Fra den formelle åpningen av Portåsen, Herman Wildenveys hjem i Nedre Eiker i august. Vi ser en kinesisk performance-kunstner.

Transkript

1 ÅRSRAPPORT

2 Fra den formelle åpningen av Portåsen, Herman Wildenveys hjem i Nedre Eiker i august. Vi ser en kinesisk performance-kunstner. INNHOLD RÅDET FOR DRAMMENSREGIONEN ET REGIONALT FORBILDE 3 ADMINISTRASJONENS RAPPORT 6 REGNSKAP 11 REVISJONSRAPPORT 12 UTVALGTE PROSJEKTER OG SEKTORER Norsk senter for flerkulturell verdiskaping 15 Reiseliv 16 Økoløft i Drammensregionen 22 Hest som næring i Drammensregionen 24 EKSTERNT REGIONALT SAMARBEID 26 MEDLEMMER AV STYRER, UTVALG OG GRUPPER 27 KORT OM RÅDET 30

3 RÅDET FOR DRAMMENSREGIONEN ET REGIONALT FORBILDE Drammensregionen er de siste tre årene rangert blant Norges tre mest a raktive og næringsvennlige regioner. I 2008 var vi nr. 1. Drammensregionen har således plassert seg permanent i toppen blant Norges 83 regioner, som måles av Telemarksforsking i samarbeid med NHO. 3 Rådet for Drammensregionen: Ordførerne i første rekke. Fra venstre: Elly Thoresen / Nedre Eiker, Ann Sire Fjerdingstad / Øvre Eiker, Karl Einar Haslestad / Sande, Rune Kjølstad / Røyken, Knut Erik Lippert / Svelvik, Anne-Hilde Rese / Hurum, Kirsti Marie Lager Lyngås / Lier (varaordfører varamedlem for ordfører Ulla Nævestad) og Tore Opdal Hansen / Drammen. Rådmennene i annen rekke: Fra venstre: Øyvind Hvidsten / Øvre Eiker, Svein V. Thorgersen / Svelvik, Olav Grande / Sande, Bengt Nystrøm / Nedre Eiker, Gudmund Wasmuth Notøy / Hurum, Hans-Pe er Christensen / Lier, Tore Isaksen / Drammen (undervisningsdirektør varamedlem for rådmann Osmund Kaldheim) og Dankert Freilem / direktør for regionrådet. Rådmann Georg Smedhus / Røyken var fraværende da foto ble ta. Rådet for Drammensregionen har vært virksomt i syv år. På denne relativt korte tiden har regionen således bygget seg opp i fremste rekke nasjonalt. Det første regionrådet i Norge ble etablert i Vesterålen i 1935 og det første rådet i Buskerud ble etablert for Hallingdal i Drammensregionen er blant de sist etablerte regionrådene i landet. Rådet for Drammensregionen har i 2010 vinklet si arbeid mer mot offentlig sektor / kommunenes virksomheter. E er etableringen i 2004 var samarbeid med næringslivet og utvikling av prosjekter / ne verk i den forbindelse prioritert, men det er nå noe endret. En gjennomgående plussfaktor er de mange faglige ne verk og personlige gode relasjoner som utvikles mellom personer og derved internt mellom kommuner, men også eksternt mot fylkeskommuner, næringslivet, høyskoler, innovasjonsmiljøer og andre. Rådet for Drammensregionen er en av 13 delregioner som utgjør Samarbeidsalliansen Osloregionen. Fra Osloregionen omtales Drammensregionen som et regionalt forbilde innen deres organisasjon. De e er et samarbeid mellom 68 kommuner, 3 fylkeskommuner samt Oslo. Et samarbeid for det sentrale Østlandet med 1,8 millioner mennesker.

4 4 NYE BESPARELSER VED NYE INTERKOMMUNALE SAMARBEID Gjennom rådet er det etablert to nye interkommunale samarbeid: Drammensregionen Ska og Drammensregionen Kommuneadvokat. Prosjektet En mer næringsvennlig region er vel forberedt og klar for sjøse ing i 2011 et bredt samarbeid mellom næringslivet og kommunene i regionen. Det er etablert Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen som skal lukke de åpne anlegg i regionkommunene. Men ikke minst er det gjort omfa ende utredninger for omorganisering av vann- og avløpsetatene i kommunene VA-prosjektet. En faglig tung sektor med slike regionale tall: 200 ansa e, årlig omsetning på 450 millioner kroner og med investeringer på 7 milliarder kroner i bunnen. I de siste to tiltakene deltar Modum kommune også. De nye initiativene for interkommunale tjenestesamarbeid har to primære formål: Lavere kostnader for samme kvalitet eller samme kostnader for høyere kvalitet. Gjennom denne regionale utvikling er det mulig å nå mange titalls millioner kroner i besparelser eller bruke de e for kvalitetsutvikling. Disse og mange flere regionale samarbeid vil således gi grunnlag for mer tilfredse innbyggere i kommunene. Rådet ser det krevende å reise store nye friske ressurser på tjenestesektoren. Intern innovasjon og utvikling er derfor avgjørende for at vi som fremgangsrike kommuner leverer service og tjenester på et høyere plan. MER RASJONELT SAMARBEID FÆRRE ADMINISTRATIVE RESSURSER Interkommunale samarbeid kan gi betydelige gevinster, men er også krevende og utfordrende på ulike måter. Regionrådet startet derfor i 2010 et arbeid med å se på bedre samordning av drifts-, styrings-, ledelses- og forankringsoppgaver kny et til de mange samarbeid. Det er viktig å redusere den til dels omfa ende ressursbruken i kommunene som ligger til grunn for mange vellykkede samarbeid. Og det er viktig å sikre politisk styring og prioritering for kommunene mht prosjektenes / virksomhetenes utvikling og ledelse. De e gjelder alt fra enklere prosjekter til selskaper. Det er vesentlig for kommunenes politiske ledelse at de har tilstrekkelig innflytelse på de prioriteringer og beslutninger som gjøres i virksomhetene. Det har å gjøre med eierskap, ledelse og økonomi. Arbeidet videreføres i 2011 ut fra både juridiske, politiske og organisasjonsmessige formål. EN MIDDELS STOR FYLKESKOMMUNE LANGT MER DYNAMISK Drammensregionen er befolkningsmessig nær en middels norsk fylkeskommune med innbyggere. Større enn Finnmark, Troms, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Aust-Agder samt Telemark. Jevnstor med Vest-Agder som er passert ved neste årsskifte. En kompakt og befolkningste region med bra økende spisskompetanse i befolkningen, rask vekst av nyskapende og innovative virksomheter og med Drammen som en dynamisk og spennende regionhovedstad. E er en halv times kjøring er minst fire kommunegrenser i regionen passert. En region med et svært potensial for personer og bedrifter en halv time fra hovedstaden. Mer tillitsfullt, te ere samarbeid i årene som kommer kan gi betydelig vekst og fordeler for alle. REGIONALE NÆRINGS- UTVIKLINGSPROSJEKTER Regionrådets særskilte prosjekter har alle ha betydelig fremgang i Norsk senter for flerkulturell verdiskaping ble igjen tilgodese med bevilgning over Nasjonalbudsje et for Senteret har også ha viktige roller som samarbeidspart for Staten og andre nasjonale virksomheter ved ulike anledninger. Reiselivsprosjektet vokste videre i 2010 gjennom ne verk, konferanser, visningsturer, messer, nye informasjonstiltak og ikke minst via web. Prosjektet har omfa ende stø e fra bransjen og fra andre viktige parter som Buskerud fylkeskommune m.fl. Vårt forrige 3-årige økologiske utviklingsprosjekt ble avslu et i Selv med betydelig mindre statlige midler til denne sektoren for 2011 er Drammensregionen tilgodese med nye bevilgninger til et ny 3-årig prosjekt, grunnet kvalitet. Et ny 2-årigprosjekt Hest som næring er etablert i Det er mer enn 3000 hester i kommunene i Drammensregionen. Hestenæringen har mange ansa e, stor omsetning og et stort potensial ved profesjonalisering. FORSTERKET FELLESSKAP Forutsetningene for regionrådets suksess er videre utviklet i De grunnleggende prinsippene for regionrådet er fortsa : Tillit, raushet og åpenhet. Siden rådets etablering i 2004 er det løpende utviklet nye fellesskap mellom de å e kommunene. Nå står vi frem som en kraftfull organisasjon til tross for mange lederskifter. De siste par årene er seks av å e rådmenn skiftet, samt en ordfører. Det kan gi utstabilitet. Men her er dokumentert vilje til dynamikk og tilpasning. Arbeidsomfanget for regionrådet vokser. Men det er viktig å konsentrere ressursene, å spisse arbeidet. Det blir ta inn i rådets nye strategiplan for som skal vedtas i Det er vektlagt å unngå arbeidsmessig overlapp i forhold til regionsamarbeid som Vestregionen og Osloregionen. MER EKSTERN FINANSIERING ENN FRA KOMMUNENE I vårt regionale utviklingsarbeid står eksterne, tillitsfulle samarbeidsparter og finansiører te. Mot Staten er det samarbeid både med departementer, direktorater, fylkesmenn, Innovasjon Norge og andre virksomheter. Det er nært samarbeid med fylkeskommuner, bedrifter, høyskoler og organisasjoner. De e har også for tredje året på rad gi som resultat at ekstern finansiering av virksomheten i regionrådet er større enn kommunenes bidrag. Rådet har ha 52 saker til realitetsbehandling i 2010 på sine fem møter.

5 Rådet har dessuten behandlet 75 orienteringssaker. Det har vært egne sesjoner på regionrådsmøtene med eksterne innledere med ulike aktuelle tema. Regnskapet viser et mindreforbruk i 2010 på kr De e er omlag som i 2009 der summen var Regionkommunenes medlemskontingent i 2010 var kr Det utgjør 41 % av regionrådets samlede inntekter på kr Rådet henter således 59 % av sine inntekter fra andre parter. Det er meget tilfredsstillende at det innen trange økonomiske rammer kan holdes et høyt aktivitetsnivå med kontroll på finansene. Rådet er godt tilfreds med det arbeidet som gjøres og med de oppgaver som løses. Drammen 18. mars 2011 Rune Kjølstad ORDFØRER Røyken kommune Leder Ann Sire Fjerdingstad ORDFØRER Øvre Eiker kommune Nestleder Tore Opdal Hansen ORDFØRER Drammen kommune Ulla Nævestad ORDFØRER Lier kommune Anne-Hilde Rese ORDFØRER Hurum kommune 5 Karl Einar Haslestad ORDFØRER Sande kommune Knut Erik Lippert ORDFØRER Svelvik Kommune Elly Th. Thoresen ORDFØRER Nedre Eiker Dankert Freilem DIREKTØR Rådet for Drammensregionen DRAMMEN HURUM LIER NEDRE EIKER RØYKEN SANDE SVELVIK ØVRE EIKER

6 Regionsrådets administrasjon, fra venstre: Direktør Dankert Freilem og prosjektlederne Ingvil Mjøen, Gry Løberg, Anita Panman, Ranveig Lysne Ervik, Zahra Moini og Anne Lise Lervåg. ADMINISTRASJONENS RAPPORT 6 RÅDETS MEDLEMMER I rådets vedtekter, 3 heter det at ordføreren er kommunens representant i regionrådet, med varaordføreren som vararepresentant. Rådmennene (personlig eller stedfortreder) møter med tale- og forslagsre. Følgende ordførere i rådet i 2010: Anne-Hilde Rese (A) ordfører, Hurum kommune Rune Kjølstad (H), ordfører, Røyken kommune Ulla Nævestad (H), ordfører, Lier kommune Knut Erik Lippert (H), ordfører, Svelvik kommune Karl Einar Haslestad (A), ordfører, Sande kommune Tore Opdal Hansen (H), ordfører, Drammen kommune Elly Thoresen (H), ordfører, Nedre Eiker kommune Ann Sire Fjerdingstad (H), ordfører, Øvre Eiker kommune Tron Bamrud, rådmann, Sande kommune (til og med 30. juni 2010) Tove Hallgrimsen, konst. rådmann, Sande kommune (fra og med 1. juli 2010) Finn Egil Holm, konst. rådmann, Drammen kommune (til og med 28. februar 2010) Osmund Kaldheim, rådmann, Drammen kommune (fra og med 1. mars 2010) Bengt Nystrøm, rådmann, Nedre Eiker kommune Jostein Barstad, rådmann, Øvre Eiker kommune (til og med 10. mars 2010) Øyvind Hvidtsten, rådmann, Øvre Eiker kommune (fra og med 11. mars 2010) Leder i 2010: Hans-Pe er Christensen, Lier Nestleder i 2010: Svein V. Thorgersen, Svelvik fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Vestfold, NAV, Innovasjon Norge, Handelshøyskolen BI Drammen, Sparebanken Øst samt en rekke andre private og offentlige bedrifter og virksomheter som har vært rådets samarbeidspartnere. Grunnfinansieringen skjer i hovedsak gjennom et fla bidrag fra hver kommune pr. innbygger. De e beløpet har vært det samme i flere år kr. 21,50 / innbygger. Rådet har i 2010 fordelt mill. kr. som skjønnsmidler til prosjekter fra Fylkesmannen i Buskerud. 8 prosjekter fikk midler. Det var 21 søknader med samlede kostnader på kr Rådet har fordelt mill. kr. til utviklingsprosjekter med midler fra Buskerud fylkeskommune. 13 prosjekter fikk midler. Det var 22 søknader med samlede kostnader på kr Leder i 2010: Rune Kjølstad, Røyken Nestleder 2010: Ann Sire Fjerdingstad, Øvre Eiker Følgende rådmenn i rådet i 2010: Gudmund Notøy, rådmann, Hurum kommune Georg Smedhus, rådmann, Røyken kommune Hans-Pe er Christensen, rådmann, Lier kommune Svein V. Thorgersen, rådmann, Svelvik kommune ØKONOMI Rådet for Drammensregionen, inklusiv egne prosjekter, hadde i 2010 driftsutgifter på kr Driftsinntektene var kr De e gir et mindreforbruk i 2010 på kr Utestående fordringer i 2009 utgjør kr Samlet mindreforbruk inkl. fordringer er kr Kontingentbetalingene fra regionkommunene i 2010 var kr De e er 41 % av inntektene til regionrådet. Øvrige midler har kommet fra Arbeids- og inkluderingdepartementet, Landbruksdepartementet, Buskerud Regionrådet har sterk økonomisk styring da ressursene er meget begrenset for de mange mulige og ønskelige bruksområder. RÅDMANNSUTVALGET Rådmannsutvalget er vedtektsfestet som forberedende organ for saker som skal slu behandles i regionrådet. Det skal kvalitetssikre arbeidet både innen rådet samt i den enkelte kommune gjennom fullført saksbehandling, der det er relevant. Rådmannsutvalgets oppgaver er vedtektsfestet i nedenstående 4 i Rådets vedtekter. Utvalget hadde 5

7 møter med 72 saker til behandling, fikk 61 orienteringssaker og hadde en intern strategikonferanse i RÅDETS MØTER Rådsmøtene avholdes rullerende mellom kommunene. Rådet har beslu et at møtene skal sirkulere mellom offentlige virksomheter samt kultur- og næringsvirksomheter i kommunene. Det er avholdt fem møter med 52 saker til behandling i 2010, samt at det var lagt frem 69 orienteringssaker. Møtene: Februar: Hamburg, Marrio Hotel April: Røyken, AVINOR kontrollsentralen Juni: Nedre Eiker kommune, Rådhuset September: Røyken kommune, Rådhuset November: Drammen kommune, Rådhuset På møtene deltar fast regionens å e ordførere, regionens å e rådmenn samt regionrådsadministrasjonen ved direktør Dankert Freilem og prosjektleder Ingvil Mjøen (til og med 15. november 2010). E er skjønn innkalles regionrådets prosjektledere til møter. ANNEN REPRESENTASJON PÅ RÅDETS MØTER På rådets møter deltar Buskerud fylkeskommune med to politiske og en administrativ representant. De politiske representantene i 2010 har vært: Anne Sandum (A) og Morten Eriksrød (H). Fra administrasjonen mø e: Geir Dyrnæs. Det er ingen annen fast representasjon på rådets møter. Andre representanter fra politikk, administrasjon, organisasjoner og media har delta på møtene ved ulike anledninger. ÅRSKONFERANSEN 2010 Konferansen samlet 103 deltagere, gjester og foredragsholdere. Den ble arrangert på Fossesholm i Øvre Eiker. De gjestende foredragsholderne var forsker Knut Vareide / Telemarksforsking, direktør Ansgar Gabrielsen / Oslo Eiendom AS samt forfa er og ekspedisjonsleder Jon Gangdal. ADMINISTRASJONEN: SYKEFRAVÆR 0,51 % KVINNEANDEL 86 % Kontorer: Rådet har kontorer i Rosenkran gaten 17, 3018 Drammen. Rådets to faste medarbeidere samt de to prosjektlederne for reiseliv/vegskilt (til og med 15. juni) og næringsvennlig region (til og med 31. desember) har (ha ) kontorplass der. Rådets prosjekt Norsk Senter for Flerkulturell verdiskaping leier kontorer hos Papirbredden Innovasjon AS. Rådets prosjekt Økologisk landbruk leier kontorer i Sande rådhus. Rådets prosjekt Hest som næring leier kontorer i Foss Forsøksgård, Lier. Rådets web-redaktør arbeider hjemmefra. Alle lokasjoner er gjort ut fra optimal hensiktsmessighet. Bemanning: To fast ansa e direktør Dankert Freilem og prosjektleder Ingvil Mjøen (til og med 15. november). Dessuten: Leder Zahra Moini for Norsk senter for flerkulturell verdiskaping, prosjektleder Anita Panman for Øko-løftet, prosjektleder Ranveig Lysne Ervik for Elektronisk informasjonshjørne, skilt og andre reiselivstiltak (til og med 15. juni) prosjektleder Anne Lise Lervåg En mer næringsvennlig region (til og med 31. desember) samt prosjektleder Gry Løberg (fra og med 15. september 2010). Stillingsbrøker: Dankert Freilem, Ingvil Mjøen (til og med november 2010) og 7 TO NYE INTERKOMMUNALE TJENESTESAMARBEID I 2010 er det iverksa to nye interkommunale tjenestesamarbeid: Kommuneadvokaten i Drammensregionen med Hurum, Røyken, Drammen, Svelvik, Sande og Nedre Eiker kommuner TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN De 8 kommunene i Drammensregionen samt Modum kommune har fra 1. januar 2011 etablert en egen virksomhet for å lukke de åpne små anleggene i disse 9 kommunene. De e er et såkalt vertskommunesamarbeid med Lier kommune som vert. Tiltaket gjelder enkeltutslipp til naturen fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse. Det er forutsa at det kan ta mellom 5 og 8 år før arbeidet er ferdig. Populært og enklere kalles prosjektet for Spredt avløp. Kemneren i Drammensregionen med Hurum, Røyken, Drammen, Sande og Svelvik kommuner Disse to er organisert iht kommuneloven som såkalte 27- samarbeid. Det er regionalt gjort et betydelig arbeid siden 2008 for å etablere nye samarbeid. Regionkommunene ser store mulige gevinster gjennom kvalitetsheving eller økonomiske besparelser dersom de nye samarbeid får en form og et innhold som forutsa. Det vil også kunne skje med andre nye samarbeid som regionrådet skal drøfte som mulige nye sektorer for fremtiden. De fem ansa e i samarbeidet Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen (Spredt avløp). Fra venstre: Nina Alstad Rukke (leder), Ole Håvard Hoen, Ina Rasmussen, Maya Lillemoen og Anders Surlien.

8 Zahra Moini 100 %. Anita Panman 60 %. Ranveig Lysne Ervik 100 % fra og med august 2009 til og med juni Anne Lise Lervåg 40 % fra og med oktober 2009 til og med desember Gry Løberg 50 % fra og med september Sykefravær: De ansa e har fleksibel arbeidstid med høye krav til produksjon, kvalitet og tempo. I 2010 hadde regionrådets ansa e et sykefravær på 0,51 %. NASJONALT SENTER FOR FRI PROGRAMVARE AS Regionrådet er en av seks initiativtagere og aksjeeiere i senteret som e er sin åpning i 2007 har få stor oppmerksomhet og økonomisk stø e fra Staten som nasjonalt viktig innen it/ software. Regionrådet har styrelederen ved ordfører Rune Kjølstad, Røyken kommune. Senteret er lokalisert til Papirbredden, men har også kontor i Tromsø. Senteret har 5 ansa e. 8 OFFENSIV NÆRINGSUTVIKLING Prosjektet En mer næringsvennlig region var ferdig med sin rapport med forslag til tiltak i desember Målet er å se e Drammensregionen synlig i fremste rekke nasjonalt mht positivitet og enda bedre omdømme for etablering og utvikling av bedrifter. På indeksen til NHO/Telemarksforsking scorer regionen vesentlig lavere i Nærings-NM enn regionen gjør mht a raktivitet. Ved et prosjektsamarbeid mellom NHO Buskerud, Drammen Næringslivsforening, LO Buskerud, Vestfold og Buskerud fylkeskommuner samt kommunene i regionen er det utarbeidet en plan med 11 handlingspunkter. Planen iverkse es i 2011 e er å ha vært behandlet og bifalt i næringslivets organisasjoner på styreplan og hos kommunene på politisk nivå. Fremdriften videre, iht vedta tempoplan, er å spisse iverkse elsen ved først å arbeide med planens punkter 1, 2 og 7: Tiltak for bedre byggesaksbehandling i kommunene Styringsgruppen - fra venstre: Dankert Freilem / regionrådet, Hans Pe er Christensen / Lier kommune (leder), Anne Lise Lervåg (prosjektleder), Hans Pe er Tonum og Arne Hjort / Drammen Næringslivsforening og Arild Eek / Drammen kommune. Fraværende: Kjersti Bærug Hulbakk / Buskerud fylkeskommune, Magnar Simensen / Vestfold fylkeskommune, Kim Louis Belaska / LO Buskerud samt Steinar Jensen / NHO Buskerud. Utrede felles regionalt serviceog kontaktsenter for næringslivet, inkl. webportal Det er ikke sa av økonomiske midler fra regionrådet til de e prosjektet i Det forutse es utviklet innen regionrådets økonomiske rammer i år. Det vil bli budsje ert midler til prosjektet i 2012 og senere, eventuelt også budsje ert med midler fra tredjeparter som Fylkesmannen i Buskerud og / eller Buskerud fylkeskommune. Ekstern bistand / referanser har vært Knut Vareide og Hanna Storm / Telemarksforsking samt ulike personer i regionkommunene. Prosjektgruppen - fra venstre: Arne Hjort / Drammen Næringslivsforening (leder), Kari Lien / Drammen kommune, Espen Horsrud / Personalhuset, Anne Lise Lervåg (prosjektleder), Helge Mork / Mork & Partners, Tor Skaug / Nedre Eiker kommune samt Hilde Thorud / Røyken Næringsråd.

9 VANNMILJØRÅDET Vannmiljørådet er et regionalt samarbeidsorgan som består av 11 representanter. Målet med samarbeidet er å oppnå god vannkvalitet i de nedbørsfeltene som berører Drammensregionen. Øvre Eiker er prosjektførende kommune. Innovasjon og modernisering står sentralt både i regionrådets og Vannmiljørådets arbeid. I regionrådssak 0042/2010 ble det vedta å organisere arbeidet med EUs vanndirektiv og Vannforvaltningsskriften gjennom Vannmiljørådet. For å kvalitetssikre arbeidet vedtok regionrådet i samme sak å engasjere prosjektleder for vannmiljøarbeidet i de 3 vannområdene som berører Drammensregionen Drammenselven, Eikeren og Breiangen. Utfordringene er bl.a.: Miljøgifter, forurensede sedimenter, tilførsler fra landbruk, spredte avløp, Eikeren som drikkevannskilde, bruk av biologiske parametere, flom og skred samt brukerinteresser. I 2010 var finansieringen fra deltakerkommunene i Vannmiljørådet til sammen kr , utgiftene var på Midler på bundet driftsfond var e er de e kr ,-. Vannmiljørådet hadde 6 møter i 2010 og behandlet 44 saker. Vannmiljørådet har siden begynnelsen av 2000-tallet vært et samarbeidsorgan for de å e kommunene i Drammensregionen samt Modum. Blant de mange oppgavene innen generell vannforvaltning er også allmenhetens ferdsel langs sjøen. Det er talløse utfordringer se gjerdet. Befaringer er en viktig del av vannmiljørådets arbeid. 9 VANN OG AVLØP STORT ORGANISASJONS- UTVIKLINGSPROSJEKT Kommunene i Drammensregionen, samt Modum kommune, vurderer å etablere et omfa ende samarbeid innen vann og avløp med mål å redusere de årlige kostnadene med inntil 40 millioner kroner. Vann- og avløpssektoren er finansiert ved avgifter og en slik felles løsning kommer derfor innbyggerne direkte til gode. Et samarbeid kommer også til å styrke kvaliteten i tjenestene og sikre tilstrekkelig tilgang på kvalifiserte medarbeidere. En prosjektgruppe for kommunene foreslår å organisere virksomheten i et ny interkommunalt selskap (IKS). Hovedfokus for prosjektet er økt innsats for rent vann eller begrensning av kostnadene dvs. kommunale gebyrer til innbyggerne eller en kombinasjon av de e. Ledningsne et i kommunene har omfa ende lekkasjer, halvparten av vannet renner ut i bakken. Fremtidens samarbeidsoppgaver vil bli så store at det er viktig med en bedre politisk kontroll, og mer formelle styringsrutiner. Derfor foreslås Fra venstre: Hans Pe er Christensen, rådmann i Lier kommune (leder av styringsgruppen for vann og avløp), Bjørn Larsen (eksternt engasjert prosjektleder fra FAVEO), samt Vidar Gustavsen, Lier kommune (leder av arbeidsutvalget for prosjektet). det å danne et IKS. De e anses å representere en mer effektiv organisering enn alternativene. Etableringen av en større organisasjon vil gjøre det mulig å ta i bruk ny teknologi i stor skala. De samlede årlige kostnadene ved vann- og avløpstjenestene i disse kommunene er årlig på ca kr 430 millioner kroner. 180 medarbeidere har si daglige arbeid på denne sektoren i kommunene. Gjenanskaffelsesverdien av anleggene er ca kr. 7 milliarder. Den videre behandling i kommunene er foreslå todelt. Først skal saken til prinsipiell politisk behandling med planlagte vedtak innen 30. juni Dere er skal saken videreføres med vurdering av organisasjonsform, eventuelle personellmessige endringer, lokalisering av hovedkontor m.v. Saken skal dere er til ny politisk behandling i kommunene med mål om å etablere det nye selskapet 1. juli 2012.

10 REGIONAL NÆRINGS- UTVIKLING MØTEPLASS Siden 2005 er det fire ganger årlig avholdt en samling vedrørende regional næringsutvikling. Her møtes næringsansvarlige i de å e regionkommunene, representanter fra NHO, regionens næringsråd, Buskerud fylkeskommune, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Buskerud og Papirbredden Innovasjon as. Regionrådets administrasjon arrangerer møteplassen. På hver samling er det et hovedtema. Deltakerne informerer om deres arbeid innen næringsutvikling. Aktivitetene sees i sammenheng og hensiktsmessig samarbeid etableres. Temaer i 2010: Drammensregionen skal bli mer næringsvennlig - prosjektplan Regionale forskningsfond - Norges Forskningsråd Drammensregionen skal bli mer næringsvennlig - resultater Samordnet planlegging i Follo KULTURNÆRINGENES DAG det bobler For å styrke regionens kreative næringer arrangerer regionrådet en stor, årlig møteplass Det bobler! Kulturnæringenes dag. Arrangementet bidrar til mobilisering, utvikling og vekst for kulturnæringene i Drammensregionen, og til en mer innovativ, dynamisk og a raktiv region. Tirsdag 2. mars 2010 ble møteplassen arrangert for erde gang, på Union Scene. Mer enn 200 personer deltok, hvorav over 70 % fra private bedrifter og studenter innen kreative fag. 20 % av deltakerne kom fra områder utenfor Drammensregionen. Arrangementet ble finansiert av deltakeravgifter, private samarbeidspartnere og Buskerud fylkekommune. Regionrådets administrasjon er konferansesekretariat. I tillegg samler regionrådet jevnlig regionens utviklingsaktører for å oppnå en samordnet innsats i utviklingen av kulturnæringene. 10 STUDIETUR Regionrådet gjorde en studietur til Hamburg i februar I tillegg til ordførere og rådmenn deltok en rekke representanter fra næringslivet, høyskoler og offentlig sektor. Til sammen 33 deltakere. Hamburg er en havneby i sterk vekst og utvikling. Tema var samarbeid i den større Hamburgregionen. Medarrangør var BI / Drammen / Odd Gisholt. Den norske generalkonsulen i Hamburg, Morten Paulsen, var vert for deler av besøket. Fra venstre: Gruppeleder Anne Sandum / (A) i Buskerud fylkesting, fylkesrådmann Runar Hannevold, Buskerud fylkeskommune, direktør Dankert Freilem, regionrådet, generalkonsul Morten Paulsen, ordfører Rune Kjølstad, leder for regionrådet samt gruppeleder Morten Eriksrød / (H) i Buskerud fylkesting. Den utvidete gruppen fra Rådet for Drammensregionen, her i boligen til generalkonsulen i Hamburg. Foran fra venstre regiondirektør Bjørn Borg Kjølseth, Innovasjon Norge. Nr. 4 fra venstre foran, generalkonsul Morten Paulsen og like bak, hans frue Anne Beth. De øvrige på foto er deltagerne på studieturen.

11 REGNSKAP RÅDET FOR DRAMMENSREGIONEN Lønn og sosiale kostnader, dels e erbetaling Kontormateriell, abonnement o.l Telefon, linjeleie, banktjenester Kunngjøringer, trykking o.l Kostnader kurs, opplæring, møter, bevertning, reisekost, gaver Husleie (inkl. oppussing av leide lokaler) Øvrige kostnader / interne overføringer prosjekter Eksterne konsulenter Utgående moms SUM KOSTNADER Inngående moms Inntekter fra kommuner Andre inntekter SUM INNTEKTER SENTRALADM. EKSKL PROSJEKTER MINDREFORBRUK Total mindreforbruk Dekning merforbruk i Mindreforbruk i 2008 overført til Sum kostnader diverse prosjekter Sum inntekter diverse prosjekter PROSJEKTER SALDERT TOTALT MINDREFORBRUK Fordringer pr xx år Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Vestfold NAV Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Husbanken Oslo Teknopol SAMLEDE FORDRINGER TOTALT MINDREFORBRUK / TILGODEHAVENDER

12 12 REVISJONSRAPPORT

13 13

14 14 Lier Drammen Nedre Eiker

15 UTVALGTE PROSJEKTER OG SEKTORER Norsk senter for flerkulturell verdiskaping Året 2010 var en synlig milepæl for Norsk senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV). Senteret markerte sin femårs virksomhet i november. NSFV har styrket si omdømme og stadig flere innvandrere kommer til senteret for å søke rådgivning og hjelp med realisering av sine foretningsideer årsmarkering for virksomheten i Norsk senter for flerkulturell verdiskaping 1. november På foto bak fra venstre: Ordførerne Rune Kjølstad / Røyken (leder i Rådet for Drammensregionen), Karl Einar Haslestad / Sande, Knut Erik Lippert / Svelvik, fylkesordfører Roger Ryberg / Buskerud fylkeskommune (nestleder i senterets styre) og ordfører Tore Opdal Hansen / Drammen (leder i senterets styre). Foran: Zahra Moini. Det deltok 86 personer på etablererprogrammene i Antall brukere tilkny et senteret er nå 426 fra 81 land. Av disse er det 92 personer som har etablert bedrift. I tillegg til å være en betydelig nasjonal aktør får NSFV også anerkjennelse internasjonalt. Andelen deltakere fra Buskerud er nå på 59 % (249 personer), det høyeste nivå hi il. VIKTIGE HENDELSER I 2010 NSFV var vertskap for en nasjonal utviklings- og læringskonferanse for flerkulturell verdiskaping i Drammen i oktober Målet med konferansen var å samle miljøer som jobber med etablererveiledning av innvandrere, dele erfaringer, og utvikle modeller for veiledning av innvandrere som ønsker å starte egen virksomhet. Flere miljøer fra hele landet var representert ved konferansen og gruppen jobbet med å legge grunnsteinen for et nasjonalt senter og samarbeid på nasjonalt plan. Ved behandlingen av nasjonalbudsje et for 2010 vedtok Stortinget, e er forslag fra Kommunal- og forvaltningskomiteen, å bevilge statlige midler til virksomheten i NSFV i 2011 med 1,1 mill. kr. De e ble gjort e er departementet (BLD) fremmet si forslag uten midler til NSFV. I 2010 fikk NSFV tildelt diplom ved arrangementet European Enterprise Awards i Madrid. De e var arrangert av EU-kommisjonen. NSFV var invitert til å innlede om sine erfaringer på en EU-konferanse i Kortrijk, Belgia.

16 FREMTIDSPLANER FOR SENTERET Regjeringen arbeider med grunnlaget for etablering av et nasjonalt senter for flerkulturell verdiskaping. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har ha et utvalg under ledelse av IMD i bestående av Innovasjon Norge, NAV og Oslo kommune ved Næringsetaten, til å forestå de e arbeidet. E er planen skulle utvalget legge frem sin innstilling innen 30. september, men den ble lagt frem i slu en av Senteret er optimistisk med hensyn til fremtidig virksomhet. I forslaget til nasjonalbudsje for 2011 prioriterer nå Regjeringen entreprenørskap blant innvandrere som et av 5 områder innen integrering og mangfold. BLD har sa av 3,25 mill. kr. i 2011 budsje et for styrking av entreprenørskap blant innvandrere og etablering av et nasjonalt senter. Vi er optimistiske mht. vår rolle der. Forhandlingsmøte i Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet. Fra venstre ordfører Tore Opdal Hansen / Drammen (senterets styreleder), daglig leder ved senteret Zahra Moini, statssekretær Henrie e Westhrin i BLD, fylkesordfører Roger Ryberg (senterstyrets nestleder) og stortingsrepresentant Lise Christoffersen, innvandrings- og integreringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet nye kursdeltagere i % αv disse er kvinner 92 personer har etablert bedrift 34 % av disse er kvinner 481 brukere tilkny et senteret 81 land er representert Zahra Moini sammen med Joanna Drake, EU director for the Promotion of the Competitiveness of Small and Medium Enteprises. En ordinær kurskveld denne gang ska.

17 17 Besøk fra den amerikanske forskeren Valerie Wilson (t.h.), visepresident i den amerikanske borgerre ighetsorganisasjonen National Urban League, sammen med Zahra Moini (t.v.). Zahra Moini og Dankert Freilem sammen med Estella Gallego, Spanias minister for industri, reiseliv og handel. Nominert i sin kategori til European Enteprise Awards ved en EU-seremoni i Madrid mai Vant ikke, men var blant 3 kandidater fra 27 EU-land.

18 Reiseliv Reiselivsprosjektet har som mål å synliggjøre Drammensregionen som et a raktivt område for besøk og fly ing, både for bedrifter og personer. Vi skal tiltrekke flere besøkende og styrke lønnsomheten. Arbeidet bidrar også til å styrke regionens positive omdømme og bygge opp regionalt fellesskap og stolthet. 18 Foran fra venstre: Knut Kolberg, Kolberg gård, Øvre Eiker kommune, Gudmund Notøy, Hurum kommune, Mariann Kristensen, First Hotel, Dankert Freilem, regionrådet, Trond Iversen, Drammen Turistkontor, Johan Baumann, konsulent, Kristin Blichfeldt, Holm Gård, Hurum, Ingvil Mjøen, regionrådet. Reiselivsprosjektet fokuserte i 2010 på løpende tiltak som har vist seg å gi god effekt. Det har vært et høyt aktivitetsnivå, stor oppslutning i næringen og gode resultater. NYE TILTAK I 2010 Åpnet infokiosk (digital turistinformasjon) brukere siden oppstart april Sa opp 4 turistskilt v/innfartsveier. Lansering av ne siden (felles ne side med online booking for 12 destinasjoner rundt Oslo orden, inkl. Visit Oslo) Etablert online booking på Oversa til engelsk (omfa er 620 produkter) Opptrykk av reiselivsbrosjyre (norsk, engelsk, tysk) 13. april 2010 var det offisiell åpning av prosjektet Informasjonsknutepunkt på Statoil Kjelstad i Lier der også det nye nasjonale skiltet for elektronisk turistinformasjon ble presentert. Skiltet er utviklet i samarbeid med NHO Reiseliv og Innovasjon Norge. Informasjonsknutepunkt skal tilby de reisende turist- og vegtrafikkinformasjon av høy kvalitet. De skal finnes på steder der det er naturlig for de reisende å søke informasjon. Informasjonsknutepunkt er en infokiosk med selvbetjent PC samt kart, brosjyrer etc. Den reisende kan søke den informasjonen han/hun ønsker. Infokiosken har vært vellykket med nær besøkende pr.d.d. Den nye logoen for elektronisk reselivsinformasjon, etablert av Rådet for Drammensregionen. Godkjent av sentrale parter, blant annet NHO Reiseliv og Innovasjon Norge.

19 Drammensregionens faste møteplass for landbruksbasert reiseliv inviterer til ettermiddagsseminar: Slik jobber turarrangørene RV-23 ved Maana i Frogn kommune før Oslo ordtunnelen. Ε18 ved Statoil / Kjellstad i Lier kommune. Ε18 ved Tollerudgrillene Sande kommune. Ε134 ved Langebru Shell 7 eleven i Øvre Eiker kommune. 19 Torsdag 11. februar 2010 kl , med lunsj fra kl Aass Bryggeri, Gildehallen, Ole Steens gate 10, Drammen Turoperatører, eventbyråer og andre som pakker turer og arrangementer er alltid interessert i nye aktiviteter og opplevelser. Drammensregionens faste møteplass for landbruksbasert reiseliv inviterer til ettermiddagsseminar: Effektiv markedsføring med små midler Onsdag 28. april 2010 kl , med lunsj fra kl Drammen Skisenter / Arontunet, Kristian Brennersvei 140 For å selge mer må du markedsføre produktet ditt. Da må du vite hvem kunden din er. Og hva du selger. Og du må bruke de virkemidlene og kanalene som påvirker kunden til å kjøpe produktet ditt. Markedsføring skjer på mange måter: Annonser og redaksjonell omtale, via hjemmesider, sosiale medier, skilt, brosjyrer, turoperatører, nyhetsmm m Ordfører Ulla Nævestad / Lier kommune og fylkesordfører Roger Ryberg / Buskerud fylkeskommune ved åpningen av infokiosk og presentasjonen av nye vegskilt på Kjellstad / Lier. INFORMASJONSSKILT I DRAMMENSREGIONEN Det er sa opp 4 informasjonstavler i regionen i Disse er sa opp ved RV23 ved Maana i Frogn kommune før Oslo ordtunnelen E18 ved Statoil/Kjellstad i Lier kommune E18 ved Tollerudgrillene i Sande kommune E134 i Øvre Eiker kommune Tavlen har kart, kommunevåpen, fotos og kontaktinformasjon for regionen. Der er nappekart på norsk, tysk og engelsk. LØPENDE TILTAK IGANGSATT TIDLIGERE ÅR Reiselivsne side (2.500 treff / måned) Distribuert turistbrosjyrer og -kart ( av hver) 4 nyhetsbrev årlig (sendt ut til 800 e-postadresser) Google-annonse: Vist 2,3 mill. ganger personer har klikket seg inn på ne siden vår Facebook: Ca. 950 venner Produktdatabase Registrert 620 produkter (sender data til ne sidene Visit Drammensregionen, Opplevelsesplanleggeren, Visit Norway, infokiosk mv)

20 GJENNOMFØRTE ARRANGEMENTER I faglige møteplasser for reiselivsbedriftene Møteplass 11. februar: Slik jobber turarrangørene (72 deltakere) Møteplass 28. april: Effektiv markedsføring med små midler (54 deltakere) Møteplass 14. okt: Fortellerkunst. Bli en bedre formidler! (54 deltakere) Møteplass 24. nov: Slik leder og motiverer du deg selv (23 påmeldte per 9/11) Daglig leder Erik Espeseth, Strømsgodset Fotball holdt foredrag på Reiselivsmessen. Stand for Fredfoss konferansesenter på Reiselivsmessen. 2 visningsturer for reiselivsbedriftene Visningstur til Sande og Svelvik, 27. mai (37 deltakere) Visningstur til Blaafarveværket 7. september (30 deltakere) Regional reiselivsmesse 16. mars (28 stands, 80 deltakere) 20 Offisiell åpning infokiosk / turistskilt 13. april ANDRE RELEVANTE TILTAK SELVSTENDIGE PROSJEKTER Et åpnere Buskerud : Utsiktsrydding Buskerud. Pilotprosjekt i Hurum til des 2010 Rekreative ruter (EU-prosjekt): Utvikling av kyststien og aktiviteter langs stien. Gjennomføres jan 2010 des Buskerud fylkeskommune deltar IKON EU-prosjekt. Vestregionen deltar. Fra Drammensregionen deltar Hurum, N Eiker, Drammen, Røyken Gårdsturisme, lokal mat og kultur står sentralt i reiselivsarbeidet. Vi initierte tosides artikkel i Aftenposten 3. juli om Drammen som reisemål. I tillegg bidro vi til flere artikler i lokale/regionale papir- og ne aviser. Prosjektleder deltar på mange arenaer for bygge ne verk og markedsføre regionens reiseliv, og er i dialog med en rekke aktører. De e omfa er Team Reiseliv, Hurumhalvøyas Ska er, Kulturhovedstaden Arbeidsgruppe landbruk: Bak fra venstre: Ranveig Lysne Ervik (regionrådet), Nina Borge (Unnelsrud Gård), Svein Stenshorne (Øvre og Nedre Eiker), Ingvil Mjøen (regionrådet), Per Rønneberg Hauge (FM Buskerud), Linn Ambjørnsen (Sande og Svelvik), Gabriela Lundberg (Hurm, Røyken, Lier, Drammen). Foran: Gunvor Nelson (Sønsteby Gård). Vestfossen, Holmsbu Opplevelser, turistkontorer, guideforeninger og andre reiselivsbedrifter og -aktører i reiselivsnæringene, både i og utenfor regionen.

21 BEFARINGER MED/HOS REISELIVSREPRESENTANTER FRA DRAMMENSREGIONEN 21 Gruvebesøk på Blaafarveværket. I atelieret til Marit Wiklund, Berger i Svelvik. Bå ur med Christiane. Bronsealderhus hos kulturbonde Gunhild Nelson, Sønsteby gård i Svelvik. Aslaug Bonden, Grytebakke besøksgård i Sande.

22 Økoløft i Drammensregionen Økoløft i Drammensregionen har som formål å øke det økologiske forbruket og produksjonen og inngår i regjeringens arbeid for å nå målet om 15 % økologisk forbruk og produksjon innen Aktivitetene i prosjektet kny es til de kommunale virksomhetene, intensjonen med prosjektet er at de kommunale virksomhetene skal vise vei for det økologiske forbruket. 22 Bakekurs med økologiske ingredienser. Til høyre står kursleder Randi Larsen, Nedre Eiker kommune. Arbeidet i 2010 har vært variert. Det er gjennomført en rekke kurs og samlinger både for barnehager, SFO og storhusholdning BARNEHAGER Matverksted i Sande, Matkurs i Nedre Eiker, Bakekurs i Drammen, Bakekurs i Drammen, Bakekurs i Drammen, Kjøkkenhagekurs i Drammen, Kjøkkenhagekurs i Sande, Kjøkkenhagekurs i Lier, Kjøkkenhagekurs i Nedre Eiker, Kompostkurs for alle SFO Matkurs i Sande, Mat på bål i Svelvik, STORKJØKKEN ØKOLOGISK FAGFORUM Debio, Svelvik Produkter, Tilgjenglig økogrønt, Frogner hovedkjøkken, Matkurs i Sande, DIVERSE Økologisk og sunn mat i Krogstad skolekantine Økologiske matkasser i SFO i Sande og Svelvik Aktiv øko i butikk I 2010 har det vært lagt ned et betydelig arbeid for å sikre økologisk mat en plass i kommunenes nye innkjøpsavtaler. Regionen har vært sterkt engasjert i brukerutvalget for næringsmidler i BTV-innkjøp.

23 var det andre og siste året for Økoløft i Drammensregionen. Prosjektet har vært en seriøs og god samarbeidspart. Målet med 15 virksomheter og 4 % matforbruk er oppnådd med god margin. Totalt er 20 kommunale virksomheter på lista med fra 3,5 til 30 % økologisk forbruk. Regionens økologiske landbruksareal er økt til 12,2 % i perioden. Målet var 10 %. Statens landbruksforvaltning har gi midler til videreføring av prosjektet i 2011 under navnet Økologisk fremtid - Drammensregionen. Arbeidet stø es også økonomisk av Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Vestfold og Buskerud fylkeskommune i tillegg til egeninnsatsen fra de deltagende kommunene.

24 Hest som næring i Drammensregionen hester i regionen Hest som næring i Drammensregionen startet opp 1. september Formålet med prosjektet er å bidra til næringsutvikling i regionens hestenæring. Prosjektets hovedmål er å styrke Drammensregionens aktivitetstilbud innen hest og bidra til næringsutvikling i regionens hestenæring. 24 De e innebærer å igangse e tiltak som bidrar til å nå følgende mål: Flere fritidsaktiviteter kny et til hest Flere hesteaktiviteter innen gårdsturisme Økt bruk av hest i Inn på tunet Flere hester som brukes til hobby gjøres om til næring Prosjektet er organisert i fire delprosjekter som hver har en arbeidsgruppe, samt at det er en overordnet arbeidsgruppe for hele prosjektet. Rådet for Drammensregionen er prosjekteier. Arbeidet i 2010 har i stor grad gå med til å etablere ne verk, bli kjent med erfaringer fra andre liknende prosjekter i inn og utland samt lage en plan for arbeidet videre. Det er laget oversikt over hesteeiere, hestebedrifter og organisasjoner i regionen. Og det er etablert et godt samarbeid med bl.a. Norsk Hestesenter, Ry erforbundet samt Hest og helse. 8. desember var det oppstartsmøte med 74 deltakere. Arbeidsgruppene til de fire delprosjektene er etablert. Tiltak og aktiviteter er iverksa, som hestetelling og registrering av ridestier. Media er interessert i prosjektet. Det er omtalt i lokal, regional, nasjonal og nordisk presse.

25 25

26 EKSTERNT REGIONALT SAMARBEID Kommunene i Rådet for Drammensregionen deltar innen alliansene Vestregionen og Osloregionen. Administrasjonen i Drammensregionen har dessuten uformelt ne verk med andre regionale administrasjoner. 26 Vestregionen ble stiftet i Vestregionen er en mer strategisk allianse som samler alle kommunene på vestsiden av hovedstaden, fra Jevnaker (Oppland) i nord til Sande (Vestfold) i sør og til Sigdal (Buskerud) i vest. De e er 16 kommuner med ca innbyggere Drammensregionens 8 kommuner samt Asker, Bærum, Hole, Ringerike, Jevnaker, Modum, Krødsherad og Sigdal. Buskerud fylkeskommune samarbeider te med de fem regionene i fylket. De e gjelder en rekke faglige sektorielle forhold, fordeling av økonomiske midler, utvikling av planer, handlingsprogram og annet. Partnerskapsavtalen mellom BFK og Rådet for Drammensregionen har ha samme tema siden 2007: 1) Kultur og reiseliv 2) Kompetanse 3) Innovasjon 4) Infrastruktur 5) Miljø Fylkesmannen i Buskerud har te og godt samarbeid med de fem regionene i fylket hva gjelder utvikling av offentlig sektor, fordeling av økonomiske midler etc. De e gjelder også gjennom møter og konferanser. Rådet for Drammensregionen har et godt og tillitsfullt samarbeid med FMBU. De e ivaretas gjennom regelmessige kontaktmøter samt god representasjon fra FMBU hos Rådet. FMBU har på samme måte som BFK ha en smidig og tillitsfull holdning hva gjelder fordeling av skjønnsmidler til modernisering av offentlig sektor innen regionkommunene. Osloregionen ble stiftet 1. januar Regionsamarbeidet foregår mellom 67 kommuner (i hovedsak ved representasjon fra deres regionråd), Oslo samt fylkeskommunene Akershus og Østfold. Innen Osloregionen bor det omlag 1,8 mill. innbyggere. Kommunene i Drammensregionen deltar gjennom Rådet for Drammensregionen. Styreleder i Drammensregionen er styremedlem i Osloregionen. Direktør i Drammensregionen er medlem av den administrative gruppen for Osloregionen. Rådet for Drammensregionen har mange ganger, gjennom flere år, forsøkt å etablere et samarbeid, fortrinnsvis gjennom en avtale med Vestfold fylkeskommune. Det har imidlertid ikke vært vellykket. Avtaleforslag ble sendt fra Drammensregionen i Rådet for Drammensregionen har et godt og tillitsfullt samarbeid med FMVE. De e ivaretas gjennom regelmessige kontaktmøter samt god representasjon fra FMVE hos Rådet. FMVE gir regelmessig bevilgninger til regionale prosjekter innen Drammensregionen som inkluderer regionens to kommuner i Vestfold, Svelvik og Sande. Størrelsen på bevilgninger tilsvarer deres relative befolkningsmessige andel i regionen, ca. 10%.

27 MEDLEMMER AV STYRER, UTVALG OG GRUPPER NORSK SENTER FOR FLERKULTURELL VERDISKAPING STYRET Tore Opdal Hansen, Drammen kommune, leder Roger Ryberg, Buskerud fylkeskommune, nestleder Kim Louis Belaska, LO Buskerud Per Steinar Jensen, NHO Buskerud Tore Strømsodd, Innovasjon Norge Buskerud / Vestfold Hans Anton Stubberud, Høgskolen i Buskerud Egil Thompson, Storebrand ASA STYRINGSGRUPPEN REISELIV Trond Iversen, Drammen Turistkontor, leder Mariann Kristiansen, First Hotel Ambassadeur Kristin Blichfeldt, Hurumhalvøyas Ska er Knut Kolberg, Kulturhovedstaden Vestfossen Johan Bauman, Drammen kommune Ingvil Mjøen, Rådet for Drammensregionen, prosjektleder VANN OG AVLØP ORGANISASJONS- UTVIKLINGSPROSJEKT Styringsgruppen Hans-Pe er Christensen, Lier kommune, leder Georg Smedhus, Røyken kommune Gudmund Notøy, Hurum kommune Osmund Kaldheim, Drammen kommune Bengt Nystrøm, Nedre Eiker kommune Øyvind Hvidsten, Øvre Eiker kommune Svein V. Thorgersen, Svelvik kommune Tove Hallgrimsen / Olav Grande, Sande kommune Arbeidsutvalget Vidar Gustavsen, Lier kommune, leder Endre Larsen, Modum kommune Hendrik Panman, Sande kommune Live Johannessen, Drammen kommune Geir Windsrygg, NITO Prosjektgruppen Arbeidsutvalget samt følgende: Truls Bølgen, Nedre Eiker kommune Vegard Knutsen, Øvre Eiker kommune Tom Christian Schei, Røyken kommune Jan Nylænder, Svelvik kommune Jan Bjerknes, Hurum kommune Frøydis Hegna, Fagforbundet Knut Røssum, Fagforbundet PROSJEKTGRUPPEN EN MER NÆRINGSVENNLIG REGION Arne Hjort, Drammen Næringslivsforening, leder Espen Horsrud, Personalhuset Helge Mork, Mork & Partners Hilde Thorud, Røyken Næringsråd Tor Skaug, Nedre Eiker kommune Kari Lien, Drammen kommune STYRINGSGRUPPEN EN MER NÆRINGSVENNLIG REGION Hans-Pe er Christensen, Lier kommune, leder Per Steinar Jensen, NHO Buskerud Hans Pe er Tonum, Drammen Næringslivsforening Kim Louis Belaska, LO Buskerud Arild Eek, Drammen kommune Kjersti Bærug Hulbakk, Buskerud fylkeskommune Magnar Simensen, Vestfold fylkeskommune Dankert Freilem, Rådet for Drammensregionen Anne Lise Lervåg, Rådet for Drammensregionen, prosjektkoordinator for begge ovennevnte grupper SPREDT AVLØP ARBEIDSGRUPPE Geir Windsrygg, Nedre Eiker kommune, leder Ole Håvard Hoen, Sande kommune 27

28 28 Morten Dyrstad, Hurum kommune Morten Eken, Modum kommune Leo Fosseng, Drammen kommune Trygve Fossum, Øvre Eiker kommune Unni Glende, Røyken kommune Carl Nelin, Svelvik kommune Anders Surlien, Lier kommune Jarle Skaret, Glitrevannverket IKS Kjell Arne Reistad, rådgiver VANNMILJØRÅDET Kari Solberg Økland, Drammen kommune Sverre Wi rup, Hurum kommune Jan Moen, Lier kommune Morten Eken, Modum kommune Randi Larsen, Nedre Eiker kommune Unni Glende, Røyken Randi Aune-Steinacher, Sande kommune Tor Reierth, Svelvik kommune Tore Lagesen, Øvre Eiker kommune Geir Dyrnæs, Buskerud fylkeskommune Agnes Bjellvåg Bjørnstad, Fylkesmannen i Buskerud STYRINGSGRUPPEN ØKOLØFT Svein V. Thorgersen, Svelvik kommune Bengt Nystrøm, Nedre Eiker kommune. PROSJEKTLEDERGRUPPEN ØKOLØFT Randi Larsen, Nedre Eiker Randi Aune-Steinacher, Sande Arvid Askø, Svelvik Gabriela Lundberg, Drammen, Lier, Røyken og Hurum ARBEIDSGRUPPEN ØKOLØFT Øystein Haugerud, Fylkesmannen i Buskerud Jarle Rasmussen, Røyken kommune Arild Langedal, Bama Lundteigen Rune Stenhaug, Økokompaniet ARBEIDSGRUPPEN LANDBRUKSBASERT REISELIV Gunvor Nelson, Sønsteby Gård Nina Borge, Unnelsrud Gård Gabriela Lundberg / Gry Løberg, Hurum / Røyken / Lier / Drammen kommuner Svein Stenshorne, Nedre Eiker / Øvre Eiker kommuner Linn Ambjørnsen / Barbara de Haan, Sande / Svelvik kommuner Per Rønneberg Hauge, fylkesmannen i Buskerud Ingvil Mjøen / Ranveig Lysne Ervik, Rådet for Drammensregionen HEST SOM NÆRING ARBEIDSGRUPPE Sissel Røed Waaler, Buskerud Bondelag Svein Stenshorne, Øvre og Nedre Eiker kommuner John Kihl, Sande og Svelvik kommuner Ida Drangsholt Plavnik, Nedre Hajum Gård Ulf Johansen, Buskerud travforbund HEST SOM NÆRING FÆRRE ULYKKER / STØRRE SIKKERHET Heidi Lie, HMS-rådgiver Melanie Hill, ridelærer / hesteadferd Inger Lise Engen, Stall Engen og Brenden Anne Kristine Lyngås Kvale, Skibrekk Gård Kirsten Beck, Stall Becks Anne Næss Hafstad, Samspill med hesten HEST SOM NÆRING FÆRRE KONFLIKTER / FERDSEL MED HEST Anneke Borgli, Lier kommune Hilja Henninen, Hurum kommune Mari Holmin Bye, Holmin Fjordhester Jon Lyngås, Lier Travlag Øyvind Hagen, Lier Bondelag Inger Lise Engen, Stall Engen og Brenden HEST SOM NÆRING FORSKRIFTSMESSIG GJØDSELHÅNDTERING Ole Kristian Jensen, Lier Bondelag Wenche Kirksæther Kirksæthers Rideskole Ola Fagerås, Stall Fagerås HEST SOM NÆRING KULTURLANDSKAP OG REGIONAL SAMHANDLING Ingeborg B. Jensen, student på UMB Trond Erik Haug, stalleier, forprodusent og oppdre er Mari Hage Landsverk, rådgiver Landbruksrådgivningen Andre Ringelien, Drammen Travbane ARBEIDSGRUPPEN UTVIKLINGSAKTØRER KULTURNÆRINGENE Arne Hjorth, Drammen Næringslivsforening Arne Østreng, Innovasjon Norge Gunnar Grinaker, Papirbredden Innovasjon AS Rune Valle Tangen / Nina Tollefsen, Union Scene Rune Guneriussen, Arena Vestfossen Ann Magri Bekink, Drammen kommune Tone Østerdal, Buskerud fylkeskommune Ingvil Mjøen, Rådet for Drammensregionen, prosjektleder

29 ARBEIDSGRUPPEN KULTURNÆRINGENES DAG Maria Fjeldvær, Design 160 Tor Coward, Danvik Folkehøgskole Børge Solem, Catapult Film Atle Stubberud, Jensen Møbler Tone Sørensen, Buskerud fylkeskommune Ingvil Mjøen / Me e Indrehus, Rådet for Drammensregionen, prosjektledere 29 Utvalget for det bobler : Administrerende direktør Øyvind Stålse / Forum for Kultur og Næringsliv (rådgiver i utvalget), Maria Fjeldvær / Design 160, Tone Østerholt / Buskerud fylkeskommune, Børge Solem / Catapult Film og Me e Indrehus / prosjektleder. Fraværende da foto ble ta : Tor Coward / Danvik folkehøgskole, Atle Stubberud / Jensen Møbler og Nina Tollefsen / Union Scene. Eldre og nyere kultur en stille aften på Bragernes.