HORDALAN. Arkivnr. ^J// Saksh. /^Qc/C- Uttale til fylkesdelplan for små vannkraftverk i Hordaland

Transkript

1 HORDALAN Bergen Turlag Hordaland fylkeskommune Strategi- og næringsavdelinga Postboks Bergen.Saknr.2ao-^o G>?-99ook.nr, y^"/ 0 e JUL! Arkivnr. ^J// Saksh. /^Qc/C- Ek.sp. Bergen, 1. juli 2009 U.olT. Uttale til fylkesdelplan for små vannkraftverk i Hordaland Vi viser til mottatt utkast til fylkesdel for små vannkraftverk, og vil med dette komme med innspill og uttaler til plandokumentene og -prosessen. Innspill til planen er også gitt tidligere, både i brev av og samt ved deltagelse i møter i referansegruppen. Bergen Turlag var også tilhører under behandling og vedtak av høringsutkastet i møte i Fylkeskommunens Fylkesutval. Bergen Turlag er Vestlandets største friluftslivorganisasjon med ca medlemmer. Vi har 6 lokallag tilsluttet og driver 23 fjellhytter. Vi er tilsluttet Den Norske Turistforening (DNT) og arbeider blant annet for å ta vare på friluftslivsmulighetene, og få flest mulig ut på tur. Denne uttale gjelder også for Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) i Hordaland, som Bergen Turlag er med i. FNF Hordaland er et samarbeidsnettverk mellom en rekke ulike natur - og friluftsorganisasjoner i fylket. I FNF Hordaland samarbeider organisasjonene om å ivareta det enkle, naturvennlige friluftslivet og for å ivareta naturen. Å bidra til en langsiktig arealforvaltning med fokus på arealer for grønne formål, står sentralt i samarbeidet. Bergen Turiag, DNT og FNF Hordaland holder fortsatt fast på tidligere innspill til planen, og er glad for at noen av disse er tatt hensyn til i høringsutkastet. Men vi mener først og fremst at hørings-dokumentet må endres tilbake til utkastet uten Fylkesutvalgets endringer av , selv om også den opprinnelige planen etter vårt syn ikke ivaretok friluftsinteressene på en tilstrekkelig måte. Arbeidsgruppens forslag til plandokument, som ble lagt frem for Fylkesutvalget (versjon av mars 09), før endringer av Fylkesutvalget, er gitt i vedlegg 1. Fylkesutvalgets endringer er gitt i vedlegg 2. Foreliggende planutkast inneholder i hovedsak verdivurderinger og -presentasjoner (inkl. temakart som vedlegg), i tillegg til utkast til fylkespolitiske retningslinjer. Vi vil i det etterfølgende kommentere dette, spesielt retningslinjene, etter merknader til selve planprosessen. Bergen Turlag jtverrgt. 4-6, Bergen.tlf: Bankkonto: , Qfg.No.: MV^

2 Om planen og planprosessen Vi ønsker å rose arbeidsgruppen for et godt, grundig og omfattende utført arbeid med fylkesdelplanen. Den ovennevnte politiske planendringen er beklagelig, og viser mangel på respekt for det kunnskapsrike fagmiljøet i arbeidsgruppen, som har utarbeidet plandokumentene og fremskaffet kunnskapsgrunnlaget. Det opprinnelige høringsdokumentet av mars 09 burde vært sendt ut på høring, og med Fylkesutvalgets endringer som vedlegg. På den måten kunne alle høringsparter få et faglig bedre og riktigere plandokument å uttale seg til, i stedet for en svekket plan hvor vesentlige deler av kunnskapsgrunnlaget er fjernet. Både vi og andre høringsparter må nå bruke ressurser på å rette på noe som burde vært unødvendig. Uttalene skulle heller hatt utelukkende fokus på å bedre den opprinnelige planen ytterligere, i forhold til å nå planens mål. Som vi har sagt tidligere er det svært viktig å presisere hensikten med planen. Fra nasjonalt hold er formålet at fylkesdelplanen og den fremtidige bruken av denne skal medføre at det tas mer hensyn til naturmangfold, landskap og friluftsliv i småkraftsaker. Det skal altså være en plan med tanke på å nå Fylkeskommunens mål for utbygging av små vannkraftverk, samtidig som tilstrekkelig hensyn tas til natur og miljø. Fylkeskommunen har mål om økt stimulering til og økt bruk av fornybare energikilder, i tillegg til mål om at tilgang til energiressurser skal gi verdiskaping og danne grunnlag for næring. Men det er i Fylkeskommunens mål for utbygging også mål om at utbygging må ta hensyn til miljø og arealverdier; til naturmangfold, friluftslivsområder og store landskapsverdier. Derfor stiller vi oss bl.a. undrende til at referansegruppen i prosessen med småkraftplanen har hatt dominans av representanter fra utbyggersiden, inkl. politikere og ordførere, og i mindre grad parter som først og fremst representerer verneinteressene og fagmiljø innenfor naturforvaltning. Det er spesielt urovekkende når vedtaket av høringsutkastet er politisk, og ikke kunnskapsbasert, og der naturfaglige fagmiljø ikke har mulighet til påvirkning og utforming av endelig høringsdokument. Slik høringsutkastet nå foreligger, vurderes retningslinjene å være lite restriktive i forhold til å få utbyggingstillatelse. Som vi også har nevnt tidligere må stor varsomhet og restriktivitet vises spesielt i randsonene til nasjonalparker og andre verneområder, i tillegg til at ytterligere reduksjon av INON vurderes nøye. Bergen Turlag.Tverrgt. 4-6, Bergen. Tlf: Bankkonto: Org.No:: HVJ VAVW.bergen-turlag.no post@bergen-turlag.no

3 Sumvirknlnger Igjen vil vi presisere viktige innspill vedr. sumvirknlnger. Alle småkraftsaker bør inn i en samlet plan. I Fylkesdelplanen må det tydelig fremgå at sumvirknlnger kan være svært negativt for de omtalte temaene, spesielt det som går på landskapsopplevelsen og da også friluftsliv og reiseliv. Vurderinger av sumvirknlnger må gjøres innenfor hvert enkelt underområde, eventuelt også sammen med naboområder, og der alle sider ved en utbygging tas med, inkl. ev. nettutbygging. Hvis mulig må det bli en samordnet behandling av saker innenfor enkelte områder, for å kunne vurdere sumvirkningene, og da bl.a. se de totale naturinngrep, også det en ev. utvidet nettkapasitet (eller annen kraftlinje) vil medføre. Det vises til at tema sumvirknlnger har fått spesiell fokus i den nye Naturmangfoldloven, hvor det bl.a. står at det må tas hensyn til negative sumvirknlnger og synergieffekter som miljøet utsettes for. Prinsippet om samlet belastning innebærer en mulighet til å forhindre forringelse gradvis over tid, og tilsier at det ved regulering av visse tiltak bygges inn en margin i miljøets favør. På denne måten har prinsippet likhetstrekk med førevarprinsippet, som også bygger på erkjennelsen av at sammenhengene i naturen og miljøproblemene er komplekse. Prinsippet ligger til grunnfor etableringen av en plikt til å gjennomføre strategiske miljøkonsekvensvurderinger, der målet nettopp er å danne grunnlag for å se virkningene av enkeltstående prosj eliter i lys av den samlede belastning miljøet vil utsettes for. Klimaargument versus natur og biologisk mangfold I planprosessen har det fra utbyggersiden stadig vært argumentert med klimamålsettinger og småkraftens bidrag til å nå disse. Vi gjentar at det ved utbygging av små vannkraftverk nå er minst like viktig, om ikke enda viktigere, målsetninger for biologisk mangfold og andre naturverdier, noe som nå også er blitt juridisk bindende gjennom nylig vedtatt naturmangfoldslov, som gjelder fra Bergen turlag > Tverrgt 4-6, Bergen, tlf: Bankkonto: Org.No: MV/ post@bergen-turlag.np I 3

4 Fylkespolitiske retningslinjer for små vasskraftverk. Våre innspill Under behandling og vedtak av høringsutkastet i møte i Fylkeskommunens Fylkesutvalg, ble høringsutkastet endret. Bergen turlag mener at høringsdokumentet må endres tilbake til versjonen før møtet (se vedlegg 1), dvs. til arbeidsgruppens forslag til plandokument, uten Fylkesutvalgets endringer av I det etterfølgende kommenteres endringene, som er gitt i vedlegg 2. Mål for utbvaalna. Arbeidsgruppens forslag til plandokument av mars 2009: 1. Hordaland ynskjer auka bruk av fomybare energikjelder. 2. Tilgangen på energiressursar skal gje verdiskaping og danne grunnlag for næring. 3. Utbygging av ny energiproduksjon må ta omsyn til miljø og arealverdiar. 4. Ny fornybar energiproduksjon i små-, mini- og mikrokraftverk må ta særleg omsyn til naturmangfald, friluftslivsområde og store landskapsverdiar Side 4: Mål for utbygging: tillegg pkt 1: Hordaland vil "stimulera til og" ynskjer (...) tasut:i"særleg'?ipkt4 *^ :, I pkt 4 må "særleg" tas inn igjen. Dette er i større grad i tråd med planens mål om å ta mer hensyn til naturmangfold, landskap og friluftsliv Overordna rammer. Arbeidsgruppens forslag til plandokument av mars 2009: RI Hordaland er positiv til bygging av små vasskraftverk der omsyn til miljø og andre arealinteresser er ivareteke. Verdiskaping for samfunnet skal også vurderast. R2 I vema område er vemeføresegnene styrande for kva inngrep som vert akseptert. I vema vassdrag kan konsesjon for kraftverk opp til IMW og opprusting av eksisterande anlegg vurderast om tiltaket ikkje svekker vemeverdiane i området. ;Tillegg: (RjO) ibenne planen er meint å vere eit verktøy for politisk skjønn. Det er ikkje meininga at Jianeii skal ge svarpå alle konfliktspørsmål. Tolkinga av konfliktår og i kva grad eit tiltøk er i tråd med omsyna i planen, ligg til fylkesutvalet. Bergen turlag.tverrgt; 4-6, 5017 Bergen. Tlf: ro. Bankkonto: 3:624.68:33847.;Qrg.No.: MY^ pdstdjbergen-turlåg.no i H

5 Dette tillegget (RO) kan ikke være med i retningslinjene da vurdering av konflikter og i hvilken grad et tiltak er i tråd med hensynene i planen, må gjøres av fagetater. Retningslinjene blir grunnlag for forvaltningspolitikk for fremtidig behandling av nye småkraftsaker. Planen skal være et verktøy for bedre ivaretakelse av naturmangfold, landskap og friluftsliv, der grunnlaget er kunnskapsbasert. Skal planen være et verktøy for politisk skjønn er vår vurdering at formålet med planen ikke oppnås. Vi viser i denne sammenheng til OEDs retningslinjer for små vannkraftverk der det bl.a. står: I Soria Moria erklæringen står det at Regjeringen vil "at jylkeskommunene, i samarbeid med berørte fagetater, skal utarbeide fylkesvise planer for bygging av småkraftverk, som sikrer at ikke naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier går tapt. " R5 Inngrepsfrie naturområde (INON). Arbeidsgruppens forslag til plandokument av mars 2009: 1. Ein skal ikkje gje løyve til utbygging i villmarksområde, og ein skal vere svært restriktiv med kraftutbygging i inngrepsfri sone 1 eller 2 som verkar inn på omfanget av villmarksområde (INON > 5 km frå teknisk inngrep). 2. Ein skal vere svært restriktiv med kraftutbygging som verkar vesentleg inn på omfanget ESfON-område som er topografisk samanhengande frå fjord til f}el\. R5:Fjemes I mangel av annet verktøy vedrørende inngrepsfrie områder og ivaretakelse av naturverdier her, må hele R5 om INON tas inn igjen i retningslinjene. Det er stadig færre områder som er fri for tekniske inngrep. Vi ser det som avgjørende å ta vare på de få gjenværende områdene, og dette kriteriet må få avgjørende vekt når det gjelder planlegging i Norge. Ifølge Direktoratet for naturforvaltning vil INON-verktøyet bli oppdatert til ny versjon i slutten av august 2009, og de nye dataene må da inn i fylkesdelplanen for små vannkraftverk. Det antas at INON-oppdateringen vil dokumentere at areal av urørte naturområder er betydelig redusert siden 2003, da foreliggende INON-data ble kartlagt. Generelt stort utbyggingspress, bl.a. i form av veier, vassdragsutbygginger og kraftlinjer er foreløpig dokumentert i den nylig utkomne publikasjonen "Miljøstatus 2009" av juni 2009, som Direktoratet for naturforvaltning og Statens Forurensningstilsyn er ansvarlige for. Det må tas hensyn til vurderinger gjort i denne rapporten i fylkesdelplanen for små vannkraftverk. Videre står det i den nylig vedtatte Naturmangfoldloven: Selv kartleggingen av inngrepsfrie områder og fokusering på temaet har også medført en større f orsiktigtiet med hensyn til inngrep i slike områder hos planleggende myndigheter. For øvrig vises det til øvrige uttaler, både fra organisasjoner (bl.a. Naturvernforbundet i Hordaland) og faginstanser (bl.a. Direktoratet for naturforvaltning), vedr. nærmere begrunnelser for at INON må være med i planen. Vi kan ikke se at planen kan godkjennes av Miljøverndepartementet uten at det tas hensyn til INON. ^.^, ^ ^ s Bergen turlag.tverrgt Bergen, tlf: Bankkpnto: : Org.No,: MVJ wvw.bérgénrturlag.nq ppst@bergen-t_urlag.no i

6 R6 Biologisk mangfold. Arbeidsgruppens forslag til plandokument av mars 2009: 1. Ein skal ikkje gje løyve til utbygging av små vasskraftverk som kan føre til skade på artar som er "kritisk tmga" (CR), "sterkt truga (EN)" eller "sårbar (VU)" på den norske raudlista. 2. Ein skal vere restriktiv til fråføring av vatn der det er registrert raudlista moseartar direkte knytt til vasstrengen. 3.1 elvar med elvemusling skal ein ikkje gje løyve til kraftverk som kan føre til negativ Verknad på arten. 4. For vatn med hekkande lom skal ein ikkje gje løyve til reguleringar som inneber endra vasstand eller endra svingingar i høve til dagens situasjon. 5. For elver som fungerer som hekkeområde for vintererle eller fossekall må det setjast krav om monaleg minstevassføring. For vintererle er det også viktig å halde skogen langs elva intakt. For fossekall kan oppsetting av eigne reirkasser vere eit avbøtande tiltak der trygge reirplassar forsvinn. 6. For naturtypar som krev til stabil høg luftfukt må ein ikkje fråføre vatn i ein slik grad at fiikttilhøva vert endra. Ein skal vere svært restriktiv med å gje løyve til inngrep eller redusert vassføring i bekkekløfter og fossesprøytsoner som er velutvikla, er av ein viss storleik eller har førekomstar av raudlista artar. 7. Etablering av røyrgate og anleggsveg må ikkje føre til vesentleg inngrep i naturtypar av stor eller middels verdi, eller skade eventuelle førekomstar av raudlisteartar på slike lokalitetar. 8. Ein bør unngå splitting av leveområde for villrein med barrierar som permanent veg eller røyrgate i dagen. Eventuell utbygging må i minst mogeleg grad uroa villreinen. R$: 1. Einskal "vere svært restriktiv med å gje" løyve til(;...), "ewer" sterkt truga (...) "og restriktiv til utbygging som anføre tii skade på artar som er" sårbar V,'5. "monaleg" byttes ut med "naudsynt" ' '" 0. Siste setning stiykast, ivareteke i R6.1 ^ «> J ^ 7. "eller middels" går ut JMCA >ele*aa^.«^ ^ A <-*-' ' " 8. Endrast til: Ein bør som hovudsak unngå tiltak som skapar barrierar som fører til splitting av leveområde for villrein. Endringene er for lite restriktive i forhold til biologisk mangfold, og vil komme i konflikt med Naturmangfoldloven. Endringene over må fjernes og opprinnelig versjon må inn. Når det gjelder endring av pkt R6.6 så er det ikke riktig at siste setning er ivaretatt i R6.1. R6.1 gjelder rødlistearter og ikke naturtyper (bekkekløfter og fossesprøytsoner), som pkt. R6.6 omfatter. For øvrig vises det spesielt til Naturvernforbundets i Hordaland sin uttale, som vi slutter oss til, vedr. punktet R6 om biologisk mangfold. Bergenturlag.tverrgt.4-6, Bergen.^lf; ; Bankkonto:3624,683^3^^ ww:bérgen-turlag,h^ post@bergen-turlag.no ' é

7 R8 Friluftsliv. Arbeidsgruppens forslag til plandokument av mars 2009: 1. Ein skal vise varsemd med løyve til ny vasskraftutbygging der tiltaket vil redusere opplevingskvalitetane i friluftsområde med stor verdi, oppgangssoner til nasjonalpark og vassdrag langs mykje nytta turvegar/stier. R8: Ein bør vise varsemd ved utforming av ny vasskraftutbygging, slik at tiltakene ikkje reduserar opplevingskvalitetane i friluftsområde med stor verdi. Bergen turlag krever at pkt RB som går på friluftsliv må være mer restriktiv enn den opprinnelige versjonen, dvs. det bør stå: 1. Ein skal vise særleg varsemd med løyve til ny vasskraftutbygging der tiltaket vil redusere opplevingskvalitetane i friluftsområde med stor og middels verdi, oppgangssoner til nasjonalpark og vassdrag langs mykje nytta turvegar/stier. Som vi har sagt i våre tidligere uttaler er det viktig å være klar over at verdikartet for friluftsliv kun omfatter LNF-områder. Det finnes flere verdifulle friluftsområder utenfor LNF-områdene. Utbygging i disse "hvite" områdene på kartet, kan også være konfliktfylte, og burde blitt tillagt verdier av ulik kategori, slik vi tidligere har gitt innspill på. I vedlegg 3 er gitt uttale fra Haugesunds turistforening, som har påpekt og satt verdi på en del områder med viktige friluftslivsverdier. Vi ber om at dette tas med i endelig fylkesdelplan. Haugesunds turistforening er i likhet med Bergen turlag en medlemsforening i DNt, og de har i sin uttale konsentrert seg om Åkrafjorden/Matrefjorden og Seljestad/Røldal, siden det er i denne delen av Hordaland de har sitt arbeids- og interesseområde. Vi har også i vår første uttale sagt at DNt kan utover informasjon i temakartet friluftsliv gi kontinueriig oppdatering og informasjon om turruter, hytter, viktige opptarts- og friluftsområder etc, for oppdateringer av plandokumentet i planperioden. I vedlegg 4 er en ny Bergen Turiagbrosjyre om Kvamfjella, som inngår i planens delområde 8 Samlafjorden, og i vedlegg 5 er en nyrevidert -brosjyre om Folgefonna (som omfatter flere delområder i Hardanger). Her er en del faktaopplysninger om delområdene, som ikke kom med i vår uttale av januar Vi ber om at disse tas med i endelig småkraftplan. Når det gjelder øvrige konkrete innspill for de øvrige delområdene vises det til våre tidligere uttaler, men vi ønsker å komme med noen tilleggskommentarer vedrørende delområde 9 Sørfjorden. Vi ber om at disse blir tatt med i det endelige plandokumentet. Odda og Tokheim er viktige oppfartsområdertil Folgefonna og bl.a. DNT-hyttene Holmaskjærog Fonnabu. Det vil derfor være uheldig med småkraftutbygging i dette området, som også vil bli synlig fra fjellene i øst. DNTs viktigste og merkede turløype fra Odda til Kvinnherad går langs Tokheimsvassdraget, og spesielt er elven et viktig opplevelses- og landskapselement på strekningen fra midten av Tokheimslia til man passerer 2. kvilebu i skaret bak Tokheimsnuten. I Støladalen hvor den merkede turstien går tett inntil elven, før kryssing, er opplevelsen av den frie vannføringen spesielt av viktig karakter. At man i den kaldeste delen av vinteren kan ha behov for og har mulighet til å slippe ekstra vannføring i elva (for å sikre Boliden driftsvann) frarøver ikke opplevelsen av en fri elvestreng, og reell vannføring. ^ _ 1- Bergen turlag.tverrgt. 4-6, Bergen, tlf: Bankkonto; ' (Drg.No.: MV) i

8 ':;is:r3kifcpims*c:;-.'^ Bergen Turlag I motsetning til utbygging av vassdraget for vannkraft og betydelig redusering av elvevannføringen, bidrar den eksisterende, enkle reguleringen til det motsatte, nemlig at man i vinterhalvåret har mulighet til å slippe noe ekstra vannføring ut i tokheimselva. Fra like under dammen ved Blåvann til helt nede ved tokheim, renner i dag tokheimselva fritt, og i sommerhalvåret og turistsesongen er det ikke behov for noen form for regulering. Generelt minner vi igjen om at det fra nasjonalt hold er sagt at målet med fylkesdelplanen skal være å ta mer hensyn til bl.a. friluftsliv i småkraftsaker. Samtidig skal et av Fylkeskommunens hovedmål for utbygging være at tilgangen på energiressurser skal gi verdiskapning og danne grunnlag for næring, noe som også må gjelde reiselivsnæring og friluftslivsaktivitet. Friluftslivet og turer starter ofte ved fjorden, og omfatter ferdsel fra fjord til fjell, eller foregår bare ved fjorden eller i fjæren, og ikke bare oppå fjellet eller i skogen. Det er viktig å få flest mulig ut på tur, både for å bedre folks helse og for å øke forståelsen for naturen og dermed ivaretakelse av denne. Derfor er det viktig å opprettholde mulighetene for gode naturopplevelser også ved fjordene og bevare naturen hele vegen, fra fjord til fjell. Vi vil i denne sammenheng vise til DNt-resolusjon (vedlegg 6) fra årets DNt landsmøte i Bergen i juni Et samlet landsmøte i DNt ber Regjeringen sette i gang arbeidet med å kartlegge natur- og landskapsverdier langs norskekysten og sikre verdifullt kystlandskap for kommende generasjoner. Vi ser at norsk kystlandskap er i fare, med de omfattende planene for bl.a. småkraftverk og kraftoverføringslinjer langs norskekysten, inkl. fjordene våre. DNt vil peke på verdien av en nasjonal satsing på et naturbasert reiseliv i distriktene, der fellesturer, arrangement og turisthytter langs norskekysten også er en del av tilbudet. Kystfriluftslivet er i vekst, og bevisstheten omkring verdiene øker. DNt har stor lokal aktivitet i kystlandskap og det merkes stadig flere kyststier som en viktig del av nærmiljøsatsingen. Ril. Arbeidsgruppens forslag til plandokument av mars 2009: Samlokalisering med tekniske inngrep og etablert arealbruk er joiskjeleg for å samle inngrep, og det er ønskeleg at etablering av nye anlegg skjer nær eksisterande infrastruktur. ;R11: Strykes Vår kommentar: Pkt Ril må også inn igjen i planen. Prinsippet om samlokalisering med eksisterende tekniske inngrep har lenge eksistert i norsk naturforvaltning. Dersom et nytt kraftanlegg blir etablert langt fra eksisterende infrastruktur så vil det nødvendigvis medføre ytterligere naturinngrep (bl.a. veger og kraftlinjer) for transport av både utstyr, bemanning og kraft. <? BergenTbHag.tverrgt 4-6; Bergen.tif: ro, Bankkonto: 3624,6a.33&47.Drg.No.:'9^5^ wwwibergen-turlag.nopost@bergen-turlag.no

9 R13 Søknodsfgse. Arbeidsgruppens forslag til plandokument av mars 2009: For små vasskraftverk i Hordaland gjeld følgjande krav for konsesjonssøknader samt søknader som har fått konsesjonsfritak og skal til kommunal handsaming 1): 1. Alle søknader skal som minstemål følgje mal frå NVE for småkraftverksøknader. I konsesjonssaker skal det i tillegg til obligatorisk biologisk kartlegging vere ein grundig presentasjon og vurdering av tema landskap, friluftsliv og reiseliv i område der desse har middels og stor verdi. 2. Oversiktskart som syner eksisterande kraftverk i området og område med særskilt vem skal vere del av søknaden. 3. Kart med innteikna kraftrverk, inntaksdam, vassveg, tilkomstvegar, anleggsvegar, kraftliner, tipper og andre arealinngrep som er naudsynt for å gjennomføre utbygginga skal vere del av søknaden. 4. For tiltak som kan ha influens på område med særskilt vem må konsesjonssøknaden ha særleg gmndig omtale av vemeverdiar og verknader for desse. 5.1 område med potensial for naturtypen fossesprøytsone eller bekkekløft skal ekstra detaljert kartlegging gjennomførast som del av konsesjonssøknaden for å avdekke eventuelle førekomstar av raudlisteartar. 6. Konsesjonssøknad skal innehalde fotoillustrasjon som viser nærverknad og ^emverknad av inngrep med varierande vassføring. 7. Som del av søknadsprosessen må fylkeskommunen som kulturminnestyresmakt kontaktast for oppfylling av undersøkingsplikta etter kulturminnelova. Eventuell felles synfaring og pålegg om arkeologiske undersøkingar må vere oppfylt iiman fylkeskommunen skal ta stilling til saka. 8. Som del av søknadsprosessen må planstatus i høve til kommuneplan avklarast. 1) Punkt 4, 5 og 6 gjeld ikkje for søknader som har fått konsesjonsfritak. R13: ' " ; 1. Siste setning vert stroken, ekstrakrav for Hordaland ikkje naturleg. 5. I område der utbygging kan fiare med seg skade på biotop for raudlista arter, skal dette kartleggast I pkt RI3.1 må siste setning være med, jmfr. både tidligere uttaler og punktet om friluftsliv over, og RI3.1 må lyde: Alle søknader skal som minstemål følgje mal frå NVE for småkraftverksøknader. I konsesjonssaker skal det i tillegg til obligatorisk biologisk kartlegging vere ein grundig presentasjon og vurdering av tema landskap, friluftsliv og reiseliv i område der desse har middels og stor verdi. Det er helt feil å si at "ekstra krav for Hordaland ikkje er naturleg". Når det gjelder spesielt temaene landskap, friluftsliv og reiseliv står nettopp bl.a. Hordaland i en særstilling, både med sine fjorder, fjell og ikke minst kystlandskap, og det må i hver enkelt sak gjøres særskilte vurderinger av disse temaene. Dette er også viktig fordi Hordaland er en av de fylker i Norge som har, og kommer til å få mest småkraftutbygging, der sumvirkningene kanskje blir det største problemet. Hordaland er preget av et reise og friluftsliv hvor landskapet eller naturen er en viktig del av attraksjonen. Det vises til plandokumentets kapittel 3 om verdier i Hordaland. Når det gjelder kravene til obligatorisk biologisk kartlegging så har praksisen vært at kravene i utgangspunktet har vært for små, spesielt der datagrunnlaget har vært mangelfullt. Minimumsgrensen for utredningsomfang bør bli større enn hva som har vært praksis frem til nå, og dersom utredningsarbeid i konsesjonsbehandlingen vurderes å være mangelfullt bør konsesjon ikke gis. Q I BergenT\irlag'.tyerrgl/4^6, 5017 Berge:n.tlf: TO;. Bankkonto; :3847. Qrg;bl6:: MV/ turlag.nopost@j3ergen turlag.no '. i

10 Sluttkommentar Avslutningsvis vil vi få kommentere at det er viktig at det endelige plandokumentet blir i samsvar med norsk lov. Selv om ikke selve plandokumentet blir juridisk bindende så ligger det en juridisk forankring gjennom bl.a. Naturmangfoldloven, som gjelder fra , den nye Plan- og bygningsloven samt Vanndirektivet, som også vil gjelde for småkraftsaker. Intensjonene om bl.a. bærekraftig utvikling i det nye lovverket må følges opp. DNt og Bergen turlag er ikke imot alle små vannkraftverk. Det finnes prosjekter hvor friluftslivsverdier og våre interesser ikke blir berørt i så stor grad, og prosjekter som utformes og driftes på en skånsom og mer naturvennlig måte, slik at det også kan komme reiseliv og friluftslivet tilgode. Vi håper at fylkesdelplanen for små vannkraftverk i Hordaland vil medføre at de mest natur- og miljøvennlige utbyggingsprosjektene som er minst kontroversielle, og samtidig de mest lønnsomme prosjektene blir prioritert. Ferdigbehandling av de minst naturvennlige småkraftprosjektene som ligger til behandling nå eller som blir søkt om før ny fylkesdelplan for små vannkraftverk foreligger, bør avslås eller legges på vent inntil planen foreligger. Med vennlig hilsen Bergen turlag, DNt Einar Grieg ^ ^^liw/vøtcz/i^aerv' Daglig leder Rannveig/Nordhagen 7 N at utvei^ a nsva ri lg--/ Vedlegg: 1. Fylkespolitiske retningslinjer for små vasskraftverk, versjon av mars 09, før endringer av Fylkesutvalget 2. Fylkesutvalgets endringer av fylkespolitiske retningslinjer for små vasskraftverk, versjon av mars Høringsuttalelse fra Haugesund turistforening 4. Brosjyre Kvamfjella 5. Brosjyre Folgefonna 6. Resolusjon vedtatt under DNts landsmøte i Bergen, : Norsk kystlandskap i fare! Bergen turlag.tyerrgt. 4-6, Bergen, tlf: Bankkonto: Org.No.: MVJ postdjbergen-turiag.po

11 Kopi: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga Miljøverndepartementet Direktoratet for naturforvaltning Naturvernforbundet i Hordaland Norges Jeger-og fiskeforbund, NJFF Hordaland FRIFO - Friluftslivets Fellesorganisasjon SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker DNt - Den Norske turistforening Bergen turlag.tverrgt 4-6, Bergen, tlf: Bankkonto: Org.No: MV^ wvw.bergen-turlag.no post@bergen-tur ag.;n.o