ka då i(epå? - hvordan vi bruker erfaringene fra FRAMTIDENS BYER prosjektleder og hovedkontakt Gerd Seehuus Trondheim

Transkript

1 ka då i(epå? - hvordan vi bruker erfaringene fra FRAMTIDENS BYER prosjektleder og hovedkontakt Gerd Seehuus Trondheim

2 u"ordring We can t solve problems by using the same kind of thinking we used when we created them. Albert Einstein «det eneste konstante er endring» Heraklit ca. 500 fkr.

3 kvaliteter og kriterier god by å bo i høy livskvalitet for alle ivareta egenkarakter og fortrinn bærekranig og klimavennlig 5 urbane kvaliteter høy arkitektonisk kvalitet i urbane fellesrom aorakpve gater, ruter og sper effekpv kollekpvtransport mangfold av byrom og møteplasser «blå- grønn» by - akpvitet, rekreasjon, naturopplevelser og ro godt bymiljø

4 felles mål felles ansvar 20/20/20 innen mål redusere klimagassutslipp strategier klimaendringer god by å bo i 4 satsingsområder arealbruk og transport energi i bygg forbruksmønster og avfall klimaendringsplpassing bærekra= og innovasjon

5

6 arealbruk Og transport infrastruktur støy biogass mobilitet veistøv reisevaner ladestasjoner kollekpvtransport BGAF / GIS AREALklim områdeutvikling piggfri- kampanje SCC1 smart ci@es and communi@es BREEAM Bespoke BREEAM Community

7 innovasjon LCC/LCA 20/20/20 innen 2020 stasjonær energi energieffekpvitet Strategi for energi- og varmeløsninger for nord- Jæren redusere CO 2 - utslipp forvaltning dri= vedlikehold redusert energiforbruk SCC1 smart ci@es and communi@es BREEAM- NOR fornybar energi BREEAM in USE BREEAM Bespoke BREEAM Community

8 økologisk mat avfallshåndtering grønne nudge forbruks- mønster og avfall garasjesalg resirkulere FEE - grønt flagg sykkelstrategi holdningsendring forurensing smart city nedgravde søppel- kontainere Waste of Art? offentlige innkjøp

9 overvannshåndtering klimagis materialvalg fordrøying områdeutvikling flomkart AREALklim samfunnsikkerhet vindutsao og våo klima vind BGF - blågrønn faktor flomveier havnivåspgning teknologi simuleringer meteorologiske data beredskap klimaros nedbør infrastruktur temperatur våtmark avrenning

10 behandling bystyrevedtak sak 80/12 Tydelige forslag på hvordan ulike Pltak bidrar Pl å snu den negapve utviklingen av utslipp Saker må inneholde valg av løsninger som påvirker muligheten Pl måloppnåelse Saksframleggene skal drøne problemspllingene eksplisio og synliggjøre konsekvensene opp mot ambisjonene i klima- og miljøplanen FBs rapporter legges Pl grunn for en generell årlig miljøpolipsk debao

11 kordan? reduksjon av CO 2 (x+y+z) + strategier klimaendring (x+y+z) = bærekrahig by / god by å bo i X = 4 satsingsområder 3 kriterier 5 urbane kvaliteter Y = 3 kriterier Z = 5 urbane kvaliteter

12 muligheter, sammenheng og helhet PILOTPROSJEKTER KOMPETANSEUTVIKLING RESURSSUTYTTELSE HELHETLIG PLANLEGGING METODEUTVIKLING ERFARING SAMHANDLING ENDRINGSPROSESS muligheter, sammenheng og helhet

13 endringsprosess forankring bevisstgjøring FramPdens byer har ambisjoner om å vise en retning som kan bidra Pl å redusere våre klimagassutslipp og forbedre byens kvaliteter. Det foregår allerede flere parallelle prosesser i kommunen som bidrar Pl å tydeliggjøre FBs mål og ambisjoner. Alle tjenesteområder og fagavdelinger udordres Pl å konkrepsere hvordan de kan bidra og innarbeide deoe i egne planer og akpviteter. økt samspill i organisasjonen samhandling på tvers ny arbeidsgiverstrategi strategisk kompetansekartlegging Plførsel, bruk/deling av kompetanse, ny mal for saksbehandling beslutningsgrunnlaget gjennomgang alle tjenesteområder prioritering og frampdig veivalg inkl organisering

14 rapportering og styring

15 overordnete posipve effekter av FB evaluering1 Midler, mopvasjon, mas Anerkjenner behov for mer samarbeid på tvers/økt helhetstenkning Ønske om et internt ressurssenter, interne fagneoverk og møteplasser Bedre kommunikasjon/dialog med polipkere/relevante beslutningstakere Økt bevissthet omkring forholdet mellom planer og iverksefng Forsterkning og konkrepsering av ambisjoner på miljø- / og klimaområdet Mo@vasjon, engasjement og pådriver for konkrete Pltak/piloter Konkre@sering av hva klimaudordringen og bærekran betyr i praksis Overførbar kunnskap Pl egne fagområder økt helhetsforståelse Betydelig kompetanseutvikling og Plgang på faglige neoverk Synliggjøring av intern kompetanse/fagmiljø Deltakelse i ulike fagneyverk/konferanser

16 læringspunkt fra evalueringen Vurdere og iverkseoe Pltak for å samordne kommunens egne prosesser Sikre kompetanse og koordinering i gjennomføringsleddet ut fra en helhetlig Plnærming Gjennomgå egne arbeids- og samarbeidsprosesser på ledernivå og på medarbeidernivå Sikre samordning og involvering av intern og ekstern fagkompetanse Sikre en struktur og en plan for erfaringslæring av akpvitetene/pilotene Bidra Pl resultater med målreyede organisasjonsutviklings@ltak Organisasjonslæring. Beste praksis beskrivelser som medfører endret praksis i egne leveranser Strategisk kompetanseutvikling Forankring av prosjektet i overordnet ledelse Sikre ressursallokering i prosjektet som samsvarer med ambisjonen Ansvarliggjøring av nøkkelpersoner og iden@fisere kri@ske suksessfaktorer i prosjektet Tydeliggjøre hvilke forpliktelser prosjektet innebærer på ulike nivå Forsterke koblingen mellom visjon og ambisjonene i prosjektet Strategisk potensial i prosjektet som kan utnyyes bedre Pl fordel for prosjektet og klima ambisjonene Kommunikasjons- / og formidlingsstrategi som synliggjør prosjektet (profil/idenptet) Organisatoriske virkemidler Prosjektets rolle og mandat / Prosjektleder og prosjektdeltakernes rollebidrag Klargjøre bidrag fra støyefunksjoner / Vurdere kulturelle og strukturelle barrierer for utvikling/plpasning Styringsgruppens rolle og mandat klargjøres og prosjektets framdri=/u[ordringer Styrke kompetanse på prosjektledelse/prosjektgjennomføring. Dedikerte ressurspersoner IverkseOe ru@ner for erfaringsoverføring og organisasjonslæring. Tilgang Pl relevante lederfora og samhandlingsfora for å oppnå erfaringsdeling og resultatoppfølging i prosjektet

17 Når en blir to og alle gode Lng er tre, på det Oerde skal det skje og på det 5. gjelder det økologi miljø TRIPLE HELIX kommune/stat/næringsliv kommune/region/næringsliv innbygger/byen/næringsliv byens innbyggere økonomi sosiale forhold QUADRUPLE HELIX innbyggere offentlig sektor akademia privat sektor

18 It is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent that survives. It is the one that is the most adaptable to change. Darwin Charles