Newton Camp modul 1052 "Newton i klatreveggen"

Transkript

1 Newton Camp modul 1052 "Newton i klatreveggen" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Klatring er en aktivitet som tar deg med gjennom elementene i moderne teknologi: Filosofi - undring - hvordan er det mulig å klatre? Vitenskapsteori - problemløsning - hva må jeg gjøre for å få det til? Naturvitenskap - friksjon, gravitasjon, geologi, biologi - hvorfor fungerer det slik? Teknologi - klatretauet, seler, klatresko, bolter og kiler - hvordan har mennesket funnet opp teknologi som gjør det umulige både mulig og enklere? Design - ulike tau, seler, sko og kiler - hvordan er det tekniske utstyret formet og modernisert? Aktiviteter: Klatring vertikalt i opparbeidet rute Klatring på store steiner Klatring horisontalt langs en vegg Rapellering

2 1. Navn "Newton i klatreveggen" 2. Kort beskrivelse Klatring er en aktivitet som tar deg med gjennom elementene i moderne teknologi: Filosofi - undring - hvordan er det mulig å klatre? Vitenskapsteori - problemløsning - hva må jeg gjøre for å få det til? Naturvitenskap - friksjon, gravitasjon, geologi, biologi - hvorfor fungerer det slik? Teknologi - klatretauet, seler, klatresko, bolter og kiler - hvordan har mennesket funnet opp teknologi som gjør det umulige både mulig og enklere? Design - ulike tau, seler, sko og kiler - hvordan er det tekniske utstyret formet og modernisert? Aktiviteter: Klatring vertikalt i opparbeidet rute Klatring på store steiner Klatring horisontalt langs en vegg Rapellering 3. Dagsplan Kl Oppmøte, oppsummering fra dagen før og kort intro til dagens aktivteter. Kl Barna blir delt i grupper på to. Deretter får hver veileder 4-6 barn hver i sin klatregruppe. Utover dagen skal barna klatre, løse oppgaver og leke. Kl Lunsj Kl Aktiviteter Kl Slutt 4. Faglige innholdsmomenter 4.1 Faglig tema Matematikk (vinkler) Fysikk (vekt, tyngdekraft, pendelbevegelse, friksjon) Biologi (balanse, muskler, høydeskrekk) 2/7

3 Modulen ble pilotert sommeren 2005 og gjentatt sommeren Noe av modulens innehold er ikke pilotert. 4.2 Faglig bakgrunnsinformasjon -for aktiviten(e) og åpne spørsmål Refleksjoner/åpne spørsmål Filosofi - undring - hvordan er det mulig å klatre? Vitenskapsteori - problemløsning - hva må jeg gjøre for å få det til? Naturvitenskap - friksjon, gravitasjon, geologi, biologi - hvorfor fungerer det slik? Teknologi - klatretauet, seler, klatresko, bolter og kiler - hvordan har mennesket funnet opp teknologi som gjør det umulige både mulig og enklere? Design - ulike tau, seler, sko og kiler - hvordan er det tekniske utstyret formet og modernisert? Hvorfor klatrer mennesker i fjell? Hvorfor har noen høydeskrekk mens andre bare synes det er morsomt? Hvor stor risiko er vi villige til å ta, med eller uten kunnskaper? Matematikk er mer enn 2 streker under svaret. Introduksjon/sikkerhet En av instruktørene/veilederne tar en grundig gjennomgang av sikkerhetsregler, utstyr og oppførsel under klatring med hele barnegruppen. Vi diskuterer: Klatreteknikker Tyngdepunkt og vekt/flate/friksjon Balanse hvordan kan vi nøytralisere tyngdekraften? Styrkeprøve eller teknikk bruk av hender og føtter Tau og knuter Halvstikk og dobbelt-halvstikk 3/7

4 8-talls stikk Høydeskrekk Beregn avstand mellom plugger Hvor langt faller man hvis det er hhv 1, 2, 3, 4 og 5 meter mellom pluggene? Beregne lengde på tau hvor langt tau trenger vi? Hvor høyt er det til toppen? Oppgavene Vi går igjennom oppgavene som skal gjøres underveis i dagen. Ulike former for klatring Fjell, is, buldring, solo, tre Friklatring og teknisk klatring Så deles barna inn i grupper (antall avgjort av antall voksne som sikrer), og får en praktisk innføring: 1. Instruktør presenterer klatreselen, de ulik delene, virkemåte, og korrekt valg av størrelse. 2. Barna får hver sin sele og øver på å ta den på seg korrekt. 3. Instruktør presenterer kort klatretauet. 4. Instruktør viser tydelig hvordan man knyter en åttetallsknute og viser korrekt innbinding. 5. Barna binder seg inn. Dette må det øves på, hvert barn bør binde seg inn korrekt 3-4 ganger før denne delen avsluttes. 6. Presentasjon av karabinere og taubrems. Forklar virkemåte, innfesting til sele i sentralløkke, osv. Barna skal ikke sikre hverandre. Det gjøres av veilederne. 7. Utdeling av klatresko 8. Kameratsjekk. Alle sjekker hverandres utstyr Så klatrer barna i grupper mens de som venter på tur, gjør oppgavene. 5. Egnet sted for gjennomføring Gjerne opparbeidede klatreruter innen- eller utendørs. Anbefalt grad 3, men flere i denne aldersgruppen har god smidighet, balanse og styrke i armer i forhold til kroppsvekt og klatrer fort både grad 4 og 5. Det anbefales at man lar barna prøve nedheising allerede etter at de har klatret 2 og 3 meter opp i veggen. Dette skyldes at barna fort klatrer høyt uten å se ned, og ikke oppdager hvor høyt de er før de skal ned. I de aller fleste tilfeller stivner barna til og klarer ikke å la seg bli firt ned igjen. De første rutene de klatrer behøver derfor ikke være lengre enn fem meter høye. 4/7

5 Det er ikke alle steder man finner opparbeidede klatrefelt eller klatrevegger. Det er heller ikke alle steder berggrunnen egner seg til å opparbeide trygge klatreruter. I disse tilfellene kan man klatre på store steiner - såkalt bouldering. Det er også mulig å klatre vertikalt langs fjellskrenter - såkalt traversering. 6. Anbefalt aldersgruppe år 7. Anbefalt antall deltakere pr leder Max 3 per voksen, ellers er det klatrefeltet og utstyret som begrenser det. 8. Utstyr og materiell 8.1 Utstyr til denne modulen Klatreseler, klatresko og hjelmer til alle deltakerne, klatretau, taubrems, lang snor med lodd i, lang stang med metermål på (kan være et kosteskaft), gradskive, meterbånd, sportstape, transparenter, tusjer, rutepapir, blyanter og viskelær. 8.2 Materiell/oppgaver Det er lurt å dele gruppen først i par, og så kan to av parene samarbeide om hver oppgave. 1. Hvor bratt er en rute? For å finne ut det kan du benytte deg av to metoder: a. Ta et transparent ark og still deg på lang avstand til siden av klatreveggen. Hold arket opp foran deg, slik at du ser profilen av veggen og tegn av veggen på arket. Legg arket ned og lag en rett vinkel motstående på den linjen du har tegnet. Mål vinkelen mellom den korteste siden og veggen (se figur 1). Vinkelen angir stigningsvinkelen på veggen. b. Klatre opp til toppen av ruten. Hold stangen med metermålet på så vannrett som du klarer ut fra veggen. Juster loddsnora som du har hengende fra stanga, slik at loddet kommer helt inntil veggen. Mål avstanden mellom veggen og stedet der snora sitter, samt lengden på snora (se figur 2). Tegn det inn på rutepapiret og mål den største vinkelen med gradskiven. Vinkelen angir stigningsvinkelen på veggen. 2. Hvor høy er en rute? Her kan du også benytte deg av to metoder: a. Gjør som i 1b og mål lengden på loddsnora. b. Mål opp en meter høyde på veggen og merk den med hvit sportstape, slik at det vises på avstand. Gå et godt stykke unna veggen og finn noe som på avstand tilsvarer høyden på den meteren du har målt opp. Det kan være hånden eller fingrene dine når du holder de opp foran 5/7

6 deg, en pinne, en stein, eller noe annet som du finner på. Beregn hvor mange slike like gjenstander det går i høyden på klatreruten. Gang de med 1 meter og vips så vet du omtrent hvor høy ruten er. Det går også an å variere med å tape opp 1,5 meter eller 2 meter, men da må du huske på å gange antall høyder med målegjenstander med henholdsvis 1,5 eller 2 meter. Prøv å se hvor stor forskjellen blir mellom de ulike beregningene. Når flere grupper har gjort beregninger kan man slå sammen disse og dele på antall beregninger for å finne gjennomsnittet av beregningene. Sammenlign det med svaret i 2a. 3. Hvor mange store tak per høydemeter finner du i ruten? Takene bør være så store at du holder i de med omtrent hele lengden av fingrene dine.her må du simpelthen bare telle. Når du har talt dem, deler du de på høyden av klatreruten i antall meter. Svaret gir en viss indikasjon på hvor vanskelig ruten er. Se tabell Hvor mange ruter kan du lage? Så fremt det er mulig kan du lage ruter for hver halvannen meter horisontalt langs veggen. Mål først hvor bred veggen er og del deretter på 1,5. Svaret forteller deg hvor mange ruter det er mulig å lage i veggen. Noen steder kan imidlertid veggen være så bratt at det krever større ferdigheter for å klatre. Du kan telle med disse rutene eller du kan trekke disse rutene fra det totale antallet. 5. Hva er arealet av klatreveggen? Bruk lengden du kom fram til i punkt 4 og gang det med den høyeste høyden du kom fram til i punkt 2. Deretter tar du lengden igjen og ganger med den laveste lengden du kom fram til i punkt 2. Summer disse to svarene og del på to. Dette er det beregnede arealet av klatreveggen. Figurer: Figur 1. Tegning av fjellet Figur 2. Måle med loddsnor Tabell. Graderingstabell for klatrebaneruter Last ned Figurer.doc 9. Praktisk informasjon 9.1 Oppmøtetid og -sted Kl Hentetid og -sted Kl Utstyr for deltakere Fast utstyr som må være med deltakerne hver dag: Sekk med kopp, tallerken/skål og bestikk, drikkeflaske med vann (ikke første dag), klesskift (pakket i pose), klær og sko etter vær, sitteplate, pølsespidd, solkrem. 6/7

7 NB. Ikke egen turkniv Utstyr for denne modulen: Treningstøy med lange ermer, men ikke for lange ben, samt gode muligheter for bevegelse i, utesko som er runde rundt tærne og ikke har en kant fremme slik som joggesko. Gummistøvler passer bedre enn joggesko, dersom man ikke har annet. 10. Sikkerhet 10.1 Krav til veiledere Minst to personer må ha kurs i sikring i forbindelse med fjellklatring. Ellers kreves opplæring av de øvrige veilederne Krav til aktiviteten Sikkerhetsregler gjennomgåes i forkant av for aktiviteten. Deltagere som unnlater å etterkomme sikkerhetsreglene i tråd med veiledernes tilrettevisninger, kan bli sendt hjem Ansvar og forsikring Deltagerne må ha egen ferie-/fritidsforsikring. 11. Utviklet av Ellen Johanne Kvalsvik og FIRST Scandinavia ved Anne Kristiansen 7/7