Innholdsfortegnelse: Forslag 1.1 Nominasjon til fylkestingsvalg... 3 Forslag 2.1 Nettbuss linje 9 Mysen-Oslo og linje 206 Mysen-Sarpsborg...

Transkript

1 Innholdsfortegnelse: Forslag 1.1 Nominasjon til fylkestingsvalg... 3 Forslag 2.1 Nettbuss linje 9 Mysen-Oslo og linje 206 Mysen-Sarpsborg... 4 Forslag 2.2 Åpen linje mellom Mysen St. og Sarpsborg St Forslag 2.3 Gratis kollektivtrafikk i Østfold AUF i Østfold... 5 Forslag 2.4 Den fjerde jernbanepakken... 6 Forslag 2.5 Moss Lufthavn Rygge... 6 Forslag 2.6 Døgnkontinuerlig teknisk kontroll av trailere Forslag 2.7 Bedre kollektivtilbud til ungdom og studenter i Østfold... 7 Forslag 2.8 Transport... 7 Forslag 2.9 Fri ferdsel... 8 Forslag 2.10 Uttalelse vedr. manglende gang- og sykkelsti langs Rv Forslag 2.11 Trafikksikkerhet Sarpsborg øst... 8 Forslag 3.1 Mulighet til å hospitere på tre vgs-linjer... 8 Forslag 3.2 Mulighet til å hospitere på tre VGS-linjer... 9 Forslag 3.3 På tide å innføre skolemåltid i grunnskolen... 9 Forslag 3.4 Gratis skole-pc til alle AUF i Østfold...10 Forslag 3.5 Gratis skole-pc til alle...10 Forslag 3.6 Lærlingeplattform for AUF i Østfold...11 Forslag 3.7 Obligatorisk videregående opplæring...14 Forslag 3.8 Obligatorisk videregående opplæring...15 Forslag 3.9 Økt Produktivitet...16 Forslag 3.10 Heldagsskole...17 Forslag 3.11 Obligatorisk videregående opplæring...17 Forslag 3.12 Gratis skolefrukt til alle...19 Forslag 3.13 Lærlinger en viktig arbeidskraft...19 Forslag 3.14 Gratis skolefrukt til alle...19 Forslag 3.15 Større voksentetthet Tidlig innsats i skolen...20 Forslag 3.16 KS må komme lærerne i møte...20 Forslag 3.17 KS og lærernes arbeidstid...20 Forslag 3.18 Et organisert arbeidsliv...21 Forslag 4.1 Nei til reservasjonsrett/reservasjonsmulighet for fastleger...22 Forslag 4.2 Nei til reservasjonsrett for fastleger AUF i Østfold...22 Forslag 4.3 Nei til reservasjonsrett for fastleger...23 Forslag 4.4 Nei til reservasjonsrett for fastleger...23 Forslag 4.5 Kjønnslemlestelse av Kvinner må forbys over hele verden

2 Forslag 4.6 Adopsjon...25 Forslag 4.7 Tannhelse...25 Forslag 4.8 Pensjonsrettigheter i kommunale forsterka fosterhjem...25 Forslag 4.9 Innovasjonsfond for velferdsteknologi AUF i Østfold...26 Forslag 4.10 Innovasjonsfond for velferdsteknologi...26 Forslag 5.1 Uetisk og livsfarlig matproduksjon...27 Forslag 5.2 Uetisk og livsfarlig matproduksjon...28 Forslag 5.3 Mangfoldig og bærekraftig matproduksjon...30 Forslag 6.1 Forbud mot elefanter på sirkus...30 Forslag 6.2 Økt fokus på dyrevelferd...30 Forslag 7.1 Økt bistand til skole og arbeid...31 Forslag 7.2 Økt bistand til skole og arbeid...31 Forslag 7.3 Støtt utviklingsprosesser i fattige land...32 Forslag 7.4 Ukraina...32 Forslag 7.5 Israel Palestina...33 Forslag 7.6 Boikott VM i fotball i Qatar i Forslag 7.7 Den arabiske våren...34 Forslag 7.8 Fraråding av næringsvirksomhet på okkupert område...34 Forslag 8.1 Alt henger sammen med alt...35 Forslag 8.2 Statens pensjonsfond ut av fossil energi...36 Forslag 8.3 Styrket beredskap overfor klimautfordringer...37 Forslag 8.4 Klimapolitikken, Oljefondet ut av forurensende kullkraft!...37 Forslag 9.1 Endret inntektsfordeling mellom kommunene...38 Forslag 9.2 Alle som blir utpekt til lagrettemedlem, meddommer eller skjønnsmedlem skal ha dekket tapt lønnsinntekt

3 1 - Organisasjon Forslag 1.1 Nominasjon til fylkestingsvalg: Østfold Arbeiderparti Vedtektenes bestemmelser: 1. Nominasjon av partiets kandidater skal skje på spesielt nominasjonsmøte med den samme representasjon som gjelder for årsmøter med 3- tre utsendinger for de første 75 medlemmer. Deretter 1-en utsending for hvert påbegynt 40 medlem, etter innbetalt kontingent per 31. desember foregående år. AUF deltar på nominasjonsmøtet med 11 utsendinger. Utsendingene velges av AUFs fylkeslag og deltar med fulle rettigheter. 2. Før endelig nominasjon blir foretatt, skal partiets program til fylkestingsvalget 2015 være vedtatt. 3. Nominasjonen skal skje etter Arbeiderpartiets gjeldende retningslinjer og vedtak fattet på Østfold Arbeiderpartis årsmøte. 4. Nominasjonsmøtet nominerer først partiets kandidater til fylkesordfører og fylkesvaraordfører. Begge kjønn skal være representert på disse plassene. Lista skal bestå av 50 % av hvert kjønn. 5. Et medlem av nominasjons- eller valgkomité er å anse som inhabil når han/hun er foreslått nominert og ikke selv har erklært seg uaktuell som kandidat. Nominasjonsog valgkomiteen skal vurdere vedkommende sin habilitet når han/hun er eller har vært gift eller samboer, eller har et nært slektskap med foreslått person. I tilfeller hvor et medlem av nominasjons- eller valgkomiteen blir vurdert som inhabil skal vedkommende tre ut av komiteen og varamedlem trer inn som nytt fast medlem i komiteen. Forslag til nominasjonsprosess: 1. Den på årsmøtet 2014 valgte Valg- og nominasjonskomité virker som nominasjonskomité for fylkestingsvalget Valg og nominasjonskomiteen velges under punktet valg på årsmøtet etter innstilling fra styret. 2. Nomineringen foregår slik: a) Fylkespartiet sender innen 14. mai 2014 brev til alle kommunepartier, lag, kvinnepolitiske nettverk, AUF-lag, fagforeninger og samarbeidskomiteene hvor disse bes fremme forslag på kandidater til fylkestingslista Forslagene må være hos fylkespartiets nominasjonskomité innen 14. juni b) Samtidig sender fylkespartiet brev til medlemmene av nåværende fylkestingsgruppe med forespørsel om de ønsker å bli vurdert for en ny periode. c) Fylkespartiets nominasjonskomité behandler forslagene og setter opp en alfabetisk liste med 40 navn som sendes alle medlemmer for en rådgivende uravstemning innen 1. september Medlemmene kan prioritere inntil 20 av navnene på lista, ved å 3

4 nummerere kandidater fra 1 til 20. Det er anledning til å sette opp inntil 3 nye navn. Tilleggs-navnene skal da være blant de prioriterte. Medlemmene returnerer skjemaet i ferdig frankert konvolutt (avtale med posten) til nominasjonskomiteen innen 15. september d) Nominasjonskomiteen utarbeider foreløpig listeforslag etter innkomne forslag fra organisasjonene, medlemsavstemmingen og komiteens selvstendige vurderinger. Innstillingen sendes kommunepartiene, AUF og samarbeidskomiteene innen 1. oktober. e) Innen 1. november 2014 skal eventuelle endringsforslag være sendt fylkespartiets nominasjonskomité, som behandler disse. f) Innen 15. november 2014 skal nominasjonskomiteen sende ut sitt endelige forslag til valgliste for fylkestingsvalget Dette forslaget legges fram på fylkespartiets nominasjonsmøte. g) Den endelige oppsetting av fylkestingslista foregår på nominasjonsmøtet som holdes lørdag 29. november Nominasjonsmøtet har representasjon som for årsmøtet. 4. Fristen for å sluttføre kommunepartienes egne nominasjonsprosesser settes til 1. desember Den lovbestemte og absolutt siste frist for å levere valglistene er 31. mars Samferdsel Forslag 2.1 Nettbuss linje 9 Mysen-Oslo og linje 206 Mysen-Sarpsborg Eidsberg Arbeiderparti I den senere tid har vi lest i media at Nettbuss har varslet Østfold fylkeskommune om at de sier opp avtalen med Østfold kollektiv på rute 206 Mysen-Sarpsborg samt at også rute 9 Mysen-Oslo varsles nedlagt. Flere ruter har blitt lagt ned i Indre Østfold i det siste året, blant annet fra Mysen-Ørje. Disse rutene er godt belagte med passasjerer. Hvorfor skal disse rutene legges ned når behovet er der. Det snakkes om miljø i mange anledninger, men da må det også tilrettelegges for mere kollektiv trafikk i form av tog og buss, og ikke legges ned ruter som det er etterspørsel etter. Det må legges til rette for ruter/linjer der behovet er størst. 4

5 Eidsberg Arbeiderparti krever at: Østfold Arbeiderpartis Fylkes- og Stortingsgruppe jobber for å opprettholde rute 206 Mysen- Sarpsborg og rute 9 Mysen-Oslo Forslag 2.2 Åpen linje mellom Mysen St. og Sarpsborg St. AUF i Østfold Når det nå bygges et nytt Østfold-sykehus på Kalnes, kan det være en fordel å komme seg dit også. Det vil være positivt, ikke bare for de som eventuelt skal på det nye sykehuset, men også for de som jobber i området rundt Sarpsborg. Togskinnene ligger der allerede, så det som nå mangler er å få satt opp toget. Vi er overbevist om at dette kommer til å bli aktivt brukt. En togrute mellom Indre og Ytre Østfold vil kunne tjene både innbyggerne, NSB og ikke minst miljøet. Vi vet at verden står foran en gigantisk utfordring i klimatrusselen. Det er lagt opp til gode alternative tilbud til pendlere fra Indre Østfold og mot Oslo, men det alternative tilbudet mot Ytre Østfold er ikke like godt. Vi snakker mye i Østfold om Østfold-identitet og da er det viktig at en knytter den indre og ytre delen av Østfold sammen. En kan ta buss til Sarpsborg og deretter videre til Fredrikstad, busstidene gjør det vanskelig for mange å få den fleksibiliteten de trenger i hverdagen. Om det settes opp tog på tidspunkt som ikke krasjer med bussrutene, vil det gi en større fleksibilitet, og mindre konkurranse mellom buss- og togaktører. Det er et argument i seg selv at flere benytter seg av kollektivtransport enn å kjøre bil, spesielt med tanke på nevnte klimatrussel. Derfor ønsker jeg at Askim og Omegn AUF skal jobbe for en oppsatt togrute mellom Mysen og Sarpsborg. AUF I Østfold vil derfor: jobbe for at det blir satt opp togrute mellom Mysen Stasjon og Sarpsborg Stasjon. Forslag 2.3 Gratis kollektivtrafikk i Østfold AUF i Østfold Fremtiden er fornybar og AUF har i mange år jobbet for politikk som skal bidra til å ta vare på jordkloden vår. Sammenhengen mellom transport og klima er essensiell, og i en stadig tettere befolket Oslo-region er det behov for å tenke mer kompakt rundt transportufordringer. I Østfold er befolkningsveksten stor, spesielt rundt byene. Kollektivtrafikk er fremtidsrettet og Østfold kan bli et pionerfylke innen storsatsning på dette området. Ordninger med gratis kollektivtrafikk er et tiltak som stimulerer til økt passasjervekst. I den belgiske byen Hasselt økte antallet bussreiser per innbygger fra 5 i 1997 til 65 per innbygger 10 år etter. Det er et av flere eksempler hvor gratis kollektivtrafikk har bidratt til økt kollektivbruk. Stavanger har testet ut en egen sentrumsrute som var gratis, og den tyske byen Templin opplevde en 12-dobling av passasjertallet etter at de innførte gratis kollektivtrafikk.(kilde: Transportøkonomisk institutt.) 5

6 Tatt eksemplene i betraktning vil AUF i Østfold at: Østfold fylkeskommune inngår et samarbeid med Staten for å kunne som første fylke i Norge prøve ut gratis kollektivtrafikk. Ungdom og studenter under 25 år gis samme pris som barnebillett på tog Forslag 2.4 Den fjerde jernbanepakken AUF i Østfold EU-kommisjonen foreslår at all innlands passasjertrafikk med tog skal konkurranseutsettes innen desember Dette vil da bety slutten på NSB-monopolet. Forslaget fra EU kan få konsekvenser både for tilbudet til passasjerene, og for arbeidsplassene til de som jobber i jernbanesektoren. Problemet med dette direktivet er at Norge ikke har kundegrunnlag til å ha anbud på jernbanestrekninger. Konsekvensene av dette kan bli at enkelte strekninger og ruter blir det stor konkurranse på, mens andre strekninger vil få et dårligere tilbud. Nord- Norge vil lide av et såkalt jernbanedirektiv, både for at det er vanskelig å drive lønnsomt og for at vi har en svært utdatert jernbane. AUF i Østfold mener at Norge bør gå i mot den fjerde jernbanepakken og benytte seg av reservasjonsretten. AUF i Østfold mener at: Det europeiske jernbanebyrået (ERA) ikke må gis overnasjonal myndighet i Norge. Man ikke må pålegge obligatorisk bruk av anbud ved tildeling av kontrakter om offentlige jernbanetjenester. Norge bør benytte seg av reservasjonsretten å gå mot den fjerde jernbanepakken, dersom de to foregående kulepunkt ikke lar seg fremforhandle i forhandlinger med EU. Forslag 2.5 Moss Lufthavn Rygge Moss Arbeiderparti Moss Lufthavn Rygge er en lufthavn i god utvikling med vekst i passasjertall og avganger. Det er viktig for utviklingen i Østfold at flyplassen får gode betingelser for videre drift. Moss Ap ønsker derfor at taket på antall passasjerer pr år og antall flybevegelser pr år blir opphevet. Forslag 2.6 Døgnkontinuerlig teknisk kontroll av trailere. Moss Arbeiderparti En stor del av utenlandske trailere og vogntog kommer inn i landet over grenseovergangene på Svinesund og Ørje. I dag er det ikke døgnkontinuerlig kontroll av kjøretøyenes tekniske stand på grenseovergangene. Dette fører til at trafikkfarlige vogntog daglig ferdes på norske veier. Mangelfull teknisk stand betyr også konkurransevridning i forhold til norske kjøretøy. Moss Arbeiderparti vil ha døgnkontinuerlig kontroll av vogntogenes tekniske stand på 6

7 Svinesund og Ørje fra oktober Statens Vegvesen må få myndighet til å holde vogntog med mangler tilbake på kontrollstasjonen inntil påviste mangler er rettet. Forslag 2.7 Bedre kollektivtilbud til ungdom og studenter i Østfold Moss Arbeiderparti Det er på høy tid å gjøre noe for å forbedre kollektivtilbudet for elever og studenter i Østfoldregionen. Per dags dato er det nemlig slik at det er vanskelig å stole på bussen som et fremkomstmiddel. Den går for sjelden, den går ikke dit de bør og heller ikke når den skal. I tillegg til dette, er prisen ekstremt høy, og dette tiltrekker ikke flere unge reisende. Ta for eksempel en gjennomsnittlig students budsjett som er på drøye seksti tusen pr. år, lavere enn en minstepensjonist sitt budsjett. Det skal dekke mat, husleie, strøm, tilbakebetaling av lån, telefon, hjemreiser, skolebøker, ekskursjoner i forbindelse med skolen etc. Kollektivtrafikk er ofte det eneste tilbudet man har, det er viktig å gi ungdom og studenter mulighet til å reise kollektivt for en billig penge. Samtidig ønsker vi å gjøre det mer attraktivt å ta bussen! Moss AUF vil at Østfold skal ha som ambisjon å være et miljøfylke, og da er ungdom et godt sted å begynne. De fleste ungdommer bruker buss som sitt første fremkomstmiddel, og det er veldig viktig for å komme seg til og fra arbeid, skole, trening, fritidsaktiviteter, mm. Vi frykter at et kutt i inntekten fra kollektivtrafikken vil gå på bekostning av tilbudet, og det blir feil. Hyppigere avganger bør være prioritert foran gratis buss, og en buss som går regelmessig fra tidlig på morgenen til sent på kvelden, bør være prioritert fremfor en stappfull buss midt på dagen. Det er viktig å tenkte langsiktig og realistisk, og man må starte et sted, men vi tror ikke at prøveordningen med gratis buss er en like realistisk eller langsiktig løsning. Et bedre tilbud bør prioriteres fremfor gratis tilgang! Derfor ønsker Moss Arbeiderparti at: ungdom og studenter under 25 år ebillett på tog og buss til all Forslag 2.8 Transport Halden Arbeiderparti Folks mobilitet er viktig for å utjevne forskjeller. Ved en eventuell arbeidsledighet i Halden så er det lett å sette seg på et tog eller en buss for å pendle til de andre Østfoldbyene eller mot Oslo på grunn av hyppige avganger i den retningen. Og, enklere vil det bli når kapasiteten økes når det blir jernbane med dobbeltspor. På samme måte så ønsker vi mobilitet også mellom Sverige og Norge. Slik situasjonen er i dag så er arbeidsledigheten for svensk ungdom høy, og mange velger å se over grensa etter jobb. Om ti år kan situasjonen være snudd. Det har vært signaler fra svenske politikere om å utbedre jernbanen mellom Oslo og Gøteborg. Halden Arbeiderparti vil at: 7

8 Det skal satses på å bedre mobiliteten mellom byene i Østfold og byene i Västra Götalands Län. Forslag 2.9 Fri ferdsel Sarpsborg Arbeiderparti I vårt nærområde ønsker vi oss en åpning av Fjelldalveien for fri ferdsel. Det er bare små investeringer som skal til. Som det er nå, oppstår det til stadighet farlige situasjoner der biler som bryter innkjøringsforbudet må inn på gangveien for å unngå bussen som trafikkerer veien. Vi har også noen problematiske veikryss i vår del av kommunen. I krysset riksvei 111- Rådhusveien må vi få forsert utbygging av en rundkjøring. Krysset til Kampenes og Hevingen på den samme veien bør også inn på en prioriteringsliste. Riksvei 118 her et problemkryss ved Sandbakken skole og jernbaneovergangen i krysset Oldtidsveien rv. 118 har vært og vil være et farlig kryss til veien blir lagt helt om. Forslag 2.10 Uttalelse vedr. manglende gang- og sykkelsti langs Rv 114. Sarpsborg Arbeiderparti Sarpsborg Arbeiderparti ønsker at det skal arbeides for en gang- og sykkelsti langs Grålumveien, Rv 114 fra Grålum til Greåker. Riksvei 114, spesielt fra Tubus Barnehage ned mot Greåker bør få et fortau snarest da dette er en særdeles utsatt veistrekning for forgjengere. Viser forøvrig til dokument Bypakke Nedre Glomma (side 76) Det er aktuelt med tiltak for å forhindre eller redusere gjennomgangstrafikk i Greåkerdalen Forslag 2.11 Trafikksikkerhet Sarpsborg øst Sarpsborg Arbeiderparti 1. Utkjøringen fra Rådhusveien til Iseveien. Her har det skjedd flere ulykker. Ingen ennå med dødelig utgang. En rundkjøring i krysset vil bedre trafikksikkerheten og trafikkavviklingen betydelig. 2. Etter bygging av Iseveien-senter har utkjøring herfra hatt stor økning. Trafikksikkerhetsmessige forhold her må forbedres betydelig. Gjennomgangstrafikk i bolig må vurderes i forbindelse med trafikksikkerhetsplan. 3. Sandbakken skole er Sarpsborgs største skole. Skolen, den nye flerbrukshallen og et byggevarehus, har alle felles utkjøring i Skjebergveien. Det skaper farlige trafikksituasjoner og dårlig trafikkavvikling. En rundkjøring her vil ha stor trafikksikkerhetsmessig betydning. 4. Jernbaneovergangen hvor Oldtidsveien går ut i riksveien i Stasjonsbyen, er et meget farlig kryss. Her har skjedd flere nesten-ulykker og det er bare flaks at det ikke har vært dødsulykker ennå. Daglig oppstår det kritiske trafikksituasjoner. Det er tidligere skissert flere løsninger her, og vi mener det må settes betydelig større fokus på dette, før det skjer en dødsulykke. 3 - Utdanning og arbeid Forslag 3.1 Mulighet til å hospitere på tre vgs-linjer Fredrikstad Arbeiderparti 8

9 Sånn som det er i dag, har elevene i Fredrikstad kun mulighet til å hospitere på en linje før de må velge hvilke tre linjer de skal søke på. Dette må gjøres om på fordi det å bare hospitere på én linje hjelper lite for en person som er usikker på hvilken linje han/hun skal velge og må velge mellom to- tre forskjellige linjer. Når man skal velge hvem linje du skal hospitere på, men er litt usikker på hva man kommer til å gå videre med, da velger man den linjen du tror er best/ tror passer seg best. Men om den valgte linjen ikke passet ungdommen, så har man ikke mulighet til å hospitere på en annen. Slik er ordningen i Fredrikstad i dag og dette må gjøres noe med. Fredrikstad Arbeiderparti krever: At alle elever i grunnskolen skal ha mulighet til å hospitere på tre vgs linjer» Forslag 3.2 Mulighet til å hospitere på tre VGS-linjer AUF i Østfold Slik som det er i dag, har elevene i Fredrikstad kun mulighet til å hospitere på én linje før de må velge hva de ønsker å gjøre videre. Dersom eleven møter usikkerhet fremfor dette valget, mener AUF i Østfold det vil være gunstig at vedkommende får mulighet til å hospitere på flere linjer. AUF i Østfold krever: at alle elever i grunnskolen skal ha mulighet til å hospitere på tre VGS-linjer Forslag 3.3 På tide å innføre skolemåltid i grunnskolen AUF i Østfold God ernæring gir bedre læring. Gratis frukt og grønt til alle elever er derfor et viktig element i en mer helhetlig skoledag. Det styrker folkehelsa, bidrar til sosial utjevning, mer konsentrerte elever og mer læring. AUF i Østfold vil utvide ordningen til å gjelde alle trinn og alle skoleslag i den norske skolen. Vi vil også satse på et gratis, varmt måltid for alle i løpet av barne- og ungdomsskolen. Den norske skolen trenger et løft for å hente igjen den tapte barne- og ungdomshelsa. Et godt skolemåltid er et viktig skritt i retning bedre helse for skoleelevene, og erfaringsbasert læring om sunn mat kan tas med videre i det voksne liv. Kunnskapen om at sunn mat også kan være godt, er vanskelig å overbringe uten å ledsage undervisningen med et sunt og velsmakende måltid. Får vi etablert sunne matvaner i barneårene og i ungdommen, er sjansen mye større for at disse matvanene også fortsetter i voksen alder. Erfaring viser at det blir et roligere og bedre læringsmiljø dersom elevene har fått frokost enten hjemme eller på skolen og et skikkelig lunsjmåltid på skolen. Forskning viser at de kostholdsvanene man tilegner seg som barn/ungdom i stor grad følger oss inn i voksenlivet. Forskning viser også at dersom barna får gratis frukt eller grønt på skolen, øker inntaket og det virker sosialt utjevnende samt at det reduserer konsumet av brus og godteri. AUF i 9

10 Østfold mener vi må gi barna og ungdommene et gratis, sunt, næringsriktig og delikat skolemåltid. AUF i Østfold vil derfor at: Ordningen med gratis frukt og grønt videreføres, og utvides til å gjelde for alle elever i norsk skole. Det innføres et gratis, varmt, daglig måltid for alle elever i grunnskolen. Forslag 3.4 Gratis skole-pc til alle AUF i Østfold Alle elever på videregående skoler i Østfold har per dags dato sin egne private skole-pc. Den skal primært brukes til skolearbeid, men står også til disposisjon resten av året, med unntak av sommerferien. Et slikt hjelpemiddel åpner muligheter for både undervisning og generell bruk av IKT-verktøy for alle elever, og alle får samme utgangspunkt og muligheter. Det å ha tilgang til PC på skolen er utrolig viktig ettersom det bør være et gjennomgående arbeidsverktøy i undervisningen, og i en skolehverdag hvor IKT blir mer sentral, er det nesten påkrevd at alle har en skikkelig PC. Fylkene praktiserer forskjellige løsninger på betaling av skole-pc, men Østfold er en av de eneste fylkene som gir gratis skole-pc til alle. Det er unaturlig at noen fylker skal ha en gratis ordning, mens andre fylker har egenandeler, fordi utdanning skal være likt for alle, og en av de viktigste prinsippene for AUF har vært, og er fortsatt, gratisprinsippet. Undervisning i den moderne skolen skal være lik for alle. Derfor krever AUF i Østfold at: alle elever på videregående skoler i hele Norge skal ha rett på gratis skole-pc alle fylkeskommuner får samme nasjonale ordning lærere gis god opplæring i IKT, slik at pc-en blir brukt slik den skal Forslag 3.5 Gratis skole-pc til alle Moss Arbeiderparti Alle elever på videregående skoler i Østfold har per dags dato sin egne private skole-pc. Den skal primært brukes til skolearbeid, men står også til disposisjon resten av året, med unntak av sommerferien. Et slikt hjelpemiddel åpner muligheter for både undervisning og generell bruk av IKT-verktøy for alle elever, og alle får samme utgangspunkt og muligheter. Det å ha tilgang til PC på skolen er utrolig viktig ettersom det bør være et gjennomgående arbeidsverktøy i undervisningen, og i en skolehverdag hvor IKT blir mer sentral, er det nesten påkrevd at alle har en skikkelig PC. Fylkene praktiserer forskjellige løsninger på betaling av skole-pc, men Østfold er en av de eneste fylkene som gir gratis skole-pc til alle. Det er unaturlig at noen fylker skal ha en gratis ordning, mens andre fylker har egenandeler, fordi utdanning skal være likt for alle, og en av de viktigste prinsippene for AUF har vært, og er fortsatt, gratisprinsippet. Undervisning i den moderne skolen skal være lik for alle. Derfor krever Moss Arbeiderparti at: 10

11 -PC Lærere gis god opplæring i IKT, slik at pc-en blir brukt slik den skal Forslag 3.6 Lærlingeplattform for AUF i Østfold AUF i Østfold Innhold 1 Prinsipper og mål 2 Lærlinger i det offentlige 3 Lærlinger i det private 4 Finansieringsordninger og støtte fra staten 5 Alternative utdanningsmodeller 6 Vern av lærlinger 7 Lærlingenes rettigheter 8 Midlertidige løsninger for de som ikke får lærlingplass 1 Prinsipper og mål AUF i Østfold mener på generelt grunnlag at en godt utdannet befolkning er viktig for å berike landet og for å opprettholde en bærekraftig velferdsstat. Det er viktig med forskjellige yrkesgrupper som kan utføre ulike jobber i samfunnet, og i den forbindelse er folk med yrkesutdanning særdeles viktige, nettopp fordi samfunnet ikke bare kan bestå av teoretikere, men også behøver mennesker med kvaliteter og kompetanse innenfor alt fra helse- og omsorg til håndverkstjenester. Dagens ordning for utdanning av fagarbeidere er hovedsakelig bestående av 2+2-modellen som går ut på at elevene går 2 år i videregående skole på et yrkesfaglig utdanningsprogram og 2 år som lærling i bedrift eller offentlig virksomhet. Alternativt prøves det på noen linjer innenfor enkelte fagområder ut nye modeller, som TAF-modellen og Y-veien. Realiteten for avvikling av lærlinger i dagens Norge er at omtrent 1/3 av de som søker lærlingplass ikke får det. Av søkerne som søkte i 2013 var det omtrent 8000, tilsvarende 32 % av søkerne som ikke hadde fått tilbud om lærlingplass 1.desember samme år(kilde: udir.no). Dette er en utvikling som bekymrer AUF i Østfold, men som hviler på samfunnet som en viktig oppgave å løse den kommende tiden. AUF i Østfolds viktigste mål på lærlingefeltet er å sikre lærlingplasser til alle som trenger det som en del av sitt utdanningsløp. Overordnede mål i lærlingepolitikken til AUF i Østfold: 1. Alle som påbegynner et yrkesfaglig utdanningsløp skal ha rett til å fullføre sin utdanning, og av samfunnet være sikret en lærlingplass. 2. Utdanningen elevene får på yrkesfag skal kontinuerlig vurderes for å gjøre alle som gjennomfører den rustet til arbeidslivet. 11

12 3. Lærlinger som er i bedrift eller offentlig virksomhet skal føle seg ivaretatt og få den oppfølgingen som er nødvendig for at oppholdet som lærling skal gi best mulig resultater. 2 Lærlinger i det offentlige Det offentlige har mange grunnleggende oppgaver i vårt samfunn, som å utdanne, pleie og bygge. For å kunne tilby et bredt spekter av velferdstilbud og møte kravet om mange flere hender innen pleie- og omsorgssektoren, er det gripende nødvendig å sikre rekrutteringen av unge inn i yrkesfagene. Lærlingene er kanskje det viktigste elementet når det kommer til å sørge for ny kvalifisert arbeidskraft. I dag viser det seg at mange offentlige institusjoner er for dårlige til å ta inn lærlinger, hvilket er en utvikling AUF i Østfold mener er kritisk. Kun 17 % av dagens lærlinger er ansatt i kommunal sektor. (Kilde: udir.no) Derfor krever AUF i Østfold at: Alle kommuner minst tar inn én lærling per 500.innbygger. Landets fylkeskommuner har egne lærlingeombud. Kommuner som oppretter egne lærling-koordinatorer skal få økonomisk støtte fra staten på 50 % av kostnaden. Det pålegges krav om aktiv bruk av offentlige anskaffelsesregelverk for å fremme lærlingebedrifter ved fordeling av bygge- eller anleggskontrakter hos staten, fylkene og kommunene. 3 Lærlinger i det private I tall fra Utdanningsdirektoratet var 70 % av lærlingkontraktene formidlet gjennom private bedrifter. Det sier noe om hvilken rolle det private har i forbindelse med formidling av lærlingkontrakter. I tillegg er det mange yrker det offentlige ikke har i sitt virke, noe som gjør at det private automatisk tar seg av dette. For at det skal være attraktivt for bedrifter må samfunnet stille nok veiledning og midler til disposisjon, i tillegg til gulrøtter som gjør det verdt å ta inn en uerfaren ungdom til opplæring. Derfor krever AUF i Østfold at: Det offentlige må sette av nok ressurser til å kunne veilede og bistå private bedrifter med de utfordringer som finnes relatert til å ha lærlinger. Samfunnet må drive enda mer proaktivt markedsføringsarbeid av lærlingordninger og hvilke muligheter som åpner seg for lærebedrifter. Konkurranseutsatte industri må følges opp særskilt fra det offentlige med det mål om å se lærlingene i en lønnsom sammenheng for den enkelte bedrift. Store lærlingbedrifter som Forsvaret og Statoil bør gis muligheten til å dele sine erfaringer med andre bedrifter som har samme potensiale for å ta inn lærlinger. 4 Finansieringsordninger og støtte fra staten De siste årene har det offentlige hatt ulike ordninger for avvikling av lærlingordningen. Tilskudd til bedrifter som tar fremtiden og sitt samfunnsansvar på alvor ved å ta inn lærlinger har vært avgjørende for å muliggjøre et fullkomment opplæringsløp for mange ungdommer. 12

13 Tatt i betraktning tallene som viser at 1/3 ikke får lærlingplass med dagens stimulans fra det offentlige, sier det noe om at man fremover må finne på nye tiltak for å begunstige lærlingforhold for norske bedrifter. Derfor krever AUF i Østfold at: Dagens lærlingtilskudd økes ytterligere. Bedrifter som tar inn lærekandidater skal støttes ytterligere enn i dag. Lærlingløftet som regjeringen satte i gang vinteren 2013 må utvides og forsterkes. Stimulanstilskuddet på kroner for bedrifter som tar inn nye lærlinger skal ikke gå på bekostning av det generelle lærlingtilskuddet. 5 Alternative utdanningsmodeller TAF: Teknisk allmennfag er en utdanningsmodell som benyttes i dag innenfor noen fagretninger som for eksempel i prosessfaget. Dette er et fireårig løp som handler om at eleven får opplæring på skole og i bedrift over alle årene, med opphold i bedrift allerede fra første år. Ordningen gir også i tillegg til fagbrev spesiell studiekompetanse som er viktig for de som ønsker å videreutdanne seg ved en høyskole eller universitet senere. AUF i Østfold stiller seg positive til ordningen, og ønsker at den videreutvikles til å omfatte enda flere plasser og flere yrkesretninger. TAF-modellen skal også brukes som inspirasjon til utarbeidelse av tilsvarende opplegg for ikke-tekniske fag. Y-veien: Y-veien er et tilbud som i dag går ut på at noen fagbrev gir adgang til linjer ved en høyskole som tilbyr videreutdanning i det aktuelle faget. Her kan eleven søke seg inn uten å ha generell studiekompetanse ved siden av sitt fagbrev eller forkurs. Dette er en utdanningsmodell som i liten grad er utbredt, men AUF i Østfold ønsker likevel at tilbudet utvikles videre til å omfatte flere fag enn i dag, for eksempel helse- og oppvekstfag. Yrkespraktiserende som lærere: AUF i Østfold ønsker en ordning hvor hver enkelt kommune og fylkeskommune skal etterstrebe avtaler med lokale firmaer på så mange områder som mulig om at yrkespraktiserende skal få undervise i skolene for å øke motivasjonen hos elevene, samt at det skal bidra til større kontakt mellom skolene og aktuelle lærebedrifter. 6 Vern av lærlinger Lærlinger får kun en solid opplæring dersom de får nødvendig med oppfølging. Derfor ønsker AUF i Østfold et enda større fokus på at lærlingene blir behandlet likt som andre arbeidstakere, samt at de får den nødvendige oppfølgingen som trengs for å bestå fagprøven. Derfor krever AUF i Østfold at: Arbeidstilsynet får bevilget en større andel penger til sitt arbeid med å følge opp lærlinger i opplæring. Lærlinger sikres anstendige lønns- og arbeidsvilkår på lik linje med vanlige arbeidstakere. Det gis bedre informasjon om hvilke muligheter lærlingene innenfor de ulike bransjene har for å organisere seg i et fagforbund. 13

14 Det innføres en ordning for formelle halvårsvurderinger av lærlingene som skal utføres av veilederen til den enkelte lærling. Staten skal fullfinansiere den nødvendige opplæringen for å gjennomføre dette i praksis. 7 Lærlingenes rettigheter Lærlingene er per definisjon underlagt videregående opplæring, men møter på mange måter en tøffere hverdag enn hva både elever og fagutdannede gjør. Som i befolkningen for øvrig varier den økonomiske og sosiale situasjonen til den enkelte lærling. Derfor ønsker AUF i Østfold den kommende tiden et ekstra fokus på rettighetene lærlingene som gruppe har i samfunnet. Derfor krever AUF i Østfold at: Lærlinger får samme rabatter som øvrige elever i videregående opplæring på kollektivtrafikk, kulturkort og andre arenaer som kan oppfattes som «vanlige» for samme aldersgruppe. Stipendordningene for lærlinger videreføres og styrkes. Det ses på muligheter for å opprette egne bosteder for lærlinger i kommuner som ikke klarer å dekke sitt behov med «egenproduserte» lærlinger. Det skal utredes tilbud om spesielt rettede kurs mot lærlinger som ønsker det i for eksempel ulike språk, økonomi og samfunn som kan relateres til det enkelte fag. Alle som er i videregående opplæring får samme rettigheter til pc-ordningene som finnes rundt i fylkene, etter modell fra Østfold fylkeskommune. 8 Midlertidige løsninger for de som ikke får lærlingplasser Selv om AUF i Østfold har gode visjoner for hva som skal til for at alle som ønsker å ta et yrkesfag skal få fullføre sin utdanning, er det ikke realistisk å tenke at målet om lærlingplasser til alle vil realiseres i absolutt nær fremtid. Det betyr at samfunnet må legge til rette gode alternativer som likevel sikrer alle muligheter til å fullføre faget sitt på normert tid. Derfor krever AUF i Østfold at: Det opprettes alternativt VG3-løp for alle yrkesfagene som skal sikre nok yrkespraksis til å få fagbrevet innen normert tid. Det skal gjøres enklere for fylker å samarbeide om skoleplasser i alternative VG3-løp. Skolene kobles tettere mot inkubatorer som er relevante for de ulike fagutdanningene. Forslag 3.7 Obligatorisk videregående opplæring AUF i Østfold I Norge har utdanningssystemet vært i kontinuerlig utvikling og utvidelse i mange tiår. Allerede i 1959 ble det 7-årig obligatorisk utdanning for alle barn. I 1969 ble den utvidet til å 14

15 omfatte 9 år, og i forbindelse med Reform 97 ble den obligatoriske delen av utdanningen utvidet til 10 år slik den fremdeles er i dag. Dette har vært med å bidra til en befolkning som er blant de best utdannede i verden, noe Norge på mange områder har hatt stor glede og nytte av. Norsk næringsliv har over lang tid vært svært kunnskapsorientert og innsett hva en kvalifisert arbeidsstokk kan utrette sammenlignet med hva potensialet til en ufaglært vil være. Dette fokuset sammen med en rivende iver etter å bygge ut en sterk velferdsstat har gjort at Norge i dag er blant de landene som bruker mest penger på skole per elev i verden. Vissheten om at fremtiden vil ha bruk for få ufaglærte arbeidstakere mener AUF i Østfold at må tas på alvor. Nå er velferdssamfunnet Norge klart for å ta kommende arbeidsmarkedsbehov og fraværsproblematikk på alvor. I 2012 startet 97,8 % av elevene som sluttet i grunnskolen på et videregående utdanningsprogram, viser Utdanningsdirektoratets statusrapport for videregående opplæring, utgitt i Skoleporten. 1 Samme rapport viser at kun 69,3 % av de som startet i videregående opplæring i 2007 fullførte innen 5 år med enten studiekompetanse eller et fagbrev. Dette indikerer først og fremst at det er etablert en solid kultur i Norge for å starte på en videregående utdanning, men at progresjonen og motivasjonen hos den enkelte går ned samlet sett når eleven kommer lenger ut i utdanningsløpet. Fraværsutfordringen taper samfunnet store summer på, og ikke minst finnes det mange enkeltindivider som på grunn av dropout må slite med mangelfull utdanning senere i livet. Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttalte at samfunnet kunne spare 5,4 milliarder kroner i året dersom andelen som fullførte økte fra 70 til 80 %. Forslaget om at man endrer retten til videregående opplæring til å bli pliktig videregående opplæring er viktig for å hjelpe alle de motiverte elevene som kommer fra grunnskolen til å fullføre deres utdanning, slik at de kan realisere sine egne drømmer. Tiltaket vil hjelpe den enkelte til å motivere seg for flere års skolegang, samtidig som det pålegger samfunnet og skolene et enda større ansvar for å tilrettelegge for den enkelte elev. Samfunnet og staten skal være tilrettelegger og lagspiller, ikke noen brems. Derfor krever AUF i Østfold at: Videregående opplæring i sin helhet endres fra å være en lovfestet rett til å bli en del av det skolepliktige opplæringsløpet. Det gis målrettet rådgivning for elever før videregående skole, så eleven har en forståelse for hvilket studie den skal ta Forslag 3.8 Obligatorisk videregående opplæring Moss Arbeiderparti I Norge har utdanningssystemet vært i kontinuerlig utvikling og utvidelse i mange tiår. Allerede i 1959 ble det 7-årig obligatorisk utdanning for alle barn. I 1969 ble den utvidet til å omfatte 9 år, og i forbindelse med Reform 97 ble den obligatoriske delen av utdanningen utvidet til 10 år slik den fremdeles er i dag. Dette har vært med å bidra til en befolkning som 1 Udir.no: Gjennomføringstall videregående opplæring status per september

16 er blant de best utdannede i verden, noe Norge på mange områder har hatt stor glede og nytte av. Norsk næringsliv har over lang tid vært svært kunnskapsorientert og innsett hva en kvalifisert arbeidsstokk kan utrette sammenlignet med hva potensialet til en ufaglært vil være. Dette fokuset sammen med en rivende iver etter å bygge ut en sterk velferdsstat har gjort at Norge i dag er blant de landene som bruker mest penger på skole per elev i verden. Vissheten om at fremtiden vil ha bruk for få ufaglærte arbeidstakere mener AUF i Moss at må tas på alvor. Nå er velferdssamfunnet Norge klart for å ta kommende arbeidsmarkedsbehov og fraværsproblematikk på alvor. I 2012 startet 97,8 % av elevene som sluttet i grunnskolen på et videregående utdanningsprogram, viser Utdanningsdirektoratets statusrapport for videregående opplæring, utgitt i Skoleporten. Samme rapport viser at kun 69,3 % av de som startet i videregående opplæring i 2007 fullførte innen 5 år med enten studiekompetanse eller et fagbrev. Dette indikerer først og fremst at det er etablert en solid kultur i Norge for å starte på en videregående utdanning, men at progresjonen og motivasjonen hos den enkelte går ned samlet sett når eleven kommer lenger ut i utdanningsløpet. Fraværsutfordringen taper samfunnet store summer på, og ikke minst finnes det mange enkeltindivider som på grunn av drop-out må slite med mangelfull utdanning senere i livet. Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttalte at samfunnet kunne spare 5,4 milliarder kroner i året dersom andelen som fullførte økte fra 70 til 80 %. Forslaget om at man endrer retten til videregående opplæring til å bli pliktig videregående opplæring er viktig for å hjelpe alle de motiverte elevene som kommer fra grunnskolen til å fullføre deres utdanning, slik at de kan realisere sine egne drømmer. Tiltaket vil hjelpe den enkelte til å motivere seg for flere års skolegang, samtidig som det pålegger samfunnet og skolene et enda større ansvar for å tilrettelegge for den enkelte elev. Samfunnet og staten skal være tilrettelegger og lagspiller, ikke noen brems. Derfor krever Moss AP at: det skolepliktige opplæringsløpet. tet rett til å bli en del av Det gis målrettet rådgivning for elever før videregående skole, så eleven har en forståelse for hvilket studie den skal ta. Forslag 3.9 Økt Produktivitet Halden Arbeiderparti For at Norge i framtiden skal være konkurransedyktig på varer vi selger til andre land, så må vi ha høy produktivitet. Innen utvalgte områder som landet vårt har ressurser, og områder der vi har forutsetninger for, må det satses for å holde produktiviteten oppe. En av mange faktorer handler om å ha rett kompetanse til å gjøre jobben, og ett av områdene vi har som fordel i Norge, er nettopp det at vi har mange personer med høyere utdanning innen realfag. Dette fortrinnet skal vi fortsatt ha, og vi trenger mest sannsynlig enda flere høyere utdannete personer innen realfag i tida som kommer. Dette krever at vi satser på praksisorienterte fag 16

17 som pirrer nysgjerrigheten i grunnskolen. Under 40 % av skolene i Norge tilbyr valgfagene teknologi i praksis og forskning i praksis. Dette er for lavt og må økes. Det er mange dyktige lærere i den norske skolen, og disse kan også lære av hverandre. Det må derfor skapes rom for å utveksle erfaringer mellom lærere/assistenter som er involvert i realfagsopplæring i grunnskolen. Vår viktigste ressurs for å være kompetansedyktig i framtida er våre barns kompetanse! Norge skal bruke 15 % av sin bistand direkte på å skape arbeidsplasser Forslag 3.10 Heldagsskole Moss Arbeiderparti Moss Ap mener innføring av heldagsskole er det naturlige neste skritt for å få til et kunnskapsløft i Norge og ikke frislipp av friskoler for profitt for enkelte. Mange barn er allerede i dag på skolen tilsvarende en full arbeidsdag når vi legger sammen tiden de tilbringer i skole og SFO (Skolefritidsordningen). Heldagsskole vil gi flere undervisningstimer, mer fysisk aktivitet, kvalifisert leksehjelp og mat for å nevne noen fordeler. Det vil videre gi alle barn samme mulighet for utvikling uavhengig av hudfarge og foreldrenes inntekt og ressurser. Det vil gi utjevne sosiale forskjeller og være en viktig del av integreringsarbeidet og gi oss et tryggere og bedre samfunn. Moss AP mener derfor at Heldagsskole skal innføres før Forslag 3.11 Obligatorisk videregående opplæring AUF i Østfold I Norge har utdanningssystemet vært i kontinuerlig utvikling og utvidelse i mange tiår. Allerede i 1959 ble det 7-årig obligatorisk utdanning for alle barn. I 1969 ble den utvidet til å omfatte 9 år, og i forbindelse med Reform 97 ble den obligatoriske delen av utdanningen utvidet til 10 år slik den fremdeles er i dag. Dette har vært med å bidra til en befolkning som er blant de best utdannede i verden, noe Norge på mange områder har hatt stor glede og nytte av. Norsk næringsliv har over lang tid vært svært kunnskapsorientert og innsett hva en kvalifisert arbeidsstokk kan utrette sammenlignet med hva potensialet til en ufaglært vil være. Dette fokuset sammen med en rivende iver etter å bygge ut en sterk velferdsstat har gjort at Norge i dag er blant de landene som bruker mest penger på skole per elev i verden. Vissheten om at fremtiden vil ha bruk for få ufaglærte arbeidstakere mener AUF i Østfold at må tas på alvor. Nå er velferdssamfunnet Norge klart for å ta kommende arbeidsmarkedsbehov og fraværsproblematikk på alvor. I 2012 startet 97,8 % av elevene som sluttet i grunnskolen på et videregående utdanningsprogram, viser Utdanningsdirektoratets statusrapport for videregående opplæring, 17

18 utgitt i Skoleporten. 2 Samme rapport viser at kun 69,3 % av de som startet i videregående opplæring i 2007 fullførte innen 5 år med enten studiekompetanse eller et fagbrev. Dette indikerer først og fremst at det er etablert en solid kultur i Norge for å starte på en videregående utdanning, men at progresjonen og motivasjonen hos den enkelte går ned samlet sett når eleven kommer lenger ut i utdanningsløpet. Fraværsutfordringen taper samfunnet store summer på, og ikke minst finnes det mange enkeltindivider som på grunn av dropout må slite med mangelfull utdanning senere i livet. Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttalte at samfunnet kunne spare 5,4 milliarder kroner i året dersom andelen som fullførte økte fra 70 til 80 %. Forslaget om at man endrer retten til videregående opplæring til å bli pliktig videregående opplæring er viktig for å hjelpe alle de motiverte elevene som kommer fra grunnskolen til å fullføre deres utdanning, slik at de kan realisere sine egne drømmer. Tiltaket vil hjelpe den enkelte til å motivere seg for flere års skolegang, samtidig som det pålegger samfunnet og skolene et enda større ansvar for å tilrettelegge for den enkelte elev. Samfunnet og staten skal være tilrettelegger og lagspiller, ikke noen brems. Derfor krever AUF i Østfold at: Videregående opplæring i sin helhet endres fra å være en lovfestet rett til å bli en del av det skolepliktige opplæringsløpet. Det gis målrettet rådgivning for elever før videregående skole, så eleven har en forståelse for hvilket studie den skal ta 2 Udir.no: Gjennomføringstall videregående opplæring status per september

19 Forslag 3.12 Gratis skolefrukt til alle Moss Arbeiderparti I 2007 bestemte regjeringen seg for å innføre gratis skolefrukt på alle landets ungdomsskoler og alle skoler med 1-10-skoler. Nå vil den sittende Solberg-regjeringen fjerne skolefrukten fra alle skolene med virkning fra 1.august Derfor bør Moss AUF jobbe for å beholde den gratis skolefrukten og at alle grunnskoler og videregående skoler skal få innført den samme fraktordningen. Gratis skolefrukt fungerer veldig bra på grunnskoler og på de få videregående skolene som har det. Derfor mener Moss AUF at det skal innføres gratis skolefrukt på alle skoler. Frukten vil gi elevene et bedre læringsutbytte. God næring gir god læring! Moss Arbeiderparti krever: - At alle skoleelever i grunnskole og videregående skole gis muligheten til å få gratis skolefrukt. Forslag 3.13 Lærlinger en viktig arbeidskraft Rakkestad Arbeiderparti En kommune har mange grunnleggende oppgaver i samfunnet. for å tilby et bredt spekter av velferdstilbud, er det nødvendig å sikre rekrutering av unge inn i yrkesfagene. Lærlingene er viktig når det gjelder å sørge for ny kvalifisert arbeidskraft. Kommunal sektor har et ansvar for å ta inn lærlinger. Målet for Rakkestad kommune bør være minst en lærling pr tusen innbyggere. Det er i kommunene folk bor og det er i kommunene at vi må sikre nok kvalifisert arbeidskraft. Et viktig element i det er lærlingene. Forslag 3.14 Gratis skolefrukt til alle Rakkestad Arbeiderparti Fra 1. august 2008 ble det innført en plikt for kommuner til å gi alle elever ved ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler gratis frukt og grønt. Solberg regjeringen har fjernet denne plikten og kommunene får ikke lenger penger av staten til ordningen. Gratis frukt og grønt fungerer veldig bra på skolene og det er et tilbud elevene setter pris på. Undersøkelser viser at det er ikke alle elever som spiser frokost og det er ikke alle som har med matpakke. Når barn og ungdom øker inntaket av frukt og grønt, så gir det effekt lenge etter at de har gått ut ungdomsskolen. Det er viktig folkehelsetiltak å innarbeide gode kostholsvaner så derfor sier Rakkestad Arbeiderparti ja til frukt og grønt på skolene våre. 19

20 Forslag 3.15 Større voksentetthet Tidlig innsats i skolen Halden Arbeiderparti Et problem med grunnskolen i dag er at flere elever går ut av skolen uten grunnleggende ferdigheter i bl.a. norsk, matte og engelsk. En satsing på økt voksentetthet kan føre til at flere elever får støtte om de skulle falle etter i et fag. Voksentettheten økes for å bedre oppfølgingen og gi støtte til elever som faller etter i fag. Forslag 3.16 KS må komme lærerne i møte Moss Arbeiderparti Moss Arbeiderparti vil advare KS mot å skape skarpe fronter mot lærerorganisasjonene i diskusjonen om lærernes arbeidstidsbestemmelser. Det er viktig at lærernes arbeidstid primært legges til elevenes skoleår for å tilrettelegge for god tilgjengelighet til lærerne for elevene. Nødvendig planlegging av skoleåret og viktig felles etterutdanning bør legges til elevenes fridager. Norsk skole har en rekke utfordringer: det er for svak søkning til og for stort frafall i lærerutdanningen. Mange lærere slutter i yrket og det er betydelig frustrasjon på grunn av byråkratisering og rapporteringssystemer. KS bør fokusere på disse utfordringene og gå i dialog med lærerorganisasjonene for å finne fram til tiltak som kan bedre rekrutteringen, holde på lærerne, redusere frustrasjonen og skape arbeidsglede. Moss Arbeiderparti opplever lærerne som kunnskapsrike, engasjerte og hardtarbeidende ansatte som bidrar til at grunnskolen i Moss er av høy kvalitet. Det er viktig at arbeidsgiverne sørger for rekruttering til yrket ved å skape gode rammer for en best mulig undervisning og et positivt omdømme for læreryrket. KS sin håndtering av denne saken er ikke heldig for rekruttering og omdømme. Det er viktig å ha god dialog med ansattes organisasjoner for å finne gode løsninger. KS bør derfor legge om strategien til å finne gode samarbeidsløsninger med organisasjonene. Moss Arbeiderparti mener KS må komme lærerne i møte og ikke skape unødvendig konflikt Forslag 3.17 KS og lærernes arbeidstid Halden Arbeiderparti Østfold Arbeiderparti mener vi trenger motiverte lærere, som er til stede når elevene trenger det, som har tid til for- og etterarbeid gjennom skoleåret, og som samarbeider om faglige og pedagogisk utviklingsoppgaver. Østfold Arbeiderparti vil advare mot å skape fronter mot lærerorganisasjonene i diskusjonen om lærernes arbeidstidsbestemmelser, ber derfor partene i vårens forhandlinger om å søke å komme til enighet om ordninger som sikrer god utnyttelse av lærerkreftene, som ivaretar 20