Tiltakspakke. Trygg gastrokirurgi
|
|
|
- Katrine Andersson
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tiltakspakke Trygg gastrokirurgi Oktober 2016
2 Innhold 1 Bakgrunn Mål: Tiltak: Prosjektets målinger: Fremgangsmåte Vedlegg:
3 1 Bakgrunn Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er klageinstans for pasienter som har fått komplikasjoner utover det forventede, eller behandling dårligere enn man burde, og utbetaler årlig store summer i erstatning1. Gastroenterologisk kirurgi utgjorde 7 % av alle vedtaksområdene i spesialisthelsetjenesten som ble behandlet i NPE i perioden 2009 til Til sammen ble det innen dette område gjort vedtak i 989 saker hvor av 368 (37 %) fikk medhold. En systematisk analyse av de senere års skadesaker innenfor gastrokirurgi viser at anastomoselekkasje var en av de hyppigste komplikasjonene etter colorektalkirurgien. Dette er en svært alvorlig komplikasjon som kan medføre store lidelser for pasienten og i verste fall være fatal. I tillegg kan rask intervensjon påvirke utfallet for pasientene. Helse Stavanger har vært regional pådriverorganisasjons for tiltaket trygg gastrokirurgi, og har pilotert tiltaket som anbefales i denne tiltakspakken. 2 Mål: Målet med prosjektet er å forebygge unngåelige pasientskader innen gastro-enterologisk kirurgi. 3 Tiltak: Innenfor dette innsatsområdet i Program for pasienttryggleik er det valgt ut tiltak som kan gjennomføres i det enkelte foretak i Helse Vest RHF. Tiltakene er utarbeidet på bakgrunn av en gjennomgang av saker behandlet i NPE i Alle saker fra 2010 til og med 2014 er gjennomgått. Sakene ble kategorisert innenfor ulike kategorier, kjønn, alder, organsystem, type komplikasjon, skadested, skadet organ etc. Dette er presentert både i prosjektgruppa for Trygg gastrokirurgi, samt som foredrag ved kirurgisk høstmøte. 1 Jorstad RG, Thomsen MW, Foyn T, Hagen B, Oian P, Eraker R. [The Norwegian Patient Injury Compensation--a source of learning]. Tidsskr Nor Laegeforen 2007;127(6):
4 Systematisk bruk av scoringsverktøyene MEWS og DULK vil kunne identifisere anastomoselekkasje på et tidligere tidspunkt i den postoperative fase og dermed muliggjøre raskere intervensjoner når nødvendig. Tiltakspakken for å redusere pasientskader innen gastro-enterologisk kirurgi er systematisk bruk av scoringsverktøyene MEWS og DULK. Skåringen gjøres av sykepleier på sengeposten 2 x /døgn, ca kl. 0800, og ca kl. 15. Dette samstemmer også med foretakets MIT målinger (Mobilt Intensivt Team). Basert på målingene genereres to scorer. Ved MEWS 3, gjennomføres målingene hver 3.time. Ved DULK 3 og/eller MEWS 4 kontakt ansvarlig overlege som må tilse pasienten og ta stilling til behov for reoperasjon eller andre tiltak. 4 Prosjektets målinger: Under beskrives tre målinger som er definert for prosjektet for trygg gastrokirurgi. Målingene er viktige for å kunne følge opp arbeidet med tiltakene. 1. Bruk av skåringsverktøyet Mews og Dulk Beskrivelse: Styringsvariabel for å bidra til at det etableres en systematisk scoring av pasienter som opereres med anastomose innen colorektalkirurgien som ledd i et effektivt tiltak for identifisering av anastomoselekkasje. Teller: Alle pasienter operert med anastomose innen colorektalkirurgien, som er blitt scoret iht MEWS og DULK score i den postoperative perioden. Nevner: Alle pasienter operert med anastomose innen colorektalkirurgien Type indikator: Prosess 2. Antall intensivdøgn etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose Beskrivelse: Styringsvariabel for å bidra til at det etableres en systematisk oppfølging av pasienter som opereres med anastomose innen colorektalkirurgien som ledd i å identifisere forbedringsområder. Teller: Antall intensivdøgn etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose. Nevner: Alle pasienter operert med anastomose innen colorektalkirurgien Type indikator: Resultat 4
5 3. Antall røntgenintervensjoner etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose Beskrivelse: Styringsvariabel for å bidra til at det etableres en systematisk oppfølging av pasienter som opereres med anastomose innen colorektalkirurgien som ledd i å identifisere forbedringsområder. Teller: Antall røntgen intervensjoner etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose. Nevner: Alle pasienter operert med anastomose innen colorektalkirurgien Type indikator: Resultat 4. Antall reoperasjoner totalt og antall reoperasjoner for lekkasje etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose. Beskrivelse: Denne indikatoren uttrykker antall pasienter som ble reoperert totalt og hvor mange av disse reoperasjonene som var for lekkasje, etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose. Teller: 1. Antall reoperasjoner totalt etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose. 2. Antall reoperasjoner for lekkasje etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose. Nevner: Alle pasienter operert med anastomose innen colorektalkirurgien. Type indikator: Resultat dagers overlevelse etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose. Beskrivelse: Indikatoren uttrykker andelen pasienter med 30 dagers overlevelse etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose. Teller: Dødsfall innen 30 dager hos alle pasienter operert med anastomose innen colorektalkirurgien. Nevner: Alle pasienter operert med anastomose innen colorektalkirurgien. 5 Fremgangsmåte For å lykkes med innføringen av disse tiltakene er det anbefalt at man benytter seg av forbedringsmodellen (Model for Improvement), som er utviklet av Institute for Healthcare Improvement (IHI) og brukt i Norge i flere år i forbindelse med det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Det er anbefalt at enhetene kontakter sine lokale pasientikkerhetskoordinatorer/ledere for veiledning og hjelp i dette arbeidet. Hvordan registrere etterlevelse av tiltakene? For å kunne hente ut strukturerte data vil det bli etablert automatisk datafangst fra Dips og operasjonsplanleggingssystem, og resultatene vil bli vist i Helse Vest sin styringsportal. Her 5
6 kan enhetene følge sine egne resultat over tid og dataene er vel egnet til forbedringsarbeid og kvalitetsutvikling. 6 Vedlegg: Modifisert DULK score: DULK score 0 1 Resp.rate (pr.min) Klinisk forverring Nei Ja Magesmerter (ikke sårsmerte) Nei Ja CRP
Tiltakspakke. Juni Trygge fødsler
Tiltakspakke Juni 2016 Trygge fødsler Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Hensikt/ Mål:... 4 2.1 Bruk av sjekkliste for innkomst... 4 2.2 Bruk av sjekkliste for oxytocinstimulering (ristimulerende behandling)...
Tiltakspakke. Juni Trygge fødsler
Tiltakspakke Juni 2016 Trygge fødsler Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Hensikt/ Mål:... 4 2.1 Bruk av sjekkliste for innkomst... 4 2.2 Bruk av sjekkliste for oxytocinstimulering (ristimulerende behandling)...
Kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger. Styresak 20. september 2017
Kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger Styresak 20. september 2017 Samkjøre og synliggjøre styringsmålene Lukke avvik Sørge for korrigerende tiltak Forbedre rutiner og prosedyrer 9 Korrigere
HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes
HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes 1 Agenda Hvorfor måle? Analysere data - statistisk prosesskontroll Hva skal måles, og hvordan? 2 Hva er en måling? -temperatur -blodtrykk -puls
Journalanalyser for å avdekke pasientskader
Journalanalyser for å avdekke pasientskader Resultater fra journalundersøkelse på Akershus universitetssykehus i 2007 Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Pasientsikkerhetskonferansen 10.september 2008 Begreper
Kvalitetsforbedring. skal brukes til kvalitetsforbedring kan også brukes til forskning Hva jeg forstår med
Anne Grimstvedt Kvalvik Revmatolog, dr.med, Seniorrådgiver Helse Vest RHF Leder - Program for pasienttryggleik i Helse Vest, Regionale kvalitetsregistre Hva jeg forstår med Nytte Bidrar til at pasienten
Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool
Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Akershus universitetssykehus NSH konferanse 21. april 2009 Begreper
Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste
Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste Tryggere pasienter og brukere i helse- og omsorgstjenesten Pasientsikkerhet handler om å forebygge unødvendige pasientskader. Hvert år
SAK NR 069 2014 IMPLEMENTERING AV PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 04.09.14 SAK NR 069 2014 IMPLEMENTERING AV PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar orienteringen om implementering av pasientsikkerhetsprogrammet
Styresak. Karin Jensvold Styresak 71/15 Kvalitet og pasientsikkerhet - PasOpp - Arbeidet med pasientsikkerhetsprogrammet i Helse Stavanger HF
Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 03.09.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 012 2015/193 Bakgrunn: Viser til sak 56/14 hvor det ble orientert om hvordan foretaket
Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?
Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen? Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group [email protected] Disposisjon Hva
Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig
Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig 2 Pasientsikkerhet Forebygge pasientskader som kan unngås 4 For at noe ALDRI skal skje, må noe annet ALLTID gjøres James Orlikoff 5 Riktig legemiddelbruk i sykehjem
Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet
Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet Tid: Mandag 5. desember kl. 11.30-14.00 Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, Møterom 1604 Ordstyrer: Bjørn Guldvog, leder av styringsgruppen
Komplikasjonsregisteret ved Gastrokirurgisk seksjon. 10 års erfaring. Geir Haarberg, Vidar Berg
Komplikasjonsregisteret ved Gastrokirurgisk seksjon 10 års erfaring Geir Haarberg, Vidar Berg Kontinuerlig komplikasjonsovervåking ved Gastrokirugisk seksjon Kontinuerlig komplikasjonsovervåkning ved
Styresak. Sølve Braut Styresak 56/14 O Pasientsikkerhet orientering om hvordan foretaket arbeider for å redusere antallet pasientskader.
Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 04.09.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 2014/2 Sølve Braut Styresak 56/14 O Pasientsikkerhet orientering om hvordan foretaket
Hva viser dataene hvordan kan de brukes? Assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad
Hva viser dataene hvordan kan de brukes? Assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad Norsk pasientskadeerstatning Statlig forvaltningsorgan Behandler skadesaker for offentlig helsetjeneste og Legemiddelforsikringen
Driverdiagram og tiltakspakker Optimalisere AB-behandling på kliniske enheter
Driverdiagram og tiltakspakker Optimalisere AB-behandling på kliniske enheter INGRID SMITH OVERLEGE, 1. AMANUENSIS KAS, HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten
Pasientsikkerhet må forankres i ledelsen for å lykkes. Anne-Grete Skjellanger Avdelingsdirektør og sekretariatsleder, pasientsikkerhetsprogrammet
Pasientsikkerhet må forankres i ledelsen for å lykkes Anne-Grete Skjellanger Avdelingsdirektør og sekretariatsleder, pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhet må forankres i ledelsen for å lykkes Ledelsen
Sted: Kunnskapssenteret, Pilestredet Park 7, Oslo. Henvendelse resepsjonen i 2.etg.
Fagrådsmøte I trygge hender Tid: Fredag 3. mai kl. 10.00 14.00 Sted: Kunnskapssenteret, Pilestredet Park 7, Oslo. Henvendelse resepsjonen i 2.etg. Ordstyrer: Stig Harthug, leder av fagrådet Orienteringssaker
Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»
Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Utarbeidet av sekretariatet september 2018 Presentasjonen inneholder Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker Kort om
Kvalitetsarbeid i helsesektoren kvalitetsindikatorer og andre målinger
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Kvalitetsarbeid i helsesektoren kvalitetsindikatorer
Ernæring og pasientsikkerhet Forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet
Ernæring og pasientsikkerhet Forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet Fagdager i Kreftklinikken OUS 2018 Hanne J. Juul Klinisk ernæringsfysiolog, MHA Leder Nasjonal kompetansetjeneste
Studiehåndbok
Studiehåndbok 2018-2019 PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I TRYGGE HENDER 24-7 Forbedringsutdanning for leger Innholdsfortegnelse Læringsmål Side 4 Utdanningens oppbygging Side 5 Tema og pensum til samlingene
Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet
Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet Tid: Onsdag 10. juni kl. 10.30-13.30 Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, Møterom 1604 Ordstyrer: Bjørn Guldvog, leder av styringsgruppen
FRA PASIENTSIKKERHETSKAMPANJE TIL. Gro Sævil Helljesen, RHF kampanjeleder
FRA PASIENTSIKKERHETSKAMPANJE TIL 5-ÅRIG PROGRAM Gro Sævil Helljesen, RHF kampanjeleder Pasientsikkerhetskampanjen til 5-årig program MÅL: redusere pasientskader bygge varige systemer og kompetanse bedre
Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med hjerneslag
Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med Prosesser og resultater for innsatsområdet Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med skal registreres i pasientsikkerhetskampanjens
Styresak Status ProAct og PedSafe
Direktøren Styresak 108-2015 Status ProAct og PedSafe Saksbehandler: Benedikte Dyrhaug Stoknes Saksnr.: 2010/1702 Dato: 30.10.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Bakgrunn Nordlandssykehusets
Samhandling for betre pasienttryggleik
Samhandling for betre pasienttryggleik Samarbeidspartar Helse Førde Utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane (USHT) Høgskulen i Sogn og Fjordane Fylkesmann Samhandling for
Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten
Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer
Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester
Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram
Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender
Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul USHT, 23.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet oppdrag fra Helse-
Tavlemøter en god måte å integrere forbedringsarbeid i daglig drift
Tavlemøter en god måte å integrere forbedringsarbeid i daglig drift Læringsnettverk for Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke Synnøve Melseth Hvorfor forbedringskunnskap? Forbedringskunnskap
Til deg som skal arrangere læringsnettverk
Til deg som skal arrangere læringsnettverk 2 Innhold 1. Om læringsnettverk s. 27 Beskrivelse av læringsnettverk Læringsnettverkmetoden har vært nyttig. Det har vært et bra opplegg med at vi har møttes
Pasientsikkerheit. Kva har Tønsberg kommune gjort og kva kan andre kommunar lære? Pilotprosjekt
Pasientsikkerheit Kva har Tønsberg kommune gjort og kva kan andre kommunar lære? Pilotprosjekt I trygge hender Tønsberg 24-7 - pasient- og brukersikker kommune Tove Hovland Kommunaldirektør Fundament for
Styresak 60-2013 Nordlandssykehusets dashbord for kvalitet og pasientsikkerhet - juni 2013
Direktøren Styresak 60-2013 Nordlandssykehusets dashbord for kvalitet og pasientsikkerhet - juni 2013 Saksbehandler: Tonje E Hansen, Hilde Normann Saksnr.: 2010/1702 Dato: 20.06.2013 Dokumenter i saken:
Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF
Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt
Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet
Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet Tid: Torsdag 20. september kl. 10.00-13.00 Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, Møterom 1604 Ordstyrer: Bjørn Guldvog, leder av styringsgruppen
Trygghet Respekt Kvalitet. v/arnt Egil Hasfjord
Trygghet Respekt Kvalitet v/arnt Egil Hasfjord Pasientsikkerhet Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade. Primus,
Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK)
Vedlegg styresak 036-2013 Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Dr. Halvor Gude 1 Medisinskfaglig rådgiver for direktøren,
Agenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet
Agenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet Tid: Torsdag 18. februar kl. 10.00-14.00 Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, Møterom 0206 Ordstyrer: Geir Bukholm, leder av fagrådet Tid Sak Ansvar
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand
test måling 12.01a og 12.05 Tidlig oppdagelse av forverret tilstand 4. januar 2017 Tittel Pilot - test måling 12.01a og 12.05 Forfattere Ann-Kristin Kvarv Guldvog - Intensivsykepleier og MIG kontakt Line
Årsmelding Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalget i Helse Nord- Trøndelag Hilde Fossland
Årsmelding Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalget i Helse Nord- Trøndelag 2018 Hilde Fossland Kvalitetssjef Helse Nord-Trøndelag 27.02.2019 Innledning... 3 1.0 Kvalitetsutvalgets arbeidsform og sammensetning...
NPE-data som verktøy i kvalitetsarbeidet. Bjørn O. Bergholtz, medisinsk fagsjef, NPE
NPE-data som verktøy i kvalitetsarbeidet Bjørn O. Bergholtz, medisinsk fagsjef, NPE Aristoteles: Det er sannsynlig at det usannsynlige vil skje - shit happens! Norsk Pasientskadeerstatning Prøveordning
Pasientsikkerhetsprogrammet. Sekretariatsleder Anne-Grete Skjellanger
Pasientsikkerhetsprogrammet Sekretariatsleder Anne-Grete Skjellanger Pasientsikkerhetsprogrammet i kommunal helse- og omsorgstjeneste 428 kommuner!! Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester har
Kvalitet og pasientsikkerhet
Kvalitet og pasientsikkerhet En statusrapport over pasientsikkerhetsarbeidet i Midt Norge Styremøte 12.03.2014 Status knyttet til mål i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet GTT Nasjonale innsatsområder
Styresak 71-2012 Nordlandssykehusets dashbord for kvalitet og pasientsikkerhet november 2012
Direktøren Styresak 71-2012 Nordlandssykehusets dashbord for kvalitet og pasientsikkerhet november 2012 Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 06.11.2012 Bakgrunn Dashbordet er
Styresak 4-2014 Resultater fra Global Trigger Tool-analysen (GTT) 1. halvår 2013
Direktøren Styresak - Resultater fra Global Trigger Tool-analysen (GTT) Saksbehandler: Tonje E Hansen, seksjon for Pasientsikkerhet Saksnr.: /7 Dato:.. Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg:
Trygg kirurgi med særlig oppmerksomhet på infeksjoner
Pilotprosjekt: Trygg kirurgi med særlig oppmerksomhet på infeksjoner Stig Harthug, leder av fagrådet og kvalitetssjef i Helse Bergen Klinikkdirektør Ingrid Johanne Garnes i BT 7.9.2011 Det er trygt å føde
Hvordan sikre at pasienten er i trygge hender i spesialisthelsetjenesten?
Helse- og omsorgsdepartementet Hvordan sikre at pasienten er i trygge hender i spesialisthelsetjenesten? Legenes forening for kvalitet og pasientsikkerhet, 15.november, Park Inn Gardermoen Foto: Stig Marlon
Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender
Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul Ernæringsseminar SUS, 02.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet
Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 97/2011 Fagdirektør Halfrid Waage Beslutningssak
Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 97/2011 Fagdirektør Halfrid Waage Beslutningssak 13.12.11 Ingress: Den
Tiltakspakke for Behandling av hjerneslag
Tiltakspakke for Behandling av hjerneslag Generelle henvendelser: [email protected], Sekretariats telefon: 464 19 575. Alle helseforetak har programledere som bistår og veileder iverksettingen
FORSVARLIGHET; Om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. NSF Lederkonferanse Kongsberg Øyvind Nordbø, NSF Fag- og helsepolitisk avdeling
FORSVARLIGHET; Om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie NSF Lederkonferanse Kongsberg Øyvind Nordbø, NSF Fag- og helsepolitisk avdeling Faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp et utgangspunkt Forsvarlighets
Introduksjon til forbedringsmetodikk
Introduksjon til forbedringsmetodikk - bruk av registerdata til forbedringsarbeid lokalt Linn Jeanette Waagbø, rådgiver Fagsenter for medisinske register i Helse Vest SoReg- dagen 06.04.2018 Kvalitetsforbedring
Introduksjon til målinger og Extranet Julia Szabo, rådgiver i pasientsikkerhetsprogrammet
Foto: Stig Marlon Weston Introduksjon til målinger og Extranet 1 08.15-08.45 Julia Szabo, rådgiver i pasientsikkerhetsprogrammet All forbedring krever endringer, men ikke alle endringer fører til forbedring
Implementering av forbedringsarbeid og pasientsikkerhet i kommuner i Hordaland
Implementering av forbedringsarbeid og pasientsikkerhet i kommuner i Hordaland Hvordan få det til? Kari Sunnevåg Leder USHT Hordaland, MPA CBS Pasientsikkerhetsfilm Strategi 2014-2018 VISJON: Pasienter,
Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14
Na Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14 Agenda Undervisning og gruppearbeid, med fiktiv kasuistikk og relatert til egen virksomhet. Effektiv implementering av tiltakspakken
Sykehuset Telemark - Offentlig journal
I, Inngående eksternt produsert, 14/02668-21 Informasjon til sykehusene om beslutninger i Beslutningsforum for nye metoder 22.08.2016 Beslutningsforum for nye metoder 2015 2016 Helse Sør-Øst RHF Fag- og
Styresak Stopp sepsis i akuttmottakene
Direktøren Styresak 068-2018 Stopp sepsis i akuttmottakene Saksbehandler: Pernille Aune, Hanne Winge Kvarenes Dato dok: 30.09.2018 Møtedato: 08.10.2018 Vår ref: 2010/1702 Vedlegg (t): Innstilling til vedtak:
Noen erfaringer fra Ombudet. - Om Ombudet, brukermedvirkning og forbedringsarbeid
Noen erfaringer fra Ombudet - Om Ombudet, brukermedvirkning og forbedringsarbeid Pasient- og brukerombud Innbyggere i alle landets fylker skal ha et pasient- og brukerombud de kan henvende seg til. Dit
Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1
Resultat og tiltaksrapport kvalitet - Januar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt
Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg
Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg Organisering av Kvalitets- og pasientsikkerhetsstrukturen i Vestre Viken HF Helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven,
Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH
Hvordan kan data fra kvalitetsregistre brukes? Barthold Vonen NLSH Disposisjon Bruk av registerdata i en klinisk avdeling Kvalitetsregisterdata som basis for nasjonale retningslinjer Foretakets bruk av
Måledokument Sikker legemiddelbehandling i sykehjem
Måledokument Sikker legemiddelbehandling i sykehjem Måledokumentet er tilpasset bruk i sykehjem. Prosesser og resultater for innsatsområdet Sikker legemiddelbehandling i sykehjem skal registreres i pasientsikkerhetskampanjens
Pasientsikkerhetsprogrammet i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kari Annette Os og Maren Schreiner Seniorrådgivere og prosjektledere
Pasientsikkerhetsprogrammet i kommunal helse- og omsorgstjeneste Kari Annette Os og Maren Schreiner Seniorrådgivere og prosjektledere Agenda Pasientsikkerhet Forskrift for ledelse og kvalitetsforbedring
Pasientsikker kommune. v/ Harald Næss stabsleder helse og omsorg Tønsberg kommune
Pasientsikker kommune v/ Harald Næss stabsleder helse og omsorg Tønsberg kommune Eller: System for kvalitetsarbeid, og hvordan har vi gjort det i helse og omsorg i Tønsberg kommune Min presentasjon i dag:
Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.
NOIS Rapportering [Oppdatert 28.02.2013 av Daniel Gjestvang] Formålet med NOIS er å forebygge infeksjoner gjennom en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger
4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse
4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V
Ambulansejournalen livsviktig!
Ambulansejournalen livsviktig! Kjetil G. Ringdal Stiftelsen Norsk Luftambulanse Akuttmedisin 2010, Lillestrøm Traumesystem Traumeregistrering Prehospitale data Traumesystem Rett pasient levert til rett
«Snakk om forbedring!»
«Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» er et verktøy som gir ledere og medarbeidere et felles bilde av status på ti områder som samlet påvirker pasientsikkerheten. Målet er å skape en god dialog
Sykehuset Telemark - Offentlig journal
Inngående eksternt produsert, 07/00464-7 Vedtak - Personalmappe - KLP Kommunenes Landspensjonskasse Dok. dato: 06.11.2015 Arkivdel: Personalarkiv 221 Inngående eksternt produsert, 13/02033-6 Vedtak - Personalmappe
Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt?
Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt? Et eksempel fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen Disposisjon Bakgrunn for kvalitetsforbedringsprosjekt i regi av Norsk
Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.
Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1
Pasient- og brukersikker kommune. Lekneshagen Bofellesskap
Pasient- og brukersikker kommune Lekneshagen Bofellesskap Bakgrunn Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 har som mål å utvikle et konsept som skal sikre forankring og systematisk
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand
NEWS og MIG Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Pilotrapport for Akershus Universitetssykehus 4. januar 2017 Tittel Forfattere NEWS og MIG. Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Häikiö, Kristin,
Risikolegemidler. Laila Bruun Sykehusfarmasøyt. Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS
Risikolegemidler Laila Bruun Sykehusfarmasøyt Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS Risikolegemidler hva er det? Legemiddel som har medført alvorlig skade/dødsfall pga - Legemiddelets
Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet
Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet Tid: Torsdag 19. juni kl. 10.30-13.30 Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, Møterom 1604 Ordstyrer: Bjørn Guldvog, leder av styringsgruppen
Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier
Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hensikt: Omorganisering av tjenesten med fokus på: o Kvalitetssikre pasientforløpet hos multisyke eldre
Insidens og prevalens av postoperative infeksjoner. hva bør vi måle? Olav A. Foss
Insidens og prevalens av postoperative infeksjoner hva bør vi måle? Olav A. Foss Prevalens - skal vi måle Insidens - bør vi måle En oversikt Noen definisjoner Prevalensmåling Insidensmåling Litt om dataanalyse
Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet
Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet Tid: Torsdag 9. november kl. 10.00-13.00 Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, Møterom 1604 Ordstyrer: Bjørn Guldvog, leder av styringsgruppen
Tiltakspakke for Forebygging av selvmord i akuttpsykiatriske døgnavdelinger
Tiltakspakke for Forebygging av selvmord i akuttpsykiatriske døgnavdelinger Sekretariat for nasjonalt pasientsikkerhetsprogram Sekretariat er plassert i Helsedirektoratet og er ansvarlig for utvikling
Piloterfaringer. Jeanette Hårstad pilotleder, sykepleier, Akershus universitetssykehus
Piloterfaringer Jeanette Hårstad pilotleder, sykepleier, Akershus universitetssykehus Mari Robberstad pilotleder, sårsykepleier, Stavanger Universitetssykehus Agenda Om oss Prosjektorganisering Hvilke
