Saksframlegg. Trondheim kommune. VURDERING AV KJØP AV LEISTAD BO- OG VELFERDSSENTER Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til innstilling:

Transkript

1 Saksframlegg VURDERING AV KJØP AV LEISTAD BO- OG VELFERDSSENTER Arkivsaksnr.: 08/27309 Forslag til innstilling: 1. Rådmannen gis fullmakt til å starte forhandlinger om- og gjennomføre kjøp av eiendommen Leistad bo- og behandlingssenter. 2. Rådmannen legger fram planer for bruk av anlegget i kommende økonomiplaner. Saksfremlegg - arkivsak 08/

2 Saksutredning: Bakgrunn Formannskapet har bedt om at det legges fram sak om mulig kjøp av Leistad Bo- og behandlingssenter som et alternativ til bygging av Brundalen helsehus i Chr. Bloms vei. Rådmannen ønsket primært å drøfte dette som en del av budsjett behandlingen. Når jeg likevel velger å fremme saken nå, skyldes det at Leistad Bo- og behandlingssenter ligger ute for salg. Kommer det inn bud fra andre må kommunen kunne ta stilling til et eventuelt bud. Både eldreplanen og rådmannens forslag til økonomiplan skisserte en begrenset opptrapping av plasser med heldøgns bemanning svarende til den demografiske utviklingen. Siden eldreplanen ble lagt frem, er de økonomiske rammebetingelsene blitt vesentlig endret. Rådmannen vil derfor i økonomiplanen for komme med en revidert opptrappingsplan for eldreomsorgen som er tilpasset de nye økonomiske rammevilkårene. Behovet for nye heldøgns omsorgstilbud innen eldreomsorgen i Trondheim Ingen norsk kommune har klart å bygge seg til full sykehjemsdekning, dvs ingen ventelister for plass på sykehjem eller tilsvarende tilbud. Det finnes kommuner med dekningsgrad på godt over 30% som fortsatt har køer inn mot sykehjemmene og hvor korttidsavdelingene er belagt av langtidsbeboere. Som vist i Eldreplanen handler full sykehjemsdekning paradoksalt nok i liten grad om antall sykehjemsplasser, men heller om hvordan det samlede tjenestetilbudet i sum demper presset på våre sykehjem. Tjenestetilbudet må utformes slik at alle som kan og vil bo hjemme, får anledning til det. Som beskrevet i Eldreplanen må fokuset vris fra passiv pleie til mestring av egen situasjon. Trondheim kommune er den kommunen i Norge som har etablert flest sykehjemsplasser i perioden I perioden har det ut fra tilgjengelig statistikk vært en økning på 403 sykehjemsplasser i Norge totalt. I samme perioden har antall heldøgns plasser i Trondheim økt med ca 150. Det betyr at Trondheim alene står for ca. 1/3 av all vekst i sykehjemsplasser i Norge i perioden Veksten i antall eldre i Trondheim har vært omtrent som i landet for øvrig. I 2004 var dekningsgraden i Trondheim noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens den i dag er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 1; Økningen i antall sykehjemsplasser ; Vekst i sykehjemsplasser i Norge Kilde SSB pleie og omsorgsstatistikk og Kostra Trondheim Landet forøvrig antall sykehjemsplasser Fra 1/ til 1/ har dekningsgraden for sykehjem og boliger med heldøgns bemanning økt fra Saksfremlegg - arkivsak 08/

3 22,4% til 23,3%. I samme periode har funksjonsnivået til beboerne blitt bedre. Figuren under viser at mens funksjonsnivået for beboere på sykehjem i oktober 2004 var 3,61, var den i oktober 2007 på 3,44. Med andre ord kan vi dokumentere at terskelen for å få sykehjemsplass i Trondheim har sunket i denne perioden. Figur 2; Funksjonsnivå/ pleietyngde på personer som mottar heldøgns omsorg 2004 og 2007; (Personer som klarer alt selv, skårer 1 mens de som trenger hjelp til alt skårer 4.) Funksjonsnivå på sykehjem og boliger med heldøgns bemanning 4 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3 3,61 3,44 oktober 2004 oktober 2007 Vår statistikk viser at det er liten eller ingen sammenheng mellom antall sykehjemsplasser og antall utskrivningsklare på St. Olav. Figur 3 under viser sammenhengen mellom nye sykehjemsplasser og antall utskrivningsklare som ligger over 10 dager for perioden 1. januar 2004 til og med august Figur 3; Antall utskrivingsklare og endring i antall plasser ; Antall utskrivningsklare over 10 dager Endring i sykehjemsplasser jan.04 apr.04 jul.04 okt.04 jan.05 apr.05 jul.05 okt.05 jan.06 apr.06 jul.06 okt.06 jan.07 apr.07 jul.07 okt.07 jan.08 apr.08 jul Som vi ser av figur 3, fikk vi et nærmest dramatisk fall i antall utskrivingsklare på St. Olav fra juni Saksfremlegg - arkivsak 08/

4 Fallet kom da vi tok nye grep i forhold til hjemmetjenesten. På tross av en betydelig reduksjon i antall senger på St. Olav og betydelig økt press på rask utskriving har vi stort sett etter sommeren 2006 klart å holde nivået på antall utskrivingsklare lavt uten at vi har hatt noen vesentlig økning i antall sykehjemsplasser. Hvor mange som står på venteliste for sykehjem og hvor lenge de venter, avhenger av; 1) Hvor mange som meldes inn på listene pr. mnd 2) Hvor mange plasser som blir ledig pr. mnd. Vi har lang erfaring med at det i snitt pr. mnd blir ledig mellom sykehjemsplasser i Trondheim. Fordi det til enhver tid blir så mange ledige plasser, kan vi årlig fatte om lag 500 nye langtidsvedtak om opphold på sykehjem. Om behovet for nye langtidsvedtak ikke overskrider det antall plasser som til enhver tid blir ledig, så øker ikke køen. Å fjerne køen handler da primært om å iverksette tiltak for å dempe presset på nye plasser slik at tilgangen på ledige plasser er større enn tilgangen på nye sykehjemspasienter, jfr Eldreplanen. Om behovet for nye langtidsvedtak er på nivå med tilgangen på ledige plasser, så vil selvsagt etablering av nye plasser bidra til å avvikle køen. Men om behovet for nye langtidsvedtak overskrider tilgangen på ledige plasser, så vil effekten av å etablere nye plasser fort bli spist opp. Dette har vi erfart gang på gang når nye tilbud har blitt etablert, jfr også figur 3. Dersom vi klarer å utsette innleggelsestidspunktet på sykehjem med i gjennomsnitt 4 måneder, så vil det isolert sett kunne redusere behovet for sykehjemsplasser med ca. 10%. Ut fra dagens økonomiske situasjon mener rådmannen at det nå er viktigere enn noen gang å spisse tiltakene beskrevet i Eldreplanen. Vi må ha fokus på godt forebyggende arbeid, gode hjemmetjenester med nødvendig kapasitet og kompetanse, gode helsetjenester til hjemmeboende, effektive helsehusplasser og en virkningsfull rehabiliterende innsats. Dette er viktige og effektive virkemidler som bidrar til at våre brukere får oppfylt sine ønsker om å bo hjemme samtidig som vi demper presset på nye vedtak om langtidsopphold på sykehjem. Videre utbygging av disse tjenestene forutsetter i en trengt økonomisk situasjon at vi må revurdere utbyggingstakten mht nye langtidstilbud i helse- og velferdssentra. For tunge investeringer i bygg vil medføre en utarming av de hjemmebaserte tjenestene som i neste omgang vil øke behovet for sykehjemsplasser. Samlet sett vil økt utbygging av flere sykehjemsplasser kunne medføre større, og ikke mindre press på sykehjemsplassene. Vi har nå en dekningsgrad for heldøgns plasser innenfor eldreomsorgen på 23,3%. Dette er høyt i norsk sammenheng. Ut fra Eldreplanens anbefalinger om kun å bygge for å opprettholde dekningsgrad, så bør vi kunne ta en pause i utbygginger de nærmeste årene. Helsehus for personer med psykiske lidelser I løpet av de siste 5 årene har antall utskrivingsklare pasienter i Psykisk Helsevern ligget mellom 20 og 50. Utskrivingsklare pasienter i psykiatrien hjemmehørende i Trondheim belegger nå i praksis om lag 10% av den samlede sengekapasiteten i psykiatrien lokalt. Dette kan ikke fortsette. Til tross for at Trondheim kommune har etablert inntil 100 nye tilrettelagte leiligheter for målgruppen i løpet av de siste 5 årene, er nivået på utskrivingsklare pasienter fortsatt nærmest konstant på ca.30. Når Leistad bo- og behandlingssenter nå er lagt ut for salg, ser rådmannen mulighet for å etablere et psykiatrisk helsehus som kan fjerne denne køen av utskrivingsklare. Anlegget er bygget for målgruppen og kan tas i bruk uten omfattende ombygninger. Behovet for helsehusplasser er godt dokumentert innenfor eldreomsorgen. Rådmannen mener behovet for helsehusplasser for personer med psykiske lidelser er minst like stort. Etter hvert som presset på kortere liggetid innenfor psykiatrien øker, vil behovet for et korttidsopphold på institusjon etter utskrivings fra Saksfremlegg - arkivsak 08/

5 psykiatrien øke. På samme måte som vist fra intermediæravdelingen på Søbstad helsehus, vil denne målgruppen kunne profitere på en systematisk kartlegging av sykdomsstatus og funksjonsnivå, slik at det kommunale tjenestetilbudet kan tilpasses den enkeltes mestringsevne ved utskriving til eget hjem. Det er også rimelig å anta at en del pasienter sannsynligvis med fordel kan utskrives tidligere fra psykiatrisk sykehus for å få sluttbehandling i et kommunalt helsehus hvor en i større grad kan forberede pasienten på tilbakeføring til eget hjem enn hva som er mulig i en travel akuttpsykiatrisk avdeling. Dagens system er slik at fagpersonell i psykiatrien definerer brukerens behov for kommunale tjenester før utskriving. Dette fører ikke sjelden til at framtidig behov for tjenester overvurderes. Erfaringsmessig viser det seg at mange klarer seg med mindre tjenester etter utskriving enn vurdert før utskriving. Dette fører i praksis til at pasienter kan bli liggende unødvendig lenge på sykehuset fordi man venter på tjenester kommunen ikke kan tilby og som heller kanskje ikke er nødvendig. Vi har også eksempler på at pasientens framtidige behov undervurderes. Utskriving til et tilbud som ikke er godt nok, fører til store problemer både for pasienten og andre. Det er kommunens ansatte fagpersoner fra helse og velferdskontorene som skal vurdere hjelpebehov og fatte vedtak om kommunale tjenester. Selv om vi har god dialog med ansatte i psykiatrien, er det vanskelig å vurdere omfanget av kommunal hjelp mens pasienten er innlagt i sykehus. Ved å overføre utskrivingsklare pasienter direkte til helsehus (pasienter som ikke umiddelbart kan utskrives til hjemmet), vil kommunens fagpersonell ha bedre mulighet for å finne ut hvilket tjenestenivå pasienten trenger når han eller hun skal hjem. Jeg er overbevist om at vi over tid kan spare både ressurser og lidelser ved å kunne tilby korttidsopphold på et psykiatrisk helsehus for vurdering av behov og planlegging av hjemreise. Helsehuset kan også gi tilbud til ungdom med psykiske lidelser. Høsten 2007 ble 20 ungdommer i alderen år kartlagt til å ha store og sammensatte psykiske vansker og utagerende adferd. Helsehuset kan eventuelt legge til rette for et "bofellesskap" med 4-5 plasser for denne målgruppen. Oppholdet kan inneholde en aktiv habiliteringsfase med mål om å flytte hjem til foreldrene. Det må da arbeides aktivt med foreldre- og relasjonsarbeid i tett samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatrien for å skape endringer i familiene og hos ungdommen. Ungdommen kan bo i en periode på inntil 3-6 måneder. Helsehuset på Leistad kan være base for kommunens ambulante boveilednings-tjeneste, kommunens ambulante rus og psykiske helseteam (kveld og helg) og eventuelt felles ambulant psykiatrisk rehabiliteringsteam (Psykisk helsevern og TK). Jeg mener vi kan finansiere driften av et slikt helsehus innenfor dagens driftsrammer. Vi bør kunne allokere ressurser som i dag brukes innenfor psykisk helse. Det gjelder blant annet flytting av krise-/nattplass fra Kong Karl Johan, benytte dagens øremerkede stillinger for ergo- og fysioterapitjenester og fra Oppfølgingstjenesten. Jeg har vært i kontakt med ledelsen ved St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge som støtter tanken om et slikt nytt helsehus-konsept. Jeg vil eventuelt søke statlige myndigheter om prosjektmidler dersom bystyret vedtar rådmannens forslag. Det vil evt også bli lagt opp til forskning på effekten av et slikt tilbud sammenlignet med dagens måte å organisere tjenestene på. Et kommunalt drevet psykiatrisk helsehus med målsetting som beskrevet her, vil være en nyskaping i norsk helsevesen. Etter rådmannens vurdering er dette tiltaket i samsvar med intensjonen i helse og omsorgsministerens arbeid med en ny samhandlingsreform. Dersom bystyret vedtar rådmannens forslag, vil jeg komme tilbake med en sak til formannskapet om en nærmere beskrivelse av mål og drift av helsehus for personer med psykiske lidelser. Saksfremlegg - arkivsak 08/

6 LEISTAD BO- OG BEHANDLINGSSENTER Prisantydning fra megler for kjøp av Leistad Bo- og behandlingssenter er på 45 mill. kr. Tomta har et areal på m2 og er eiendomsgrunn. Eiendommen er regulert til offentlig formål, derunder psykiatrisk bo- og behandlingssenter. Tomta er hovedsakelig flat og ferdig opparbeidet med adkomstveier, parkeringsplasser og forøvrig anlagt plen. Byplankontoret antar at parkeringsplassen vil ha et utbyggingspotensial BYA på ca m2. Reguleringsplanen tillater bygging i 2 etasjer. Den eksisterende bebyggelsen består av et hovedbygg/administrasjonsbygg, samt to boenheter som er bygget sammen med hovedbygget. I tillegg er eiendommen ytterligere bebygd med to frittstående bygninger med små hybler. Bygningsmassen er oppført i 1992 og utgjør et samlet areal på m2. Den framstår i dag som velholdt og i god forfatning. Totalt består bygningsmassen av 44 pasientrom med eget bad i tillegg til øvrige felles- og service rom, samt personalrom. Rommene fordeler seg som følger: 12 av rommene er fordelt over to etasjer i hovedbygget, og 16 rom ligger i boenhetene som er bygd sammen med hovedbygget. I de to frittstående bygningene finnes til sammen 16 små hybler. Området ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme, men oppvarming er i dag basert på olje- og elektrisitet. Tilkobling til fjernvarme vil kunne løses ved å koble seg på ledningsnett 200 m. fra eiendommen. Tilkobling er ikke pålagt. Hva angår brannsikkerhet opplyses det om at det er installert automatisk brannalarmanlegg med direkte kobling til brannvesenet. Trondheim brann- og redningstjeneste opplyser om at det ikke forefinnes branntekniske avvik på de bygningstekniske forholdene. Det er heller ikke krav til sprinkling. Megler opplyser om at det er eget ventilasjonsanlegg i hvert av byggene. Ventilasjonen er delvis basert på mekanisk avtrekk med filter på begge sider. Anleggene har varmegjenvinning. Grunnet dagens krav til luftmengder og arbeidsmiljø vil ventilasjonsanlegget sannsynligvis måtte oppgraderes. I tillegg til dette vil en måtte oppgradere noen baderom, samt kjøkken. Alle rommene er meget små og utformet slik at sengene ikke kan settes i stelleposisjon. Ingen av badene tilfredsstiller tilgjengelighet for rullestol og plass for hjelper. Dersom badene skal utvides vil dette gå på bekostning av antall pasientrom. Dørbredden til beboerrommene er for smal til adkomst med rullestol og mangler sideplass ved dør for å kunne betjene døren. Det er derfor ikke tilstrekkelig plass for utvidelse av døråpningen. Anlegget ansees ut fra dette som uegnet for personer som er avhengig av hjelp og hjelpemidler uten omfattende ombygginger. I tillegg til en betydelig kostnad vil en slik ombygging også gi en betydelig reduksjon i antall rom. Ovenstående vurdering tilsier at et kjøp av eiendommen gir mulighet for rask etablering av helsehusplasser for personer med psykiske lidelser etter overtakelse. Overtakelse av eiendommen kan skje i januar Ut fra dagens situasjon i eiendomsmarkedet må prisforlangende sees på som et absolutt maksimum i forhold til en framforhandlet pris for anlegget. Kostnadsvurdering: Kjøp av hele eiendommen (prisforlangende) kr Div. tilpassinger/oppgraderinger kr Inventar kr Anslått maks kostnadsramme kr Saksfremlegg - arkivsak 08/

7 Fordeler: Leistad gir mulighet for rask etablering av helsehus for personer med psykiske lidelser uten store utbedringer/ endringer Prisantydning kan forhandles Ulemper: Det kreves store ombygninger med betydelige kostnader for å kunne bruke Leistad som institusjon innenfor eldreomsorgen. Sannsynligvis vil prisen pr. plass da bli på linje med nybygg. Vi har ikke driftsmidler til å etablere nye sykehjemsplasser nå Vurdering; Trondheim kommune har behov for et psykiatrisk helsehus der utskrivingsklare pasienter fra psykiatrien som ikke umiddelbart kan reise hjem kan få opphold for videre utredning/ opptrening og planlegging av tilbud etter utskriving. Rådmannen mener vi kan sikre utskrivingsklare pasienter i Psykisk Helsevern raskere tilbakeføring til eget hjem, ved å etablere et helsehustilbud for denne målgruppen. Driften bør kunne etableres innenfor eksisterende rammer, eventuelt med tilskudd fra statlige myndigheter. Som det fremgår av saken, peker Leistad seg ut som et svært gunstig alternativ for en slik enhet. Bygningsmassen ble oppført i 1992 og er i bygningsmessig god stand og godt tilpasset målgruppen. Økonomisk er Leistad et rimelig tilbud. Rådmannen i Trondheim, Tor Åm kommunaldirektør Marit Sivertsen rådgiver Øystein Døhl rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 08/