verdisyn. 2.5 Mål for fagskoleutdanningen Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskapsmål har kunnskap og fokus på helhetlig tilnærming i møte med mennesker med kreftsykdommer. Har kunnskap om ulike kreftformer, årsak, symptomer og sykepleietiltak har kunnskap og forståelse for lindrende pleie innehar høy yrkesetisk forståelse har kunnskap om ulike metoder som benyttes i behandlingen og eventuelle bivirkninger og sykepleietiltak ved disse har kunnskap om læring og mestring av dagliglivets gjøremål har kunnskap om sammenhengen mellom helse og livsstil har kunnskap om kost og ernæring, spesialdietter har kunnskap om sosiale rettigheter, trygdelovgivning og aktuelt lovverk har kunnskap om motivasjon og endringsprosesser har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid har kunnskap om barn som pårørende har kunnskap om brukermedvirkning, empowerment, mestringsstrategier og livskvalitet har fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis 7

8 Ferdighetsmål har utviklet gode praktiske ferdigheter knyttet til faget har ferdigheter i veiledning og motivasjon til pasienter og pårørende i ulike situasjoner utfører helhetlig sykepleie har ferdigheter i ulike kommunikasjonsmetoder deltar i lindrende pleie samarbeider med ulike yrkesgrupper kan skape gode relasjoner til pasienter med fokus på ressursene tilrettelegger tiltak for barn med kreft anvender faglig relevant kunnskap og kan begrunne sine vurderinger på et faglig, etisk og juridisk grunnlag reflekterer over egen fagutøvelse og justerer denne under veiledning viser empati og sosial kompetanse observerer pasienter i ulike situasjoner og rapporterer videre deltar i utarbeidelse av individuell plan for pasient deltar i habiliterings- og rehabiliteringsopplegg ser muligheter for bedring av livskvaliteten gjennom natur, kultur og helseaktiviteter Kompetansemål innehar bred yrkesfaglig kompetanse innen sitt fagområde har forståelse for at menneskesyn har konsekvenser for yrkesutøvelsen har forståelse for den enkelte pasients behov kan observere tegn på bedring av livskvaliteten, innehar evne og vilje til å handle på bakgrunn av saklig og faglig innsikt reflekterer over faglige temaer knyttet til studiet tar ansvarlige valg forankret i faget kreftomsorg og lindrende pleie samarbeider med ulike yrkesgrupper og handler på bakgrunn av kunnskap, ferdigheter og holdninger har helhetsforståelse og reflekterer over egen yrkesutøvelse har forståelse for empowerment, salutogenese og verdien av å styrke pasienters egne krefter og ressurser har innsikt i betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid viser forståelse for og innsikt i kunnskap om kreftomsorg og lindrende pleie kan omsette dette i praksis 8

9 Kapittel 3: Fagplaner og lærestoff Læreplan for felles tverrfaglig første emne 3.1 Emnenes målsettinger Hovedmålsetting: Studentene skal ha grunnleggende kunnskap om og utvikle en felles forståelse for referanserammen for yrkesutøvelse i helse- og sosialtjenesten. Kunnskapen skal danne grunnlag for utvikling av felles holdninger og ferdigheter Kunnskapsmål: har kunnskap om historien og utviklingen innen helse- og sosialfagene kan gjøre rede for oppbyggingen og ulike funksjoner ved helse- og sosialtjenesten og velferdssamfunnets utvikling kjenne til lovverket som regulerer helse- og sosialvesenets virkefelt har kunnskap om andre yrkesgrupper har kunnskap om verdioppfatninger, menneskeforståelse og livssyn har kunnskap om sammenhengen mellom natur, kultur og helse forstår hvordan psykososiale forhold påvirker motivasjon og arbeidsevne har kunnskap om hvilke utfordringer som ligger i samhandlingen med mennesker med ulik kommunikasjonsevne, ulikt funksjonsnivå og flerkulturell bakgrunn har kunnskap om hva et helhetlig menneskesyn innebærer har forståelse for og ser betydningen av begrepene kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling innen helse- og sosialsektoren Ferdighetsmål har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver ser sin egen yrkesrolle i et kritisk lys tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov, virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold bidrar til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialsektoren får et egnet tilbud utvikler en forståelse og evne til å samarbeide med ulike yrkesgrupper på alle forvaltningsnivåer kommuniserer med pasient, pårørende og samarbeidspartnere på en trygg og tillitsvekkende måte kan veilede ut i fra ulike veiledningsteorier og er bevisst og reflektert i forhold til eget kunnskapsnivå har evne til å arbeide i gruppe med prosjektarbeid anvender IKT bevisst og kritisk i sin yrkesutøvelse 9

10 Kompetansemål er bevisst på egne holdninger og kan diskutere disse har medansvar i tverrfaglig samarbeid reflekterer over og begrunner sin virksomhet i forhold til faglige og etiske perspektiver er kjent med utdanningens mål og studieplan arbeider løsningsfokusert og prosjektbasert 10

11 Emne 1 Felles innholdsdel 3.1 Studieteknikk og bruk av IKT Faglige temaer studieteknikk og læringsmiljø arbeidsteknikker samarbeid og deling studieplanlegging læringsstrategier erfaringsbasert læring problembasert læring prosjektarbeid gruppearbeid rollespill logg veiledning nettbasert læring den elektroniske læringsplattformen hva er en elektronisk læringsplattform? dokumentasjon, differensiering, vurdering, samhandling og samarbeid dokumentasjon og kildekritikk 3.2 Etikk Faglige temaer: menneskerettighetene samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer verdioppfatninger, menneskeforståelse og livssyn aktuelle verdier og normer i samfunnet og helse- og sosialfagene, hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling yrkesetikk taushetspliktens etiske sider makt, tvang og kontroll etiske dilemmaer, etikk og moral 3.3 Helse- og miljøkunnskap Faglige temaer: arbeidsmiljøet som en helhet o internkontroll o HMS-prinsippene o kvalitetssikring o metoder og modeller for kvalitetsutvikling 11

12 o tverrfaglig samarbeid, gruppearbeid og endringsprosesser NaKuHel prinsippene o helhetsprinsippet o mestringslyst og motivasjon o identitet og selvrespekt o livsstil og livskvalitet 3.4 Kommunikasjon og yrkesroller Faglige temaer kommunikasjonsteori, samhandling og konfliktløsning tverrkulturell kommunikasjon kommunikasjon i smågrupper og organisasjoner roller: bruker - helse- og sosialarbeider pårørende motivasjons- og mestringsteorier forsvarsmekanismer og kriseteori gruppepsykologi og nettverksteori 3.5 Velferdssamfunnet Faglige temaer samfunnet og velferdsstatens utvikling helse- og sosialpolitiske prioriteringer konsekvenser for levekår og opplevde helse- og sosialproblemer lovverket som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt forvaltningsnivåer og beslutningsprosesser offentlig og privat ansvar og omsorg profesjonalisering i helse- og sosialsektoren finansiering av tjenestene og brukerbetaling 3.6 Mangfold og inkludering Faglige temaer familien som sosial og kulturell institusjon helse- og sosial ulikhet og kulturelt mangfold makt avmakt i et flerkulturelt samfunn utviklingsteorier valgpremisser og muligheter mestringsteorier relatert til mangfold og inkludering veiledning i et inkluderende og flerkulturelt perspektiv arbeidsdeltakelse og kulturutfordringer 12

13 3.7 IKT- kommunikasjon og saksbehandling Faglige temaer lover som regulerer IKT og personvern IKT og sikkerhet elektroniske dokumentasjonsverktøy databaser Emne 2,3 og 4 Kreftomsorg og lindrende pleie Emne 2 Kreftsykdommer og behandlingsformer Målsetting Studenten skal tilegne seg og anvende kunnskap om ulike kreftsykdommer. Det vil bli lagt vekt på forståelsen av pasientens livssituasjon med funksjonssvikt og tap av helse med vekt på livskvalitet som utgangspunkt for helsearbeiderens utførelse. Mål for studiet er at studenten skal utvikle holdninger, ferdigheter og kunnskaper til å samarbeide, hjelpe, motivere, gi omsorg til og støtte pasienten. Med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn, sentrale teorier og aktuelle kunnskaper skal studenten utføre pleie og omsorgsoppgaver, lindrende pleie og eventuelt rehabilitering. Utdanningen har som mål å gi studentene grunnleggende fagkunnskaper innen kreftomsorg og lindrende pleie. Studenten skal få kunnskap til å kunne mestre ulike kommunikasjonsmetoder og vise gjennom praktisk samhandling evne til å møte den enkelte pasients behov og ønsker. Studenten har kunnskap og ferdigheter til å skape gode relasjoner. Studenten skal bidra til at den som har behov for bistand styrker evnen til å ta i bruk egne ressurser og se muligheter til å mestre egen livssituasjon. Det skal derfor legges vekt på at studenten utvikler sin forståelse for samarbeid med andre mennesker, gjennom refleksjon over praktisk erfaring, egne verdier og ressurser i møte med disse. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som deltar aktivt i samfunnsdebatten, tar initiativ til å høyne standarden på omsorgstjenestene og tar initiativ til å planlegge og å igangsette tiltak i samarbeid med ulike yrkesgrupper og pasienter. Fagskoleutdanningen skal ha et klart brukerperspektiv og knytte teori sammen med praksis til beste for pasientene. 13

14 Kunnskapsmål har kunnskap om ulike former for kreft har kunnskap om behandlingsmetoder knyttet til kreftomsorg og lindrende pleie ha kunnskap om kurativ og palliativ behandling har kunnskap om ulike sykepleietiltak har kunnskap bivirkninger og komplikasjoner i forbindelse med behandling har kunnskap om hvordan fatigue kan virker inn på pasientens tilstand har forståelse for at egne verdier og holdninger har betydning i møte med mennesker har kunnskaper om reaksjoner hos pasienter og pårørende har kunnskaper om væske og ernæring til kreftsyke pasienter har kunnskap og forståelse for sorg og krisereaksjoner har kunnskap om forhold som kan påvirke psykisk og fysisk helse Ferdighetsmål anvender sin kompetanse i forståelsen og yrkesutøvelsen mestrer å vise empati og sosial kompetanse etablerer, opprettholder og avslutter relasjoner har ferdigheter i utførelse av sykepleie og lindrende pleie til pasienter med ulike former for kreft kan tilrettelegge måltider med utgangspunkt i pasientens ønsker og behov samarbeider tverrfaglig for å gi helhetlig pleie ut fra den enkeltes behov/problem kan kommunisere og veilede pasient og pårørende innen eget kompetanseområde kan observere fysiske, psykiske og sosiale symptomer ta medansvar for i å tilrettelegge et trygt og godt miljø kan motivere og inspirere for å styrke pasientenes mestringsevne kan reflektere over egen yrkesutøvelse og rundt faglige temaer arbeider etter et helhetlig menneskesyn Kompetansemål har forståelse for hva det innebærer å være både pasient, pårørende i en vanskelig livssituasjon har forståelse for endret selvbilde innehar kunnskaper og ferdigheter innen kreftomsorg og lindrende pleie kan utføre arbeidet målrettet og tverrfaglig med et løsningsorientert fokus har utviklet en etisk holdning med mennesker med kreftsykdommer handler og tar ansvarlige valg forankret i faget, på bakgrunn av ervervede kunnskaper, holdninger og ferdigheter 14

15 Faglige temaer Eksistensielle utfordringer Relasjoner og relasjonskompetanse Påvirkning av nettverk og omgivelser Sosiale omveltninger som kan følge en kreftdiagnose Myter og ulike forestillinger om kreft Empowerment, salutogenese Behandlingsformer Kreft som akutt og kronisk sykdom hos barn og voksne Nedsatt immunforsvar Ernæringsforstyrrelser Hygiene Fatigue Bivirkninger Risikofaktorer 15

16 Emne 3 Rehabilitering som virksomhet 4.0 Rehabilitering som virksomhet Målsettinger Studenten skal kunne planlegge, tilrettelegge og arbeide målrettet med utgangspunkt i brukerens behov, utvikle sin personlige og faglig kompetanse i samhandling med pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper. Studenten skal bli bevisst på forskjellen mellom forvaltningsnivåene, og dyktiggjøre seg i mellommenneskelige ferdigheter. Studenten skal tilegne seg kunnskaper, holdninger og erfaringer innen helsearbeiderens ansvars- og funksjonsområde. Studenten skal kjenne til og ha kunnskap om hvilke tilbud som finnes i helsetjenesten innen kreft og lindrende pleie, sosiale støtte og hjelpeordninger, trygderettigheter og relevante pasientorganisasjoner. I tillegg skal de kunne veilede og tilrettelegge for opplevelse av mestring og livskvalitet. Kunnskapsmål har kunnskap om rehabilitering og ulike tiltak og behandlingsopplegg ha kunnskap om hvilke tilbud som finnes for kreftpasienter, både i offentlig, privat og frivillige regi har kunnskap om ulike syn på sykdom og lidelser i forskjellige kulturer har kunnskap om å etablere, opprettholde og avslutte relasjoner har kunnskap om ulike sosiale støtte og hjelpeordninger og pasientrettigheter har kunnskap om veiledning og veiledningsteorier har kunnskap om samtale som metode for innhenting av pasienters opplevelser og erfaringer har kunnskap om fysisk aktivitets betydning for helsen Ferdighetsmål anvender sin personlige og faglige kompetanse i samhandling med pasient, pårørende og andre yrkesgrupper med sikte på å legge til rette for en best mulig rehabiliteringsprosess anvender sin kompetanse innen helsearbeiderens oppgaver i rehabiliteringsprosessen anvender sine ferdigheter til å etablere, opprettholde og avslutte relasjoner anvender sin kompetanse i rollen som helsearbeider i et forpliktende samarbeid med pasient, pårørende og andre yrkesgrupper anvender ulike former for kompetanse og kunnskap i forståelsen og utøvelsen av sykepleie og tilrettelegging for de ulike behov hos kreftpasienter anvender ulike teknikker i veiledning i møte med pasient og pårørende har ferdigheter til å motivere pasienter til å se muligheter og oppleve god livskvalitet 16

17 Kompetansemål har utviklet forståelse for empowerment -tankegangen og betydningen av å styrke egne krefter og ressurser deltar aktivt i rehabiliteringsprosessen reflektere over pasientens situasjon og kan vurdere ulike tiltak med fokus på mestring og opplevelse av god livskvalitet har forståelse for pasient og familiens behov, samt barn og unge som pårørende har utviklet etiske holdninger og kommunikasjon i møte med pasient og pårørende har forståelse for fysisk aktivitet, kost og ernærings betydning for helse evaluerer mål og tiltak for å oppnå et helhetlig tilbud til den enkelte pasient kan veilede og motivere pasienter med kreftdiagnose Faglige temaer rehabiliteringsprosessen lovverk, forvaltningsnivå, pasientrettigheter og pasientorganisasjoner offentlige, private og frivillige helsetjenester innen kreft og lindrende omsorg relasjonskompetanse knyttet til pasienten og pårørende metoder for å utvikle gode relasjoner ulike kulturers syn på sykdom veiledning og motivering familiens og nettverkets betydning for rehabiliteringen fysisk aktivitet, kost og ernæring 17

18 Emne 4 Lindrende omsorg Lindrende omsorg /smerte og symptomlindring Målsettinger Studenten skal tilegne seg kunnskap om lindrende omsorg og smerte og symptomlindring. De skal utvikle sin personlige og faglig kompetanse i samhandling med pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper. Studenten skal kunne gi håp og ha fokus på livskvalitet i livets sluttfase. Studenten skal dyktiggjøre seg i mellommenneskelige ferdigheter og oppøve sine evner til klar og direkte kommunikasjon innenfor eget kompetanseområde. Med utgangspunkt i egen fagkompetanse utfører løsningsfokusert arbeid. Kunnskapsmål har kunnskap om lindrende omsorg og pleie har kunnskap om løsningsfokusert arbeid har kunnskaper om ulike livssyn og holdninger til sykdom og død har kunnskap om smerte og smertens innvirkning både fysisk, psykisk, sosial og åndelig har kunnskap om ulike behandlingsmetoder og medikamenters virkning og bivirkning kan observere behov og utføre helhetlig sykepleie til alvorlig syke og døende pasienter, samt ivareta pårørende har kunnskap om betydningen av brukermedvirkning har kunnskap om hospice - filosofien Ferdighetsmål deltar i lindrende omsorg og pleie utfører helhetlig sykepleie til pasienter med ulike kreftsykdommer arbeiderer etter løsningsfokusert tenkning gir håp og bidrar til å bedre livskvaliteten samhandler med pasient og pårørende i ulike situasjoner observerer ulike typer smerte, virkning og bivirkning av behandling ser egen rolle i samhandling med pasient samarbeider med ulike yrkesgrupper for å skape et godt og trygt miljø 18

19 Kompetansemål har kunnskap og innsikt i hvilke behov kreftpasienter og deres pårørende har for helhetlig omsorg har kunnskaper om lindrende omsorg og pleie og hvilke alternative metoder som finnes har kunnskap om ulike typer smertelindring og kan observere virkning/bivirkning benytter teoretisk og praktisk kunnskap i møte med pasienters og pårørendes behov og utfordringer har en etisk reflektert grunnholdning arbeider etter løsningsfokusert tilnærmingsmodell er bevisst på betydningen av brukermedvirkning tar medansvar for å skape et trygt og godt miljø for pasient, pårørende og medarbeidere viser helhetsforståelse gjennom sitt arbeid er bevisst egne kunnskaper og ferdigheter og kan erkjenne egne grenser faglig og personlig Faglige temaer Lindrende omsorg og pleie Helhetlig sykepleie, observasjon og utførelse Åndelig og eksistensiell omsorg Smerte og smertelindring Alternative metoder Løsningsfokusert tekning Kommunikasjon, gi håp, evnen til å lytte, livskvalitet Omgivelsenes betydning for kreftpasienten og pårørende Hospice - filosofien Etiske utfordringer i livets sluttfase Helhetlig pleie for døende og døde Egen rolle i samhandling med pasienter Tverrfagligsamarbeid og teamarbeid Brukermedvirkning 19

20 Emne 5 HOVEDPROSJEKT Fordypning innen Kreftomsorg og lindrende pleie Studenten skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid/fagutvikling. Fordypningsarbeidet/fagutviklingen skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens emner. Studenten skal gjennom fordypningsarbeidet/fagutviklingen vise refleksjon og bruke både teori og erfaring fra praksis. Fordypningsarbeidet kan gjennomføres i gruppe eller individuelt. Mål Kunnskapsmål Studenten har fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis. Ferdighetsmål Studenten kan systematiser, utvikle og formidle erfarings basert kunnskap Generell kompetanse Studenten har utviklet og er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, og forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling på egen arbeidsplass. 20

21 Hovedeksamen prosjektarbeid i kreftomsorg og lindrende pleie, med individuell muntlig høring Mål Hovedmålet for Emne 5 er at studenten skal vise at grunnleggende fagkunnskap innen kreftomsorg og lindrende pleie er oppnådd. Han/hun skal videre bli mer bevisst sine egne kunnskaper og ferdigheter ved bruk av teori og erfaringer fra praksis. Studentene skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid/hovedprosjekt. Prosjektet skal gjennomføres i gruppe på 2-5 studenter. Emnet for hovedprosjektet skal være praksisrettet, forankret i relevant teori samt konkret være knyttet til praksis og ett eller flere tema i utdanningens moduler. Studentene skal gjennom hovedprosjektet vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. Studenten skal ha : fordypet seg i et tema/problemstilling innenfor kreftomsorg og lindrende pleie og gjennomført fordypningsarbeidet der kritisk tenkning og refleksjon inngår vist faglig innsikt i hovedprosjektet er mer bevisst sine egne kunnskaper og ferdigheter gjennom refleksjon og ved bruk av teori og erfaringer forstår og anvender etiske retningslinjer for oppgaveskriving har utarbeidet en skriftlig fordypningsoppgave samt utviklet ferdigheter i å skrive oppgaver utviklet sin personlige kompetanse i forhold til å være kritisk vurderende og reflekterende i spørsmål knyttet til psykisk helsearbeid vist innsikt i hvilke faktorer som påvirker samhandling med brukeren har innsikt i relevant lovverk innen helse- og sosialsektoren vist evne til å vurdere egne handlinger sett i lys av de yrkesetiske retningslinjene anvender systematisk tenkning og kritisk vurdering 21

22 6.0 Prosjektstyring Faglige målsettinger Studenten skal lære: å formulere en faglig problemstilling for en prosjektoppgave å utarbeide en detaljert plan for en helhetlig prosjektoppgave å velge arbeidsmetoder som er egnet for prosjektet å sette opp en systematisk fremdriftsplan for prosjektet å sette opp egne læringsmål for sitt hovedprosjekt Faglige temaer hva kjennetegner et prosjekt som arbeidsform hvilke arbeidsmetoder kan være aktuelle hvilke ressurser er tilgjengelige og nødvendige hvilke krav bør stilles til relevans, konsistens og objektivitet hvilke mål og betingelser gjelder for en god presentasjon hvordan svare på problemstillingen 6.1 Prosjektfaglig veiledning Faglige målsettinger Studenten skal, gjennom veiledning få avklart spørsmål som angår den faglige problemstillingen og kravspesifikasjonen for prosjektoppgaven få tilbakemelding på om den prosessen de har valgt er faglig tilstrekkelig og relevant for å oppnå et forsvarlig resultat få støtte i arbeidet med å utvikle oppgaven faglig og resultatmessig Veiledningsnotat som grunnlag for veiledning Studenten skal i forkant av veiledningen levere et notat til veileder som viser hva som ønskes å ta opp i veiledningen. Veiledningen skal være innenfor fire timers avtalt veiledning pr. student. Veiledningen skal avtales god tid i forkant, og kan knyttes opp mot samlingene. 22

23 Kapittel 4: Timeplaner og progresjon 7.0 Bakgrunn for valgt progresjon Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men tilrettelegges som deltidsstudium over ett, og et halvt år. Undervisningen er tilrettelagt med undervisning hovedsakelig på kveld, men også med noe undervisning, og veiledning på dagtid og i helgene. Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå Fagskoleutdanningens målsetting. Praksisen avvikles parallelt med teoriundervisning. Praksis utgjør 10 uker Hensikten med videreutdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere. Gjennom valgte progresjon vil studentene, på bakgrunn av tidligere ervervede kunnskaper, tilegne seg nye kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Gjennom å være nysgjerrig, kreativ, samarbeids- og lærevillig vil studenten få økt sin faglige kompetanse gjennom teori, obligatoriske oppgaver og praksis. Teori og refleksjoner i modul 1, 2, 3 og 4 danner grunnlaget for den videre progresjonen. Å tilegne seg ny kunnskap danner grunnlaget for dypere faglig innsikt og evnen til å anvende denne i daglig arbeid i kreftomsorg og lindrende pleie. Studenten vil gjennom hovedprosjektet arbeide med hensiktsmessig planlegging, systematisk tenkning og problemløsning. Videre vil studenten få opparbeidet evnen til å gå inn i mellommenneskelige forhold ved å ha gode kommunikasjonsevner, situasjonsforståelse og selvinnsikt. 23

24 Emne 1 Fellesfag 12 fagskolepoeng 84t undervisning 46t gruppearbeid 20t veiledning 100t selvstudie Faglig innhold Studieteknikk og bruk av IKT Etikk Helse- og miljøkunnskap Kommunikasjon og yrkesroller Velferdssamfunnet Mangfold og inkludering IKT- kommunikasjon, Saksbehandling Arbeidsformer Teori, forelesning Gruppearbeid Individuelle oppgaver PBL Selvstudium med veiledning Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgaver Arbeidsmappe Refleksjonsnotat Avsluttende tverrfaglig prosjekt i modulen med klassekonferanse Vurderingsformer Gruppearbeider og individuelle oppgaver vurderes til bestått/ikke bestått Avsluttende tverrfaglig prosjekt vurderes med gradert karakter Annen type evaluering Miljøevaluering 24

25 Emne 2 Kreftsykdommer og lindrende pleie 135 t undervisning 60 t gruppearbeid 20 t veiledning 12 Fagskolepoeng 130 t selvstudie Faglig innhold Eksistensielle utfordringer Relasjoner og relasjonskompetanse Påvirkning av nettverk og omgivelser Sosiale omveltninger som kan følge en kreftdiagnose Myter og ulike forestillinger om kreft Empowerment og salutogenese Behandlingsformer Kreft som akutt og kronisk sykdom hos barn og voksne Nedsatt immunforsvar Kost, ernæring- behov og problem Hygiene Fatigue Bivirkninger av behandling og medikamenter Risikofaktorer Arbeidsformer Teori, forelesning Gruppearbeid Individuelle oppgaver PBL Digitalt verktøy Rollespill Selvstudium med veiledning Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgave Arbeidsmappe Avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave Vurderingsformer Gruppearbeider og individuelle oppgaver vurderes til bestått/ikke bestått Avsluttende tverrfaglig eksamensoppgave vurderes med gradert karakter Annen type evaluering Miljøevaluering Samlingsevaluering Praksisevaluering og praksisrapport som vurderes til bestått/ikke bestått Praksis i 2. og 3. semester kan tas samlet. Det vil da bli gjort en midtevaluering etter første 20 dager. Totalt 50 dager 25

26 Emne 3 Rehabilitering som virksomhet 60 t undervisning 35 t gruppearbeid 20 t veiledning 8 Fagskolepoeng 80 t selvstudie Faglig innhold Rehabiliteringsprosessen Lovverk, forvaltningsnivå, pasientrettigheter/organisasjoner Offentlige, private og frivillige helsetjenester innen kreft og lindrende omsorg Relasjonskompetanse knyttet til pasienter og pårørende Metoder for å utvikle gode relasjoner Ulike kulturers syn på sykdom Veiledning og motivering Familiens og nettverkets betydning for rehabiliteringen Fysisk aktivitet, kost og ernæring Arbeidsformer Teori, forelesning Gruppearbeid Individuelle oppgaver PBL Digitalt verktøy Rollespill Selvstudium med veiledning Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgaver Arbeidsmappe Avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave Vurderingsformer Gruppearbeider og individuelle oppgaver vurderes til bestått/ikke bestått Avsluttende tverrfaglig eksamensoppgave vurderes med gradert karakter Annen type evaluering Miljøevaluering Samlingsevaluering Praksisevaluering Praksis, antall dager 50 dager praksis i løpet av studiet 26

27 Emne 4 Lindrende omsorg/smerte og symptomlindring 165 t undervisning 60 t gruppearbeid 16 Fagskolepoeng 20 t veiledning 140 t selvstudie Faglig innhold Lindrende omsorg og pleie Helhetlig sykepleie, observasjon og utførelse Åndelig og eksistensiell omsorg Smerte og smertelindring Alternative behandlingsmetoder Løsningsfokusert tekning Brukermedvirkning Kommunikasjon, gi håp, evnen til å lytte, livskvalitet Omgivelsens betydning for kreftpasienter og pårørende Hospice - filosofien Etiske utfordringer i livets sluttfase Helhetlig pleie for døende og døde Egen rolle i samhandling med pasienter Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid Arbeidsformer Individuelt arbeid med fordypingsoppgaven Teori og forelesning knyttet til samlingene PBL IKT/digitalt verktøy Rollespill Selvstudium med veiledning Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgaver Arbeidsmappe Avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave Vurderingsformer Studenten skal forsvare fordypningsoppgavens innhold i muntlig eksamen Oppgaven og muntlig eksamen vurderes med gradert karakter Kompetansebevis utstedes ved bestått modul. Annen type evaluering Miljøevaluering Samlingsevaluering Praksisevaluering 27

28 Emne 5 Hovedprosjekt 12 Fagskolepoeng 30 t undervisning 4t veiledning pr.student 250t gruppearbeid/selvstudium/ arbeid med hovedprosjektet Faglig innhold Prosjektstyring Aktuelt IKT-verktøy Metoder Veiledning og kommunikasjon Prosjektfaglig veiledning Arbeidsformer Gruppearbeid med hovedprosjektet Teori og forelesning knyttet til Hovedprosjektet og problemstillingene PBL IKT/digitalt verktøy Selvstudium med veiledning og nettstøtte Obligatoriske arbeider Hovedprosjekt Vurderingsformer Studentene skal forsvare Hovedprosjektetets innhold i muntlig eksamen Oppgaven og muntlig eksamen vurderes med gradert karakter Annen type evaluering Miljøevaluering Undervisningsevaluering Praksisevaluering Totalt 60 fagskolepoeng Totalt antall timer 1559 Samlet vurdering, Kreftomsorg og lindrende pleie Grunnlag: Obligatoriske arbeider i: 1. Emne 2. Emne 3. Emne 4. Emne 5. Emne Obligatoriske krav til praksis Bestått alle obligatoriske arbeider og eksamener gir grunnlag for utstedelse av vitnemål fra Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet. Vitnemålet inneholder følgende: Resultater fra de fire emne - eksamenene Bestått obligatorisk praksis Med fordypningsoppgave 28

29 Kapittel 5: Undervisnings- og arbeidsmetoder Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet benytter følgende undervisning og arbeidsmetoder: Studentsamtaler Evalueringssamtaler Gruppearbeid Stasjonsundervisning Prosjektarbeid og fordypningsoppgave Veiledning Klassekonferanse med plenumssamtaler Problembasert læring og løsningsfokusert tilnærming Erfaringslæring Aksjonslæring Forelesing Ansvar for egen læring/selvstudie Rollespill Opplæring i praksis Videreutdanningen innen kreftomsorg og lindrende pleie baserer seg på et holistisk menneskesyn hvor forståelsen for enkeltmenneske står i sentrum. Studentene lærer best når de er aktive og engasjert under læringsprosessen. Det legges vekt på å skape gode relasjoner mellom lærere og studenter. Utdanningen benytter ulike pedagogiske metoder hvor man vektlegger motivasjon, inspirasjon og aktiv deltakelse. Arbeidsformene som benyttes skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen videreutdanning, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid. Studentene ved dette studiet utveksler erfaringer fra eget arbeid. Det vil bli lagt vekt på at teori og veiledet praktisk erfaring styrker helhetsforståelsen for faget. Problembasert læring og aksjonslæring stimulerer studentene til egen aktivitet, refleksjon rundt faglige temaer, samarbeid med medstudenter og erfaring fra praksis Klassekonferanse gjennomføres etter hver modul. Studentene arbeider i grupper med prosjekt relatert til modulens mål. Prosjektet legges frem av gruppen for medstudenter og hovedlærere. I tillegg leveres det skriftlige prosjektet til vurdering. Samtlige studenter må delta aktivt. Arbeidsmappe er en systematisk samling av alle arbeider som til sammen gir et inntrykk av studentens læring og utvikling gjennom studiet. Studenten samler sine arbeider i sin personlige mappe.. 29

30 Dette kan være; individuelle oppgaver gruppeoppgaver prosjektoppgaver refleksjonsnotat fra praksis refleksjonsnotater fra undervisningen fordypningsoppgave fra praksis 5.3 Praksisopplæring Mål for praksisperioden Målet for videreutdanningen er å øke den faglige kvaliteten på helse- og sosialtjenester ved å videreutvikle yrkesutøverens faglige kompetanse, læringskompetanse, yrkesetiske kompetanse samt praktiske kompetanse. Videreutdanningen fører ikke til et nytt yrke eller ny autorisasjon. Etter endt videreutdanning skal fortsatt yrkesutøveren holde seg innen sitt faglige kompetanseområde og ikke overskride sine faglige kvalifikasjoner. Karrieremessig kan likevel utdanningen innebære tilbud om ny stilling eller endring i arbeidsoppgavene. Studenten som skal gjennomføre sin praksisperiode har gjennomført og bestått første semester og skal gjennomføre den fagspesifikke praksisen med grunnlag i kunnskap, ferdigheter og holdninger fra fagskoleutdanning. Praksisstedet skal ha stor grad av ansatte med autorisert helsepersonell, med spesialutdanning innen fagfeltet, for å sikre studentens faglige utvikling Aktuelle praksissteder/aktuelle arbeidsplasser etter endt utdanning ulike tiltak/institusjoner for mennesker med kreftsykdom og behov for lindrende pleie - kommunale tiltak, statlige eller private lindrende avdelinger kreftsenter/ hospice fritids- og kulturtiltak livsstils-sentre rehabiliteringssentre Mål for studenten i praksisperioden Studenten skal utvikle sine egne mål for praksisperioden med utgangspunkt i utdanningens mål. Målene skal inneholde kunnskap, ferdighets og holdningsmål. Disse er tenkt som hjelp til å strukturere praksisperioden. Studenten skal skrive refleksjonsnotat hver uke og loggbok underveis.(se egen praksishåndbok) Studenten har et selvstendig ansvar for å ta opp eventuelle problemer underveis, primært med praksisveilederen, sekundært med fagskolens praksisveileder. 30

31 Det beregnes 10 uker praksis á 35 timer fordelt på modul 3 og 4. Oversikt over hvilke kompetanseområder eleven skal legge til grunn for sine læringsmål er beskrevet i praksishåndboken og i studieplanen. Kapittel 6: Eksamens- og vurderingsordringene Fagskoleloven krever at utdanningen skal ha en sluttevaluering og et vitnemål, og at utdanningsplanen skal beskrive hva som ligger til grunn for vitnemålet. Bakgrunn for valgte vurderings- og evalueringsformer Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet holder en høy kvalitet på undervisningen og praksisopplæringen. Det blir praktisert både førevaluering, underveisevaluering og sluttevaluering. Evalueringene har både et individuelt faglig formål og fokus på læringsmiljøet. Underveies i studiet er det valgt vurderings- og evalueringsformer som vil gi både studenten og faglærer/hovedlærer et grunnlag til å vurdere i hvilken grad studenten viser selvstendighet og ansvarlighet i arbeidsprosessen. Vurdering av studentens faglige prestasjoner har til hensikt å beskrive studentens oppnådde kompetanse og gir informasjon underveis om hva studenten bør ha fokus på. Typer evaluering Følgende blir vurdert: studentens personlige innsats og engasjement studentens yrkesfaglige holdninger og ferdigheter studentens forståelse for aktuelle kvalitetskriterier studentens utvikling i forhold til studiefaglige resultater undervisning, klassekonferanser og opplegg læringsmiljøet, generelt og spesielt. Miljøevaluering I hvert semester foretas en evaluering av læringsmiljøet og undervisningsformene. Fagskolen har møte med klassene, og lærerne og disse fyller ut evalueringsskjemaer for hvert semester. Sammenfatting av evalueringene legges fram til drøfting på tillitsmannsmøte og på lærermøte. Konkrete endringstiltak avtales med frist for tilbakemelding. Det er rektor i samarbeid med de faglig/pedagogisk personell som har ansvar for disse tiltakene. Evaluering av undervisning/undervisningsopplegg Gjennom hele videreutdannelsen stilles det krav til studenten om egenrefleksjon. Hensikten med undervisningsevalueringen er både å få en vurdering fra hver student av undervisningsmetodene/opplegg, rammene rundt og omfanget av hvert tema. Evalueringen skal ta utgangspunkt i både positive erfaringer og eventuelle ønskede forandringer. 31

32 Evaluering underveis Emne Studenten skal gjennomføre prosjekt i gruppe i hver modul. Gruppeprosjektet legges fram på klassekonferanse. Prosjektoppgavene blir vurdert skriftlig og muntlig med gradert karakter. Emne 5 Studentene skal lage egne refleksjonsnotater og gjennomføre gruppearbeid underveis i utdanningen som samles i studentens arbeidsmappe. Dersom alle oppgaver er vurdert til bestått kan kompetansebevis utstedes. Studenten gjennomfører i denne modulen et omfattende hovedprosjekt. Prosjektet gjennomføres fortrinnsvis i gruppe fra 2-5 medlemmer. Prosjektet leveres til vurdering av intern og ekstern sensor. Med utgangspunkt i hovedprosjektet går studentene opp til individuell muntlig høring. Tema for hovedprosjektet skal være praksisrettet og konkret, være knyttet til læremålene i studieplanen og egne læringsmål. Arbeidet med oppgaven foregår parallelt med undervisningen i modul 5. Innen fastsatt tidspunkt må studenten/studentene ha levert forslag til problemstilling. Denne skal inneholde: foreløpig problemstilling med begrunnelse, begrensning, framdriftsplan og rollefordeling i gruppen. Forholdet mellom skriftlig besvarelse og resultatet av den muntlige gjennomgangen vektes i sluttevalueringen med 60 prosentpoeng for den skriftlige besvarelse, og 40 prosentpoeng for den muntlige gjennomgangen. Hovedprosjektet og muntlig eksamen vurderes helhetlig med gradert karakter. Spesielle forhold som kan påvirke vurderingen Fagskolen fører fremmøteprotokoll. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen og til deltakelse i gruppesamlingene som beskrevet i bestemmelsene i Fagskolens reglement. Studentene må levere sykemelding ved langvarig fravær. Fagskolen vil legge til rette for studentene slik at de eventuelt kan fullføre utdanningen innen 2 år. Ved utsatt moduleksamen, etter søknad, må fagskolen legge til rette slik at eksamen blir gjennomført innen modulens utgang. Sykdom i praksisperioden må ikke overstige 10 %. Overstigende praksistimer må tas igjen for å få fullført og bestått praksis. Studenter som har gyldig fravær til hovedeksamen kan søke om usatt eksamen som gjennomføres påfølgende semester. 32

33 Vitnemålet Bestått eksamen i de 5 emnene og bestått praksis med karaktergitt fordypingsoppgave, gir grunnlag for utstedt vitnemål fra Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet. På vitnemålene påføres alle karakterene fra de 4 emneeksamenene, samt avsluttende eksamen emne 5. Karakterskala Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet benytter følgende karakterskalaer i samsvar med internasjonale karakterstandarder (ECTS-skala European Credit Transfer System). A Fremragende B Meget godt C God D Nokså god E Tilstrekkelig F Ikke bestått Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Svært godt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser stor grad av selvstendighet og refleksjon Prestasjon som viser meget godt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser tydelig evne til selvstendighet og refleksjon Prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Har et godt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser i noen grad evne til selvstendighet og refleksjon. Prestasjon med en del vesentlige mangler, som viser begrenset kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser begrenset evne til selvstendighet og refleksjon. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaps- og ferdighetsnivå, men heller ikke mer. Viser i liten grad evne til selvstendighet og refleksjon. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene. Denne skalaen blir benyttet ved teorieksamenene i 1., 2., 3. og 4. modul samt ved vurdering av hovedprosjektoppgaven i 5. emne. 33

34 1. emne: Litteraturliste: Forfatter Lien, Tordis Fagbokforlaget ISBN Tittel Veiledningens hemmelighet Læring og relasjoner Kristoffersen og Solvik (2005), Damm ISBN Eide og Eide (1996), Ad Notam Gyldendal AS ISBN: Tellnes Gunnar, Akademica, ISBN: Kvaløyseter Liv Toril, Eduke as Psykologi og Samfunnsfag Kommunikasjon i relasjoner Aktuelt lovverk NaKuHel- konseptet i teori og praksis Bli kjent med IKT Microsoft Office

35 2., 3., og 4. emne Forfatter: Falk, Bent Fagbokforlaget 1999 ISBN Lindquist, Ulla Kari Gyldendal, 2004 ISBN Reitan, A.M, Schølberg,T Akribe, 2004 ISBN Tittel: Å være der du er, samtale med kriserammede Ro uten årer en bok om livet og døden Kreftsykepleie Pasient utfordring - handling Rustøen, Tone Gyldendal Akademiske, 2001 ISBN Husebø, Stein, Husebø, Bettina Medlex norsk helseinformasjon,2003 ISBN Håp og livskvalitet De siste dager og timer Behandling, pleie og omsorg ved livets slutt 35