TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D

Transkript

1 1 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: september 2016 Møtetidspunkt: 09:00 Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 27/16 INNKALLING OG DAGSORDEN Forslag til vedtak: Innkalling og dagsorden vedtas slik den foreligger 1

2 2 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: september 2016 Møtetidspunkt: 09:00 Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 28/16 PROTOKOLL Forslag til vedtak: Protokoll fra regionrådsmøte, 27. mari 2016 vedtas slik den foreligger PROTOKOLL Se neste side 2

3 3 Protokoll MØTEREFERAT Møte i Tromsø-områdets regionråd Dato Møte nr. 3 Vår ref. Referent: Yngve Voktor Antall sider Kl Sted Karlsøy, Bulls gård i Grunnfjorden Til stede: Tromsø kommune: Ordfører Jarle Aarbakke (AP) og Rolleiv Lind (H) Balsfjord kommune: Ordfører Gunda Johansen (AP) og Ole- Johan Rødvei (H) Karlsøy kommune: Ordfører Mona Pedersen (FRRR), Eskil Johansen (AP) og Birger Bull (FrP) vara for Frank Harry Pettersen (FrP). I tillegg møtte: Rådmann Jan-Hugo Sørensen, Karlsøy kommune, rådmann Ellen Beate Lundberg, Balsfjord kommune og konstituert kommunaldirektør Mari Hult Enoksen, Tromsø kommune Karlsøy kommune var vertskap for møtet. Regionrådet møtte først på Hansnes, rådhuset hvor det ble servert kaffe og noe å bite i. Deretter kjørte en ut til Bull s gård hvor regionrådets møte ble avholdt. Regionrådet fikk omvisning på gården samt en grundig informasjon om historikken og driften av gården. Regionrådsmøtet som sådan ble avholdt i koselige lokaler i andre etasje av driftsbygningen. Her ble det servert nydelig lunsj basert på råvarer fra Angusfeet. Lunsjen ble forestått av Birger Bulls samboer, Forfall: Varaordfører Odd Ronald Nilsen (AP), Balsfjord kommune, Tone Rognmo (vara for Odd Ronald Nilsen). Varaordfører Frank Harry Pettersen (FrP) Ikke møtt: Kristin Røymo (AP) Møteledelse: Jarle Aarbakke (AP), ordfører i Tromsø Regionrådets medlemmer/kommuner. Legges ut på regionrådets hjemmeside: og Facebooksiden. 3

4 4 Sak nr 15/16 Innkalling og saksliste Forslag til vedtak: Innkalling og dagsorden vedtas slik den foreligger Innstillingen ble vedtatt enstemmig Sak nr 16/16 Protokoll Protokoll fra regionrådets møte fredag 4. mars 2016 ble lagt frem til godkjenning. Protokoll fra regionrådsmøte , vedtas slik den foreligger Enstemmig vedtatt Sak nr 17/16 Dagsaktuelle saker Videreføring av prosjekt Kystbyregion Troms Forslag til vedtak Saken utsettes i påvente av budsjett og finansieringsplan for prosjektet. Saken utsettes i påvente av budsjett og finansieringsplan for prosjektet. 4

5 5 Enstemmig vedtatt Sak nr 18/16 Interkommunalt landbrukskontor Rådmann i Balsfjord kommune Ellen Beate Lundberg orienterte regionrådet om rapporten, status og tiltak som Balsfjord kommune har satt inn og vil sette inn etter at rapporten er behandlet i Balsfjord kommunestyre Regionrådet tar informasjonen gitt til regionrådet til orienterin9 Enstemmig vedtatt Sak nr 19/16 Transportetatenes forslag til NTP høring Daglig leder orienterte regionrådet om at det var levert høringsuttalelse godkjent av regionrådets arbeidsutvalg. Tromsø-områdets regionråd tar orienteringen til etterretning. Enstemmig vedtatt Sak nr 20/16 Revisjon av regionrådets vedtekter - tilpassing til formannskapsmodellen 5

6 6 Sak 1: ENDRING AV VEDTEKTER I FORBINDELSE MED TROMSØ KOMMUNES OVERGANG TIL FORMANNSKAPSMODELLEN. Forslag til vedtak: 1. Regionrådet vedtar administrativt utvalg sine forslag til endringer i regionrådets vedtekter i de paragrafer som må enders i forbindelse med Tromsø kommunes overgang til formannskapsmodellen 2. Endringene omfatter, 1 Deltakende kommuner og oppnevning av representanter, tredje ledd, 3Avikling av møter/saksbehandling, femte ledd, 4 Arbeidsutvalg og 5 Administrativt utvalg, 1. ledd. Slik forslag til endringer foreligger fra administrativt utvalg. 3. Regionrådet vedtar administrativt utvalg sitt forslag til endring av 8 Årsmøtet. Administrativt utvalgs forlag til endringer av vedtektene ble lagt frem til votering. Forslag til vedtak: 1. Regionrådet vedtar administrativt utvalg sine forslag til endringer i regionrådets vedtekter i de paragrafer som må enders i forbindelse med Tromsø kommunes overgang til formannskapsmodellen 2. Endringene omfatter, 1 Deltakende kommuner og oppnevning av representanter, tredje ledd, 3Avikling av møter/saksbehandling, femte ledd, 4 Arbeidsutvalg og 5 Administrativt utvalg, 1. ledd. Slik forslag til endringer foreligger fra administrativt utvalg. 3. Regionrådet vedtar administrativt utvalg sitt forslag til endring av 8 Årsmøtet. Enstemmig vedtatt Sak 2: ENDRING AV VEDTEKTER I FORBINDELSE MED VEDTAK OM MØTEGODT- GJØRELSE FOR REGIONRÅDETS REPRESENTANTER SOM IKKE ER FRIKJØPT I 100 % STILLING Forslag til vedtak: 1. Regionrådet endrer vedtektenes 7 Økonomi, siste ledd i tråd med administrativt utvalgs forslag. 6

7 7 2. Ny tekst i 7 Økonomi, siste ledd blir da: Hver kommune dekker, møtegodtgjørelse, møte- og reiseutgifter for sine representanter eller et nytt ledd i 7 Økonomi Regionrådet dekker møtegodtgjørelse for de representanter som ikke er frikjøpt i 100 % stilling. Møtegodtgjørelsen settes til 2000 kroner per møte. 3. Regionrådets vedtak legges frem for kommunestyret i de enkelte medlemskommunene for godkjenning. Under behandlingen av sak 2 ble følgende forslag fremsatt av representanten Rolleiv Lind (H). Forslaget kommer i stedet for nytt ledd i 7 Økonomi. Nytt siste ledd, lyder: Den enkelte kommuner dekker møtegodtgjørelse for de representanter som ikke er frikjøpt i 100 % stilling. Møtegodtgjørelsen settes til 2000 kroner per møte. Kommunene søker refusjon fra regionrådet på beløpet. Det ble votert over Linds forslag Den enkelte kommuner dekker møtegodtgjørelse for de representanter som ikke er frikjøpt i 100 % stilling. Møtegodtgjørelsen settes til 2000 kroner per møte. Kommunene søker refusjon fra regionrådet på beløpet. Enstemmig vedtatt Sak nr 21/16 Møte med Tromsbenken høsten 2016 Under debatten ble det kom ble det fremsatt et forslag fra representanten Rolleiv Lind (H) om å søke å gjennomføre et slikt møte sammen med Midt-Troms og Nord-Troms regionråd. Linds forslag ble da tatt inn som et tredje punkt i forslag til vedtak. Forslag til vedtak: 1. Sekretariatet i samarbeid med administrativt utvalg ser på muligheten til å få til et møte med Tromsbenken høsten Regionrådets medlemmer spiller inn ønskede saker til møtet med Tromsbenken. 3. Møtet søkes gjennomført sammen med regionrådene Midt-Troms og Nord-Troms. 7

8 8 Enstemmig vedtatt Sak nr 22/16 Kommunereformen status Regionrådets leder og leder for kommunereformarbeidet for kommunene Tromsø, Karlsøy, Lyngen og Storfjord, Ordfører Jarle Aarbakke orienterte om prosjektets status. Forslag til vedtak: Regionrådet tar saken tas til orientering. Regionrådet tar saken tas til orientering. Enstemmig vedtatt Sak nr 23/16 Tildeling av mastergradsstipend for 2016 Daglig leder orienterte om saken og stipendutvalgets sammensetting og tildelingen av regionrådets mastergradsstipend for 2016, på kroner. Regionrådet bifaller stipendutvalgets vedtak om tildeling fra regionrådets mastergradsstipend. Enstemmig vedtatt 8

9 9 Sak nr 24/16 Møtekalender for høsten 2016 Administrativt utvalgs forslag til møtekalender for høsten 2016 ble lagt frem til godkjenning. Utvalgets leder orienterte om forslaget om å legge et to-dagers regionrådsmøte til Svalbard i samarbeid med Longyearbyen lokalstyre. Forslaget ble enstemmig bifalt av regionrådet. Det kom opp tre alternativer til møtedager, basert på September måned september september september Forslag til vedtak 1. Det søkes å gjennomføre et todagers møte med Longyearbyen lokalstyre i september måned. 2. Daglig leder kartlegger egnede møtedager både for regionrådets medlemmer og Longyearbyen lokalstyre. Tidspunkt må være fastsatt før sommerferien. 3. Daglig leder undersøker og booker møtelokaler, overnatting og eventuelle ekskursjoner i samråd med administrativt utvalg og lokalstyret. 4. Forslag til regionrådsmøte 12. desember vedtas. 1. Det søkes å gjennomføre et todagers møte med Longyearbyen lokalstyre i september måned. 2. Daglig leder kartlegger egnede møtedager både for regionrådets medlemmer og Longyearbyen lokalstyre. Tidspunkt må være fastsatt før sommerferien. 3. Daglig leder undersøker og booker møtelokaler, overnatting og eventuelle ekskursjoner i samråd med administrativt utvalg og lokalstyret. 4. Forslag til regionrådsmøte 12. desember vedtas. Enstemmig vedtatt Sak nr 25/16 Eventuelt Ingen saker meldt inn under dette punktet 9

10 10 ÅRSMØTE Årsmøtet ble gjennomført etter vedtektenes 8 Årsmøtet. 8 ÅRSMØTE Årsmøtet skal avholdes innen utgangen av april måned. Følgende saker skal behandles - Årsmelding og regnskap - Handlingsprogram 1. Forslag til regionrådets årsmelding med regnskap for 2015 med de endringer som er fremkommet i møtet ble lagt frem for godkjenning Forslag til regionrådets årsmelding med regnskap for 2015 godkjennes med de forslag til endringer som er fremkommet i møtet. Enstemmig vedtatt 2. Forslag til regionrådets handlingsprogram for med de endringer som er fremkommet i møtet legges frem for godkjenning. Forslag til regionrådets handlingsprogram for med de endringer som er fremkommet I møtet legges frem for godkjenning. Enstemmig vedtatt Når det gjelder tidspunkt for avvikling av årsmøtet vises det til behandlingen i sak 20/16 Revisjon av regionrådets vedtekter - tilpassing til formannskapsmodellen. Aktuelle møtedatoer / arrangement framover: - regionrådsmøte på Svalbard, september 2016 Yngve Voktor Daglig leder 10

11 11 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: september 2016 Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 29/16 DAGSAKTUELLE SAKER 1. Landbruks- og matdepartementets forslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven 2. Regionrådets handlingsprogram for gjennomgang 3. Innfartsvei til Karlsøy informasjon ved ordfører Mona Pedersen Ad 1: LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTETS FORSLAG TIL ENDRINGER I KONSESJONSLOVEN, JORDLOVEN OG ODELSLOVEN. Forslag til vedtak: 1. Regionrådet slutter seg til høringsforslaget utarbeidet av regionalt landbrukskontor. 2. Regionrådet ber administrativ ledelse i Tromsø og Karlsøy om å legge høringsforslaget frem til politisk behandling i de respektive kommuner. Saksutredning Landbruks- og matdepartementet sendte den ut på høring forslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven. Den ble det sendt ut et oppklaringsbrev hvor de retter opp en uklarhet i høringsnotatet. Departementet opplyser at innholdet i 11

12 12 forslagene i hovedsak er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 483 til 490. Anmodningsvedtakene ble fattet i tilknytning til stortingsbehandlingen av Prop. 124 L ( ) om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven (opphevelse av priskontroll). Departementet foreslår dessuten noen endringer i reglene om deling, driveplikt og tilbakebetaling av tilskudd. I følge Landbruks- og matdepartementet vil forslagene fører til færre konsesjonssøknader og delingssøknader. Det fører også til at færre erverv enn i dag skal underlegges priskontroll, og færre vil få boplikt ved erverv av landbrukseiendom. Det innebærer i sum at private parter vil bruke mindre tid på søknader, og at det frigjøres ressurser i offentlig forvaltning. Ordfører Gunda Johansen, Balsfjord kommune har bedt om høringsforslaget settes opp på regionrådets sakskart, september. Vedlegg 1: Vedlagte forslag til høringsuttalelse er utarbeidet av leder for regionalt landbrukskontor for Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. Rådmannen legger høringen frem for formannskapet i Balsfjord kommune før høringsfristens, 26. september. Vedlegg 2: Det kongelige landbruks- og matdepartement høringsbrev Vedlegg 3: Det kongelige landbruks- og matdepartement - klargjøring - høringsnotat Høringsfrist er 26. september Ad 2: REGIONRÅDETS HANDLINGSPROGRAM FOR GJENNOMGANG Forslag til vedtak: Et enstemmig regionråd vil prioritere følgende områder i handlingsprogrammet for perioden

13 13 Saksutredning Tromsø-områdets regionråd s handlingsprogram for ble vedtatt av regionrådets årsmøte, 27. mai 2016, se protokoll foran. Handlingsprogrammet legges til grunn for regionrådets virksomhet og er retningsgivende for regionrådets arbeid for perioden, sammen med andre regionale og nasjonale planer og strategidokumenter. Karlsøy kommunes representanter med ordfører i spissen ønsker en gjennomgang av Handlingsprogrammet for å diskutere felles satsingsområder og prioriteringer. Vedlegg 4: Handlingsprogram Ad 3: INNFARTSVEI TIL KARLSØY Forslag til vedtak: Saksutredning Saken innledes av ordfører i Karlsøy kommune, Mona Pedersen. Hun suppleres av rådmann Jan-Hugo Sørensen. 13

14 14 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: september 2016 Møtetidspunkt: 09:00 Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 30/16 UTVIDELSE AV REGIONRÅDET Forslag til vedtak: Saksutredning Regionrådet har i flere sammenhenger og ulike saker diskutert om hensiktsmessigheten av en eventuell utvidelse av regionrådet til også å omfatte Longyearbyen lokalstyre og Lyngen kommune. Ad Longyearbyen lokalstyre Longyearbyen lokalstyre har hatt observatørstatus i Tromsø-områdets regionråd siden september Regionrådet ønsker nå å invitere Longyearbyen lokalstyre inn i regionrådet som fullverdig medlem, se for øvrig utskrift av saksfremlegg og protokoll nedenfor. Saksfremlegg, 9. november

15 15 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Arkivsaksnr: Yngve Voktor Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 044/12: LONGYEARBYEN LOKALSTYRE SØKER OM FORTSATT OBSERVATØRSTATUS Forslag til vedtak: 1. Tromsø-områdets regionråd tar Longyearbyen lokalstyres vedtak i saken til etterretning. 2. Tromsø-områdets regionråd ber Longyearbyen lokalstyre presisere nærmere om årsaken til at lokalstyret fortsatt ønsker observatørstatus i regionrådet. Saksutredning: Ideen om å utvide regionrådet med Longyearbyen lokalstyre kom på banen under fylkesmannens januarmøte i Ideen ble da diskutert med daværende leder Kjell Mork. Resultatet av dette ble at man inviterte lokalstyret til å overvære regionrådets møte i Malangen, mars 2011, hvor man da også hadde satt en eventuell utvidelse av regionrådet til også å omfatte Longyearbyen lokalstyre på sakskartet. Dette etter en administrativ og politisk dialog mellom regionrådet politiske og administrative ledelse regionrådet og lokalstyre. I regionrådsmøtet, sak 018/11 Utvidelse av regionrådet Longyearbyen lokalstyre, ble følgende vedtak fattet: : 1. Tromsø-områdets regionråd imøteser en søknad fra Longyearbyen lokalråd. Regionrådet presiserer viktigheten av å ha en god kontakt med Svalbard, noe som kan oppnås gjennom at Longyearbyen lokalråd blir fullverdig medlem. 15

16 16 2. En søknad må etter regionrådets vedtekter, 8 UTVIDELSE/UTTREDEN, 1.te ledd, behandles i det alle regionrådets kommunestyrer, etter at det har oppnådd 2/3 flertall i regionrådet. I regionrådsmøte, 16. september 2011, oppsummerte lokalstyrets leder, Kjell Mork sin observatørstatus med følgende ord. Vi har mange sektorer som vi kan og ønsker å samarbeide på. Jeg vil anbefale for det nye lokalstyret å sende søknad om opptak i Tromsø-områdets regionråd. Longyearbyen lokalstyre ved leder Christin Kristoffersen har etter 16. september 2011 vært invitert som observatør for lokalstyret i regionrådsmøtene i perioden frem til i dag. Politisk behandling av invitasjonen fra regionrådet. Longyearbyen lokalstyre behandlet i 2012 en mulig søknad om deltakelse i Tromsø-områdets regionråd i to instanser, i henholdsvis Administrasjonsutvalget og i Lokalstyret, henholdsvis og Behandling i Longyearbyen lokalstyre: Utskrift av protokoll Lokalstyrets vedtak, sak 86/12: Longyearbyen lokalstyre søker ikke Tromsø-områdets regionråd om deltakelse i regionrådet, men ber om fortsatt observatørstatus. Administrasjonsutvalgets vedtak, sak 80/12: Longyearbyen lokalstyre søker ikke Tromsø-områdets regionråd om deltakelse i regionrådet, men ber om fortsatt observatørstatus. Administrasjonssjefens anbefaling: 1. Longyearbyen lokalstyre søker tromsø-områdets regionråd om deltakelse i regionrådet 2. Kostnader ved deltakelse blir å innarbeide i budsjett 2013 og økonomiplan for

17 17 Utskrift fra Protokoll, regionrådsmøte 9. november /12: Longyearbyen lokalstyre søker om fortsatt observatørstatus Behandling: Anni Skogman (FrP) fremsatte et nytt punkt 2 i det forelagte forslag til vedtak: 2. Tromsø -områdets regionråd ønsker Longyearbyen lokalstyre fortsatt velkommen som observatør i regionrådet. Votering: Anny Skogmans forslag ble satt opp mot administrasjonens forslag. : 2. Tromsø-områdets regionråd ønsker Longyearbyen lokalstyre fortsatt velkommen som observatør i regionrådet. Enstemmig vedtatt Deretter ble administrasjonens forslag, med nytt punkt 2 tatt opp til votering: Nytt forslag til vedtak: 3. Tromsø-områdets regionråd tar Longyearbyen lokalstyres vedtak i saken til etterretning. 4. Tromsø-områdets regionråd ønsker Longyearbyen lokalstyre fortsatt velkommen som observatør i regionrådet. Enstemmig vedtatt Ad Lyngen kommune Når det kommer til Lyngen kommune har en i de senere årene sett et økt samarbeid mellom Tromsøområdet og Lyngen kommune blitt mer og mer aktuelt, spesielt når det gjelder næringsliv, kystsoneplanlegging og infrastruktur (Ullsfjordforbindelsen) herunder også en fremtidig større bo- og 17

18 18 arbeidsmarkedsregion. Det politiske samarbeidet mellom Lyngen og kommunene i Tromsø-området har også vært konstruktivt og godt. På vegne av regionrådets leder ble følgende invitasjon sendt per epost av daglig leder til Lyngen kommune ved ordfører Dan-Håvard Johnsen. «Hei På vegne av Tromsø-områdets regionråds leder, Jarle Aarbakke og regionrådet sender jeg denne eposten. I siste regionrådsmøte, fredag 27. mai kom det opp forslag om å invitere Lyngen kommune inn til samtaler om et fremtidig regionrådsamarbeid, herunder også som medlem Tromsø-områdets regionråd. Derfor denne uformelle eposten på vegne av regionrådets leder og regionrådet som sådan. Forslaget fikk enstemmig tilslutning i regionrådet. Jeg legger ved regionrådets vedtekter slik at du/dere kan være orientert om regionrådets formål og prosesser i forhold til et eventuelt opptak i Tromsø-områdets regionråd. Vi håper at denne henvendelsen er interessant og relevant for Lyngen kommune i et fremtidig perspektiv. Longyearbyen lokalstyre har observatørstatus siden I den forbindelse planlegges det nå et todagers regionrådsmøte i Longyearbyen med lokalstyret i september. Etter alle solemerker vil dette møtet finne sted, september Regionrådets leder ser det som relevant at du og rådmann deltar på møtet, dersom det er ønskelig for Lyngen kommune og dersom det passer tidsmessig. Regionrådets arbeidsutvalg (før første juli består arbeidsutvalget av ordførerne i Balsfjord, Karlsøy og Tromsø samt byrådsleder, etter 1. juli er det de tre ordførerne) tar gjerne møter med Lyngen kommune før denne tid.» Med vennlig hilsen Yngve Voktor Daglig leder Tromsøregionen 18

19 19 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: september 2016 Møtetidspunkt: 09:00 Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 31/16 SAKER FRA LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Forslag til vedtak: Saksutredning 19

20 20 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: september 2016 Møtetidspunkt: 09:00 Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 32/16 PARTNERSKAPSAVTALEN MED UiT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET VIDEREFØRING/STRATEGI Forslag til vedtak: Tromsø-områdets regionråd ser denne avtalen Saksutredning Tromsø-områdets regionråd inngikk en tre-årig partnerskapsavtale med UiT Norges Arktiske Universitetet, 18. september Denne avtalen gjelder for 3 år fra inngåelse og forlenges deretter med 2 år av gangen, dersom den ikke sies opp av en av partene. Dette betyr at dersom ikke avtalen sies opp av en av partene før 18. september 2017, så forlenges avtalen med 2 nye år. I forlengelsen av partnerskapsavtalen må regionrådet velge/peke ut ett nytt medlem fra administrativt utvalg. Videre må regionrådet fylle avtalen med innhold, dvs. fastsette temaer innenfor de fastsatte konkrete mål for samarbeidet, mål som: Med jevne mellomrom å identifisere sentrale behov for kompetanse, utvikling og forskning i Tromsøregionen. Å ivareta en god dialog mellom UiT s ledelse/fagmiljø og sentrale samfunns- og arbeidslivsaktører i Tromsøregionen. 20

21 21 Å bidra til at innbyggerne i Tromsøregionen skal ha en stabil og langsiktig tilgang til relevante utdanningstilbud gitt av UiT. Å utvikle forsknings- og utviklingsprosjekter gjennom samarbeid mellom regionalt arbeidsliv og UiT. I forberedelsen av denne saken ble det avholdt et møte mellom UiT ved SKA, leder for administrativt utvalg og regionrådets daglige leder, 15. august i år. Møtet kom frem til at følgende områder vil kunne gi retning på avtalen i Tromsø-området: 1. Helse- og omsorg 2. Entreprenørskap og innovasjon 3. Migrasjon og innvandring Det vises for øvrig til regionrådet Handlingsprogram Bakgrunn for avtalen Saken var første gang satt på regionrådets sakskart 30. mai 2014, se utskrift av sak, 16/14 nedenfor, samt utskrift av protokoll fra saken. 21

22 22 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Arkivsaksnr: Yngve Voktor Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 16/14: PARTNERSKAPSAVTALE MED UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Forslag til vedtak 1. Regionrådets administrative utvalg sammen med daglig leder får i oppdrag å jobbe frem en endelig avtale i samarbeid med UiT Norges Arktiske Universitet. 2. Forslag til avtale legges frem for regionrådet til behandling i regionrådets møte i september 2014 Saksutredning Denne saken er basert på et ønske fra Universitetet UiT Norges Arktiske Universitet om å inngå partnerskapsavtale/kontrakt med regionrådene i Troms. Pr. dags dato er det inngått avtaler med to av de fire regionrådene, Nord-Troms og Midt-Troms. I begge tilfeller var det regionrådene selv som tok initiativet til å inngå en slik avtale. UiT NAU har også innsett at slike avtaler med regionrådene er hensiktsmessige. Grunnen er at UiT NAU har vokst kraftig i de seneste årene. Flere fusjoner har blitt effektuert, blant annet med Høgskolen i Tromsø og sist med Høgskolen i Finnmark, Alta og Hammerfest. Dette har ført til at UiT er blitt så pass stor og kompleks at det kan medføre vanskeligheter for eksterne aktører å finne fram til rett instans i forbindelse med eventuelle ønsker om samarbeid innen utdanning, forskning eller utvikling. Med dette som bakgrunn grunn ønsker universitet derfor å inngå en hovedavtale/partnerskap som kan effektivisere samhandlinga mellom universitetet og interesserte regionråd. Det har vært gjennomført innledende samtaler mellom regionrådets daglige leder og universitetet, ved Jan Roger Iversen (SKA og stab) og Ulf Christensen (SKA). SKA er universitetets Senter for Karrierer og Arbeidsliv, og står f.eks. bak de årlige arbeidslivsdagene ved UiT der næringsliv, studenter, kommuner møter hverandre. 22

23 23 Disse samtalene har ført til at det i dag foreligger et utkast til avtale/kontrakt. Iversen og Christensen vil orientere om saken i møtet. Se vedlagt utkast til avtale. Protokoll 30. mai 2014 Utskrift: Sak 16/14. Partnerskapsavtale med UiT Norges Arktiske universitet Forslag til vedtak 1. Samarbeidsavtalen mellom UiT Norges Arktiske universitet og Tromsø-områdets regionråd (TOR) inngås slik den foreligger 2. Regionrådets leder og et medlem av regionrådets administrative utvalg inngår i samarbeidsgruppen, samt en representant fra Næringsforeningen i Tromsøregionen. 3. Regionrådets leder og representanten fra administrativt utvalg skal ikke komme fra samme kommune. Enstemmig vedtatt Samarbeidsgruppen Etter 5 skal samarbeidsgruppen bestå av 5 personer (2 representanter fra UiT fra regionrelevante fakultets- eller instituttnivå, og 3 representanter fra regionen. Fra Tromsø-områdets regionråd skal politisk ledelse og administrativ ledelse være representert, samt en representant fra Næringsforeningen i Tromsøregionen. Sekretariatet for samarbeidsgruppen skal ivaretas av SKA (Senter for karriere og arbeidsliv) ved UiT og daglig leder i TOR. Frem til nå har samarbeidsgruppen bestått av tidligere leder for regionrådet Hanny Ditlefsen og rådmann i Balsfjord Hogne Eidissen, jfr. regionrådets vedtak i sak 16/14, punkt 2 og 3. Tredje representant fra regionen har er direktør i næringsforeningen Nils Kristian Sørheim Nilsen. Fra UiT har medlemmene vært Jan-Roger Iversen og Ingvild Sørensen, begge SKA. 23

24 24 Status Regionrådet har fått ny sammensetting og ny leder. Balsfjord kommune har fått ny rådmann, Ellen Beate Lundberg etter at Hogne Eidissen er ansatt som rådmann i Målselv. Tromsø kommune har gått over til formannskapsmodellen samt ansatt en administrasjonssjef, Britt-Elin Steinveg. Dette betyr at det må velges/utpekes en ny representant fra regionrådet, jfr. vedtaket i sak 16/14, punkt 2 og 3. Mandag 15. august i år ble det avholdt et møte mellom regionrådets sekretariat og UiT Norges Arktiske Universitet. Møtets mål var å berede grunnen for en videreføring av partnerskapsavtalen mellom regionrådet og universitetet. Følgende deltok i møtet: Fra UiT Norges Arktiske Universitet, Ulf Christensen, Jan-Roger Iversen og Ingvild Sørensen. Fra regionrådet: Jan-Hugo Sørensen, leder av regionrådets administrative utvalg og Yngve Voktor, daglig leder. Forfall: Leder av regionrådet, varaordfører Jarle Aarbakke Etter en kort gjennomgang av status ved Jan-Roger Iversen og Ulf Christensen fulgte en god og konstruktiv debatt på hvordan går en videre og skaper innhold i avtalen. «Ekspertgruppen» kom opp med følgende retninger for avtalen, videre. 1. Helse- og omsorg 2. Entreprenørskap og innovasjon 3. Migrasjon og innvandring Avtalen ble underskrevet 19. september 2014, og gjelder for 3 år. Deretter skal den eventuelt forlenges for 2 år av gangen. Det betyr at avtalen løper frem til 19. september Vedlegg 5: Partnerskapsavtalen 24

25 25 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: september 2016 Møtetidspunkt: 09:00 Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 33/16 FORSVARETS LANGTIDSPLAN- TROMSDOKUMENTET Forslag til vedtak: Forslag til vedtak 1. Tromsø-områdets regionråd viser til Prop. 151 S ( ), Kampkraft og bærekraft, Langtidsplanen for forsvarssektoren, samt til Tromsdokumentet, utarbeidet av Troms Fylke og forsvarskommunene i Troms. 2. Tromsø-områdets regionråd gir sin fulle støtte til Tromsdokumentet som slår fast at forsvaret av nasjonen Norge må skje fra Nord-Norge, og at kapasiteter ikke må flyttes ut av landsdelen. Tromsøområdets regionråd støtter en styrking av Hæren, Heimevernet og kystforsvaret i Nord, og er tydelig på at alliert trening må videreutvikles og styrkes ved eksisterende allierte treningssenter i Troms og Finnmark. Saksutredning Regjeringen la 17. juni 2016 frem den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, Prop. 151 S Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren. 25

26 26 Utdrag fra pressemeldingen: I forbindelse med fremleggingen uttaler statsminister Erna Solberg følgende i en pressemelding: «Vi forsterker den påbegynte kursendringen og foreslår en historisk satsing på Forsvaret. Vi skal fornye og forsterke vår forsvarsevne.» «Regjeringen legger med denne langtidsplanen grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av Forsvaret med en reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Forsvaret er ikke i dag tilpasset de utfordringer vi står overfor og forsvarsevnen må styrkes. Vi må velge mellom å beholde dagens forsvarsstruktur eller øke vår forsvarsevne. Vårt svar er at det er tvingende nødvendig å øke vår forsvarsevne i dagens sikkerhetspolitiske situasjon», sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. «Norge må og skal ha et solid forsvar godt forankret i NATO-alliansen og i samarbeidet med våre allierte. I planen er det gjort strategiske valg som styrker forsvarssamarbeidet med allierte og NATO ytterligere. Alt vårt materiell og vårt dyktige forsvarspersonell skal jobbe så sømløst som mulig, sammen med våre allierte. Norge er NATO i nord- derfor styrker vi også ytterligere vår innsats nettopp der», sier forsvarsministeren. Prioriterer økt tilgjengelighet og utholdenhet «I de neste fire årene prioriterer vi først økte tilgjengelighet på og utholdenhet for Forsvarets kapasiteter. Midt i perioden økes aktiviteten og tilstedeværelsen i alle forsvarsgrenene. Mot slutten av perioden foreslår regjeringen å prioritere framtidsrettede og strategisk viktige kapasiteter som kampfly, ubåter, maritime patruljefly og luftvern. Reduksjoner på noen utvalgte områder gir muligheten for å satse på nye, moderne og slagkraftige systemer, samtidig som det bidrar til at viktige eksisterende kapasiteter styrkes og får økt tilgjengelighet og utholdenhet. Regjeringen vil også videreføre satsingen på overvåking og etterretning fordi et godt situasjonsbilde er helt avgjørende for å ta riktige beslutninger i fred, krise og væpnet konflikt», sier forsvarsministeren. Prioriterer det som gir best og mest effekt «Evnen til på kort varsel å håndtere krise og væpnet konflikt i våre nærområder og hos våre allierte blir gitt høyere prioritet gjennom å styrke evnen til tilstedeværelse, forflytning, reaksjonsevne og utholdenhet. Denne dreiningen er påbegynt i 2016-budsjettet, og langtidsplanen forsterker den helhetlige satsingen på Forsvaret. Vi vil bruke de første årene og den første økningen til å få det vi allerede har til å fungere bedre. Deretter skal vi øke den operative aktiviteten. Vi skal gjøre større deler av Forsvaret tilgjengelig og klar til innsats på kort varsel. Vi skal vektlegge Forsvarets leveranser og prioritere det som gir best og mest effekt,» sier forsvarsministeren videre. For mer info, se vedlagt pressemelding. Når det gjelder selve langtidsplanen sier regjeringen blant annet følgende om grunnlaget for planen. «For å sikre et godt grunnlag for regjeringens valg og prioriteringer, har regjeringen innhentet flere viktige innspill til arbeidet. Det mest sentrale av disse er forsvarssjefens fagmilitære råd. Forsvarssjefen ble bedt av regjeringen om å prioritere evnen til å løse de viktigste og mest krevende oppgavene, herunder styrke beredskapen og evnen til styrkeoppbygging. Videre har Ekspertgruppen for forsvaret av Norge levert rapporten «Et felles løft», med en rekke 26

27 27 anbefalinger for å styrke forsvarsevnen. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) la frem sitt sikkerhetsfaglige råd med oversikt over utfordringsbildet og mulige risikoreduserende tiltak innenfor forebyggende sikkerhet. Forsvarsdepartementet har også innhentet en ekstern konsulentrapport om effektivisering med vurdering av gevinstpotensialet knyttet til stab-, støtte- og forvaltningsfunksjoner i sektoren. Videre opplyser regjeringen at det er gjennomført en distriktsmessig konsekvensutredning i dialog med Kommunal- og administrasjonsdepartementet for å kunne ta stilling til samfunnsmessige konsekvenser. Når det gjelder lokalisering av fremskutt base for kampfly i Nord-Norge er det gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse. Videre påpeker regjeringen at en har ønsket å legge til rette for en åpen og bred debatt om den videre utviklingen av forsvarssektoren. Med tiltak som, oppretting av egen portal for innspill til langtidsplanarbeidet, forsvarsministeren har invitert berørte kommuner og fylkeskommuner til dialogmøter og personellorganisasjonene har hatt anledning til å komme med innspill. Dersom langtidsplanen vedtas vil dette ha store ringvirkninger for en rekke lokalsamfunn i Nordland, Troms og Finnmark. Følgende forslag til vedtak om Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren vil ha stor betydning for lokalsamfunn i Nord-Norge, dersom disse vedtas. Sjøforsvaret (Harstad) Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadron legges ned. Trondenes leir legges ned. Luftforsvaret (Bardufoss) 334 skvadron flyttes til Haakonsvern. 339 skvadron lokaliseres til Rygge, orlogsstasjon men ikke før HH90 og fregatthelikoptrene er fullt ut operative. Evenes 333 skvadron er Luftforsvarets operatør for P-3C Orion overvåkningsfly, lokaliseres til Evenes. Andøya Andøya flystasjon legges ned. Fellesvirksomheter (Harstad) Åsegarden leir legges ned. Heimevernet Sjøheimevernet legges ned. Når det gjelder forsvarssjefens fagmilitære råd legger jeg ved kortversjonen hele dokumentet, langtidsplanen bruk lenken nedenfor. 27

28 28 TROMSDOKUMENTET OM NORGES FORSVAR Fra Forordet Troms-dokumentet «Forsvaret av Norge. Forsvar i Nord er ikke et kampskrift. Det er et forsvarsskrift: Til forsvar av Forsvaret, for forsvar av landet framfor alt fra nord. Her hvor trusselen om en militær konflikt på norsk territorium er størst, her hvor Forsvaret trengs som mest, hvor landet best kan forsvares. Troms-dokumentet er ingen motmelding, ingen utredning. Vi håper det vil være ne tankevekker. Et konstruktivt bidrag til en enda mer gjennomtenkt - politisk villet og militært fundert utvikling av Forsvaret. Sett fra nord, slik nordområdepolitikken inviterer til, sikkerhetspolitikken krever og forsvarspolitikken fordrer. Troms-dokumentet visualiserer våre tanker, fremmer synspunkter og antyder mulige løsninger. Alt bygger på de lange linjer i norsk sikkerhetspolitikk og forsvarsutvikling. Vi slutter oss i stor grad til Forsvarssjefens anbefalinger. Og vi ønsker å bidra til en enda bedre langtidsplan enn hva som ligger i regjeringens ambisjoner. Dokumentet er underskrevet av leder for fylkesrådet, ordførerne i de fire forsvarskommunene, Harstad, Bardu, Sørreisa, Målselv samt regionrådslederne for Sør-Troms og Midt-Troms. Dokumentet kommer med en rekke anbefalinger, anbefalinger som: Norge må møte trusselen sterkest der den er som størst. Den avskrekkende, krigsforebyggende terskelen, skapt av et nasjonalt førstelinjeforsvar og med alliert forsterkning må bygges i nord. Reaksjonsevnen i alle domener må styrkes, både med permanent tilstedeværelse av nasjonale og økt nærvær av allierte styrker, så vel som med forsterket evne til mobilitet, inkl. helikoptertransport. Norge må ha et forsvar som operere i hele konfliktspekteret. Kampkraften må særlig styrkes i landforsvaret; terskelen forsterkes med økt tilstedeværelse i nord, særlig i Finnmark. Norge må sikre økt alliert trenings- og øvingsaktivitet, med vekt på en størst mulig løpende tilstedeværelse av allierte avdelinger i nord - med styrket evne til å sikre mottak. Norge må utvikle et sterkt konsept for allierte operasjoner, inkl. en gruppe integrerte Centers of Excellence, for å utvikle og anvende spisskompetanse. Norge må utvikle sitt forsvar på grunnlag av langsiktige operasjonelle behov, med en målsetting om å oppfylle våre forpliktelser overfor NATO på to prosent av BNP til forsvarsformål. Land: Landforsvaret må snarest styrkes med opprettholdt takt i moderniseringen av brigaden, forsterking av reserven og økte ressurser til trening og øving. - Stortingets vedtak om investeringer i modernisering av Hæren iverksettes uten opphold med kampluftvern, artilleri, oppgraderte stridsvogner og følgesystemer. - Forsvarssjefens anbefaling om å etablere en selvstendig mekanisert stridsgruppe på Porsangmoen iverksettes med mål om oppbygging til en jegerbataljon. 28

29 29 - Helikoptre i 339 skvadronen beholdes på Bardufoss for fortsatt disponering av brigaden, med sikte på fornying og overføring av kapasiteten til Hæren. - Hærsjefen etablerer «Allied Center of Excellence, Arctic Operational Innovation» på Setermoen, for å forsterke landmakten og sikre alliert vilje og evne. - Hærsjefen etablerer «Allied Center of Excellence, Arctic Winter Warfare» på Skjold, for å forsterke landmakten og sikre alliert vilje og evne. Luft: Forsvarets hovedbase helikopter videreføres og utvikles til et Nasjonalt kompetansesenter for helikopter på Bardufoss for å styrke beredskapen nasjonalt og i nordområdene. - Vedtatt videreføring av 339 skvadron på Bardufoss følges opp uten avbrekk, med sikte på at helikoptrene overføres Hæren, med fortsatt drift av Luftforsvaret. - Foreslått Nasjonalt kompetansesenter for helikopter på Bardufoss iverksettes for å styrke beredskapen nasjonal og i nordområdene. - Vedtatt flytting av Luftforsvarets ledelse til Bodø iverksettes så snart prinsipielt og praktisk hensiktsmessig, med en avklart sjefsrolle i et forsterket FOH. - Programmeringssenter for luftkontroll, som skal flyttes fra Mågerø, plasseres i det mest relevante og verdiskapende fagmiljøet, dvs. ved CRC i Sørreisa. - Luftforsvarssjefen etablerer «Allied Center of Excellence, Arctic Air Operations» på Bardufoss for å forsterke luftmakten og sikre alliert vilje og evne. Kyst: Sjøforsvaret må videreføre en høyere beredskap, med tydelig operativ evne, på kysten i nord, ikke minst i en alliert sammenheng, og til støtte for landstyrkene. - Kystjegerkommandoen videreføres som selvstendig kapasitet i nord, forlagt til Ramsund, med evt. Organisatorisk tilknytning til Marinejegerkommandoen. - Sjøheimevernet videreføres som en kapasitet i nord, ikke minst for å forsterke evnen til sikkert mottak av allierte styrker, spesielt i Troms/Ofoten. - Kystradarkjeden videreføres for økt overvåking og sikkerhet inntil en fullverdig erstatning kan innfases. - Forsvarsledelsen etablerer ««Allied Center of Excellence, Arctic Coastal Operations I Ramsund for å styrke kystforsvaret og arktisk evne. Trening: Forutgående trening i realistiske omgivelser vil styrke alliertes vilje til å sende soldater til Norge, og gjøre avdelingene bedre i stand til å løse sine oppdrag. - Etablert Alliert treningssenter Åsegarden videreføres som dedikert tilbud til allierte styrker og opprustes til adekvat standard, iht. brukernes behov. - ATS Åsegarden utvikles for å kunne ta imot flere allierte styrker gjennom en større del av året, med tilrettelagte opplegg, i nært samvirke med norske avdelinger. - Modeller for utbygging, utvikling og drift av ATS Åsegarden kan vurderes, f.eks. hvis hensiktsmessig gjennom et offentlig privat samarbeid. Vilje: Forsvaret er mindre, og mindre synlig i befolkningen; samfunnskontakten må sikres bl.a. gjennom utstrakt kommunikasjon, inkl. ved aktiv bruk av kultur. 29

30 30 - Vedtatt struktur for Forsvarets musikk videreføres, med økte rammer for produksjon, for å styrke kontakten med og kontrakten mellom Forsvaret og folket. - Forsvarets musikk opprettholdes med dagens korpsstruktur. Og må fortsatt ha et tydelig oppdrag som kontaktskaper mellom forsvarsmakten og folket. - Bebudet utredning av Forsvarets museer må hensynta geografi, og legge vekt på digitalisert formidling som når hele befolkningen. - Vernepliktsinstituttet må, særlig gjennom sesjonsopplegg, bidra til å spre kunnskap om og forståelse både om Forsvaret og nasjonens bærende verdier. Hele Tromsdokumentet finnes ved å følge lenken nedenfor Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren dddpdfs.pdf 30

31 31 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: september 2016 Møtetidspunkt: 09:00 Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 34/16 MELD ST. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver Forslag til vedtak: Regionrådets at forslag til vedtak kommer som en naturlig del av diskusjonen/debatten regionrådet. Saksutredning Regionrådets leder fremmer denne saken for regionrådet, i møte september 2016, da han er av den oppfatning av at saken har store potensiell betydning for utvikling av fremtidens Nord- Norge. Derfor bør regionrådet diskutere Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, strategi og oppgaver. Kommunal- og regionaldepartementet har lagt frem følgende melding for Stortinget: Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver Tilråding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 5. april 2016, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) 1. Bakgrunn Stortinget har vedtatt at det skal fremdeles være tre folkevalgte nivåer. I Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver følger regjeringen opp Stortingets vedtak 31

32 32 som legger grunnlag for at det regionale nivået kan bli mer funksjonelt og ta et større ansvar for samfunnsutviklingen. I meldingen foreslås det tiltak for å styrke regionene som premissleverandør for egen utvikling og bedre samordning mellom kommuner, region og stat. Det foreslås overføring og vurdering av oppgaver og ansvar innen flere områder. Regjeringen ønsker en helhetlig forvaltningsstruktur som kan møte dagens og fremtidens utfordringer. Reformen skal legge til rette for utvikling og vekst i alle deler av landet, ut fra regionale muligheter og fortrinn, og for bedre samordning av sektorer og prioriteringer. Regjeringen vil derfor tydeliggjøre og utvikle det regionale folkevalgte nivå som samfunnsutviklere. Den regionale inndelingen bør omfavne større og mer funksjonelle regioner, som er i bedre samsvar med de samfunnsutfordringer regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse. Regjeringen har som mål at reformen skal: Legge til rette for samordnet oppgaveløsning, samordning av sektorer og prioriteringer og for sektorovergripende initiativer i regionene. Forenkling og tydeligere ansvarsfordeling innenfor samfunnsutvikling Styrking av demokratiet på regionalt nivå Kommunal- og administrasjonsdepartementet legger opp til at landet bør deles inn i rundt 10 folkevalgte regioner. Regionreformen og kommunereformen gjennomføres parallelt, slik at nye kommuner og nye regioner kan tre i kraft fra 01. januar Regionens «nye» rolle, struktur og oppgaver Stortingsmeldingen har som ambisjon å forsterke og tydeliggjøre regionenes rolle som samfunnsutviklere. Større og mer robuste regioner antas å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, mobilisere ulike aktører, samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk og vitalisere den regionale planleggingen. Regjeringen vil bygge videre på de roller, oppgaver og funksjoner fylkeskommunen har i dag, samtidig som de nye regionene tilføres nye oppgaver. Stikkordsmessig og forenklet gjelder dette følgende oppgaver/funksjoner: 32

33 33 Infrastruktur: Beholde dagens hovedmodell for vegansvar mellom fylkeskommunene og staten. Fylkesveger med stor trafikk og sterke næringsinteresser er av Samferdselsdepartementet foreslått overført til staten. (omskriv, se s. 39, 2. spalte) Vurdere om folkevalgte regioner kan få et koordineringsansvar for utbygging av digital infrastruktur. Vurdere alternative modeller for organisering av både eierskap og ansvar for tilskudds- og finansieringsordninger for digital infrastruktur. Næringsutvikling: Ansvar for utforming og oppfølging av regionale oppdrag til nasjonale virkemiddelaktører for forskning, innovasjon og næringsutvikling Videreføre ordningen med regionale forskningsfond. Utrede å delegere myndighet fra de forskjellige sektormyndighetene i kurante saker ved behandling av akvakultursøknader- «Dersom regionene ikke blir betydelig større, vil oppgavene som fylkeskommunen ble tilført i 2010, bli flyttet tilbake til Fiskeridirektoratet», s.49. Utdanning/kompetanse: Evaluere om større regioner skal inkluderes i ordningen «Råd for samarbeid med arbeidslivet», RSA. Legge til rette for samarbeid mellom arbeidsliv og utdannings- og opplæringsaktørers om behov og tilrettelegging for etter- og videreutdanning Regjeringen vil i sin stortingsmelding om fagskolene vurdere og avklare regionalt folkevalgt nivås ansvar og oppgaver på fagskoleområdet. Spørsmålet vil vurderes i lys av større folkevalgte regioner. Kultur: Forvaltningen av tilskudd innen kulturområdet vil gjennomgås med sikte på overføring til regionalt nivå. Klima og miljø: 33

34 34 Det foreslås å overføre Fylkesmannens ansvar og rolle innen friluftsliv til regionalt folkevalgt nivå, samt Fylkesmannens ansvar for statlig eide og sikrede friluftsområder. Videre foreslås det å overføre flere oppgaver som i dag ligger hos Riksantikvaren, til regionalt nivå. Integrering: Regjeringen vurderer hvordan nye regioner kan innta en sterkere rolle i integreringsarbeidet gjennom de oppgaver og ansvar som fylkeskommunen har i dag. Statlig lokaliseringspolitikk: Større regioner vil forenkle medvirkningen i statlig lokaliseringspolitikk, samt bidra til at vurderingene gjøres i en større geografisk og funksjonell sammenheng. Prosjektmidler: Vurdere muligheten for overføring av relevante prosjektmidler til regionalt nivå innen fiskerihavner, kultur, kulturminner og friluftsliv. 3. Videre prosess Det er som sagt regjeringens mål å gjennomføre kommunereformen og regionreformen samtidig, slik at både nye kommuner og nye folkevalgte regioner kan tre i kraft fra 1. januar Fylkeskommunen ble sommeren 2015 invitert til å innlede drøftinger av sammenslåingsalternativer, med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Kommunal - og administrasjonsdepartementet ber fylkeskommunene fatte vedtak innen 1. desember Etter dette følges; Proposisjon om nye oppgaver og roller våren 2017 Proposisjon med forslag til ny regional struktur våren 2017 Nye regioner og kommuner trer i kraft fra Fylkesrådsleder Cecilie Myrseth (AP) opplyste i møte om regionreformen, 23. august i år, at det har vært ført innledende forhandlinger om en eventuell sammenslåing av de tre nordligste fylkene. 34

35 35 Nordland har imidlertid gjort et vedtak i fylkestinget at de skal bestå som selvstendig fylke. Finnmark fylkeskommune har vedtatt at de skal utrede en mulig og innlede samtaler om sammenslåing. 4. Regionreformen sett fra Troms momenter for diskusjon Troms fylkeskommune har bedt en rekke nord-norske organisasjoner, NHO, LO UiT, Helse Nord RHF, og regionrådene, om å komme med innspill til Stortingsmeldingen, før behandlingen i fylkestinget, 1. desember Spesielt har de bedt om standpunkter til de ulike aktørene om regionreformen, og hva som oppleves å være fordelene og ulempene ved en sammenslåing. Til diskusjon: En overordnet innvending mot Stortingsmeldingen er at den er for lite konkret på innhold. Flere har spilt inn at oppgavene som overføres ikke er tilstrekkelige for å skape et nytt kraftfullt politisk nivå herunder berede grunnen for det nye folkevalgte regioner som samfunnsutviklere etter regjeringens ønske. Man begynner i feil ende. Istedenfor må oppgavene vurderes først så dimensjonering av størrelsen på de regionale enhetene. Nordområdene vies spesiell oppmerksomhet i meldingen. Det understrekes at det eksisterer nasjonale og regionale virkemidler som kan bidra til å nå målene for nordområdepolitikken. Det fremheves også at prosessen skal skje «nedenfra» - «de som bor i Nord-Norge må være med og legge premissene for utviklingen i egen landsdel» (s.61). Imidlertid gis det få konkrete forslag til hvilken rolle det regionale folkevalgte nivået skal ha, og hvilke ansvarsområder og oppgaver det skal tillegges. Nordområdepolitikken koordineres av Utenriksdepartementet. Her jobbes det opp mot blant annet Arktisk Råd som har permanent sekretariat i Tromsø. En mulighet er at det nye regionale nivået overtar noen av disse oppgavene. En annen mulighet er at det nye regionale nivået får tilført ekstra midler for å jobbe frem konkrete prosjekter som tar sikte på å realisere målene i nordområdepolitikken. Er denne meldingen basert på bottom-up strategier eller er den top-down basert? Regjeringen/departementet presiserer flere ganger at denne prosessen er og må være bottom-up basert. Vi mener at meldingen er top-down basert, se s.61. Prosessen slik meldingen presenteres bærer preg av å være top-down mens utfallet ved sammenslåing til større folkevalgte 35

36 36 regioner neppe styrker demokratiet på regionalt nivå. Slik vi ser det blir avstanden større mellom beslutningstakere og de som berøres av beslutningene. Det gis ingen spesifikk begrunnelse på hvorfor landet skal inndeles i ti regioner. Hvis dette ikke er en effektiviserings- og sentraliseringsreform kan det innvendes at antall regioner bør ses i sammenheng med oppgaveporteføljen som tillegges det regionale nivået. De større byenes rolle er viktige for konstruksjon og oppgaveløsning knyttet til samfunnsutviklerrollen. Tromsø fremstår i denne sammenheng som by- og byregion med mange oppgaver av regional, nasjonal og internasjonal karakter. Samarbeidet med byen med sin kompetanse og omlandet med sine naturressurser er vesentlig for å få til økt verdiskaping og samfunnsutvikling i nord. Infrastruktur er det bærende momentet for å skape en region med konkurranseevne og vekst i nord. En eventuell sammenslåing av to eller tre av de nordligste fylkene vil bety et geografisk svært stor region. Nordnorske fylkeskommuner sliter med enorme etterslep på fylkesvegene, det gjelder både vegstandard, trafikksikkerhet og rassikring. e. I årene som kommer må kollektivtilbudet i byområdene økes, for å nå mål om nullvekst i personbiltrafikken, samtidig må kollektivtilbud i distriktet opprettholdes for skoleskyss og kommunikasjoner for bo - og arbeidsmarkedområder. For å kunne bygge på våre regionale fortrinn kreves det en satsning på veg, fly- og båtforbindelser og eventuell jernbane. Hensyntar Stortingsmeldingen og forslag til struktur og oppgavefordeling dette? Dagens samferdselsplanlegging er for fragmentert, med lite overordnet koordinering. Bør et regionalt nivå få et mer helhetlig ansvar for samferdsel? Eller er det mest hensiktsmessig at staten overtar det hele og fulle ansvar for dagens fylkesveger? Hvilke andre oppgaver kan være aktuelle for å vitalisere det nye regionale folkevalgte nivået som igjen kan bidra til en fremtidsrettet og bærekraftig samfunnsutvikling i de nye regionene? - Økt omfang av stimuleringsmidler/virkemidler knyttet til regional utvikling. - Kan de nye regionene tillegges funksjoner (planlegging og koordinering) for å kunne ta et ansvar for en klimasmart og miljøriktig samfunnsutvikling? 36