Muligheter for og begrensninger i samarbeid som følger av regelverk om taushetsplikt. Trondheim, 1. Oktober 2014 Olav Molven

Transkript

1 Muligheter for og begrensninger i samarbeid som følger av regelverk om taushetsplikt Trondheim, 1. Oktober 2014 Olav Molven

2 Problemstillingen I hovedsak fire off. etater som har med barn å gjøre Helse- og omsorgstjeneste Fastlege, Helsestasjon, Skolehelsetjeneste, BUP Skole Skole, PP-tjeneste, barnehage Sosialtjenesten i NAV Barnevern I hvilken grad kan/skal de samarbeide med/om barn og deres foreldre?

3 Problemstillingen forts. Hvilke begrensninger setter taushetspliktreglene for aktørenes samarbeid Aktørene er foruten de den som meddeler seg med opplysninger (barn/foreldre) 1. Den som mottar opplysningene 2. De (3. personer) som det er spørsmål om videre skal motta opplysningene

4 Samarbeid og taushetsplikt Mange aktører Ulik profesjonsbakgrunn Kommer fra ulike forvaltningsenheter Med ulike roller Helhetlig tjenestetilbud Helhet og plan Horisontalt bytte av opplysninger? Need to know nice to know

5 Samarbeid og taushetsplikt (forts.) Etatene har hvert sitt lovverk, og ulike regler om Samarbeid og taushetsplikt Noen er dessuten forpliktet på profesjonslovgivning Helsepersonell vs andre Skaper usikkerhet om deling av opplysninger/samarbeidet For streng/for lemfeldig/tilfeldig?

6 Rettslig regulering av feltet Historisk utvikling Grunnprinsipper i tenkningen bak Fragmentarisk lovgivning Plass for nye prinsipper og ny lovgivning?

7 Aktuelle aktører aktuelle lover Kommunen - folkehelseloven, helse- og omsorgstjenestel. Helse-/oms.tjenesten - helse- og omsorgstjenestel. Skolehelse-/helsestasjon - egen forskrift Helsepersonell - helsepersonelloven Skole/PPT - opplæringslova Barnehagen - barnehageloven Sosialtjenesten - lov om sosiale tjenester i NAV Barnevern - barneverntjenesteloven Kulturetaten - forvaltningsloven Idrett -? Frivillige -?

8 Lover og forskrifter Mange lovbestemmelser som utgangspunkt Forskriftsbestemmelser ofte som utfyllende Tilsynspraksis som utfyllende Off. rundskriv og veiledere som utfyllende

9 Utgangspunktet - folkehelsearbeid Samfunnets innsats for å påvirke forhold som direkte/indirekte fremmer befolkningen helse og trivsel forebygger sykdom, skade eller lidelse beskytter mot helsetrusler Samfunnets innsats for å få en jevnere fordeling i befolkningen av forhold som direkte/indirekte påvirker helse og trivsel Særlig oppmerksomhet på barn (oppvekstforhold):

10 Samarbeid (folkehelseloven 7) Krav til kommunen Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.

11 Samarbeid (helse- og omsorgstjenesteloven 3-4) Krav til kommunen Kommunens ansvar innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her.

12 Samarbeid (Forskrift om habilitering og rehabilitering) Krav til kommunen Kommunen skal planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet og ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ved behov samarbeide med andre etater.

13 Samarbeid (forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj.) Krav til helsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med fastlegene, med andre kommunale tjenester, Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom, og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon.

14 Samarbeid (Opplæringslova 15-3 og 15-4) Krav til skolene Personalet i skoler etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta. Personalet i skoler etter denne lova skal i klientsaker gi råd og rettleiing til sosialtenesta. Personalet skal vere på vakt overfor forhold som bør føre til tiltak frå sosialtenesta, og skal av eige tiltak gi sosialtenesta opplysningar om slike forhold.

15 Samarbeid (Opplæringslova 5-6 og 5-7.) Krav til PP-tjenesten Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak.

16 Samarbeid (Barneverntjenestelova 3-2) Krav til barnevernet Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet.

17 Samarbeid - andre bestemmelser Lov om sosiale tjenester i NAV 13 og 45 (jf oppl.lova 15-3) Barnehageloven Helsepersonelloven 4 «Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling»

18 Krav til kommunen om å samordne arbeidet 1. Krav til internkontroll 2.Lovkrav om dokumentasjon 3. Individuell plan 4. Koordinerende enhet/koordinator

19 Krav til internkontroll med kravene til samarbeid Hva er internkontroll «systematiske tiltak som skal sikre at tjenestens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov» Hvem retter kravet seg mot Kommunen Deltjenestene, jf lovgivningen

20 Kommunens internkontrollplikt som styringsredskap Internkontrollforskr. 4: Internkontroll innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal: b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten, f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen,

21 Kommunens internkontrollplikt som styringsredskap Ukeavisen Ledelse fredag 6. desember 2013 (om styringsprinsippene i internkontrollen): De 8 lovpålagte ledelsesprinsippene bør settes høyt på den helsepolitiske dagsorden, og brukes aktivt på alle ledernivå i helse- og omsorgstjenesten. De må også bli mye mer synlig i grunn- og videreutdanningene. Dette er internasjonalt anerkjente ledelsesprinsipper for kvalitet som må løftes opp og frem gjennom en nasjonal storsatsning.

22 Kommunal internkontroll som styringsredskap, eks: Styringstiltak som sikrer samarbeid samarbeid om særlig risiko ikke gjør samarbeid enkeltpersonavhengig evaluere det som skjer sikrer at det ikke skjer brudd på taushetsplikten

23 Tilnærming til styring Ledelsen og ansatte må vite hvor man har risiko og svake punkt

24 Krav til internkontroll med kravene til samarbeid Skriftliggjøring av internkontrollen Internkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.

25 Lovkrav til dokumentasjon Helsepersonelloven 40 «relevante og nødvendige opplysninger» Forvaltningsloven 17, bvl 4-5 «muntlige skal de såvidt mulig nedtegnes. Det samme gjelder iakttakelser tjenestemannen gjør...» Forsvarlighetsprinsippet Erfaringer med dokumentasjon

26 Tilsynserfaringer med dokumentasjon Et tilsyn viste om: Åtte journaler hos helsestasjon hvor barnet var henvist til andre Syv manglet opplysninger om fastlege Alle manglet opplysninger om barna ble utredet av barne- og ungd.psyk. Ikke referat fra tverrfaglige møter Mange manglet individuell plan

27 Tilsynserfaringer med dokumentasjon Et tilsyn viste at om; Tjue journaler hos skolehelsetjenesten med elever med sammensatte problemer at Ni manglet dokumentasjon fra tverrfaglige møter Navn på fastlege manglet i nitten journaler Ingen dokumentasjon om individuell plan Om tverretatlig samarbeid ikke har funnet sted, skal også det dokumenteres

28 Individuell plan Individuell plan som redskap i samarbeid Når skal en utarbeides langvarig og koordinerte tjenester Hvor skal den finnes Finnes igjen i helse-, sosial- og barnevernlovgivn. Statusen som juridisk dokument

29 Koordinerende enhet/koordinator Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 7 ved «behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunen tilby koordinator. Koordinatoren skal sikre samordning av tjenestetilbudet.» Kommunen skal ha «en koordinerende enhet for habiliteringsog rehabiliteringsvirksomhet. overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator

30 Taushetsplikt Plikt til å ikke bringe videre opplysninger om personlige forhold, men også Plikt til ikke urettmessig å tilegne seg personlige opplysninger

31 Spørsmålsstillinger 1. Hvor langt er det gjort unntak fra taushetsplikten, dvs i hvilken grad åpnes det for å meddele opplysninger ved samarbeid 2. Er det forskjeller i helse- og omsorgstjenesten, skolens, sosialtjenestens og barneverntjenestens rett og plikt til å meddele seg til hverandre

32 Flere lovstrukturer om taushetsplikt Forvaltningsloven Spesiell tjenestelovgivning Profesjonslovgivning

33 Type regulering som kan oppheve taushetsplikten Anonymitet Samtykke fra den opplysningene gjelder Bestemmelser om Opplysningsrett Opplysningsplikt Meldeplikt Disse tre typene bestemmelsene er forskjellige for ulike organer og personell

34 Anonymitet Hva menes med anonymitet Meget strenge krav for å sikre anonymitet Anonymitet er vanskelig å få til lokalt

35 Samtykke Det må være frivillig Det må være informert; dvs også presiseres Hvilke type opplysninger som kan gis videre Til hvem opplysningene kan gis Hvem det evt. kan innhentes opplysninger fra Hvem som kan få innhentede opplysninger Hva opplysningene skal de brukes til

36 Samtykke - barn Utgangspunkt foreldreansvar til 18 år Helse- og omsorgstjenesten; egne regler hlspl 22; hovedsystem Barn over 16 år samtykker selv Barn mellom 12 og 16 år; barn uttaler seg og foreldre styrer Barn under 12 år; foreldre styrer

37 Samtykke barn forts. Skole Fvl regler Foreldre bestemmer, men barnet/ungdommen når det er modent nok til å forstå betydningen selv Barnevernet; egne regler bvl 6-7 fjerde ledd Fylkesmannen kan overprøve foreldres samtykke

38 Helse- og omsorgstjenestens (-personells) rett til å kommunisere med andre Kommunikasjon med helsepersonell Hlspl 25 : Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Kommunikasjon med også andre Hlspl 23 nr. 4: «Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre» I praksis sjelden aktuell pga av egen bestemmelse om opplysnings- /meldeplikt ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt

39 Helse- og omsorgstjenestens plikt til å kommunisere med andre, forts. Opplysnings- og meldeplikt overfor barnevernet Hlspl 33: Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. Meldeplikt til politiet Hlspl 31: «Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom»

40 Helse- og omsorgstjenestens rett og plikt til å kommunisere forts. Helsepersonelloven 10a Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand. Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn.

41 Helse- og omsorgstjenestens rett og plikt til å kommunisere forts. Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet blant annet a) samtale med pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale b) innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig c) bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger.

42 Skolens (og barnehagens og PPT s rett Forvaltn. 13b første ledd nr 2, jf opplæringslova 15-1 og barnehagelova 20: Taushetsplikt etter 13 er ikke til hinder for at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll.

43 Skolens (og barnehagens og PPT s rett (forts.) Forvaltn. 13b første ledd nr 5: Taushetsplikt etter 13 er ikke til hinder for: 5.at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag,»

44 Skolens (og barnehagens og PPT s plikt Opplysnings- og meldeplikten, Den samme som helsepersonellets opplysnings- og meldeplikt

45 Sosiale tjenester i NAVs rett Lov om sosiale tjenester i NAV 44 Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme kommunen i arbeidsog velferdsforvaltningens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent.

46 Sosiale tjenester i NAVs plikt Opplysnings- og meldeplikten, Den samme som helsepersonellets opplysnings- og meldeplikt

47 Barnevernets rett og plikt Meldingsfasen Fvl 13 b nr 2, Bvl 6-7a Undersøkelsesfasen Fvl 13 b nr 2 og 5, jf bvl 6-7, og bvl 6-7a Tiltaksfasen, Bvl 13 b nr 2 og 5, jf bvl 6-7, og bvl 6-7a Avslutning av sak Bvl 6-7 a

48 Barnevernets rett og plikt, bvl 6-7a; tilbakemelding i forbindelse med melding Barneverntjenesten skal gi den som har sendt melding til barneverntjenesten, jf. 4-2, tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at meldingen ble mottatt. Tilbakemelding kan unnlates i tilfeller der meldingen er åpenbart grunnløs, eller der andre særlige hensyn taler mot å gi tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal bekrefte at meldingen er mottatt. Dersom meldingen kommer fra melder som omfattes av 6-4 annet og tredje ledd, skal tilbakemeldingen også opplyse om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak etter 4-3.

49 Barnevernets rett; bvl 13b nr 2; Informasjon til andre som ledd i å undersøke en sak og iverksette tiltak Opplysninger kan brukes til det formål de er innhentet for Gi opplysninger til andre for å opplyse saken Taushetsplikt etter 13 b nr. 2 er ikke til hinder for: 2. «at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll»

50 Barnevernets rett; bvl 13b nr 2; Informasjon til andre som ledd i å undersøke en sak og iverksette tiltak (forts) «Opplysninger må altså kunne gis til skole, barnehage, PPtjeneste eller helsetjeneste i den grad det er nødvendig for å innhente nye opplysninger. De opplysninger barnevernet sitter med i første omgang, har de fått med sikte på behandling av barnevernsaken, og de må kunne brukes for å innhente ytterligere opplysninger.» (Kjønstad A «Taushetsplikt om barn» Kommuneforlaget, og slutter seg her til (siterer) Sandberg K )

51 Barnevernets rett; bvl 6-7 tredje ledd; informasjon til andre som ledd i å undersøke en sak og iverksette tiltak Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens, institusjonens, senteret for foreldre og barns eller omsorgssenteret for mindreåriges oppgaver

52 Barnevernets plikt bvl 6-7a; tilbakemelding undersøkelse Dersom det er åpnet undersøkelsessak, skal barneverntjenesten gi melder som omfattes av 6-4 annet og tredje ledd*, ny tilbakemelding om at undersøkelsen er gjennomført. Den nye tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at undersøkelsen er gjennomført og skal inneholde opplysninger om hvorvidt saken er henlagt, eller om barneverntjenesten følger opp saken videre. * dvs: offentlig myndighet, og yrkesutøvere med opplysnings-/meldeplikt

53 Barnevernets plikt bvl 6-7a; tiltak avslutning av sak Når barneverntjenesten skal iverksette eller har iverksatt tiltak som det er nødvendig at melder som omfattes av 6-4 annet og tredje ledd får kjennskap til av hensyn til sin videre oppfølging av barnet, kan barneverntjenesten gi melderen tilbakemelding om tiltakene.

54 Oppsummering Helsepersonellets og andre yrkesgruppers adgang til å meddele seg til hverandre Helsepersonellets og barnevernets adgang til å meddele seg til hverandre Skole, barnehage og PPT s adgang til å meddele seg til barnevern og omvendt Konsekvenser for de involverte Hindrer lovgivningen samarbeid om barn?