Opplegg for dagen. Kl Pause Kl Lunsj Kl Pause Kl

Transkript

1

2 Opplegg for dagen Kl Pause Kl Lunsj Kl Pause Kl Rådgiver Marius Kallerud Beck Rådgiver Liv-Sara Birkeland Rådgiver Henrik Lie Nymoen Seniorrådgiver Øivind Pedersen

3 Videre om opplegget for dagen Endringer Hva som er nytt Avklaringer, klargjøringer

4 Bruk av epilepsialarmer punkt Virkeområde Bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt etter reglene i kapitlet her. Epilepsi er en somatisk sykdomstilstand oppfølging av denne tilstanden er dermed å anse som helsehjelp. Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4 om samtykke til helsehjelp vil komme til anvendelse

5 Helsehjelp versus pleie og omsorg punkt Virkeområde 9-2 Følgende er å anse som helsehjelp og skal reguleres etter lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4 Tannbehandling Prøvetaking Bruk av medikamenter Undersøkelse og diagnostisering Fysioterapi Oppfølging etter behandling, operasjon og lignende Der tiltaket både kan anses som helsehjelp og pleie og omsorg går kapittel 9 foran kapittel 4.

6 Hvor reglene gjelder punkt Loven gjelder for tjenester som tilbys eller ytes i riket Reglene gjelder ikke utenfor Norges grenser, kapittel 9 er ikke ikke gyldig i utlandet Det er reglene i oppholdslandet som regulerer hva som er tillatt når det gjelder bruk av tvang

7 Om regelverkets anvendelse overfor barn punkt Kapittel 9 gjelder uavhengig av alder, i utgangspunktet er det de samme krav og vilkår som skal oppfylles. 9-3 Rett til medvirkning og informasjon Barnet selv, jamfør barnelovens bestemmelser Pårørende Foreldreansvaret versus bruk av tvang og makt Alminnelig barneoppdragelse og normal grensesetting Hva skal gjelde på avlastning og i barnebolig Foreldre kan ikke samtykke til tvang uhjemling

8 Rett til BPA Omtalt i pkt Personer med vedtak etter kapittel 9 er ikke utelukket fra rett til BPA etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1d. Kapittel 9 gjelder fullt ut også i BPA-ordninger assistentene må ha tilstrekkelig kompetanse, kan innebære at timesatsen må økes i slike saker regler om oppfølging/kontroll og journalføring må følges BPA kan være aktuelt som forebyggende tiltak og alternativ til tvang.

9 Utvidelse av virkeområde - punkt «som ledd i tjenester.» Hensikten har vært å gjøre en sektoravgrensning (bl.a. mot skole og helsehjelp). Formuleringen innebærer ingen avgrensning av hvilket formål tiltaket kan ha, det reguleres av 9-5.

10 Tvang i skolen Avklaring fra Kunnskapsdepartementet som er inntatt i rundskrivet: «opplæringsloven ikke i seg selv er til hinder for at makt- og tvangsvedtak med hjemmel i helselovgivningen også kan oppfylles på skolen i skoletiden.»

11 forts. «Tvang i skolen» Kapittel 9 gjelder fullt ut på vanlig måte, og innebærer bl.a. at tiltakene må være som ledd i tjenester etter 9-2, hvilket betyr at det i slike tilfeller må fattes vedtak om tjenester også for den tiden bruker er på skolen. Det er en forutsetning at bistanden og tiltakene gjennomføres i samforståelse med skoleledelsen/rektor. Ansatt i kommune, men jobber i skolen. Kan by på utfordringer. Men: øker rettssikkerheten til bruker ved at man får regulert uhjemlet tvang og at bruker får gjennomført skolegang.

12 Objektiv tvang punkt Når det skal vurderes om et tiltak er så inngripende at det skal anses som tvang uavhengig av motstand, skal det gjøres en vurdering av om tiltaket er så inngripende at en person normalt ville ha motsatt seg det. En begrensning i vedkommendes mulighet til alminnelig selvbestemmelse. Eks: begrensninger i personens tilgang til og bruk av f. eks. mat, drikke, godteri, tobakk, alkohol, mobiltelefon, datamaskin, styring av systemer for vannforbruk, strøm og Internett, penger eller annet som vedkommende i utgangspunktet benytter til sitt formål, eller i personens alminnelige bevegelses- eller handlefrihet for øvrig. Å låse inn mat, godteri, datamaskin, mobil, mv., eller oppbevare dem utenfor personens rekkevidde, må dermed i utgangspunktet regnes som tvang. TM reagerer på instruks på en uvanlig måte eller tiltaket er så omfattende eller tidkrevende at motstand ikke er et relevant hensyn.

13 Ikke objektivt tvang, men tilrettelegging Eksempel 1 : Tilrettelegging av det fysiske miljøet - Skru fast bilder, TV og annet inventar, samt bruk av plexiglass for å forhindre knusing. - Låse inne kniver og sterke vaskemidler. Forutsetning: - TM kan ikke bruke tingen til sitt formål/ gjøre normal bruk av gjenstandene. Kan TM det, skal det fattes vedtak.

14 forts. Ikke obj. tvang, men tilrettelegging Eksempel 2: Å dele opp mat, drikke eller andre nærings- og nytelsesmidler i porsjoner for å hjelpe TM med å selv kontrollere inntaket. Forutsetning: De resterende porsjonene er ikke fysisk eller på andre måter reelt begrenset. Eksempel 3: Dagsplaner, husordensregler, rutiner osv.

15 I tillegg til vurderingen av om et tiltak er objektivt inngripende skal man gjøre en helhetsvurdering av hvor inngripende tiltaket er for den aktuelle TM. Konkrete og individuelle forhold knyttet til den enkelte personen og arten/omfanget av tiltaket kan føre til: Individuelle forhold gjør et tilretteleggingstiltak inngripende selv om det ikke objektivt sett er inngripende. Eks: dagsplan må gjennomføres eller forhindret fra å ommøblere. Individuelle forhold gjør et objektivt inngripende tiltak mindre inngripende. Eks: kortvarige eller på annen måte mindre omfattende karakter tiltak som personen selv initierer: - Kan være tilrettelegging, og ikke tvang.

16 Mer omfattende tiltak som styring eller kontroll av personens tilgang til mat og/eller andre næringsmidler, for eksempel bruk av flere kjøleskap eller lås på kjøleskap, må det imidlertid alltid fattes vedtak om. Konkrete og individuelle forhold som gjør at et i utgangspunktet inngripende tiltak likevel ikke er å anse som tvang, skal dokumenteres i personens journal, og løpende vurderes. Dersom situasjonen endrer seg og tiltaket fremstår som mer inngripende overfor personen, kan det måtte anses som tvang og kreve vedtak hvis det skal opprettholdes. Merk at personer IKKE kan samtykke til tiltak som etter en helhetlig vurdering er å anse som tvang, eller forplikte seg til å akseptere fremtidige innskrenkninger (f.eks. «gi tillatelse» til gjennomføring av fremtidige tiltak som personen motsetter seg på gjennomføringstidspunktet).

17 Beslutningskompetanse Hovedregel: Kapittel 9 er et unntak fra retten til selvbestemmelse Beslutningskompetanse kan være relevant for: 1. Vurderingen av om et tiltak er «så inngripende», at det uansett motstand må regnes som tvang - ikke objektiv tvang. 2. Om et tiltak som skal hindre eller begrense skade på personen selv utenfor nødsituasjoner (såkalte «c-tiltak») er forholdsmessig når personen motsetter seg. Punkt

18 Vurderingen punkt Beslutningskompetanse skal vurderes konkret opp imot tiltaket Personens beslutningskompetanse må vurderes av personell med tilstrekkelig kunnskap om dette, som hovedregel fra habiliteringstjenesten. At en person har beslutningskompetanse vil ikke alene være avgjørende i saker etter kapittel 9, men det vil være et moment som kan/skal tillegges vekt. Beslutningen gjelder hele tiltakskjeden - Det er til enhver tid en forutsetning for at noe ikke skal anses som tvang at personen selv ikke motsetter seg tiltaket, heller ikke «i stunden» TM kan når som helst trekke sin beslutning og da skal det fattes vedtak

19 Rettssikkerhetsbetraktninger Hverdagstvang et reelt valg? Medbestemm else OMSORGSPLIKT 3-1 Forholdsmessig å kunne bestemme at du vil gå til grunne?

20 Inngripende varslingssystemer punkt Systemer for varsling Systemer for sporing/lokalisering og overvåkning er alltid å anse som tvang. Den utviklingshemmede, pårørende eller verge kan IKKE samtykke til overvåkningstiltak. Heller ikke ha ansvar for alarmen.

21 Personer som motsetter seg tjenester Tilbakevendende spørsmål Av forarbeidene fremkommer at disse er en sentral målgruppe for reglene. Kriminell adferd, lett utviklingshemmede, seksualisert adferd, rus og psykiatri Motsette seg å motta nødvendige tjenester, som en følge av dette oppstår fare for vesentlig skade, rundskrivets Må arbeides aktivt for å nå frem med frivillige tiltak (andre løsninger)

22 Personer som motsetter seg tjenester forts. Dersom det ikke er mulig å nå frem med frivillige tiltak, kan selve tjenesten være tiltaket etter kapittel 9 De ordinære vilkårene for å fatte vedtak etter kapittel 9 må være oppfylt I særlige tilfelle kan kommune / bydel be om bistand fra politiet når et vedtak etter kapittel 9 skal iverksettes Mest relevant i forhold til personer som motsetter seg tjenester, men adgangen til å be om bistand er ikke avgrenset til kun disse tilfellene Bistanden må anses å være påkrevet og forholdsmessig i den konkrete situasjonen

23 Mulig bistand fra politiet Rundskrivets omhandler forholdet til politiet Politiet har en plikt til å ivareta enkeltpersoners og allmennhetens sikkerhet og avverge eller stanse lovbrudd. To aktuelle situasjoner med bistand fra politiet: «yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane», jf. politiloven 2 nr. 5 og politiinstruksen Kun hjemmel til trygging av tjenestemenn som skal gjennomføre vedtak, ikke til å gjennomføre tvangsinngrepet overfor tredjemann. Etter anmodning kan politiet yte bistand til tvangsgjennomføring av forvaltningsvedtak, politiinstruksen Må ha hjemmel for vedtaket og tvangsgjennomføringen

24 «Kriminalitetsforebygging» Gir kapittel 9 hjemmel til «kriminalitetsforebygging»? Har vært noe uklart tidligere, det nye rundskrivet avklarer rettstilstanden. Kapittel 9 kan benyttes til «kriminalitetsforebygging» dersom de øvrige vilkårene er oppfylt, rundskrivets Ikke fordi det er kriminalitet, men fordi det er tale om vesentlig skade. Det avgjørende er ikke om en handling er ulovlig eller straffbar, men om handlingen kan føre til vesentlig skade, og om bruk av tvang er nødvendig for å forhindre handlingen. Å utsette seg for straffeforfølgning er ikke automatisk å anse som vesentlig skade for den enkelte.

25 «Kriminalitetsforebygging» forts. Tiltaket må være nødvendig for å hindre vesentlig skade, krav om at det må foreligge en nødsituasjon, rundskrivets Krav til forholdsmessighet mellom tiltaket og det som søkes oppnådd med dette, rundskrivets

26 Pårørende og «nærmeste pårørende» 9-3 definisjoner og rettigheter for «nærmeste pårørende» Begrepet pårørende skal forstås som «nærmeste pårørende» i pasient- og brukerrettighetsloven 1-3-bokstav b, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen, rundskrivets Hvem er «nærmeste pårørende»? Den personen selv oppgir, rundskrivets Størst varig og løpende kontakt Ved tvil er det den som er best i stand til å ivareta personens rettssikkerhet og interesser som skal velges Informasjon om hvem som er «nærmeste pårørende», og begrunnelsen for valget, må fremkomme av bydelens / kommunens vedtak etter kapittel 9.

27 Pårørende og «nærmeste pårørende» forts. Nye maler for vedtak, enkeltmelding og dispensasjonssøknad er utarbeidet av Helsedirektoratet Tilgjengelig på helsedirektoratets nettsider på samme sted som rundskrivet. Vi vil lenke til disse fra vår hjemmeside «Nærmeste pårørende» gis nærmere bestemte rettigheter, kun en pårørende som kan opptre med partsrettigheter, rundskrivets Taushetsplikten etter 12-1, jf. forvaltningsloven 13 til 13 e gjelder dermed overfor andre pårørende

28 Pårørende og «nærmeste pårørende» forts. 9-3 andre ledd, «nærmeste pårørende» skal høres før vedtak treffes og skal gis adgang til å uttale seg, rundskrivets og første og fjerde ledd, «nærmeste pårørende» skal ha kopi av melding om skadeavvergende tiltak etter 9-5 tredje ledd bokstav a, rundskrivets , og av vedtak etter 9-5 tredje ledd bokstavene b og c, rundskrivets og

29 Pårørende og «nærmeste pårørende» forts. 9-8 annet ledd, «nærmeste pårørende» skal gis opplysning om adgang til å påklage vedtaket til fylkesnemnda etter 9-11 andre ledd, rundskrivets , forskrift om pasientjournal 8 første ledd bokstav b), informasjon om hvem som er «nærmeste pårørende» anses som relevant og skal fremkomme av journal, rundskrivets

30 Pårørende og «nærmeste pårørende» forts første og annet ledd, «nærmeste pårørende» har klagerett på beslutning etter 9-5 tredje ledd bokstav a, rundskrivets , og på vedtak etter 9-5 tredje ledd bokstavene b og c, rundskrivets Dersom det er «nærmeste pårørende» som har påklaget vedtaket får vedkommende partsrettigheter ved behandlingen av saken i fylkesnemnda, rundskrivets annet ledd, «nærmeste pårørende» kan bringe fylkesnemndas vedtak inn for tingretten, rundskrivets 4.12

31 Vesentlig skade punkt Vilkår for bruk av tvang og makt 9-5, 2. ledd Fysisk skade på egen person Psykiske skader på egen person/hemming av egen utvikling Sosial fornedring Skader på andre personer (fysiske skader og krenkelse av integritet) Materielle skader på egne eiendeler Materielle skader på andres eiendeler

32 A-meldinger punkt Vilkår for bruk av tvang og makt ledd A-meldinger skal sendes der det har oppstått en nødsituasjon som følger av manglende egenomsorg, manglende dekking av grunnleggende behov. Dersom det er utarbeidet en konkret prosedyre for bruk av tvang og makt i forhold til skadeavverging eller dekking av grunnleggende behov overfor en konkret bruker skal vedtak fattes.

33 Tydeliggjøring av lovens vilkår punkt 4.5 Andre løsninger skal være prøvd Tvang og makt skal være faglig og etisk forsvarlig Grad av inngripen Tiltaket må ikke gå lenger en nødvendig for formålet Det skal være en forholdsmessighet Tvang og makt kan bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade Tiltak etter bokstav b planlagte tiltak i gjentatte nødsituasjoner Tiltak for å dekke brukerens grunnleggende behov

34 Bruk av mekaniske tvangsmidler punkt Særlige grenser for bruk av enkelte tiltak 9-6 Klargjøring av hva som regnes som mekaniske tvangsmidler Tydeliggjøring av vilkårene for bruk av mekaniske tvangsmidler Avgrensning mot helsehjelp Bruk av hjelm ikke mekanisk tvangsmiddel, men ordinært skadeavverging Journalføring av vurderinger

35 Krav til gjennomføring og evaluering, jfr. 9-9 rundskriv pkt. 4.9 Forsvarlighetskravet i 4-1, jfr. 9-9 Spesialisthelsetjenestens bistand nye presiseringer Bistand kan ikke velges bort av kommunen alene 1. Minimumskrav til utdanning + 2. Konkret, selvstendig vurdering av kvalifikasjoner

36 Kravet om to tjenesteytere, pkt Hovedregel - to tilstede «ved gjennomføringen» Unntak - ved «ugunst» for brukeren Forsvarlig organisering og bemanning, jfr. 4-1 og 9-4.

37 Dispensasjon fra utdanningskravet, pkt Dispensasjon fra utdanningskravet i «særlige tilfeller» Tilstrekkelig kvalifisert og faglig forsvarlig uten fagutdanning

38 Faglig veiledning Relasjon til brukeren Stillingsandeler og turnus Faglig forsvarlighet Kompetanse Tiltakets karakter Erfaring

39 Veiledning se internkontrollforskriften 4 Kontinuerlig vurdering jfr. 9-9 fjerde ledd

40 Journalføring, rundskriv pkt Helsepersonelloven kap. 8 Forskrift om pasientjournal Forskrift om internkontroll

41 Relevante og nødvendige opplysninger skal journalføres, jfr. helsepersonelloven 40 og pasientjournalforskriften 8 Eksempelvis: - Vedtak om tvang - Kommunens vedtak om tjenester - Meldinger om skadeavverging - Fylkesmannens overprøving - Brev/korrespondanse i saken - Nedtegnelser av tiltakets gjennomføring - Andre opplysninger etter en skjønnsmessig, individuell vurdering.

42 Relevante og nødvendige opplysninger ved gjennomføring av tiltak etter kapittel 9 (ikke uttømmende) pkt Tid og sted for tiltaket Hvem som har deltatt i utformingen Beskrivelse av situasjonen Beskrivelse av andre løsninger som ble forsøkt før tvang Beskrivelse av hvilket tiltak som ble iverksatt Varigheten av tiltaket og situasjonen da det ble avsluttet Om gjennomføringen var i samsvar med vedtaket og i tråd med planlagt gjennomføring Om det minst inngripende tiltaket ble benyttet Beskrivelse av tiltakets effekt / tilsiktet effekt Beskrivelse av eventuelle andre virkninger av tiltaket / uforutsette, negative virkninger

43 Internkontroll 3-1 tredje ledd og forskrift om internkontroll 4 Lov om statlig tilsyn 3 Skal arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. 4-2 første ledd Systematisere ordinære lederoppgaver for å sikre etterlevelse av myndighetskrav Samvittighet Kontroll Hva kan gå galt? Sårbarhetsvurderinger av alle ledd DOKUMENTASJON

44 Hvordan unngå avvik Opplæring Plan for personalveiledning Hyppighet, gruppeveiledning/individuell veiledning, trening i skadeavvergende tiltak Et velfungerende avvikssystem som er kjent Ved bruk av private tilbydere av tjenester Plikt til internkontroll på stedet Bistand fra spesialisthelsetjenesten ikke et valg, men en plikt

45 Tjenestene skal holde et forsvarlig nivå ved uforutsett fravær eller andre uforutsette hendelser. Sykemeldinger Turnover/vakanser Organisering av bemanningen Journalføring Brukersammensetning Ansvarslinjer - OFA. - Faglig ansvarlig - Daglig ansvarlig - Primærkontakt/tjenesteansvarlig