TILTAKSSTRATEGI FOR JORD OG SKOGBRUK

Transkript

1 Våler kommune V Å L E R K O M M U N E TILTAKSSTRATEGI FOR JORD OG SKOGBRUK UTARBEIDET AV LANDBRUKSFORVALTNINGEN OG RÅDGIVENDE UTVALG FOR TILTAKSSTRATEGIER INNEN JORD OG SKOG I VÅLER KOMMUNE (RU) VEDTATT I NÆRING OG MILJØ UTVALGET

2 I n n h o l d bakgrunn...4 sammenheng med andre planer 4 energi og klima 4 Kommunalt handlingsrom 4 generelle målsetninger for landbruket i Våler Visjon for landbruket i Våler Kommune 5 Målsetting 5 Høye standarder...5 Landbrukets særegenheter i Våler Kommune 6 Glomma...6 finnskogen...6 grendene i våler...6 sætergrender og sætermiljøer...6 haslemoen...6 vinderosjon...6 rovdyr, et eskalerende problem for kulturlandskap og vilt...6 mangfold av driftsenheter...7 jordbruket i våler...8 Målsettinger 8 stier og ferdselsårer...8 Bygninger og kulturmiljøer...8 prioriteringer for bruk av smil - midler i jordbruket skogbruket i Våler...10 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket 10 Prioriteringer...10 UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...10

3 Langsiktig tankegang...10 arbeidskraft...10 Tynning...11 Skogsveger...11 Skogbruksplanlegging...11 prioriteringer for bruk av NMSK-midler i skogbruket Retningslinjer for årlig saksbehandling...13 SMIL:...13 NMSK:...13

4 BAKGRUNN I behandlingen av St.mld. nr. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå, vedtok Stortinget at en rekke nye oppgaver innen landbruksforvaltningen skal overføres til kommunene. Dette gjelder også de økonomiske virkemidlene fordelt på miljømidler og skogmidler under Landbrukets utviklingsfond (LUF). Fra kom to nye forskrifter, Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. (NMSK). Forvaltningen av de økonomiske virkemidlene knyttet til de nye ordningene overføres i sin helhet til kommunene. Formålet med dette er først og fremst å skape et lokalt landbrukspolitisk engasjement, å bidra til økt målretting og effektivisering av virkemidlene. SAMMENHENG MED ANDRE PLANER På landbruksområdet er det en rekke planer på nasjonalt nivå og fylkesnivå. På rulleringstidspunktet er de mest relevante planene strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland og Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hedmark Dessuten har vi strategien for jordbruket i Hedmark Ta Hedmark i bruk! , som sannsynligvis skal rulleres i løpet av På kommunalt nivå har vi kommuneplan for Våler samt næringsplan for Våler kommune, vedtatt Alle disse planene gir på hver sin måte rammer for tiltaksstrategien, og de tiltakene som skal settes i verk som følge av den. Ved behandlingen av de enkelte søknadene bør øvrig planverktøy tas med som et ledd i vurderingen når det er relevant. ENERGI OG KLIMA Ifølge SSB står jordbruket for 9% av de totale klimagassutslippene i Norge. I Våler står landbruket for 27,2% av de totale klimagassutslippene. Disse utslippene stammer blant annet fra drift av maskinpark, oppvarming, spredning av handels- og husdyrgjødsel og fordøyelse og utånding fra husdyr/ drøvtyggere. Samtidig hører det med til det totale bildet at skogen i Våler tar opp mer CO 2 enn det totalt slippes ut i Våler. Det finnes en rekke tiltak som landbruket kan gjøre for å redusere sine klimagassutslipp. Skogen representerer en unik mulighet til å binde karbon, lagre karbon og erstatte fossilt brensel. Et aktivt skogbruk hvor skogen holdes i vekst er et viktig bidrag til å øke bindingen av karbon i skog. Bioenergi og økt bruk av tre i bygninger vil også bidra positivt i karbonregnskapet. I jordbruket er det også potensial for klimatiltak. Lageret av karbon i jordbruksjorda kan for eksempel økes ved å øke grasarealet og redusere arealet av åpen åker. Redusert bruk av kunstgjødsel vil også bidra positivt til karbonregskapet, og økt andel økologisk jordbruksareal vil på den måten ha en positivt klimaeffekt. Dette er noen av de tiltakene som kan være aktuelle for å redusere klimagassutslippene fra landbruket i Våler. Ved fordelingen av midler til SMIL og NMSK bør disse perpektivene tas med i det årlige budsjettarbeidet, og ved behandlingen av de enkelte søknadene. Det bør være et overordnet mål å redusere utslippene av klimagasser fra landbruket i Våler. KOMMUNALT HANDLINGSROM Kommunene står fritt til å prioritere strategisk og økonomisk innenfor rammene av de nye forskriftene. På bakgrunn av en objektiv foredelingsnøkkel, samt denne tiltaksstrategien, vil Våler kommune få overført årlige bevilgninger. Dette er kommunens andel av årets LUF-midler, fordelt over jordbruksavtalen. Dette beløpet kan Våler kommune prioritere etter sine egne kriterier innenfor rammene av de to nevnte forskriftene.

5 Halvparten av de økonomiske midlene Våler kommune vil bli tildelt, baserer seg på tiltaksstrategien. For å sikre faglig bredde og engasjement fra aktørene i arbeidet med strategiplanen har Landbruksforvaltningen satt ned et utvalg ved navn Rådgivende utvalg for tiltaksstrategi innen jord- og skogbruk i Våler kommune (RU). For å sikre politisk forankring og engasjement har denne også politisk deltagelse. RU har bestått av følgende representanter fra respektive instanser: Instans Våler Bondelag Solør økologiske landbrukslag Våler Skogeierlag Utvalg for Kultur, næring og miljø Navn Ole Petter Venstad Halvor Midtsundstad Ola Cato Lie Ragnar Kristmoen I tillegg har følgende representanter fra Landbruksforvaltningen i Våler deltatt på møtene i RU: Fung. virksomhetsleder /jordbrukssjef Skogbrukssjef Landbruksveileder Yngve Sætre Tore Gresmo Iver H. Breisjøberg GENERELLE MÅLSETNINGER FOR LANDBRUKET I VÅLER VISJON FOR LANDBRUKET I VÅLER KOMMUNE Landbruket i Våler skal ha et høyt aktivitetsnivå med aktive brukere. MÅLSETTING Det er et mål å sikre et landbruk bestående av mangfold og bredde i alle ledd, herunder å opprettholde og om mulig øke aktiviteten innenfor økologisk landbruk. Det er dessuten et mål å oppnå et økende konstruktivt samarbeid innenfor landbruket i Våler. Landbruket er bygd opp gjennom generasjoner og drives av aktører med både historietilknytning og langsiktige ambisjoner. På bakgrunn av dette er det et mål for landbruket i Våler å sikre langsiktighet og forutsigbarhet for aktører og forvaltere. Dette for å sikre maksimal ressursutnytting og kontinuitet i landbruket i Våler. Høye standarder Landbruket i Våler skal baseres på høye standarder når det gjelder miljø og etikk. Landbruket i Våler skal forvaltes på en bærekraftig måte som tar vare på og sikrer viktige kulturelle og historiske trekk.. Landbruket i Våler skal dessuten forvaltes på en måte som sikrer de nåværende og fremtidige næringsinteressene til aktørene innenfor rammene av en bærekraftig utvikling og høye miljøstandarder.

6 LANDBRUKETS SÆREGENHETER I VÅLER KOMMUNE Glomma Landbruket i Våler har mange særegenheter, Glomma som renner gjennom skog og kulturlandskap er det mest fremtredende. Glomma gir landbruket i Våler et globalt perspektiv gjennom Nordsjøavtalen, og miljøutfordringer som avrenning knyttet til jord- og skogbruk i Våler. Glomma og de andre vannvegene gir en rekke muligheter for landbruket i Våler. Det er et mål for landbruket i Våler å etablere flere dammer for biologisk mangfold, samt fangdammer for å hindre næringsavrenning. finnskogen Våler er den nordligste Finskogkommunen og har derfor et spesielt ansvar for å ivareta og videreføre dens egenart og kulturhistoriske fundament. Finnskogen er gjennom et tidligere prosjekt definert som geografiskområde, og er blitt merket ved innfartsveiene. grendene i våler Grendene preges av å være jordbruksgrender. Det er viktig i å bevare, gjenskape og videreutvikle det åpne og mangfoldige kulturlandskapet. Gjengroingen, særlig av marginalarealer, er mange steder allerede langt kommet med skog inn på husveggen. sætergrender og sætermiljøer Landbruket i Våler har dessuten viktige utfordringer når det gjelder å ta vare på sine sætergrender og sætermiljøer. Dette er en utfordring som krysser grensen mellom jord- og skogbruk, og må ses på som et felles mål for landbruket og Våler kommune generelt. Sætermiljøene representerer kulturlandskap, historie og identitet, og er dessuten en potensiell næringsveg innen turisme og annet for fremtidige generasjoner. haslemoen Etter forsvarets avvikling på Haslemoen ervervet kommunen leiren med skog og jordbruksarealer i Så langt er det tilrettelagt for ny virksomhet i forbindelse med regulering av arealene. Selv om en del av arealet vil blir brukt til slike formål representerer resterende arealer store muligheter for inntekter for både landbruk og utmarksbasert virksomhet. En videre bruk av Haslemoen må avklares gjennom egne planer. Det er et mål at det i planperioden igangsettes arbeid med planer for primærnæringene på Haslemoen. vinderosjon Vinderosjon er et særtrekk for landbruket i deler av Våler, og en begrensende faktor som skiller Våler fra landbruket i de andre Solør kommunene. Å begrense de uheldige virkningene av vind er en viktig utfordring for både jord- og skogbruk. rovdyr, et eskalerende problem for kulturlandskap og vilt Et annet og eskalerende problem for landbruket i Våler, er den økende forekomsten av rovdyr i kommunen. Dette er et forhold som er en konkret trussel mot vilt og beitedyr i området. Dette fører i sin tur til at kulturlandskap og næringsinteressene knyttet til vilt blir truet. En annen faktor er dessuten en generell redsel for å bevege seg i skog og mark blant befolkningen, noe som blant annet fører til at ressurser i form av bær, sopp og fisk ikke blir utnyttet. Det er en målsetning for landbruket i Våler å minimalisere skadevirkningene som følge av økende antall rovdyr. Dessuten er det et mål å påvirke sentrale

7 myndigheter i retning av å redusere antall rovdyr i området, og generelt dempe skadevirkningene dette utgjør. Kommunen, grunneiere og andre brukere av utmarka skal være skadefri for økonomiske tap som følge av tilstedeværelsen av rovdyr. mangfold av driftsenheter Det er et mål for landbruket i Våler å legge til rette for å ivareta og utvikle mangfoldet både av de små og større driftsenhetene innenfor både jord- og skogbruk. De små driftsenhetene representerer betydelige verdier når det gjelder historie, kulturlandskap og miljø. Disse har ofte begrensede ressurser til å ivareta og utvikle disse elementene. På bakgrunn av dette ønsker landbruket i Våler å prioritere økonomiske støtteordninger gjennom Landbrukets utviklingsfond til små eiendommer generelt. Innenfor skogbruk bør driftsenheter under dekar skogareal prioriteres.

8 JORDBRUKET I VÅLER MÅLSETTINGER Jordbruket i Våler er preget av et rikt og mangfoldig kulturlandskap. En trussel mot dette kulturlandskapet er imidlertid en stadig økende gjengroing av beitearealer og annet jordbruksareal. Bakgrunnen for dette er først og fremst den stadige lavere lønnsomheten i jordbruket, samt den stadig sterkere problematikken med rovdyr som blant annet fører til at det blir vanskelig å opprettholde beiting i utmark. Det er et mål for jordbruket i Våler å begrense gjengroingen, samt øke den generell skjøtselen av kulturlandskapet, slik at Våler kan opprettholde et rikt kulturlandskap for kommende generasjoner. stier og ferdselsårer Våler kommune har en rekke stier og ferdselsårer i kulturlandskapet. Det er et mål for jordbruket i Våler å opprettholde og utvikle ferdselårene i kulturlandskapet. På denne måten kan man sikre tilgjengelighet til kulturlandskapet for allmennheten. Skiltingen av stier og ferdselsårer vil også bidra til dette. En økende tilgjengelighet vil kunne bidra til økende velvilje fra samfunnet generelt, samt gi grobunn for næringsutvikling i forbindelse med ferdselsårer i kulturlandskapet. Bygninger og kulturmiljøer En annen faktor i Våler er bygningene i kulturlandskapet. De viktigste bygningene i kulturlandskapet er de såkalte freda- og verneverdige bygningene. Dette dreier seg om bygninger som har spesielle særtrekk, plassering, historie eller annet som gjør at de utgjør en viktig bestandsdel av et kulturmiljø i kulturlandskapet. Mange av disse bygningene er truet av forfall, blant annet på grunn av lite bruk og skjøtsel. Det er et mål for jordbruket i Våler å ta vare på bygninger og kulturmiljøer for kommende generasjoner. PRIORITERINGER FOR BRUK AV SMIL - MIDLER I JORDBRUKET Med bakgrunn av de prioriteringer som er ønsket av RU fordeler tiltakene seg slik: Kulturlandskap Tiltak som rydding, istandsetting og inngjerding av beiteområder. Legge til rette for biologisk mangfold, foreta tiltak for å skjøtte kulturmark, gammel kulturmark. Bidra til god tilgjengelighet, med en høy opplevelseskvalitet, hvor kulturminner og kulturmiljøer blir fremhevet. Vannanlegg Omfatter både biologiske vannanlegg, fangdammer og våtmarksområder. Område- og fellestiltak Område og fellestiltak vil være et prioritert område. Områdetiltak, her tenkes større områder, kulturmiljøer oa. som vil bli best ivaretatt når det lages et enhetlig planverk. Ofte vil det innebære involvering av flere grunneiere. Fellestiltak innebærer tiltak som kan ha stor betydning for grender, bygda eller hele kommunen, allmennhetens behov og interesser vil vektlegges.

9 Miljøtiltak Tiltak som skal hindre erosjon. Aktuelle tiltak kan være hydrotekniske anlegg, fangdammer, våtmarker, klimaplanting, leplanting, landskapsplanting, og vegetasjonssoner. Årlige arealtilskudd i forbindelse med omleggingstiltak, utviklingstiltak og høytørkeanlegg Verneverdige bygninger, kulturmiljøer og kulturminner Omfatter bygninger som er freda eller verneverdige, eller som av andre årsaker er viktige elementer i kulturlandskapet. Stier og tilgjengelighet Tiltak i form av vedlikehold av eksisterende, og opprettelse av nye stier og veier, i kulturlandskapet. Bidra til god fremkommelighet ved kryssing av grøfter, bekker, elver og andre fysiske hindringer som gjerder mv. Tilrettelegge for bedre atkomst for allmennheten inn i kulturlandskapet ved skilting av parkeringsplasser, stier og veier. Stedsnavnskilt og god merking av elementer i kulturlandskapet. Klimaplanting, leplanting og landskapsplanting Utviklingen med større og større rasjonelle driftsenheter innen landbruket gir oss utfordringer i form av: Endring av lokal og mikroklima som kan gjenskapes ved klimaplanting. Vinderosjon, spesielt på lette jordarter, er en utfordring som kan forebygges med leplanting. Å sikre grønstrukturen i landskapet er nødvendig, for å gi viltet ferdselsveier og beholde grunnlaget for stort biologisk mangfold i kulturlandskapet. Annet Tiltak under annet omfatter tiltak som faller inn under målsetningen for jordbruk eller landbruk i Våler, og som kan dekkes inn under en av ordningene. Dette er tiltak som er vanskelig å plassere under ett av områdene.

10 SKOGBRUKET I VÅLER NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET Denne ordningen dekker i dag ungskogpleie og andre kvalitetsfremmende tiltak, skogbruksplanlegging, miljøtiltak i skogbruket, skogveier, fellestiltak, drift med hest, virkesomsetning/organisasjonstilskudd, kurs og opplæring Prioriteringer Ungskogpleie, markberedning, førstegangstynning, fellestiltak skogkultur Miljøtiltak skog (MIS), andre miljøtiltak Skogsveg (opprusting og bygging). UTFORDRINGER I SKOGBRUKET Avvirkningen i Våler ligger relativt jevnt men følger selvsagt konjunktursvingningene i markedet. I 2007 med svært gode tømmerpriser ble det avvirket kbm tømmer, mens i 2008 hvor finanskrisa med påfølgende synkende tømmerpriser gjorde seg gjeldende ble det avvirket kbm. I perioder med lavere tømmerpriser og avvirkning er det viktig å stimulere til å opprettholde skogkulturaktiviteten med planting og ungskogpleie. Langsiktig tankegang Skogbruk må nødvendigvis baseres på en langsiktig tankegang. Skogkulturtiltak som markberedning, planting og avstandsregulering er svært viktige for å oppnå produksjon og kvalitet på den skogen som fremtidige generasjoner skal høste av. Våler har tradisjonelt hatt et meget høyt aktivitetsnivå. arbeidskraft Det er behov for mer arbeidskraft innen manuelt skogsarbeid for å sikre kompetanse og aktivitet for framtida. UNGSKOGPLEIE Ungskogpleie er en investering i framtidsbestandet som tar sikte på å øke kvaliteten og volumproduksjonen. For å stimulere til en høy aktivitet og en god skoghelse er det viktig å gi tilskudd til ungskogpleie. Ved å opprettholde en høy aktivitet, legger man til rette for en kvalitetsproduksjon og en økt gevinst ved slutthogst. I Våler har vi hatt en relativt høy aktivitet innen ungskogpleie gjennom en årrekke, vi ønsker å fortsette denne gode trenden ved å prioritere tilskuddsmidler til ungskopleie.

11 MARKBEREDNING Grunnlaget for en framtidig kvalitetsskog ligger i en tilfredstillende foryngelse. En vellykket planting eller naturlig foryngelse er blant annet avhengig av spire, etablering og vekstforholdene. Konkurrerende vegetasjon, for liten eller for stor vanntilgang, ugunstig temperatur, billeangrep og sommerfrost reduserer ofte foryngelsens tetthet. Markberedning påvirker disse forholdene og et eventuelt plantearbeid blir lettere. I perioder med begrensede midler anbefaler RU at tilskudd til markberedning prioriteres ned i forhold til ungskogpleie og manuell førstegangstynning. Tynning Det er stort behov for tynning, både i hogstklasse III og IV. Dette er i tillegg et tiltak som er med å forsyne manuelle skogsarbeidere med arbeid etter at skogkultursesongen er over. På den måten vil en ordning med tilskudd til 1. gangs tynning bidra til å beholde de nåværende manuelle skogsarbeidere. Det forutsettes ut i fra forskriften at slik tynning må gå med underskudd, dersom det skal kunne gis tilskudd. I Våler har vi store skogarealer hvor det er hensiktsmessig å bruke manuell arbeidskraft til tynning. Vi ser det som viktig at det fortsatt finnes en motormanuell styrke som kan utføre produksjons- og kvalitetsfremmende tiltak i Våler-skogene. Skogsveger Våler fikk gjennom en storstilt byggeaktivitet fram til slutten av 80-tallet og begynnelsen på 90-tallet, et solid stamvegnett som dekker store deler av kommunen. Framtidig behov ligger i hovedsak på opprusting av eksisterende vegnett som er i dårlig forfatning, og opprusting av hovedveger til vegklasse II. Det forventes en viss aktivitet, og det er nødvendig å sette av midler til å imøtekomme søknader om opprusting av veg spesielt. Selv om tilskuddsforvaltningen av skogsveger er overført til fylkesmannen ønsker kommunen å prioritere søknader om oppgradering av veger. Skogbruksplanlegging Skogbruksplanlegging krever at vi avsetter midler for tilskudd til skogeiere som er belastet med merkostnader eller tap ved å gjennomføre skjøtselstiltak for å ivareta og utvikle miljøverdier. Skogbruksplanlegging skjer bare i begrensede perioder gjennom et omløp. Det bør derfor ikke være slik at kommuner som tilfeldigvis er i gang med nytt omdrev av skogbruksplanlegging, skal få redusert budsjett på andre områder som skal stimulere den årlige aktiviteten innenfor skogkultur og miljøtiltak. Etter at det ble gjennomført områdetakst i Våler der de fleste skogeiere i løpet av 2006 fikk nye skogbruksplaner vil ikke behovet for nye planer i kommende periode være stor. ANDRE MILJØTILTAK Dette kan være å stimulere til økt lokal satsing på bioenergi og utnyttelse av mindreverdig skogsvirke som greiner og topp til dette formål. Pr. i dag finnes andre tilskuddsordninger gjennom statlige organer som ivaretar dette. Inn under dette punktet kan man også regne gamle stier og ferdselsårer i skog og utmark.

12 PRIORITERINGER FOR BRUK AV NMSK-MIDLER I SKOGBRUKET Med bakgrunn av de prioriteringer som er ønsket av RU fordeler tiltakene seg slik: Skogkulturtiltak Ungskogpleie Førstegangstynning Andre kvalitetsfremmende tiltak Tilskudd til særlige miljøhensyn Miljøtiltak i skog Tømmerdrift med hest (forvaltes av fylkesmannen) Andre miljøtiltak Andre nærings- og miljøtiltak Fellestiltak skogkultursatsing Skogvegbygging Skogsbilveg (forvaltes av fylkesmannen) Fellestiltak for økt avsetning Andre fellestiltak

13 RETNINGSLINJER FOR ÅRLIG SAKSBEHANDLING SMIL: Søknadsfrist: Rullerende søknadsfrist Krav til søknad/vedlegg: Søknad sendes til kommunen på eget søknadsskjema Kostnadsoverslag må være vedlagt Søkere må ha miljøplan del 2 Kart og uttalelse fra aktuelle myndigheter vedlegges ved behov Satser for tilskudd: 30-70% Arbeidsfrist: Som hovedregel tre års arbeidsfrist. Kan forlenges etter søknad Rapportering før sluttutbetaling: Attestert regnskap fra regnskapsfører Eventuelle vilkår: Ved behov NMSK: Søknadsfrist: Krav til søknad/ vedlegg: Satser for tilskudd: Arbeidsfrist: Rapportering før sluttutbetaling: Eventuelle vilkår: Fortløpende Etter type tiltak Varierende. Fastsettes hvert år. I løpet av året