F=APPOF=T. `ieæd BOSETNINGSSPOR ARKEOLOGISK UTGRAVNING. AKEFisHUS FYLKE LAUTEN NOF]DF]E, 52/1-2 ULLENSAKEF} KOMMUNE, MAFiTENS

Transkript

1 F=APPOF=T ARKEOLOGISK UTGRAVNING BOSETNINGSSPOR KULTURHISTORISK MUSEUNI UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. 0lavs Plass slo LAUTEN NOF]DF]E, 52/1-2 ULLENSAKEF} KOMMUNE, AKEFisHUS FYLKE FELTLEDEF] OLE IVAF` BIF}KELUND. PFIOSJEKTLEDEF] VIBEKE VANDRUP MAFiTENS `ieæd Oslo 2004

2 KULTURHISTORISK mseum UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Lauten Nordre 52/1-2 Kommune Ullensaker Saksnavn Rv2 Saksnummer (arkivnr. UKM) Fylke Akershus Kultuminnetype Bosetigsspor. Tiltakskode/ prosjektkode 01/ / Eier/ bruker, adresse Tidsrom for utgravning 1. juni til 27. august 2004 ØK-kah CS A_nr. Tiltakshaver Statens Vegves en M 711 -kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum ØK-koordinater C.nr. 2004/174 C53726, C53727 l D-nr (Fomminneregisteret) Rappoh ved: Negativnr. (UKM) CF 29109, CF 29110, CF 29111, CF 29112, CF 29113, CF 29114, CF 29118, CF 29119, CF Dato: Ole lvar Birkelund Saksbehandler: Margrete Figenschou S imonsen Utgravningsleder: Vibeke Vandrup Martens SAMMENDRAG På lokaliteten R3 ble det fimnet rester av en mindre gård. Hovedaktiviteten på gården var på tallet, da den trolig var et selveid bruk. Det ble fimnet tufter av 5 bygg og rester av minst 2 til. Av tuftene er det trolig minst et boli8hus, et eldhus og kanskje et loft/eldhus. En av strukturene tolket som rester etter hus er trolig et stabbu (S2008, 2009 og S2016). Det ble fimnet mye avfall og gjenstander fi.a gårdens hovedaktivitetsperiode som trolig var rundt midten av 1700-tallet. Bruket kan være eldre, da mest samsynlig som en leilendingsgård. Gården har trolig vært eid av organist Nils Ursin på 1700-tallet. Tidligere eiere eller brukere kjennes ikke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Fornminneseksj onen Postboks 6762, St. 01avs plass, slo

3 Gnr 52/1-2., Ullensaker kommune Saksnr. 01/7461 lnnhold 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN 2. DELTAGERE, TIDSROIVI 3. FORMIDLING 4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNIvllNNER 5. UTGRAVNINGEN 5.1 Problemstillinger -prioriteringer 5.2 Utgravningsmetode 5.3 Utgravningens forløp 5.4 Kildekritiske forhold Undergrunn Tidligere sjakting Værforhold 5.5 Utgravningen Funnmateriale Strukturer Datering 5.6 Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon. 6. KONKLUSJON 7. LITTERATUR 8. VEDLEGG 8.1. Strukturliste 8.2. Funnliste 8.3. Liste over makro og kullprøver 8.4. Tegninger 8.5. Fotoliste Figurer

4 Gnr 52/1-2., Ullensaker kommune Saksnr. 01/ Vedlegg 38 2

5 Gnr 52/1-2., Ullensaker kommune Saksnr. 01/7461 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING LAUTEN NORDRE, 52/112, ULLENSAKER KOIVIMUNE, AKERSHUS FYLKE FORFATTER OLE IVAR BIRKELUND 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Undersøkelsen på lokaliteten Lauten Nordre 52/1-2, R3, er en av 6 utgravninger som til sammen utgjør Rv2-prosjektet. Den arkeologiske delen av dette prosjekt ble æennomført i regi av Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, 1. juni til 27. august Vibeke Vandrup Martens var utgravningsleder med praktisk ansvar for gjennomføring av prosjektet i felt, mens Margrete Figenschou Simonsen var saksbehandler/prosj ektleder med administrativt ansvar for museet. Utgravningene langs Rv2 i Ullensaker kommune, Akershus, var foranlediget av reguleringsplan for ny veitras6 for Rv2 mellom Kløfta og Nybakk. Planområdet omfatter ny veistrekning, nye adkomst- og utkjøringsveier, rundkjøringer, veikryss, overgangsbroer og kulvert samt anleggsveier, rigg og massedeponier. Tiltaksområdet, som omfatter en veistrekning på 10,4 km, ble registrert av Akershus fylkeskommune sommeren 2001 f. rapport v/guttomsen & Aasheim 2002), med unntak av mindre tilleggsregistreringer utført av Rv2-prosj ektet i I planområdet som hører til R3, Lauten Nordre 52/1-2 ble det under $1keskommunens registrering i 2001 påvist 6 tufter, syv syllsteinsfimdamenter, en fegate 31 stolpehull, et oppbygd ildsted, syv kokegroper og to kulturlag. Fra registreringen foreligger det dateringer av en kokegrop som er datert til yngre jemalder/merovingertid, ca AD. Flere stenstander fimnet på lokaliteten ble vurdert til å være fi.a sen middelalder og/eller 1600/1700-tallet. 2. DELTAGERE, TIDSROIVI De arkeologiske utgravningene ble foretatt i perioden Det ble anvendt gravemaskiner fia firmaet Carl H. Breen AS, Maura. Maskinfører var Johnny Kristiansen, Holger Amesen, Knut Gundersen og John-Erik Dahl. Utgravningen ble utført av Anne Skogsfiord (feltleder 11), Charlotte Melsom (feltleder 11), Carina Julo (feltassistent), Inger Eggen (feltassistent), Rebecca Cannell (feltassistent), Reidun Aasheim (feltleder/assistent) og Ole lvar Birkelund, feltleder. Prosjektleder Vibeke Vandrup Martens var ofte innom på lokaliteten og gav 3

6 verdifi]ll konsultasjonshjelp. Hun var også med på åpningen av feltet og styrte gravemaskinen på snitting av S2050 og S2048/S2049. Anne Engesveen og Ole lvar Birkelund utførte digitale innmålinger av felt, strukturer og prøver. Feltleder Reidun Aasheim og feltassistent Rebecca Cannell deltok begge under dokumentering av utgravde strukturer de siste dagene. Totalt ble det brukt 112 ]/2 dagsverk til undersøkelsen. Det ble brukt gravemaskin i 15 dager. Den resterende tidsbruken ble brukt av arkeologisk feltpersonell til rensing, utgraving, innmåling og dokumentasjon. Deltakere Ole lvar Birkelund (018) Ame SkogsSord (AS) Vibeke Martens WM) Ame Engesveen (ATE) Charlotte Melsom (CM) Inger Eggen (mæ) Carina Julo (CJ) Rebecca Reidun Aasheim am) Totalt Tidsrom & Dagsverk FORMIDLING Formidling i forbindelse med utgravningen på R4 var begrenset til besøk av faglig personell. Rv2-prosjektets leder Margrethe F. Simonsen var innom og inspiserte ved flere anledninger. Karl Kallhovd fi.a fomminneseksjonen ved Kulturhistorisk museum var innom ved en anledning. I tillegg til disse hadde vi også besøk fi.a Akershus Fylkeskommune ved Kjartan Fønstelien, Elisabeth Eriksen og Stig Knutsen. Enkelte personer fta lokalmiljøet var sporadisk innom for å få vite mer om hva som skjedde i deres lokalområde. 4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER Lokaliteten R3 1igger på toppen av en mindre åskam som i dag er del av en dominerende åskam. Den dominerende åskammen strekker seg fi.a Lauten Nordre forbi Lautenbakken og videre nord/nordvestover. Terrenget er generelt kupert med mindre åser og høyder. Mot sør synker landskapet mot gården 52/6. Toppen lokaliteten R3 ligger på har tidligere vært en aleneliggende høyde imtil den dominerende åskammen. Da sank terrenget i alle retninger. Mot nor og vest var det imidlertid kun en kort bakke fim terrenget steg opp på ovemevnte åskam. Fornminneseksjonen

7 Gnr 52/1-2., Ullensaker kommune Saksnr. 01/7461 k:u:eeng:::d:;,koj;:neåkfi:aneiådkdoe::lodnesrshavgoaråe:r:åre 5. UTGRAVNINGEN 5.1 PROBLEMSTILLINGER -PRIORITERINGER Det var stor usikkerhet om hvor gamle bosetningsspor vi kunne finne på R3. Resultatene fi.a registreringen (Guttormsen og Aasheim 2002) viste fimn fi.a merovingertid fi.em til tallet. Hovedvekten av fimn var fi.a gårdsdrift i middelalder/nyere tid. Kulldatering av fi71keskommunens tuft R3-6 (ibid:33-34) fikk en kalibrert datering til e.kr. Imidlertid visste vi at det ikke hadde ligget en gård her på 1800-tallet, da det ikke var avmerket noen bygninger på et militærkart fi.a begymelsen av 1800-tallet (ibid:31). Det store spørsmålet var hvor mye av "bygningsmassen" som var fi.a før 1537 og dermed fi.edet etter kulturminneloven (red. Gårdsbebyggelse fi.a middelalder er til dels vanskelig å finne og det har derfor sjeldent blitt undersøkt. Hvis den aktuelle gård.sbebyggelsen på R3 viste seg å tilhøre middelalder ville dette bli prioritert. Hovedoppgaven på R3 var demed å undersøke strukturer fi.a gårdsanlegget for å finne ut om de var "gamle nok" til at vi kunne gjøre en utgravning på dem. Under registreringen ble det også fimnet flere stolpehull. Disse ble sett i sammenheng med mulig bosetning i jemalder. Utgravning og dokumentasjon av disse var også en viktig del av undersøkelsen. Aktuelle Droblemstillinger hvis det ble fi]nnet hus/gårdsanlegg (iff. Simonsen 2004): Hvilken bygningskonstruksjon hadde husene? Organisering av husene: Funksjon, rominndeling og eventuelt husenes plassering i forhold til hverandre. Kronologi og ulike kulturminners samtidighet. Organisering av boplassen: Aktivitetsområder utenfor husene. Organisering av boplassen i forhold til andre kjente boplasser på Romerike og østlandet. Grense mellom innmark og utmark. Under registreringen (Guttormsen og Aasheim 2002) ble det fimnet 6 kokegroper. De fleste av disse lå i utkanten av lokaliteten eller på områder som ikke var tjenelig å undersøke i forbindelse med gårdsanlegget. Kokegropene ble derfor nedprioritert som undersøkelsesobj ekter. De som imidlertid lå innenfor det område vi avdekket ville bli utgravd. Kokegropene R3-3, R34 og R3-5 (Guttomsen og Aasheim 2002) viste seg under utgravningen av R3 å ikke tilhøre samme kontekst som de andre fomminnene på R3. Området fi.a veien og meter østover viste seg å være gjenfi7lt/planert på 70-tallet. Det har opprinnelig gått en dyp ] DN. VI:1310, DN.11:1329,1331,1335,1520 5

8 forsenkning ("dal") mellom hovedaktiviteten på R3 og de omtalte kokegropene. Disse kokegropene bør derfor hovedsakelig ses i sammenheng med R2. Undergrunnsforholdene er et problem i området. Undergrunnen består hovedsakelig av leire/skiveleire. Dette medfører at alt utgravingsarbeid er tungt. Strukturer blir vanskelige å se i undergrunnen hvis de får sjansen til å bli våt for så å tørke opp. Det var derfor også prioritert å undersøke hvilke prosesser som har endret grunnforholdene/undergrunnen på lokaliteten. Ved fylkeskommunens registrering hadde man registrert lag bestemt som kulturlag flere steder på lokaliteten. Disse måtte også undersøkes for eventuelt å sette dem i sammenheng med gårdsanlegget. 5.2 UTGRAVNINGSMETODE Utgravningsmetoden som ble brukt ved R6 var maskinell flateavdekking (Løken, Pilø og Hemdorff 1996). Den sterke hellingen i deler av terrenget medførte at man måtte være ekstra oppmerksom i forhold til i hvilken retning man sjaktet. Sjakting på tvers av bakker medfører ofte at sjaktene blir dypere i den øverste siden av sjakten enn i den nederste. Dette vil kunne skade strukturer da man graver seg for mye ned i dem. Det mest hensiktsmessige er å grave med fallretningen i terrenget. -Avdekking på R3 (Cf29109/1 ).- Fornminneseksjonen 6

9 Undersøkte strukturer ble tegnet og fotografert i plan og snitt. Alle strukturer ble digitalt innmålt. Kullprøver og makrofossilprøver ble tatt der dette var hensiktsmessig. Mesteparten av området med gårdsbebyggelse hadde allerede under registreringen (Guttormsen og Aasheim 2002) blitt avdekket. I tillegg hadde det blitt sjaktet tett (3 m sjakter med 5 m mellomrom) ellers på lokaliteten. Mye av undersøkelsestiden måtte dermed brukes til nyavdekking og flemrensing av strukturer. Rensingen på og rundt strukturer var nødt til å bli gjort for hånd for å unngå å skade strukturene. Til dette arbeidet ble det brukt skovl. Rensingen ville også kunne gi informasjon om undergrunnen da dette gav oss mulighet til å studere og "føle" på den nøyere. I tillegg til denne fomen for undersøkelse av undergrunnen ble det laget en jordprofil gjennom åkerskillet for å bedre forstå undergrunnen og høydeforskjellen mellom åkerlappene. Rensingen gav også informasjon om "kulturlagene". Hvis vi hadde funnet reelle kulturlag ville disse blitt innmålt. 5.3 UTGRAVNINGENS FORLøP Undersøkelsen av R3 startet 16. Juni Hoveddelen av gårdsbebyggelsen som allerede var registrert lå på toppen av åskammen. Derfor var det naturlig å begynne her. Dette gav også en strategisk fordel da all avdekking herfi.a ble i nedoverbakke. Først ble en sjakt lagt Ø-V i nordenden av lokaliteten. Denne traff vi meget bra med, da den så vidt kom inn på den nordligste strukturen vi så etter. Sjaktens nordlige kant ble også feltets nordlige kant. I vest, mot veien, stoppet vi ved et fi7llskifte med gjenstander ffa 1970-tallet. Dette viste seg å være en gjenfirlt brønn/øverste del av et område som ble bakkeplanert på 70-tallet. Det var et stort problem å avgjøre hvor dypt man skulle gå. Overgangen mellom pløyejord og undergrunn var særdeles vanskelig. Lagene hadde samme farge og tilnæmet samme konsistens. Fra den nordre sjakten åpnet vi sørover inn på det sentrale fimnområdet. Demed kom vi inn på det området fijlkeskommunen hadde avdekket under deres registrering. Her var det ikke noe problem å se forskjell på pløyelag og undergrunn. Fylkeskommunen hadde latt området stå utsatt for vær og vind over flere måneder. Dette hadde resultert i at undergrunnen var steinhard og hvit. Ingen strukturer var mulig å skille ut. Det eneste vi hadde å gå etter i forhold til hvor strukturene lå var at de fleste var dekket av duk og plastikk. Denne overdekkingen medførte imidlertid et tilleggsproblem da undergrunnen var blank grå der den hadde vært dekket av duk, og blank mørk grå der den hadde vært dekket av duk og plastikk. En periode med dårlig vær i slutten av juni hindret arbeidets fi.emgang noe. Leira i undergrunnen ble sleip, tung og våt, slik at det var vanskelig åjobbe og enda vanskeligere å se nye strukturer. Gravemaskinen fikk også problemer. Overflaten den kjørte på ble glatt og hjulene sank nedi, slik at maskinen ikke kom seg fi.emmover uten at det var fare for å ødelegge strukturer nede i lagene. 7

10 For å unngå dette problemet gikk vi over til å bruke en beltemaskin. Dette medførte også at vi fikk ny maskinfører. --Strukturer står igjen som gråfargede flekker etter avdekking. (CF29109/3) -- Spesielt problematisk var avdekkingen av åkerskillet. Kanten var meget bratt og med en høydeforskjell på over 1 meter. Her endret også karakteren på pløyelag og undergrunn seg i forhold til på flaten. En stor stein, trolig en syllstein, lå i et mellomlag mellom undergrunn og pløyelag. I dette laget ble det også funnet mange relativt store stein som vi mente kunne ha sammenheng med en husvegg. Mye av mellomlaget ble derfor ikke fjernet i første omgang. Fra registreringen og samtale med bonden som eide jorden, viste vi at det skulle gå en fegate i åkerskillet. Spesielt i området hvor åkerskillet svinger nordøstover var det vanskelig å avdekke åkerkanten. Her ble det funnet tydelige rester etter en bygning og mange funn. Det ble mye flytting av maskinen for å unngå å ødelegge restene av disse funnene, strukturene og fegaten. Samtidig ville vi ta mest mulig med maskinen over kanten for å unngå for mye meget tungt fysisk arbeid. Etter at toppen av åskammen var tilnærmet ferdig avdekket begynte vi nedover bakken i sørlig retning. Her åpnet vi først en lang sjakt som gikk helt ut av det funnførende området. Etterpå utvidet vi denne i østlig og vestlig retning innenfor området hvor vi gjorde funn av strukturer og gjenstander. Vi gravde hele tiden ned til hvor en ny sjakt fra registreringen skulle være slik at vi var mest mulig sikker på ikke å omgå nye strukturer. Feltet ble utvidet vestover til vi kom til et "dalsøkk". Mellom veien og feltet, spesielt i bakken, hadde en dalgang blitt gjenfylt. Fornminneseksjonen 8

11 Gnr 52/1-2., Ullensaker kommune Saksni.. 01/7461 Krummingen på bakkekanten ble fulgt for å få en bedre forståelse av hvor mye terrenget opprinnelig hadde vært kupert. Nede i gjenfijllingen ble det blant annet ftnnet en stor stein som kanskje kan ha vært en syllstein på et av gårdens hus. Det er meget sannsynlig at mye stein brukt som syllsteiner/veggfimdamenter har blitt brukt som gj enftjllingsmasse. Den siste tiden med maskin ble brukt til utvidelse av området på toppen av åskammen. Her ble det også gravd en jordprofilsjakt gjennom åkerskillet for om mulig å forstå høydeforskjellen. Til slutt ble fegaten snittet med maskinen. Mye tid ble brukt på å rense ffem strukturer, samt rensing av feltet på leting etter nye. Dette var tungt og meget tidkrevende. Det ble hovedsakelig brukt skovl da denne tok bort et lag samtidig som den gjorde strukturer i undergrunnen tydelige. Krafsing ble tidlig oppgitt. Ved krafsing greide man ikke å komme under det øverste laget leire, slik at man bare skrapte i en utydelig overflate. Etter at det meste av lokaliteten var renset ble de strukturer som var antatt eldre enn ffa 1536 undersøkt. Hovedsakelig ble strukturer ansett som stolpehull snittet. Også en del strukturer med usikker fimksjon ble undersøkt.. På slutten av feltsesongen hadde vi noe mannskap til overs etter at alle andre lokaliteter var ferdig. Etter avtale med veivesenet ble det gjort en liten undersøkelse av noen tufter på R3. Det ble gravd en profil gjennom to tufter med maskin (som var tilgjengelig i forbindelse med fosfatkartering på R4). Da det viste seg at disse tuftene hadde strukturer dypt nede i undergrunnen ble disse gravd ffem med maskin neste dag. En tredje tuft ble undersøkt/gravd med håndkraft. 5.4 KILDEKRITISKE FORHOLD Flere forhold gjorde undersøkelsene på R3 vanskelige UNDERGRUNN Undergrunnen var et stort problem. Leire/skiveleire dominerte. Denne var tung åjobbe i, noe som medførte stor slitasje på personell. Alle utgravingsoperasjoner ble mer tidkrevende enn normalt. Det største problemet med undergrunnen var at den gjorde det vanskelig å se strukturer og lag. Områdene på feltet med funn av strukturer måtte finrenses for å unngå å overse strukturer. Kulturlag var også et stort problem. På den sørlige halvdelen av feltet var det mulig å skille ut flere kulturlag i fom av gamle åkerlag. Disse var relativt små i avgrensing. Problemet var at i farge var de noe mørkere enn området rundt, men de var umulig å skille ut før undergrunnen hadde fått tørket. Dette betydde at de ikke ble oppdaget når vi hadde gravemaskin tilgjengelig. Når et område var renset var det nødvendig å dekke til området. Det viste seg at kun duk ikke var nok. Når det regnet klebet duken seg til den våte leira. Alle strukturer ble dekket av et lag med jevn gråbeige farge slik at alt rensearbeid var bortkastet. For å unngå dette prøvde vi med plast, men det beste var duk og plast. Med denne kombinasjonen hold duken på noe fiiktighet, mens 9

12 plasten forhindret ny fi]ktighet å komme til. Områdene vi hadde renset ble bevart mye bedre med slik tildekking. Det eneste problemet med denne typen tildekking er at den er tidkrevende både å legge på og ta av. Høydeforskjellen i åkerskillet var som nevnt over stor. Høydeforskjellen sank gradvis ffa vest mot øst. Den virket imidlertid ikke naturlig. Planering ble foreslått som en mulig forklaring men heller ikke dette stemte med de strukturene vi hadde. Den strukturen som dette passer minst med er S2032 som stikker opp over det laget som i tilfelle må ha blitt planert. Fegaten skulle ifølge Nils Lauten ha ftlgt åkerskillet over lokaliteten. Den var kun synlig på lokalitetens nordøstlige del. Den ble også markant tynnere jo lenger vest man kom på R3. Der fegaten var synlig kan det ikke ha blitt planert Ofi.. S2032), men at den har blitt borte i forbindelse med planering vest på lokaliteten er mulig (såftemt den opprinnelig har gått så langt og dermed skapt merker i undergrunnen [se under]). Vestover fra S2032 er det mulig at det har blitt planert. Her var det ingen strukturer og undergrunnen bestod av steril skiveleire. Slik undergrum var det imidlertid også rundt S2032 så forklaringen er ikke fi]11god. Vest for S2081 ble det fimnet rester etter et modeme bygg som var ble fiinnet takpapp og springsærer ffa soft/seng). Disse restene lå også i området som i tilfelle skulle ha vært planert. Likevel stakk strukturen godt ned i undergrumen. (Området ble tildekket umiddelbart etter at det ble ftnnet pga. forferdelig lukt). Her skal det ikke ha stått et bygg ifølge Nils Lauten, og det betyr at det i tilfelle må ha vært før hans tid, eller mens han var ung dette bygget ble revet. En eventuell planering bør i så tilfelle ha skjedd før dette igjen, noe som ikke er sannsynlig. En fi]11god forklaring på høydeforskjellen i åkerskillet ble ikke fimnet. Det mest sannsynlige er at forskjellen er skapt ved gjentatt pløying over lengre tid TIDLIGERE SJAKTING Ved registreringen i 2001 (Guttomsen og Aasheim 2002) ble det sjaktet dypt i de fleste sjaktene Fylkeskommunen hadde anlagt. Hvor mye som var borte i det flateavdekte området på toppen av åskammen er vanskelig å vurdere. Hadde dette vært et gårdsanlegg fta middelalder ville det nok tatt relativt mye skade. Funn og strukturer ffa denne tiden ligger hø)ft og tar lett skade av alle inngrep. Flere steder var den dype sjaktingen meget tydelig. Under følger et utvalg av de verste tilfellene. I bakken sørover på feltet var det sjaktet på tvers av bakken. Alle sjaktene var dypere i overkant enn i nedkant. Dybden ned i undergrunnen varierte mellom 5 og 50 cm, men de fleste sjaktene var gravd nærmere 20 cm ned. Hvordan dette ødelegger strukturer var S2034 et godt eksempel på. Denne strukturen var ikke oppdaget under sjaktingen og ble fi]llstendig snittet i sjaktekanten. Bunnen av delen som lå i firlkeskommunens sjakt var gravd bort. Den sørvestlige delen av fegaten var sjaktet. Her hadde man tatt ca 10 cm ned i undergrunnen. S2004 (FK-R3-59) lå i en av de dypeste sjaktene og hadde blitt definert som en kokegrop. Her var mellom 15 og 30 cm av strukturen gravd bort. Strukturen var ingen kokegrop men trolig en del av et husfiindament eller stolpehull/syllstein. 10

13 S2008, S2009 og S2016 er syllsteiner fra en kvadratisk bygning. Her hadde man funnet det som trolig er 3 hjørner. Man har gravd ca 20 cm ned i undergrunnen og under sjaktingen har man helt bevisst lett etter det fjerde hjørnet. Det var gravd opp mot 30 cm ned i undergrunnen der hvor det Serde hjørnet skulle være. Eventuelle rester av en struktur her må anses som bortgravd. I hjørnet av S2049/S2050 var det gravd ca 25 cm ned i strukturen/undergrunnen. Ifølge feltpersonellet som arbeidet her hadde en stor stein (syllstein?) ligget her. Denne hadde tydeligvis blitt Sernet uten at vi kunne se den i massen over eller ved strukturen. Hvor stor denne steinen var og hvordan den har ligget i forhold til de bevarte trestokkene er det derfor umulig å si noe Om. Den dype sjaktingen skapte problemer i forhold til hvor mye av de enkelte strukturene som var bevart. Atjordforholdene var vanskelige og dermed lagene vanskelig å definere unnskylder den dype sjaktingen noe. I bakken der de dypeste sjaktene var anlagt var det imidlertid lettere å se overgangen pløyelag/undergrunn (og gamle åkerlag) enn på toppen. Generelt sett må det etter sjaktedybden vi fikk erfare anbefales at det alltid sjaktes opp eller ned bakker. Ikke på tvers. Sjakting på tvers av bakker setter store krav til maskinførerens dyktighet og konsentrasjon, samt arkeologens instrukser. Faren for å grave dypere enn nødvendig blir betydelig redusert ved å unngå å sjakte på tvers. Fornminneseksjonen m

14 Gnr 52/1-2., Ullensaker kommune Saksnr. 01/ VÆRFORHOLD Sommeren 2004 var preget av en del regn, som regel i form av kraftige regnskyll. Undergrunnen på R3 besto hovedsakelig av leire/skiveleire. Denne viste seg lite god til å drenere bort regnvann. Dette gjorde at det werste laget leire ble meget vått. Det var umulig å bevege seg på feltet når det regnet fordi man lagde store spor etter seg, og fordi det var veldig glatt. Arbeidet ble derfor noe hemmet av værforholdene. 5.5 UTGRAVNINGEN På grunn av de mange nyere tids strukturer på R3 ble mye av undersøkelsene gjort for å finne ut om strukturer var fi.a nyere tid eller om de var fi.edet etter kulturminneloven. Strukturer som kunne være gamle, bl.a. stolpehull, ble prioritert. Alle strukturene i sørvestdelen av feltet ble undersøkt da det ble fimnet keramikk fia jemalder i området. Foruten noen unntak ble det ikke gjort undersøkelser på strukturer vi viste var fi.a nyere tid. Flere steder på den sørlige halvdelen av lokaliteten lå det rester av gamle dyrkningslag. Sikre avgrensinger på disse var umulig da de var veldig utydelige. De ble noe klarere etter at de hadde tørket opp, men fortsatt var det umulig å se en klar grense mellom dem og undergrunnen FUNNMATERIALE Funnene fta R3 var hovedsakelig fra 1700-tallet. Fra denne tidsperioden ble det tiort ftnn av ubrent og brent bein, metall, takstein, krittpiper, keramikk, steingods, porselen, fajanse, kakkel, glass, treverk (ingen redskaper), tekstil og to bryner. Omtrent halvparten av keramikken kommer fia Nederland/Vest-Europa. Resten er trolig Norsk eller fi.a andre steder i Skandinavia. I området sør for S2037 ble det fimnet keramikk fi.ajemalder. Jemalderkeramikken ble fimnet i et utydelig dyrkningslag. Laget var så likt i farge med undergrunnet at man ikke kunne klart atskille det ffa den reelle undergrunnen. Totalt ble det fimnet 9 keramikkskår og alle ble fimnet under rensing. To prøveruter på lxl meter ble gravd igjennom dyrkningslaget i dette området uten at nye fimn ble gjort. Keramikkfimnene har fimn nummer F2023, F2036, F2037,F2038, F2039, F2047 I hustuft S2032 ble det lagt en prøverute tidlig under utgravningen. Strukturen bestod av kulturlag og mye stor stein. Tre 10 centimeters lag ble utgravd i prøveruten. Man hadde da kommet under nivået på undergrunnen rundt men kulturlaget fortsatte. Det var imidlertid på det rene at strukturen var fi.a 1700-tallet da det ble fimnet 1700-talls leirgods, porselen og steintøy. Utgravingen av prøveruten ble stoppet fordi strukturen ikke er ftedet i følge fomminneloven. Det ble også ftnnet mye brent og ubrent bein, et bryne, 2 krittpipestilker og 1 pipehode, treverk, leirklining og metall. Metallfimnene var nagler, spiker, en fi.agmentert hank, et hesteskosøm og en nøkkel (F2022). Av disse ftnnene er metall og keramikk katalogisert og kassert. Under opprensing av strukturen ble det i tillegg fimnet: F2010: Et leirkarsskår. Rand av bolle fi.a 1700-tallet. F2012: To skår frajemkjele hvorav et er fia randen. 4 leirkarsskår fta fire forskjellige objekter. 3 av disse er bunnskår og en er fot fi.a trebenet leirkarsbolle. 12

15 Gnr 52/1-2., Ullensaker kommune Saksnr. 01/7461 F2013 : Et krittpipehode. F2014: En krittpipestilk. F2015 : En krittpipestilk. Disse funnene er kassert. Da fegaten ble snittet ble det i bunnen av denne gjort funn av metall. Eneste rienstandskategorien som kunne utskilles var spiker. Alle funn fra fegaten ble kassert. I S2044 ble det gjort funn av leirtøy, et krittpipehode (F2048) og en dørhengsel i jern (F2049). Funnene er katalogisert og kassert. I S2050 ble det funnet en oppsprukket men nesten intakt keramikkbolle. Bollen er nesten rund (litt oval) med en diameter på cm. Den er 8,8 cm dyp. Bollen er av nederlandsk eller vesteuropeisk opprinnelse. Omtrent 2/5-deler av strukturen var dekket av en stor bakerovn (?). Det ble også gjort funn av vindusglass, bunnen av et drikkeglass med ribber, en halv porselenskopp og 20 skår av annen porselen, et randskår av en jernkjele, takstein, 2 skår av leirtøy, et skår av steintøy, fajanse, en flaskehals med delvis bevart skulder og brent leirforing fra ovnen (F2055). Vindusglasset og drikkeglasset var lysegrønt. Flaskehalsen var i brunt glass. Funnene som kunne bestemmes til en tidsperiode var alle fra 1700-tallet. Porselenskoppen er fra samme serie som løsfunn F2057. Funnene er katalogisert. Foruten keramikkbollen er alle funn kassert. --Keramikkbolle under utgravning. Ovnens sørlige side kan ses som stein i bildets overkant. (CF29118/12). Fornminneseksjonen 13

16 I hustuften S2048/S2049 ble det gjort fimn av fem skår fajanse, et skår leirtøy, et skår steintøy (F2051), treverk, spiker og et knivblad (F2051). Keramikken kan dateres til 1700-tallet. Funnene er katalogisert og kassert. I S2017 ble det fimnet et skår av steintøy (F2029). Funnet er kassert. Det ble gjort mange fimn fi.a nyere tid over hele lokaliteten. Storparten ble kassert i felt da de var ubestemmelige eller moderne. Ved S2008 som er en del av et hus ble det fimnet 5 skår keramikk. Keramikken er fra nyere tid. Funnene ble kassert i felt. LØsfimn: (kassert) F2001 : Tre krittpipestilker. F2006: Et leirkarsskår, en krittpipestilk, en skår ffa en takstein, en spiker og en dørkrok av jern. F2019: Et leirkarsskår ffa randen av mugge eller lignende tallet. Et leirkarsskår fi.a et ubestemmelig objekt.1700-tallet. F2026: Et hesteskosøm. F2050: Et leirkarsskår fi.a randen av bolle eller lignende tallet. F2057: 4 skår fra porselenskopp. Er fi.a samme servise som porselenskoppen fimnet i S2050. Enkelte løsfimn ble tatt inn uten å få fimn nummer. Av andre fimn kan et bryne, et fingerbøl i bronse, bunn av en jemgryte og rester av en ullstrømpe nevnes. Strømpen var strikket av tynt Z- spunnet gam og strikket med en rett og en vrang. Strikk kjennes fi.a middelalder og fi.emover, men ble fimst vanlig på 1600-tallet. Tøyet kan være ffa 1600-tallet og fi.em til i dag ers. medd. Marianne Vedeler) STRUKTURER Det ble skilt ut 5 hustufter og 2 områder med usikre husfimdamenter. Det ene området med husfimdamenter bestod av 3 store syllsteiner ( S2008, S2009 og S2016). Disse 3 syllsteinene er trolig hjømefimdamenter fi.a et stabbur eller lignende. Fylkeskommunen hadde sjaktet dypt der det 4 hjømet burde vært. Den andre usikre husstrukturen lå på kanten av åkerskillet SØ for S2048/2049 og består av S2010, S2011, S2013, S2014, S2015 og trolig også S2012. Alle strukturene besto av store steiner, ofte liggende oppå hverandre. Undergrunnen i området rundt disse strukturene virket mer porøs enn ellers. Ved avdekking av dette området luktet det kraftig av fiøs. Ut i ffa dette ble det tolket at det her trolig har stått en fjøs eller et grisehus. Strukturene S2036 og S203 8 tilhører muligens samme husstruktur, men utgravningen gav ingen klare svar på dette. Grunnen til at de kan tolkes sammen er at det i begge strukturene var stein bygd sammen slik at de så ut som rester av en mur. Disse restene av mur lå parallelt med hverandre. Strukturene nord for dem kan være en del av samme hus. 14

17 Tre av disse strukturene ble tolket som stolpehull, muligens eldre enn 1700-tallsbebyggelsen. S2033, S2034 og S2040 ble vurdert som spesielt lovende. S2040 var dessverre snittet av en sjakt fta registreringen. Massene i disse strukturene var siltig leire iblandet noe kull. Strukturene ble undersøkt men gav ingen svar på om de var reelle stolpehull. De kan ha vært steinopptrekk da den ene var noe utdratt slik som steinopptrekk gjerne er. Stolpehullene stod ikke i par eller på rekke. Hus1 Husstrukturen S 2044 besto av rester av et gulvlag. Huset er datert til , noe som er ca 100 år tidligere enn forventet da det ble ansett å være fi.a 1700-tallet. Gulvlaget er trolig brent da det var mye kull og brent leire. Det har trolig vært et ildsted i det SØ hjømet av huset. Her var det en konsentrasjon av kull og brent leire samt mye pulverisert murstein (takstein/pipe). Fyllmassen her hadde en fargeblanding av sort og rødorange. I husets vestende var det noe stein tolket som rester av et fimdament. Strukturen ble snittet for hånd etter avtale med tiltakshaver. Det ble lagt et snitt Ø/SØ-V/NV igjennom hele strukturen. Et mindre snitt ble så lagt i samme retning i ildstedet. To kryssende snitt ble gravd i ildstedet for å prøve å få mer informasjon. Pga. fom og fi7llmassen er denne strukturen tolket som rester av et brent tregulv. Hustuften målte 5,3x3,2 meter og er trolig et bolighus. Det må anmerkes at selv om huset er datert til før.1650 betyr det ikke at huset har stått på gården da. Det var ikke uvanlig å flytte hus på denne tiden. Mest sannsynlig er det at huset har stått på lokaliteten hele sin bruksperiode. Dette betyr at gården har vært i bruk tidligere enn antatt uten at dette endrer særlig på konklusjonene rundt gårdstunet. Hus2 Strukturen S2032 er tolket som et hus. Strukturen består av et kulturlag med mye stein. Strukturen målte 6,3x3 meter. Det var mye bein, metall og keramikk i fijllaget. Det ble gravd en prøverute på 3 ticentimeters lag. Da det var på det rene at tuften var fi.a 1700-tallet ble undersøkelsen av strukturen avsluttet. Hvilken type hus det har stått her er vanskelig å si noe konkret om, men huset har trolig hatt kjeller da man i bunnen av prøveruten ennå ikke hadde kommet til bumen av fijllaget. Det ble gravd et 15xl5 cm hull i midten av prøveruten for å se om man kom til bunnen av fi7llaget. Hullet var 20 cm dypt, men kulturlaget fortsatte. Vi var da over 20 cm under planet på undergrunnen rundt. Hus3 Strukturene S2048 og S2049 ble i felt tolket som to hustufter, men det kunne også være en. Fyllmassen besto av kullblandet silt. Bevart trevirke kunne sees flere steder. S2049 var skadet i forbindelse med fi71keskommunens registrering. Deler av søndre hjøme var gravd bort. Her skal det ha ligget en stor stein ers. medd. R. Aasheim). S2048 målte 2,4x2,6 meter, S2049 3x3,6 meter. Sammen målte strukturene 4,3x4 meter. 15

18 Gnr 52/1-2., Ullensaker kommune Saksnr. 01/7461 R3 øverste lag --`i}::,.:.`..`` S2 43 s 2o42 =.5 S2m± S2067 s2c66 B>S2072. S2070 S2078 i \`\\\\ `\\\\ Tegnforl{Iarlng funn r3 E stem_-r3 H Byggestems,ag m Husfundament 1 slen 1 s,obehu" I sy,,ste,n ffi rim H drenenng_r3 H fegate+3 E fe"{ani_b 0510 Figur 1 : Kart over toppen av lokaliteten med hustuftene fra 1600 og 1700 tallet. Kart ved ATE. Fornminneseksjonen 16

19 Det ble under avslutningen av feltsesongen lagt et snitt med gravemaskin gjennom strukturene i NV-SØ retning. I bunnen av denne sjakten, på ca 50 cm dybde, lå det 2 treplanker i vannrett plan, retning Ø-V. På grunn av disse plankene ble gravemaskin brukt til å grave ned til dette nivået, plan 2. Det viste seg at plankene var del av et tregulv i en kjeller. Rester av et ildsted dekte sørdelen av hustuften. Fyllmassen i ildstedet besto av kullblandet leire med ffagmenter av tre, brent bein og noen små stein. Plan 2 er gulvplanet i en kjeller med tregulv og ildsted. Huset som avtegnet seg i plan 2 samsvarer best med S2048 selv om det strekker seg lengre sør enn S2048 gjør i plan. Det er vanskelig å avgjøre hvilke typer hus S2048 og S2049 er. Ut ffa hvordan strukturene så ut i plan antok vi at det var et eller to stabbur. Ildstedet i plan 2 og at det må ha vært en kjeller her passer imidlertid ikke inn i denne tolkningen. En mulig tolkning på grunnlag av ildstedet er at hus 3 var et eldhus eller et loft. Hus4 I bakkeplan måler S2050 4,6x3j2 meter. Fyllmassen var noe lik undergrunnen men mørkere. Den besto av leire med noe kull. I strukturens SØ hjørne lå det en mindre struktur (S2047) tolket som et stolpehull. V-NV for hustuften lå det flere strukturer tolket som stolpehull. Disse kan være del av huset S2050 er rest av, men det var ingen arkeologiske fimn som relaterte strukturene med hverandre. I forbindelse med avslutningen av feltet ble det lagt en søkesjakt igjennom S2050. Sjøkesjakten var fi]ll av takstein og trefliser og en leirig fi7llmasse. I sønder halvdel av strukturen var det mye stor stein. Det ble besluttet å undersøke hva steinen var da det kunne være en bevart veggmur. S2050 ble derfor utgravd med gravemaskin. Det ble gravd til ca 30 cm dybde, plan 2. Steinen viste seg å komme ffa en bakerovn. Inntil bakerovnen ble det fiinnet vindusglass, rester av en glassflaske og et drikkeglass. Ved siden av disse fimnene ble en fi.agmentert, men nesten inntakt leirkarsbolle fimnet. Bollen er av nederlandsk opprinnelse og dateres til 1700-tallet. I plan 2 målte hustuften 3,3x2,4 meter. Bakerovnen opptok l,65x2,4 meter av dette, dvs. nøyaktig halvparten av gulvplanet. I bakerovnen, og spesielt ved dens kanter, var det mye leire som var brent til glass på en side. Dette er trolig foring mellom ovnen og veggene. Hus 4, S2050, er trolig et eldhus med bakerovn. At eldhus hadde bakerovn var ikke uvanlig på Østlandet etter rennesansen. (Christensen 1995 :92). Hus5 S2068 målte 4,2x3,3 meter. Strukturen ble ikke undersøkt. Andre strukturer: Oppe på flaten ble det ftnnet 6 strukturerer tolket som stolpehull (S2041, S2053, S2054, S2055, S2056 og S2057). Avstand mellom strukturene antydet at dette kunne være rester av et treskipet hus. 5 av stolpehullene ble avskrevet som natur/vondganger under snitting. En struktur var et stolpehull (S2041), men det ble fimnet glass i det fra nyere tid og ble derfor tolket som modeme. 17

20 Resterende strukturer på flaten ble ikke undersøkt da de antas å ha sammenheng med tallsaktiviteten. Strukturene antas å være rester etter/ha tilknytning til bygningsmassen. I midtdelen av feltet i bakken lå det flere strukturer tolket som stolpehull (S2001, S2002, S2003, S2029 og S2030). Strukturene hadde som regel fyllmasse lik undergrunnen, men var klart avtegnet som en sirkel av steiner. Snitting av disse gav ingen bedre opplysninger. Strukturene tolkes som stolpehull, men ikke nødvendigvis fta et hus. Stolpebåme stabbur er likevel en mulig tolkning. I åkerskillet på lokalitetens vestside lå det i et belte mye stein. Steinen er trolig rester av tallets bygningsmasse. Steinen ble målt inn fordi det ble ansett at den kunne markere en vegg i et hus. I østlig ende av dette steinbeltet lå en stor flat stein (S2024) som trolig har vært en syllstein. Ved siden av denne lå det et tettpakket lag av bryggerstein (S2025). I bryggersteinslaget var det også en del fi.agmenter av taktegl. Bryggersteinslaget settes i sammenheng med den resterende aktiviteten på 1700-tallet. En profilsjakt ble lagt igjennom åkerskillet nord for fløsområdet. Dette ble gjort for å finne ut om det øverste porøse laget på kanten var modeme eller gammelt og for å fa bedre forståelse av undergrunnen. Det porøse kantlaget kan være fi.a aktiviteten rundt fiøset, men det kan også skylles overpløyning og utdragning av masser ut på åkerskillet. I lokalitetens NØ hjøme lå rester etter en fegate. Fegaten er kjent fi.a moderne tid og kal ha gått i åkerskillet ftem til Fegaten ble snittet både i den ovemevnte profilsjakten og med et eget profilsnitt. I bunnen av fegaten lå det en del stein samt enkelte metallskrap. Hvor gammel fegaten var er vanskelig å beregne men dens plassering ved fiøset antyder at den nok har vært i bruk siden 1700-tallet. Nyere bruk av denne er antagelig tradisjonsbundet og et resultat av eiendomsforholdene for gårdene rundt DATERING Hovedaktiviteten på lokaliteten dateres til 1700-tallet av æenstandsfimn. Funn av keramikk fia eldre jemalder viser at det har vært aktivitet på/ved lokaliteten i denne tidsperioden og. Denne aktiviteten kan ha sammenheng med fimnene på R4. En kullprøve fi.a hus 1, S2044 ble sent til datering ved BETA Analytical lnc. Hustuft s2044. F2052: 380±60 BP. Kalibrert til AD VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON. Funnene ffa R3 var hovedsakelig fta 1700-tallet men noen biter keramikk fi.ajemalder ble også fimnet. Jemalderskeramikken antyder at lokaliteten har blitt brukt i dette tidsrommet. Denne aktiviteten må ses i sammenheng med aktiviteten på R4 og R2 i samme prosjekt. Gården fi.a 1700-tallet var trolig et lite selveid bruk eller en husmannsplass. Det skal ha vært minst en husmannsplass tilhørende gården rundt tallet og det er kjent at Nils Ursin, 18

21 Gnr 52/1-2., U11ensaker kommune Saksnr. 01/7461 organist i Ullensaker Kirke, kjøpte et bruk på gården på 1700-tallet QTesten 1949). Det er ikke sikkert det er Ursin sin gård vi har fimnet men flere forhold antyder dette. Størrelsen på gården har vært liten. Det har stått flere bygg på gården opp i gjennom historien, men byggene har vært relativt små. Ursin kjøpte et lite bruk med lite jord. Akkurat på toppen av høyden lokaliteten ligger på er jordene skilt ut i mindre deler mens jordene rundt er store enheter. Nils Ursin sitt bruk ble kjøp og solgt flere ganger i det siste tiåret av 1700-tallet før det til slutt endte opp tilhørende samme gård som jordet lokaliteten ligger på gjør i dag. Oppstykkingen av jordene rundt og på lokaliteten passer bra med omtalte Ursin sin gård. På lokaliteten ble det fimnet mye keramikk fra 1700-tallets Vest-Europa. Nils Ursin var av nederlandsk avstamming så dette passer også fint inn i sammenhengen. En datering ble gjort på R3. Hus 1, S2044, ble datert til 1600-tallet. De fleste av gjenstandene fiinnet på lokaliteten er trolig fi.a 1700-tallet. Dateringen kan dermed virke problemftjlt, men den er ikke det. Vi vet at det trolig har vært et leilendingsbruk her tidligere enn Ursin sin gård. Denne må nødvendigvis gå tilbake til 1600-tallet eller tidligere. Dateringen fra S2044 kan i så måte være fi.a denne leilendingsgården, eller hus fi.a denne som har blitt brukt på 1700-tallet. Huset kan også ha blitt flyttet til gården fra en annen gård, da det ikke var uvanlig at hus ble solgt og flyttet. På grunnlag av fimnene som ble gjort må hovedaktiviteten være på 1700-tallet, dvs. tiden Nils Ursin og hans kone eide en gård i dette området. 6. KONKLUSJON På lokaliteten R3 ble det fimnet rester av en mindre gård. Hovedaktiviteten på gården var på 1700-tallet, da den trolig var et selveid bruk. Det ble fimnet tufter av 5 bygg og rester av minst 2 til. Av tuftene er det trolig minst et bolighus, et eldhus og kanskje et lofl/eldhus. En av strukturene tolket som rester etter hus er trolig et stabbur (S2008, 2009 og S2016). Det ble fimnet mye avfall og gjenstander fra gårdens hovedaktivitetsperiode som trolig var rundt midten av 1700-tallet. Bruket kan være eldre, da mest sannsynlig som en leilendingsgård. Gården har trolig vært eid av organist Nils Ursin på 1700-tallet. Tidligere eiere eller brukere kjennes ikke. 19

22 Figur 2: Flyfoto med hustufter og andre strukturer avmerket. Flyfoto ved Tom Heibreen, kart ved ATE. Fornminneseksjonen 20

23 Gnr 52/1-2., Ullensaker kommune Saksnr. 01/ LITTERATUR C;hr.Lsterisen, Ar"euHe Den norske byggeskikken. Hus og bolig på landsbygda f ta middelalder til vår egen tid. Pa±L or+a;g, Osto. Guttormsen, Torgrim S. og Reidun Aasheim 2002 : jzcrjporf o77c Æ#/f#rmz.7z#eregz.sfterj.77g z. f iorbindelse med regulering av ny Rlksvei 2, strekningen Kløf ta-nybalck, UT]crysa;her kjo:rrirri:hrie, Akershus. Akershus fijlkeskommune. Høeg, Helge 2004: Rapport over en pollenanalytisk undersøkelse av prøver fi.a RV 2, Ullensaker kommune, Akershus. Varia XX. KHM, UIO. Løhen,rF.,L.P.iløogo.Hemdor Maskinellflateædekkingavf;orhistoriske /.o7'c7b7`ø/æ p/c}sse/' -e# mefodz. Æ z.7ø7ø/ørz.7zg. Ams Varia nr. 26. Arkeologisk Museum i Stavanger. Nesten, H. 1949: Cø/e77scrÆe7`...e# aygc7eboæ. Bind 2, Oslo Simonsen, Margrete Figenschou 2004 : Pros/..eÆø/ø78. 47`Æt3o/ogz.sÆe c4fgrczv#z.7tggr, Reguleringsplan for ny Kw 2 Kløf ta -Nybakk, Ullensaker kommune, Akershus. TJriiNeis;+hststs kulturhistoriske museer, Universitetet i Oslo. Vandrup Martens, Vibeke (red.) in prep: Be6ygge/se på Jez.r/.o7ic7e73e, Rv2 Varia, KHM 8. VEDLEGG 8.1. STRUKTURLISTE Str- Type Kontekst Form Dimen Dybde Tolkni E[ement/ Kom. nr. sjon(cm) (cm) n9 fyll S2001 Stolpehull, Oval 100x79 25 Leire, Nyere tid. steinskodd tegl, kull09stein Trolig1700-tallet. S2002 Stolpehull, Rund Leire, Nyere tid. steinskodd stein,kull,brentstein 09tegl. Trolig1700-tallet. S2003 Stolpehull, Ujevn 92x82 Leire, lkke gjort steinskodd tegl 09 undersøkel 21

24 stein. ser i profil.nyeretid.trolig1700-tallet. S2004 Stein lkkeundersøkt. S2005 Avskrevet Moderne S2006 Avskrevet Moderne S2007 Avskrevet Moderne S2008 Husfundaments-/syllstein. lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700-tallet. S2009 Husfundaments-/syllstein. lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700-tallet. S2010 Husfundaments-/syllstein. lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700-tallet. S2011 Husfundaments-/syllstein. lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700-tallet. S2012 Husfundaments-/syllstein. lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700-tallet. S2013 Husfundaments-/syllstein. lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700-tallet. S2014 Husfundaments-/syllstein. lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700-tallet. S2015 Husfundaments-/syllstein. Ikkeundersøkt.Nyeretid.Trolig1700-tallet. S2016 Husfundaments-/syllstein. lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700-tallet. S2017 Stolpehull Ujevn 44x40 Ikke gjort Universitetets kulturhistoriske museer 22

25 Gnr 52/1-2., Ullensaker kommune Saksnr. 01/7461 undersøkelseriprofil.nyeretid.trolig1700-tallet. S2018 Stolpehull Ujevn 37x30 lkke gjortundersøkelseriprofil.nyeretid.trolig1700-tallet. S2019 Stolpehull Ujevn 58x45 14 Leire,stein,kullbiter,treogglasslagg Nyere tid.trolig1700-tallet. S2020 Stolpehull Ikkeundersøkt.Nyeretid.Trolig1700-tallet. S2021 Stolpehull Rund 20 Leire lkke gjortundersøkelseriprofil.nyeretid.trolig1700-tallet. S2022 Stolpehull Oval 62x52 13 Leire 09hestetenner. Nyere tid.trolig1700-tallet. S2023 Stolpehull Rund 25 Leire,Kull09bein. Ikke gjortundersøkelseriprofil.nyeretid.trolig1700-ta[let. S2024 Syllstein Ikkeundersøkt.Nyeretid.Trolig1700-tallet. S2025 Bryggestei UJ.evn 155xl2 5 Leire, Nyere tid. nslag 8 stein 09te8l. Trolig1700-tallet. S2026 Husfundamentsstein. lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700-tallet. S2027 Avskrevet S2028 Avskrevet S2029 Husfundamentsstein. lkkeundersøkt.nyeretid. 23

26 Gnr 52/1-2., Ullensaker kommune Saksnr. 01/7461 Trolig1700-tallet. S2030 Husfundamentsstein. lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700-tallet. S2031 Avskrevet Moderne S2032 Tuft Hus5 Ujevn Prøver 3 lag å Humus, Nyere tid. ute: cm. 'eire, Trolig xl00 stein,kulturlag'kullbiter,brentstein,brentleire,brentleirklining,bein,brentbein,keramikk,krittpipestilk,tegl,jern(spiker) tallet.Enprøveruteblegravdistrukturen. S2033 Stolpehull Rund Leire,stein 09kull. Nyere tid.trolig1700-tallet. S2034 Stolpehull Oval 46x37 14 Leire,kullstøv09tegl. Nyere tid.trolig1700-tallet. S2035 Avskrevet Moderne. S2036 Stolpehull Ujevn 146xl l 31 Leire, Nyere tid. 2 gammelåker,kull08te8l Trolig1700-tallet. S2037 Stolpehull UJ.evn 100xl0 28 Leire, Nyere tid. /husfunda 4 stein, tegl Trolig ment 09trefliser tallet. S2038 Stolpehull/ Ujevn 163x75 32 Leire, Nyere tid. husfundam stein, Trolig ent kull, tegl'jern(spiker)09glass tallet. S2039 Stein lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700-tallet. S2040 Stolpehull Ikkeundersøkt. 24

27 Nyere tid.trolig1700-tallet. S2041 Stolpehull Oval 40x25 8 Stein 09glass. Nyere tid.trolig1700-tallet. S2042 Stolpehull lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700-tallet. S2043 Stolpehull lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700-tallet. S2044 Tuft Hus2 Rektan 520x29 20 Trolig Leire, silt, Nyere tid. gulær 0 (rest stein, Trolig av)gulv. keramikk,tegl'kull,kullbiter,treogbrentleire tallet. S2045 Stolpehull lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700-tallet. S2046 Stolpehull Ikkeundersøkt.Nyeretid.Trolig1700-tallet. S2047 Stolpehull Hus 1, Rund Hjørne Nyere tid' S2050 stolpe ihuss2050. Trolig1700-tallet. S2048 Tuft Hus3 Rektan 281x32 Bygg Leire, Nyere tid. gulær 3 i lag med kull, tre, Trolig 2.S2049Overlappers2048iplan. ildsted. treplanker,bein,tegl,keramikk,j`ern(spiker) 1700-tallet. S2049 Tuft Hus4 Rektan 355x29 Uthus, Leire, tre, Nyere tid. gulær 2i mulig kull og Trolig plan.noeusikkerdas2049overlapper stabbur tegl tal]et. 25

28 2048. S2050 Tuft Hus1 Rektan 250x32 Eldhus Brent Nyere tid. gulær 5 medbakerovn. leire,leire,stein,keramikk,glass,kull,takstein(tegl)'tegl'bein,brentbein,krittpipe,jern(spiker),brentstein09tre tallet. S2051 Stolpehull lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700-tallet.. S2052 Stolpehull Ikkeundersøkt.Nyeretid.Trolig1700-tallet. S2053 Avskrevet Jordrotte-ganger/-natur S2054 Avskrevet Jordrotte-ganger/-natur S2055 Avskrevet Jordrotte-ganger/-natur S2056 Avskrevet Jordrotte-ganger/-natur S2057 Avskrevet Jordrotte-ganger/-natur S2058 Stolpehull,steinskodd lkkeundersøkt.nyeretid.troli91700 S2059 Husfundament lkkeundersøkt.nyeretid. Fornminneseksjonen 26

29 Gnr 52/1-2., Ullensaker kommune Saksnr. 01/7461 Trolig 1700 S2060 Stolpehull lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700 S2061 Husfundament Ikkeundersøkt.Nyeretid.Troli81700 S2062 Stein lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700 S2063 Husfundament lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700 S2064 Husfundament lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700 S2065 Husfundament Ikkeundersøkt.Nyeretid.Trolig1700 S2066 Husfundament lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700 S2067 Stolpehull Ikkeundersøkt.Nyeretid.Trolig1700 S2068 Tuft Hus6 lkkeundersøkt.nyeretid.troli81700 S2069 Grop medukjentfunksjon lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700 S2070 Avskrevet S2071 Stolpehull Ikkeundersøkt.Nyeretid.Trolig1700 S2072 Nedgraving Ikkeundersøkt.Nyeretid.Troli81700 S2073 Stolpehull lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700 S2074 Husfundam Ikke 27

30 ent undersøkt.nyeretid.trolig1700 S2075 Stolpehull lkkeundersøkt.nyeretid.trolig1700 S2076 Avskrevet Steinopptrekk. S2!fJri7 Stolpehull Ujevn 36x20 10 Leire. Nyere tid.trolig1700-tallet. S2078 Grop med Oval 95x84 Leire, lkke gjort ukjent stein, undersøkel funksjon kullbiter09teglbiter. ser i profi].nyeretid.trolig1700-tallet. S2079 Avskrevet Natur. S2080 Avskrevet S2081 Stolpehull Rund Leire,stein, tre09teglbiter Nyere tid.trolig1700-tallet. S2082 Prøverute Kvadrat 100xl00 1gammelåker. S2083 Prøverute Kvadrat 100xl00 Igammelåker FUNNLISTE C-nr. Funn.nr.(felt) Kontekst/struktur Gjenstand(er) St. mål Materiale Kommentar F2001 Løsfunn 3 krittpipestilker. Krittpipe Kassert. F2002 Løsfunn Kassert,moderne. F2003 Løsfunn glass Kassert. F2004 Løsfunn Kassert F2005 Løsfunn Moderne glass. Bein, glass. Kassert F2006 LØsfunn Et [eirkarsskår, en Keramikk, Kassert. spiker, en dørkrok og et krittpipe 09 skår av takstein, jern F2007 S2018 Smeltet glass Glass Kassert. F2008 LØsfunn Kassert F2009 LØsfunn Krittpipestilk Krittpipe Kassert. F2010 S2032 Leirkarsskår,1700-tallet. Keramikk Kassert. C53726/15 F2011 S2032 Randskår av beger, Keramikk 28

31 Gnr 52/1-2., Ullensaker kommune Saksnr. 01/7461 krukke i keramikk tallet. F2012 S skår av jernkjele, 4 Jern, Kassert. leirkarsskår hvorav enfotfratrebenetleirkarsbolle. keramikk F2013 S2032 Et kritt-pipehode. Krittpipe Kassert. F2014 S2032 En krittpipestilk. Krittpipe Kassert. F2015 S2032 En krittpipestilk. Krittpipe Kassert. F2016 S2032 Bein Kassert F2017 S2032 Bein Kassert. F2018 Løsfunn Bein Kassert F2019 S2027 Et leirkarsskår fra enkrukkeellerlignende ogetubestemtleirkarsskår. Keramikk Kassert. F2020 S2014 Bein Kassert F2021 Løsfunn Kassert. C53726/3,4,5, F2022 S nagler av jern, spiker, Keramikk, Funnene av 6,7,17,22,23,2 en fragment av hank i jern, bein, metall 09 4 j.ern, en hesteskosøm, treverk og keramikk er en nøkkel, treverk, krittpipe. katalogisert Ieirklining, 2 og kassert. krittpipestilker og et Resten av krittpipehode, et bryne, funnene er brent og ubrent bein,19porselensskår,6skåravsteintøy,6skåravkeramikkhvorav2fra1700-tallet.(1fragementavhank) kassert. C53727/1 F2023 S skår av keramikk. Keramikk i Jernalder. makroprøve F2026 S2001 Hesteskosøm. Jern Kassert. F2027 Løsfunn Randskår av kopp ellerkrukkeikeramikk. Keramikk Kasser[. F2028 S2003 Nagler/spiker Jern Kassert C53726/20 F2029 S skår av stentøy Keramikk Katalogisertogkassert. F2030 S2049 Spiker Jern Kasseri. F2031 LØsfunn Krittpipestilk Krittpipe Kassert F2032 S2049 Bein Kassert F2033 S2049 F2034 Løsfunn Krittpipestilk Krittpipe Kasseri F2035 LØsfunn Kassert C53727/1 F2036 Løsfunn 3 skår av keramikk.jernalder Keramikk C53727/1 F2037 Løsfunn 1 skår av keramikk.jernalder Keramikk C53727/1 F2038 Løsfunn 1 skår av keramikk.jernalder Keramikk 29