Nybegynnerkurs inne. Bakgrunn

Transkript

1 Nybegynnerkurs inne Bakgrunn Mål: kurset skal gi deltagerene nødvendige ferdigheter til trygt å kunne benytte innendørs klatreanlegg på selvstendig grunnlag. Deltakere/ forutsetninger: Det kreves ingen tidligere klatreerfaring. Normal fysisk form er tilstrekkelig og nødvendig for å ha godt utbytte av kurset. Deltagere må ha fylt 14 år innen siste kursdag. Deltagere under 18 år må ha foresattes samtykke for å delta på kurset. Erklæring om samtykke medbringes første kursdag. Skjema kan lastes ned fra Innstruktør: Skal være godkjent av sikkerhetsansvarlig i klubben. Dette innebærer ferdigheter tilsvarende Instruktør inne i NKFs trenerstige. Omfang/ varighet: Kurset består av to hoveddeler hver på ca 4-5 timer som tar for seg opplæring og innøving av basisferdigheter. Deretter inngår en oppfølgingsdel med prøve for Bratt kort. Hoveddelene gjennomføres over to dager/kvelder, med oppfølgingsdelen og prøven ca en uke etter. Rammen for kurset: Kurset gjennomføres i innendørs klatreanlegg. Rutene skal være utstyrt med faste mellomforankringer og snuanker i toppen av veggen. Det stiller 1 eller 2 instruktører, som hver kan ta inntil 6 kursdeltagere. Leie av nødvendig utstyr til deltagerene inngår i kursavgiften. Innhold Generelt om kurset Kurset fokuserer på innlæring av sikrings metodikk og håndverk. I sikringsarbeidet brukes metodene beskrevet i NKFs metodesett og som vist i filmen om gjennomføring av test for Bratt kort tilgjengelig på NKFs hjemmesider. Dette kurset vil for mange være deres første møte med klatring. Det er derfor viktig at deltagerne får et reflektert møte med sporten. Det innebærer at det legges vekt på selvstendig ansvar for vurderinger rundt sikkerhet, sikker gjennomføring av det grunnleggende håndverket og sentrale verdier innen klatresporten. Gjennomføring I oppbyggingen av kursmodulene er det lagt vekt på å skape en naturlig og trygg progresjon med tydelig sammenheng mellom læringsemnene. Kursleder vurderer tidsbruk fordelt på de ulike emnene etter nivået blant deltagerene. Hensikten - hvorfor vi gjør slik og slik, må hele tiden komme tydelig frem. Det er viktig å etablere taulagene på en måte som gjør dem i stand til å være selvkritiske og etter hvert ta vare på seg selv på det nivået de befinner seg. Det er viktig allerede her

2 å etablere begrepet: VELG TUR ETTER EVNE. Kurset skal gjennomføres med overskudd og trivsel hos deltagerne. Kursleder må ikke være redd for å bryte inn og benytte situasjoner som oppstår til å belyse relevante ting, - dette gjelder positive aspekter så vel som negative. Ikke vær redd for å gi ros! Modul 1 - Basisutstyr og teknikker (4-5 timer) Mål: Gi deltagerne solid kunnskap om det utstyr som er vanlig på innendørs klatreanlegg, og sikker bruk av dette. Læringsemne 1: Sikringskjeden presentasjon av de ulike elementene. Selen: Riktig størrelse, hvordan den tas på, treing av spenner o.s.v. Dette er deltagernes første fysiske møte med utstyr som har med sikkerheten å gjøre. Klatretauet: Presenter hvordan tauet er bygd opp og hvilken funksjon det har. Svært viktig å presisere hvor viktig det er å ta vare på tauet da det er navlestrengen i sikringssystemet. Taubrems: Presenter vanlige typer av taubrems; sticht, tube, gri-gri. Presiser faremomenter ved bruk; klemfare, varmgang. Mellomforankringer: Presentasjon av bolt og henger. Det presiseres svært tydelig at man ikke må tre fingre gjennom hengeren for å holde seg fast! Presentasjon av skrukarabin og standard karabin. Det presiseres svært tydelig hvor man må bruke skrukarabin og hvor det er greit med vanlig karabin. Snuanker: Presentasjon av vanlige typer snuanker på innevegger. Prinsippet om to uavhengige sikringspunkter. Læringsemne 2: Sikringsteknikk Åttetallsknute til innbinding i klatreselen: Instruktør viser og deltagerne prøver seg frem og sjekker hverandre til begge i taulaget kan knuten godt. Presiser at knuten skal være nær selen dvs. ikke for romslig løkke og enden på tauet ut av knuten skal være cm. Innkobling av taubrems: Instruktøren demonstrerer korrekt innkobling av tube- og sticht-taubrems. Legg vekt på at karabinen skal skrues igjen umiddelbart når tauet og bremsen kobles inn i selen. Kammeratsjekk: sjekke klatreselen til hverandre; alle spenner riktig tredd og låst sjekke innbindingen i åttetallsknute hos hverandre; riktig knute og passe lang tamp sjekke at taubremsen er riktig innkoblet og at den låser, samt at skrukarabinen er låst Bruk av taubrems: Gi ut og ta inn slakk, nedfiring. Det skal utlukkende brukes 4-trinns grepskifte når det tas inn slakk! Vær nøye med at alle får med seg bevegelsene og legg vekt på hendenes posisjoner og et fast grep om tauet. Dette kan gjerne tørrtrenes i taulagene så alle har det klart for

3 seg før klatringen starter. Sikring ved topptauing: Den som skal klatre klatrer 2-3 meter opp og setter seg i selen. Den som sikrer holder personen på taubremsen og prøver rolig nedfiring til bakken igjen. Den som klatrer kan nå klatre noen ganger opp og bli firt ned. Rollene byttes slik at begge i taulaget får inn rutinene. Dersom taulagene organiseres med 3 personer på hvert, skal tredjemann innledningsvis alltid sikre (holde et godt grep om) tauet i etterkant av sikreren. Han/ hun kan samtidig følge med og gi tilbakemelding på sikrerens håndarbeid. For å få mest mulig øving på de sikkerhetskristiske aspektene, er det hensiktsmessig at kursdeltakerene tar sele av og på når de veksler på å sikre og klatre. Dette vil gi trygghet og skikkelig innlæring, samt at det gjør at fokuset på kammeratsjekken økes. Er det tre personer i hvert taulag, kan denne delen gjøres naturlig ved at de deler på to seler og dermed blir nødt til å bytte ved rullering. Modul 2 - Taulagsarbeid (4-5 timer) Mål: Gi deltagerne forståelse for og kunnskap om de prinsipper og teknikker som ligger til grunn for å klatre sikkert som et taulag. Læringsemne 3: Kommunikasjon, rutiner og opptreden Å klatre sammen i taulag innebærer en kontrakt basert på tillit mellom to klatrere: To som klatrer sammen legger helsa si (i ytterste konsekvens; livet sitt) i hendene til hverandre. To personer som klatrer sammen er derfor avhengig av tillit til hverandre for å få en positiv opplevelse av klatringen. Kontrakten innebærer flg. pkt.: Generelt: - Kommunikasjon og åpenhet - Gjensidig respekt - Tillit Før, under og etter klatring: - Være våken og ha fokus på oppgaven - Kammeratsjekk - Rett og plikt til å korrigere på ting som går på akkord med sikkerheten - Bidra til å gi taulagskameraten en god følelse

4 Taulagsrutine: Alltid grundig kammeratsjekk Klatrer varsler at han/hun er klar til å starte: Klatrer! Sikrer kvitterer at han/hun er klar til å sikre: Sikrer! Dersom klatrer underveis ønsker stramt tau: Ta! Dersom klatrer underveis ønsker slakkere tau: Gi! Etter hvil i veggen; klatrer varsler om at han/hun starter på igjen: Klatrer! Klatrer har nådd (og klippet inn) toppankeret: Ta! Sikrer kvitterer når slakk er tatt inn og klatrer kan belaste tauet: Har deg! Klatrer er klar til nedfiring; etablerer øyekontakt med sikrer: Ned! Læringsemne 4: Klatring på topptau. Deltagerene praktiserer taulagsrutine som beskrevet over. Instruktørene overvåker aktiviteten og veileder der det trengs. Sentrale pkt. for den som leder er flg.: - Konsekvensen av å avvike fra linja; sideveis pendelfall. - Balanse; forsøk å ha tyngdepunktet over føttene slik at beina bærer vekta. - Bruk beina til framdrift og armene til å holde kroppen inntil veggen. - Ha god og tydelig kommunikasjon med sikrer. Sentrale pkt. for den som sikrer er flg.: - Vær trygg på bruk av taubrems. - Stå riktig plassert; passe langt fra veggen. - Vær oppmerksom på at klatrer vil pendle ut fra veggen ved fall i overhengende vegg. - Vurdere bruk av hansker. Risiko ved å unnlate bruk presenteres. - Ha 100 % fokus på den som klatrer. - Ta inn passe mye tau hele tiden. For stramt tau er ubehagelig for klatrer. For slakt tau gir løsbukt som kan hekte seg fast. - Til enhver tid være forberedt på et fall. - Være til støtte for den som leder.

5 Læringsemne 5: Klatring på led. Det er viktig å presisere at risikoen øker betraktelig når man leder. Sentrale pkt. for den som leder er flg.: - Konsekvensen av å dra ut mye tau ved klipping av mellomforankring. - Planlegge ledingen. Antall kortslynger. - Planlegge bevegelsene og hvor man etablerer seg ved hver bolt. Det er her viktig hvor man står; høyt eller lavt i forhold til bolten og om du står sikkert. - Ikke få tauet bak leggen! - Klippe tauet riktig i hver sikring oppover. Det er her viktig å gjøre oppmerksom på at gal klipping kan medføre at tauet kan klippe seg ut ved et evt. fall. - Innklipping på topptaufestet. Avhengig av type snuanker; f.eks. standard karabin først så skrukarabin før man fires ned. - Å ta pause i veggen når kreftene tar slutt Sentrale pkt. for den som sikrer er som flg.: - Være trygg på bruk av taubrems. - Vurdere bruk av hansker. Risiko ved å unnlate bruk presenteres. - Ha 100 % fokus på den som klatrer. - Gi ut passe mye tau hele tiden. Vær spesielt oppmerksom ved klipping. - Til enhver tid være forberedt på et fall. - Være til støtte for den som leder. - Følg med på hva klatrer gjør og varsle om farlige situasjoner; feil klipping, tau bak leggen, glemt å klippe mellomforankring etc. Alle deltagerene skal sikre under fall på led. Instruktør eller annen kursdeltager skal sikre tauenden i bakkant under denne øvelsen. Det er imidlertid ikke et absolutt krav om at alle deltagere må forsøke klatring på led.

6 Modul 3 Repetisjon og avsluttende prøve (2 timer) Mål: Deltagerene skal repetere de ferdigheter de har tilegnet seg gjennom kursmodul 1 og 2 og avlegge Bratt kort test. Her er hensikten at kursleder og instruktører observerer og veileder på ting for å etablere best mulig utvikling av sikringsrutiner hos deltagerne. Testen som kvalifiserer til utstedelse av Bratt kort gjennomføres iht. NKFs retningslinjer. Anslått tidforbruk er ca 15 minutter pr. deltager. Litteratur Ingen litteratur deles ut til deltagerene på dette kurset. NKF har imidlertid en del publikasjoner som kan komme til nytte både før og etter kurset; f.eks. "Innføring i klatring" som omhandler alt fra det å være nybegynner til å komme seg videre på egenhånd. Sjekk NKFs publikasjonsliste på internett.