Kl. Nr. Tema / Sak Ansvarlig. Orientering om rekruttering av lærere Kommunen har lyst ut et antall lærere fra

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen Fillan den: Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Kommunestyresalen Kl 15:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Dagsorden / plan for møtet Kl. Nr. Tema / Sak Ansvarlig 15:00 Velkommen - åpning av møtet - Opprop / sette møtet - Godkjenning av innkalling Komitéleder - Godkjenning av saksliste - Permisjoner 15:00 Informasjon fra komitéleder 15:10 Informasjon fra rådmannen 1 Orientering om rekruttering av lærere Kommunen har lyst ut et antall lærere fra I tillegg er Kommunalsjefen enhetslederstilling ved Knarrlagsund oppvekstsenter ledig. 2 Tilsyn vurdering foreløpig rapport Tilsyn minoritetsspråklige elever nytt tilsyn Kommunalsjefen 15:25 Spørsmål og innspill fra komitémedlemmene Spørsmål til rådmannen meldes senest 2 dager før møtet på e-post til kjell.sether@hitra.kommune.no Det kan ikke fattes vedtak i informasjonssaker eller på grunnlag av spørsmål fra komitémedlemmene. Komitémedlemmene kan fremmes forslag om at en sak utredes for formell behandling. Dette kan fremmes som oversendelsesforslag i møtet. 15:30 Saksbehandling Se saksliste på neste side PS 1/13 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 2/13 PS 3/13 19:00 (ca) Møteslutt Brukerundersøkelse i barnehagene i Hitra kommune Resultater og analyse Kommunedelplan oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren Høring Komitéleder Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket Saker til behandling PS 1/13 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 2/13 PS 3/13 Brukerundersøkelse i barnehagene i Hitra kommune Resultater og analyse Kommunedelplan oppvekst - Kvalitet i oppvekstsektoren Høring

4 Saker til behandling

5 Saker til behandling

6 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2013/143-1 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Brukerundersøkelse i barnehagene i Hitra kommune Resultater og analyse Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: 1 Analyse - Brukerundersøkelse i barnehagen Barman oppvekstsenter 2 Analyse - Brukerundersøkelse i barnehagen Strand oppvekstsenter 3 Analyse - Brukerundersøkelse i barnehagen Kvenvær oppvekstsenter 4 Analyse - Brukerundersøkelse i barnehagen Knarrlagsund oppvekstsenter 5 Analyse - Brukerundersøkelse i barnehagen Fillan barnehage Innstilling: 1. Oppvekstkomiteen tar brukerundersøkelse for barnehagene i Hitra kommune, med tilhørende analyse, til orientering. 2. Komiteen ber rådmannen, på grunnlag av prosessene i møtet, fremme forslag til reviderte mål og tiltak for sektoren i forbindelse med rullering av kommunedelplan for oppvekstsektoren høsten Saken legges fram for Formannskapet og Kommunestyret som meldingssak. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Etter anmodning fra kommunestyret har rådmannen gjennomført brukerundersøkelser på barnehageområdet i perioden Kommunen er tilknyttet brukerportalen Bedre kommune gjennom egen avtale. Portalen produserer brukerundersøkelser for kommunene på flere områder. Det er i overkant av 90 kommuner som har gjennomført undersøkelser ved hjelp av portalen på barnehageområdet. Resultatet fra undersøkelsen foreligger, og rådmannen har, sammen med enhetslederne, gjennomført en analyse av resultatene. Saksopplysninger Undersøkelsen har følgende hovedkategorier med tilhørende spørsmål: Alle spørsmål innledes med: Nedenfor har vi satt opp en del spørsmål om kvalitet som vi ber deg svare på. Du skal foreta en rangering fra 1 (svært dårlig kvalitet) til 6 (svært god kvalitet). Sett kryss i den ruta du mener stemmer best med din oppfatning. Resultat for brukerne I hvor stor grad er du fornøyd med: ditt barns sosiale utvikling? aktivitetsinnholdet i barnehagen? hvordan barnehagen tilrettelegger for det enkelte barns læring? barnehagens tilrettelegging av skoleforberedende aktiviteter? (gjelder kun for 4-5-åringer) barnehagens bidrag til ditt barns språkutvikling? de ansattes kompetanse til å gjøre en god jobb med ditt barn? personalets omsorg for barnet? barnehagens mattilbud? (sunn mat, riktig kosthold) barnehagens arbeid som kulturformidler? Trivsel I hvor stor grad synes du ditt barn opplever Allsidig lek og aktiviteter? At det er gøy i barnehagen? Godt samspill med de voksne? Godt vennskap med andre barn? Brukermedvirkning I hvor stor grad er du fornøyd med: Barnehagens interesse for dine synspunkter? Dine muligheter for medinnflytelse over tilbudet i barnehagen? Barnets muligheter for å være med å bestemme innholdet i barnehagen? Barnehagens samarbeid med hjemmet? Samarbeidsutvalgets arbeid for å sikre foreldrenes medvirkning? Respektfull behandling I hvor stor grad synes du personalet Behandler barnet med respekt? Behandler deg med respekt? Tar barnet på alvor? Tar deg på alvor? Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 Side 3 av 3 Tilgjengelighet I hvor stor grad er du fornøyd med: åpningstidspunktet? lukketidspunktet? muligheten for variert oppholdstid (dager pr. uke, timer pr. dag)? Informasjon I hvor stor grad er du fornøyd med: informasjon om hvordan ditt barn har det? informasjon om det som skjer i barnehagen? Fysisk miljø I hvor stor grad er du fornøyd med: Barnehagens uteområder? (med hensyn til barns utvikling lek og læring) Barnehagens inneområder? (med hensyn til barnets utvikling, lek og læring) Barnehagens fysiske innemiljø? (for eksempel støy/renhold eller annet - kan presiseres nederst på skjemaet) Generelt Til slutt vil vi stille deg et generelt spørsmål om hvordan du opplever den totale kvaliteten i barnehagen Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med barnehagen barnet går i? Har du noen andre kommentarer til kvaliteten i barnehagen? Ikke skriv kommentarer her som gjør det mulig for andre å forstå at det er du som har svart. Skriv heller ikke noe som andre kan oppleve som sårende. Jeg samtykker til at min kommentar kan benyttes i offentlig rapport og/eller internt utviklingsarbeid Kommentarene framkommer i den enkelte barnehages analyse, da disse er knyttet til drifta ved den enkelte barnehage. Resultatene fra undersøkelsen Kommunen fikk en svarprosent på 49 % (96 svar), laveste svarprosent var 39 %, mens høyeste svarprosent var hele 71 %. Det ble gjennomført en konkurranse mellom barnehagene om hvem som greide høyest svarprosent. Dette for å sikre god tilbakemelding. Hver enkelt barnehage har gjennomført en analyse for sin enhet. Disse følger vedlagt. I fortsettelsen følger resultatene for kommunen samlet, på overordnet nivå: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

9 Side 4 av 4 Undersøkelsen er bygd opp med 8 dimensjoner / hovedkategorier (Se under). I fortsettelsen kommer rådmannens vurdering / analyse av resultatet: Resultat sammenlignet med 99 andre kommuner: Resultatet vist i forhold til svaralternativene: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

10 Side 5 av 5 Vurdering Rådmannens analyse I fortsettelsen følger rådmannens vurdering av resultatene. Enhetenes vurderinger for sine resultater ligger vedlagt. Hovedkategori Kommunen Landet Rådmannens kommentar Resultat for brukerne 4,9 5,0 Trivsel 5,1 5,1 Brukermedvirkning 4,5 4,7 Respektfull behandling 5,2 5,3 Tilgjengelighet 5,3 5,4 Informasjon 4,7 4,7 Fysisk miljø 4,4 4,6 Generelt 5,0 5,1 To områder skiller seg positivt ut; barnets sosiale utvikling og personalets omsorg for barnet. Det er hovedsakelig tre områder som får noe lavere score enn andre spørsmål; individuell tilrettelegging, mattilbud og arbeidet som kulturformidler. Våre brukere opplever god trivsel for sine barn og godt samspill med barn og voksne. Dette området er en utfordring for alle kommuner. Det er spesielt tre av temaene som scorer noe svakere enn gjennomsnittet på området; foreldrenes medinnflytelse til tilbudet, barnets muligheter til å være med å bestemme innholdet, og samarbeidsutvalget rolle ift. brukermedvirkningen. På dette området opplever både brukerne i vår kommune og i landet for øvrig at deres barn blir behandlet med respekt. På dette området opplever både brukerne i vår kommune og i landet for øvrig god tilgjengelighet. Området fokuserer på hvordan barnehagen informerer om hvordan barnet har det i barnehage, og hva som skjer i løpet av dagen. Her kan det være potensiale til forbedring. Gjelder både ute- og innemiljø. Her er det store variasjoner mellom enhetene, fra Knarrlagsund med lavest score på 3,6 til Barman med høyeste på 5,1. Det vises til barnehagenes egne kommentarer. Totalt sett kan man konkludere med at barnehagene på Hitra scorer godt i forhold til landet for øvrig. Spørsmål med høy andel «Vet ikke» Et av svaralternativene var «Vet ikke». Disse spørsmålene gir også en indikasjon på kvalitet. Her er det 5 spørsmål som peker seg ut, med svarprosent på mellom 30,5 % og 16,7 %: Spørsmål Svar % Kommentar Barnehagens tilrettelegging av skoleforberedende aktiviteter? (gjelder kun for 4-5-åringer) 30,5 % Samarbeidsutvalgets arbeid for å sikre foreldrenes medvirkning? 27,1 % Barnets muligheter for å være med å bestemme innholdet i barnehagen? Muligheten for variert oppholdstid (dager pr. uke, timer pr. dag)? Barnehagens arbeid som kulturformidler? 26,3 % 20,0 % 16,7 % Her har nok enkelte småbarnsforeldre svar på «ved ikke» på spørsmålet, i stede for å unnlate å svare. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Det er tydeligvis for dårlig kjennskap til, eller involvering i arbeidet i barnehagens øverste rådsorgan. Kan forbedres gjennom bedre informasjon. Også her er kan forholdet være knyttet til hvordan barnehagen informerer om dette. Kommunen har en svært fleksibel ordning knyttet til dette. Her er kan forholdet være knyttet til hvordan begrepet kulturformidler skal forstås, særlig blant flerspråklige. Generelt kan en også anta at den store andelen av flerspråklige foreldre (16,7 %) kan påvirke resultatene innenfor kategorien «ved ikke». Generell kommentar Generelt er rådmannen godt fornøyd med at sektoren scorer omtrent på landsgjennomsnittet. Særlig positivt er resultatene på hovedkategoriene Tilgjengelighet, Respektfull behandling, Trivsel og Resultat for brukerne. De største utfordringene ligger på Brukermedvirkning, Informasjon og Fysisk miljø. Utfordringer som peker seg ut: Det er hovedsakelig det fysiske miljøet ved hovedsakelig Knarrlagsund og Fillan barnehage som peker seg ut. Kvenvær og Strand scorer også relativt lavt. Utfordringene med plassforholdene i Knarrlagsund barnehage er godt kjent, og må gjøres noe med. Barnehagen er i utgangspunktet bygd for 2 ordinære

11 Side 6 av 6 avdelinger, - i dag er begge såkalte utvidede avdelinger. Ved Fillan barnehage er også plassforholdene, særlig ved avdelingene for de største barna, en utfordring. Ved Kvenvær barnehage er det behov for en renovering av uteområdet. Barnas og foreldrenes brukermedvirkning knyttet til barnehagens aktiviteter og drift kan bli bedre. Særlig samarbeidsutvalgets (og også foreldrerådets?) rolle må sees over. God nok informasjon til brukerne er alltid en utfordring. Sektoren vil gjennomføre en gjennomgang av rutinene og se over måten vi informerer på. Alle enhetene har hjemmesider, vi trykker årsplan til utlevering hvert år, vi har egen årsplan for skolestartere osv. Den individuelle oppfølgingen av barna gjennom foreldresamtaler er kommentert. Forventningene er større enn ressursene på dette området. Vi bør likevel vurdere om vi skal omdisponere mer tid til dette. Etterarbeid på barnehagene En barnehage foreslår å ta med undersøkelsen inn i foreldrekonferanser og eventuelt også foreldremøter, for å underbygge analysene videre. Rådmannen anser dette som et godt forslag. Etterarbeid i komiteen Rådmannen har invitert enhetene til å legge fram sine resultater i komiteen. Rådmannen foreslår videre en drøfting i komiteen i forhold til hvilke konklusjoner vi skal trekke ut fra resultatene. Rådmannen har, på dette grunnlaget, invitert enhetene til møtet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

12 HITRA KOMMUNE Oppvekst Analyse brukerundersøkelse Barman oppvekstsenter - Barnehage Høst 2012 Hitra kommune har høsten 2012 gjennomført brukerundersøkelser på barnehageområdet. Enheten fikk en svarprosent på 39 %, og hadde slik tilbakemelding: Undersøkelsen er bygd opp med 8 dimensjoner (Se under). I fortsettelsen kommer enhetens vurdering / analyse av resultatet: Resultat sammenlignet med 99 andre kommuner: Brukerundersøkelse barnehage 2012

13 HITRA KOMMUNE Oppvekst Resultatet vist i forhold til svaralternativene: Kommentarer fra brukerne I undersøkelsen var det et felt for kommentarer fra brukerne. Enheten fikk følgende tilbakemeldinger: Vi savner bedre kommunikasjon med de ansatte. Det er ikke enkelt å få tilbakemeldinger på hva som har foregått i løpet av en dag. Det virker ikke som alle er informert om ting som ikke bør brukes på/gis til barnet. Hadde kanskje vært en ide med lapper på feks kjøleskap og stelleplass for å unngå dette, iallefall når foreldrene har gitt beskjed om det. One warm meal daily - it would be really useful for growing child Litt mye støy Forbedret rutine på bleieskift. Det har vært ofte (ca 9-10 ganger) at barnet mitt har hatt avføring i bleien når jeg har hentet han nå i høst, har også hørt andre si at dette er tilfellet når det gjelder deres barn. Skjønner at det ikke er like greit å fange opp hele tiden, men når det har vært såpass mange ganger på ett barn, så kanskje dere kan gjøre noe med rutinene eller eventuelt skjerpe rutinene om dere mener de skal være gode nok fra før. Trangt/ mye støy i garderoben. Stor stressfaktor! Vi har hatt sønnen vå i barnehage i 1,5 år. Vi er utrolig fornøyd med Barman oppvekstsenter. De ansatte i barnehagen er profesjonelle i alle situasjoner. Sunt kosthold og friluft er noe som blir høyt prioritert. Kommer aldri til å bytte barnehage! Brukerundersøkelse barnehage 2012

14 HITRA KOMMUNE Oppvekst Enhetens analyse Enhetens analyse Enheten Landet Enhetens kommentar Resultat for brukerne 5,2 5,0 Trivsel 5,4 5,1 Brukermedvirkning 4,8 4,7 Respektfull behandling 5,4 5,3 Bra. Tilgjengelighet 5,5 5,4 Bra. Informasjon 4,7 4,7 Fysisk miljø 5,1 4,6 Generelt 5,4 5,1 Scorer veldig bra på noen punkter, for eksempel aktivitetsinnholdet og de ansattes kompetanse, personalets omsorg. Lavest scor på skoleforberedende aktiviteter og kulturformidling. I forhold til skoleforberedeaktivitetene, så vil det i denne sammenheng være slik at mange av de som har svart ikke har barn i alderen der dette er relevant og derfor ikke har kunnskap om de aktiviteter som skolestarterne får siste år i barnehagen. Når det gjelder kulturformidling har vi også en jobb å gjøre i forhold til begrepet og hva som legges i dette i barnehagen. Tydeligere informasjon om hva vi legger i begrepet kultur. Svær fornøyd med at enheten scorer høyt på trivsel. Dette er en av satsningene i forbindelse med enhetens visjon, og er en forutsetning for barnas læring og utvikling i barnehagehverdagen. Vi har fokus på at barn og foreldre skal bli sett og verdsatt. Oppleves som utfordrende og vanskelig i barnehagen. Scorer «dårlig» på foreldrenes mulighet til å medvirke på tilbudet, men opplever det utfordrende å få foreldrene i tale når vi inviterer til samarbeid omkring for eksempel årsplan. Har i perioder hatt dårlig oppmøte på foreldremøtene og vanskelig å få foreldre til å ville sitte i foreldregruppa. Enheten ser at dette er et område som oppleves svært viktig for foreldrene. Mulig vi må gå tilbake til 2 foreldresamtaler pr. år fra høsten Diskuterer også ulike måter barnehagen kan nå frem til foreldrene med informasjon på, og vil sette opp whiteboard på hver avdeling for å skrive info om hver dag, skrive tydeligere evalueringer på månedsplana, og være bevist på tilbakemeldinger til hver enkelt på ettermiddagene. Får tilbakemelding på at ikke all info fra foreldre til personalet når frem, dette er en utfordring spesielt i forhold til vikarer. Bra. Men får tilbakemelding på garderobeløsningen. Dette vil alltid være en prioritering i forhold til hva man bruker areal på, men ser at felles garderobe for inntil 60 barn er utfordrende. Bra, svær fornøyd. Og vi er enige om at man hele tiden må arbeide for å holde det gode samarbeidet og forholdet til foreldrene vedlike. Generell kommentar fra enhetsleder Resultatene fra undersøkelsen ble gjennomgått i personalgruppa på planleggingsdag 2. januar Enheten er fornøyd med tilbakemeldingen på brukerundersøkelsen. Generelt får vi høyrere skår enn landet (og kommunen) som helhet på alle områder bortsett fra «informasjon», der ligger vi på landssnittet. Generelt vil vi oppleve endringer når vi går fra små barnehager til å bli store med flere avdelinger og større barnegrupper. Det blir flere voksne å forholde seg til for foreldrene, barnehagen kan virke mer kaotisk og støyende, og det «intime» forholdet man hadde til personalet vil ikke oppleves på samme måte. Garderobeløsninger blir «dårligere», mange barn medfører mye utstyr og vanskelig for de ansatte å holde kontroll. Det vil alltid være en prioritering hva enheten velger å bruke de ressursene som er avsatt til; aktiviteter med barna eller varmmat eller ryddig garderobe eller foreldresamtaler eller informasjon i garderoben på ettermiddagen eller uansett lar ikke alt seg gjøre med den voksenressursen barnehagene har i dag. Vi har valgt å sette mest mulig av ressursene i forhold til barnas behov og aktiviteter. Enheten synes svarprosenten var lav. Og mener forarbeidet til undesøkelsen kunne vært mye bedre. Fast oppsatt brukerundersøkelse som foreldrene er informert om i god tid, og så forutsigbart at man kan diskutere dette på foreldremøte på høsten. Tidspunktet med svarfrist rett før jul opplever vi også som uheldig. Med vennlig hilsen Eva Anita Braseth Enhetsleder Brukerundersøkelse barnehage 2012

15 HITRA KOMMUNE Oppvekst Analyse brukerundersøkelse Strand oppvekstsenter Barnehage Høst 2012 Hitra kommune har høsten 2012 gjennomført brukerundersøkelser på barnehageområdet. Enheten fikk en svarprosent på 41 %, og hadde slik tilbakemelding: Undersøkelsen er bygd opp med 8 dimensjoner (Se under). I fortsettelsen kommer enhetens vurdering / analyse av resultatet: Resultat sammenlignet med 99 andre kommuner: Brukerundersøkelse barnehage 2012

16 HITRA KOMMUNE Oppvekst Resultatet vist i forhold til svaralternativene: Kommentarer fra brukerne I undersøkelsen var det et felt for kommentarer fra brukerne. Enheten fikk følgende tilbakemeldinger: 1 foreldresamtale i året er for lite. Bruke mere tid ute til å undres med barna. Større aktivitetsrom og muligheter for musikkrom/ sanserom. Egen ansatt med kunnskap og fokus på bedre mat, samt fysisk aktivitet. Liten plass i grovgarderobe til klær/sko. På småbarnsavd mangler plass for vogner og barna sover på terrassen, noe som gjør at de eldste barna ikke kan bruke den. Savner vognstall/soveplass. Vognene tar hele garderobeplassen og det hindrer renhold. Bra turmuligheter i nærområdet, både i skog og ved sjøen. Vanskelig å få tak i personalet på telefonen. Ønsker mer stabilitet i personalet med tanke på sykemeldinger osv. Skulle gjerne vært flere ansatte med pedagogisk utdannelse. Uteområdet er stusselig, og dårlig vedlikeholdt. Det er tydelig at noen ikke gjør jobben sin på denne fronten. Føler at de ansatte er delt i to grupper, noen er grodd fast i gammel rutine, mens noen er veldig inkluderende, informative og positive. Og det er de som gjør at jeg og min sønn trives på Strand bhg. Alt i alt er jeg fornøyd, men jeg syns de har et forbedringspotensial. varierende orden og struktur på seinvakter De voksne har lite fokus på barna, mer på de andre voksne. Mye vikarer. Jeg setter stor pris på tilbakemelding om mitt barns rutiner, hvordan ting går osv. Men typisk som mor, kan man vel aldri få nok av dette... Brukerundersøkelse barnehage 2012

17 HITRA KOMMUNE Oppvekst Enhetens analyse Enhetens analyse Enheten Landet Enhetens kommentar Resultat for brukerne 4,7 5,0 Trivsel 5,1 5,1 Det foreldrene totalt sett ser ut til å være minst fornøyde med er kosthold. Og så må vi finne ut mer om hva de tenker om tilrettelegging av læringsaktiviteter for det enkelte barn. Og på hvilken måte kan vi synliggjøre vår rolle som kulturformidlere. Vi ser at foreldrene er godt fornøyd med opplegget for skoleforberedende aktiviteter. Det gleder oss å se at ungene generelt trives godt i barnehagen, og at de sier at ungene har venner i barnehagen. Det vi imidlertid må undersøke nærmere er hvordan vi kan skape mer allsidighet i lek og aktiviteter, samt analysere hvordan samspillet mellom barn og voksne er. Brukermedvirkning 4,4 4,7 Respektfull behandling 5,2 5,3 Når det gjelder brukermedvirkning må vi kanskje se på muligheter å gjøre dette på en måte som inkluderer FAU/foreldrene mer. I hverdagen blir det viktig å bli mer bevisst barnets medvirkningsmulighet. Det som blir en oppgave framover er å sikre at foreldre føler seg respektfullt behandlet. Tilgjengelighet 5,3 5,4 Informasjon 4,8 4,7 I vår barnehage har vi en del foreldre som skulle ønske at barnehagen åpnet tidligere for å bli bedre tilpasset foreldrenes arbeidstider. Klokka ville gjort mye. Dette kommer til uttrykk her Foreldrene synes å være greit informert om hvordan barnet har det og hva som skjer på barnehagen. Imidlertid får vi kommentar på at EN foreldresamtale i året er litt for lite. Fysisk miljø 4,6 4,6 Foreldrene har kjempet for bedre utemiljø ved barnehagen vår i flere år Generelt 4,7 5,1 Generell kommentar fra enhetsleder Vi synes totalskåren for helhetsvurdering er litt lav og vi går inn i en analyseperiode framover nå for å finne ut hvilke eventuelle tiltak vi setter i kraft. Vi gikk gjennom resultatene fra undersøkelsen i møte med personalet på planleggingsdag og innholdet blir også tema på avdelingsnivå framover. Vi gleder oss til å bli enda bedre Med vennlig hilsen Bjørg Vaagen Jakobsen Enhetsleder Linda Postholm Assisterende leder Brukerundersøkelse barnehage 2012

18 HITRA KOMMUNE Oppvekst Analyse brukerundersøkelse Kvenvær oppvekstsenter Barnehage Høst 2012 Hitra kommune har høsten 2012 gjennomført brukerundersøkelser på barnehageområdet. Enheten fikk en svarprosent på 71 %, og hadde slik tilbakemelding: Undersøkelsen er bygd opp med 8 dimensjoner (Se under). I fortsettelsen kommer enhetens vurdering / analyse av resultatet: Resultat sammenlignet med 99 andre kommuner: Brukerundersøkelse barnehage 2012

19 HITRA KOMMUNE Oppvekst Resultatet vist i forhold til svaralternativene: Kommentarer fra brukerne I undersøkelsen var det et felt for kommentarer fra brukerne. Enheten fikk følgende tilbakemeldinger: SYNES GODT BARNA KUNNE HATT ETT ELLER TO NYERE LEKESTATIV UTENFOR BARNEHAGEN., KLATRESTATIV, DUMPEHUSKE, ETC.. og AT BARNEHAGEN KUNNE VÆRT ÅPEN ALLE DAGER I UKA, ENKLERE DA FOR FORELDRE SOM JOBBER. jeg FINNER ANDRE MÅLTIDER BEDRE, F.E.. KL8:30 OG 12:00 OG KL 14:30. FRUKTKOST Brukerundersøkelse barnehage 2012

20 HITRA KOMMUNE Oppvekst Enhetens analyse Enhetens analyse Enheten Landet Enhetens kommentar Resultat for brukerne 5,3 5,0 Trivsel 5,4 5,1 Brukermedvirkning 5,3 4,7 Respektfull behandling 5,7 5,3 Tilgjengelighet 5,5 5,4 Informasjon 6,0 4,7 Som vi ser så er foreldrene til barna i Kvenvær barnehage GODT fornøyde med barnehagen sin. Vi ser vi har en oppgave når det gjelder å synliggjøre skoleforberedende aktiviteter. Her skal sies at vi ikke har skolestartere nå, og de vanlig aktivitetene skolestarterne er med på gjennomføres da naturlig nok ikke. De aktivitetene vi har i barnehagen er tilpasset de ungene som er der i den alderen de er!!! Foreldrene skårer lavest på mulighet for allsidig lek og aktiviteter. Dette understøttes av kommentar under Fysisk miljø Vi har FÅ foreldre og det er overkommelig å høre hver enkelt. Dette er litt mer utfordrende på en større barnehage med mange flere foreldre. På tross av at foreldrene i Kvenvær krets ønsker å få et femdagers tilbud i barnehagen i kretsen er de tydelig godt fornøyde med det tilbudet som er. Vi ser likevel på muligheter for å bli enda bedre på informasjon. Kanskje bruke hjemmesiden i enda større grad enn i dag. (Selv om vi synes den er BRA!! Fysisk miljø 4,8 4,6 Foreldrene ønsker et uteområde med flere og mer utfordrende leikeapparater. Generelt 5,6 5,1 Generell kommentar fra enhetsleder Med en skår på 5,6 sier vi oss svært fornøyd med foreldrenes syn på barnehagen Vi ligger over landsgjennomsnittet i alle dimensjonene og den eneste der vi burde bli enda bedre på er informasjon. Vi er en liten enhet med oversiktlig miljø. Det er lett å se det enkelte barnet og de enkelte foreldrene. Dette tror jeg vi har tjent mye på. Vår oppgave blir å holde trykket på den gode jobben vi gjør. Vi bør kanskje se nærmere på en plan for å oppruste uteleikearealet vårt. Med vennlig hilsen Bjørg Vaagen Jakobsen Enhetsleder Brukerundersøkelse barnehage 2012

21 HITRA KOMMUNE Oppvekst Analyse brukerundersøkelse Knarrlagsund oppvekstsenter Barnehage Høst 2012 Hitra kommune har høsten 2012 gjennomført brukerundersøkelser på barnehageområdet. Enheten fikk en svarprosent på 55 %, og hadde slik tilbakemelding: Undersøkelsen er bygd opp med 8 dimensjoner (Se under). I fortsettelsen kommer enhetens vurdering / analyse av resultatet: Resultat sammenlignet med 99 andre kommuner: Brukerundersøkelse barnehage 2012

22 HITRA KOMMUNE Oppvekst Resultatet vist i forhold til svaralternativene: Kommentarer fra brukerne I undersøkelsen var det et felt for kommentarer fra brukerne. Enheten fikk følgende tilbakemeldinger: Voksne i barnehagen vår viser stor grad av omtanke for hvert enkelt barn. Ønsker mer tur for barna, også i tidlig alder. Ansatte burde sendes på hospitering i andre barnehager på Hitra, for å i større grad lære av hverandre, bli inspirert og for å bryte opp i etablerte sanheter over hvordan ting må foregå. -Skittent og trangt i inngangsparti/garderobe.-dårlig utvalg og kvalitet på uteleker.-personal på storbarnsavd. "overser" barn og foreldre på småbarnsavd.hverken hilser eller sier hadet... Vanlig høfflighet!!! vi må gå gjennom storbarnsavd. for å komme til småbarnsavd. Mye støy til tider Godt fornøyd med hva de får til med de midlene de har. Senteret er altfor lite iforhold til antallet som går der. Dialog mellom foreldre og barnehagen bør være bedre. Merkbart at det er for trangt for barna inne.uhensiktsmessig med samme inngang/garderobe for begge avd.-blir fort trangt og mye skitt. Bra uteområde og aktiviteter omkring. Kunne vært flere turer i naturen,med ulike temaer. Det oppleves en kontinuerlig ansvarsfraskrivelse fra de ansatte, spesielt med tanke på vognsystem og påkledning., med uklare/ulike beskjeder. Dette bør bli bedre. savner at kanskje spes. assistentene tar mer ansvar for barnehagedagen ved å være oppdatert når barna kommer om morgenen. JA til mer engasjement, glede og utstråling ovenfor barna våre. Vi synes barnehagen er VELDIG sløv med å gi beskjeder hvis noe skulle ha skjedd med barnet i løpet av dagen. Vi har oppleved dårlig oppfølging ifbm avvenning med bleie. Vi har flere ganger opplevd å hente barnet i barnehagen da han kommer til oss med uttisset bleie, og da får vi beskjed om at "vi har faste tider å bytte bleie på, så dette er noe som kan skje."???? Da har noen mistforstått, og bør kanskje finne seg noe annet å gjøre, da å jobbe i barnehage handler om å ta vare på våre barn! Vi synes barnehagen er ALT FOR DÅRLIG til å bruke gapahuken som arbeidsgruppa og foreldre/familie har vært med å bygge opp. Det er brukt veldig mange dugnadstmer og penger på å ordne denne plassen, så det er veldig synd den ikke blir brukt mer. Det virker som enkelte ansatte aldri synes været blir godt nok til å bruke gapahuken. Endel kritikk er det, men stort sett er vi veldig fornøyd med de ansatta i barnehagen vår :) I do appreciate the efforts which kindergarten has made to intergrate my child in the social life here. Trange garderobeforhold generelt og spesielt for det enkelte barn, samt til tider dårlig renhold trekker ned Det kan virke som det er for få ressurser i barnehagen slik at dette påvirker hverdagen i barnehagen. Det er vanskelig for oss foreldre å få innblikk i hvordan barnet egentlig har det og utviklingen. Vi stiller spørsmål om de ansatte har tilstrekkelig med tid til å "se" det enkelte barnet og dets behov, mht omsorg/læring/utvikling. Det er færre foreldresamtaler, noe som er negativt hvis man skal utvikle samarbeidet mellom b.hage-hjem.det er fine og informative månedsplaner, men kommunikasjonen kan bedres på mange plan.har opplevd at man gir en beskjed vedr barnet om morgenen til en ansatt, og at de andre ansatte som kommer på annet skift ikke har samme informasjonen. Det meste av personallet er flinke med ungene. Men plassen er alt for liten for så mange unger. Jeg opplever at barnehage personallet er veldig flinke med ungene, men det er for få av dem slik at det skaper stress. Også innearealet er veldig lite. - trangt i inngangspartiet/garderobe.skittent på golv.- uteleker. dårlig utvalg og kvalitet.- personalet på storbarnsavd. overser barn og foreldre på småbarnsavd. hverken hei eller hadet... vi går gjennom storbarnsavd for å komme til småbarnsavd... Brukerundersøkelse barnehage 2012

23 HITRA KOMMUNE Oppvekst Enhetens analyse Enhetens analyse Enheten Landet Enhetens kommentar Resultat for brukerne 4,5 5,0 Trivsel 4,5 5,1 Brukermedvirkning 4,0 4,7 aktivitetsinnhold i barnehagen; Vi viser mer bilder på skjermen i gangen og skriver ut på papir slik at de kan se oftere. -fremover; vi bruker tavla fortsatt, men skriver ikke så mye (så foresatte raskt kan lese)det kan bli for mye skrift.?? -vi vil bruke mer pedagogisk dokumentasjon. Dette krever mer, og er eg. Dokumentasjon av prosess som grunnlag for refleksjon og læring. Dette skal vi ta tak i mer senere. Vi må bli bedre på å formidle hva og hvordan læring i barnehagen foregår. Tilrettelegging av skoleforberedende aktiviteter; lav svar%, mulig pga få skolestartere? 4 stk, halvparten er flerspråklige.., men likevel: årsplan for skolestarterne må ut til foreldre. -På hjemmesiden, og informere om den. bhgs bidrag til ditt barns språkutvikling, vi må synliggjøre mer hva vi gjør, for vi gjør mye i hverdagssituasjoner, tar ut barn i grupper, og i samlingsstund. M.m trivsel: Vi må jobbe mer for at alle trives. Dette handler om hva vi tilbyr barna, men også hvordan vi håndterer konflikter, hverdagssituasjoner, enkeltbarn, grupper, brukermedvirkning; vi må følge opp den enkelte foreldrerådsrepresentant mer, ved å pushe på i forkant av møter i samarbeidsutvalget ved enheten, slik at de kan kalle inn til foreldremøter, eller hente inn foresattes meninger om saker som angår barna. For få møter? bhg på Hitra har redusert til 1 foreldremøte i året. Ang barnas mulighet til å bestemme; vi er god i møtet med det enkelte barnet, men må bli flinkere til å ta med barna i planleggingsfasen. Respektfull behandling 4,9 5,3 Her får vi gode tilbakemeldinger, Tilgjengelighet 5,2 5,4 Her får vi gode tilbakemeldinger. Informasjon 4,2 4,7 Her kjenner ansatte på det å gå fra avdelingen og prate med foresatte i garderoben, kontra å holde ro på alle barna. Det er en utfordring med stor barnegruppe, spesielt storbarn med 24 barn. Det er viktig å fortelle fra dagen i dag. Men tid til det? Vi ble enige om å oppfordre foresatte til å ha god tid/komme inn på avd når de henter barnet. Gulboka er supplement. Målet vårt har alltid vært at alle foresatte skal ha en tilbakemelding om sitt barn hver dag. Beskjeder skrives opp, på brannlistene/barnelistene. Storbarn har nok plass, Småbarn er litt liten, men fungerer bra slik den er delt opp med muligheter for små rom.+ gymsal på huset. Minuset er at småbarn må gå gjennom storbarn for å komme på kjøkken og for å komme fra garderobe til avdeling. Småbarn ønsker egen inngang. Tegninger på egen inngang er sendt inn til Rådhuset. Fysisk miljø 3,6 4,6 Storbarn må gå ut kjøkkendør og inn pauseromsdør for å komme til gymsalen og på pause. Barnehagen er egentlig ikke bygd for så mange barn. For små arealer er en «sannhet» som har «satt seg» i lokalsamfunnet. Det er ikke mye som skal til ca for å utbedre halvparten av problem. Leser en kommentar om at ansatte ikke hilser på foreldre som skal gjennom storbarnsavdeling for å komme seg til/fra småbarnsavdeling. Dette skjer nok. Grunnen til at vi ikke hilser er rett og slett er skjerming av barns lek på storbarnsavdeling. Det at folk går Generelt 4,5 5,1 gjennom avdelingen forstyrrer leken mye. Det kan bli oppbrudd i leken og mer uro. Det at ansatte overser f»orbipasserende» inne er for å hjelpe barna å holde fokus i leken. Generell kommentar fra assisterende leder: I et lite lokalsamfunn kan samtale/prat mellom foresatte på fritiden fort handle om barnehagen og skolen. Enheten har tatt opp fokus på framsnakk blant ansatte. Vi prøver å dreie fokus fra små lokaler til det positive vi gjør. Profesjonelle ansatte har vært i fokus på personalmøter. -I forhold til møte med foreldre/barn Resultatet fra brukerundersøkelsen ble gjennomgått på planleggingsdag, og vi ble enige om flere forbedringspunkt. Målet vårt er flere ansatte pr. dag i direkte arbeid med barnet/barna, samt styrerressurs i større stilling. Hadde vi hatt 5 plasser mer, skulle styrer hatt 100% stilling. (mot 60 % nå) Vi er stolt over oppvekstsenteret, som arbeidsplass og over den jobben vi gjør, med de ressursene vi har. Laila Bye Assisterende leder Brukerundersøkelse barnehage 2012

24 HITRA KOMMUNE Oppvekst Analyse brukerundersøkelse Fillan barnehage Høst 2012 Hitra kommune har høsten 2012 gjennomført brukerundersøkelser på barnehageområdet. Enheten fikk en svarprosent på 56 %, og hadde slik tilbakemelding: Undersøkelsen er bygd opp med 8 dimensjoner (Se under). I fortsettelsen kommer enhetens vurdering / analyse av resultatet: Resultat sammenlignet med 99 andre kommuner: Brukerundersøkelse barnehage 2012

25 HITRA KOMMUNE Oppvekst Resultatet vist i forhold til svaralternativene: Kommentarer fra brukerne I undersøkelsen var det et felt for kommentarer fra brukerne. Enheten fikk følgende tilbakemeldinger: Altfor trang garderobe. liten plass ellers også. varmmåltid oftere? Bernehagebygget berer preg av at det er gammelt og litt utrangert. Personalet virker imøtekommende og hyggelig, med bra faglig nivå. kan ikke si jeg vet at det går an å betale for antall timer pr dag. så stusset litt på det spørsmålet. når det gjelder kontantstøtte ble hvertfall den utregnet etter timer (og ikke antall dager), som om at tilbudet ble brukt fra til og regninga er også for antall dager. fysisk miljø = trangt Fillan barnehage er en flott barnehage med flinke og omsorgsfulle medarbeidere. Barnehagens opplegg med varierte aktiviteter og skolestarterordning gjør at de litt vanskelige bygningsmessige forholdene blir bagateller i denne sammenhengen. Barnet har det veldig bra og vi foreldre opplever et tett og godt samarbeid med barnehagen. Barnet får mange gode og varierte opplevelser, alt fra tur med redningsskøyta til opptreden for eldre på helsetunet til klipping av sau og flåing av storvilt. Supert! Vi vil berømme barnehageleder og personale for å ha gitt barnet solid ballast fra tiden i barnehagen. Her har Hitra kommune en barnehage, og først og fremst et personale og opplegg, å være stolte av! Det mangler ekstra tilrettelegging, stimulering av flinke barn!!! Lite tilfredsstillende garderobeforhold Synes uteområdet er for lite. Trangt om plassen også inne, og barnehagen begynner å bli sliten. Brukerundersøkelse barnehage 2012

26 HITRA KOMMUNE Oppvekst Enhetens analyse Enhetens analyse Enheten Landet Enhetens kommentar Resultat for brukerne 5,1 5,0 Trivsel 5,2 5,1 Brukermedvirkning 4,7 4,7 Respektfull behandling 5,3 5,3 Tilgjengelighet 5,1 5,4 Informasjon 4,8 4,7 Fysisk miljø 4,2 4,6 Generelt 5,2 5,1 Generell kommentar fra enhetsleder Personalet har jobbet med resultatene fra brukerundersøkelsen på enhetens interne møter i januar (avdelingsmøter, pedagogmøter og ledermøter) og vi skal jobbe konstruktivt med tilbakemeldingene framover, som synliggjøres både i planer og praksis: Vi er forholdvis godt fornøyd med svarprosenten på 56%, tatt i betraktning at den kom midt i julerushet! De fleste kommentarene trekker fram den bygningsmessige slitasjen og for trange rom/liten plass både inne og ute, som det mest negative. I tillegg scorer vi under landsgjennomsnittet på punktet tilgjengelighet. Disse 2 områdene som begge representerer det vi definerer som YTRE KVALITET og som for oss ikke er mulig å gjøre noe med, drar ned snittet i forhold til landet for øvrig. En planlagt utvidelse og renovering av barnehagen i nærmeste framtid vil gjøre at disse punktene trolig får en høyere scor ved neste undersøkelse om 3år!? Vi scorer noe over landsgjennomsnittet på de fleste punkter som er knyttet til det vi definerer som INDRE KVALITET, det som ligger i vår pedagogiske praksis og som preger hverdagsinnholdet i barnehagen, uavhengig av byggets størrelse, utforming, slitasje, åpningstider osv. En av kommentarene fra brukerundersøkelsen beskriver tilbudet slik: «Fillan barnehage er en flott barnehage med flinke og omsorgsfulle medarbeidere. Barnehagens opplegg med varierte aktiviteter og skolestarterordning gjør at de litt vanskelige bygningsmessige forholdene blir bagateller i denne sammenhengen. Barnet har det veldig bra og vi foreldre opplever et tett og godt samarbeid med barnehagen. Barnet får mange gode og varierte opplevelser, alt fra tur med redningsskøyta til opptreden for eldre på helsetunet til klipping av sau og flåing av storvilt. Supert! Vi vil berømme barnehageleder og personale for å ha gitt barnet solid ballast fra tiden i barnehagen. Her har Hitra kommune en barnehage, og først og fremst et personale og opplegg, å være stolte av!» Selv om vi ligger litt over landsgjennomsnittet har vi som målsetting at flere brukere skal oppleve kvaliteten på samme måte som eksemplet ovenfor. Vi ønsker derfor å videreutvikle eksisterende praksis med fokus på noe av kommentarene og besvarelsene som kom fram i undersøkelsen: o Hvordan tilrettelegge bedre for det enkeltes barn læring, spesielt «de flinke» barna? o Oftere valmmåltider; hvordan kan vi organisere og synliggjøre det? o Hvordan tilrettelegge for bedre medinnflytelse og samarbeid i ei tid hvor foreldresamtaler og foreldremøter er redusert fra 2 til 1 pr. år? Hva ønsker foreldrene? o Hvorfor svarer noen få foreldre at de i liten grad er fornøyd med tilbudet, fordelt på de ulike punktene? En del av spørsmålene fra brukerundersøkelsen bør i ettertid bakes inn i foreldrekonferansene for å oppnå større klarhet i hva foreldre er fornøyd med/ikke fornøyd med slik at eventuelle spesifikk tiltak kan settes inn ved behov. Endring av rutinene rundt foreldresamtalene som et mulig tiltak for større medvirkning og tilfredshet? Bli flinkere til å formidle det vi allerede gjør. Finne nye info-kanaler (eks.månedsplanene). Med vennlig hilsen Toril Fjeldvær Enhetsleder Brukerundersøkelse barnehage 2012

27 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Kommunedelplan oppvekst - Kvalitet i oppvekstsektoren Høring Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /13 Vedlegg: 1 Kommunedelplan oppvekst - Kvalitet i oppvekstsektoren Høringsutkast 2 Kommunedelplan oppvekst - Kvalitet i oppvekstsektoren Evaluering og oversikt over tiltak - OPK Kommunedelplan oppvekst - Kvalitet i oppvekstsektoren Eksisterende plan Innstilling: 1. Oppvekstkomiteen legger Kommunedelplan oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren ut på offentlig høring, slik den foreligger som vedlegg til denne sak. 2. Planen legges ut på offentlig høring i perioden Samarbeidsutvalgene i barnehager og skoler skal behandle planen og særutskrift fra utvalgets behandling av saken skal sendes til oppvekstkomiteen. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

28 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Kommunedelplan oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren ble første gang vedtatt i Hitra kommunestyre den i K-sak 122/10. Planen er kommunedelplan, og således en del av kommunens kommuneplansystem. Kommuneplanen er under rullering, og arbeidet med rullering av kommunedelplan oppvekst sees i sammenheng med denne prosessen. Planen inngår derfor som en del av kommunens handlingsprogram for perioden Planen skal rulleres hvert år, i forbindelse med at kommunens budsjett og økonomiplan med tilhørende handlingsprogram for kommende periode vedtas. Planen danner grunnlaget for arbeidet i virksomhetene på oppvekstområdet i perioden, og skal legges til grunn for utarbeidelse av virksomhetsplanene og barnehagenes årsplaner. Følgende vedtak ble fattet i oppvekstkomiteen i møte den der rullering av eksisterende plan ble gjennomført: 1. Oppvekstkomiteen vedtar «Kommunedelplan oppvekst Kvalitet i Oppvekstsektoren» datert , slik den foreligger som vedlegg til denne sak. 2. Planen er kommunens styringsverktøy knyttet til virksomheten i sektoren, og skal, sammen med statens føringer i lover, forskrifter og rundskriv, danne grunnlaget for enhetenes virksomhet i perioden. Gjeldende plan ligger som vedlegg til saken (Se vedlegg 3) Saksopplysninger / Vurdering Ved siste rullering (vinteren 2012) ble det lagt opp til en omfattende prosess med politisk verksted. Komiteen har også i vinter gjennomført verksted, denne gang sammen med lederne på sektoren. Verkstedet inneholdt følgende punkter: 1. Gjennomgang av gjeldende plan for å se på hva som er gjennomført, samt målsettinger og tiltak fram i tid. 2. Vurdering av hvilke mål som er gjennomført, og som er/kan overføres til ordinær drift 3. Vurdering av nye mål for , innenfor gjeldende økonomiske rammer (mulig og gjennomførbart), herunder mål formulert i budsjettet for (Se budsjettdokumentet) 4. Utarbeide grunnlaget for utkast til rullert plan for høring. Det vises til vedleggene Evaluering og oversikt over tiltak - OPK og nytt oppdatert Høringsutkast som foreligger som vedlegg 2 og 1. Komiteen gjennomgikk prosessene / framdriftsplanen knyttet til sammenheng mellom rullering av kommunedelplanen og budsjettprosessene. For prosessene høsten 2013 er det enighet om at a) Rulleringen av planen starter i forkant av prosessene med budsjettet b) Prioriteringene i planen danner grunnlaget for økonomiske prioriteringer i budsjett og handlingsprogram. c) Enhetslederne deltar i prosessene sammen med komiteen Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

29 Side 3 av 3 Oppvekstkomiteen fattet slikt vedtak i møte den : 1. Rådmannen ferdigstiller høringsutkast til kommunedelplan oppvekst i tråd med resultatet fra prosessen i møtet. 2. Oversendelsesforslag til rådmannen: Rådmannen bes om å kostnadsberegne konsekvensene av at a) trinn skal være fulldelt i norsk- og matematikktimer b) trinn skal være fulldelt i norsk- og matematikktimer ved skolene på Fillan, Strand, Barman og Knarrlagsund. Kostnadsanalysen legges fram for komiteen i møtet 23. januar Votering: Enstemmig Høringsdokumentet Rådmannen har oppdatert høringsutkastet i tråd med komiteens vedtakets pkt. 1. Det vises til vedlegg 1. Fulldeling i alle timer i norsk og matematikk Når man skal konsekvensutrede forslaget innebærer dette i realiteten en sammenstilling av dagens ordning kontra en ordning med fulldeling i fagene. Konsekvensene av tiltaket blir i realiteten en omprioritering av ressurser for å kunne gjennomføre tiltaket. Fag- og timefordeling på småskoletrinnet til norsk og matematikk Fagene norsk og matematikk har følgende antall timer (Omregnet til 45 minutters enheter): Tabell 1 Uketimer Trinn SUM Antall timer og årsverk i tillegg for å nå fulldeling FAG * Fillan Strand Barman Kn.sund SUM Norsk Fulldelt 2 (0+2) 4 (0+4) 11 (6+5) 17 (6+11) Matematikk Fulldelt 3 (2+1) 0 (0+0) 6 (3+3) 9 (5+4) SUM Timer Fulldelt 5 (2+3) 4 (0+4) 17 (9+8) 26 (11+15) SUM Årsverk 54% 54% 51% 51% 208% Fulldelt 20% (8+12) 16% (0+16) 66% (35+31) 102% (43+59) *) Nasjonalt minstetimetall Fordelingen av antall timer kan variere noe fra skole til skole. Fordelingen henger også sammen med at totalt antall timer på 1-4 trinn skal være 100 uketimer over 4 år. 34 av disse timene er norsk og 20 timer er matematikk. Snittprisen pr. uketime i barneskolen pr. år er ca ,-. Dette er beregnet ut fra en gjennomsnittlig årslønn på kr ,- + sosiale utgifter delt på 26 uketimer (100 % stilling). Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

30 Side 4 av 4 Oversikt over kostnader knyttet til tiltaket Det vises til tabell 1 over når det gjelder oversikt over antall timer Tabell trinn trinn trinn Total kostnad Enhet Fag Timer Kostnad Timer Kostnad Timer Kostnad Enhet Strand Norsk ,0 2 44,0 Matte 2 44,0 1 22,0 3 66,0 Barman Norsk ,0 4 88,0 Matte Knarrlagsund Norsk 6 132, ,0 Matte 3 66,0 3 66, ,0 SUM Norsk 6 132, , ,0 kostnader Matte 5 110,0 4 88, ,0 SUM kostnader , , ,0 Kostnader i hele kr. Vurdering 110,0 88,0 374,0 572,0 Rådmannen vil anbefale at oppvekstkomiteen legger vedlagte høringsdokument ut på offentlig høring i tråd med innstillinga. Dersom antall delingstimer i norsk og / eller, matematikk på trinn eller trinn skal økes, kan dette legges inn fra og med høsten 2013, etter forutgående prioritering. Rådmannen minner likevel om salderingsutfordringer på ca. 1 Mkr som foreløpig ikke er anvist, samt kostnader til eventuelle utvidelser av kapasitet på barnehageområdet fra høsten 2013 (planlagt tatt inn gjennom / prioritert gjennom rullering av revidert budsjett sommeren 2013). Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

31

32 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren... 4 Barnehageloven... 5 Rammeplan for barnehagen... 5 Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen... 6 Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen... 7 Kommuneplan for Hitra kommune Strategisk plan for samfunnsutvikling Kommuneplanens handlingsprogram... 9 Andre sentrale styringsdokumenter Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Veilederen Spesialundervisning NOU 2009: 18 - Rett til læring (Midtlyng-utvalget) Stortingsmelding nr. 18 ( ) Læring og fellesskap Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon - Mestring - Muligheter Planprosessen Oppvekstsektoren i Hitra kommune i dag Hva kjennetegner oppvekstsektoren i Hitra kommune Et helhetlig oppvekstløp fra 0 18 år Barnehage Hva kjennetegner barnehagene i Hitra kommune Kvalitet i barnehagen Grunnskole og skolefritidsordning (SFO) Statlige sentralgitte undersøkelser Framtidas barnehage og skole Samfunnsutviklingen i Hitra kommune Fødselstall og elevtallsutvikling Arbeidsinnvandring og flerspråklige barn og elever Satsingsområder for Oppvekstsektoren Prioritering av tiltak i planperioden Satsingsområder for sektoren Kriterier for måloppnåelse Generelle rammefaktorer som er viktige knyttet til målet om å oppnå god kvalitet Ansatte barnehagens og skolens viktigste resurs Kompetanse Ledelse Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 2 av 36

33 Forord Hitra kommunestyre fattet vedtak den i sak 50/08, Tiltak og modeller for ressursfrigjøring i Hitra kommune Sluttbehandling, i møte den Vedtaket fokuserte i flere sammenhenger på kvaliteten i oppvekstsektoren. Rådmannen la fram et første utkast til utredningsdokument til drøfting i forbindelse med møte i Oppvekstkomiteen den Etter en lang og inkluderende prosess fattet Hitra kommunestyre den i sak 122/10 slikt enstemmig vedtak: 1. Hitra kommunestyre vedtar Kommunedelplan Oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren slik den er framlagt i komiteens møte den 8. juni 2010 med endringer som følge av høringsprosess. 2. Kommunedelplanen legger føringer for sektorens satsingsområder og skal legges til grunn for sektorens drift fra og med høsten Planen skal rulleres hvert år, første gang høsten Rulleringen skjer i forbindelse med kommunens budsjett- og økonomiplanprosess, der mål for virksomheten for kommende år angis. 4. Planens økonomiske konsekvenser søkes innarbeidet i rammene for virksomhetens budsjetter for 2010, og de langsiktige konsekvensene tas første gang inn i arbeidet og prioriteringene knyttet til budsjettet for 2011 / Økonomiplanen for Kommunestyret ber Oppvekstkomiteen og rådmannen om: a) Jobbe med tydeligere prioriteringer av tiltak. b) Iverksette utprøving av friluftsbarnehager. c) Prioritere tydeligere, h.h.v. praksisnær undervisning og utetilbud. (fysisk fostring, ut i naturen osv.) De økonomiske konsekvensene knyttet til satsingsområder vurderes løpende knyttet til prosessene med budsjett og økonomiplan hvert år, første gang høsten 2010, og nå sist i forbindelse med budsjett for 2013 / Handlingsprogram for For Hitra kommunestyre Hitra den 1. januar 2013 Kjell R. Sæther Kommunalsjef Oppvekst Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 3 av 36

34 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren Kommuneplanens plassering i systemet tenkes ut fra følgende skisse, der lovverket som styrer barnehage og skole er overordnet. En kommunedelplan er en utdyping av kommuneplanens samfunnsdel, i vår kommune kalt Strategisk plan for samfunnsutvikling. Denne angir lokale satsingsområder for sektoren gjennom hovedmål og delmål. Kommunedelplanen har 4 års varighet. Kommunedelplanens utøvelse skal synliggjøres i virksomhetenes virksomhetsplaner, årsplaner og lokale læreplaner. Disse danner igjen grunnlag for halvårs-, måneds- og ukeplaner for barn og unge. Barnehageloven med forskrifter Opplæringsloven med forskrifter Rammeplan for barnehagen Læreplanverket for grunnskolen Nasjonalt nivå Kommunalt nivå Kommuneplan Strategisk plan for samfunnsutvikling for Hitra kommune (m/ Handlingsprogram og Økonomiplan) Kommunedelplan Kvalitet i oppvekstsektoren Virksomhet nivå Virksomhetsplan For enheten Årsplan For enheten (Barnehage) Lokale læreplaner For enheten (skole) Halvårs-, måneds- og ukeplaner Halvårs-, periode- og ukeplaner Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 4 av 36

35 Barnehageloven Barnehagen reguleres av lov om barnehager fra Formål og innhold beskrives i 1 og 2: 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Rammeplan for barnehagen Rammeplan for barnehagen gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Innledningsvis formuleres følgende knyttet til barnehagens formål om omsorg, lek og læring: Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Barns aktivitet, engasjement og deltakelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre. Ved å bli kjent med det som er forskjellig blir barnet bevisst seg selv og sin personlighet. Å respektere forskjellighet er en del av barnehagens verdigrunnlag. Barns undring over handlinger og holdninger i møte med hverandre legger grunnlaget for en kritisk refleksjon om seg selv i samfunnet. Hensynet til hverandre og gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring er forutsetning for barns Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 5 av 36

36 danning. Å møte barns spørsmål og undring på en yrkesetisk forsvarlig måte legger grunnen for barnets medvirkning. Barn må få støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Danning og medvirkning kan ses som gjensidige prosesser. Slik kan barn få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess. De kan utvikle respekt og forståelse for det som er annerledes. Alle barn har krav på å bli møtt som den de er. Personalet skal hjelpe barna til å forstå at egne handlinger kan gå ut over andre. Ikke alle handlinger er akseptable. Planen deler opp virksomhetens innhold innenfor 7 fagområder: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen Det er opplæringsloven som regulerer opplæringen i grunnskolen og i den videregående skolen. Formålet beskrives slik: 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Loven forulerer videre hva opplæringa skal inneholde (1. ledd), og at det skal utarbeides læreplaner (3. ledd) for de ulike skoleslagene. For grunnskolen formuleres det slik: 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa Grunnskoleopplæringa skal omfatte religion, livssyn og etikk, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. Ein del av undervisningstida etter 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 6 av 36

37 leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter 2-2 skal brukast. Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfattar årstrinn og ungdomstrinnet omfattar årstrinn. Departementet gir forskrifter om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og privatistar og om klage på vurderinga, om eksamen og om dokumentasjon. Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter 1-3. Etter søknad frå kommunen kan departementet gi ein skole løyve til avvik frå første leddet og frå forskrifter om læreplanar dersom kravet til opplæringa samla ikkje blir mindre. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå samarbeidsutvalet. Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen Læreplanverket for grunnskolen er 3 delt: 1. Grunnleggende ferdigheter på tvers av læreplanene Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy 2. Læreplaner Grunnskolefag - læreplaner Elevrådsarbeid Fordypning i engelsk Fordypning i norsk Kunst og håndverk Mat og helse Musikk Religion, livssyn og etikk Utdanningsvalg Gjennomgående fag -læreplaner (grunnskole og videregående) Engelsk Finsk som 2. språk Fremmedspråk Grunnleggende norsk for språklige minoriteter Kroppsøving (revidert 2012) Matematikk fellesfag Morsmål for språklige minoriteter Naturfag Norsk Samfunnsfag 3. Kompetansemål på tvers av læreplanene Etter 2.årstrinn Etter 4.årstrinn Etter 7.årstrinn Etter 10.årstrinn Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 7 av 36

38 Slik gjør vi det Slik gjør vi det Slik gjør vi det Kommuneplan for Hitra kommune Strategisk plan for samfunnsutvikling I planen formuleres følgende målsettinger knyttet til grunnskoleopplæring: Hovedmål 1 Hitra kommunen som satser på barn og unge Hovedmålet nås gjennom følgende delmål: 1.1 Hitra vil ha varierte og identitetsskapende tilbud innenfor fritid, kultur, kirke, idrett og friluftsliv 1.2 Hitra vil at barn og unges tilbud på oppvekstarenaene skal kjennetegnes av læring, mestring og utvikling 1.3 Hitra vil at foreldrene skal føle hjelp og støtte i rollen som oppdragere. Det er spesielt delmålene 1.2 og 1.3 som berører grunnskolen spesielt. Her er det formulert følgende Slik gjør vi det - punkter: Barnehager og skoler skal vektlegge sin forebyggende rolle og samarbeide tverrfaglig med andre offentlige tjenester for å gi riktig hjelp til riktig tid Legge til rette for at alle som ønsker det får tilbud om plass i barnehage Utvikle barnehagetilbudet i tråd med barnets, foreldrenes og samfunnets behov Samarbeide om best mulig overgang mellom barnehage grunnskole, barnetrinn ungdomstrinn, grunnskole videregående skole Grunnskolen skal ha sterkt fokus på basisferdigheter slik at alle som evner det lærer å lese, skrive, behandle tall, beherske IKT og mestre grunnleggende sosiale ferdigheter Utvikle kvaliteten på skolen gjennom elev- og foreldremedvirkning Utvikle barn og unges identitet blant annet ved å ta i bruk alternative læringsarenaer i kommunen, med basis i Hitras historie, næringsliv, kultur og natur Fremme barn og unges helse gjennom satsing på fysisk aktivitet og kosthold i tråd med kommunens satsing som FYSAK kommune Trafikksikkerheten i nærheten av skoler og barnehager skal søkes forbedret, blant annet gjennom å påvirke regionale myndigheter til å etablere nødvendige gang- og sykkelstier Legge til rette for at ungdom får medinnflytelse og medbestemmelse, blant annet gjennom videreføring og satsing på Hitra ungdomsråd (HUR). Delmål 1.3: Alle tilbud for barn og unge, både innenfor offentligheten og i frivillige lag og organisasjoner, skal legge vekt på forebygging på et tidligst mulig tidspunkt, slik at en unngår skjevutvikling både fysisk, psykisk og sosialt Tilbud for barn og unge skal være rusfrie og kriminalitetsforbyggende Foreldrerollen skal styrkes, og foreldrene som ressurs må stimuleres til det beste for barn og unge. Alle, og spesielt unge foreldre, skal gis tilbud om hjelp og veiledning knyttet til det å være foreldre Alle barn og unge, og de foresatte, skal gis informasjon og opplæring i holdninger knyttet til bruk og misbruk av IKT og internett Barn og unge som har behov for det, skal kunne motta leksehjelp. Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 8 av 36

39 Kommuneplanens handlingsprogram Kommunens handlingsprogram har en 4 årig horisont, som sees i sammenheng med kommunens økonomiplan for 4-årsperioden. Dokumentet skal legge føringer for kommunens aktivitet i 4-årsperioden. Handlingsprogrammet skal gi uttrykk for prioriteringer, i denne sammenhengen koblet opp mot kommunens økonomiske rammefaktorer. Målene skal brytes ned til tiltak, som skal prioriteres og dermed finne sin plass i 4 årsløpet. Kommunedelplan oppvekst har beskrevet 9 mål for oppvekstsektoren i planperioden. På bakgrunn av disse gir budsjettet rom for gjennomføring av følgende utviklingsmål / tiltak kommende år. Felles mål for sektoren Følgende mål gis prioritet i 2013 når det gjelder oppvekstsektoren samlet: Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Det skal etableres en langsiktig strategi for rekruttering av ansatte med relevant kompetanse i skoler og barnehager. (Strategien gjelder også for de andre sektorene i kommunen) Arbeid med grunnleggende ferdigheter knyttet til begrepsdannelse som utgangspunkt for begynneropplæring i lesing, skriving og regning gjennom ytterligere spredning og implementering av erfaringene fra prosjektet Rom for lesing gir rom for læring Kommunen som arbeidsgiver skal arbeide aktivt inn mot ungdoms- og videregående skole, lokalt på Hitra og Frøya, for å informere om mulige jobbtilbud. - Deltakelse på den regionale utdanningsmessa - Informasjonsmøter på Frøya- og Hitra videregående skole Registrere ungdommer (gjennom blant annet samarbeid med de videregående skolene og sosiale medier) som tar høgskoleutdanning (Gjelder all høyere utdanning). Det skal gjennomføres egne informasjonsmøter med stands på høgskolene i Midt-Norge (HiNT HiST DMMH NTNU UiT). Det skal utvikles en folder med PowerPoint presentasjon som kan benyttes i møte med ungdommer/høgskoler. Kommunen fortsetter å være praksiskommune for høgskolestudier (blant annet lærerutdanning). Praksisstudenter blir kjent med regionen, og skal i denne sammenheng motiveres til å søke stilling her. Ordningen med «Kysttrainee» skal tas i bruk med minst 2 nye deltakere. Informasjonsbrev til ungdommer gjennom sosiale media for å informere løpende om mulig jobbtilbud i kommunen. Oppdatere kommunens internett på hva Hitra har å tilby unge som er i etableringsfasen/ jobbsøkere. Vurdere å bruke sosiale medier (Facebook / Twitter eller lignende) i arbeidet. Utarbeide ulike ordninger for markedsføring av kommunen og regionen som framtidig arbeidsgiver. Satsing på språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagene videreføres og utvikles i tråd med egen plan. Nettverksgruppe mellom barnehager og PPT videreføres i Begrepsplanen skal være tatt i bruk som ordinært verktøy ved alle enheter innen sommeren Resultatene fra kartleggingsprøver (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (februar hvert år). PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte. Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 9 av 36

40 Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Alle barnehager i kommunen skal utvikle og beskrive minst 2 nye konkrete opplegg med tilhørende aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Enhetene skal videreføre bruken av naturen og lokale bedrifter / organisasjoner i nærmiljøet som lærings- og opplevelsesarenaer, og konkrete opplegg skal etableres. Brukernes opplevelse av barnehagens indre kvalitet skal analyseres og resultatene skal innarbeides som en del av grunnlaget for videre arbeid med kvalitetsmål for sektoren. Sektoren skal ha ansatte med formell kompetanse for å arbeide på de områdene / undervise på de trinnene / i de fagene de er knyttet til. Lokaliteter for utviklet friluftsprofil i barnehagene skal tas i bruk og videreutvikles. Enhetene skal etablere minst en ny partnerskapsavtale med en lokal aktør (Bedrift, organisasjon eller lignende) hvert halvår Brukerundersøkelse for å kartlegge kvaliteten i barnehagen, gjennomført høsten 2012, skal analyseres og resultatene skal legges fram for oppvekstkomiteen. Resultatene fra kartleggingsprøver, elevundersøkelsen (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (februar hvert år). Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (2011: 92,3 %) skal økes til 95 %. De ansatte i SFO skal ha et eget kompetanseutviklingsprogram som del av sektorens totale program for kompetanseutvikling. På en av planleggingsdagene skal SFO-ansatte ha et opplegg tilpasset SFO Andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning (2011: 79,3 %) skal økes til 87,5 % i 2013, 90 % i 2014 og 95 % i Det skal gjennomføres en kompetansekartlegging for ansatte i grunnskolene for å skaffe oversikt over detaljert kompetansebehov (fag) på kort og lang sikt. Grunnskolene skal høsten 2013 inngå i et målrettet kompetanseutviklingsprogram (LP-modellen) med mål å styrke lærerens kompetanse i klasseledelse. PP-tjenesten skal delta aktivt i programmene knyttet til klasseledelse og læringsmiljø i grunnskolene Forskrift Vurdering for læring skal innføres og oppfylles fullt ut gjennom endring av vurderingspraksis hos alle lærere. De lokale læreplanene, med tilhørende forslag til konkrete tiltak og metoder, opplegg, skal ferdigstilles og gjøres tilgjengelige for alle gjennom en regional nettløsning. Arbeidet med å styrke kompetansen til de ansatte i PP-tjenesten skal videreføres i Andelen av ansatte med mastergrad i pedagogikk / spesialpedagogikk skal på sikt økes opp mot, og helst over landsgjennomsnittet (Ca. 40 %). Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 10 av 36

41 Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Resultatene fra elevundersøkelsene skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på Fokus på sosial teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som kompetanse og følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med gode læringsmiljø i komm- tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen unens barnehager overfor oppvekstkomiteen. og skoler skal Ansatte i skole og barnehage som ikke har gjennomført skolering innenforbedres slik at for programmet Det er ditt valg skal gjennomføre dette i løpet av barn og unge Alle skoler, spesielt på mellom- og ungdomstrinnet, skal, innen utgangen trives og opp- av 2013, utvikle og gjennomføre eget opplegg knyttet til digital mobbing. lever mestring Arbeidet med MOT skal forbedres gjennom skolering av ny koordinator Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). og en ny informatør. Andel elever med spesialundervisning skal reduseres fra 13,1 % (høsten 2012) til ca. 11 % høsten Andelen skal reduseres videre ned mot 9 % høsten Frigjorte ressurser skal prioriteres brukt på elevene på småskoletrinnet for å styrke de grunnleggende ferdighetene, med særskilt fokus på lesing. Rådmannen skal i løpet av våren 2013 fremme konkrete tiltak knyttet til forbedret lese- og skriveopplæring for elever på trinn. PP-tjenesten skal ytterligere prioritere deltakelse i systemarbeid innenfor områdene tilpasset opplæring og spesialundervisning. PP-tjenesten skal videreutvikle sin kompetanse knyttet til flerspråklige barn med spesielle behov. Målene i handlingsprogrammet er tilpasset og tatt inn i mål- og tiltak i denne planen. Knarrlagsund oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 11 av 36

42 Andre sentrale styringsdokumenter Staten legger føringer for hvilke endringer som skal skje gjennom stortingsmeldinger og NOU er. I tillegg gis det ut veiledningsmateriell og formelle veiledere. Veiledere har på det nærmeste forskriftsstatus. Følgende veiledere er sentrale: Spesialundervisning (Både skole og barnehage) Vurdering på barnetrinnet Vurdering på ungdomstrinnet Følgende stortingsmeldinger og NOU-er kommet de siste årene: Kvalitet i skolen (St.m) Kvalitet i barnehagen (St.m) Rett til læring (NOU) Ledergruppa har gått gjennom dokumentene som grunnlag for å avgi anbefaling knyttet til satsingsområder. Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Kunnskapsdepartementet har langt fram St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen. Regjeringen har valgt tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagen: - Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager - Styrke barnehagen som læringsarena - Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Forskning som foreligger, antyder at de viktigste faktorene for å fremme barns utvikling i et barnehagetilbud er følgende: - Samspillet mellom voksne og barn er kjennetegnet av at de voksne er lyttende, omsorgsfulle og tilgjengelig - Godt utdannet personalet som er engasjert i sitt arbeid med barn - Fasiliteter som er sikre, hygieniske og tilgjengelige for foreldre - Gruppestørrelser som gjør det mulig for de voksne å samhandle med barna på en god måte - Kontroll som sikrer konsistent behandling - Personalutvikling som sikrer kontinuitet, stabilitet og forbedringer - En utviklingsorientert læreplan - Tett og systematisk kontakt mellom foreldre og personalet i barnehagen Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 12 av 36

43 Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter, alle som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring og alle elever skal føle seg inkludert og oppleve mestring. Mål for norsk skole: Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter Alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Tidlig innsats Staten har gjennom stortingsmeldingen pålagt kommunene å iverksette tiltak som sikrer at alle elever lærer seg å lese og regne i løpet av de første skoleårene, og utvikler disse ferdighetene videre i skoleløpet. Satsingen er ressursmessig fulgt opp slik i statsbudsjettet: Bedre kartlegging og måling av resultater: Det innføres obligatorisk kartlegging av leseferdigheter på 1. 3.trinn. Systemet med nasjonale prøver blir videreutviklet. Det innføres ny kartleggingsprøve på 1.trinn i videregående skole. Skolerlederutdanning: Det innføres en skolelederutdanning for alle nytilsatte rektorer, og rektorer som ikke har lederutdanning vil få tilbud om dette. Kompetanseløft for lærerne: Det innføres et nytt varig system for etter- og videreutdanning for lærere. Mer tid til undervisning: Mer av lærernes tid skal brukes til undervisning. Det settes i gang kartlegging av tidsbruk og organisering av arbeidet blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene. En arbeidsgruppe nedsettes for å vurdere hvordan man kan bruke tiden i skolen mest mulig effektivt for å oppnå bedre læring. Veilederen Spesialundervisning Veilederen er en utdyping av Opplæringsloven, og kommer til anvendelse både i førskolealder, grunnskole og i videregående skole. Veilederen har følgende innhold: 1. Innledning, tidlig innsats 2. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder 3. Overgangen mellom barnehage og skole og overgangen mellom ulike skoler 4. Retten til opplæring 5. Retten til spesialundervisning 6. Saksgangen knyttet til spesialundervisning 7. Særlige bestemmelser for videregående opplæring og spesialundervisning Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 13 av 36

44 NOU 2009: 18 - Rett til læring (Midtlyng-utvalget) En NOU er en utredning som kommer i forkant av en Stortingsmelding. NOU 2009: 18 Rett til læring retter seg inn mot det spesialpedagogiske området. NOU-en fokuserer på følgende hovedområder: Tidlig innsats og forebygging Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen Tilpassede og fleksible opplæringsløp PP-tjenesten og Statped tettere på Helhet krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Kompetanse på alle nivåer Den løfter i tillegg fra 2 røde tråder : Oppfølging Tettere oppfølging av barn og unge Tettere oppfølging når lærere trenger hjelp og systemer svikter Statlige regionale tjenester i tettere samspill med kommunene Kompetanse Økt kompetanse for alle på vanlige vansker Spesialpedagogisk og annen relevant kompetanse integrert i læringsmiljøene Spesialisert kompetanse må videreutvikles Det er foreløpig ikke kommet noen stortingsmelding knytte til det spesialpedagogiske feltet. En merker seg likevel begreper som Tidlig innsats, rett til ekstra tilrettelegging, fleksibilitet, tverrfaglighet og kompetanse. Stortingsmelding nr. 18 ( ) Læring og fellesskap St.m nr. 18 ( ) Læring og fellesskap retter seg inn mot det spesialpedagogiske området. Det presenteres fire forventinger til PP-tjenesten for å tydeliggjøre mandatet og oppgavene til tjenesten: PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PP-tjenesten arbeider forebyggende PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner Det presenteres en rekke forventninger til barnehagene og grunnopplæringen. De viktigste er at staten vil sikre at alle barn får tilbud om språkkartlegging i barnehagene erstatte kravet om å utarbeide halvårsrapporter for elever som får spesialundervisning med en bestemmelse om at vurdering av elevens utvikling skal samles skriftlig minst én gang i året i elevens individuelle opplæringsplan videreføre arbeidet med kartleggingsprøver til bruk for minoritetsspråklige elever og skolering av PP-tjenesten i bruk av kartleggingsverktøy Staten vil i tillegg omorganisere det statlige støtteapparatet (blant annet kompetansesentrene) til et helhetlig Statped med fire regioner: Nord, Midt, Vest og Sør-øst. Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 14 av 36

45 Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon - Mestring - Muligheter St.m nr. 18 ( ) Motivasjon Mestring - Muligheter retter seg inn mot ungdomstrinnet. Målet med meldingen er å gi elevene på ungdomstrinnet økt motivasjon for styrket læring og bedre læringsresultater. Meldingen peker på tre hovedområder som den mener det er viktig å arbeide med: økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag og fleksibilitet God læring og godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse bedre opplæring i regning og lesing Økt valgfrihet Økt valgfrihet kan skape bedre motivasjon hos elevene og gi økt lyst til læring. Behovet for mer varierte tilbud skal skje gjennom økt valgfrihet innenfor fellesskolen, ikke gjennom spesialklasser eller elitetilbud. Skolene skal få noe større frihet i hvordan de vil disponere tiden, og elevene vil få tid til valgfag. Tilbudet om valgfag skal gi alle elever faglige utfordringer. Forsøket med arbeidslivsfag fortsetter fram til 2013, og alle skoler gis mulighet til å delta i forsøket. Bedre klasseledelse Lærerens evne til å være en god leder av klassen er en forutsetning for å skape en variert opplæring, der elevene er motiverte og får et godt læringsmiljø. Uten en god og trygg ledelse av klassen vil det være vanskelig å gi elevene god læring og et godt læringsutbytte. God klasseledelse er en nødvendig forutsetning for at elevene skal ha et godt læringsutbytte. Bedre klasseledelse vil også kunne redusere bråk og uro. Klasseledelse er derfor sentralt i strategien for gjennomføring. Bedre opplæring i regning og lesing Elevene skal møte faglige utfordringer og ha et godt læringsutbytte slik at de er best mulig rustet til å gjennomføre videregående opplæring. Forskning viser at elever i Norge er svake i tallregning. Lesing og leseopplæring er en utfordring, særlig for guttene. Derfor legger meldingen opp til en særskilt satsing på å styrke ferdighetene i regning og matematikk og videreføre lesesatsingen, som i større grad skal ha som mål å styrke guttenes leseferdigheter. Tiltaket må ses i sammenheng med overgangsprosjektet i Ny GIV, som har som formål å øke ferdighetene til elevene med de svakeste resultatene på 10. trinn. Andre tiltak Tilpasset opplæring og differensiering bygger på premisset om opplæring innenfor fellesskapets rammer. Virkelighetsnær og variert opplæring, både i de praktiske og estetiske fagene og som arbeidsmåter i alle fag. Økt motivasjon og læring gjennom IKT er også omtalt. Selv om det satses særskilt på regning og lesing, bygger meldingen på et bredt læringssyn. Det pekes også på utfordringene omkring hvordan et utfordrende ungdomstrinn kan gi god faglig kompetanse til alle elever. God kultur for tilbakemeldinger og vurdering er viktige faktorer for motivasjon og læring. Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 15 av 36

46 Planprosessen Planen skal rulleres hvert år, som del av kommunens årshjul: Kommuneplan for Hitra kommune Samfunns- og Arealdel Detaljbudsjett vedtas Handlingsplan med tilhørende økonomiplan Kommunedelplaner rulleres 1. januar Årshjul i Hitra kommune Virksomhetsplan ferdigstilles på enhetene Medarbeidersamtaler hele 1. halvår Årsbudsjett (som grunnlag for rullering av kommunedelplaner og enhetenes virksomhetsplanlegging kommende år) Tertialrapport 2. tertial 1. oktober Medarbeiderundersøkelse i 3. kvartal 1. april Årsregnskap avlegges Årsregnskap inkl. årsberetning og Årsmelding (-er) Oppstart budsjettprosess 1. juli Rullering av øk. plan ifm. Revidert nasjonalbudsjett Tertialrapport 1. tertial Kommunedelplanene legger grunnlaget for enhetenes virksomhetsplanlegging. Arbeidet med rullering av planene gjøres parallelt med budsjettprosessene. Kommunedelplanene og enhetenes årsbudsjetter er således gjensidig avhengig av hverandre. Kommunedelplanene beskriver hvilke satsingsområder som skal gjennomføres kommende periode, og budsjett / handlingsprogram beskriver ressursene som er tilgjengelige. Strand oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 16 av 36

47 Oppvekstsektoren i Hitra kommune i dag Oppvekstsektoren i Hitra kommune består av følgende enheter Fillan sentralskole / Hitra ungdomskole, 1-10 skole med ca. 355 elever Fillan barnehage, 3 avdelings barnehage med 52 barn Strand oppvekstsenter, 1-7 skole med ca. 75 elever og 3 avd. barnehage med 40 barn Barman oppvekstsenter, 1-4 skole med ca. 43 elever og 3 avd. barnehage med 55 barn Knarrlagsund oppvekstsenter, 1-7 skole med ca. 58 elever og 2 avd. barnehage med 42 barn Kvenvær oppvekstsenter, 1-4 skole med 6 elever og 1 avd. barnehage med 7 barn Alle oppvekstsentrene og Fillan skole har i tillegg med SFO-avdelinger med totalt ca. 80 barn. Totalt omfatter tilbudet ca. 190 barn i barnehage, noe som utgjør ca. 90 % av alle barn fra 1 6 år, og ca. 540 elever i grunnskolen. Hva kjennetegner oppvekstsektoren i Hitra kommune Hitra kommune har en desentralisert oppvekstsektor med 5 skole- og barnehagekretser. Kretsen har solid historisk forankring i Hitras grendesamfunn med tettstedene Fillan, Melandsjø/ Kjerringvåg, Sandstad/Hestvika, Knarrlagsund og Kvenvær. Utgangspunktet er kommunestrukturen før 1964 med kommunene Hitra, Fillan (med Fjellværøy/Ulvøy), Sandstad og Kvenvær. Med basis i den geografiske oppdelingen har oppvekstinstitusjonene vokst fram. Et helhetlig oppvekstløp fra 0 18 år Hitra kommune har i flere år fokusert på helheten i oppveksten for øyas barn og unge. Vi kan se dette blant annet gjennom: Etablering av oppvekstsentre i alle kretser bortsett fra Fillan Fokus på gode overganger mellom barnehage og skole, mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og mellom grunnskole og videregående skole. Forberedelse til skolen gjennom 6-årsprosjetket på 1980 og -90 tallet, og skolestartergrupper fram til dags dato. Tidlig kartlegging av språk (TRAS) gjennom prosjektet Rom for lesing videre over mot ROM ROM Rom for lesing gir rom for læring, avsluttet i Prosjektet Et vedvarende helhetlig 13-årig opplæringsløp (senere 18-årig) med fokus på matematikk, alternative læringsarena og språklig bevissthet. Prosjektet videreføres gjennom arbeidet med å utarbeide lokale læreplaner høsten Etablering av fagteam i samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående skole Etablering av stormøte og samarbeidsteam knyttet til helhetlig tverrfaglig innsats knyttet til utsatte barn og unge. Vurdering i grunnskolen med kompetanseheving for lærere og skoleledere i perioden Lokale læreplaner for kommunene Frøya og Hitra utformet i perioden Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 17 av 36

48 Barnehage Hva kjennetegner barnehagene i Hitra kommune Hitra kommune har utviklet en barnehagestruktur over år med basis i 4 oppvekstsentre og en ordinær barnehage. Kommunen har, som landet for øvrig, fokusert på den kvantitative kvaliteten i barnehagen: Barnehageplass for alle. Utviklingen av tilbudet viser en ekspansjon over de siste 10 år med en utvikling av der 4 av 5 kretser har økt tilbudet om plasser betydelig. Spesielt gjelder dette Barman, Strand og Knarrlagsund krets. I en periode gjennomførte man også en midlertidig økning i Fillan krets. I dagens situasjon kan kommunen tilby barnehageplass for alle som har rett på plass (ved hovedopptak). Det er likevel slik at ikke alle kan få tildelt plass ved den barnehagen de primært ønsker plass. Det er i tillegg utfordringer med barn på ventelister mellom hovedopptakene. Kommunen fører jevnlige suppleringsopptak i løpet av året. Kvalitet i barnehagen Barnehagelovens 2 sier at barnehagene skal utarbeide årsplan for barnehagen. Årsplanen skal ta utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen, og vise hvordan denne gjennomføres ved barnehagen, tilpasset de lokale forhold. Hitra kommune har få helhetlige systemer for å vurdere kvaliteten på tjenestene innenfor barnehageområdet. En har tidligere hatt brukerundersøkelser der barnehagene har kommet godt ut med tanke på kvalitet. Kommunen har, vinteren , gjennomført brukerundersøkelse knyttet til kvaliteten i barnehagen. Undersøkelsen er gjennomført via portalen «Bedre kommune». Undersøkelsen viser at barnehagene på Hitra ligger like under- og på gjennomsnittet av kommunene som har tatt i bruk systemet. En bør i fortsettelsen søke å etablere et system for analyse / vurdering av kvaliteten på tjenestene i barnehagen. Dette er et omfattende arbeid, som blant annet krever at omfang og kvalitet på eksisterende tjenester beskrives forholdsvis detaljert og presist. Dette arbeidet gis prioritet gjennom analyse av den gjennomførte brukerundersøkelsen. Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 18 av 36

49 Grunnskole og skolefritidsordning (SFO) Kravet om kvalitativ vurdering i grunnskolen er lovhjemlet. Opplæringslovens Skoleeiers forsvarlige system angir kommunens ansvar for vurdering av virksomheten: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Formålet med Hitra kommunes helhetlig system for skolevurdering er å sikre kvalitet og resultater i grunnskolene, samt sikre og følge opp informasjon om læringsutbytte, læringsmiljø og ressurser som fremkommer gjennom nasjonale kvalitetsvurderingssystemer. I tillegg skal det tydeliggjøre Hitra kommunes rolle som skoleeier. Hitra kommune har skoleårene og satt fokus på vurdering gjennom kompetanseheving for alle lærere og ledere i grunnskolene. Statlige sentralgitte undersøkelser Staten har i de senere år forpliktet alle grunnskolene i landet å delta i ulike prøver og undersøkelser, i tillegg til de tradisjonelt sentralgitte eksamener for avgangselevene (10. trinn). Følgende sentralgitte prøver og undersøkelser finnes: Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for 5. og 8. og 9. trinn. Eksamen i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn. Undersøkelsen måler trivsel, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing. Motivasjon og faglig veiledning. I tillegg måler den medbestemmelse og karriereveiledning på 10. trinn Alle resultater er offentliggjort på Nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing på norsk og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen (LK06). Lesing på engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Derfor skiller prøvene i lesing på engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Prøvene avholdes på begynnelsen av 5. og 8. og 9. årstrinn, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for 4. og 7. årstrinn. Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 19 av 36

50 Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Resultatene fra nasjonale prøver i Hitra kommune presenteres på kommunenivå. Flere av skolen har får få antall elever til at resultatene kan presenteres offentlig (Sentralgitte regler). Resultater på 5. trinn Kommunens resultater ligger litt under resultatene for sammenlignbare kommuner, fylket og landet. Kommunen ligger på ligger på samme nivå som sammenlignbare kommuner på område lesing og engelsk, men den ligger like under gjennomsnittet for regning. Resultater på 8. og 9. trinn Kommunens resultater på 8. trinn ligger under resultatene for sammenlignbare kommuner (2,9-3,0), fylket og landet. Det største avviket, når man sammenligner med andre kommuner, ligger for 2012 innenfor lesing. I regning ligger kommunen betydelig over landsgjennomsnittet. Det er viktig å merke seg at det er store variasjoner fra år til år. Kommunens resultater på 9. trinn ligger under landsgjennomsnittet i lesing og tett opp mot landsgjennomsnittet i regning. Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 20 av 36

51 Eksamen Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutning av opplæringen, og vurderingen skal være fundert i målene i læreplanverket. Resultater Resultatene viser at Hitra kommunes avgangselever scorer under landsgjennomsnittet i norsk betydelig over gjennomsnittet i engelsk og på landsgjennomsnittet i matematikk. Grunnskolepoeng Elevenes avgangsresultater kan oppsummeres i såkalte grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Landsgjennomsnittet har de senere år variert fra 39,5 til 39,8. Hitras verdier er angitt i tabellen. Det er gledelig å melde at Hitra viser en stigende kurve i forhold til grunnskolepoengene. Tallmaterialet legges til grunn i flere kommunemålinger / barometre. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Elevene på 10. trinn uttaler seg også om sin mulighet for medbestemmelse i fagene og om utdannings- og yrkesveiledningen de får. Elevene i Hitra scorer gjennomgående omtrent på landsgjennomsnittet for 7. trinn, mens 10. trinn scorer over landsgjennomsnittet på nesten alle områder, og særlig godt på medbestemmelse, fysisk læringsmiljø, og karriereveiledning. Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 21 av 36

52 Mer informasjon om Nasjonale prøver og Elevundersøkelsen finner du på Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 22 av 36

53 Framtidas barnehage og skole For at man skal kunne sette mål for videre utvikling av sektoren, må man danne seg et bilde av hvordan en ønsker at framtidas skole og barnehage skal se ut. Dette må blant annet sees i lys av: Hvilke krav overordnet myndighet (staten) setter til barnehage og skole gjennom overordnede styringsdokumenter (barnehagelov, opplæringslov, rammeplan for barnehagen, læreplan for skolen, stortingsmeldinger osv.). Kommunens målsettinger knyttet til oppvekstområdet beskrevet i kommuneplanen. Resultater av kvalitetsmålinger i skoler og barnehager (Enhetenes standpunkt eller ståsted ) Samfunnsutviklingen i Hitra kommune Hitra kommune opplever en befolkningsutvikling preget av lavere fødselstall, tilflytting av barn i grunnskolealder og økende arbeidsinnvandring. Næringslivet bærer preg av tungt innsalg av havbruksnæring og en økende turistnæring, med tilhørende økende, men noe sesongbetong servicenæring. Kommunen har lav arbeidsledighet og har behov for å rekruttere arbeidskraft og kompetanse i alle sektorer Befolkningsutvikling Fødselstall og elevtallsutvikling Elevtallsutviklingen i framtida er svakt synkende, korrigert for tilflytting. Utviklingstallene er en av de viktigste grunnlagsanalysene for programmering av tilbudet til barn og unge i framtida. Hitra kommune opplever at elevtallet er synkende i alle kretser, bortsett fra Fillan og til dels Knarrlagsund. Dette danner grunnlaget for samlingen av tilbudet innenfor sektoren, i og i nærheten av Fillan. Utviklingen av de store hjørnestensbedriftene Marine Harvest og Lerøy Midnor vil i tillegg måtte påvirke utviklingen. Det er klar sammenheng mellom befolkningens utdanningsnivå og kunnskapsnivået i skolen. Foreldre med relativt sett lavere utdanning har mindre ressurser å støtte barna med enn i kommuner med større andel av høyere utdanning. Hitra scorer i tillegg indeks 10 på attføringspenger, noe som indikerer stor grad av skillsmisser, og dermed større andel av Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 23 av 36

54 enslige forsørgere enn i andre kommunen. Dette kan også, relativt sett, påvirke innbyggernes evne til å følge opp barna på skolen. Linjefarge indikerer Elevtallsberegning pr Arbeidsinnvandring og flerspråklige barn og elever Havbruksnæringens ekspansjon de senere år har ført til større behov for arbeidskraft. Behovet dekkes i stor grad av arbeidsinnvandring, hovedsakelig fra Sverige, men også i stadig økende grad fra tidligere Øst-Europa. Arbeidstakerne flyttet tidligere ikke til Hitra, men oppholdt seg i kommunen i korte perioder. Denne trenden har endret seg. Kommunen opplever at flere og flere tar med seg familiene til Hitra for å etablere deg her permanent. Hitra kommune har formulert følgende målsetting knyttet til arbeidsinnvandring: Den eksisterende kompetansen i næringslivet, herunder språkopplæring for arbeidsinnvandrere, skal videreutvikles i samarbeid med utdanningsinstitusjonene via ressurssenter og etablering av lokal næringshage Hitra skal gjøres attraktiv for arbeidsinnvandring, blant annet gjennom etablering av integrerte bomiljø, arena for kompetansebygging og infrastrukturfunksjoner, slik at næringslivet kan gis nødvendig tilførsel av arbeidskraft. Det siste året har Hitra kommune opplevd en stadig økt arbeidsinnvandling der familier etablerer seg på Hitra. Særlig gjelder dette i første omgang land som Polen, Slovakia, Ungarn, Romania, Estland og Litauen. Tidligere er også Thailand, Filippinene, Tyskland og Nederland sterkt representert. Gjeldende regelverk for undervisning av minoritetsspråklige elever kan kort oppsummeres slik: Elever som skal oppholde seg i landet i mer enn 3 mnd. har rett til å få undervisning. Elevene skal undervises i / gis støtte i undervisningen på morsmålet / annet kjent språk inntil de har tilstrekkelig utbytte av undervisningen på norsk Elevene skal gis undervisning i norsk for å kunne kommunisere og kunne følge med i undervisningen i skolen i tråd med strekpunktet over. Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 24 av 36

55 Hitra kommunen har i all hovedsak organisert norskundervisningen og morsmålsundervisningen ved en skole i kommunen, Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole. Trondheim kommune gjennomfører også sentralisert undervisning for fremmedspråklige. Hitra kommune opplever betydelig økning av flerspråklige barn og unge i barnehage og skole, og tallene ved skole- og barnehagestart 2011 (tall fra 2010 i parentes) er: 55 (46) elever i grunnskolen (10 %) 2012/13 i 16 (7) forskjellige språk får opplæring 9 elever får opplæring i innføringsgrupper ved Fillan skole, på 6 forskjellige språk. 33 elever får ressurser ved den enkelte kretsskole i større eller mindre omfang Barn på alle trinn og ved alle skoler. 28 (17) barn i barnehagen (14,6 %) pr. 17. august 2012 med 12 (8) forskjellige språk. Totalt 17 språk: Arabisk, litauisk, latvisk, estisk, polsk, russisk, slovakisk, thai, spansk, tysk, rumensk, bulgarsk, indonesisk, filippinsk, afghansk, tigrinia, tyrkisk. Kommunen har gjennom oppstarten av innføringsgruppene gjennomført / planlagt å gjennomføre følgende: Forbedre kommunikasjon mellom skolen og eleven / heimen Gjennomført rekruttering av tospråklige assistenter / morsmålslærere. Mangler fortsatt ansatte på flere språk. Vurderes helt avgjørende for å lykkes. Rekruttering av lærere med norsk 2 kompetanse, få lærere i kommunen med nødvendig kompetanse - sårbart. Stillinger utlyst og personell tilsatt for høsten Etablering av systemer for kvalitet jf. sterke statlige krav. System for inntak av elever / rutinebeskrivelser (under utvikling) Kartlegging av elevene ved oppstart, underveis og ved utskriving fra innføringsgruppene. Kompetanseheving i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring NAFO sammen med PP-tjenestens personale. Fatte enkeltvedtak for alle elever med tilbud om flerspråklig opplæring. (maler og beskrivelser under utvikling) Sentralisering av innføringsgruppene er gjennomført fullt ut fra høsten 2011 To innføringsgrupper med til sammen ca. 25 elever. Plassforholdene ved sentralskolen er fortsatt en utfordring 1. linjetjenestene (PPT / Helsesøster / Barnevern /Psykisk helse) Kompetanseutvikling ift PP-tjenesten i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring NAFO sammen med skolens personale. Forberede egen work-shop knyttet til utfordringene med kommunens helhetlige system. Barnehage De yngste barna trenger voksne som kan morsmålet til det enkelte barn, slik at barnet kan kommunisere og føle seg trygg / forstå sin egen hverdag. De eldste barna trenger ekstra språkstimulering. Særlig gjelder dette skolestarterne. Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 25 av 36

56 Satsingsområder for Oppvekstsektoren Ut fra nasjonale føringer i lov, forskrifter, veiledere, meldinger og rundskriv, føringer i lokalt planverk (kommuneplan og økonomiplan / handlingsprogram), politiske føringer gjennom vedtak, vurderinger knyttet til tilbakemeldinger fra brukere gjennom undersøkelser, samtaler og møter og vurderinger knyttet til analyse av resultater fra nasjonale prøver, elevundersøkelser m.v. vil oppvekstsektoren gjennomføre følgende mål og strategi for å forbedre kvaliteten på tilbudet i kommende 4 års periode: 1. Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begrepsdanning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. 2. Barn med tegn på mulig skjevutvikling skal søkes avklart / kartlagt så tidlig som mulig. Barn med spesielle behov skal oppleve å få god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig når behovet er avdekket. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). Tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på det tverrfaglige arbeid, videreføres og styrkes, området spesialundervisning etter OPL 5 skal fokuseres særskilt. 3. Fokus på sosial kompetanse og gode læringsmiljø i kommunens barnehager og skoler skal forbedres slik at barn og unge trives og opplever mestring. Barns sosiale kompetanse skal utvikles slik at barn og unge opplever å mestre samhandling med andre som grunnlag for læring og utvikling. 4. Det pedagogiske opplegget knyttet til flerspråklige barn og unge skal utvikles gjennom fokus på gode systemer og videreutvikling av de ansattes kompetanse. Barnas sosiale tilhørlighet i nærmiljøet vurderes viktig for å lære norsk så raskt som mulig. 5. Bruken av alternative læringsarenaer som metode for opplevelse og læring skal videreutvikles og konkrete opplegg skal tas i bruk. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole / barnehage. 6. Systemene knyttet til vurdering av kommunens tilbud til barn og unge i barnehage og skole skal beskrives og forbedres, som grunnlag for løpende evaluering av kvaliteten på tilbudet. 7. Mål i rammeplan for barnehagen og fagplanene for grunnskolen skal bearbeides og farges av trøndelagskystens historie og kulturarv, samfunns-, næringsliv og natur. Lokale mål skal komme til uttrykk i barnehagenes årsplaner og i skolenes lokale læreplaner. 8. Kvaliteten på tilbudet ved skolefritidsordningene (SFO) ved skolene i kommunen skal søkes forbedret gjennom satsing på styrking av de ansattes kompetanse og gjennom integrasjon av aktiviteter i regi av kulturskole og aktiviteter i regi av frivillige lag og Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 26 av 36

57 organisasjoner. Tilbud om leksehjelp på trinn skal innlemmes i ordninger i tråd med statlige føringer. 9. Sektoren skal ha ansatte med best mulig formell kompetanse for å arbeide på de områdene / undervise på de trinnene / i de fagene de er knyttet til. Det skal etableres en langsiktig strategi for rekruttering av ansatte med relevant kompetanse i skoler og barnehager. Prioritering av tiltak i planperioden Plan for Kvalitet i Oppvekstsektoren (KiO) legges for 4 år og rulleres hvert år i forbindelse med kommunens økonomiplanprosess. Planen legger grunnlaget for prioriteringer av ressurser knyttet til kvalitetsmålene i perioden. Tiltakene er sortert med foreslått tid for gjennomføring. Flere av tiltakene krever at ressurser prioriteres gjennom omdisponeringer innenfor gitte rammer. Større endringer ressursmessig krevet vedtak i forbindelse med de ordinære prosessene knyttet til budsjett og økonomiplan. Tidsplanene for gjennomføring av tiltakene må avstemmes opp mot de løpende politiske prioriteringer. Satsingsområder for sektoren Ut fra mål og strategier gitt ovenfor synliggjøres følgende sett av tiltak for sektoren: 1. Grunnleggende ferdigheter Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begrepsdanning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. Tiltak i planperioden Kartleggingsverktøy knyttet til grunnleggende ferdigheter skal gjennomgås og avklares. TRAS skal tilbys overfor barn som trenger å kartlegge språkutviklingen. Andre kartleggingsverktøy for å sikre god analyse og bedre treffsikkerhet i læringsprosessene skal vurderes. Aktuelle verktøy kan være: Alle med, Språksprell, Askeladden, Nya SIT (flerspråklige barn) Satsing på språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagene videreføres og utvikles i tråd med justert plan. PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte. De lokale læreplanene skal legges ut på en hensiktsmessig digital plattform for deling og utvikling. Det skal i løpet av våren 2013 fremme konkrete tiltak knyttet til forbedret lese- og skriveopplæring for elever på trinn V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 27 av 36

58 Tiltak i planperioden Ressursene i skolen skal dreies ytterligere mot småskoletrinnet i tråd med statens pålegg om styrking gjennom å øke lærertettheten. Ressursene på trinn bør økes slik at tettheten på pedagoger knyttet til fagene norsk og matematikk øker, særlig for elever med svake ferdigheter i fagene (OPL 1-3). Resultatene fra kartleggingsprøver (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedrings-punkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (februar hvert år). Samarbeidet med folkebiblioteket systematiseres og styrkes gjennom å etablere en plan for bruk og besøk av biblioteket mellom enhetene og Hitra folkebibliotek V H V H V H V H 2. Tidlig innsats og barn med spesielle behov Barn med tegn på mulig skjevutvikling skal søkes avklart / kartlagt så tidlig som mulig. Barn med spesielle behov skal oppleve å få god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig når behovet er avdekket. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). Tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på det tverrfaglige arbeid, videreføres og styrkes, området spesialundervisning etter OPL 5 skal fokuseres særskilt. Tiltak i planperioden Foreldrerollen skal styrkes gjennom å tilby eksisterende ordning med foreldreveiledning gjennom ICDP programmet. Spesialpedagogisk kompetanse skal forbedres gjennom rekruttering av personale ut fra enhetenes behov. Det skal søkes utviklet en konkret arbeidsmetodikk som sikrer (tverrfaglig) systematisk arbeid og oppfølging knyttet til små barn med atferdsvansker, - ta i bruk programmer som for eksempel «De utrolige årene» (Webster Stratton). Strategien sees i sammenheng med regionale prosesser knyttet til barn med spesielle behov. Det skal utvikles en sjekkliste, knyttet til hva slags forarbeid skolen skal gjennomføre før barnet henvises til PP-tjenesten etter hjemmel i Opplæringsloven. Sjekklista skal forankres på enhetsnivå. Spes.ped-forum (regionalt) skal reetableres som nettverk innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet. PP-tjenesten skal ytterligere prioritere deltakelse i systemarbeid innenfor områdene tilpasset opplæring og spesialundervisning. PP-tjenesten skal videreutvikle sin kompetanse knyttet til flerspråklige barn med spesielle behov. Andel elever med spesialundervisning skal reduseres fra 13,1 % (høsten 2012) til ca. 11 % høsten Andelen skal reduseres videre ned mot 9 % høsten Frigjorte ressurser skal prioriteres brukt på elevene på småskoletrinnet for å styrke de grunnleggende ferdighetene, med særskilt fokus på lesing. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak (vedtak om spesialundervisning) til ordinær undervisning (tilpasset opplæring) V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 28 av 36

59 3. Sosial kompetanse og læringsmiljø Fokus på sosial kompetanse og gode læringsmiljø i kommunens barnehager og skoler skal forbedres slik at barn og unge trives og opplever mestring. Barns sosiale kompetanse skal utvikles slik at barn og unge opplever å mestre samhandling med andre som grunnlag for læring og utvikling. Tiltak i planperioden Gjennom arbeid med implementering av LP-modellen skal personalets kompetanse innenfor klasseledelse og læringsmiljø forbedres ytterligere. LP-modellens tenking og systematikk, tilpasset for bruk i barnehagen, skal på sikt tas i bruk som verktøy også i barnehagene. Fokus på gode læringsmiljø i kommunens skoler skal forsterkes gjennom videreutvikling og bruk av programmene Det er mitt valg og MOT Programmet Det er mitt valg er innført i barnehagen og grunnskolene. Det skal gjennomføres oppfriskningskurs for personell som har gjennomført opplæring, og suppleringskurs for nye ansatte. Arbeidet med MOT skal forbedres gjennom skolering av ny koordinator og en ny informatør. Alle skoler, spesielt på mellom- og ungdomstrinnet, skal, innen utgangen av 2013, utvikle og gjennomføre eget opplegg knyttet til digital mobbing. Resultatene fra elevundersøkelsene skal analyseres ved den enkelte skole. Kontakt-/ faglærer (U-trinn) skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen V H V H V H V H 4. Flerspråklige barn og unge Det pedagogiske opplegget knyttet til flerspråklige barn og unge skal utvikles gjennom fokus på gode systemer og videreutvikling av de ansattes kompetanse. Barnas sosiale tilhørlighet i nærmiljøet vurderes viktig for å lære norsk så raskt som mulig. Tiltak i planperioden Det etablerte kompetansemiljøet ved Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole sees i sammenheng med tilsvarende kompetansemiljø ved Voksenopplæringen, PP-tjenesten og Hitra videregående skole (Bant annet gjennom faglige nettverk). Oppdatert testmateriell skal danne grunnlag for bedre analyse og treffsikkerhet i opplæringen av flerspråklige barn og unge. Kompetanseutvikling knyttet til analyse av resultater av testene skal videreutvikles Etablerte nettverksgrupper mellom Hitra og Frøya (gjennom arbeidet med lokale læreplaner) skal videreføres med sikte på erfaringsdeling og kompetanseheving. Det skal vurderes å øke tilgangen på tolketjenester / innleie av tolk / bruk av telefontolk. Felles system for arbeidet skal etableres. Igangsatt arbeid med kommunens system knyttet til organisering av arbeidet med flerspråklige elever skal fullføres og deles med andre instanser, - offentlige og private (Work-shop) V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 29 av 36

60 Tiltak i planperioden I barnehager flerspråklige barn med behov for språkstimulering, bør det etableres egne språkstimuleringsgrupper. Personalets kompetanse knyttet til arbeidet med flerspråklige barn skal styrkes. PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte V H V H V H V H 5. Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet Bruken av alternative læringsarenaer som metode for opplevelse og læring skal videreutvikles og konkrete opplegg skal tas i bruk. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole / barnehage. Tiltak i planperioden Fysisk aktivitet og kosthold skal fokuseres videre som viktig innsatsfaktor for barnas helse, blant annet gjennom programmer som «Mini-Røris», «Røris» og lignende. Arbeidet med fysisk aktivitet og kosthold sees i sammenheng med kommunens satsing knyttet til «Samhandlingsreformen» Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, og konkrete opplegg skal etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle konkrete opplegg og aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Lokaliteter for utviklet friluftsprofil i barnehagene skal tas i bruk og videreutvikles. Erfaringene og kompetansen fra KOM! prosjektet ved Barman oppvekstsenter skal deles med de øvrige barnehagene og skolene i kommunen. Det skal lages et eget opplegg for arbeidet V H V H V H V H 6. Kvalitet på tjenestene Systemene knyttet til vurdering av kommunens tilbud til barn og unge i barnehage og skole skal beskrives og forbedres, som grunnlag for løpende evaluering av kvaliteten på tilbudet. Tiltak i planperioden Det skal gjennomføres, gjennom bruk av undersøkelsene i «Bedre kommune», jevnlige brukerundersøkelser for å holde oversikt over brukernes opplevelser og forventninger til kvaliteten i barnehagene. Brukerundersøkelsene i barnehagene skal gjennomføres 3. hvert år. Det skal gjennomføres, gjennom bruk av undersøkelsene i «Bedre kommune», jevnlige brukerundersøkelser for å holde oversikt over brukernes opplevelser og forventninger til kvaliteten i skolefritidsordningen. Brukerundersøkelsene i SFO skal gjennomføres 3. hvert år, første gang våren 2013 Alle skolenes trinn skal gjennomføre foreldreundersøkelsen som verktøy for å holde oversikt over foreldrenes opplevelser av skolen og forventninger til kvaliteten i skolen. Alle lærere skal gjennomføre lærerundersøkelsen som verktøy for å holde oversikt over lærernes opplevelser av skolen og forventninger til kvaliteten i skolen V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 30 av 36

61 Tiltak i planperioden Resultatene fra kartleggingsprøver, elevundersøkelsen (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (februar hvert år). Informasjon om barns resultater ved nasjonale prøver i 2. trinn skal overbringes barnehagen, og på og 9. trinn skal overbringes avleverende skole, som grunnlag for analyse av enhetens arbeid med læringsprosessene. Ungdomsskolen, gjennom rådgivernettverket, skal knytte kontakt med regionens videregående skoler for å få tilgang på resultater og analyser av elevenes resultater fra nasjonale prøver i videregående skole. Alle elever i grunnskolene skal få tilbud om lærings- og elevsamtaler som grunn lag for vurdering og videre læringsprosesser V H V H V H V H 7. Lokale mål for virksomheten Mål i rammeplan for barnehagen og fagplanene for grunnskolen skal bearbeides og farges av trøndelagskystens historie og kulturarv, samfunns-, næringsliv og natur. Lokale mål skal komme til uttrykk i barnehagenes årsplaner og i skolenes lokale læreplaner. Tiltak i planperioden Barnehagenes planer skal inneholde konkrete lokalt forankrede aktiviteter for hvert av fagområdene beskrevet i rammeplanen. De lokale læreplanene skal gis lokal forankring gjennom å ta i bruk nærmiljøets ressurser gjennom samarbeid med lokalt næringssamfunns- og kulturliv. De lokale læreplanene, med tilhørende forslag til konkrete tiltak, metoder og opplegg, skal gjøres tilgjengelige for alle gjennom en regional nettløsning V H V H V H V H 8. Skolefritidsordningen (SFO) Kvaliteten på tilbudet ved skolefritidsordningene (SFO) ved skolene i kommunen skal søkes forbedret gjennom satsing på styrking av de ansattes kompetanse og gjennom integrasjon av aktiviteter i regi av kulturskole og aktiviteter i regi av frivillige lag og organisasjoner. Tilbud om leksehjelp på trinn skal innlemmes i ordninger i tråd med statlige føringer. Tiltak i planperioden Daglig ledelse av skolefritidsordningen (SFO) ved alle skoler skal på sikt legges til personell med godkjent pedagogisk kompetanse. Det ansatte ved skolefritidsordningen skal årlig tilbys kompetanseheving spesielt rettet inn mot SFO. Det skal utarbeides plan for innhold og aktivitet i den enkelte skoles SFO. Planen bør ha form som en årsplan etter mal fra barnehagen Det skal utredes og avklares mulighetene for at frivillige lag og organisasjoner kan, så langt det er praktisk mulig, utvikle sitt tilbud gjennom å tilby aktiviteter til barna i den tida barna er i SFO. Det bør legges til rette for at DKS-forestillinger også kan vises i SFO tiden V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 31 av 36

62 9. Kompetanse Sektoren skal ha ansatte med best mulig formell kompetanse for å arbeide på de områdene / undervise på de trinnene / i de fagene de er knyttet til. Det skal etableres en langsiktig strategi for rekruttering av ansatte med relevant kompetanse i skoler og barnehager. Tiltak i planperioden Andel pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (2011: 92,3 %) bør opprettholdes og på sikt økes opp mot 100 %. De ansatte i SFO skal ha et eget kompetanseutviklingsprogram som del av sektorens totale program for kompetanseutvikling. På en av planleggingsdagene skal SFO-ansatte ha et opplegg tilpasset SFO Andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning (2011: 79,3 %) skal økes til 87,5 % i 2013, 90 % i 2014 og 95 % i Spesialpedagogisk kompetanse skal forbedres gjennom rekruttering, etter- og videreutdanning av barnehagens personale. Det skal gjennomføres en kompetansekartlegging for ansatte i grunnskolene for å skaffe oversikt over detaljert kompetansebehov (fag) på kort og lang sikt. Grunnskolene skal høsten 2013 inngå i et målrettet kompetanseutviklingsprogram (LP-modellen) med mål å styrke lærerens kompetanse i klasseledelse. PP-tjenesten skal delta aktivt i programmene knyttet til klasseledelse og læringsmiljø i grunnskolene Forskrift Vurdering for læring skal innføres og oppfylles fullt ut gjennom endring av vurderingspraksis hos alle lærere. Arbeidet med å styrke kompetansen til de ansatte i PP-tjenesten skal videreføres i Andelen av ansatte med mastergrad i pedagogikk / spesialpedagogikk skal på sikt økes opp mot, og helst over landsgjennomsnittet (Ca. 60 %). Kommunen som arbeidsgiver skal arbeide aktivt inn mot ungdoms- og videregående skole, lokalt på Hitra og Frøya, for å informere om mulige jobbtilbud. - Deltakelse på den regionale utdanningsmessa - Informasjonsmøter på Frøya- og Hitra videregående skole Registrere ungdommer (gjennom blant annet samarbeid med de videregående skolene og sosiale medier) som tar høgskoleutdanning (Gjelder all høyere utdanning). Det skal gjennomføres egne informasjonsmøter med stands på høgskolene i Midt-Norge (HiNT HiST DMMH NTNU). Det skal utvikles en folder med PowerPoint presentasjon som kan benyttes i møte med ungdommer/høgskoler. Kommunen fortsetter å være praksiskommune for høgskolestudier (blant annet lærerutdanning). Praksisstudenter blir kjent med regionen, og skal i denne sammenheng motiveres til å søke stilling her. Ordningen med «Kysttrainee» skal tas i bruk med minst 2 nye deltakere hvert år. Informasjonsbrev til ungdommer gjennom sosiale media for å informere løpende om mulig jobbtilbud i kommunen. Oppdatere kommunens internett på hva Hitra har å tilby unge som er i etableringsfasen/ jobbsøkere. Vurdere å bruke sosiale medier (Facebook / Twitter eller lignende) i arbeidet. Utarbeide ulike ordninger for markedsføring av kommunen og regionen som framtidig arbeidsgiver V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 32 av 36

63 Kriterier for måloppnåelse Hitra kommunestyre har bedt om at Hitra kommunes organisasjon forberedes for målstyring gjennom å ta i bruk balansert målstyring. Balansert målstyring innebærer at virksomhetenes måloppnåelse synliggjøres gjennom utarbeidede målstyringskort. Målene i denne plan danner grunnlaget for målstyringen knyttet til kvaliteten på tjenestene innenfor oppvekstsektoren. Rådmannen legger opp til at kriterier for måloppnåelse utarbeides i forlengelsen av arbeidet med planen om kvalitet i oppvekstsektoren, og tas inn i planen når arbeidet med balansert målstyring er ferdigstilt. Generelle rammefaktorer som er viktige knyttet til målet om å oppnå god kvalitet. Det er viktig, i tillegg til konkrete mål, å drøfte forhold knyttet til sentrale rammefaktorer som påvirker kvaliteten på tjenestene. Følgende forhold drøftes i fortsettelsen: Ansatte barnehagens og skolens viktigste resurs I barnehagene er bemanningen lagt opp med en fast grunnressurs på i snitt 2,93 årsverk pr. avdeling med 9 plasser på 0-3 års avdeling og 18 plasser på 3-6 års avdeling. Ved utveidet avdeling, 13 plasser på 0-3 års avdeling og 24 plasser på 3-6 års avdeling, økes antallet med en pedagogisk leder slik at det blir 3,93 årsverk. Hitra kommune har i dag slik innretning på den formelle kompetanse i barnehagen: Pedagogisk leder i 100 % stilling Assistent / Barne- og ungdomsarbeider i 100 % stilling Assistent i ca. 93 % stilling Hitra kommune ønsker at bemanningen pr. avdeling, optimalt sett, bør ha slik formell kompetanse: Pedagogisk leder i 100 % stilling Førskolelærer i 100 % stilling Barne- og ungdomsarbeider i 100 % stilling Kostnader knyttet til en slik endring framkommer slik (Topplønn i stillingene m/ sosiale utgifter [tall i hele 1000 kr.]): Lønn Lønn ny Differ- Endring i kostnader ved endret bemanning utgangspunkt stilling anse Stilling A: Pedagogisk leder beholdes som nå Stilling B: Fagarbeider erstattes med pedagogisk leder Stilling C: Assistent erstattes med fagarbeider SUM endringer totalt pr. avdeling pr. år 130 Med 12 ordinære avdelinger blir kostnaden på kr ,- pr år når tiltaket er gjennomført fullt ut. Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 33 av 36

64 I første omgang jobber kommunen med å erstatte assistenthjemlene med fagarbeiders utdanning. Dette innebærer at alle stillinger som lyses ut på dette nivået vil ha krav om fagarbeidernivå. Bemanning knyttet til avdelinger med særlig stor tetthet av minoritetsspråklige barn må vurderes særskilt. Antall lærere pr elev og lærernes kompetanse er gjerne parametere som ofte kobles opp mot kvalitet. Det er hevet over tvil at læreren er den viktigste faktoren som påviker læring, og læringsutbytte. Lærerens evne til å motivere, engasjere og formidle er sentralt i barn og unges læring i skolesystemet. Når kommunen må spare / redusere kostnadene, må en legge til rette for at de lærerårsverkene det er rom for innenfor kostnadsrammene, gis mulighet til å utføre opplæringen på en så effektiv måte som mulig. Systemet selv underbygger at lærere kan undervise de største gruppene, opp mot 28 og 30 elever pr. gruppe i de veiledende klassedelingstallene, dersom gruppene er aldershomogene. Blir homogeniteten mindre, med flere årskull pr. gruppe, reduseres antall elever pr. gruppe. Dette skal gi læreren rom for å differensiere undervisningen og rette den inn mot de ulike aldersgruppene. Signaler fra staten peker i retning av at klassedelingstallene igjen vil bli absolutte størrelser. Hitra kommune har fastsatt at antall elever pr. kontaktlærer ikke bør være større en elever. Dette for å øke kontaktlærernes muligheter knyttet til samarbeidet med elever og foreldre. Hitra kommune har gjennom flere år redusert rammene (rammetimene) for skolene. Dette har ført til at lærerne har vært nødt til å undervise stadig større grupper, uten at mulighetene for å kunne bygge aldershomogene grupper er benyttet gjennom strukturelle endringer. Kommunestyret vurderer hvert år i forbindelse med prosessene knyttet til budsjett og økonomiplan hvor vidt bemanningen i skolene er bra nok, ut fra de stadig økende utfordringene skolene står overfor. Kompetanse Like viktig som pedagogtettheten er de ansattes kompetanse. Kravet om utvikling av de ansattes kompetanse settes kontinuerlig i fokus av både sentrale myndigheter, kommunene og arbeidstakerorganisasjonene. De ansattes kompetanse søkes kontinuerlig styrket gjennom statlige øremerkede kompetansemidler og kommunale midler. Kommunene tildeles statlige midler hvert år, med grunnlag i utarbeidet kompetanseplan. Barnehagene har satset på utvikling av kompetansen særlig knyttet til styrerne og de pedagogiske lederne. KD presenterte i mars 2007, en strategiplan for kompetanseheving i barnehagesektoren, "Kompetanse i barnehagen - Strategi for barnehagesektoren ". Strategiplanen prioriterer fire sentrale områder for kompetansesatsinga 1. Pedagogisk ledelse 2. Barns medvirkning Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 34 av 36

65 3. Språk og språkstimulering 4. Overgang fra barnehage til skole Målsetting for kompetanseutvikling i barnehagesektoren er utformet i samarbeid med de øvrige kommunene i Orkdal/Øy-regionen Bidra til kompetanseutvikling og samhandling i barnehagene i regionen Delmål: 1. Erfaringsutveksling innenfor regionen 2. Ledelsesutvikling 3. Pedagogisk dokumentasjon Barnehagene har jobbet med programmet og har knyttet nettverk med mange barnehager i regionen. Slike nettverk er viktig å holde ved like, og videreutvikle. Gode, kompetente lærere sett på som en viktig innsatsfaktor knyttet til elevenes læringsutbytte. Utvikling av skolene som lærende organisasjoner med kultur for utvikling er således viktig for utviklingen i skolen. Organisasjoner med slik kultur for læring og egenutvikling blir således nærmest selvdrivende når det gjelder utvikling. Det er viktig å gi næring til organisasjonene slik at prosesser og refleksjoner knytte til egen praksis og utvikling gis nødvendig tid og rom. Systematisk og strukturert kompetanseutvikling i dette lyset blir således viktig. Staten har, gjennom kunnskapsløftet, pålagt kommunene å gi tilbud om videreutdanning for lærere, der lærere får permisjon med lønn. Følgende studier er prioritert: Barnetrinnet (1.-7.) Ungdomstrinnet (8.-10.) Generelt (1.-10.) Leseopplæring Norsk 1 og 2 Kunst og håndverk Engelsk 1 og 2 Musikk Matematikk Mat og helse Kroppsøving Rådgiving I tråd med fordelingen nasjonalt og av fylkesmannen regionalt er Orkdal / Øyregionen tildelt totalt ca. 20 studieplasser med et omfang på 30 studiepoeng (1/2 års studium). Hitra kommune har inneværende år fått tildelt 5 plasser á 30 studiepoeng. For lærere som prioriteres legges forholdene til rette slik (30 SP studie): Permisjon i 37,5 % stilling med lønn der 25 % dekkes av statlige midler og 12,5 % dekkes kommunalt. 12,5 % redusert stilling uten lønn (lærerens andel - frivillig) 50 eller 62,5 % stilling undervisning. Kommunen har en egen plan for etterutdanning (kursing) av lærere. Her prioriteres ferdigstillelse av arbeid med lokale læreplaner og innledende arbeid knyttet til læringsmiljø og klasseledelse inneværende skoleår. Det videre strategien for etterutdanning i skolen vil kobles opp mot elevens læringsmiljø gjennom styrking av lærernes kompetanse innenfor læringsmiljø og klasseledelse gjennom skolering i LP-modellen. Dette er i tråd med statens satsing gjennom prioriteringer i statsbudsjettet for 2013, og regional strategi via Orkdal / Øyrenionen. Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 35 av 36

66 Ledelse Ledelse vil være et sentralt begrep i alle organisasjoner. Ledelse av kompetansestrukturer kan deles inn følgende hovedområder: Ledelse generelt (herunder personalledelse organisasjonsutvikling økonomistyring, osv) Strategisk ledelsesutvikling (herunder tjenesteutvikling kompetansebygging virksomhets planlegging, osv) Intern administrasjon (Rapportering, [måned / tertial / år] budsjett forvaltning - saksbehandling osv.) Statlig pålagte eksterne administrasjonsoppgaver (Nasjonale prøver eksamen ulike former for rapportering osv) Kommunen har, gjennom programmet Sammen om Framtida praksisnær undervisning gjennomført felles lederutviklingssamlinger for ansatte i sektoren. Samlingene har jobbet med fagutvikling innenfor faget ledelse. Programmet er videreført i 2011 gjennom ledelse av kompetanseutviklingsprogrammene lokale læreplaner og vurdering. To av kommunens oppvekstledere har gjennomført 60 SP i skoleledelse i regi av NTNU, utdanningen videreføres fram mot master i skoleledelse. Ytterligere en leder har startet med lederutdanning på 30 SP. Utdanningen finansieres delvis av staten gjennom kunnskapsløftet. Det er et mål at ledere innenfor kompetansebedrifter som skoler og barnehager, skal ha formell kompetanse i ledelse. «Hvor langt kan vi løpe på 5 minutter..?» 4. klasse - Strand oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast pr Side 36 av 36

67

68 Innhold Innhold... 2 Satsingsområder for Oppvekstsektoren Prioritering av tiltak i planperioden... 2 Satsingsområder for sektoren Grunnleggende ferdigheter Tidlig innsats Overganger mellom tjenestenivåene Sosial kompetanse Flerspråklige barn og unge Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet Vurdering Lokale mål for virksomheten Skolefritidsordningen (SFO) Klasseledelse... 9 Mål for sektoren angitt i budsjettdokumentet Satsingsområder for Oppvekstsektoren Prioritering av tiltak i planperioden Kommunedelplan oppvekst legges for 4 år og rulleres hvert år i forbindelse med kommunens økonomiplanprosess. Planen legger grunnlaget for prioriteringer av ressurser knyttet til kvalitetsmålene i perioden. Tiltakene er vurdert i forhold til gjennomføring på følgende måte: Symbol Beskrivelse Tiltaket tas ut da det enten ikke er et tiltak, eller ikke vurderes gjennomført ut fra en ny analyse. Tiltaket er gjennomført og tas ut av plana. Tiltaket videreføres: a) tiltaket er i utgangspunktet forutsatt igangsatt senere b) tiltaket er skjøvet ut i tid Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - OPK Side 2 av 12

69 Satsingsområder for sektoren Ut fra mål og strategier gitt i planen ble følgende tiltak vedtatt for sektoren: 1. Grunnleggende ferdigheter Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begrepsdanning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. Tiltak i planperioden Vurdere å supplere TRAS med andre kartleggingsverktøy for å sikre god analyse og bedre treffsikkerhet i læringsprosessene. Aktuelle verktøy kan være: Alle med, Språksprell, Askeladden, SIT (flerspråklige barn) Overføring av opplysninger / analyser fra barnehage til skole som et ledd i individuelt tilpassede opplegg fra 1. klasse. Videre arbeid med grunnleggende ferdigheter knyttet til begrepsdannelse som utgangspunkt for begynneropplæring i lesing, skriving og regning gjennom spredning og implementering av erfaringene fra prosjektet Rom for lesing gir rom for læring. Spredningsarbeid i regi av Fillan barnehage og Fillan sentralskole. De etablerte regionale nettverksgruppene arbeider videre med lokale læreplaner. Elevene på trinn skal delta på de nasjonale kartleggingsprøvene (på våren) i regi av Utdanningsdirektoratet Ressursene i skolen skal dreies mot småskoletrinnet i tråd med statens pålegg om styrking gjennom å øke antall pedagoger pr. elev. Ressursene på 1. trinn bør på sikt økes slik at tettheten på voksne øker til 2 når elevtallet passerer 15 elever. Analysen av de nasjonale prøvene skal fokuseres og forbedres gjennom å øke kompetanse i analyse av materialet hos lærere og skoleledere. Etter gjennomført analyse skal lærere og skoleledere fremme forslag til tiltak for å forbedre elevenes resultater individuelt og som gruppe. Samarbeidet med folkebiblioteket systematiseres og styrkes gjennom å etablere en plan for bruk og besøk av biblioteket mellom enhetene og Hitra folkebibliotek. Evaluering av tiltakene TRAS tas ved behov. Delingsplattform for spredning og utvikling. Resultatene skal analyseres osv. Fra høst Korrigere punktet i tråd med budsjettmål Sess i sammenheng med BUpunkt om analyse. Egen sak i jan -13. Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - OPK Side 3 av 12

70 2. Tidlig innsats Barn med tegn på mulig skjevutvikling skal søkes avklart / kartlagt så tidlig som mulig. Barn med spesielle behov skal oppleve å få god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig når behovet er avdekket. Tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på det tverrfaglige arbeid, videreføres og styrkes, området spesialundervisning etter OPL 5 skal fokuseres særskilt. Tiltak i planperioden Foreldresamarbeidet skal styrkes gjennom Eksisterende ordning med tilbud om foreldreveiledning i tråd med erfaringene fra ICDP programmet. Tilbudet skal søkes videreutviklet gjennom tverrfaglig samarbeid. Ansvarsgrupper og foreldrekonferanser forut for overgang til skolen skal gjennomføres med deltakere fra både barnehage og skole. Kartleggingen av barna skal gjennomgås med et helhetlig system (eget årshjul) der type kartleggingsmateriell og sjekkliste for gjennomføring fastsettes. Spesialpedagogisk kompetanse skal forbedres gjennom rekruttering og etter- og videreutdanning av skolens og barnehagens personale. Det skal søkes utviklet en konkret arbeidsmetodikk som sikrer (tverrfaglig) systematisk arbeid og oppfølging knyttet til små barn med atferdsvansker, - ta i bruk programmer som for eksempel «Webster Stratton». Utarbeidet sjekkliste, knyttet til hva slags forarbeid skolen skal gjennomføre før barnet henvises til PPtjenesten etter hjemmel i Opplæringsloven, skal forankres på enhetsnivå Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak (vedtak om spesialundervisning) til ordinær undervisning (tilpasset opplæring) Tettere oppfølging av barn med spesielle behov gjennom rask tildeling av tilleggsressurser ved behov. Etablering av egen reserve på budsjettene. Evaluering av tiltakene Omformuleres og avklares. Antall gjennomført / grupper Tidligst fra høst Vurderes i samarbeid med flere kommuner Frøya / Snillfjord. «De utrolige årene». Se likevel andre punkter knyttet til spesialundervisning Må rettes til kommunestyret i egen sak, alt. kriseskjønn. Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - OPK Side 4 av 12

71 3. Overganger mellom tjenestenivåene Barns tilbud på oppvekstarenaene i kommunen skal oppleves som et helhetlig og sammenhengende utviklings, lærings- og omsorgstilbud. Prosesser knyttet til overganger mellom tjenestenivåene skal fokuseres og systematiseres. Overgangene mellom barnehage og skole skal fokuseres ytterligere gjennom etablering av konkrete systemer for overganger i barnehage og skole. Tiltak i planperioden Det skal gjennomføres egne møter mellom heimen, barnehagen og skolen forut for skolestarten / innskriving til grunnskolen i tråd med utarbeidet sjekkliste (gjelder både foreldresamtaler og ansvarsgr.). Barnehagen skal overføre opplysninger, som er relevante for barnets skolestart / skolegang, til skolen, etter samtykke fra foreldrene. Igangsatte foreldremøter skal fokusere på overgangen til nytt tjenestenivå, der deltakere fra både barnehage og skole skal være til stede, forankres på alle enheter. Elever med spesielle behov som skifter skole skal ha med en pedagogisk rapport som beskriver eleven og de tiltak som har vært gjennomført i opplæringen. Det igangsatte arbeider med å utarbeide egen årsplan for skolestartergruppa i barnehagene skal videreutvikles og forankres. Evaluering av tiltakene 4. Sosial kompetanse Barns sosiale kompetanse skal utvikles slik at barn og unge opplever å mestre samhandling med andre som grunnlag for læring og utvikling. Tiltak i planperioden Programmet Det er mitt valg er innført i skolen. Programmet skal ytterligere forankres på alle barnehager. Fokus på gode læringsmiljø i kommunens skoler skal forsterkes gjennom videreutvikling og bruk av programmene Det er mitt valg og Gjennom arbeid med å utvikle personalets kompetanse innenfor klasseledelse og læringsmiljø, skal læringsmiljøet for elevene forbedres ytterligere Analysen av elevundersøkelsene skal fokuseres og forbedres gjennom å øke kompetanse i analyse av materialet hos lærere og skoleledere. Etter gjennomført analyse skal lærere og skoleledere fremme forslag til tiltak for å forbedre læringsmiljøet. Evaluering av tiltakene Oppfriskingskurs LP-modellen Se BU-målene. Vurdere FoUarbeid. Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - OPK Side 5 av 12

72 5. Flerspråklige barn og unge Det pedagogiske opplegget knyttet til flerspråklige barn og unge skal utvikles gjennom fokus på gode systemer og videreutvikling av de ansattes kompetanse. Barnas sosiale tilhørlighet i nærmiljøet vurderes viktig for å lære norsk så raskt som mulig. Tiltak i planperioden Kommunen skal bygge systemer for foreldreveiledning overfor foreldre til flerspråklige barn. Evaluering av tiltakene Ikke spesielt for foreldre av flerspråklige barn? Gjennom en egen work-shop skal oversetting av planverk / annen informasjon til andre språk vurderes og gjennomføres Er dette realistisk? Det etablerte kompetansemiljøet ved Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole sees i sammenheng med tilsvarende kompetansemiljø ved Voksenopplæringen. Det anskaffede testmateriellet skal danne grunnlag for bedre analyse og treffsikkerhet i opplæringen av flerspråklige barn og unge. Kompetanseutvikling knyttet til analyse av resultater av testene skal videreutvikles Etablerte nettverksgrupper mellom Hitra og Frøya (lokale læreplaner) med sikte på erfaringsdeling. Det skal vurderes å øke tilgangen på tolketjenester / innleie av tolk /bruk av telefontolk. Felles opplegg for arbeidet skal gjøres gjennom felles work-shop våren 2011 Igangsatt arbeid med kommunens system knyttet til organisering av og arbeidet med flerspråklige elever skal fullføres og deles med andre instanser, - offentlige og private (Work-shop). For barnehager med 3 eller flere flerspråklige barn med behov for språkstimulering, bør det utvikles og etableres egne språkstimuleringsgrupper. Personalets kompetanse knyttet til arbeidet med flerspråklige barn skal styrkes... og Hitra VGS / PPT Vurdere dette opp mot Fylkesmannens skjønnsmidler / inntekstssystemet. Trenger noe mer tid her. Videreføres inn i grunnbemanningen Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - OPK Side 6 av 12

73 6. Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet Bruken av alternative læringsarenaer som metode for opplevelse og læring skal videreutvikles og konkrete opplegg skal tas i bruk. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole / barnehage. Tiltak i planperioden Bruken av alternative lærings- og opplevelsesarenaer skal videreføres i tråd med opparbeidet system og erfaringer fra prosjektene 13-årig opplæringsløp og Alternative læringsarenaer / Sammen om framtida. Arbeidet fokuseres primært i forhold til enhetenes nærmiljø / nærområde. Enhetene skal videreutvikle samarbeidet med lokale arenaer, herunder lokalt næringsliv, gjennom etablering av partnerskapsavtaler som underbygger barn og unges krav til opplevelse og læring. Fysisk aktivitet og kosthold skal fokuseres videre som viktig innsatsfaktor for barnas helse, blant annet gjennom programmer som «Mini-Røris», «Røris» og lignende. Arbeidet med fysisk aktivitet og kosthold sees i sammenheng med kommunens satsing knyttet til «Samhandlingsreformen» Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, og konkrete opplegg skal etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle opplegg og aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Erfaringene og kompetansen fra KOM! prosjektet ved Barman oppvekstsenter skal deles med de øvrige barnehagene og skolene i kommunen. Det skal lages et eget opplegg for arbeidet. Evaluering av tiltakene Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - OPK Side 7 av 12

74 7. Vurdering Systemene knyttet til vurdering av kommunens tilbud til barn og unge i barnehage og skole skal beskrives og forbedres, som grunnlag for løpende evaluering av kvaliteten på tilbudet. Tiltak i planperioden Det skal gjennomføres jevnlige brukerundersøkelser for å holde oversikt over brukernes opplevelser og forventninger til den indre kvaliteten i barnehagene. Det vises til erfaringer fra for eks. Orkdal kommune. Alle skolenes trinn skal ta i bruk foreldreundersøkelsen som verktøy for å holde oversikt over foreldrenes opplevelser av skolen og forventninger til kvaliteten i skolen. Informasjon om barns resultater ved kartleggingsprøver i trinn skal overbringes barnehagen, og nasjonale prøver på og 9. trinn skal overbringes avleverende skole, som grunnlag for analyse av enhetens arbeid med læringsprosessene. Ungdomsskolen, gjennom rådgivernettverket, skal knytte kontakt med regionens videregående skoler for å få tilgang på resultater og analyser av elevenes resultater fra nasjonale prøver i videregående skole. Alle elever i grunnskolene skal få tilbud om læringsog elevsamtaler som grunn lag for vurdering og videre læringsprosesser. Skoleeiers forsvarlige system etter opplæringslovens skal forbedres om gjøres mer tilgjengelig gjennom etablering av elektronisk system. Evaluering av tiltakene Gjennomføres i november desember Analyse tidlig i Utfordringer med oppslutningen fra foreldrene. Bør gjennomføres 2. eller 3. hvert år. Se BU-punkt her, samordne. 8. Lokale mål for virksomheten Mål i rammeplan for barnehagen og fagplanene for grunnskolen skal bearbeides og farges av trøndelagskystens historie og kulturarv, samfunns-, næringsliv og natur. Lokale mål skal komme til uttrykk i barnehagenes årsplaner og i skolenes lokale læreplaner. Tiltak i planperioden Det skal arbeides videre med å gi års- og temaplaner for barnehagene innhold som gjenspeiler barnehagens forankring i lokalsamfunnet / nærmiljøet. Barnehagenes planer skal inneholde konkrete lokalt forankrede aktiviteter for hvert av fagområdene beskrevet i rammeplanen. Det skal utarbeides lokale læreplaner i alle fag, der kompetansemålene fordeles på hvert årstrinn slik at de nasjonale målene ved utgangen av og 10. trinn lettere kan nås. Utarbeidelse av lokale læreplaner knyttet til de grunnleggende ferdighetene skal gis prioritet. De lokale læreplanene skal gis lokal forankring gjennom å ta i bruk nærmiljøets ressurser gjennom samarbeid med lokalt nærings- samfunns- og kulturliv. De lokale læreplanene, med tilhørende forslag til konkrete tiltak, metoder og opplegg, skal gjøres tilgjengelige for alle gjennom en regional nettløsning. Evaluering av tiltakene Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - OPK Side 8 av 12

75 9. Skolefritidsordningen (SFO) Kvaliteten på tilbudet ved skolefritidsordningene (SFO) ved skolene i kommunen skal søkes forbedret gjennom satsing på styrking av de ansattes kompetanse og gjennom integrasjon av aktiviteter i regi av kulturskole og aktiviteter i regi av frivillige lag og organisasjoner. Kommunens tilbud om leksehjelp på trinn skal innlemmes i ordninger i tråd med statlige føringer. Tiltak i planperioden Daglig ledelse av skolefritidsordningen (SFO) ved alle skoler skal på sikt legges til personell med godkjent pedagogisk kompetanse. Det ansatte ved skolefritidsordningen skal tilbys kompetanseheving spesielt rettet inn mot SFO. Det skal utarbeides plan for innhold og aktivitet i den enkelte skoles SFO. Planen bør ha form som en årsplan etter mal fra barnehagen Det skal utredes og avklares mulighetene for at frivillige lag og organisasjoner kan, så langt det er praktisk mulig, utvikle sitt tilbud gjennom å tilby aktiviteter til barna i den tida barna er i skolefritidsordningen. Det bør legges til rette for at DKS-forestillinger også kan vises i SFO tiden. Evaluering av tiltakene Vår / Høst 2013 Jfr. Også satsing Høst 2013 i statsbudsjettet 10. Klasseledelse Kvaliteten på læringsprosessene skal forbedres ved at den enkelte lærers kompetanse og evne til å fremme læring og læringstrykk styrkes gjennom god og systematisk klasseledelse. Tiltak i planperioden Det skal gjennomføres en utvelgelsesprosess med forutgående analyse knyttet til kompetansehevingsprogrammet. Evaluering av tiltakene Det skal gjennomføres en forutgående prosess for å forberede og motivere organisasjonen på programmet. Planleggingsdag 30. november Det gjennomføres et langsiktig kompetansehevingsprogram knyttet til klasseledelse. Programmet gjennomføres gjennom et regionalt samarbeid. LP - modellen Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - OPK Side 9 av 12

76 Mål for sektoren angitt i budsjettdokumentet Kommunedelplan oppvekst ble vedtatt i kommunestyret i september Rulleres hvert år med korrigerte mål etter ressursdisponering i budsjettet, siste gang av Oppvekstkomiteen i januar Planen har forskriftstatus og skal således legges ut på høring. Planen ferdigstilles i desember, med politisk behandling i januar. Tiltak og utviklingsmål formulert i fortsettelsen må innarbeides i kommunedelplanen i prosessene angitt over. Mål og tiltak vil måtte kunne korrigeres noe som del av denne prosessen. Planen har beskrevet 9 mål for oppvekstsektoren i planperioden. Prioriteringene i budsjettet gir i grove trekk rom for gjennomføring av følgende utviklingsmål / tiltak kommende år: Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Kommunen som arbeidsgiver skal arbeide aktivt inn mot ungdoms- og videregående skole, lokalt på Hitra og Frøya, for å informere om mulige jobbtilbud. - Deltakelse på den regionale utdanningsmessa - Informasjonsmøter på Frøya- og Hitra videregående skole Registrere ungdommer (gjennom blant annet samarbeid med de videregående skolene og sosiale medier) som tar høgskoleutdanning (Gjelder all høyere utdanning). Det skal etableres en langsiktig strategi for rekruttering av ansatte med relevant kompetanse i skoler og barnehager. (Strategien gjelder også for de andre sektorene i kommunen) Arbeid med grunnleggende ferdigheter knyttet til begrepsdannelse som utgangspunkt for begynneropplæring i lesing, skriving og regning gjennom ytterligere spredning og implementering av erfaringene fra prosjektet Rom for lesing gir rom for læring Det skal gjennomføres egne informasjonsmøter med stands på høgskolene i Midt-Norge (HiNT HiST DMMH NTNU UiT). Det skal utvikles en folder med PowerPoint presentasjon som kan benyttes i møte med ungdommer/høgskoler. Kommunen fortsetter å være praksiskommune for høgskolestudier (blant annet lærerutdanning). Praksisstudenter blir kjent med regionen, og skal i denne sammenheng motiveres til å søke stilling her. Ordningen med «Kysttrainee» skal tas i bruk med minst 2 nye deltakere. Informasjonsbrev til ungdommer gjennom sosiale media for å informere løpende om mulig jobbtilbud i kommunen. Oppdatere kommunens internett på hva Hitra har å tilby unge som er i etableringsfasen/ jobbsøkere. Vurdere å bruke sosiale medier (Facebook / Twitter eller lignende) i arbeidet. Utarbeide ulike ordninger for markedsføring av kommunen og regionen som framtidig arbeidsgiver. Satsing på språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagene videreføres og utvikles i tråd med egen plan. Nettverksgruppe mellom barnehager og PPT videreføres i Begrepsplanen skal være tatt i bruk som ordinært verktøy ved alle enheter innen sommeren Resultatene fra kartleggingsprøver (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (februar hvert år). PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte. Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - OPK Side 10 av 12

77 Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Alle barnehager i kommunen skal utvikle og beskrive minst 2 nye konkrete opplegg med tilhørende aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Enhetene skal videreføre bruken av naturen og lokale bedrifter / organisasjoner i nærmiljøet som lærings- og opplevelsesarenaer, og konkrete opplegg skal etableres. Brukernes opplevelse av barnehagens indre kvalitet skal analyseres og resultatene skal innarbeides som en del av grunnlaget for videre arbeid med kvalitetsmål for sektoren. Sektoren skal ha ansatte med formell kompetanse for å arbeide på de områdene / undervise på de trinnene / i de fagene de er knyttet til. Lokaliteter for utviklet friluftsprofil i barnehagene skal tas i bruk og videreutvikles. Enhetene skal etablere minst en ny partnerskapsavtale med en lokal aktør (Bedrift, organisasjon eller lignende) hvert halvår Brukerundersøkelse for å kartlegge kvaliteten i barnehagen, gjennomført høsten 2012, skal analyseres og resultatene skal legges fram for oppvekstkomiteen. Resultatene fra kartleggingsprøver, elevundersøkelsen (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (februar hvert år). Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (2011: 92,3 %) skal økes til 95 %. De ansatte i SFO skal ha et eget kompetanseutviklingsprogram som del av sektorens totale program for kompetanseutvikling. På en av planleggingsdagene skal SFO-ansatte ha et opplegg tilpasset SFO Andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning (2011: 79,3 %) skal økes til 87,5 % i 2013, 90 % i 2014 og 95 % i Det skal gjennomføres en kompetansekartlegging for ansatte i grunnskolene for å skaffe oversikt over detaljert kompetansebehov (fag) på kort og lang sikt. Grunnskolene skal høsten 2013 inngå i et målrettet kompetanseutviklingsprogram (LP-modellen) med mål å styrke lærerens kompetanse i klasseledelse. PP-tjenesten skal delta aktivt i programmene knyttet til klasseledelse og læringsmiljø i grunnskolene Forskrift Vurdering for læring skal innføres og oppfylles fullt ut gjennom endring av vurderingspraksis hos alle lærere. De lokale læreplanene, med tilhørende forslag til konkrete tiltak og metoder, opplegg, skal ferdigstilles og gjøres tilgjengelige for alle gjennom en regional nettløsning. Arbeidet med å styrke kompetansen til de ansatte i PP-tjenesten skal videreføres i Andelen av ansatte med mastergrad i pedagogikk / spesialpedagogikk skal på sikt økes opp mot, og helst over landsgjennomsnittet (Ca. 40 %). Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - OPK Side 11 av 12

78 Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Resultatene fra elevundersøkelsene skal analyseres ved den enkelte skole. Kontakt-/ faglærer (U-trinn) skal legge fram resultatene fra egen klasse til Fokus på sosial drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige kompetanse og forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en gode læringsmiljø i komm- samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en unens barnehager tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen. og skoler skal Ansatte i skole og barnehage som ikke har gjennomført skolering innenforbedres slik at for programmet Det er mitt valg skal gjennomføre dette i løpet av barn og unge Alle skoler, spesielt på mellom- og ungdomstrinnet, skal, innen utgangen trives og opp- av 2013, utvikle og gjennomføre eget opplegg knyttet til digital mobbing. lever mestring Arbeidet med MOT skal forbedres gjennom skolering av ny koordinator Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). og en ny informatør. Andel elever med spesialundervisning skal reduseres fra 13,1 % (høsten 2012) til ca. 11 % høsten Andelen skal reduseres videre ned mot 9 % høsten Frigjorte ressurser skal prioriteres brukt på elevene på småskoletrinnet for å styrke de grunnleggende ferdighetene, med særskilt fokus på lesing. Rådmannen skal i løpet av våren 2013 fremme konkrete tiltak knyttet til forbedret lese- og skriveopplæring for elever på trinn. PP-tjenesten skal ytterligere prioritere deltakelse i systemarbeid innenfor områdene tilpasset opplæring og spesialundervisning. PP-tjenesten skal videreutvikle sin kompetanse knyttet til flerspråklige barn med spesielle behov. Det vises for øvrig til kommunedelplanen for tiltak i planperioden Kommunedelplanen vil bli rullert som følge av vedtak i budsjettprosessen. Endringer kan forekomme som del av denne prosessen. Knarrlagsund oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - OPK Side 12 av 12

79

80 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren... 4 Barnehageloven... 5 Rammeplan for barnehagen... 5 Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen... 6 Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen... 7 Kommuneplan for Hitra kommune Strategisk plan for samfunnsutvikling Kommuneplanens handlingsprogram... 9 Andre sentrale styringsdokumenter Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Veilederen Spesialundervisning NOU 2009: 18 - Rett til læring (Midtlyng-utvalget) Stortingsmelding nr. 18 ( ) Læring og fellesskap Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon - Mestring - Muligheter Planprosessen Oppvekstsektoren i Hitra kommune i dag Hva kjennetegner oppvekstsektoren i Hitra kommune Et helhetlig oppvekstløp fra 0 18 år Barnehage Hva kjennetegner barnehagene i Hitra kommune Kvalitet i barnehagen Grunnskole og skolefritidsordning (SFO) Statlige sentralgitte undersøkelser Framtidas barnehage og skole Samfunnsutviklingen i Hitra kommune Fødselstall og elevtallsutvikling Arbeidsinnvandring og flerspråklige barn og elever Satsingsområder for Oppvekstsektoren Prioritering av tiltak i planperioden Satsingsområder for sektoren Kriterier for måloppnåelse Generelle rammefaktorer som er viktige knyttet til målet om å oppnå god kvalitet Ansatte barnehagens og skolens viktigste resurs Kompetanse Ledelse Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 2 av 34

81 Forord Hitra kommunestyre fattet vedtak den i sak 50/08, Tiltak og modeller for ressursfrigjøring i Hitra kommune Sluttbehandling, i møte den Vedtaket fokuserte i flere sammenhenger på kvaliteten i oppvekstsektoren. Rådmannen la fram et første utkast til utredningsdokument til drøfting i forbindelse med møte i Oppvekstkomiteen den Etter en lang og inkluderende prosess fattet Hitra kommunestyre den i sak 122/10 slikt enstemmig vedtak: 1. Hitra kommunestyre vedtar Kommunedelplan Oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren slik den er framlagt i komiteens møte den 8. juni 2010 med endringer som følge av høringsprosess. 2. Kommunedelplanen legger føringer for sektorens satsingsområder og skal legges til grunn for sektorens drift fra og med høsten Planen skal rulleres hvert år, første gang høsten Rulleringen skjer i forbindelse med kommunens budsjett- og økonomiplanprosess, der mål for virksomheten for kommende år angis. 4. Planens økonomiske konsekvenser søkes innarbeidet i rammene for virksomhetens budsjetter for 2010, og de langsiktige konsekvensene tas første gang inn i arbeidet og prioriteringene knyttet til budsjettet for 2011 / Økonomiplanen for Kommunestyret ber Oppvekstkomiteen og rådmannen om: a) Jobbe med tydeligere prioriteringer av tiltak. b) Iverksette utprøving av friluftsbarnehager. c) Prioritere tydeligere, h.h.v. praksisnær undervisning og utetilbud. (fysisk fostring, ut i naturen osv.) De økonomiske konsekvensene knyttet til satsingsområder vurderes løpende knyttet til prosessene med budsjett og økonomiplan hvert år, første gang høsten For Hitra kommunestyre Hitra den 1. november 2010 Kjell R. Sæther Kommunalsjef Oppvekst Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 3 av 34

82 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren Kommuneplanens plassering i systemet tenkes ut fra følgende skisse, der lovverket som styrer barnehage og skole er overordnet. En kommunedelplan er en utdyping av kommuneplanens samfunnsdel, i vår kommune kalt Strategisk plan for samfunnsutvikling. Denne angir lokale satsingsområder for sektoren gjennom hovedmål og delmål. Kommunedelplanen har 4 års varighet. Kommunedelplanens utøvelse skal synliggjøres i virksomhetenes virksomhetsplaner, årsplaner og lokale læreplaner. Disse danner igjen grunnlag for halvårs-, måneds- og ukeplaner for barn og unge. Barnehageloven med forskrifter Opplæringsloven med forskrifter Rammeplan for barnehagen Læreplanverket for grunnskolen Nasjonalt nivå Kommunalt nivå Kommuneplan Strategisk plan for samfunnsutvikling for Hitra kommune (m/ Handlingsprogram og Økonomiplan) Kommunedelplan Kvalitet i oppvekstsektoren Virksomhet nivå Virksomhetsplan For enheten Årsplan For enheten (Barnehage) Lokale læreplaner For enheten (skole) Halvårs-, måneds- og ukeplaner Halvårs-, periode- og ukeplaner Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 4 av 34