1 Innledning. Høringsinnstansene

Transkript

1 Høringsinnstansene Vår dato: Vår referanse: 16/ Deres dato: Deres referanse: Høring av ny forskrift om satser for frakttilskudd til transport av kraftfôr 1 Innledning Landbruksdirektoratet sender med dette forslag til ny forskrift om satser for frakttilskudd til transport av kraftfôr på høring. I medhold av forskrift 19. desember 2008 nr om pristilskudd i landbrukssektoren 7 tredje ledd kan det gis frakttilskudd til husdyrprodusent for transport av kraftfôr. Tilskuddet beregnes med grunnlag i satser fastsatt i eller i medhold av jordbruksavtalen, jf. forskrift om pristilskudd i landbrukssektoren 8. Det er bestemt i jordbruksavtalen, pkt. 6.6, at Landbruksdirektoratet skal fastsette satser for tilskudd til frakt av kraftfôr. 1 Fra 1. januar 2013 ble det innført ny modell for beregning av tilskudd til frakt av kraftfôr, og prinsippene for denne modellen er i hovedsak uendret. Forslag til endringer fra någjeldende forskrift er kommentert i dette høringsbrevet. Landbruksdirektoratet tar sikte på at den nye forskriften skal tre i kraft fra og med 1. januar Høringsfristen skal i henhold til utredningsinstruksen punkt 3-3 normalt være tre måneder, men ikke kortere enn seks uker. Dette forslaget til ny forskrift sendes på høring til berørte parter 2 med 6 ukers høringsfrist. Den korte høringsfristen begrunnes blant annet med at det har vært en omfattende jobb å beregne nye satser. Ordrestørrelsene fra faktiske innrapporteringer fra alle aktører er for første gang brukt til beregning av satsene. Dette har vært tidkrevende mht. kontroll av beregnede verdier, videre er strekningsvalg som ble særbehandlet ved beregningen i 2013, kontrollert og reberegnet for å sikre korrekte inndata. For at tilskuddsformidlerne skulle involveres tidlig i prosessen med å fastsette nye satser, ble det informert om arbeidet med ny forskrift på kontaktmøtet med bransjen 20. juni Den 1. juli i år ble bransjeaktørene skriftlig bedt om å komme med innspill 1 Jordbruksavtale , s. 22. «Frakttilskudd kraftfôr: Landbruksdirektoratet fastsetter satser fordelt etter kommune.» 2 Se vedlagt oversikt

2 Landbruksdirektoratet Side: 2 av 7 til arbeidet med forslaget til nye satser innen 10. september, se under i punkt 2.1. Landbruksdirektoratet mottok ingen innspill, og vi mener at hensynet til de berørte partene er ivaretatt med de ytterligere seks ukene som nå gis i formell høringsfrist for forslaget. Vi presiserer dessuten at forslaget til ny forskrift i all hovedsak er en oppdatering av satser uten prinispielle problemstillinger eller materielle endringer. Vi ber derfor om at høringsuttalelser sendes Landbruksdirektoratet innen 9. desember Bakgrunn 2.1 Informasjon til aktørene Aktørene ble informert om prosessen på fellesmøte for bransjen 20. juni De ble videre informert om at det ville bli tilrettelagt for å spille inn forslag om endringer i verdien av kostnadsparametrene. Kostnadsparametrene ble i denne sammenheng kort repetert. Dette ble sendt ut e-post til aktørene 1. juli 2016, med frist for tilbakemelding 10. september Landbruksdirektoratet har ikke motatt noen innspill, hverken før eller etter fristen. 2.2 Beskrivelse av prosessen Landbruksdirektoratet har, slik det vil framgå av høringsbrevet, justert parametrene etter ulike prinsipper som i hovedsak var planlagt under utarbeidelse av ordningen. Enkelte parametre er oppdatert på bakgrunn av innrapporterte data. Dette gjelder ordrestørrelsene, som differensierer satsene mellom dyreslagene, samt mengde solgt kraftfôr som inngår i beregningen av egenandelen. For de parametrene som aktørene ble invitert til å spille inn nivået på, jf. omtalte e-post av 1. juli, er disse enten skjønnsmessig vurdert til å være uforandret, eller justert i samsvar med Statistisk sentralbyrås indekser for transport. En parameter er fjernet. Nærmere beskrivelse av disse og andre endringer framgår under. 3 Hovedtrekk ved modellen 3.1 Beskrivelse av modellen Modellen er et resultat av «Gjennomgang av fraktordningene for korn og kraftfôr», rapport 14/2012. En ytterligere detaljert beskrivelse av modellen finnes i høringsnotat av 16. november 2012, der bakgrunnen for någjeldende forskrift beskrives. Satsen til basisanlegget på Bergneset i Balsfjord er indeksjustert og avrundet oppover til nærmeste tier. Statistisk sentralbyrås kostnadsindeksindeks for innenriks sjøfart for 2. kvartal 2016 er benyttet. Ny sats blir etter dette 220 kr/tonn.

3 Landbruksdirektoratet Side: 3 av Endringer i beregningsgrunnlaget Som beskrevet innledningsvis er i all hovedsak de samme prinsippene for beregning av de nye satsene en videreføring av gjeldende satsgrunnlag. Landbruksdirektoratet mener likevel det er nødvendig med en endring for beregningsgrunnlaget for parameterene fyllingsgrad og lasstørrelse. Begge disse parameterene har til hensikt å korrigere for redusert nyttelast på bilen som en konsekvens av blant annet akseltrykkrestriksjoner, behov for tilleggsutstyr som kran til utkjøring av storsekker og småsekk på pall, kjøring til steder der det ikke er mulig å få med henger m.m. For gjeldende satser gir dette seg utslag i en lineær reduksjon av fyllingsgraden som funksjon av avstanden mellom basisanlegg og kommunesenter. Dette betyr at jo lengre bilen skal kjøre, dess mer legger beregningsmodellen til grunn at bilen ikke er fullastet. Det er derimot større sannsynlighet for at bilen er fullastet ved lengre enn ved kortere turer, og nåværende måte å beregne fyllingsgrad på er derfor etter Landbruksdirektoratets oppfatning uhensiktsmessig når det gjelder frakt av kraftfôr. Landbruksdirektoratet ønsker å bidra til at aktørene ved lengre turer sørger for at lastekapasiteten til bilen utnyttes maksimalt. Selv om sannsynligheten for å møte på aksellastrestriksjoner øker når kjøreavstanden er stor, er disse også innført i så store områder at selv biler som kjører korte avstander har stor sannsynlighet for å kjøre inn i en sone med restriksjoner. Behovet for kran er derimot mer avhengig av type driftsform, og nærhet til blant annet stølsdrift. Tilskuddet vil derfor treffe mer om det innføres en fast reduksjon av lasstørrelsen som er lik for alle, enn den avstandsavhengige som benyttes i dag. Total lastekapasitet er satt til 30 tonn, som er normal kapasitet på en trailer med henger. I forslag til endring i satsberegning er fyllingsgraden satt til 100 % uansett kjørelengde. Lasstørrelsen er redusert fra 30 tonn til 28 tonn, som kompensasjon for kran, akseltrykkrestriksjoner m.m. Avstand mellom basisanlegg og kommunesenter er derfor ikke lenger avgjørende for om det kompenseres for ulemper som medfører at bilens totale lastekapasitet ikke kan utnyttes. Disse ulempene vurderes til å være mer påvirket av andre faktorer enn kjøreavstanden. Reduksjonen på 2 tonn, i forhold til totalvekt er begrunnet i at aksellastrestriksjoner er tidsbegrenset. Tilsvarende gjelder for en del grusveier som fører ut til stølsgrender og fellesbeite, der det ikke er mulig å kjøre med henger. Det er dessuten uheldig, både samfunnøkonomisk og fra miljøperspektiv, at lengre kjøreavstand honorers med en forholdmessig høyere sats per kilometer. Vi gjør også oppmerksom på at bakgrunnen for at fyllingsgraden kom inn som en parameter, var at systemet for satsberegning opprinnelig ble utviklet for å beregne kostnader for frakt av slaktedyr fra bonde til slakteri. Begrunnelsen for beregningsmodellen for slakt, er at det av dyrevernshensyn er krav om større plass per dyr, og at det av denne grunn beregnes en fyllingsgrad som funksjon av avstanden mellom bonde og slakteri. En gjennomsnittlig reduksjon for all transport pga. forhold som ligger utenfor aktørenes mulighet til å påvirke er med dette satt til 2 tonn/kjøretur.

4 Landbruksdirektoratet Side: 4 av 7 4 Endringer ved ny satsfastsetting 4.1 Basisanlegg I premisser for ny fraktordning for kraftfôr heter det: SLF (nå Landbruksdirektoratet) fastsetter basisanlegg med grunnlag i resultater fra testkjøringer med kostnadsmodellen (jf. kap ) 3. Landbruksdirektoratet har tidligere fastsatt 16 basisanlegg. sitt anlegg i Larvik er lagt ned og er derfor fjernet fra listen. Totalt antall basisanlegg vil etter forslaget til ny forskrift være 15. Oversikt basisanlegg: Navn Felleskjøpet Rogaland Agder Fiskå Mølle A/S Strand Unikorn AS Strand Unikorn AS AS Råde Mølle og Kornsilo Vestfoldmøllene AS Østmøllene AS Lokalisering Kambo Stange Vaksdal Florø Vestnes Trondheim Steinkjer Bergneset i Balsfjord Stavanger Tau Jaren Moelv Karlshus Andebu Ørje 4.2 Gjennomgang av enkeltparametre Regionale transportkostnader Satsmodellen bygger på at landet er delt inn i 6 regioner, da det innsamlede tallmaterialet fra 2012 underbygger systematiske regionvise forskjeller i transportkostnader. Landbruksdirektoratet har ikke vurdert ytterligere oppdeling, siden transporten foregår på kryss og tvers av kommuner og fylker innad i regionene. Da veistandarden ikke er betydelig endret eller det har framkommet andre faktorer som skulle tilsi at regioninndelingen bør vurderes, har Landbruksdirektoratet valgt å holde denne uendret. Regionkostnadene er indeksjustert etter Statistisk sentralbyrås kostnadsindeksindeks for landveistransport med utgangspunkt i endringen fra desember 2011 til 2. kvartal Parametre som er uendert 3 Gjennomgang av fraktordningene for korn og kraftfôr. Rapport-nr.: 14/

5 Landbruksdirektoratet Side: 5 av 7 Avstand mellom kunder i losserunden Gjennomsnittlig kjørehastighet i losserunden Tidsforbruk ved rigging hos produsent Tidsforbruk ved lossing hos produsent Etter dette blir parametrene som følger: Rogaland / Agder Vestlandet Trøndelag Nord- Norge1 Nord- Norge2 Østlandet Kostnader sjåfør og faste kostnader bil Kr/km 24,3 26,7 32,1 28,6 21,5 26,6 24,3 Kostnader sjåfør og faste kostnader bil Kr/time 503,0 505,2 575,7 478,5 430,4 549,0 503,0 Variable kostnader, bil Kr/km 9,9 10,7 11,7 11,7 10,2 10,6 9,9 Tabell: Faste og variable kostnader til sjåfør og bilhold indeksjustert med 6,8 % som utgjør endringen i SSBs Totalkostnadsindeksar for lastebiltransport fra desenber 2011 til august Storfe Fjørfe Svin Ordrestørrelse gjennomsnitt for hele landet 4 Tonn 5,8(5,4) 15,01(12,2) 10,38(8,6) Avstand fra Basisanlegg til Kommunesenter 5 km ABK Lasstørrelse Tonn 28 Gjennomsnittlig avstand mellom to kunder Km 16 Gjennomsnittlig kjørehastighet i losserunden Km/time 35 5 min/ Tilrettelegging hos produsent Tidsforbruk lossing Tabell: Verdier i kursiv er uendret stopp Timer/stopp 0,083 4 min/ tonn Timer/tonn 0, Ordrestørrelse Parameteren som differensierer satsene mellom dyreslag innad i en kommune er ordrestørrelse. Aktørene har rapportert inn ordrestørrelse samtidig med øvrig innrapportering av grunnlag for tilskudd. Ved testberegning der faktiske verdier per kommune ble beregnet, var variasjonene så store at det er valgt å lage et veid gjennomsnitt per fylke. Det veide gjennomsnittet ble beregnet ved at hver kommune ble vektet i henhold til sin faktiske prosentvise andelen av totalsalget. De kommunene som manglet salg av ett eller flere forslag ble ikke tatt med i vektingen. Satsberegningen er etter dette basert på lik 4 Vektet gjennomsnittlig ordrestørrelse. Tall i parantes er dagens verdier. 5 Data levert av Nibio

6 Landbruksdirektoratet Side: 6 av 7 ordrestørrelse per fôrslag innen sammen fylke. Endring i ordrestørrelse i gjennomsnitt for hele landet framgår av tabellen over. Hvorvidt økningen i ordrestørrelsene er et uttrykk for en strukturrasjonalisering, vektet beregning eller en kombinasjon, er vanskelig å avgjøre. Men siden ordrestørrelsene skal differensiere mellom fôrslag som en funksjon av bestilt mengde og den relative økningen mellom fôrslagene er moderat, anbefaler Landbruksdirektoratet at denne beregningsmetodikken benyttes. I snitt øker drøv minst med ca 7 %, fjørfe mest med 19 % og svin med 17 %. I kommuner med fraktsats for alle tre dyreslagene vil dette gi drøv en relativ større, men svært moderat økning, sammenlignet med svin og fjørfe, grunnet ordrestørrelsen Fordeling av budsjettert tilskudd For å fordele budsjettert tilskudd er det tatt utgangspunkt i faktisk forbruk av kraftfôr per dyreslag per kommune. Forventet forbruk av kraftfôr er satt lik forbruk i 2015, for de kommunene som hadde forbruk over kg, for de øvrige er det satt inn snittet for fylket. Til sammen gir dette et stipulert forbruk på tonn per år. Prognosen for 2016 er på ca tonn. Det er altså tatt høyde for en økning på ca 4 % i kraftfôrforbruket. Det er også viktig å merke seg at i denne sammenheng vil en ytterligere finjustering gi minimale utsalg. Med de forutsetningene som ligger til grunn for dette forslaget, er egenfraktkostnaden beregnet til kr 270 per leveranse. Dette betyr at den relative økning i totaltilskuddet er mindre enn kostnadsøkningen som er lagt inn den nye beregningen. Konsekvensen blir en noe større 0-sone, men først og fremst en satsreduksjon i en del av kommunene Kommentarer til særbehandlede satser Ved beregningen i 2013 hadde vi noen manuelle satsberegninger pga. «feil» veivalg i fagsystemet to steder i Norge. Følgende kommuner er nå beregnet av systemet: o Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal: Veien over Venabygdsfjellet er nå fjernet som alternativ kjørevei i Nibio sine strekningsfiler. Stange går nå automatisk inn som basissted. o Bømlo: Ikke lenger manuelt beregnet med Vaksdal som basissted. Kontrollberegning viser at laveste kostnad er med FKRA som basissted, som nå stemmer overens med Nibio sine strekningsvalg. I Telemark og Aust-Agder får flere kommuner en faktisk eller relativ økning. Dette er forårsaket av at FKAs produksjonsanlegg i Larvik er lagt ned, og utgår som basisanlegg. Satsene til Værøy og Røst reduseres betydelig, fordi kjøreruten nå beregnes gjennom Lofoten og ikke via fergen Bodø Moskenes Værøy Røst. Dette gir reduksjon i både kjørelengde og utgifter til ferge. Oppgraderingen av veinettet over Lofoten er mest sannsynlig grunnen til at fergen nå kan fases ut i satsberegningen. Satsene på Andøy øker betydelig, fordi fergestrekningen Gryllefjord Andøy nå kun er sommerferge. Dette gir en økning i kjøreavstanden på ca. 250 km én vei.

7 Landbruksdirektoratet Side: 7 av 7 Med hilsen for Landbruksdirektoratet Nina Strømnes Rodem seksjonssjef Hege Heiberg seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ingen signatur. Mottakere: Høringsinnstansene