RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING BOSETNINGSSPOR DALSKROKEN 4 og 6 av MUSEUM SMESTAD 32/878, 969 OSLO KULTURHISTORISK UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass ANN KRISTIN ENGH / 0130 Oslo MARGRETE F. SIMONSEN Oslo 2008

2 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Dalskroken 4 og 6 av Smedstad 32/878 og 969 Kommune Oslo Saksnavn Reguleringsplan for Dalskroken 4 og 6, Smedstad. Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) 06/1598, 06/9234 Eier/ bruker, adresse Tidsrom for utgravning Fylke Oslo Kulturminnetype Bosetningsspor Tiltakskode/ prosjektkode / Tiltakshaver Omsorgsbygg Oslo KF M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum I 32VNM ØK-kart ØK-koordinater CN04552 N , Ø A-nr. C.nr. 2006/237 C55516 ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum) Cf Cf Rapport ved: Dato: Ann Kristin Engh Saksbehandler: Margrete F. Simonsen Prosjektleder: Margrete F. Simonsen SAMMENDRAG Utgravningen i Dalskroken 6 (tidligere barnepark/friområde) på Smedstad i Oslo har sin bakgrunn i planforslaget om å utvide eksisterende barnehage i Dalskroken 4 med deler av friområdet i Dalskroken 6. Under Byantikvarens registrering i desember 2005 ble det påvist flere strukturer tolket som bosetningsspor og mulig dyrkningslag. En kullprøve fra kokegrop S11, som ble tatt under registreringen, er datert til yngre romertid innenfor perioden / e.kr. De fleste strukturene fra registreringen ble avskrevet eller ikke gjenfunnet. I tillegg til kokegrop S11 ble det funnet to kullag, S20 og S21. S20 kan være en mulig kokegrop, denne er datert til f.kr. S21 er et udefinert kullag/mulig dyrkningslag, dette laget er datert til f.kr. Dateringene viser at det har vært aktivitet i området i flere perioder i forhistorien. Kulturhistorisk museum,, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo

3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN DELTAGERE, TIDSROM FORMIDLING LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER UTGRAVNINGEN Problemstillinger prioriteringer Utgravningsmetode Utgravningens forløp Kildekritiske forhold Utgravningen Strukturer Datering Naturvitenskapelige prøver Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG Strukturliste Kullprøveliste Tegninger Fotoliste Analyser Kart

4 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING DALSKROKEN 4 OG 6, SMEDSTAD, 32/878, 969, OSLO KOMMUNE. ANN KRISTIN ENGH 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Utgravningen i Dalskroken 6 (tidligere barnepark/friområde) på Smedstad i Oslo har sin bakgrunn i planforslaget om å utvide eksisterende barnehage i Dalskroken 4 med deler av friområdet i Dalskroken 6. Under Byantikvarens registrering i form av maskinell sjakting i desember 2005 ble det påvist flere strukturer tolket som bosetningsspor og mulig dyrkningslag (Cannell 2005). En kullprøve fra en kokegrop er datert til romertid innenfor perioden / e.kr. (Bentsen 2006). Som en følge av Byantikvarens og Kulturhistorisk museums anbefaling om tillatelse til inngrep i strukturene med vilkår om arkeologisk utgravning, fattet Riksantikvaren et vedtak om dispensasjon Reguleringsplanen for Dalskroken 4 og 6 ble vedtatt i kommunen med Omsorgsbygg Oslo KF som tiltakshaver. 2. DELTAGERE, TIDSROM Den arkeologiske undersøkelsen fant sted i perioden Feltleder var undertegnede, Ann Kristin Engh. Sven Ahrens var feltassistent under hele perioden. Rune Borvik ved Kulturhistorisk museum fortok den digitale innmålingen av strukturer, moderne grøfter og feltet den 30.08, og var i tillegg feltassistent den Det ble benyttet gravemaskin fra firmaet Anpro v/ Grauphaugen, ved gravemaskinfører Pål Granåsen, i litt over to dager i perioden Gravemaskinen sto for flytting av to klatrestativ og en huske i forkant av avdekkingen. Prosjektleder Margrete F. Simonsen fra Kulturhistorisk museum var på befaring på feltet Den kom hun sammen med Terje Hovland fra Riksantikvaren. Den var 3 personer fra Omsorgsbygg på en kort befaring. 3. FORMIDLING En gruppe på ca. 10 femåringer og tre ansatte ved barnehagen i Dalskroken 4 fikk en omvisning på feltet den

5 4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER Planområdet ligger på nordsiden av Store Ringvei, ca. 350 m nordøst for Smedstadkrysset. Planområdet framstår som randsonen av et grøntdrag/ friområde beliggende i et nærmiljø bestående av boliger og kjøreveier. Planen utgjør de tilgrensende eiendommene Dalskroken 4 i øst og Dalskroken 6 i vest. En barnehage er oppført i Dalskroken 4, mens Dalskroken 6 utgjør en gressbevokst slette som inngår i et større friområde/barnepark. En gangvei går mellom eiendommene. Planen er avgrenset av Dalskroken i nord og Dalsveien i øst/sørøst, og i vest av Smedstad barnepark og friområde. Det aktuelle området for utgravningen, Dalskroken 6, ligger innenfor en tomt som tidligere har vært brukt som barnepark. Tomten er inngjerdet langs øst-, sør- og vestsiden, mens nordsiden avgrenses av en bratt skogbevokst skrent. Inne på tomten står det et rødt hus i det nordvestre hjørne, en gul lekestue inn mot det østlige gjerde og en del lekeapparater på det flate partiet i vest. To klatrestativer og en huske måtte flyttes med gravmaskinen opp på det flate partiet i vest før avdekkingen kunne starte. Hele området som ble innebefattet av selve utgravningen heller mot sørøst. Feltet før avdekking (Cf32005_24). Bosetningen i Oslodalen i forhistorisk tid var knyttet til jordbruket, og det antas at det i Oslodalen i vikingtid var ca. 80 gårder. Gårdsnavnet Huseby knyttes til lokale styringssentra i yngre jernalder og stammer trolig fra tidlig vikingtid. Hoff (Hov) Huseby har trolig vært et sentralt område som bare ligger noen få km vest og sørvest for planområdet. Andre gårdsnavn i nærområdet som antagelig kan trekkes tilbake til jernalder er f. eks. Ris, Vinderen og Blindern. Det aktuelle planområdet har tidligere vært en del av Smedstad gård (32). Navnet Smedstad kommer trolig av Smiðstaðir som sannsynligvis er sammensatt av mannsnavnet/yrkesbetegnelsen smed og endelsen stad. Stad gårdene er ofte sammensatt med et personnavn som førsteledd og kan stamme fra den store nyryddingen som skjedde i vikingtid. Fra 1160-årene er gården Smedstad underlagt Hovedøya kloster (Tvedt 2000:399). Av løsfunn fra planområdets nærmiljø er det ved Munkengen (32/5) funnet en nøstvetøks og avfallsflint (C23050 a,b), og en meisel av bergart (C22704) ved Smedstadbekken på Smedstad nedre (32/1) fra steinalder. En mulig gravhaug (ID12164) ligger ved Holmen østre (33/1), ca 500 m i luftlinje nordvest for 3

6 Dalskroken, og noen kokegroper og stolpehull er registrert ved Husebyskogen ca 900 m i luftlinje vestover. 5. UTGRAVNINGEN 5.1 PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER Under registreringen foretatt av Byantikvaren i perioden ble det lagt 3 sjakter med gravemaskin i friområdet ved Dalskroken 6. Sjakten lagt i den nordøstre delen av området, sjakt 3 (2,5x9 m), var funntom. I den sørligste sjakten (2,5x 4,3 m), sjakt 1, ble det registrert 65 anlegg i form av en kokegrop, en mulig kokegrop, et mulig ildsted, 4 udefinerte fyllskifter tolket som mulig rester etter dyrkningslag/kulturlag og 58 stolpehull. Byantikvaren mente å kunne skille ut 3 bygninger i sjakten. I sjakt 2 (2,5x11 m) ble det registrert i alt 10 anlegg i form av 8 stolpehull og 2 strukturer tolket som rester etter dyrkningslag. Problemstillingen for utgravningen var i første rekke knyttet til bosetningssporene; stolpehull, kokegroper og ildsteder. Det ble ansett som usikkert hvorvidt de registrerte stolpehullene var reelle stolpehull og om disse evt. var rester etter langhus. Det ble derfor ansett som viktig å dokumentere og innhente dateringsmateriale fra sikre strukturer som kokegroper og ildsteder. Vanligvis tolkes kokegroper som spor etter matlaging, men andre funksjoner diskuteres også (Gjerpe 2001, Gustafson 1999, Narmo 1996). Kokegroper er i første rekke påvist i forbindelse med bosetning fra eldre jernalder, men kan også ligge i tilknytning til gravfelt. Kokegroper kan også opptre enkeltvis, i mindre grupper eller samlet i større felt, der kokegropfelt ofte tolkes som kultplasser. 5.2 UTGRAVNINGSMETODE Det aktuelle undersøkelsesområdet, ca 17x15 m stort, som ligger i den østsørøstlige delen av Dalskroken 6 ble maskinell flateavdekket. Metoden går ut på å fjerne matjordlaget gradvis ved hjelp av gravemaskin og krafse for å avdekke strukturer i undergrunnen. Undergrunnen besto av spettete, gulbrun siltjord med enkelte lommer av leirjord. I og med at sjakt 3 (den nordligste) var funntom ble området for sjakt 1og 2 prioritert, dvs. området sør for septiktanken/gul lekestue og nesten helt ned til gjerde som grenser til gangveien i sør. Til sammen 29 strukturer ble det fortløpende markert for i plan. Det ble gjenfunnet pålagt fiberduk på en kokegrop (A23, S11), en mulig kokegrop/ildsted (A17, S5) og en mulig kokegrop (A59) i sjakt 1, og på et mulig dyrkningslag (A70, S23). Områdene for Byantikvarens sjakt 1 og 2 ble renset godt med tanke på å gjenfinne de i alt 75 strukturene funnet under registreringene. Undergrunnen for sjaktene ble jamført med Byantikvarens detaljerte tegninger over registrerte strukturer, men et stort antall ble ikke gjenfunnet. De strukturene man gjenfant og nye strukturer funnet mellom sjaktene ble fotografert, innmålt og snittet. De fleste strukturene som ble snittet, ble i tillegg tegnet i plan og profil med målestokk 1:10. Det tatt ut 14 C-prøver fra 5 strukturer: en kokegrop, et kullag/mulig kokegrop, et udefinerte kullag/dyrkningslag og to udefinerte kullag. Hele feltet ble digitalt innmålt ved Rune Borvik, og fotodokumentert ved feltleder. Det ble ikke gjort andre funn av forhistorisk karakter. 4

7 5.3 UTGRAVNINGENS FORLØP Før avdekkingen startet ble to klatrestativ og en huske flyttet med gravemaskin til det flate partiet i vest. Hele 28 og 29.08, og frem til kl den gikk med til å flateavdekke feltet og rense frem strukturer med krafse. De to første dagene gikk med til å rense og avgrense strukturer for merking og nummerering. Feltet ble fotodokumentert før og etter opprensing av undertegnede. Undergrunnen for området for sjakt 1 og 2 ble så jamført med Byantikvarens tegninger for registrerte strukturer i plan. Mesteparten av de registrerte stolpehullene og den mulige kokegropen var det ingen spor etter i plan og ble dermed avskrevet. Den ble feltet, de markerte strukturene og de moderne grøftene digitalt innmålt ved Rune Borvik ved Kulturhistorisk museum. Resten av uken gikk med til å snitte og dokumentere strukturer med tegninger og foto. Hele feltet etter avdekking og snitting (Cf32007_07). 5.4 KILDEKRITISKE FORHOLD Undergrunnen besto av spettete, gulbrun siltjord med enkelte lommer av leirjord, som gjorde det litt vanskelig å tolke enkelte strukturer. To moderne dreneringsgrøfter skjærer over feltet i nordsørlig retning. Været de to første dagene var skiftende med enkelte regnbyger og sol, mens de resterende dagene hadde strålende vær. 5.5 UTGRAVNINGEN STRUKTURER Et stort antall av Byantikvarens registrerte strukturer ble ikke gjenfunnet, og med gamle og nye strukturer ble det med godvilje registrert 29 strukturer i plan. Etter snitting var det kun tre strukturer som kunne betraktes som fornminner. En av disse var kokegrop (S11), et kullag/mulig kokegrop (S20) og et udefinert kullag/ dyrkingslag (S 21). Alle stolpehullene ble avskrevet. 5

8 Kullag/ mulig kokegrop S20, datert til f.kr. (Cf32006_05). Kullag S21, datert til f.kr. (Cf32007_01) DATERING To prøver, fra S20 og S21, ble sendt til datering ved NTNU (se vedlegg). Kokegropen (S11, A23) er datert til yngre romertid (Bentsen 2006). Kokegrop S11, datert til / e.kr. (Cf32005_03) NATURVITENSKAPELIGE PRØVER Det ble tatt ut 5 kullprøver (jf. kullprøvelisten). Prøvene ble vedartsbestemt av Helge I. Høeg (se vedlegg). 6

9 5.6 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON. Siden det under Byantikvarens undersøkelse ble registrert til sammen 75 strukturer i to sjakter, ble undergrunnen for sjakt 1og 2 undersøkt nøye. Et stort antall av disse registrerte strukturene var det ikke mulig å se noen spor etter i plan. Strukturer som i plan ble markert som stolpehull viste seg ved snitting å være såpass usikre at de måtte avskrives. Det mulige ildstedet som var registrert under Byantikvarens sjakting inneholdt ikke kull, og den mulige kokegropen var det ingen spor etter selv om området var dekket til med fiberduk. Den mest sikre strukturen på feltet var kokegropen (S11) med en 14 C-datering til yngre romertid. En av strukturene registrert som mulig dyrkningslag ble gjenfunnet, og tolket som et udefinert kullag/mulig kokegrop (S 20) når området mellom sjaktene ble utvidet, strukturen er datert til f.kr. I tillegg ble det registrert et udefinert kullag/mulig dyrkningslag (S21), dette laget er datert til f.kr. Et annet registret mulig dyrkningslag (S23, A70) ble avskrevet. 6. KONKLUSJON De fleste strukturene fra registreringen ble avskrevet eller ikke gjenfunnet. Et kullag er datert til yngre bronsealder og et annet til førromersk jernalder. I tillegg er en kokegrop datert til yngre romertid. Dateringene viser at det har vært aktivitet i området i flere perioder i forhistorien. 7. LITTERATUR Bentsen, Silje Evjenth 2006 Personlig meddelelse i epost til Margrete F. Simonsen datert 16.august Byantikvaren, Oslo kommune. Cannell, Rebecca 2005 Rapport. Arkeologisk registrering. Dalskroken 4 og 6, gnr 32, bnr. 878, 969, Oslo kommune. Byantikvaren, Oslo. Gjerpe, Lars Erik 2001 Kult, politikk, fyll, vold og kokegropfeltet på Hov. Primitive tider 2001:5-7. Gustafson, Lil 1999 Arkeologisk undersøkelse av groper med kull og kokstein (Ny Sognsvannsveg). Gaustad 42/1. Rapport i Topografisk arkiv. KHM. Narmo, Lars Erik 1996 Kokekameratene på Leikvin. Kult og kokegroper. Viking LIX: Norsk arkeologisk selskap, Oslo. Tvedt, Knut Are 2000 Oslo Byleksikon. 4.utgave. Kunnskapsforlaget. Oslo. 7

10 8. VEDLEGG 8.1. STRUKTURLISTE Str. nr. Type Form Dimensjon (m) S 11 Kokegrop Rund 86x76 cm S 20 Kullag/ Ujevn 230x200 mulig kokegrop cm S 21 Kullag/ mulig Ujevn 160x167 dyrkningslag. cm Dybde (m) Element/ fyll Prøver 28 cm l K2 Skjørbrent stein 12 cm Funn av noen brente K4 stein, men mest ubrente 16 cm K KULLPRØVELISTE Prøve Kontekst C-nr. NTNU Gram Treslag C14-dat. nr. Lab.nr. K1 S13- avskrevet Forkastet -- Bjørk K2 S11- kokegrop C55516/1 4,6 Bjørk K3 S12- avskrevet Forkastet -- Bjørk K4 S20- kullag/ C55516/2 TUa ,2 Bjørk, ask, furu BC mulig kokegrop K5 S21- kullag C55516/3 TUa ,4 Bjørk BC 8

11 8.3. TEGNINGER 9

12 10

13 11

14 8.5. FOTOLISTE. Film 1 Motiv Retning mot Fotograf Dato Cf S 7, i plan NØ R.B S 22, i profil NØ R.B S 11, Kokegrop i plan V S.A S 11, Kokegrop i plan Ø S.A S 22, i plan NØ R.B S 5, i profil Ø S.A S 5, i plan S S.A S 10, i profil Ø A.E S 10, i plan V A.E S 3, i plan Ø A. E S 6, i plan Ø S.A S 2, i profil Ø A.E S 4, i plan Ø S.A S 1, i profil NØ S.A S 2, i plan SØ A.E S 1, i plan NØ S.A Område for sjakt 1 med V A.E S Område for sjakt 1 med V A.E S Område for sjakt 1 med V A.E S Område for sjakt 1 med Ø A.E S Område for sjakt 1 med Ø A.E S Område for sjakt 2 etter Ø A.E avdekking. 23 Område for sjakt 1 etter Ø A.E avdekking. 24 Feltet for avdekking VNV A.E Film 2 Motiv Retning mot Fotograf Dato Cf Prøvebilde A.E S 11, i profil Ø S.A S 15, i plan N S.A S 15, i profil Ø S.A S 20, i plan V A.E S 18, i plan SØ S.A S 13, i plan V R.B S 18, i profil N S.A S 23, i plan Ø S.A S 20, i profil V A. E S 13, i profil NØ R.B S 13, i profil NØ R.B S 25, i plan Ø A.E S 19, i plan V R.B S 29, i plan Ø A.E S 27, i plan V S.A S 26, i plan Ø A.E S 20, i profil V A.E

15 19 S 27, i profil N S.A S 9, i plan Ø A.E S 28, i plan Ø S.A S 28, i profil Ø S.A S 14, i plan Ø S.A S 9, i profil Ø A.E Film 3 Motiv Retning mot Fotograf Dato Cf S 21, i plan V A.E S 12, i plan Ø S.A S 12, i profil Ø S.A Arbeidsbilde AE S 21, i profil V A.E Feltet, sjakt 1 Ø A.E Hele feltet ØSØ A.E Flyttete lekeapparater S A.E Sjakt 1 og 2 ØSØ A.E Sjakt 1 og 2 Ø A. E Sjakt 1 og 2 V A.E Sjakt 2 VNV A.E

16 8.6. ANALYSER 14

17 15

18 8.7. KART 16

19 17

20 Tilvekstkatalog C55516/1-3 Boplassfunn fra bronsealder/jernalder fra DALSKROKEN 4 OG 6 av SMEDSTAD (32 /878,969), OSLO. Området ble undersøkt av Byantikvaren i 2005 i forbindelse med et planforslag om å utvide eksisterende barnehage (Cannell 2005). Det ble påvist flere strukturer tolket som bosetningsspor og mulig dyrkningslag. Et stort antall av Byantikvarens registrerte strukturer ble ikke gjenfunnet under utgravningen i Kun tre strukturer ble funnet, en kokegrop og to kullag, den ene av disse kan være en kokegrop, den andre et dyrkningslag (Engh 2008). Alle prøvene er vedartsbestemt av Helge I. Høeg ( i Engh 2008). 1) Kullprøve av bjørk fra S11 kokegrop. Vekt: 4,6 g. Prøven er ikke datert, men en prøve fra kokegropen er sendt til datering av Byantikvaren, denne er radiologisk datert til 1660+/-29BP, calad/ calad (Laboratoriet i Belfast). 2) Kullprøve av furu,bjørk,ask fra S20 kullag/ mulig kokegrop. Vekt: 1,2 g. Prøven er radiologisk datert til 2295+/-35BP, calbc(tua-6582). 3) Kullprøve av bjørk fra S21 kullag. Vekt: 0,4 g. Prøven er radiologisk datert til 2725+/-40BP, calbc(tua-6583). Orienteringsoppgave: Planområdet ligger på nordsiden av Store Ringvei, ca 350 m nordøst for Smedstadkrysset. Planområdet framstår som randsonen av et grøntdrag/friområde beliggende i et nærmiljø bestående av boliger og kjøreveier. Planen utgjør de tilgrensende eiendommene Dalskroken 4 i øst og Dalskroken 6 i vest. En barnehage er oppført i Dalskroken 4, mens Dalskroken 6 utgjør en gressbevokst slette som inngår i et større friområde/barnepark. En gangvei går mellom eiendommene. Kartreferanse: ØK, CN , Projeksjon: NGO1948 Gauss-K; Akse 3, N: , Ø: LokalitetsID: Litteratur: -Rebecca Cannell , Rapport. Arkeologisk registrering. Dalskroken 4 og 6, gnr 32, bnr. 878, 969, Oslo kommune. Byantikvaren, Oslo. -Ann Kristin Engh Rapport. Arkeologisk utgravning av boplasspor, Dalskroken 4 og 6 av Smestad 32/878, 969. Kulturhistorisk museum, Oslo. 18