Status Oversikt Strategi. Folkehelsemeldingen. i Nedre Eiker kommune

Transkript

1 Status Oversikt Strategi Folkehelsemeldingen i Nedre Eiker kommune

2 Innholdsfortegnelse Innledning...3 Folkehelsemeldingen i kommunens planhierarki...4 Sammendrag...5 System for planlegging av folkehelsearbeidet...7 System for innhenting av oversiktsdata og status...7 Årlig oversikt...7 System ved 4 årlig evaluering og rullering av folkehelse oversikt og plan årlig gjennomgang...8 Overordnet del...9 Regelverket...9 Definisjoner og forklaringer...9 Folkehelsearbeid - et langsiktig og varig samarbeid...10 Nasjonale utfordringer for folkehelsa...11 Oversikt over folkehelsen i Nedre Eiker med vurderinger...12 Befolkningssammensetning...12 Vurdering av befolkningssammensetningen...12 Oppvekstvilkår...12 Vurdering av Oppvekstvilkårene i Nedre Eiker...13 Levekår...13 Vurdering av levekårene i Nedre Eiker...13 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø...13 Miljørettet helsevern...14 Vurdering av fysiske, biologiske, kjemiske og sosialt miljø i kommunen...15 Skader og ulykker...15 Helserelatert atferd...15 Vurdering av helserelatert atferd...16 Helsetilstand...16 Vurdering av Helsetilstanden til innbyggerne i Nedre Eiker...17 Nedre Eikers utfordringer for folkehelsa oppsummert...17 Spørreundersøkelse til virksomhetsledere i kommunen om folkehelsearbeidet internt i Nedre Eiker kommune pr Konklusjon: Status fra kommunale etater...17 Aktiv Eiker...18 Vurdering...18 Strategi for folkehelsearbeidet Vedlegg...20

3 Innledning Folkehelse er et satsingsområde i Nedre Eiker. Kommuneplanen er revidert og samfunnsdelen er vedtatt. Denne tar opp i seg Folkehelselovens krav til at folkehelse skal være et fokusområde for alle tjenester i kommunen. Dette vises i en grafisk framstilling av forslagene i samfunnsdelen: Kommuneplans samfunnsdel beskriver følgende om satsingsområdet Folkehelse: Hovedmål mot 2026: Kommunen oppnår bedring i folkehelseprofilen i forhold til dagens nivå. Strategiene føre var og forebyggende er godt forankret og følges i egen organisasjon. Hensynet til folkehelse inngår som vektet beslutningskriterium i all virksomhet og i alle vedtak der dette er relevant. Forslaget har en rekke delmål som beskriver kommunens satsing de neste 12 årene framover. Disse delmålene blir også grunnleggende for Folkehelsemeldingen. Delmål 1 Kommunen reduserer ulikheter i levekår og bidrar til en god oppvekst. Delmål 2 Kommunen legger til rette for sunne levevaner og bygger opp under folks mulighet til å ivareta egen helse. Delmål 3 Kommunen er pådriver for å skape et inkluderende, sosialt og aktivt liv for alle. Delmål 4 Kommunen jobber aktivt for å sikre at barn og unge får en god oppvekst med mulighet til

4 utfoldelse og mestring. Delmål 5 Nedre Eiker kommune har godt koordinerte tjenester som ivaretar innbyggernes helse- og omsorgsbehov og bygger på prinsippet om egen mestring. FOLKEHELSEMELDINGEN I KOMMUNENS PLANHIERARKI Folkehelsemeldingen i Nedre Eiker kommune er en temaplan i kommunens planhierarki. Hensikten med å lage en temaplan for dette området var å gjøre det så tydelig som mulig at arbeidet med folkehelse i vår kommune skjer innen alle kommunale tjenester. Arbeidet startet opp i forkant av arbeidet med å revidere kommuneplanen og må sees på som forarbeid til kommuneplanens samfunnsdel.

5 Sammendrag Folkehelseloven og Forskrift om oversikt over folkehelsen bestemmer at alle tjenester i kommunen skal bidra i folkehelsearbeidet. De bestemmer også hva som er kommunens ansvar i dette arbeidet. Folkehelseloven skal stå sammen med Plan og bygningsloven i arbeidet med å tydeliggjøre planer og tiltak for å fremme folkehelsa. Nedre Eiker kommunes kommuneplan peker på folkehelsearbeidet som et satsingsområde for hele kommunen. Folkehelsemeldingen beskriver: status med beskrivelse av folkehelsa i befolkningen med fokus på hvilke utfordringer det er for Nedre Eiker kommune oversikter med fokus på: o Befolkningssammensetning o Oppvekst og levevilkår o Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø o Skader og ulykker o Helserelatert atferd o helsetilstand system for kontinuerlig oversikt og kommunalt folkehelsearbeid prioritering og strategi for arbeidet med folkehelsa. Dette innarbeides i etatenes underliggende planer under kommuneplanen. Handlingsdelen av folkehelsearbeidet finnes i kommuneplanens handlingsdel og i den enkelte etats etatsmål, budsjett og årsrapporter. De nasjonale folkehelseutfordringene gjelder først og fremst: Økning i kroniske sykdommer og kreftsykdommer. Helseutfordringer relatert til levevaner. Helseutfordringer relatert til miljøfaktorer Skader og ulykker. Psykisk helse som helseutfordring Sosial ulikhet i helse Folkehelseloven krever at vi skal ha en løpende oversikt over folkehelsen. I Nedre Eiker kommune bygger vi denne oversikten på Folkehelseinstituttets årlige oppdatering av Kommunehelsa statistikkbank med folkehelsebarometeret. Vi bygger også inn statistikk fra Ungdata undersøkelsen og tilsyn med skoler etter Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Hvert fjerde år blir denne folkehelsemeldingen revidert med en status over folkehelsa i kommunen med tiltak for å møte utfordringene.

6 Største utfordringer 1. Redusere frafallet fra videregående skole 2. Redusere antall med psykiske plager og sykdommer. Spesielt blant barn og ungdom 3. Videreføre trend for lavere forekomst av mobbing i skolen 4. Redusere arbeidsledighet og sosialhjelpsmottakere 5. Redusere antall hjertesyke 6. Redusere antall med muskel og skjelett sykdommer Største positive folkehelseområder Det er 100% barnehagedekning Frivillighetsarbeidet, med alt fra kor til idrettsforeninger, er store positive bidragsytere til folkehelsa i kommunen. Samarbeidet med Buskerudbyen legger til rette for økt bruk av sykkel og gange istedenfor bruk av bil Godt utbygd sykkelveinett Flere turområder i nærområder Nærhet til natur God og trygg drikkevannsforsyning Godt utbygd kloakksystem Høy vaksinasjonsdekning Andelen barn fra minoritetsgrupper i barnehagene er høy. Utfordringene er ført videre inn i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og finnes der igjen i hovedmål, delmål og i handlingsdelen.

7 System for planlegging av folkehelsearbeidet Folkehelseloven krever et system for årlig oppfølging av folkehelsa i kommunen med fire årlige større gjennomganger. Vi legger opp til følgende system: Folkehelsemeldingen skal være en strategiplan og temaplan. Bidragsyter til utarbeidelse og rullering av kommuneplanen. SYSTEM FOR INNHENTING AV OVERSIKTSDATA OG STATUS Innhenting av oversiktsdata for folkehelsa i Nedre Eiker kommune gjennomføres på følgende måte: ÅRLIG OVERSIKT Hver etat legger inn et eget avsnitt om folkehelse i sin årsplan/etatsmål. Hver etat svarer ut siste års folkehelsestatus i årsrapport. Årsrapport fra Frisklivssentralen Aktiv Eiker Folkehelseinstituttets kommunehelsebarometer. Presenteres for Rådmannens LederGruppe (RLG) og politisk. Folkehelseinstituttets kommunehelsa, statistikkbank. Presenteres for RLG og politisk. Oppsummering av vernerunder i barnehager og skoler. Avklares internt i etaten. Oppsummering fra Miljørettet helsevern. Fra de områdene tjenesten har gått gjennom det gjeldende året. Presenteres for RLG og politisk.

8 SYSTEM VED 4 ÅRLIG EVALUERING OG RULLERING AV FOLKEHELSE OVERSIKT OG PLAN. Folkehelseloven krever en grundig gjennomgang av oversikt, status og tiltak hvert fjerde år. Denne rulleringen skal bygge på den årlige gjennomgangen men utvides. Rullering hvert fjerde år samkjøres med rullering av kommuneplanen. 4 ÅRLIG GJENNOMGANG Hver etats mål for folkehelse i sin årsplan/etatsmål. Hver etat siste års folkehelsestatus i årsrapport. Folkehelseinstituttets kommunehelsebarometer. Folkehelseinstituttets kommunehelsa, statistikkbank. Oppsummering av vernerunder i barnehager og skoler. Oppsummering fra Miljørettet helsevern. o Status fra barnehager og skoler o Fra de områdene tjenesten har gått gjennom det siste 4 år o Gjennomgang av klager innen fagområdet siste 4 år. Folkehelsemeldingen gås gjennom og revideres. Ansvarlig er kommuneoverlegen og folkehelsekoordinator. o Revisjonen av Folkehelsemeldingen skal samkjøres med rullering av kommuneplanen. Den skal komme i forkant og gi innspill og forslag til videre strategi for folkehelsearbeidet Hver enkelt etat er ansvarlig for å lage oversikt over de tiltak og handlinger de vil prioritere på grunnlag av Folkehelsemeldingen.

9 Overordnet del REGELVERKET Det er Folkehelseloven med Forskrift om oversikt over folkehelsen som regulerer kommunens arbeid med folkehelsa: Folkehelseloven 4. Løpende oversiktsarbeid Kommuner og fylkeskommuner skal løpende ha oversikt over folkehelsen. Den løpende oversikten skal dokumenteres på hensiktsmessig måte som en del av ordinær virksomhet. Forskriften stiller krav til kommunene om å lage oversikter over folkehelsa. dvs. hvilke farer som finnes: Forskrift om oversikt over folkehelsen 3. Krav til oversiktens innhold Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. Plan- og bygningsloven Denne loven skal «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner» ( 1-1). Planer etter loven skal «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet» ( 3), samt «legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet». DEFINISJONER OG FORKLARINGER Folkehelse: Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsa er noe annet og mer enn summen av de enkelte innbyggeres helsetilstand. Begrepet tar også opp i seg økonomiske, fysiske, psykiske og miljømessige forhold som påvirker helsetilstanden. God folkehelse vil si at befolkningen opplever god helse og trives. Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Mange tenker på folkehelsearbeid som noe som skjer i helsevesenet. Det er derfor viktig å understreke at det meste arbeidet som fremmer folkehelsa skjer utenfor helsetjenestene. Det er ofte aktiviteter som gjøres sammen med andre, kan skape trivsel, skaper følelser, fysisk aktivitet men også utfordrer våre holdninger og meninger. Det kan være like godt for helsa med en kulturopplevelse som fysisk trening.

10 Folkehelsearbeid er også forebyggende helsearbeid. Det er når vi kjenner skadevirkningene av noe og forebygger at belastningen skjer. For eksempel ved at fastlegen får sin pasient til å slutte å røyke eller frisklivssentralen hjelper overvektige i gang med å komme i form, spise sunt og gå ned i vekt. FOLKEHELSEARBEID - ET LANGSIKTIG OG VARIG SAMARBEID Figur 1 Dahlgren og Whiteheads viftemodell Arbeidet med å bedre helse og trivsel til innbyggerne i kommunen er et langsiktig innsats fra alle innbyggerne; kommunale tjenester, frivillige organisasjoner og næringer. Whitehead og Dahlgren viser i sin viftemodell at det er mange faktorer som påvirker helsa. Disse spenner fra personlige egenskaper som alder og kjønn, til samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk. De bakenforliggende faktorene kan fremme helsa, eller det motsatte; øke risikoen for sykdom. Dette gjør at arbeid med folkehelse krever enhetlig innsats over lang tid.

11 Nasjonale utfordringer for folkehelsa Økning i kroniske sykdommer og kreftsykdommer. Vi ser en økning i kroniske sykdommer som KOLS og diabetes, type 2. Kroniske sykdommer øker i forekomst med økende alder. Helseutfordringer relatert til levevaner. Levevanene påvirkes av det sosiale miljøet og henger derfor sammen med levekår, sosioøkonomisk status, normer og forventninger i ulike grupper og samfunnslag. Risikofaktorer som tobakk, alkohol, kosthold og fysisk inaktivitet påvirker en rekke av de ikke-smittsomme sykdommene. Det er overbevisende dokumentasjon om sammenhengen mellom disse risikofaktorene, kronisk sykdom og for tidlig død. Helseutfordringer relatert til miljøfaktorer, som eksempelvis luftforurensning, inneklima, stråling, støy og kjemikalier vil i ulik grad påvirke befolkningens helse. Skader og ulykker. For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken i Norge. Omkring 1800 personer dør hvert år som følge av ulykker. Omtrent personer blir hvert år behandlet av lege for en ulykkesskade. Om lag av disse får varige mén, hvorav halvparten får ulike grader av funksjonshemming. Psykisk helse som helseutfordring. Psykiske plager og lidelser er blant våre største folkehelseutfordringer. Angstlidelser, depressive lidelser og rusrelaterte lidelser er de tre vanligste gruppene av psykiske lidelser i Norge. Konsekvensene av psykiske lidelser kan bl.a. være redusert livskvalitet, uførhet og for tidlig død. Psykisk helse er viktig helt fra spedbarnsalderen for barnets utvikling og muligheter for mestring av hverdagens utfordringer. Sosial Figur 2 Viser forskjellige sosiale miljøer som virker inn på barns utvikling Ulikhet i helse Det er betydelige helseforskjeller mellom sosioøkonomiske grupper, også i Norge. God helsetilstand øker med høyere utdanning og inntekt. Tilsvarende gir lavere utdanning og inntekt dårligere helse. Disse helseforskjellene er sosialt skapte.

12 Oversikt over folkehelsen i Nedre Eiker med vurderinger Forskrift om oversikt over folkehelsen beskriver følgende for en oversikt over folkehelsa i kommunen: 3: Oversikten skal inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser og identifisere ressurser og folkehelseutfordringer lokalt og regionalt I merknadene til 3: Oversikten skal inneholde opplysninger om befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha kunnskap om disse tematiske områdene. I dette kapittelet gis en oversikt over disse forholdene. Tekstene er hentet Folkehelseinstituttets Folkehelsebarometer og Kommunehelsa statistikkbank og Ungdataundersøkelsen (Se vedlegg). Vurderingene er samlet i teksten under. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet. Antall fødte er på landsgjennomsnittet Det er et økende antall innvandrere og vi har flere i kommunen enn både landsgjennomsnittet og i fylket. Befolkning som er i yrkesaktiv alder er det samme som i landet og fylket Færre personer bor alene i Nedre Eiker enn i landet og Buskerud fylke. Det er bra. VURDERING AV BEFOLKNINGSSAMMENSETNINGEN Nedre Eiker har få utfordringer i forhold til befolkningssammensetning. I gruppen av innvandrere er det økte helsefarer i forhold til livsstil sykdommer og psykiske problemer OPPVEKSTVILKÅR Nedre Eiker kommune gjennomførte i 2013 ungdata undersøkelsen, en spørreundersøkelse blant 8, 9 og 10 klasse på Killingrud ungdomsskole, Veiavangen ungdomsskole, Eknes ungdomsskole og Sagstedbrua skole. Det ble en svarprosent på hele 89% med omtrent lik fordeling mellom jenter og gutter. Resultatene fra undersøkelsen sier mye om oppvekstvilkårene i vår kommune. Derfor brukes den også som et viktig statistisk grunnlag for folkehelsemeldingen: Besvarelsene fra Ungdataundersøkelsen i Nedre Eiker kommune tyder på at det store flertallet av ungdommen mener de har et godt oppvekstmiljø. De fleste har et godt forhold til foreldrene sine, de opplever å ha god råd, de har venner og de trives på skolen. Men det er ungdommer som rapporterer om indikatorer på et depressivt stemningsleie, svak kontroll fra foreldrene og ulike typer risikoatferd. Rapporten oppsummeres slik: 76 % svarer at de har god råd stort sett / hele tiden 93 % synes utsagnet «Jeg stoler på mine foreldre» passer godt eller svært godt 91 % mener at foreldrene stoler på dem 87 % svarer at de helt sikkert har / tror de har minst én venn de kan stole fullstendig på 94 % trives nokså godt / svært godt på skolen 70 % er svært fornøyd / litt fornøyd med lokalmiljøet der de bor

13 87 % er i fysisk aktivitet eller trening minst en gang i uka 97 % oppgir at de ikke røyker og 93 % oppgir at de ikke bruker snus 83 % av ungdommene svarer at de ikke har drukket så mye alkohol at de har følt seg beruset de siste seks månedene 97 % har ikke prøvd hasj eller marihuana siste 12 måneder 97 % har ikke har sniffet siste 12 måneder 98 % har aldri har prøvd andre narkotiske stoffer siste 12 måneder Samtidig er det også noen som har problemer og er ekstra utsatt for ulike risikofaktorer knyttet til oppveksten: 15 % svarer at de helt sikkert ikke ville gått til noen dersom de hadde et personlig problem og følte seg utafor og trist 15 % gjør aldri eller nesten aldri lekser 24 % har skulket minst en gang siste 12 måneder 8 % opplever sjelden eller aldri måltidene hjemme som hyggelige 5 % opplever at familien har dårlig råd stort sett hele tiden 21 % har vært ganske eller veldig mye plaget av ensomhet den siste uka 6 % av dem som ikke får lov til å drikke alkohol av foreldrene, har likevel drukket seg beruset to ganger eller mer siste seks måneder, men 41 % av dem som får lov til å drikke av foreldrene har drukket seg beruset to ganger eller mer siste seks måneder (Men dette gjelder en svært liten andel av elevene). VURDERING AV OPPVEKSTVILKÅRENE I NEDRE EIKER Det er en styrke at ungdommene virker mer tilfreds med sine venner enn ellers i landet Elevene er omtrent like tilfredse med skolen sin i Nedre Eiker som landsgjennomsnittet Færre ungdommer enn landsgjennomsnittet bruker mye tid på dataspill En av de største utfordringer for folkehelsa i Nedre Eiker er stor frafall i videregående skole. Dette fører også til lavere gjennomsnittlig utdanningsnivå. Dette er direkte koblet til økt fare for helseplager i befolkningen. Flere elever en på landsbasis oppgir at de blir plaget på skolen Færre ungdommer deltar i frivillige aktiviteter enn landsgjennomsnittet LEVEKÅR Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet. Andelen husholdninger med lavinntekt er lavere enn i landet og Buskerud Inntekstforskjellene er mindre i Nedre Eiker enn i landet og fylkes Antall uføretrygdede ser ut til å være lavere enn landsgjennomsnittet og i bedring Antall eneforsørger er omtrent likt med landet og fylket. Arbeidsledigheten ligger foreløpig over landsgjennomsnittet (har ikke tall for 2014) Antall sosialhjelpsmottakere er større enn i landet og fylket. Gjennomsnittlig leveralder er litt lavere i Nedre Eiker enn landet og fylket. VURDERING AV LEVEKÅRENE I NEDRE EIKER Høy arbeidsledighet og flere sosialhjelpsmottakere enn landsgjennomsnittet peker mot at levekårene i Nedre Eiker er dårligere enn i landet forøvrig. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Vi har hatt god vannforsyning gjennom mange år. I Nedre Eiker er dette et interkommunal samarbeid hvor vannet kommer fra Glitre vannverk. Dette er et svært viktig folkehelsearbeid som sikrer at befolkningen får nok og godt drikkevann.

14 Det er få eller ingen biologiske farer i kommunen. Vi kjenner ikke til at det er kjemiske farer i kommunen. Det gjennomføres en egen ROS analyse for kommunen som også vurderer akutte farer. Innbyggere i Nedre Eiker er ikke utsatt for radongass i større omfang enn mange andre steder. Det har i mange år vært registrert radonmålinger og vi har god oversikt over områder med spesielt mye radon. Det har lenge vært krav til bygningsmessige tilpasninger for å forhindre innsiving av radongass når nye boliger bygges. (J.fr. Plan og bygningsloven). Det er vanskelig å se om denne økte belastningen har resultert i økt antall krefttilfeller som klart kan skyldes radongass. Statistikken viser at antall lungekrefttilfelle er høyere enn i landet generelt. Nærhet til naturen er et stort pluss for folkehelsa. I samarbeidet Buskerudbyen fokuseres det på miljøvennlig byutvikling i samarbeid med nabokommunene. Det er fokus på å flytte transport over fra biler til kollektivtransport, sykling og gåing. Nedre Eiker nyter godt av gode og effektive tekniske tjenester. Vi scorer godt på drikkevannskvalitet og kloakk og avfallshåndtering. Samtidig har vi en aktiv driftsavdeling for kommunalteknikk.. Disse tjenestene legger et viktig grunnlag for folkehelsa i kommunen vår. MILJØRETTET HELSEVERN Nedre Eiker og Øvre Eiker samarbeider om kommunelegefunksjonen. En egen rådgiver innen miljørettet helsevern arbeider sammen med en av kommuneoverlegene om å dekke de lovpålagte oppgavene. Det er et nært samarbeid mellom kommunale bygg og eiendommer, vernerunder og Miljørettet helsevern. Det er gjort følgende undersøkelser og status siste 2 år: 13 skoler er undersøkt. Pr 1.februar 2015 er det: o 11 godkjente o 2 ikke godkjente 19 av 20 barnehager er undersøkt. Pr ½-2015 er det: o 20 godkjente (men en av barnehagene har vi varslet om at godkjenning kan bli trukket tilbake om ikke avvik rettes) o 0 ikke godkjente Det er ført kontroll med o 20 frisørsalonger o 11 hudpleie-/ hulltaking-/ tatoveringsvirksomheter. o 5 solarietilsyn i Erfaringer fra barnehageundersøkelser 2 av barnehagene har vært med i tannhelseprosjekt over flere år hvor alle barna pusser tenner i barnehagen etter frokost. 2 barnehager registrerer statikk i forhold til barnas sykefravær, samtidig har de skjerpet hygienerutinene. Fra undersøkelsene er det gitt noen kommentarer om trender i forhold til barnehagebarna som gruppe: større problemer med å sitte i grupper med roligere aktiviteter større problemer med å holde konsentrasjon over tid

15 må lære å gå på tur i skogen (foreldre forventer at barna skal gjøre det i barnehagen, har ikke selv tid..)- må derfor gå i svært små grupper må lære barna å gå langs veien, passe seg for biler etc. Viktig i forhold til skolestartere. Barna blir kjørt, foreldre går ikke med barna lengre foreldre prøver pålegge barnehagene å legge til rette for diverse dietter barna går på som karbofri, vegitarkost, veganer, flere typer matintoleranse som ikke er testet Det er en opplevelse av at barnehagene må være i forkant slik at de kan møte disse utfordringene på en god måte. Erfaringer fra skoleundersøkelser Det er gjort og gjøres mye bra for å bedre og vedlikeholde elevenes arbeidsmiljø i skolene. To av skolene er ikke godkjente ihht. miljørettet helsevern fordi de har inneklima som ikke er tilfredsstilende. Etter tilsynsrunde i 2012/13 har miljørettet helsevern, bygg og eiendom og skole samarbeidet godt for å utbedre avvik i prioritert rekkefølge. Noen avvik er enklere å rette enn andre, som krever både vedtak, planlegging og store økonomiske ressurser. Manglende godkjenning trenger ikke innebære at en skole må stenges, men vil innebære at skolen får nærmere oppfølging fra tilsynsmyndigheten for miljørettet helsevern. Nedre Eiker kommune har god oversikt over tilstanden til skolebyggene og på den måten gjør de riktige prioriteringer i forhold til vedlikehold. Felles for alle skoler er at de har planer og rutiner som ivaretar elevenes psykososiale forhold. En av skolene tilbyr frokost til elevene 3 dager i uka. Nedre Eiker har prioritert å opprettholde liten skole med 12 elevplasser og med høy grad av voksen tilstedeværelse. Skolen arbeider svært godt i forhold til forebygging og håndtering av mobbing, vold og trusler og problemer takles i samarbeid mellom ulike aktører hvor det flerfaglige samarbeidet står sentralt. VURDERING AV FYSISKE, BIOLOGISKE, KJEMISKE OG SOSIALT MILJØ I KOMMUNEN Vi har ikke statistikk eller beskrivelser om utfordringer innen fysiske og kjemiske forhold i Nedre Eiker. Miljørettet helsevern viser at det er viktig med et kontinuerlig arbeid med planer mot mobbing og aktivitet for å forebygge mobbing. Skolefrokost er et viktig tiltak overfor elever, både ernæringsmessig for noen elever, men også trivselmessig. Barnehagene i kommunen har god bygningsmessig status og tilfredsstillende fagkompetanse. Allikevel er dette det området hvor kommunen opplever nye utfordringer i forhold til utviklinger i samfunnet som virker inn på familiene. Dette er området hvor vi vil kunne få størst forebyggende effekt ved økt innsats. SKADER OG ULYKKER Nedre Eiker ligger godt under både landsgjennomsnittet og fylkessnittet på personskader registrer i spesialisthelsetjenesten. HELSERELATERT ATFERD UngData undersøkelsen viser at det er noen færre ungdommer som opplever at familien har god råd. Dårlig økonomi er forbundet med atferd som gir økte helseproblemer. Det kan være røyking, snus, rusmisbruk og overvekt.

16 Sammen med oversikten over frivillige foreninger viser statistikken at ungdom i Nedre Eiker har gode aktivitetstilbud og at de bruker dem i større grad enn landsgjennomsnittet. Statistikken fra UngData viser at ungdommen stort sett har gode matvaner. Ved spørsmål svarer færre ungdommer at de røyker enn landsgjennomsnittet. Besvarelsene peker også mot at det er litt færre ruser seg på alkohol. UngData undersøkelsen viser tydelig at det er flere som ruser seg på alkohol hvor foreldrene er mer liberale overfor ungdommene. Andelen som har prøvd narkotika er lik landsgjennomsnittet. 21% av ungdommene oppgir at de har vært plaget av ensomhet siste uke før spørreundersøkelsen. Vi har ikke tilsvarende undersøkelser blant voksen og eldre gruppen av innbyggere. UngData statistikken brukes derfor som indikator på helserelatert atferd. VURDERING AV HELSERELATERT ATFERD Vi har ikke sikker statistikk som viser at vi har dårligere helserelatert atferd i Nedre Eiker enn i landet generelt. Imidlertid har vi klare statistiske tall på dårligere helsetilstand innen flere områder. (Se neste avsnitt) Dette må også henge sammen med at innbyggerne ikke er gode nok på å bevare eller bedre helsa si. HELSETILSTAND Folkehelsesas Kommunehelsa statistikkbank viser tydelig at vi har både mer psykiske lidelser og hjerte/kar sykdommer enn i Buskerud som igjen ligger høyt på landsbasis. Flere en gjennom snittet dør av hjerte/kar sykdom i vår kommune. Det er mulig dette kan kobles til økt andel røykere i forhold til landsgjennomsnittet. Kreftstatistikken viser at det nå er flere som får kreft i Nedre Eiker enn landsgjennomsnittet. Det ser ut som om andelen øker. Det er ikke mulig å peke ut spesielle risikofaktorer i miljøet i vår kommune som kan forklare at vi ligger dårligere an enn landet for øvrig. Høy andel gravide kvinner som røyker peker i retning av at røyking blant voksne kan være en viktig årsak til for eksempel flere med KOLS og kreft. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet er noe mer utbredt i Nedre Eiker enn i landet generelt. Det er mer psykisk sykdom i vår kommune. Statistikken viser en overhyppighet både av diagnostisert sykdom og bruk av medisiner mot psykisk sykdom. Erfaringen fra tjenestene er også at det er et stort press med tunge psykiske problemer i befolkningen. Det er naturlig å koble både oppvekstvilkår og økt frafall fra videregående som uheldige faktorer som bygger opp mot økt andel psykisk sykdom hos voksne. Rus og psykiatri følges ofte ad. I Nedre Eiker viser statistikken at vi har mange med avhengighetsproblemer i forhold til alkohol, medisiner og narkotika. Både fra rusteamet og fastleger oppleves dette som et stort og belastende problem. Det er stort fokus på tiltak for å behandle, pleie og hjelpe gamle med funksjonsnedsettelser. Det er lite fokus på forebyggende tiltak overfor denne gruppa og deres pårørende. Tiltak som kan forhindre eller utsette behov for tjenester fra eldreomsorgen.

17 VURDERING AV HELSETILSTANDEN TIL INNBYGGERNE I NEDRE EIKER Det er en betydelig belastning av sykdommer i befolkningen. Dette gjelder hjerte og karsykdommer, KLS, sukkersyke, muskel og skjelettsykdommer og krefttilstander. Andelen innbyggeren med psykiske plager og sykdommer er høyere enn både i fylket- og nasjonen. Dette er en viktig indikator også overfor barn og ungdom i kommunen. NEDRE EIKERS UTFORDRINGER FOR FOLKEHELSA OPPSUMMERT Det er mange områder med utfordringer for folkehelsearbeidet i kommunen. Vurdert ut fra alvorlighetsgrad og størrelse har prosjektet satt opp følgende prioriterte liste: 1. Redusere frafallet fra videregående skole 2. Redusere antall med psykiske plager og sykdommer. Spesielt blant barn og ungdom 3. Videreføre trend for lavere forekomst av mobbing i skolen 4. Redusere arbeidsledighet og sosialhjelpsmottakere 5. Redusere antall hjertesyke 6. Redusere antall med muskel og skjelett sykdommer Spørreundersøkelse til virksomhetsledere i kommunen om folkehelsearbeidet internt i Nedre Eiker kommune pr 2014 Som ledd i arbeidet med folkehelsemeldingen ble det laget en spørreundersøkelse med spørsmål om hva slags folkehelsearbeid som blir utført i kommunale tjenester og hva virksomhetslederne mente det var viktig å satse på. Undersøkelsen ble gjennomfør i mai KONKLUSJON: STATUS FRA KOMMUNALE ETATER Følgende områder ble tatt oppi alle etatene: Økt fysisk aktivitet Bekjempe fattigdom Sunn kost Røykeslutt Spesielt for skoler og barnehager: Tidlig innsats i forhold til lesing Forebygge skader Støtte familier med lav inntekt ved å komme med tilbud om sommer- og vinterleir Tipse via hjemmesiden om gratis utlån av ski og sportsutstyr Egen trivselsundersøkelser på skolen to ganger hvert år - på alle trinn Følger opp elever som utsettes for mobbing Jobber ellers i forhold til de kompetansemål som er satt i forhold til alkohol, narkotika, tobakk (ANT) Helsesøster og sosialfaglig medarbeider arrangerer To hjem-grupper hver år der barn av skilte foreldre kan møtes og snakke om hvordan de har det Kontinuerlig arbeid med ansattes arbeidsmiljø. Siden det også påvirker barnas arbeidsmiljø. Spesielt for Helse- og omsorg: Egen mestring av ulike dagligdagse gjøremål. Tilrettelegge aktiviteter. Fokus på livskvalitet og mulighet for deltagelse Trivselstiltak for de ansatte og trim for ansatte Aktiv Eiker: -Flere grupper Helsestasjonstjenesten -grupper for barn og foreldre

18 Ergo/fysio -Grupper (bl.a fallforebygging, og andre tiltak sammen med Aktiv Eiker og helsestasjonen Kreftkoordinator og demenskoordinator er med i prosjekt i regi av frisklivssentralen og hverdagsrehabiliteringsprosjektet Spesielt for teknisk etat Tilrettelegger for fysisk aktivitet både i: Parker, lekeplasser og på skoler. Kommuneskogene legger til rette for friluftsliv bla. med preparering av skiløyper. Driftsavdelingen jobber med miljørettet helsevern i alle kommunale bygg. Planavdelingen jobber med overordnet plansystem. Spesielt folkehelseperspektivet i kommuneplan. Planlegging og tilrettelegging for fysisk aktivitet i form av gang-/sykkelveier, turveier, grønnstruktur, lekeplasser mm, samt gjennomføring av slike tiltak. AKTIV EIKER - er en frisklivsentral og har en spesiell posisjon i Nedre Eiker kommune. Tjenesten er et interkommunal samarbeid mellom Øvre Eiker og Nedre Eiker kommuner. Den er geografisk plassert sentralt i Hokksund i Øvre Eiker. Nedre Eiker har satset spesielt på frisklivssentralens arbeid ved å legge inn budsjett for en ekstra fysioterapistilling som sørger for at Aktiv Eikes innsats ovefor barn og unge i Nedre Eiker er økt. Frisklivssentralen har som sitt hovedmål: - Flere i fysisk aktivitet i tråd med gjeldende anbefalinger fra Helsedirektoratet. - Motivere til et sunnere kosthold i tråd med gjeldende anbefalinger fra Helsedirektoratet. - Bidra til raskest mulig egenmestring innenfor levevaneområdene. - Tjenester med høy kvalitet, effektivitet og synlighet i tråd med dagens elektroniske samfunn. Aktiv Eikers status i dag er at de er både et praktisk senter for frisklivsaktiviteter for befolkningen i alle aldre. Det drives: Individrettede tiltak Grupperettede tiltak Befolkningsrettede tiltak Aktiv Eiker er en av 8 ressurssentraler for frisklivssentralene i Norge. Avholder hvert år en folkehelsedag med godt publikumsbesøk og deltar i forskningsprosjekter ved siden av basisaktivitetene. Noen av de viktigste folkehelsetiltak ansatte i sentralen driver sammen med helsestasjon og skole er overfor grupper av inaktive barn. VURDERING Som ventet viste spørreundersøkelsen at folkehelsetiltakene som ble utført av kommunale tjenester sprer seg over et vidt spekter og innen nesten alle indikator-områdene Folkehelseinstituttet bruker i sitt folkehelsebarometer. Undersøkelsen viser også at det gjøres tiltak utenfor de opplistede områdene. Det betyr at mange områder for folkehelsearbeid lett kan forbli skjult. Dette er igjen en påvisning av hvor diffust og altomfattende folkehelsearbeidet er. Det er et behov for å stramme inn satsingsområdene og at det kan være både misvisende og forvirrende å koble folkehelsebegrepet på aktiviteter som har sin egen verdi og plass i samfunnet. Skole og barnehage har et høyt oppmerksomhetsnivå rettet mot mestring i skole og barnehage. Mange av utfordringene for helsa påvirkes av hvor lenge man har gått i skole/utdanning. Det er derfor en viktig oppgave for kommunen å legge til rette for barna så de liker seg på skolen og derved tar lang utdannelse.

19 Frivillighetsarbeidet kommer ikke til syne i denne undersøkelsen. Det er like omfattende og viktig som i alle andre kommuner og helt grunnleggende for å oppnå det alle etatene peker på som viktigst satsingsområde; fysisk aktivitet. Strategi for folkehelsearbeidet Folkehelsemeldingen er en strategiplan med innspill til Kommuneplanen. En slik strategi må bygge på de utfordringene vi ser i vår egen kommune sammen med de nasjonale utfordringene. Samtidig må strategien peke på en fokusering av folkehelsearbeidet samtidig med at allsidigheten av det arbeidet som allerede utføres i kommunen vises fram. Et grunnlag for en strategi må også være en vurdering av hvilke tiltak og områder som vil gi best effekt i forhold til å fremme folkehelsa. Strategien i folkehelsearbeidet bør derfor bygge på følgende prinsipper: Tidlig innsats. Dvs fokus på folkehelsearbeid rettet mot barn og ungdom Utligning av sosiale forskjeller fordi store forskjeller henger sammen med dårligere helse for de med lav sosial status Følelse av mestring og faktisk mestring av hverdagens krav er positivt for folks helse. Sunne levevaner er generelt viktig for alle aldre Dette er tiltaksområder som krever en stabil satsing over mange år. Effekt av slike forebyggende tiltak tar ofte år og det er derfor helt nødvendig at fokuset på folkehelsearbeidet vedvarer over mange kommuneplanperioder. Denne folkehelsemeldingen er blitt brukt i utarbeidelsen av kommuneplanens samfunnsdel. Den har bidratt til grunnlaget for utarbeidelsen av hovedmål og delmål. Etatene sjøl har kommet med forslag og utarbeidet tiltak i kommuneplanens handlingsdel. Det legges opp til at arbeidet med Folkehelsemeldingen rullers slik som Folkehelseloven bestemmer og at den vil være grunnlag for kommuneplanarbeidet framover.

20 Vedlegg 1. Kommunehelsebarometeret 2. Ungdataundersøkelsen Godkjenningsstatus miljørettet helsevern skoler og barnehager