NJFFs INSTRUKTØRORDNINGER. Hvalstad, september 2009

Transkript

1 NJFFs INSTRUKTØRORDNINGER Hvalstad, september 2009

2 Innhold 1. Innledning Samordning og standardisering Standardavtaler Obligatorisk for nye instruktører Avtalenes oppbygning Autorisasjonsperiode Hvorfor standardkontrakter? Hvem skal inngå slike kontrakter? Personer med flere instruktørutdannelser Instruktører autorisert før Instruktørordninger der NJFF har en samarbeidsavtale med andre Jegerprøven Aversjonsdressur Ettersøk Hvilken status har standardkontraktene? Hva gjør foreningene dersom etablerte instruktører ikke vil undertegne kontrakten? NJFFs nettportal Utfasing/ passivisering av instruktører Instruktørstatus Aktiv instruktør Passiv instruktør Avautorisert instruktør Ansvars- og oppgavefordeling NJFFs administrasjon Fylkeslag Lokalforeninger Fylkesinstruktører Lokale instruktører Kommunikasjon Overgangsordninger

3 1. Innledning Norges Jeger- og Fiskerforbund har som målsetning å være den ledende kunnskapsformidleren innenfor jakt- og fiskesektoren. Vi skal nå denne målsettingen gjennom: Attraktive kurstilbud Godt skolerte instruktører Godt fungerende instruktørordninger Oppdatert kursmateriell tilpasset en elektronisk hverdag NJFF har gjennom lokalforeningene en stor mengde instruktører. Disse skal ha gode og forutsigbare arbeidsforhold! Vi har derfor lagt vekt på å klargjøre ansvar og oppgaver for alle ledd i organisasjonen, forpliktet oss til å planlegge på lang sikt og å bruke midler på å styrke utdanningen og oppdateringen av instruktørene våre. Kurs- og opplæringsvirksomheten i NJFF har vært gjenstand for flere tunge organisasjonsbehandlinger. Utvalgsarbeid, høringer og bredt sammensatte referanseutvalg har over tid kommet til de samme konklusjoner og anbefalinger. Vinteren 2008/2009 ble det utarbeidet en Strategiplan for NJFFs kurs- og opplæringsvirksomhet. Denne skal følges opp. Konklusjoner og veivalg i strategiplanen skal gjennomføres i de kommende årene. NJFFs instruktørkorps er tuftet på den betydelige kunnskap og kompetanse innenfor jakt- og fiskesektoren som organisasjonen representerer. Vi har som målsetting å legge bedre til rette for at vi kan dra veksler på og utnytte denne til beste for våre medlemmer, for jeger- og fiskerorganisasjonen samt andre interesserte også i framtiden. For å nå målsetningen om å bli den ledende kunnskapsformidleren innenfor jakt- og fiskesektoren må vi tilby og utvikle attraktive kurstilbud med oppdatert kursmateriell tilpasset vår elektroniske hverdag. I tillegg er det en forutsetning at vi har godt skolerte instruktører og instruktørordninger som fungerer bra. Optimal service og oppfølging av og overfor instruktørene er avhengig av at organisasjonen har tilgang på tekniske verktøy som kan bidra til en bedre og mer effektiv drift av instruktørordningene. Et velfungerende medlemsregister og nettportal er på plass. En direkte kommunikasjon mellom NJFF sentralt og hele instruktørkorpset er på plass gjennom instruktørsidene på Dette innebærer en betydelig oppgradering av informasjonsflyten ut til den enkelte instruktøren. NJFFs nettportal gjør det mulig å holde samtlige instruktørordninger løpende oppdatert om endringer i lovverket og annen relevant informasjon som har betydning kursvirksomheten. Den enkelte instruktør vil til enhver tid ha tilgang på nødvendig instruktørmateriell via nettportalen, og oppdatering blir lagt ut fortløpende i portalen. Trykket materiell gjøres tilgjengelig i en print on demand -løsning der fylkeskontorene kan bestille direkte opptrykk av mindre opplag tilpasset det behov de har der og da. Det sikrer at materiell til kursdeltakerne alltid vil være ferskvare. Annet materiell kan bestilles fra NJFFs medlemsbutikk som i dag. 3

4 NJFF har i dag følgende instruktørordninger: Jegerprøven Ettersøkshund Aversjonsdressur Småvilttaksering Rifleinstruktører Jakthundinstruktører Hagleinstruktører Hagledommere Standplassleder rifle Fluekasting Organisasjonskontakter Gevirdommere er ikke inkludert i NJFFs instruktørordninger, men driftes materiellmessig gjennom portalen som disse. Dette heftet gir en kort gjennomgang av hovedpunkter i rammeverket for instruktørordningene og hva dette innebærer for de ulike organisasjonsleddene, for fylkesinstruktørene og de lokale instruktørene. 2. Samordning og standardisering NJFF legger vekt på en standardisering og samordning av instruktørvirksomheten, både innenfor den enkelte instruktørordning og innenfor helheten av alle ordninger sett under ett. Ansvars- og oppgavefordeling mellom de ulike organisasjonsleddene er klargjort, sammen med langsiktige planer og satsingsprogram, videreutvikling av materiell og nye og mer effektive kommunikasjonsformer. I forhold til ansvars- og oppgavefordeling, er det lagt vekt på at både de lokale instruktørene og fylkesinstruktørene skal prioritere sine oppgaver som instruktører, mens henholdsvis lokalforeningene og fylkeslagene skal håndtere de administrative oppgavene i tilknytning til kursarrangementene, som markedsføring, påmelding og nødvendig informasjon til kursdeltakere. De oppnevnte landsdelene skal koordinere tilbudet og derigjennom sørge for et reelt tilgjengelig og synlig tilbud for alle foreninger. 3. Standardavtaler Instruktørordningene har sitt utspring i dugnadsbasert innsats, som annet organisasjonsarbeid. Likevel skiller instruktørarbeidet seg fra øvrig organisasjonsarbeid på noen punkter. Det stilles blant annet formelle krav til utdannelse og praktisk erfaring både for de lokale instruktørene og for fylkesinstruktørene. Organisasjonen investerer ressurser i å utdanne sine instruktører, og instruktørene bidrar gjennom sin kompetanse og sitt virke til å skape aktivitet og gode tilbud til medlemmene og andre. I all hovedsak fungerer samarbeidet mellom instruktører og organisasjonen godt på alle organisasjonsnivåer. Imidlertid har det i noen tilfeller oppstått situasjoner med uenighet mellom instruktørene og organisasjonen. For å forebygge eventuelle uenigheter og for å sikre interessene til både instruktørene og organisasjonen på best mulig måte, har NJFF utarbeidet egne kontrakter for instruktørene. 4

5 Standardkontraktene er utformet med tanke på å klargjøre hvilke forventninger instruktørene og organisasjonen har til hverandre, eksempelvis i forhold til kursaktivitet. Avtalene skal avklare ansvars- og oppgaveforhold og skape gode arbeidsforhold og forutsigbarhet for begge parter. Avtalene er ment å skulle legge best mulig til rette for et godt samarbeid mellom instruktørene og organisasjonen, og må ikke oppfattes som noen form for tvangstrøye for noen av partene. Standardkontraktene tar for seg et minimum av hva NJFF mener bør inngå i en slik kontrakt, med muligheter for at instruktørene og organisasjonen kan legge inn også andre elementer dersom de ønsker dette Obligatorisk for nye instruktører Fra og med 2006 er kontraktene obligatorisk som grunnlag for autorisasjon av nye instruktører som får sin utdannelse gjennom sin lokale jeger- og fiskerforening og som skal virke for denne. For de instruktørene som har utdannelse innenfor mer enn én instruktørgren gjelder et krav om en avtale pr instruktørordning for den lokalforeningen de skal virke for. For de instruktørene som eventuelt ønsker å virke for andre enn egen lokalforening nedfelles dette i kontrakten med moderforeningen. Lokalforeningene oppfordres også til å inngå tilsvarende avtaler med eksisterende instruktører. Ved innføring av nytt kursopplegg innenfor en instruktørordning, gjøres kravet om inngått avtale gjeldene fra og med datoen da oppdateringskurs av instruktørene er gjennomført. Senest innen 2011 må samtlige instruktører som virker for lokalforeningene ha inngått slike avtaler for å opprettholde sin status som autorisert instruktør. 3.2 Avtalenes oppbygning Standardavtalene er bygget opp med en generell Del I som er felles og som gjelder for alle lokale instruktører, og en Del II som er spesifikk for den enkelte ordning. De punktene som står omtalt i avtalen skal fylles ut. Foreningen har anledning til å komme med tilleggspunkter og/eller andre alternativer under de enkelte punktene i avtalen. I svært mange tilfeller er det de lokale jeger- og fiskerforeningene som betaler for instruktørutdannelsen til sine lokale instruktører. Det er derfor viktig at foreningen og instruktørene avklarer seg imellom hvilke forpliktelser instruktørene påtar seg mht å holde kurs for foreningene og hvorvidt foreningene er villige til å åpne for at deres instruktører kan holde kurs for andre foreninger tilsluttet NJFF og/eller i andre sammenhenger. 3.3 Autorisasjonsperiode De lokale instruktørene får en tidsbegrenset autorisasjonsperiode som settes til 5 år. Innenfor disse 5 årene må de lokale instruktørene har deltatt på oppdateringskurs for å få forlenget sin autorisasjonsperiode. De av instruktørene som av ulike årsaker ikke tar et slikt oppdateringskurs innen fristen på 5 år, blir passivisert. De blir altså ikke avautorisert, men vil automatisk bli fjernet fra listene over aktive instruktører og mister muligheten til å virke som instruktør. Når de har deltatt på et oppdateringskurs, vil de automatisk gå inn igjen på listene over aktive instruktører. Det er full anledning til å delta på oppdateringskurs i andre fylker enn der man i utgangspunktet hører til. 5

6 3.4 Hvorfor standardkontrakter? Erfaringene med instruktørordningene har blant annet vist at det er viktig å forebygge eventuelle uenigheter omkring ulike forhold mellom instruktørene og organisasjonen. Lokalforeningene er de som i all hovedsak betaler de direkte kostnadene ved å gi instruktørene en utdannelse og deretter nødvendig oppdatering. Til gjengjeld forventer foreningene at de skal kunne få noe igjen for disse investeringene i form av at instruktørene stiller sin kompetanse til rådighet for foreningen, da som oftest i form av et visst antall kurs årlig eller annen relevant virksomhet som foreningen har et engasjement innenfor. Standardkontraktene skal regulere dette og andre relevante forhold, for derigjennom å legge til rette for et godt samarbeid mellom instruktørene og organisasjonen der alle får ivaretatt sine interesser. For de aller fleste vil kontraktene kun være et dokument som ligger der, men som aldri kommer til praktisk anvendelse. Imidlertid er det i de tilfeller der det eventuelt kan oppstå konfliktsituasjoner at de kommer til direkte anvendelse, og kan bidra til å løse disse på en best mulig måte for alle parter. I utformingen av kontraktene har det blitt lagt vekt på å få med de punktene som vi mener vil være viktig å ha en avklart enighet om ut fra hva vi med grunnlag i tidligere erfaringer ser at kan bli gjenstand for uenighet. Samtidig bidrar også standardkontraktene til at både instruktørene og lokalforeningene/fylkeslagene får økt bevissthet omkring hele instruktørordningene og hvilke muligheter og begrensninger som ligger i samarbeidet for alle involverte. 3.5 Hvem skal inngå slike kontrakter? Alle instruktører som får/har fått sin utdannelse av sin lokalforening og skal virke for denne, skal inngå en standardkontrakt. For nye instruktører er det satt et krav om at undertegnet standardkontrakt skal ligge ved for at vedkommende skal autoriseres. 3.6 Personer med flere instruktørutdannelser Det forekommer at personer har utdannelse innenfor mer enn en instruktørgren. Det er også tilfeller der disse er medlemmer av flere foreninger og skal virke for en forening som en type instruktør og for en annen forening som en annen type instruktør. Det er viktig å merke seg at disse skal tegne en avtale pr ordning for den lokalforeningen de skal virke for. I den grad de i tilegg til å virke som instruktør for denne lokalforeningen mener å ha kapasitet til å kunne påta seg oppgaver for andre foreninger skal dette nedfelles i standardkontrakten som tegnes med moderforeningen. Det betyr eksempelvis at dersom en jegerprøveinstruktør får sin utdanning betalt av forening A og inngår en standardkontrakt med denne samtidig som vedkommende også ønsker å kunne holde kurs for forening B ved behov, så skal dette nedfelles i standardkontrakten med forening A. Jegerprøveinstruktøren skal ikke tegne noen ny kontrakt med forening B. 3.6 Instruktører autorisert før 2006 For de instruktørene som allerede var inne i systemet da den nye ordningen ble innført i 2006 er det lagt opp til at disse skal inn på ordningen med standardkontrakter. Dette skal senest skje innen utgangen av 2010 eller fortløpende dersom de innkalles til oppdateringssamlinger før dette tidspunktet. 3.7 Instruktørordninger der NJFF har en samarbeidsavtale med andre Det er viktig å være oppmerksom på at ordningen med standardkontrakter kun omfatter de instruktørene som får sin utdanning, oppdatering og lignende dekket av en av NJFFs lokalforeninger og som dermed skal virke som instruktør for denne 6

7 foreningen. For flere av instruktørordningene utdanner vi også instruktører som skal virke for andre enn lokalforeninger tilsluttet vår organisasjon. Disse instruktørene skal ikke inngå noen form for standardkontrakt med NJFFs lokalforeninger Jegerprøven Situasjonen for jegerprøveinstruktørene er spesiell. Utdanningen av jegerprøveinstruktørene er en oppgave som NJFF utfører på oppdrag for det offentlige. Avtalen med Direktoratet for Naturforvaltning (DN) innebærer at NJFF skal utdanne alle jegerprøveinstruktørene, både de som skal virke for våre egne foreninger, og de som skal virke for andre godkjente studieforbund, skoleverket eller Forsvaret. Kravet om standardkontrakter omfatter kun de av jegerprøveinstruktørene som skal virke for vår organisasjon. Det kan ikke stilles et slikt krav overfor de andre jegerprøveinstruktørene. Utdannelsen som jegerprøveinstruktør er en offentlig ordning som er åpen for alle som fyller de formelle kravene fastsatt av offentlige myndigheter. Vi verken kan eller skal nekte noen å melde seg på instruktørkurs eller å virke som instruktører, så lenge alle formelle krav er oppfylt. Det betyr da også at alle instruktører som står oppført i instruktørregisteret skal innkalles til oppdateringskurs og få tilgang på det samme materiellet og undervisningen som NJFFs egne instruktører. I forbindelse med innkalling til oppdateringssamlinger for jegerprøveinstruktørene oppstod det en situasjon i noen foreninger der foreningenes gamle instruktører ikke ville undertegne noen standardkontrakt. I slike tilfeller er det ikke anledning til å nekte instruktørene å delta på oppdateringssamlingene. Imidlertid bør lokalforeningene vurdere hvorvidt disse instruktørene skal fases ut som instruktører. Når det gjelder jegerprøveinstruktørene er det viktig å være oppmerksomme på at det må skilles mellom vilkårsskjemaene som må undertegnes av samtlige instruktører og NJFFs standardkontrakter. Vilkårsskjemaene er et pålegg fra myndighetene (DN) og dersom disse ikke undertegnes og sendes inn til NJFF sentralt, vil instruktørene nå bli passiviserte. Standardkontraktene er et internt dokument for NJFF - organisasjonen og regulerer kun interne forhold mellom instruktørene og lokalforeningene/fylkeslagene Aversjonsdressur Også for instruktører innen aversjonsdressur har vi en ordning som innebærer at ikke samtlige av instruktørene virker for våre lokalforeninger. NJFF har inngått avtale om kurs- og oppdateringstilbud samt registerføring med spesialhundklubbene Norske Fuglehundklubbers forbund, Norske Elghundklubbers forbund og Norske Harehundklubbers forbund. Disse instruktørene skal inngå standardkontrakter med sine respektive klubber for å oppnå autorisasjon Ettersøk Innenfor ettersøk utdanner NJFF instruktører som ikke er knyttet til vår organisasjon, men som er tilknyttet andre organisasjoner. Da blir det også for denne instruktørtypen slik at det kun er de instruktørene som er medlem hos en lokal jegerog fiskerforening og som skal virke som instruktør for denne som skal undertegne en standardkontrakt. Autorisasjon forbeholdes de med inngått standardkontrakt. 3.8 Hvilken status har standardkontraktene? Standardkontraktene er først og fremst et internt dokument som skal klargjøre ansvar og oppgaver for de som undertegner kontraktene. Intensjonen er å forebygge konflikter og klargjøre partenes forventninger og begrensninger i forhold til hverandre. Man bevisstgjør de involverte partene, og legger til rette for en nyttig gjennomgang og dialog mellom instruktør og forening/fylkeslag allerede fra oppstarten av instruktørenes virksomhet. 7

8 I utgangspunktet er en undertegnet standardkontrakt å sidestille med enhver annen undertegnet kontrakt, også juridisk sett. Imidlertid må man ha som utgangspunkt at dette i all hovedsak dreier seg om mer eller mindre dugnadsbasert virksomhet, og eventuelle uenigheter/konflikter som måtte oppstå bør håndteres med dette som utgangspunkt. Man bør bestrebe seg på å finne fram til minnelige løsninger og ha foreningens beste som en ledesnor. Det er samtidig viktig at foreningene er bevisste i forhold til at standardkontraktene er å betrakte som en minimumsløsning i forhold til hva som bør reguleres. Her vil det sannsynligvis oppstå ulike behov for å utvide kontraktene til også å omfatte andre forhold. Det er selvsagt helt opp til den enkelte forening å innarbeide andre elementer i kontraktene utover det som ligger som en standard minimumsløsning. Det kan eksempelvis dreie seg om tilbakelevering av materiell som lokalforeningen har dekket i forbindelse med utdanning av instruktøren, refusjon av utgifter som foreningen har hatt i forhold til utdannelse av og/eller drift av instruktøren eller andre tilsvarende forhold. Dersom slike tillegg tas inn i kontrakten er det viktig at disse får en utforming som er innenfor rimelighetens grenser. 3.9 Hva gjør foreningene dersom etablerte instruktører ikke vil undertegne kontrakten? Dette er en problemstilling som først og fremst er aktuell i forhold til de instruktørene som var autorisert før vi etablerte den nye instruktørordningen. En del av disse vil, av ulike årsaker, kunne reservere seg fra å underskrive en slik avtale. Spørsmålet blir da hvordan lokalforeningene skal forholde seg dersom denne situasjonen oppstår. En klar intensjon med å utarbeide standardkontrakter har nettopp vært å rydde opp i eksempler på lokale potensielle konfliktsituasjoner og forhindre en utvikling av ukulturer rundt instruktørordningene. Det å knytte de enkelte instruktørene nærmere opp mot foreningene har vært et viktig moment. Dersom avtalene skal kunne leve opp til intensjonene er det viktig at foreningene/ fylkeslagene følger disse opp og påser at de etablerte instruktørene faktisk tegner slike avtaler. Det er da viktig å få fram at dette ikke er et krav som er innført fordi man mener at de etablerte instruktørene utgjør noen form for utfordring for organisasjonen. Det kan nok lett oppfattes av noen at kravet om å inngå slike kontrakter er å betrakte som en form for kritikk mot instruktørene. Det må derfor sterkt understrekes at dette ikke er tilfellet, men at dette gjøres for å kunne ivareta alle parters interesser på en best mulig måte og bidra til å forebygge eventuelle mulige konflikter. Det innebærer ikke noen form for risiko for den enkelte instruktør å inngå en slik avtale, men er snarere med på å sikre instruktørene gode og forutsigbare rammebetingelser. For de etablerte instruktørene kan ikke NJFF se at det å inngå en standardkontrakt med lokalforeningene i praksis vil innebære noe annet enn en formalisering av etablerte samarbeidsforhold mellom lokalforeningene og instruktørene NJFFs nettportal NJFFs nye nettportal åpner for at lokalforeningene kan gå direkte inn via portalen og få en oppdatert status over sine egne instruktører. De instruktørene som foreningene har inngått standardkontrakt med er synlige for lokalforeningene. Har foreningene behov for å få en oversikt over ulike instruktører utover dette kan lister oversendes fra fylkeslagene. Tilsvarende vil NJFF fortløpende vurdere hvorvidt egne tilbud som utvikles for våre instruktører kun skal forbeholdes de som har inngått standardkontrakter Utfasing/ passivisering av instruktører Utover dette vil NJFF anmode lokalforeningene som har etablerte instruktører som ikke vil inngå standardkontrakter om at disse fases ut, og at foreningene dekker opp 8

9 sine behov for instruktører gjennom å utdanne nye instruktører. Instruktører som ikke vil inngå, evt fornye standardkontrakter, vil etter hvert som ordningen er endelig etablert, bli passivisert som instruktører (det vil da kun være aktuelt for de instruktørene som omfattes av kravet om standardkontrakter). Absolutt siste frist for å inngå kontraktene er satt til , med mindre oppdateringsbehov før dette tidspunktet medfører passiviseringsrutiner. I denne forbindelse kan det også være på sin plass å minne om at et er viktig å skille mellom det å bli passivisert og det å bli avautorisert. Avautorisering er et virkemiddel som kun vil bli benyttet dersom det er begått brudd i forhold til inngått avtale, NJFFs vedtekter eller andre relevante forhold/lovbrudd. De instruktører som ikke tar oppdateringskurs innenfor fastsatte frister blir ikke avautorisert, men passivisert. Dersom de på et senere tidspunkt velger å ta nødvendige oppdateringer vil de bli aktivisert som instruktører igjen. De instruktørene som blir passivert mister altså ikke sin autorisasjon. De fjernes fra listene over aktive instruktører, men flyttes tilbake dit når det igjen aktiviseres Instruktørstatus Det vil altså i fremtiden være tre typer instruktørstatus Aktiv instruktør Aktive instruktører har gjennomgått utdanning, oppdateringskurs og har inngått avtale med sin forening om virksomhet som instruktør Passiv instruktør Passive instruktører har grunnet manglende oppdateringskurs eller manglende avtaleinngåelse med lokalforening mistet sin anledning til å virke som instruktør. Gjennomføring av oppdateringskurs eller inngåelse av avtalte med forening reaktiviserer instruktørstatusen Avautorisert instruktør I den gruppen vil vi finne instruktører som med bakgrunn i lovbrudd eller annet alvorlig brudd på retningslinjene for virksomheten har mistet muligheten til å være instruktør. Disse vil kunne søke om å få gjenoppta sin virksomhet, og vil få individuell behandling av slik søknad. Søknad skal sendes NJFF sentralt. 4. Ansvars- og oppgavefordeling 4.1 NJFFs administrasjon Administrasjonen er ansvarlig for å utvikle og oppdatere kursmateriell både til utdanning av fylkes- og lokale instruktører og til bruk i kurssammenheng. Det er vektlagt at man benytter seg av den kompetansen som finnes i organisasjonen og henter innspill herfra. Fylkesinstruktørene skal gis tilbud om oppdatering minimum hvert 3 år. Administrasjonen har både faglig og økonomisk ansvar for disse samlingene. Dette gjelder inntil en fylkesinstruktør pr instruktørordning i hver landsdel. Eventuelt ytterligere personer med fylkesinstruktørstatus som deltar etter behovsvurdering i landsdelene må dekkes økonomisk av landsdelen. Det er utviklet en pedagogisk veiledning som er obligatorisk for alle instruktørordningene i NJFF. Denne veiledningen inngår som en del av et 9

10 kursopplegg som administrasjonen skal bestrebe seg på å gjennomføre årlig for nye fylkesinstruktører såfremt det er behov for dette. I tilegg vil dette kurset også sette fokus på grunnleggende organisasjonskunnskap, herunder instruktørordningenes rolle i organisasjonen. Den formelle autorisasjonsmyndigheten, og derav myndigheten til å avautorisere instruktører, er lagt til NJFFs administrasjon. Dette skal skje etter innstilling fra landsdelene. For jegerprøveinstruktører er det Direktoratet for Naturforvaltning som er autorisasjonsmyndighet. 4.2 Fylkeslag Fylkeslaget skal stå som praktisk kursarrangør for de kurs som arrangeres i fylkeslagets regi. Det er viktig å få etablert praksis med at det er fylkeskontorene/fylkeslagene som har ansvaret for administrativ og organisatorisk drift ikke instruktøren. Dette vil føre til at ordningene blir mindre personavhengig. Fylkene organiserer sitt kurstilbud på landsdelsnivå i 6 nærmere definerte landsdeler. Det skal minimum være en fylkesinstruktør innen hver ordning pr landsdel. Der fylkene i landsdelen definerer et behov for at flere skal ha denne rollen er det åpning for det, men drifts- og oppdateringsansvar går da på fylkenes regning Innstilling til autorisasjon av fylkesinstruktører skal gis av landsdelen. En innstilling skal innebære en bekreftelse på at instruktøren fyller de formelle og faglige kravene stillingen fordrer. Ved endt åremålsperiode skal det foreligge en evaluering av fylkesinstruktørens virksomhet sammen med innstilling. Innstilling til autorisasjon av lokale instruktører skal skje av landsdelen i samarbeid med fylkesinstruktøren. Fylkesinstruktørene plikter å inngå avtale etter de retningslinjer som er beskrevet under Standardavtaler. Dette vil skape klarhet og forutsigbarhet både for instruktøren og fylkeslagene innen landsdelen. Kopi av signert avtale skal sendes NJFFs administrasjon sammen med landsdelens innstilling til autorisasjon. Lokale instruktører skal kalles inn til oppdatering i regi av fylkeslaget /landsdelene minimum hvert 5. år. Ansatte kan ikke inneha verv som fylkesinstruktør, men bør gjennom sin spisskompetanse bidra der det er naturlig. 4.3 Lokalforeninger Foreningene skal stå som praktisk arrangør av lokale kurs. Foreningene skal tilstrebe å gi kurstilbud innenfor NJFFs satsingsområder. Ved behov og mulighet oppfordres foreningene å samarbeide med andre lokalforeninger, både m.h.t. instruktører og gjennomføring av kurs. Det skal inngås avtale mellom lokalforeningen og de lokale instruktørene etter retningslinjene angitt under Standardavtaler. For å sikre en god kursvirksomhet i NJFF er det viktig at foreningene aktivt søker å finne gode og aktuelle instruktørkandidater. 10

11 4.4 Fylkesinstruktører Fylkesinstruktørene skal være medlemmer i NJFF og de har det faglige ansvaret for utdanning og oppdatering av lokale instruktører, og skal prioritere dette i sin virksomhet. De forplikter seg til å bidra til å dekke behovet i fylket/landsdelen ved å utdanne lokale instruktører og holde oppdateringskurs for eksisterende instruktører minimum hvert 5. år. I standardavtalen legges det opp til at man avtaler omfang på aktivitet. Det etableres en åremålsperiode på 6 år, f.o.m Fylkesinstruktøren skal delta på oppdateringskurs i regi av NJFFs administrasjon minimum hvert 3. År. Et regionalt samarbeid innen landsdelene er nødvendig for å gi kontinuitet i instruktørordningene. 4.5 Lokale instruktører De lokale instruktørene har det faglige ansvaret for kurs i foreningens regi. I standardavtalen legges det opp til at man avtaler et minimumskrav til aktivitet. Autorisasjonsperioden settes til 5 år. Den lokale instruktøren skal delta på oppdateringskurs i regi av fylkeslaget minimum hvert 5. år. 5. Kommunikasjon God kommunikasjon mellom de ulike organisasjonsleddene og instruktørene er avgjørende for å kunne drifte de etablerte instruktørordningene på en god måte. NJFFs nettportal er hovedkanalen for informasjonsutveksling mellom instruktørene både på lokal- og fylkeslagsnivå og NJFF sentralt. Alle aktive instruktører har tilgang til de aktuelle områdene på nettportalen der informasjon og materiell legges ut. 6. Overgangsordninger Som nevnt trådte de nye instruktørordningene for NJFF i kraft fra Nye instruktører knyttes automatisk til ordningen. For de instruktørene som var autorisert før 2006 vil en ny autorisasjonsperiode/ åremålsperioden løpe fra og med 2006 uavhengig av når de ble autorisert (dvs. at år 0 settes til 1.januar 2006). For å oppnå samordning og for å kunne høste gevinsten av den nye ordningen oppfordrer vi alle fylkeslag og foreninger til å inngå standardavtaler også med eksisterende instruktører så fort som mulig. Den formelle fristen er for lokale instruktører og for fylkesinstruktører. Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med NJFF på e-post eller på telefon. 11

12 Vi gjør deg til en bedre jeger og fisker 12