NYTT IS. Høring med frist Saken finnes:

Transkript

1 NYTT IS Høring med frist Saken finnes:

2 Hovedpunkter Høringsnotatet gir retningsvalg Ikke beregning av mer/mindreinntekt Beregning av utslag kommer først i prop 2017 Hindre at inntektssystemet står i veien for sammenslåing Nøytralisere effekter av selvvalgt struktur «Ikke tjene på å være selvvalgt liten» «Tilskudd som gis pr innbygger vil ikke påvirkes av sammenslåing og er dermed nøytralt i ht sammenslåing» Høringsnotat s 70 Endringer i distriktstilskudd og utgiftsutjevning foreslås Rutinemessig oppdatering av systemet Ajourhold av metode og måleparametre Målretting av regionalpolitiske tilskudd Treffe de som har størst utfordringer

3 Skatt Selskapsskatt Fordeling etter vekst i lønnssum private foretak Vekst over periode på 4 år Snitt de første år (år 1,2,3) mot snitt neste år (år 2,3,4). Kommer i kom.prop 2017 Effekter er ganske uforutsigbare viser foreløpige beregninger Skatteinntekt og skatte(inntekts)utjevning Prinsipielt valg i fht utjevning skatt Lokalt selvstyre tilsier at skatt tilhører kommunen Kommuner skal gi likeverdige tjenester Bytteforhold skatt/rammetilskudd i finansiering av kommuner Kommuner i NTR er sårbare for endringer i utjevningsmodellen Ingen endringsforslag i høringsnotatet Dette er kanskje en overraskelse.

4 Andre elementer i IS Skjønnsmidler Ingen endringsforslag INGAR (overgangsordning) Problematikk ved langtidsbudsjettering Ingen endringsforslag Veksttilskudd og storbytilskudd Ikke relevant for NTR Ingen endringsforslag i høringsnotatet Kan det komme endringer i kom.prop 2017 eller de førstkommende år som ikke er med i høringsnotatet? Skatteandel/rammetilskuddsandel, grad innteksutjevning, skjønnsmidler, Ingar osv???? En gradvis overgang til tilskudd som gis mer pr innbygger enn pr kommune vil gjøre inntektssystemet mer nøytralt i fht sammenslåing. (Høringsnotatet s 70)

5 Gradering av utgiftsutjevning «Fortsatt kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjeller på tjenester» I dagens system ligger kompensasjonen i utgiftsutjevningen. Kompensasjonen for kostnadsforskjeller på både tjenester og administrasjon. Utjevning av forskjeller i adm.kostnader er integrert i utgiftsutjevningen. Her kalles den basistilskudd og er på ca 13.2 mill kr pr kommune i 2016 (12.8 i fjor) Dagens utjevning bygger på kriterier som kommunen ikke kan påvirke selv, men da gitt at kommunen består som enhet. Administrasjonskostnadene har sterk korrelasjon med kommunestørrelse. Små kommuner har høy administrasjonskost. I nytt system skal kompensasjon for administrative kostnadsforskjeller graderes etter om kommunen har valgt å være liten (med høye adm.kostnader) Smådriftsulemper kan påvirkes gjennom valg av kommunestruktur Tjenester skal ha full utjevning uavhengig av struktur. «Smådriftsulemper på tjenester vil fortsatt kompenseres fullt ut» (Side 61) Kostnadsforskjeller administrasjon får differensiert utjevning Graderes etter om høye administrasjonskostnader er selvvalgt som følge av kommunestrukturen Avstandsmodell for å avgjøre hvilke kommuner som er frivillige små

6 Høringsnotatet s 61 Smådriftsulemper til tjenester vil fortsatt kompenseres fullt ut. Smådriftsulemper på kommunenivå vil ikke lenger bli sett på som en fullt ut frivillig kostnad, og blir dermed ikke kompensert fullt ut. Strukturkriteriet benyttes for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, og graden av frivillighet Ved hjelp av strukturkriteriet differensieres kompensasjonen for smådriftsulemper i utgiftsutjevningen Endelig utforming av strukturkriteriet presenteres i kom.prop 2017

7 Endringer i regionalpolitiske tilskudd Regionalpolitiske tilskudd skal fortsatt være en viktig del av IS. Målrettet mot reelle utfordringer Knyttes i større grad til distriktsindeks Høringsnotatet sier ingenting om intervall-sprangene endres Eller om satser for hvert intervall Rydding og forenkling Slå sammen tilskudd: Nå: Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge Forslag: Ett tilskudd for Sør-Norge og ett for Nord-Norge Endring i tildelingsprofil Mer pr innbygger og mindre pr kommune Småkommunetilskuddet videreføres Satser foreslås gradert etter distriktsindeks En andel foreslås fordelt etter innbyggertall. Nå fordelt pr kommune Høringsnotatet sier ikke hvor stor endring i profilen Retningen er likevel gitt: Mange innbyggere og lav indeks gir høyt tilskudd

8 Tilskudd til distriktskommuner - Nå Høyt folketall og lav i ndeks vil være en fordel i nytt system. Fordi mer går pr innbygger og tilskuddene i større grad knyttes til indeksene.

9 Utgiftsutjevningen Prinsippet om full utjevning av ufrivilige kostnadsforskjeller Kriterier Objektive, offisielle statistikk, oppdateres jevnlig Objektive eller insentivstyrte kriterier Insentivstyrte kriterier anbefales ikke. Påvirker kommunal prioritering Uheldig optimalisering av tilskudd Uønsket omfordeling mellom kommuner (de som har mye får mer) Variasjoner i utgiftsbehov fanges i hovedsak opp av Alderskriterier Sosiale kriterier For NTR er også spredtbygdhetskriteriene viktige Tjenester som inngår i utjevningen Som i dag (grunnskole, barnehage, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialhjelp, administrasjon, landbruk og miljø. Kommunale veier foreslås ikke inkludert Heller ikke VAR-sektor, kultur, kirke osv Normativ metode for beregning av forskjeller anbefales ikke Videreføre praksis med statistisk metode (regresjon på målte forskjeller) Innebærer at: «forskjeller aksepteres, de påvirkes ikke med omfordeling»

10 Avstandsmodellen/strukturkriterie Pressemeldingen «Skille mellom kommuner som er ufrivillige små pga spredt bosetting og lange avstander, og kommuner som selv velger å være små» «Fortsatt kompensasjon for utgifter til tjenester som skyldes lange avstander og spredt bosetting» Høringsnotatet: «I dagens IS er det lagt til grunn at smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon er en ufrivillig (mer)kostnad. Det kan imidlertid diskuteres om smådriftsulemper fullt ut er en ufrivillig kostnad. En kommune kan velge å slå seg sammen med andre kommuner og dermed redusere kostnadene» Høringsnotat s 18. Modeller for å skille frivillig liten fra ufrivillig liten: Høringsnotat kap 5 Avstandsmodellen i høringsnotatet Modellen blir trolig justert for å nå målet best mulig

11 Strukturkriteriet (notatet s 54) Dept har valgt å gå videre med en modell som ble (delvis) utviklet av inntektssystemutvalget SSB laget modellen, men klarte ikke å operasjonalisere dette i 2002 SSB klarer dette nå (bedre kapasitet i regnemodellene) Høringsnotat s 54 Info om bosetting og reisemønster Dept mener at kriteriet nå er godt egnet til å skille frivillige fra ufrivillige En endelig modell kommer i kom.prop 2017 Avstanden for å nå et gitt antall innbyggere

12 Strukturkriteriet (2) Mål på bosettingsmønster Avstander og spredtbygdhet Måle reiseavstander uavhengig av kommunegrenser Tar utgangspunkt i grunnkretsene og befolkningstyngdepunkt i hver grunnkrets Landet har grunnkretser, og alle kommuner har flere grunnkretser. Regnes reiseavstander fra befolkningstyngdepunktet ut til 5000 innbyggere (uavhengig av kommunegrensen) Gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innbyggere 5000 fordi forskning viser at kommuner opp til 5000 innbyggere har størst smådriftsulemper Administrasjonskostnadene synker kraftig med økende kommunestørrelse opp til 5000 innbyggere

13 Stru ktu rkri te ri et Innretning Eks 50% reisetid i fht grenseverdi = 50% av basistilskudd i behold Ingen får over 13.2 mill kr Grenseverdier innslagspunkter 13.3 km 16.5 km 25.4 km Her regnet med laveste km grense på 13.3 km

14 Slik kan endringene i basistilskuddet slå ut Telemarksforsking har regnet ut hvordan regjeringens scenarioer for det nye basistilskuddet vil påvirke hver enkelt kommune. Kilde: kommunal rapport Kommune innbyggere Km Grense 13.3 Grense 16.5 Grense Steinkjer , Namsos , Meråker , Stjørdal , Frosta , Leksvik , Levanger , Verdal , Verran , Namdalseid , Snåsa , Lierne , Røyrvik , Namsskogan , Grong , Høylandet , Overhalla , Fosnes , Flatanger , Vikna , Nærøy , Leka ,

15 Basistilskuddet Kobling basistilskudd og småkommuner «Smådriftsulemper knyttet til kommunestørrelse fanges i dag opp av basiskriteriet, og gjennom dette kriteriet får alle kommuner et likt beløp pr kommune gjennom utgiftsutjevningen» Høringsnotat s 27 Beregnes: (landets utgiftsbehov * vekt) / 428 kommuner For 2016 gir det 13.2 mill kr pr innb I tillegg til full kompensasjon for smådriftsulemper gjennom basiskriteriet gis det også distriktstilskudd begrunnet i regionalpolitiske målsettinger. Høringsnotatet s 52

16 Smådriftsulemper Høringsnotatet s 53 På kommunenivå: Få innbyggere Hovedsak knyttet til administrasjon I hovedsak frivillig, men i litt varierende grad Løsning er interkommunalt samarbeid eller sammenslåing På tjenestenivå: Små skoler, små sykehjem osv Bestemmes i stor grad av bosettingsmønster «Påtvunget ineffektiv drift/infrastruktur» For eksempel skolestrukturen må være tilpasset geografien Reisetid til skolen må være akseptabel Kommuner som bruker mer ressurser enn begrunnet i bosettingsmønsteret har frivillig valgt dette.

17 Prognoser på effekter KS ser at det publiseres ulike oversikter på nettet med ulike virkningstabeller av høringsforslaget. Dette er i stor grad partielle analyser som ikke tar hensyn til at det som følge av endringene også oppstår andre omfordelingseffekter. KS tar sikte på å presentere en mer helhetlig oversikt over virkningene av høringsforslaget i midten av januar. Har KS nødvendig info eller blir dette scenarier

18 Dagens: Regionalpolitiske tilskudd Tilskudd med et politisk preg Kombinasjoner av reg.politiske tilskudd

19 Dagens IS: Distriktspolitiske tilskudd Namdalstilskudd (Høringsnotat s 64) Sats kr/innbygger (1.645 i 2015) Endring folketall påvirker (telles pr 01.01) Småkommunetilskudd (Høringsnotat s 64) Færre enn innbyggere og skatt < 120% Sats kr pr kommune ( i 2015) Distriktstilskudd Sør-Norge Distriktsindeks 0-46, skatt < 120%, Ikke tilskudd Namdal/småkommune Kombinert sats pr kommune og pr innbygger Satser prisjusterte i 2016 Veksttilskudd Ingen i Ntr Gjennomsnittlig vekst 1.5% siste 3 år Stjørdal nærmest med 1.34% Storbytilskudd Basistilskuddet?? Inngår i utgiftsutjevningen. (12.8 mill pr kommune)

20 Distriktsindeksen Uttrykk for graden av distriktsutfordringer Høringsnotat s 66 Lav indeks = størst utfordringer I dagens IS er terskel for Sør-Norge tilskudd <=46 Dimensjonene i indeksen Geografi: Sentralitet, reisetid, befolkningstetthet, Demografi: Befolkningsvekst, kvinneandel, andel eldre Arbeidsmarked: Sysselsettingsvekst, andel yrkesaktive Levekår: Inntekt