MØTEREFERAT 6/13. Til: Arbeidsutvalget Dato: Representanter og vara Observatører

Transkript

1 MØTEREFERAT 6/13 Til: Arbeidsutvalget Dato: Representanter og vara Observatører Møtested: R 10 Realfagsbygget, Gløshaugen Kl Referent: Merete Sødahl Jensen Kopi til: SiT Service Administrasjonen SiT Tapir AS Konsernstyret Studentutvalg Studentmedia REPRESENTANTER TILSTEDE: Alexandra Løvland Vilde T. Coward Andreas Kosmo Nilsen Kaja Istad Jarle Alexander Møller Anne Finstad Filip Jessen Carey Monica Gundersen Lars Grønnestad Karen Marie Skaret Eivind Rindal Gaute Aasen Slinde Helga Steinsvåg Petter O. Bertheussen Eirik Eia Rye Jens Sveen Frogner Thomas Drageset Kent R. Aarberg FORFALL REPRESENTANTER Kim Allgot Linn Braaten Helene Bakkland Leder Nestleder AU-medlem AU-medlem AU-medlem HiST HiST HiST HiST vara DMMH vara DMMH FASTE OBSERVATØRER OG ANDRE BAKBENKERE TIL STEDE: Pia Helen Bjørsvik KS Lars-Erik Alstad Aas KS Knut Jørgen Vie KS Martin Fredheim nestleder SP Hans Petter Kleppan påtroppende AU Jakob Matthiasen påtroppende AU Daniel Knutsen nestleder DMMH Simon Utseth Sandvåg leder STi 1

2 Kjetil Holtmon Alsø Christoffer Holseter KK ny KK SAKSLISTE Leder Alexandra Løvland ønsket velkommen og foreslo Marie Gjerde Rolandsen om møteleder. Møteleder ble godkjent ved akklamasjon. Møteleder foreslo Merete Sødahl Jensen som referent og som tellekorps ble Lars-Erik Alstad Aas, Simon Utseth Sandvåg og Vegard Gavel-Solberg, alle valgt ved akklamasjon. DAGSORDEN Kl Velkommen ved leder Godkjenning av møteleder, møteinnkalling, referent og tellekorps Godkjenning av dagsorden Kl. 18:20 Referatsaker Kl. 18:35 VT-sak 19/13 Årsregnskap Velferdstinget 2012 Kl. 18:50 VT-sak 18/13 Suppleringsvalg Kontrollkomitéen Kl. 19:20 VT-sak 16/13 Oppdatert instruks for AU og ledelse Kl. 20:00 PAUSE Kl. 20:10 VT-sak 17/13 Framtidserklæringen Kl. 20:45 VT-sak 20/13 Prinsipper for sponsing av studentfrivilligheten Eventuelt Møtekritikk Kl. 22:30 Møtet hevet! Referat-sak 17/13 Velferdstingets møte den og Godkjent. Referat-sak 18/13 Sendt på mail. Arbeidsutvalget Referat-sak 19/13 SiT Konsernstyret 2

3 Lars-Erik orienterte. Styretur til Finland, vært på generalforsamling i Akademika hvor det ble gjort endringer i styret, fordi man ønsker å få mer kompetanse inn i styret og fordi det er behov fra eiersiden om bedre og tettere dialog. Angående Mediastud: Mediastud eies 50% av SiT og 50% av Samfundet. Samfundet sa i fjor sommer opp aksjonæravtalen pga. uenighet med Mediastud angående tildelig av studenthybler m.m, men man er i dialog om en ny avtale. Det blir også en sak om å endre valgordningen til Mediastud. Referat-sak 20/13 STi, SP, SR-DMMH, TJSF Simon fra Studenttinget: VTs nye mandat, en prosess som tar litt tid fordi STi ikke var så enig som eierene var. Saken tas opp igjen neste uke, den 2. mai. Styrevalget er ferdig, hadde en oppslutning på 16%. De som ble valgt var Merethe Falck og Haakon Utby. Martin fra Studentparlamentet: Er ferdige med ledelsesvalg, Trine K. Lorentsen ble valgt til leder og Karen Marie Skaret til nestleder, styrevalget er delvis ferdig. VT mandatet skal behandles av Studentparalemntet den 8. mai. Tar også opp idrettsmodellen på det møtet. Daniel fra DMMH: valgt nye repr til VT: Kent R. Aarberg og VT mandatet ble vedtatt. Kaja fra TJSF: ikke så mye som har skjedd, hatt valg og valgt ny repr til VT. Referat-sak 21/13 Ingen til stede. Råd og utvalg som VT innstiller/velger til. Marie orienterte om hvordan hun legger opp møteledelsen, 2 minutter innlegg og 1 min svar. VT-sak 19/13 Årsregnskap Velferdstinget 2012 (Kl stemmeberettigede til stedet) Merete orienterte om saken. Vedtak: «Årsregnskapet for Velferdstinget 2012 tas til orientering» VT-sak 18/13 (Kl Suppleringsvalg Kontrollkomiteen 16 stemmeberettigede til stedet) Alexandra innledet saken. Kandidat: Christoffer Holseter, Vedtak: Christoffer Holseter ble supplert inn til KK ved akklamasjon VT-sak 16/13 (Kl Oppdatert instruks for AU og Ledelse 16 stemmeberettigede til stedet) Vilde innledet saken og svarte på oppklarende spørsmål. 3

4 Deretter ble det gått til debatt. Endringsforslag: 1Gaute Aasen Slinde: linje 62, setning 2: Tre av AUs mdlemmer... Endres til: Dersom tre av AUs medlemmer krever det skal det avholdes ekstraordinært møte 2 Vilde T. Coward: linje 153 beholde denne i instruks for AU 3 Eivind Rindal: stryke punkt på linje Eivind Rindal: linje 200 Endre til: Representere VT i arbeidet rundt alkoholfokus opp mot studentforeninger og i forkant av fadderukene/oppstartsukene. 5 Eivind Rindal: strykning på linje 209 Ny ordlyd: Å organisere VT-møtene 6 Anne Finstad: endre linje 209 Endre linjen til: Å organisere VT-møter både i forkant og etterkant av møtene. 1 vedtatt 2 vedtatt 3 falt 4 falt 5 falt 6 vedtatt Votering over helhet vedtatt Vedtak: Instruks for arbeidsutvalget VELFERDSTINGET 1. Generelt Fravikelighet Denne instruks viker for "Reglement for Velferdstinget", "Forretningsorden for Velferdstinget", og "Økonomiinstruks for Velferdstinget". Definisjoner VT: Velferdstinget AU: Arbeidsutvalget KK: Kontrollkomitéen SLUT: Studentleder-utvalget i Trondheim ISFiT: Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim 2. Sammensetning Sammensetning Arbeidsutvalget består av: Leder Nestleder 4

5 3 faste AU-medlemmer 3. Arbeidsutvalgets oppgaver Kompetanse og ansvar Arbeidsutvalget utgjør Velferdstingets daglige ledelse, og har ansvar for å kalle inn til VT-møter. Arbeidsutvalget har ansvar for at det utarbeides sakspapirer og innstillinger, og for at VTs vedtak blir formidlet og fulgt opp. Innstillinger til Velferdstinget Arbeidsutvalget innstiller i alle saker som skal behandles i Velferdstinget, også der hvor en sak har blitt behandlet i en interngruppe eller enkeltperson og det foreligger en innstilling fra denne. AU innstiller ikke til personvalg i Velferdstinget, men kan innstille på oppnevning der posisjonen følger et verv. AU-vedtak AU skal fatte vedtak i interne og organisatoriske saker. AU kan også fatte vedtak i andre saker der det ikke er formålstjenelig å samle hele VT. I hastesaker som normalt skal behandles av Velferdstinget kan arbeidsutvalget fatte vedtak på vegne av Velferdstinget, men bare dersom det ikke er mulig å samle Velferdstinget innen rimelig tid. Økonomiske disposisjoner Arbeidsutvalget kan ved særlige vedtak bevilge et beløp begrenset oppad til kroner 6.000,- En bevilgning kan ikke deles opp i flere enkeltvedtak for å unngå reglene i denne paragraf. Kontakt med VT AU-medlemmene har ansvar for å kalle inn til og avholde møter med representantene i Velferdstinget.. Møtene kan brukes til å gjennomgå sakspapirer, diskutere saker, komme med forslag til nye saker og som formøter med styrerepresentantene. 4. Arbeidsutvalgets møter Møtehyppighet Møter i Arbeidsutvalget avholdes en gang per uke dersom arbeidsmengden ikke tilsier annet. Innkalling og sakspapirer Normalt kaller leder inn til møter i arbeidsutvalget. Dersom tre av Aus medlemmer krever det skal det avholdes ekstraordinært møte. Innkalling og sakspapirer til arbeidsutvalgets møter bør så langt det er mulig være tilgjengelige én dag før møtet. Vedtaksdyktighet Arbeidsutvalget er vedtaksdyktige dersom minst 3 av medlemmene er til stede ved votering, inkludert leder og/eller nestleder. Vedtak fattes ved simpelt flertall. Møterett Arbeidsutvalgets faste medlemmer har møteplikt. Konsernstyreleder i SiT har møteplikt såfremt arbeidsutvalget ikke vedtar annet. Dersom konsernstyreleder ikke har anledning til å møte, skal denne sende vara. Kontoransvarlig, samt kontrollkomitéen, har møterett. Arbeidsutvalget kan med simpelt flertall innvilge andre møterett. Alle møtende har tale- og forslagsrett. Arbeidsutvalget kan lukke et møte med simpelt flertall. 5

6 Faste punkter på dagsorden Disse punktene skal være på dagsorden på alle ordinære møter i arbeidsutvalget. Godkjenning av innkalling til arbeidsutvalgsmøtet. Redegjørelse for arbeidet arbeidsutvalgets medlemmer, KK og kontoransvarlig har gjort siden siste møte. Orientering fra konsernstyreleder i SiT. Protokoll Arbeidsutvalget velger selv referent. Referater Referater skal godkjennes av arbeidsutvalget på neste ordinære arbeidsutvalgsmøte, og legges frem for VT på neste VT-møte. 5. Oppgaver Alle AUs medlemmer Generelt Delta på alle VT-møter. Delta på alle AU-møter. Forberede alle VT-møter. Jobbe for velferdstinget renomme og legitimitet i studentmassen. Holde resten av AU informert om pågående arbeid. Delta aktivt i profilerings- og rekrutteringsarbeid. Delta på oppstartsseminar og motivasjonsseminar, samt forberede, planlegge og organisere disse i samarbeid med ledelsen. Politisk ansvar Holde kontinuerlig kontakt med studentrepresentanter i SiTs styrer, og delta på formøter der det er formålstjenlig. Til enhver tid være oppdatert på Velferdstingets pågående saker og vedtak. Arbeide med utforming av politikk på større prinsipielle spørsmål innenfor sitt arbeidsområde. Fremme saker som angår deres arbeidsområder. Organisatorisk ansvar Overholde overlappsintruks, og være til stede for muntlig og skriftlig erfaringsoverføring med påtroppende AU. Skrive erfaringsskriv i løpet av sin periode. Leder Generelt Har det overordnede ansvaret for alle arbeidsutvalgets oppgaver. Leder kan delegere enhver av arbeidsutvalgets oppgaver unntatt der dette dokumentet eller dokumenter dette viker for regulerer annet. Lede AU-møtene. Lese innkommende post til Velferdstinget. Organisatorisk ansvar Koordinere opplærings- og informasjonsarbeid for Velferdstinget og arbeidsutvalget. Drive målrettet lagbyggingsarbeid i arbeidsutvalget. Ha hovedansvaret for kontakt med studentrepresentanter for styrer, råd og utvalg som Velferdstinget velger eller innstiller til. Holde seg orientert om relevant mediaomtale, og viderebringe saker AU bør lese. 6

7 Politisk ansvar Sørge for at Velferdstingets politikk blir fulgt opp. Til enhver tid være oppdatert på saker arbeidsutvalget arbeider med. Til enhver tid være oppdatert på Velferdstingets prinsipper og politiske vedtak. Holde seg oppdatert på arbeid med velferdsspørsmål i nasjonale studentorganer. Forvalte Velferdstingets formelle makt, spesielt i henhold til samarbeidsavtalen med konsernstyret SiT. Holde seg oppdatert på arbeid i SiT innenfor fordelte arbeidsområder. Ekstern kontakt Tale Velferdstingets sak utad. Være Velferdstingets talsperson overfor media, og sørge for å ha en uttalt mediestrategi. Holde kontinuerlig kontakt med valgorganene. Holde kontinuerlig kontakt med andre relevante studentorganer, herunder Studentersamfundet i Trondhjem, ISFiT og UKA. Drive lobbyvirksomhet opp mot beslutningstakere for å få gjennomslag for Velferdstingets politikk. Representasjon Representere Velferdstinget på møter i valgorganene. Sitte som fast medlem i Trondheim Studentråd. Representere Velferdstinget i forhold til StudiebyEN. Delta på SLUT-møter. Økonomiansvar Leder har det overordnede økonomiansvaret for arbeidsutvalget. Økonomiansvaret reguleres nærmere av Økonomiinstruks for Velferdstinget. Økonomiansvar kan ikke delegeres. Personalansvar Leder skal i samarbeid med SiTs personalavdeling forvalte personalansvaret for konsulent. Leder skal ved tiltredelse i samarbeid med SiTs personalavdeling oppdatere seg på regler og prinsipper for personalansvar. Leder skal avholde personalmøter med AU to ganger i året. Personalsaker kan ikke delegeres. Nestleder Generelt Stedfortreder for leder når denne er forhindret fra å ivareta sine oppgaver på kort sikt. Lese innkommende post til Velferdstinget. Organisatorisk Ha hovedansvaret for å organisere profileringsarbeid overfor studentmassen. Følge opp valgkomiteen i deres arbeid med rekruttering. Sørge for at informasjon om aktuelle saker fra Velferdstinget til enhver tid er tilgjengelig for studentmassen. Ha jevnlig kontakt med eierorganene angående profilering og rekruttering. Politisk ansvar Forvalte Velferdstingets rolle som referanseorgan, og kontakten med SiT på administrativt nivå. Til enhver tid være oppdatert på saker arbeidsutvalget arbeider med. Til enhver tid være oppdatert på Velferdstingets prinsipper og politiske vedtak. Holde seg oppdatert på arbeid i SiT innenfor fordelte arbeidsområder. Koordinere og samordne arbeidet med utforming av politikk på større prinsipielle saker relatert til 7

8 SiT. Økonomisk ansvar Økonomiansvar i henhold til Økonomiinstruks for Velferdstinget Representasjon Delta på SLUT-møter Delta på formøter med studentrepresentanter i SiTs styrer. Representere VT på møter i helserefusjonsutvalget. Være varamedlem i Trondheim Studentråd. Representere Velferdstinget opp mot til StudiebyEN. Representere Velferdstinget opp mot Kulturstyret og SiT Sponsorprogram. Representere Velferdstinget i foredraget om alkoholfokus i forkant av fadderukene. Arbeidsutvalgsmedlemmene Organisatorisk ansvar Arbeidsutvalgsmedlemmene har ansvaret for: Å skrive erfaringsdokument når deres periode er over. Å ha skriftlig og muntlig overlapp med det nye arbeidsutvalget. Å organisere VT-møter både i forkant og etterkant av møtene. Å organisere og være praktisk med i gjennomføring av seminarer sammen med ledelsen. Å være med, samt å organisere profilerings- og rekrutteringsarbeid sammen med ledelsen. Velferdsansvarlig Politisk Sikre at Velferdstinget har en klart definert politikk innenfor sitt område. Til enhver tid vite hva Velferdstingets politikk innenfor sitt område er. Ha oversikt over de saker det arbeides med innenfor eget område og status i disse, og påse at de som har ansvar for sakene følges opp. Arbeide med, og følge opp, de til enhver tid pågående prosjekter innenfor sitt område i SiT. Jobbe frem saker innenfor sitt område og presentere disse for Velferdstinget. Lokalt Representere Velferdstinget i helserefusjonsutvalget. Være leder av Velferdsrådet. Være tilgjengelig for Velferdstingets eierorgan for hjelp til saker relatert til sitt område. Nasjonalt Være oppdatert på den til enhver tid gjeldende politikk innenfor sitt område i nasjonalt. Boligansvarlig Politisk Sikre at Velferdstinget har en klart definert politikk innenfor sitt område. Til enhver tid vite hva Velferdstingets politikk innenfor sitt område er. Ha oversikt over de saker det arbeides med innenfor eget område og status i disse, og påse at de som har ansvar for sakene følges opp. Arbeide med, og følge opp, de til enhver tid pågående prosjekter innenfor sitt område i SiT. Jobbe frem saker innenfor sitt område og presentere disse for Velferdstinget. Lokalt 8

9 Være leder av Boligrådet. Være leder av Kjellerrådet. Være tilgjengelig for Velferdstingets eierorgan for hjelp til saker relatert til sitt område. Nasjonalt Være oppdatert på den til enhver tid gjeldende politikk innenfor sitt område i nasjonalt. Idrettsansvarlig Politisk Sikre at Velferdstinget har en klart definert politikk innenfor sitt område. Til enhver tid vite hva Velferdstingets politikk innenfor sitt område er. Ha oversikt over de saker det arbeides med innenfor eget område og status i disse, og påse at de som har ansvar for sakene følges opp. Arbeide med, og følge opp, de til enhver tid pågående prosjekter innenfor sitt område i SiT. Jobbe frem saker innenfor sitt område og presentere disse for Velferdstinget. Lokalt Være Velferdstingets representant i Brukerutvalget for idrettsbyggene. Å representere Velferdstinget i råd og utvalg der idrettslige temaer tas opp. Følge opp og være i kontinuerlig kontakt med studentidrettslagene. Være tilgjengelig for Velferdstingets eierorgan for hjelp til saker relatert til sitt område. 6. Fri til leder og nestleder Fri til ledelsen Da ledelsen i VT velges for 12 måneder, og sitter på heltid, vil det være nødvendig å ta ut fri fra vervet på samme måte som arbeidstakere etter Ferieloven har rett til ferie. Ved supplering av ledelsen underveis i valgperioden vil fridager reguleres etter faktoren. Der x er lik fridager og n er lik antall dager igjen av valgperioden. Antall fridager disponibelt for ledelsen Ledelsen i VT har 25 fridager til disposisjon. Disse dagene regnes som virkedager. Helg skal uansett være fri med mindre spesielle omstendigheter fordrer arbeid. Som en konsekvens av dette regnes ikke lørdager og søndager med i perioden det tas ut fri. Når ledelsen kan ta fri Ledelsen har ikke anledning til å ta fri i perioder med spesielle plikter, som for eksempel overlapp. Ledelsen bør tilstrebe å ta ut fri i perioder med lite arbeidspress. 7. Endring og ikrafttreden Arbeidsinstruks for arbeidsutvalget vedtas og endres av Velferdstinget med kvalifisert flertall. Endringer trer i kraft etter at møtet der de blir vedtatt er hevet. Instruksen ble vedtatt , oppdatert Pause 7 min 9

10 VT-sak 17/13 (Kl Framtidserklæringen 16 stemmeberettigede til stedet) Vilde innledet saken og Marie utfylte. Vedtak: Framtidserklæringen Trondheim, Nordens beste studieby Formål: Denne erklæringen har som formål å definere de viktigste kriteriene for at Trondheim skal bli ansett som Nordens beste studieby. Erklæringen definerer studentenes visjon for Trondheim og studiebyens framtid. CAMPUS Institusjonene i Trondheim skal ha som mål å utvikle sine campuser på en måte som sikrer størst mulig samarbeid på tvers mellom institusjoner og studenter, og må ha dette som et av de viktigste prinsippene for sine utdanningsplaner. Trondheim kommune må sikre at strategisk viktige tomter i området rundt en «kunnskapsakse» fra Kalvskinnet til Lerkendal, eksklusivt brukes til utdanningsformål i all overskuelig framtid. Videre utbygging skal også ta høyde for øvrig beboelse, samt utvikling og utbygging av trafikk-, og kollektivtilbudet. BYUTVIKLING Trondheim skal være best på utdanning, studentkultur, studiemiljø, forskning og samarbeid med næringsliv i Norden. Alle by- og trafikkutviklingsplaner må ta større hensyn til hva studenter mener er viktig. For å tiltrekke seg, og beholde flere høyt utdannende unge mennesker må; alle offentlige tjenester, byutvikling og kulturtilbud ha fokus på å bygge en profesjonell, dynamisk og attraktiv by. Trondheim skal være et springbrett til verden, og bygge den i større grad på sine studenter som en mer integrert del av byen. Trondheim skal være Nordens kunnskapsknutepunkt. BOLIG Studiebyen Trondheim skal gjøre sitt ytterste for å sikre boliger til byens studenter, gjennom økt privat og kommunal utbygging. Studentsamskipnaden i Trondheim skal til enhver tid ha tilgang på tomter som gjør at samskipnaden er i stand til å oppnå en dekningsgrad på en tredjedel av studentbefolkningen. Studentboliger skal fortrinnsvis bygges i nærheten rundt den såkalte «kunnskapsaksen». Alle boliger skal være i en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig stand, og utleiere som bryter dette må straffes økonomisk. Det må skapes større muligheter for unge å skaffe seg bolig uten å pådra seg for stor økonomisk risiko som student. INTERNASJONALISERING Institusjonene må tilrettelegge for, og ha større fokus på internasjonalisering av utdanning. Dette betyr både økt innog utveksling samt internasjonalt attraktive studie- og forskningsprogram. Institusjonene må ha langsiktige strategier for dette, uten at det går på bekostning av faglig kvalitet. De må styrke samarbeidet mellom seg og utbytte sine avtaler som sørger for at studenter fra ulike institusjoner kan utveksle til samme sted. Alle studieprogram bør ta høyde for at minimum ett semester kan tilbringes i utlandet. Alle aktører i studiebyen må bedre sin kommunikasjon og informasjon på engelsk. UTDANNINGSKVALITET 10

11 Utdanningsinstitusjonene skal tilby forskningsbasert undervisning og utdanning med fremragende og inspirerende formidlere. Det skal være et større fokus på formidling og pedagogisk kompetanse blant faglig ansatte. Praksisordningen og tilknytning til arbeidslivet må få en større rolle i dagens utdanning, og organiseringen av praksis må ha tilgang på større ressurser for å kvalitetssikre ordningen. Studietilbudene skal reflektere fremtidens samfunnsbehov, og burde løses bedre gjennom arbeidsdeling og samarbeid på tvers av institusjoner. Dette skal være en selvfølgelighet i Nordens beste studieby. Viktige forutsetninger for god utdanningskvalitet er tilgang på rimelige læremidler, pensum og annet utstyr i tillegg til den byggmessige standen. VELFERD Alle studenter skal ha tilgang til på det offentlige helsevesen, samt rabatterte ordninger for tannhelse, offentlig transport og psykisk helse. Flere studenter må kunne motta støtte og hjelp i form av økonomiske refusjonsordninger. Disse tilbudene skal gjelde så lenge man er student, uavhengig av alder. Den psykososiale helsetjenesten må styrkes vesentlig og det offentlige tilbudet må i større grad overta behandlingen. Barnehagetilbudet for studenter skal fortsatt motta støtte og være rustet for en økning av studenter med barn. Kommunen og dens tjenester må til enhver tid være utrustet for å behandle flere brukere enn hva er folkeregistrerte innbyggere. STUDENTMEDVIRKNING Studentene skal selv styre sitt demokrati, som regulert av Universitet- og Høyskoleloven. Utdanningsinstitusjonene skal alle tilrettelegge for et velfungerende lokaldemokrati og studentinvolvering på alle nivå. Studentdemokratiet må ta et større ansvar for å øke valgdeltakelse og medvirkning, samt bedre synliggjøre aktuelle saker for studenter. Det må være tydeligere hvilke påvirkningsmuligheter som finnes i Trondheim Kommune. STUDENTKULTUR OG FRIVILLIGHET Studentfrivilligheten må anerkjennes som en del av Trondheims merkevare, og bli tatt på alvor som et trekkplaster for framtidige studenter. Institusjonene bør tilrettelegge bedre for og oppmuntre til at studenter skal kunne påta seg frivillige verv, og utvikle seg akademisk. Det skal lages bedre ordninger for å kombinere studier og verv, samtidig som det ikke fires på krav om kunnskapstilegnelse. Studentfrivilligheten og studentkulturen bør styrke sin samlende identitet blant alle byens studenter. SAMSPILL MED NÆRINGSLIVET Lokalt nærings- og arbeidsliv må i større grad involvere seg i den forskning og utdanning som foregår i Trondheim, innenfor alle fagfelt. Det må stimuleres til studentinitiert innovasjon og nyskaping, gjennom å tilrettelegge for flere praksisplasser, sommerjobber og entreprenørskapsinkubatorer. Arbeids- og næringslivet bør bli en mer naturlig del av utdanningen for å sikre at en større andel av kompetansen forblir i Trondheim og Trøndelagsregionen. VT-sak 20/13 (Kl Prinsipper for sponsing av studentfrivilligheten 16 stemmeberettigede til stedet) Alexandra innledet saken. Legger opp diskusjonen slik at man tar for seg prisnipp for prisnipp. Oppfordre til å holde seg på et prinsippielt nivå, det skal ikke fokuseres på tall, grupperinger og andre detaljer diskusjonen må være på et overordnet nivå fordi de skal med inn i en videre prosess til høsten. Det skal ikke vedtas noe nå, det kommer senere. Oppsummering fra Velferdstingets diskusjon om prinsipper for fordeling av støtte til studentfrivilligheten, 25. april

12 Noen momenter gikk igjen i diskusjonen. Blant disse var begrepet "nytte", viktigheten av å både støtte etablerte organisasjoner og nye initiativ til prosjekter og grupper, at det var viktig for mange at hver krone med støtte skulle nå flest mulig, og forskjellen på langsiktig og kortsiktig støtte. "Nytte"-begrepet ble ikke definert, men brukt mye i diskusjonen for å si noe om hvordan man kunne måle hva man fikk ut av støtten som gis. Dersom kroner går til en gruppe på 10 mennesker som skal på hyttetur, så er dette mindre nyttig å gi støtte til enn dersom disse 10 menneskene lager en festival 2000 studenter nyter godt av. Dette gjelder all støtte, også der man ber om gjenytelser. Både SiT og VT skal helst gi spons og støtte til prosjekter med formål som gir mest mulig nytte og når ut til flest mulig studenter. "Velferdsmaksimering" og "frivillighetsmaksimering" var to ord som dukket opp under debatten. På tross av at saksbehandler hadde en intensjon om å få Velferdstingets medlemmer til å gjøre en prioritering mellom hva som var viktigst å støtte av velfungerende etablerte organisasjoner og nye initiativ, mente VT at begge deler var like viktig. På tross av at etablerte organisasjoner ofte har god økonomi, og innteksmuligheter utover støtte fra SiT og VT, så avler disse nye prosjekter. De kan sees som et fundament for studentfrivilligheten, rik på både medlemmer og tradisjoner. Sammen når de frem til store deler av studentmassen, og engasjerer studenter som igjen utvikler miljøet i sin helhet. De er til inspirasjon for andre som ønsker å starte egne organisasjoner eller prøve seg på nye prosjekter. Når disse initiativene kommer, er det minst like viktig å gi dem starthjelp som å støtte de gode gamle traverne. Det ble diskutert mye at man bør se på hva man får ut av hver krone når man vurdere prosjekter opp mot hverandre. Hvor mye aktivitet genereres? Hvor mange studenter når man potensielt ut til? Velferdstinget ga uttrykk for at man ønsker å prioritere uegennyttig innsats som gir mest aktivitet for flest mulig mennesker. Hvorvidt organisasjonen eller aktiviteten er åpen for studenter fra alle institusjoner var ikke ønsket som prioriteringsregel. Da VT ble bedt om å prioritere mellom støtte til drift og støtte til prosjekter, ble det nevnt flere fordelinger. Både 50, 70 og 80% av sponsormidlene ble foreslått å gå til drift og langsiktig støtte. En form for basis-støtte, som gir forutsigbarhet for organisasjonene, med mulighet for å søke prosjektmidler i tillegg, ble nevnt som en løsning. Noe av problemet med dagens utdelinger er at mye foregår gjennom avtaler som ikke krever nevneverdig forsvar av hva pengene går til. Dersom man gir en lavere basis-støtte sikrer man levedyktighet, samtidig som at det må søkes spesifikt for enkeltprosjekter utover vanlig drift. Dette vil fungere som en bedre behovsprøving enn i dag, og sørge for at man vet hva man faktisk gir penger til, og at disse blir utnyttet på best mulig måte. Til sist en oppsummering av andre momenter i diskusjonen: Både SiT og VT kan stille mye høyere krav til de som mottar støtte enn det man gjør i dag. Man kan ha flere avtaler om gjenytelser, da dette ble sett på som særdeles positivt. Krav om å vise hva pengestøtte faktisk har blitt brukt til må også følges opp bedre enn i dag. Ved søknad om støtte må det stilles høye krav til selve søknaden, og kriteriene for å få støtte må være tydelige og møtes i en slik søknad. De beste søknadene skal få, de dårlige skal i ytterste konsekvens ikke motta støtte. Organisasjoner og prosjekter har gjerne et uttalt formål. Det formålet som gir mest nytte, altså mest aktivitet til flest, bør veie tungt inn i en prioriteringsprosess. Dette er kanskje en målestokk som kan fungere i en prioriteringsprosess. Ingen formål skal likevel systematisk prioriteres fremfor andre. Man skal ikke lage et system som gjør at studentene velger aktivitet utifra hvor mye de kan få i støtte til formålet. Eksempelvis idrettsformål fremfor kulturelle formål som konserter og festivaler. Det skal utvises forsiktighet ved støtte til partipolitiske og religiøse grupper. Det kom forslag om å konsekvent ikke støtte slike formål. All støtte bør sees i sammenheng, og den totale pakken skal telle. Marketing som SiT gjør med direkte mål om mersalg kan trekkes ut av sponsor-potten da dette genererer mer studentvelferd dersom det er vellykket. Egenkapital i organisasjonene bør ikke gi direkte avslag på søknader om støtte. God innsats og organisasjoner som driftes godt skal støttes dersom man har tydelige planer for bruk av EK, og dersom søknad til prosjekt er god nok. Det ble foreslått å prioritere studentfrivillighet som er unik for Trondheim, eksempelvis UKA, ISFiT, Samfundet og studentidretten. Dette var det flere som ytret seg mot, da det kan gå på bekostning av de mindre organisasjonene som utgjør den totale summen av Trondheims frivillighetsmiljø. Mulighetene til å starte noe nytt her i byen er like mye med på å gjøre Trondheim unik som de store flaggskipene nevnt over. Sammenfattet av Alexandra Løvland 3. mai (Tilbakemeldinger for en mest mulig realistisk fremstilling av diskusjonen mottas med takk. Eventueltsaker: Andreas: stud demokrtisk dag, datoer er: 3. og 29. mai og 6 juni Kaja: VTs studentpris, tener nominering inne 15. mai deles ut under sommerfesten 30. mai 12

13 Vilde: sommerfest 30. mai invitasjon sendes ut. 14 pils og 1 pizza, meld på. KRF har landsmøte i helgen og har opp forslag om 3000 studentboliger, tweet så mye dere kan! Filip: lørdag kl har europastudier kamp still opp og heie! Lars: uka har allrede begynt å legge ut billetter, så følg med på uka.no!. Møtekritikk: Tas til etterretning. Møtet ble hevet klokken Alexandra Løvland /s/ Leder Merete Sødahl Jensen /s/ Konsulent 13