MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtetid: Torsdag kl NB! Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Drøfting Handlingsprogram Drøfting og konkretisering av utfordringer innenfor formannskapets ansvarsområde Side Informasjon fra rådmann Informasjon fra ordfører og eventuelt Referatsaker Saker til behandling 46/15 Utredning Hensetting Østlandet - Høring av fase 3-rapport vedrørende arealsøk fra Jernbaneverket 4 47/15 Kommuneplanens samfunnsdel og politisk behandling av innkomne innsigelser/uttalelser til arealdelen 12 48/15 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune /15 Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø /15 Kapasitetsutvidelse av avdeling Rustadtunet - Rustad skole 21 51/15 Ålerud gård gnr 89 bnr 1- Søknad om dispensasjon for en mindre terrengoppfylling i påvente av regulering 52/15 Ålerud gård gnr 89 bnr 1- Søknad om dispensasjon for detaljregulering av deponi /00120

2 53/15 Kommunens bruk av momsavtaler - Anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen 35 54/15 Digitaliseringsstrategi for IKT Follo /15 Tiltaksplan for trafikksikkerhet 48 56/15 Tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv /15 Søknad om kommunal garanti Myrveien 16 AS 53 58/15 Endring av selskapsavtale - Søndre Follo Renseanlegg 56 59/15 Ordførergodtgjøring, oppfølging av K-sak 41/15 av /15 TV-aksjonen Regnskogfondet - "Vi skal vokte regnskogen" 61 61/15 Møteplan Formannskap og Kommunestyre 63 62/15 Sluttrapport med regnskap Fjellveien 8 67 Ås, Johan Alnes Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/vibeke Berggård. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Formannskapet Side 2 av 69

3 Informasjon fra rådmann Informasjon fra ordfører og eventuelt Referatsaker 1. Nordre Follo Renseanlegg IKS Referat fra styremøte nr. 3/ Ås kommunes reglementer vedtatt av kommunestyret i K-sak 41/15. Reglementet trer i kraft fra kommunestyrets konstituering i oktober Reglementet er publisert på kommunens hjemmeside: MD1I278446oeb29.pts.html og er tilgjengelig på nettbrett under Formannskapet Side 3 av 69

4 Saker til behandling F-46/15 Utredning Hensetting Østlandet - Høring av fase 3-rapport vedrørende arealsøk fra Jernbaneverket Gå til saksliste >>Neste sak Saksbehandler: James Michael Greatorex Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 46/ Rådmannens innstilling: 1. Jernbaneverkets Utredning Hensetting Østlandet delrapport 3, vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski, tas til orientering. 2. Dersom Jernbaneverket mener det er aktuelt, kan alternativ 1-Finstad Sør vurderes for etablering av et hensettingsanlegg. 3. Av hensyn til jord- og landskapsvern bes Jernbaneverket avvise alternativene 4-Halstad, 6-Kjølstadhøgda og 8-Holstad. 4. Ås kommune stiller seg positiv til alternativ 3-Kjølstadskogen dersom påvirkningen på landskapsbildet reduseres og løsningen tilpasses ny E Utbygging av alternativene 5-Lefsrud og 7-Slørstad frarådes av hensyn til tettstedsutvikling, dyrka jord, natur og friluftsliv. Likevel kan det åpnes for en ny vurdering av alternativene som en samlet løsning hvis dette fører til bedre jord- og landskapsvern enn andre alternativer. Ås, Trine Christensen Rådmann James Michael Greatorex Rådgiver Avgjørelsesmyndighet: Behandlingsrekkefølge: Formannskapet Vedlegg: Vedlegg 1: Analyse arealer Ski Vedtak i saken sendes til: Akershus fylkeskommune Formannskapet Side 4 av 69

5 SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Akershus fylkeskommune har sendt på høring en rapport utarbeidet av Jernbaneverket i forbindelse med utredningsprosjektet Hensetting Østlandet. Hensikten med prosjektet er å utforme og anbefale løsninger for forventet hensettingsbehov for persontog på Østlandet i perioden mot 2023 og fremover. Dette skal sees i sammenheng med togselskapenes behov for verkstedfunksjoner og Jernbaneverkets behov for baser for preventivt og korrektivt vedlikehold. Prosjektet er delt inn i tre hovedfaser der fase 1 omfattet en kartlegging av dagens situasjon, utredningens forutsetninger og estimert fremtidig behov; fase 2, konseptutvikling i korridorer; og fase 3, areal søk, analyse og forslag til løsninger. Fase 3 av prosjektet avsluttes og det er rapporten fra denne delen av utredningen som nå sendes ut på høring til berørte kommuner. Med utgangspunkt i behov identifisert i fase 2 er det gjennomført søk etter mulige arealer for etablering av nye hensettingsanlegg/plasser og verksted i samarbeid med berørte kommuner. Det har blitt søkt etter arealer ved følgende steder: Korridor 1: Hamar, Lillestrøm/Dal/Eidsvoll og Kongsvinger Korridor 2: Ski, Mysen, Moss, Fredrikstad/Sarpsborg Korridor 3: Asker/Spikkestad, Drammen, Kongsberg, Tønsberg, Hønefoss Korridor 4: Gjøvik I forbindelse med utredningen av korridor 2, inviterte Jernbaneverket Akershus fylkeskommune og Ski og Ås kommuner til et møte for å orientere om prosjektet samt drøfte mulige områder/arealer som kunne være egnet til hensetting. Foreslåtte/identifiserte arealer er analysert opp mot hverandre. Det er først foretatt en grovsiling og arealene man satt igjen med har blitt analysert overordnet på fire vurderingskriterier: kostnader for tomtogkjøring, kostnader knyttet til investering, ikkeprissatte konsekvenser og risiko og imøtekommelse av behov. Basert på resultatene fra analysene har det blitt foretatt en kvalitativ vurdering om arealet virker å være egnet eller mindre egnet for etablering av hensettingsanlegg. Deretter er det valgt ut hvilke arealer man ønsker å detaljere videre. Valgene av disse arealene er basert på vurderingen av arealene (i henhold til evalueringskriteriene), men også andre hensyn er tatt, for eksempel kommunenes synspunkter og et ønske om å inkludere ulike prinsipper for plassering og utforming av anlegg. De utvalgte anleggene har så blitt tegnet ut. I tilfellet Korridor 2 ved Ski er det valgt ut 10 alternativer (se figur 1 og tabell 1). Ideelt sett burde alternativene ha kort avstand til Ski stasjon, for å minimere tomtogkjøring, og ha et areal på i underkant av 300 daa for å få plass til 95 hensettingsplasser pluss verksted. Formannskapet Side 5 av 69

6 Figur 1. Oversiktskart Formannskapet Side 6 av 69

7 Alternativ Navn Avstand fra Ski stasjon Dimensjoner (på det bredeste) Ca. størrelse 1 Finstad Sør 1,0 km sør 600m x 150m 50 daa 2 Avgreiningen 0,3 km sør 400m x 100m 40 daa 3 Kjølstadskogen 3,2 km sør 1200m x 300m 170 daa 4 Halstad 1,0 km sør 800m x 350m 120 daa 5 Lefsrud 4,5 km sør 1200m x 200m 220 daa 6 Kjølstadhøgda 2,0 km sør 1900m x 300m 440 daa 7 Slørstad 4,5 km sør 2700m x 100m 270 daa 8 Holstad 3,2 km sør 900m x 350m 180 daa 9 Kjensli Nord 11,5 km sør 1700m x 100m 170 daa 10 Hagelunden 4,3 km øst 1600m x 300m 260 daa Tabell 1. Alternativer til vurdering i Ski, Ås og Vestby Vurdering: I denne vurderingen er det kun de alternativene som ligger helt eller delvis innenfor Ås kommunes areal som betraktes. Det vil si at alternativene 2, 9 og 10 holdes utenfor. Se for øvrig vedlegg 1 for en mer detaljert beskrivelse av alternativene samt Jernbaneverkets vurderinger. Det påpekes at saken har flere utfordringer enn hensetting av tog. Ås kommune sammen med Ski er utpekt av overordnede myndigheter til å bli fremtidige regionbyer i Akershus. I vurderingen av mulige arealer er det dermed viktig å ta hensyn til ønsket sentrumsnær utvikling av tettstedene slik at konflikt med behovet for hensetting unngås. Alternativ 1 Finstad Sør Mesteparten av alternativet ligger i Ski kommune men et lite areal (grov beregnet til 10 daa) ligger på gnr/bnr 65/1 i Ås. Dette området ligger i Kjølstadskogen, like vest for jernbanetunnelen, og består kun av skog med lav bonitet. Nærmest bebyggelse i Ås er Kjølstadhøgda som ligger ca. 400 m unna. Ellers er det ikke registrert naturverdier eller turveier, men området ligger i et kulturlandskap med arkeologiske funn eller potensial for funn. I følge riksantikvaren er det gjort løsfunn med uavklart vernestatus. VURDERING: Under forutsetning av at påvirkningen på kulturlandskap vurderes og arkeologien i området undersøkes, mener rådmannen at alternativet kan vurderes til hensettingsanlegg. I følge Jernbaneverket derimot er arealet på 50 daa (areal på Ski inkludert) for lite til å dekke hele behovet deres og antatte investeringskostnader forventes å være store bl.a. på grunn av behovet for omfattende masseforflytting. Alternativ 3 Kjølstadskogen Alternativet starter ved E18 (like nord for Øvre Holstad) og streker seg langs vestre siden av jernbanen innover Kjølstadskogen. Cirka en fjerdedel av arealet er fulldyrka jord og det øvrige arealet er skog med høy bonitet på dyrkbar jord. E18-utbyggingen vil legge beslag på deler av dyrket mark, dermed kan sørvestenden av alternativet komme i konflikt med traseen til ny E18. Skogen brukes som turområde, men Formannskapet Side 7 av 69

8 avstanden til bebyggelse betyr at det er mindre brukt enn området lengre nord og Sørliåsen. I skogen er det registrert automatisk fredet kulturminner, bl.a. et gravfelt. I tillegg er det gjort registreringer av amfibier i nærheten av alternativet som for øvrig ligger i et kulturlandskap med lokal verdi og med arkeologiske funn eller potensial for funn. Området på 170 daa er større enn for alternativ 1, men likevel ikke stort nok til å dekke hele Jernbaneverkets behov. Jernbaneverket regner med noe masseforflyttninger og at en eventuell påkobling inne i tunell vil være kostbart og gi en krevende byggeperiode. Når det gjelder grunnforhold kan forekomster av tykk havavsetning gjøre utbygging krevende. VURDERING: Rådmannen mener at alternativet kan vurderes til hensettingsanlegg ettersom tap av dyrka jord er mindre enn for andre alternativer samtidig som påvirkning på landskapet kan minimeres. Når det gjelder ulempene for friluftslivet vil den sørlige delen av Kjølstadskogen allerede forringes av E18-utbyggingen. Dermed vil ikke etablering av hensettingsanlegget gjøre situasjonen vesentlig verre. En eventuell utbygging må være tilpasset traseen til ny E18. Alternativ 4 Halstad Alternativet ligger like nord for Kjølstadhøgda mellom jernbanen og FV 152. Hele arealet ligger på fulldyrka jord, ca. en fjerdedel på Ås sin side av kommunegrensen som er et kulturlandskap med lokal verdi. Fuglearten stær (nær truet) er registrert på området. Jernbaneverket mener at for å få plass til sporsløyfa kan det være behov for å forskyve FV 152. Det vil være kostbart med en avgrening i kulvert, og noe masseforflytninger må påregnes. VURDERING: Rådmannen mener at etableringen av hensettingsanlegg på alternativ 4 ikke er forsvarlig og bør avvises. Dette på grunn av forringelse av kulturlandskapet samt tapp av dyrka jord. I tillegg vil bebyggelse på Kjølstadhøgda påvirkes negativt av støy både i anleggs- og driftsfasen. Alternativ 5 Lefsrud Alternativet ligger på østre siden av jernbanen med Lefsrud i nord og streker seg sørover inn i Askjumskogen. Området er stort sett skog med høy bonitet med enkelte områder med middels og lav bonitet. Ved Lefsrud er det et område med full dyrka jord (anslagsvis 20 daa) som vil måtte omdisponeres. Innenfor skogsområdet er det et areal med dyrkbar jord som tilsvarer ca. 80 daa. Det er registrert planteartene rankstarr (sårbar), tuestarr og veikstarr (begge nær truet) i området. Askjumskogen er et mye brukt turområde og lysløypa ligger delvis innenfor anleggsområdet. Kulturlandskapet rundt Lefsrud har lokal verdi. Det er potensial for at alternativet kan komme i konflikt med høyspentledninger i sør. Det vil være behov for omfattende masseforflytting og skjæringer kan bli opp til 15 m høye. Når det gjelder grunnforhold kan forekomster av tykk havavsetning, torv og myr gjøre utbygging krevende. VURDERING: Rådmannen fraråder utbygging av alternativet av hensyn til friluftslivet og dyrka jord. Likevel kan det åpnes for å gå videre med alternativet dersom dette fører til bedre jord- og landskapsvern enn andre alternativer. I så fall bes Jernbaneverket vurderer alternativet i sammenheng med alternativ 7-Slørstad som ligger like vest for jernbanen. Formannskapet Side 8 av 69

9 Alternativ 6 Kjølstadhøgda Alternativet ligger like vest for Kjølstadhøgda i nord og Felleskjøpet i sør. Cirka en femtedel av arealet er skog, mesteparten med høy bonitet på dyrkbar jord. Ellers består arealet av fulldyrka jord. Innenfor området er det registrert storsalamander (sårbar) og småsalamander (nær truet), hønsehauk og nattergal (begge nær truet), sanglerke (sårbar), åkerrikse (kritisk truet) og klippedue (regionalt utdødd). Det er registrert gravminner og alternativet i tillegg ligger i et kulturlandskap med lokal verdi og med arkeologiske funn eller potensial for funn. Fra Kjølstadhøgda går en turvei gjennom området og inn i Kjølstadskogen som er viktig for friluftslivet. Grunnen i området består hovedsakelig av tykk havavsetning som kan gi vanskelige byggeforhold. Det vil i tillegg være behov for omfattende masseforflytninger. Av samtlige 10 alternativer er Kjølstadhøgda det som individuelt sett har stort nok areal (440 daa) til å imøtekomme Jernbaneverkets behov. VURDERING: Alternativet vil ha store negative konsekvenser når det gjelder tap av dyrket mark og på landskapet i området ettersom anlegget vil i stor grad ligger i åpent terreng. Rådmannen mener at et såpass omfattende inngrep på området ikke er forsvarlig og bør avvises. Alternativ 7 Slørstad Alternativet ligger like vest for jernbanen mellom Slørstadveien i nord og Åsmåsan i sør. Området ligger i et kulturlandskap med nasjonal verdi. Cirka en tredjedel av alternativet er fulldyrka jord. Skogen i området har hovedsakelig middels til høy bonitet og ligger på dyrkbar jord. Et hensettingsanlegg på arealet som ligger sør for gangbroen over jernbanen til Grønslett ikke er i tråd med BN2 i kommuneplanen (formål kombinert bebyggelse) og heller ikke i tråd med overordnede føringer om utvikling av Ås som regionby. Dette arealet er sentrumsnært og bør heller brukes til bolig og næring. I området er det registrert sommerfuglartene Coptotriche heinemanni (sterkt truet) og Coleophora uliginosella (sårbar), planteartene hvitpil (sårbar), tuestarr (nær truet), flaggmose (nær truet), ask (nær truet) og rankstarr (sårbar). Den sørlige delen av alternativet ligger innenfor Åsmyra som er en lokalt viktig naturtype (kystmyr). To andre lokalt viktige naturtyper er også berørt: Hellerudåsen sør (gårdsdam) og Nord for Åsmyra (rik sumpskog). Skogene i området er viktig for friluftslivet særlig for de som bor i Ås sentrum. Ved utvikling av Ås tettsted til regionby vil områdets fremtidig verdi som nærfriområder øke betraktelig. Midt i området er det to høyspentledninger som det kan være nødvendig å flytte. Når det gjelder grunnforhold kan forekomster av tykk havavsetning, torv og myr gjøre utbygging krevende. VURDERING: Rådmannen fraråder utbygging av alternativet av hensyn til tettstedsutvikling, natur og friluftsliv. Likevel kan det åpnes for å gå videre med alternativet dersom dette fører til bedre jord- og landskapsvern enn andre alternativer. Dette forutsettes at arealet på alternativet reduseres slik at området BN2 i kommuneplanen tas ut og dyrka jord vernes. Støy fra anlegget vil påvirke omkringliggende boligområder og tiltak for å dempe dette er påkrevd. Dersom utbygging er aktuelt bes Jernbaneverket vurderer alternativet i sammenheng med alternativ 5-Lefsrud som ligger like øst for jernbanen. Formannskapet Side 9 av 69

10 Alternativ 8 Holstad Alternativet ligger i sin helhet på fulldyrka jord like nord for Nedre Holstad. I likhet med alternativ 6 vil anlegget ligger i åpent terreng og har negativ påvirkning på et kulturlandskap med lokal verdi og med arkeologiske funn eller potensial for funn. Det er registrert hønsehauk og nattergal (begge nær truet), sanglerke (sårbar), åkerrikse (kritisk truet) og klippedue (regionalt utdødd). I sørvest er det registrert automatisk fredet kulturminner. VURDERING: Rådmannen mener at alternativet bør avvises på grunn av forringelsen av landskapsbildet samt tap av dyrka jord. Konklusjon med begrunnelse: Etablering av tilstrekkelig hensettingsarealer og verkstedkapasitet er en viktig forutsetning for å sikre effektiv togdrift i Østlandsområdet fremover. Slike anlegg vil også bidra til sysselsetting i regionen med behov for rengjøring og vedlikehold av togmaterialet. Det antas at 1 hensettingsplass vil gi 3-4 arbeidsplasser. Samtidig må dette behovet balanseres mot andre samfunnsviktige behov som naturverdier, friluftsliv, landskaps- og jordvern som er under sterk press i vår kommune. Ås kommunes fremtidig rolle som regionby må også ivaretas. Dette betyr at arealer som ligger nærme Ås sentrum, skal reserveres for bolig og næringsvirksomhet fremfor arealkrevende virksomhet slik som hensettingsanlegg.. Det registreres at Jernbaneverket besluttet å utarbeide geografisk sporplan for alternativene 3-Kjølstadskogen og 6-Kjølstadhøgda. Begge ligger i Ås kommune. Jernbaneverket har vurdert at disse alternativene er egnet for etablering av hensettingsanlegg. Rådmannen stiller seg positiv til alternativ 3-Kjølstadskogen ettersom tap av dyrka jord og ulempene for friluftslivet er mindre enn for andre alternativer. Samtidig kan løsningen tilpasses terrenget slik at påvirkningen på landskapsbildet reduseres. Rådmannen regner med at virksomhet på hensettingsanlegg vil generere en del trafikk på vegnettet både i anleggs og driftsfasen. Dermed er det gunstig, i sammenligning med andre alternativer, at alternativ 3 ligger nær E18 slik at mest mulig trafikk legges på hovedveien framfor den lokale veinettet. Alternativ 6 derimot bør avvises på grunn av omfattende terrenginngrep som fører til forringelse av landskapet samt tap av dyrka jord. Rådmannen mener at jord- og landskapsvern burde vektlegges høyere enn Jernbaneverket har gjort i sin vurdering. Jernbaneverket vurderer at alternativene 5-Lefsrud og 7-Slørstad er mindre egnet for etablering av hensettingsanlegg på grunn av relativt stor avstand til Ski stasjon som medfører store kostnader knyttet til tomtogkjøring. I tillegg er arealet til alternativ 5 relativt lite i forhold til de andre alternativene og det er antatt høye investeringskostnader. I utgangspunkt fraråder rådmannen også utbygging av disse alternativene av hensyn til tettstedsutvikling, dyrka jord, natur og friluftsliv. Likevel kan det åpnes for en ny vurdering av alternativene dersom dette fører til bedre jordog landskapsvern enn andre alternativer. I så fall bør begge alternativene sees nærmere på som en samlet løsning. Da vil det oppnås et totalt areal som Formannskapet Side 10 av 69

11 imøtekommer jernbaneverkets behov samtidig som andre arealhensyn, bl.a. sentrums utbygging, jord- og landskapsvern, ivaretas ved å ta visse områder ut av forslagene. Det påpekes at avstanden til Ski stasjon samt kostnader knyttet til tomtogkjøring er sammenlignbare med alternativ 10-Hagelunden (i Ski kommune) som er mindre arealmessig, og vurderes av Jernbaneverket som egnet for etablering av hensettingsanlegg. Det vil være utfordringer knyttet til byggeforhold på løsmassene på alternativene 5 og 7, men samtlige alternativer har utfordringer, bl.a. i forbindelse med tykk havavsetning. Rådmannen vurderer det som utfordrende med en høringsperiode om sommeren da det er reduserte muligheter for en bred organisatorisk drøfting av en så arealkrevende sak. Formannskapet Side 11 av 69

12 F-47/15 Kommuneplanens samfunnsdel og politisk behandling av innkomne innsigelser/uttalelser til arealdelen Gå til saksliste <<Forrige sak >>Neste sak Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 47/ Rådmannens innstilling: 1. I medhold av plan- og bygningsloven vedtas Kommuneplanens samfunnsdel datert Følgende av K-styrets omdisponeringsforslag frafalles/endres etter mottatte innsigelser/uttalelser fra overordnede myndigheter, jfr. vedlegg 4 og 5: Ås, Trine Christensen Rådmann Greta Elin Løkhaug Fungerende plan- og utviklingssjef Tidligere politisk behandling: 1. Planstrategi, vedtatt , K-sak 14/13 2. Planprogram, vedtatt , K-sak 46/14 3. Forslag til kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt , K-sak 8/15 Avgjørelsesmyndighet Behandlingsrekkefølge: Varsel om oppstart gangs behandling Offentlig ettersyn Formannskapet Vedlegg: (Separat trykk / Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, høst 2015) 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsuttalelser 3. Merknadsbehandling høringsuttalelser Innsigelser 5. Plankart datert Formannskapet Side 12 av 69

13 Vedtak i saken sendes til: Internt i kommunen Offentlige myndigheter Andre berørte parter SAKSUTREDNING Sammendrag Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Målene som er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel skal følges opp og detaljeres i handlingsprogrammet som rulleres årlig. I Ås kommune rulleres handlingsprogrammet og økonomiplanen samtidig. Forslag til kommuneplanens samfunnsdel ble lagt ut til offentlig ettersyn den med høringsfrist Kommunen har mottatt 62 høringsuttalelser til kommuneplanen som helhet. Hovedsakelig rettes uttalelsene til kommuneplanens arealdel. Grunnet flere innsigelser fra overordnede myndigheter til arealdelen er det ikke ønskelig å behandle arealdelen før kommunen har tatt stilling til hvilke områder det eventuelt ønskes en megling om. Uttalelser som omhandler arealdelen vil oppsummeres og svares ut i forbindelse med endelig behandling av kommuneplanens arealdel. Jevnt over har kommunen mottatt positive høringsuttalelser til forslag til kommuneplanens samfunnsdel, og det er følgelig foreslått få endringer i dokumentet. Noen har etterspurt konkretiseringer av mål i form av tallfesting av verdier. Rådmannen viser til at målene skal konkretiseres i handlingsprogrammet. Da handlingsprogrammet skal revideres årlig, vil man ha anledning til og raskere justere de konkrete målsetningene enn om målene tallfestes i kommuneplanens samfunnsdel. Det vises for øvrig til rådmannens oppsummering av høringsuttalelsene. Vurdering Kommuneplanens samfunnsdel er styrket som styringsverktøy, og har fått en mer tilgjengelig form. Rådmannen mener samfunnsdelen evner å gi rammer og mål for videre utviklingen av Ås kommune. Alternativer Alternativt kan behandlingen av kommuneplanens samfunnsdel utsettes for å behandles samtidig med kommuneplanens arealdel. Med tanke på handlingsprogrammet vil dette være svært uheldig da konsekvensene vil være at fremdriften utsettes betraktelig. Grunnet innsigelser til arealdelen er tidshorisonten for endelig behandling av arealdelen usikker. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen mener forslaget til kommuneplanens samfunnsdel er et godt styringsdokument som i stor grad svarer på de utfordringene som kommunen står ovenfor. Rådmannen anbefaler at kommuneplanens samfunnsdel vedtas. Formannskapet Side 13 av 69

14 I tillegg anbefales å ta stilling til innsigelser og andre forhold, jfr. vedlegg 4. Kan vedtaket påklages? Nei. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart. Formannskapet Side 14 av 69

15 F-48/15 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune 2015 Gå til saksliste <<Forrige sak >>Neste sak Saksbehandler: Bjørn-Erik Pedersen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Ungdomsrådet 10/ Ås eldreråd 8/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 9/ Hovedutvalg for helse og sosial 20/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 29/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 36/ Formannskapet 48/ Innstillinger fra utvalg som har fått saken til behandling foreligger ikke på utsendelsestidspunktet, parallell behandling. Rådmannens innstilling: 1. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune tas til orientering. 2. De foreslåtte tiltakene prioriteres og aktuelle tiltak innarbeides i kommunens handlingsprogram. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Behandlingsrekkefølge: Ungdomsrådet Ås eldreråd Kommunalt råd for funksjonshemmede Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Vedlegg: (Separat trykk / Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, høst 2015) Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune 2015.docx Vedtak i saken sendes til: Rådmann Etatssjefer Beredskapskoordinator Formannskapet Side 15 av 69

16 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kommunen har en sentral rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Denne rollen er tydeliggjort gjennom kommunal beredskapsplikt. Beredskapsplikten pålegger kommunen å arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap, og understreker kommunens viktige rolle som samordner og pådriver i dette arbeidet. Grunnlaget for et godt samfunnssikkerhetsarbeid er bevissthet og kunnskap om risiko og sårbarhet i kommunen. En helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) danner derfor grunnlaget for kommunens målrettede arbeid for å redusere risiko og sårbarhet, styrke beredskapen og bedre evnen til krisehåndtering. Ås kommune har gjennomført en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse våren Fakta i saken: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (2010) angir hvilke krav kommunen skal oppfylle. Kravene er konkretisert i forskrift 22.august 2011 om kommunal beredskapsplikt. Et av disse kravene er at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse oppdateres i takt med revisjon av kommuneplandeler. Forrige ROS-analyse for Ås kommune ble gjennomført i 2008, og det er derfor påkrevd med en ny helhetlig ROS-analyse i forbindelse med rullering av kommuneplanen. En prosjektgruppe har hatt som mandat å gjennomføre en helhetlig ROS-analyse våren Oppdragsgiver har vært rådmannen, og rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Målsettingen for prosjektet har vært å identifisere uønskede hendelser, analysere uønskede hendelser med størst risiko og beskrive tiltak for å forebygge og redusere risiko. Prosjektgruppa har bestått av: Planlegger i Plan- og utvikling: Liv Marit Søyseth Bygnings- og geodatasjef: Arve Bekkevard Kommuneoverlege: Sidsel Storhaug Enhetsleder driftsavdelingen Moer: Ståle Martinsen Beredskapskoordinator: Bjørn-Erik Pedersen Prosjektgruppa hadde oppstart i mars og leverte sin rapport i juni. Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ga i 2014 ut en veileder til risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunen. Denne veilederen har vært utgangspunkt for arbeidet. Som en videreføring av ROS-analysen vil Ås kommune oppdatere og revidere sin overordnede beredskapsplan høsten Fylkesmannen har dessuten varslet en større øvelse i november, noe som vil gi kommunen en god anledning til å få prøvd sitt planverk. Formannskapet Side 16 av 69

17 Vurdering: Ås kommune oppfyller med denne helhetlige ROS-analysen lovens krav. Kommunen har fått oversikt over potensielle uønskede hendelser, og ni av disse hendelsene har blitt gjenstand for en grundig analyse. I tillegg har flere sannsynlighets- eller konsekvensreduserende tiltak blitt identifisert. Ås kommune vurderes å ha kontroll på sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, men at det er rom for ytterligere forbedringer og innsats. Hvilket nivå man ønsker å ha på dette arbeidet, ut over et minimum, er opp til kommunen å bestemme. Arbeidet med ROS-analysen har vært tidsbegrenset. Av den grunn har det bare vært rom for en grundig analyse av ni uønskede hendelser. Det anbefales derfor at ROSanalysen revideres årlig, hvor en av målsettingene er å tilføre stadig nye analyser av uønskede hendelser. Økonomiske konsekvenser: Helhetlig ROS-analyse for Ås kommune foreslår 44 tiltak som enten er sannsynlighets- eller konsekvensreduserende. Enkelte av disse tiltakene kan medføre til dels store kostnader for kommunen. Det anbefales derfor at tiltakene gjennomgås i rådmannens ledergruppe, og at det gjøres en prioritering av disse. Prioriterte tiltak som får økonomiske konsekvenser bør deretter innarbeides i kommunens handlingsprogram. Konklusjon med begrunnelse: Helhetlig ROS-analyse for Ås kommune skal danne grunnlaget for det videre arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Blant annet skal den være utgangspunkt for en oppdatering av overordnet beredskapsplan. Rådmannen anbefaler at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune tas til orientering. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Formannskapet Side 17 av 69

18 F-49/15 Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø Gå til saksliste <<Forrige sak >>Neste sak Saksbehandler: Jan Fredrik Aarseth Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 37/ Formannskapet 49/ Innstilling fra hovedutvalg som har fått saken til behandling foreligger ikke på utsendelsestidspunktet, parallell behandling. Rådmannens innstilling: Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø for perioden 2015 til 2027 vedtas. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Teknisk sjef Avgjørelsesmyndighet: Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Vedlegg: (Separat trykk / Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, høst 2015) Hovedplan vann, avløp og vannmiljø Vedtak i saken sendes til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Saksbehandler Teknisk sjef Bygnings- og geodatasjefen SAKSUTREDNING: Tidligere har Ås kommune hatt en hovedplan for vann og en for avløp. Disse er nå slått sammen i en felles hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. Formannskapet Side 18 av 69

19 Planen belyser utfordringene flere tiår frem i tid, og peker på hva kommunen må gjøre de nærmeste årene for å sikre denne viktige kommunale infrastrukturen. Hovedplanen fokuserer på mål, hovedutfordringer og strategier for effektiv måloppnåelse. Følgende mål legges til grunn: Ås kommune skal: 1. Tilby abonnentene driftssikker vannforsyning med jevn og tilfredsstillende vannkvalitet. 2. Håndtere abonnentenes spillvann på en kostnadseffektiv måte, og slik at det ikke er til ulempe for miljø og resipient. 3. Ha god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann. 4. Håndtere overvann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte for å sikre framtidige verdier. Kommunens hovedutfordringer innen dette fagområdet er knyttet opp mot befolkningsvekst og klimaendringer. Vannforbruket vil øke og dagens reservevannsløsninger er ikke tilstrekkelige. Det er allerede i dag kapasitetsproblemer på avløpsnettet og renseanleggene, noe som fører til forurensing av vann og vassdrag. For å løse disse utfordringene er det viktig at forventet befolkningsvekst og klimaendringer tas med i alle faser av de kommunale planprosessene. Videre må det arbeides aktivt med å styrke og videreutvikle det interkommunale samarbeidet. Ås kommune vil i perioden øke innsatsen for reduksjon av fremmedvann i spillvannsnettet. Fornyelse av ledningsnettet vil bli videreført med en målrettet utskifting/rehabilitering av vann- og avløpsledninger. Det vil videre være behov for å øke satsningen på god og forsvarlig drift av vann- og avløpsanleggene. Fokus på lokal overvannshåndtering, flomveier og åpning av bekker skal økes. Ny norm for overvannshåndtering, forankret i kommuneplanen, er utarbeidet og legges samtidig frem til politisk behandling. Økonomiske konsekvenser: Nødvendige tiltak for å oppnå målene i hovedplanen vil kreve betydelige investeringer. Tiltak for reduksjon av mengden avløpsvann til renseanleggene vil utsette tidspunktet for igangsetting av nødvendige utbyggingsarbeider og dermed forskyve investeringsbehovet her. Ås kommune har generelt lave gebyrer for vann og avløp sammenlignet med mange andre kommuner. Det vil i perioden bli flere innbyggere som blir tilknyttet vann og avløp og dermed flere som investeringene deles på. Totalt sett forventes det en moderat økning av gebyrene. Formannskapet Side 19 av 69

20 Konklusjon med begrunnelse: Det er i hovedplanen lagt til grunn omfattende analyser for en forsvarlig forvaltning av vannforsyning, avløp og vannmiljø i et langsiktig perspektiv. Det er i hovedplanen satt tydelige mål for utviklingen i Ås kommune med delmål og satsningsområder som skal sikre at Ås kommune til enhver tid har et velfungerende vann- og avløpssystem. Denne infrastrukturen skal håndtere forventede klimaendringer og bolig- /næringsutvikling. Beredskapshensyn er også ivaretatt. Rådmannen vurderer det slik at tiltak som følger av denne hovedplanen er avgjørende for at kommunen skal nå sine mål innen folkehelse, miljø og samfunn, og for at bolig- og næringsutvikling skal kunne utvikle seg i den retning kommuneplanen legger opp til. Formannskapet Side 20 av 69

21 F-50/15 Kapasitetsutvidelse av avdeling Rustadtunet - Rustad skole Gå til saksliste <<Forrige sak >>Neste sak Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Ungdomsrådet 9/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 10/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 30/ Formannskapet 50/ Innstillinger fra utvalg som har fått saken til behandling foreligger ikke på utsendelsestidspunktet, parallell behandling. Rådmannens innstilling: 1. Kapasiteten på Rustadtunet økes til 12 elevplasser 2. 6 plasser må tilrettelegges for elever med heltidsplass og 6 plasser tilrettelegges for elever med deltidsplass. 3. Kapasitetsutvidelsen tas med i forprosjekt for utbygging av Rustad skole 4. Investeringskostnader er estimert til 15 millioner kroner og blir implementert i byggeprosjektet. 5. De økonomiske driftskonsekvenser av utvidelsen implementeres i økonomiplanen for Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Behandlingsrekkefølge: Ungdomsråd Kommunalt råd for funksjonshemmede HOK Formannskap Kommunestyre Vedlegg: Ingen Øvrige dokumenter som ligger i saken: Sak 72/14, kommunestyret, Sak 18/15, kommunestyret, Formannskapet Side 21 av 69

22 Vedtak i saken sendes til: Rådmann Oppvekst og kultursjef Eiendomssjef Rektor ved Rustad skole SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kapasiteten ved avdeling Rustadtunet på Rustad skole er sprengt, og det er allerede fra høsten 2015 for få plasser for barn med særskilte behov og funksjonshemminger. Ås kommune har etter opplæringslovens 5-1 Rett til spesialundervisning ansvar for å legge til rette for et undervisningstilbud også for de elever som ikke kan følge ordinært undervisningstilbud. I forbindelse med utbyggingen av Rustad skole (K-sak 72/14) ser rådmannen det som hensiktsmessig å øke kapasiteten på antall elevplasser fra 6 til 12. Det er i mulighetsstudiet foreslått en mulig utvidelse for å bedre forholdene med dagens kapasitet. For å dekke behovene i henhold til elevtallsvekst frem mot 2030 er det behov for en ytterligere økning av kapasitet. En økning fra 6 til 12 elever kan utgjøre ca 500 BTA. Rådmannen anbefaler at denne kapasitetsøkning vedtas og at den tas med i forprosjektet for Rustad skole. Dette vil ikke få følger for den øvrige tidsplanen (K-sak 18/15)for utbygging av Rustad, og skolen vil etter planen stå klar til skolestart Fakta i saken: Ås kommune har en egen avdeling for barn med store funksjonshemminger. Denne avdelingen (Rustadtunet) er organisert under Rustad skole. Avdelingen har også et SFO tilbud før og etter ordinær skoletid. Rektor ved skolen har det øverste administrative og faglige ansvaret for avdelingen. Det tilrettelagte skoletilbudet er organisert ulikt utfra behovene til de elever som til enhver tid har plass. For disse elevene er skolehverdagen svært forskjellig. Noen av disse elevene kan ha deler av sin opplæring i klassen selv om de ikke skal følge målene for fagene på sitt klassetrinn. Andre elever må ha sin opplæring ut fra sitt nivå, undervisningen må til dels gjennomføres som eneundervisning i eget rom. Dette rommet brukes også til soving/avslapping. Elevene har alternativ opplæring som sansestimulering, musikkterapi og praktiske fag som mat og helse. Til denne undervisningen er det nødvendig med aktivitetsrom som er innredet med ulikt utstyr. Elever med deltidsplass (elever som har sin hovedtilhørighet i det ordinære skoleprogrammet, men som i tillegg har en del av den tilrettelagte undervisning på Rustadtunet), og elever fra klassen kan også delta i disse timene. Rustadtunet tar imot elever fra hele Ås kommune fra trinn. Det er fra høsten elever med heltidsplass og 3 med deltidsplass ved avdelingen, av disse elevene går 7 i 1.-7.trinn og 1 i 9.trinn. Kapasiteten er i utgangspunktet på 6 elever (3 heltids- og 3 deltidsplasser). Det mangler derfor rom til undervisning til enkeltelever Formannskapet Side 22 av 69

23 (en til en i eget rom), arbeidsplasser for pedagoger, møterom/ samtalerom, lagerplass m.m. Mange av våre nabokommuner har også tilsvarende spesialenheter. Ås kommune har i tillegg rett til å bruke 8 elevplasser, på Follo barne- og ungdomsskole (FBU). Dette er en tverrkommunal skole for Follokommunene med plass til barn med særskilte behov og funksjonshemminger. Follo barne- og ungdomsskole har fokus på sosial tilpasning. Det er ikke et tilbud for elever med multifunksjonshemminger. Disse elevene må ha en til en undervisning og kan dermed ikke ha undervisning i klasse/gruppe. Vurdering: Rådmannen ser at det er behov for å øke antallet elevplasser for barn med særskilte behov og funksjonshemminger i kommunen. Kommunen har pr dags dato ikke nok plasser, og rådmannen vurderer derfor en kapasitetsøkning til 12 elevplasser på Rustadtunet. Rustadtunet har allerede sprengt kapasitet og mangler rom/arealer til undervisning, lagerplass, arbeidsplasser, møte- og samtalerom. Dette er ingen god hverdag for elever og ansatte. Vi ser også at de elevene som har plass i dag har flere hjelpemidler enn tidligere og dette gir en økning i behovet for oppbevaring og lagring av hjelpemidler. Det er på bakgrunn av befolkningsprognoser og elevtallsvekst vedtatt (K-sak 72/14) utbygging av 4 skoler i kommunen. Dette skal sikre skolekapasiteten i Ås kommune frem til I vedtaket om skoleutbygging er det ikke tatt spesifikt hensyn til at den økende elevtallsveksten også vil medføre et økt behov for plasser for barn med særskilte behov og funksjonshemminger. Rustadtunet ivaretar bl.a multifunksjonshemmede elever som trenger en til en undervisning og dermed ikke er aktuelle som elever på FBU. Rustad skole har lang erfaring med og kunnskap om denne type organisering av et undervisningstilbud for barn med særskilte behov og funksjonshemminger. Rustadtunet har et sterkt fagmiljø og har ansatte med den kunnskap og kompetanse som trengs for å kunne tilrettelegge for er kvalitativt godt og variert undervisningsopplegg som er spesialtilpasset den enkelte elev. Ås kommune oppfyller dermed opplæringslovens 5-1. Rett til spesialundervisning «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning». Rustad skole er vedtatt utbygd til 4 parallell og det vil være hensiktsmessig å få en kapasitetsutvidelse med i det igangsatte forprosjektet Det er i mulighetsstudiet foreslått en mulig arealutvidelse på 100m2 for Rustadtunet basert. Dette vil bidra til å bedre forhold med dagens kapasitet for 6 elevplasser. En fordobling av kapasitet på Rustadtunet kan utgjøre ca 500 BTA. Dette vil få økonomiske konsekvenser for utbyggingen av Rustad. Formannskapet Side 23 av 69

24 Økonomiske konsekvenser: Kapasitetsutvidelse av Rustad skole vil få økonomiske konsekvenser, men det er vanskelig å si noe eksakt om hvor mye ekstra det vil koste. Det er grovt estimert at en arealutvidelse vil koste kr 15 mill. Dette vil være investeringskostnader. Økonomiske beregninger av vedtatt alternativ vil bli implementert i handlingsprogrammet for Alternativ: Alternativet til rådmannens innstilling vil være at dagens kapasitet på Rustadtunet består, og at det eventuelt utredes å opprette lignende avdeling i forbindelse med byggetrinn 3 på Sjøskogen skole for 1.-7.trinn og en avdeling for trinn på en av ungdomsskolene, totalt 12 elevplasser. En spredning av elevene på flere skoler vil føre til et dårligere fagmiljø og større problemer med rekruttering av fagpersonell. Det vil også gi et mindre elevmiljø. Kjøp av plasser i andre kommuner har også vært vurdert som et alternativ. Imidlertid er enhetene i kommunene rundt fulle og har ikke kapasitet til å ta inn elever fra andre kommuner. Konsekvensene ved at kapasiteten ikke øker, vil være at Ås kommune ikke har plasser nok til elever med særskilte behov og funksjonshemminger i årene som kommer. Kommunen har i følge opplæringslovens 5-1 et ansvar for at det i tillegg til det ordinære opplæringstilbudet skal ha et spesialtilpasset tilbud for alle elever. Kommunen må da finne andre løsninger for elevene, og dette vil på sikt mest sannsynlig få større økonomiske konsekvenser enn rådmannens innstilling vil gi. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen ser at en kapasitetsutvidelse av elevplasser for barn med særskilte behov og funksjonshemminger er nødvendig for å dekke de ulike behovene til elever i Ås kommune. Kapasitetsutvidelse på Rustadtunet er det beste alternativet da det allerede er etablert et fagmiljø ved skolen, og skolen har den kompetanse og erfaring som er nødvendig for å organisere en spesialavdeling. Rådmannen anbefaler at innstilling om at kapasiteten på Rustadtunet økes til 12 elevplasser vedtas og at kapasitetsutvidelsen tas med i forprosjekt for utbygging av Rustad skole. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Straks Formannskapet Side 24 av 69

25 F-51/15 Ålerud gård gnr 89 bnr 1- Søknad om dispensasjon for en mindre terrengoppfylling i påvente av regulering Gå til saksliste <<Forrige sak >>Neste sak Saksbehandler: James Michael Greatorex Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 51/ Rådmannens innstilling: I påvente av regulering gis det, etter plan- og bygningsloven 20-1, tillatelse til oppfylling av inntil m 3 rene naturlige masser på del av Ålerud gård, gnr 89 bnr 1, samt istandsetting av skogsbilveien fra Ålerudmyra til Ålerud gård, som vist på plantegning datert Ås, Trine Christensen Rådmann Greta Elin Løkhaug Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Formannskapet Vedlegg: (separat) Vedlegg 1 Følgebrev redegjorelse, Vedlegg 2 Plantegning. Vedlegg 3 Tegning snitt. Vedlegg 4 Oppfylling geoteknisk vurdering, Vedlegg 5 NVEs vurdering, Vedlegg 6 Akershus fylkeskommunes vurdering, SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: IN SITU AS har på vegne av tiltakshaver, Aalerudmyra AS, søkt om dispensasjon fra landbruksformål i kommuneplanens arealdel (tiltak det søkes dispensasjon om beskrives i vedlegg 1). Hensikten er å igangsette regulering med sikte på å gjennomføre en terrengoppfylling på Ålerud gård. Det er grunneier Øyvind Aalerud, sammen med tiltakshaveren, som ønsker å gjennomføre en slik oppfylling. Til terrengoppfyllingen vil det i hovedsak benyttes overskuddsmasser fra Ålerudmyra skytebane, som grenser til eiendommen i vest. Det er blant annet et overskudd av gode toppmasser, stein og jord både fra forberedende terrengarbeider og innkjørte Formannskapet Side 25 av 69

26 masser ved Ålerudmyra. Det er ønske om å benytte disse massene til å forbedre kvaliteten på jordet ved Ålerud gård. Arbeidet på Ålerudmyra er godt i gang, og på kort sikt er det behov for å kunne håndtere overskuddsmassene fra fjellsprengning og toppjordlagene som tas av. Tiltakshaver ønsker derfor raskt å kunne begynne å forflytte masser til Ålerud gård. Ettersom en reguleringsprosess vil ta tid før reguleringsplanen er endelig vedtatt, søker tiltakshaver om dispensasjon for å gjennomføre en mindre landbruksoppfylling parallelt med at det igangsettes reguleringsarbeid. En slik oppfylling skal etableres langs eksisterende lavbrekk på jordet og skal ikke være høyere enn maksimum 3 meter. Det benyttes kun rene masser og beregnet volum for oppfyllingen er m 3. Tiltaket skal gjennomføres for å hindre avrenning fra oppfyllingen, blant annet fordrøyningsbassenger i sørvest og nordøst på planområdet. Den planlagte mindre oppfyllingen vises i figur 2, se også vedlegg 2 og 3 for landskapsplan og tverrsnittstegninger. Tiltaket forventes å forbedre kvaliteten på jordbruksarealet og vil ha en positiv effekt for dyrkingsforhold samt redusere avrenning til Kroerbekken/Krogstadelva. Siden massene flyttes lokalt mellom Ålerudmyra og Ålerud og ikke vil berøre boligbebyggelse, vil tiltaket ikke innebære vesentlige miljøulemper i nærmiljøet. En viktig forutsetning for dette er å istandsette skogsbilveien fra Ålerudmyra til Ålerud gård slik at den tåler massetransport. Ålerud gård Fig 1. Oversikt Ålerud gård (gnr/bnr 89/1) Fig 2. Landskapsplan med oppfyllingen (gult område) Vurdering av tiltak etter naturmangfoldlovens 8-12: Prinsippene i Naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Følgende vurderinger gjelder kun for arealet som berøres direkte av tiltaket. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) Det er i 2009 registrert åkerrikse (Crex crex) ved Ålerud, en art som er kritisk truet og er på listen over arter av særlig stor forvaltningsinteresse. Det er uvisst om det er Formannskapet Side 26 av 69

27 åkerrikse ved Ålerud nå. I en gårdsdam ved tunet er det registrert småsalamander og stor salamander. Dammen vil ikke berøres av foreslåtte tiltak. For å styrke kunnskapsgrunnlaget skal naturverdier og biologisk mangfold i området kartlegges under reguleringsarbeidet. Føre-var-prinsippet ( 9) Ved regulering skal forhold omkring sårbare arter i området konsekvensutredes, spesielt knyttet til eventuell forekomst av åkerrikse. Naturverdier og biologisk mangfold i området skal kartlegges, og tiltak for å ivareta naturverdier og arter skal beskrives. Det er i dag avrenning fra jordet til Kråkstadelva. Ved gjennomføring av foreslåtte tiltak, vil avrenning til Kråkstadelva reduseres, og tiltaket vil kunne ha en positiv effekt for naturtypen/vassdraget. Føre-var-prinsippet anses dermed som ivaretatt. Økosystemtilpasning og samlet belastning ( 10) Tiltaket vil ikke føre til en økning i den samlede belastningen på naturen i planområdet. I anleggsfasen kan trafikk langs skogsbilveien mellom Ålerudmyra skytebane og oppfyllingen belaste naturen, men dette vil være midlertidig. Ved en etablering av fordrøyningsdammer, vil habitattilbudet for salamander kunne styrkes. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Kostnadene for tiltak bæres av tiltakshaver. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) I forbindelse med en søknads- eller reguleringsprosess skal det kartlegges om det er åkerrikse eller andre sårbare arter i området, og eventuelt skal avbøtende tiltak for å ivareta arten beskrives. Det kan for eksempel være aktuelt å begrense terrengarbeidene i hekketiden. Geoteknisk vurdering: Løvlien Georåd AS har gjennomført geotekniske vurderinger basert på offentlig tilgjengelig kartverk samt oversendte tegninger fra IN SITU AS (vedlegg 4). Det er ikke gjennomført grunnundersøkelser for oppfylling på Ålerud gård. Ut fra dette konkluderes det med at totalstabiliteten for det skisserte landbruksoppfylling gir tilfredsstillende sikkerhetsfaktor mot stabilitetsbrudd i ferdig tilstand. Gjeldende regelverk er dermed oppfylt. Når det gjelder stabilitet i anleggsfasen, kan ikke fyllingen etableres høyere enn 3,0 m uten grunnundersøkelser og geoteknisk prosjektering av dette. Oppfyllingen skal utføres lagvis og starte nederst i dalsøkket som skal fylles opp. Berørte naboer: Tiltaket berører eiendommen til Roar Norum og Inger-Lise Wærstad, langs eksisterende skogsbilvei mellom Ålerudmyra og Ålerud. Roar Norum ønsker ikke at tiltaket skal berøre hans eiendom. Søkeren opplyser at det vil tas hensyn ved opparbeidelse av midlertidig anleggsvei, slik at eventuelle utvidelser av skogsbilveien ikke gjøres på Norum sin eiendom. Endelig utforming av anleggsvei vil avklares med Norum, der denne berører hans eiendom. Formannskapet Side 27 av 69

28 Uttalelser fra overordnede myndigheter: Søknaden er sendt på høring til Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens vegvesen og Norges vassdrag og energidirektorat (NVE). NVE forutsetter at råd fra den geotekniske vurderingen følges i forbindelse med utfyllingen samt at avrenningen i området ikke medfører noen negative konsekvenser nedstrøms (Kråkstadelva) når det gjelder erosjon og avrenning (vedlegg 5). Fylkesrådmannens vurdering er at tiltaket ikke i vesentlig grad er i konflikt med de interesser og ansvarsområder fylkeskommunen skal ivareta. Dersom kommunen mener at vilkårene for dispensasjon er innfridd, jf. plan- og bygningsloven 19-2, har fylkesrådmannen ingen ytterligere merknader (vedlegg 6). Det er ikke mottatt høringsuttalelser fra Fylkesmannen og Statens vegvesen etter at høringsfristen hadde gått ut. Rådmannens vurdering: I plan- og bygningsloven 19-2 om dispensasjonsvedtaket står det at: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Rådmannen mener at tiltaket vil være i tråd med gjeldene LNF-formål, som dermed ikke vil bli vesentlig tilsidesatt. Det anses som positiv at rene naturlige overskuddsmasser, som jord og stein, kan brukes til utbedring av dyrkingsforhold på Ålerud gård. Det vurderes også som positivt at det søkte tiltaket vil føre til mindre avrenning fra jordet og dermed bidra til å bedre vannkvaliteten i Kroerbekken/Krogstadelva. Samtidig er Ålerudmyra godkjent som deponi for lett forurensede masser. Dermed vil gjenbruk av rene masser frigjøre kapasitet på Ålerudmyra, slik at mottak av lett forurensede masser kan økes. Det er stort etterspørsel etter deponier for slike masser i regionen. Dermed vurderes fordelene klart større enn ulempene, som oppstår ved at trafikken på veiene i området vil øke noe i anleggsperioden. Rådmannen mener at en mindre landbruksfylling kan tillates, under forutsetning av at det innvilges dispensasjon fra kommuneplanen for detaljregulering av et større område til terrengoppfylling på Ålerud gård. I tillegg skal den mindre oppfyllingen foregå parallelt med reguleringsarbeidet for den større terrengoppfyllingen. Tiltakshaveren er ansvarlig for å unngå skader på naturverdier, sårbare arter og kulturminner ved å foreta nødvendige undersøkelser og eventuelt gjennomføre avbøtende tiltak. Det bør legges fram en enkel plan for landbruksmyndigheten om hvordan arbeidet med den mindre oppfyllingen skal gjennomføres, slik at en midlertidig omdisponeringstillatelse etter jordloven kan innvilges. Konklusjon: Rådmannen foreslår derfor, av hensyn til både jordbruk, massehåndtering og vannkvalitet i Kroerbekken/Krogstadelva, at det bør gis tillatelse til en mindre Formannskapet Side 28 av 69