Gyldig forfall meldes snarest til Servicekontoret tlf eller på e-post til SAKSLISTE

Transkript

1 Orkdal kommune Møteinnkalling Side 1 av 14 Kulturutvalget Utvalg: Møtested: R-3211, Orkdal Rådhus Dato: Tid: 14:00 Gyldig forfall meldes snarest til Servicekontoret tlf eller på e-post til postmottak@orkdal.kommune.no Orkanger, Arne Grønset Leder Kai Roger Magnetun sekretær Saksnr PS 1/07 Innhold Uttalelse om organisering av statlige virkemidler på filmområdet. SAKSLISTE Lukket behandling Arkivsak arkivkode 2007/21 PS 2/07 Søknad om støtte til konserter i Orkdal i / PS 3/07 Statens kartverk - offisiell skrivemåte på 2006/4368 C51 pilegrimsvegen. PS 4/07 Tilskudd til friluftsformål - fordeling av økt 2006/ bevilgning PS 5/07 Igangsetting av prosjektet "Orkdalshistoria i ny drakt" 2006/3029 C45 Postadresse Orkdal kommune Postboks ORKANGER Besøksadresse Rådhuset 7300 ORKANGER Telefon Telefaks Organisasjonsnr. NO MVA Bankkonto E-postadresse: postmottak@orkdal.kommune.no

2 Side 2 av 14

3 Orkdal kommune Kultur og fritid Saksframlegg Side 3 av 14 Saksbehandler Olav Grevskott Dato Arkivreferanse 2007/21-1 Saksgang Saknsnr Utvalg Møtedato 1/07 Kulturutvalget Formannskap Uttalelse om organisering av statlige virkemidler på filmområdet. Vedlegg Hele rapporten: Rådmannens innstilling: Formannskapet i Orkdal kommune slutter seg til høringsuttalelsen fra Norske Kinosjefers Forbund i forbindelse med Einarssonsutvalgets rapport om organisering av de statlige virkemidlene på filmområdet. Bakgrunn for saken Kultur- og kirkedepartementet nedsatte et utvalg med følgende mandat: Med utgangspunkt i kulturløftet, Soria Moria-erklæringen og de gjeldende filmpolitiske målene skal utvalget foreslå organisering av den statlige filmpolitikken fram til Utvalget skal i størst mulig grad komme med konkrete anbefalinger og eventuelle forslag til endringer. I denne sammenheng skal utvalget: Vurdere avgrensningen mellom statens og bransjens ansvarsområder. Vurdere ansvarsfordelingen mellom de statlige virksomheter på filmområdet (Norsk filmfond, Norsk filminstitutt og Norsk filmutvikling) og forholdet til andre virksomheter/virkemidler (Norsk kino- og filmfond, FILM&KINO, Nasjonalbiblioteket, Filmskolen, Filmkommisjonen, kommunene og eventuelt andre virksomheter). Foreslå eventuelle endringer i det samlede offentlige virkemiddelapparatet for å oppnå profesjonalisering og god ressursutnyttelse i alle ledd. Gjennomgå ansvarsdelingen mellom statlige og regionale oppgaver på filmområdet, bl.a. i forhold til filmsentrene/filmfondene og hvilken rolle staten skal ha når det gjelder finansiering av de regionale tiltakene. Foreslå tiltak for å fremme likestilling på filmområdet. Gjennomgå den statlige virksomheten på området eksport av norsk film. Se på forholdet mellom kulturformidling og kommersiell eksport og ansvarsfordelingen mellom det offentlige og private ved kommersiell lansering i utlandet. Foreslå tiltak for å fremme eksporten av norsk film i utlandet. Utvalgets rapport er nå sendt ut på høring før rapporten skal legges til grunn for en stortingsmelding som planlegges lagt fram våren Utvalget har bestått av 11 medlemmer. Den enste som har representert kinobransjen direkte har vært direktør for Film og Kino Lene Løken. Kinobransjen ga tidlig uttrykk for at distribusjonssiden burde hatt flere medlemmer i utvalget. Norske Kinosjefers Forbund, NKF (NKF er en bransjeorganisasjon for å ivareta de kommunale kinoers interesser i Norge) har vedtatt en høringsuttalelse og de ber eiere av kommunale kinoer om å slutte seg til denne uttalelsen. Uttalelsen inneholder følgende punkter: Side 3 av 14

4 1. Norske Kinosjefers Forbund (NKF) ser positivt på at det nå skal lages en ny filmmelding der en ser på de statlige virkemidlene på filmområdet med mål om å utvikle en helhetlig norsk filmpolitikk. 2. NKF mener imidlertid at rapporten fra Einarsson-utvalget bærer preg av at utvalget har vært sammensatt av personer med størst interesse og forståelse for filmproduksjon, og i mindre grad er klar over de store utfordringer vi står overfor innen distribusjon og visning i årene fremover. NKF mener den skjeve sammensetningen av utvalget har medført at fokuset på distribusjon og visning har fått mindre fokus til fordel for filmproduksjon. 3. Resultatet av dette bør ikke medføre dårligere visningsforhold for norske og utenlandske filmer, og at mange kinoer i Norge blir nedlagt. 4. NKF er enig med utvalgets mindretall om at FILM&KINO må beholde hele avgiften til NKFF. Dette vil være helt nødvendig for å opprettholde et differensiert film- og kinotilbud i distriktene. Sjansene for den store kinodøden vil øke proporsjonalt med at FILM&KINOs økonomi svekkes. Det kan også nevnes at flere små og mellomstore kommuner som har kombinerte kultur- og kinohus er avhengige av inntekter fra kinodriften for å kunne drifte kulturhusene. 5. Det er helt urealistisk å tenke seg at som utvalgets flertall mener, at de midlene som ligger i NKFF innen utgangen av 2007 vil være tilstrekkelig til å dekke en vesentlig del av finansieringen av en full digitalisering av norske kinoer. 6. FILM&KINO har mange viktige og krevende oppgaver ut over det å ta ansvar i forhold til digitalisering av kinoene. Fondet som FILM&KINO disponerer, og som er bygd opp gjennom mange år, må derfor ikke tappes helt som følge av digitaliseringsprosessen. Fondet må i fremtiden også kunne benyttes til andre formål. 7. NKF er enig i forslaget om at FILM&KINO fortsatt bør ha ansvaret for bransjerettede tiltak mot kino- og videobransjen, samt tilskudd til import av film og deler av ansvaret for barn og unge. 8. NKF er ening med flertallet i utvalget som mener det samlede ansvaret for filmfestivalene bør legges til FILM&KINO. 9. NKF er mot forslaget om at norske kinoer skal ha et ansvar for finansiering av norske filmer. Tradisjonelt har det vært en arbeidsdeling mellom stat og kommune, staten står for filmproduksjonen. Kommunene har tatt ansvar for visninger. Flertallet av norske kinoer er fortsatt kommunalt drevet, til dels tungt subsidiert av kommunene. Norske kinoer sliter med anstrengt økonomi, en ytterligere belastning vil føre til nedlegging av mange kinoer, dårligere kinotilbud, og ikke minst dårligere visningsfor for norske filmer. 10. NKF støtter mindretallet i utvalget i forhold til fremtidig organisering med to statlige virksomheter på filmområdet: Norsk filmfond og Norsk filminstitutt. Forslaget innebærer at en tar grep og samler næringskjeden for alt som har med produksjon av ny norsk film å gjøre. 11. NKF støtter mange av tiltakene utvalget har foreslått for å legge forholdene bedre til rette for norsk filmproduksjon. 12. NKF er enig i at også norske fjernsynskanaler bør bidra til norsk filmproduksjon. 13. NKF mener norske fjernsynskanaler som viser film bør ilegges en avgift som tilsvarer den avgiften kinoene, videodistributørene og klikkefilmdistributørene har i dag. Denne nye avgiften kan tilfalle det statlige virkemiddelapparatet. 14. NKF er enig i at en kan arbeide for en bedre kjønnsbalanse i norsk filmproduksjon, men er uenig med utvalget i at det skal innføres kjønnskvotering. Vurdering NKF mente alt ved oppnevningen av utvalget som laget rapporten, at bare 1 representant fra kinoene var for lite i forhold til de 10 andre som representerte produksjonssiden og de store tunge institusjonene. Rapporten bærer da også preg av dette. Med den økonomiske situasjonen de fleste mindre kinoene har i Norge og med de utfordringene en står ovenfor i årene som kommer, vil mange måtte legge ned dersom en større del av midlene skal overføres fra kinobransjen til produksjonssiden. Det er i utgangspunktet nesten umulig å drive kino lønnsomt i et bedriftsøkonomisk perspektiv, og med stadig høyere krav til teknisk fornyelse av lokaler og utstyr er det avgjørende for mange kommuner at det finnes sentrale tilskuddsordninger for støtte til lokale investeringer samt at inntektspotensialet for kinodrift ikke blir redusert. Film og kino er en del av kulturtilbudet i lokalsamfunnet og vil på linje med andre større kulturtilbud ha behov for økonomisk støtte i visse situasjoner. Alternativet kan bli at kinotilbud bare vil finnes i de større byene. Dette er sentrale tema som berøres i høringsuttalelsen fra NKF. Side 4 av 14

5 Tilrådingens økonomiske konsekvenser Ingen Konsekvenser for Lokal Agenda SJEKKLISTE MILJØ SAK MED MILJØKONSEKVENSER? JA NEI x Side 5 av 14

6 Orkdal kommune Kultur og fritid Saksframlegg Side 6 av 14 Saksbehandler Kai Roger Magnetun Dato Arkivreferanse 2006/ Saksgang Saknsnr Utvalg Møtedato 2/07 Kulturutvalget Formannskap Søknad om støtte til konserter i Orkdal i 2007 Vedlegg 1 Søknad om støtte til konserter i Orkdal i 2007 Rådmannens innstilling Sør-Trøndelag Orkesterforening innvilges et tilskudd på kroner til gjennomføring av to konserter i Orkdal kirke i Tilskuddet belastes konto Bakgrunn for saken Sør-Trøndelag Orkesterforening har ved flere anledninger holdt konserter i Orkdal kirke de siste årene. I 2006 holdt de to konserter i hhv mars og november mnd, og Orkdal kommune gav et tilskudd på kroner til konserten på vårhalvåret. Sør-Trøndelag Orkesterforening har planlagt to konserter i Orkdal kirke i 2007 og de søker Orkdal kommune om økonomisk støtte til begge disse konsertene. Den første konserten vil bli holdt i Orkdal kirke lørdag 17. mars og vil inneholde bla verk av Egil Hovland og Knut Nystedt, samt verk for a capella kor. Den andre konserten holdes lørdag 27. oktober og inneholder verk av Gustav Holst og Mendelssohn. Vurdering Gjennom besøkene fra Sør-Trøndelag Orkesterforening har publikum i Orkdalsregionen fått et tilbud der de kan oppleve symfonisk musikk i sitt nærområde. Orkdal kommune har også musikere i dette orkestret. Rådmannen innstiller på å støtte disse konsertene med kroner 9000 til sammen. I tillegg til dette vil Orkdal kommune tilby hjelp til markedsføring av arrangementet gjennom Orkdal kulturscene. Slik rådmannen ser det er det å få jevnlig besøk fra Sør-Trøndelag Orkesterforening med på å tilføre konserttilbudet i Orkdal kommune en ekstra dimensjon. Det vurderes derfor som viktig å ha et godt samarbeid videre med orkestret. Tilrådingens økonomiske konsekvenser Tilrådingen medfører at budsjettposten reduseres fra til kroner. Konsekvenser for Lokal Agenda Side 6 av 14

7 SJEKKLISTE MILJØ SAK MED MILJØKONSEKVENSER? JA NEI X Side 7 av 14

8 Side 8 av 14

9 Orkdal kommune Kultur og fritid Saksframlegg Side 9 av 14 Saksbehandler Olav Grevskott Dato Arkivreferanse 2006/ Saksgang Saknsnr Utvalg Møtedato 3/07 Kulturutvalget Formannskap Statens kartverk - offisiell skrivemåte på pilegrimsvegen. Rådmannens innstilling Formannskapet i Orkdal vedtar å tilrå at Pilegrimsleia blir valgt som offisiell skrivemåte på pilegrimsleiene inn til Trondheim. Bakgrunn for saken I lov om stadnamn står det i 4: Reglar om skrivemåten. Dersom ikkje anna er fastsett i denne lov, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk. For finske namn i Nord-Noreg skal skrivemåten følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp i finsk. Same namn på ein og same staden skal som hovudregel ha berre ei skriftform i kvart språk. Når særlege grunner talar for det, kan skrivemåten av stadnamn avvike frå gjeldande rettskrivingsprinsipp. I 6 Fastsetjing av skrivemåten. Saker om skrivemåten av stadnamn kan takast opp av: a. Offentlege organ og andre som er nemnde i 3 første ledd første punktum. b. Eigar eller, dersom eigedommen er festa bort, festar når bruksnamnet kjem inn under 5 andre ledd. c. Lokal organisasjon med særlig tilknyting til eit stadnamn. d. Stadnamnkonsulentane når det gjeld stadnamn i deira område. Kommunestyret eller den det gir fullmakt, gjer vedtak om skrivemåten av namn på kommunale gater, vegar, parkar, torg, bydelar, bustadfelt, anlegg og liknande. Fylkestinget eller den det gir fullmakt, gjer vedtak om skrivemåten av namn på fylkeskommunale vegar, anlegg og liknande. Når ikkje anna er fastsett i lov eller forskrift gjer vedkommande statsorgan vedtak om skrivemåten av namn på statlege administrative område, anlegg og liknande. Det same gjeld stadnamn på Svalbard, Jan Mayen, den norske kontinentalsokkelen, i Noregs økonomiske sone og i dei norske bilanda. Statens kartverk gjer vedtak om skrivemåten av andre stadnamn. Statens kartverk har nå, etter ønske fra navnekonsulenttjenesten i Midt-Norge, startet sak på skrivemåten for pilegrimsvegen til Trondheim. Statens kartverk vil her være vedtaksorgan og vedtaket vil gjelde for hele strekningen. Kartverket seier at denne saken er litt spesiell i og med at navnet ikke er et tradisjonsnavn med nedarvet uttale, men navnekonsulentene anbefaler Pilegrimsleia eller Pilegrimsvegen. Side 9 av 14

10 Vurdering Det har siden åpningen i 1997 vært en del debatt omkring bruk av ordene pilegrimsleden, pilegrimsleia, pilegrimsvegen og pilegrimsveien. Etter engasjement av Syver Svare har de fleste skilt langs hovedvegene i Sør- Trøndelag fått navnet Pilegrimsleia. En ser det nå som viktig at denne navnesaken avsluttes med vedtak av Statens kartverk. Rådmannen legger til grunn at det ikke var bare en veg som ble brukt i middelalderen. Dette finner man flere spor av bla fra Malmplassen på Svorkmo til Skaun selv om noen av disse stammer fra nyere tid. Så lenge det ikke var noe opparbeidet veg, ble vegen til der det var mest framkommelig alt etter vær og føre. Men retningen var den samme til tross for endringene. Rådmannen vil derfor tilrå at Pilegrimsleia velges som offisiell skrivemåte. Tilrådingens økonomiske konsekvenser Ingen Konsekvenser for Lokal Agenda SJEKKLISTE MILJØ SAK MED MILJØKONSEKVENSER? JA NEI X Side 10 av 14

11 Orkdal kommune Plan og forvaltning Saksframlegg Side 11 av 14 Saksbehandler Steinar Gaustad Dato Arkivreferanse 2006/ Saksgang Saknsnr Utvalg Møtedato 4/07 Kulturutvalget Formannskap Tilskudd til friluftsformål - fordeling av økt bevilgning Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Bakgrunn for saken Kulturutvalget vurderte i sak behovet for økte tilskudd til vedlikehold og drift av veger og parkeringsplasser som er viktige for atkomst til kommunens friområder og særlig de områdene hvor det blir kjørt opp skiløyper. I forbindelse med behandlingen av budsjettet er rammen for disse tilskuddene økt med ,-. I vedtaket er nettopp behovene vinters tid som er understreket. Budsjettvedtaket gir rammen, men fordeling må avgjøres av kulturutvalget. Kommunen har vedtatt å yte faste tilskudd til Ulvåsveien, Bjørkøybekk og Mjovatnet og det må avgjøres om den økte økonomiske rammen skal brukes til å øke beløpene i vedtatte tilskudd, vedta nye faste tilskudd eller en kombinasjon. Den økte rammen kan også gi rom for fordeling av et større beløp etter søknad. Vurdering Tilskudd til frivillige lag og organisasjoner gir som oftest gode resultater i forhold til den økonomiske innsatsen og særlig gjelder dette ved tilrettelegging for friluftsaktivitet. Det har de senere årene blitt fokusert på de positive virkningene av fysisk aktivitet blant folk flest og de tilskuddene som gis for tilrettelegging er gode investeringer i forebyggende helsearbeid. For de lag og organisasjoner som gjennomfører arbeidet er det behov for en stor grad av forutsigbarhet og det tilsier at det meste av økningen på denne budsjettposten bør gis i form av faste tilskudd. Det er fortsatt behov for å kunne gi tilskudd til spesielle tiltak også slik at hele budsjettposten bør ikke disponeres til faste tilskudd. Ved fordeling av de resterende midlene er nødvendig at dette skjer på en slik måte at alle aktuelle søkere gis lik mulighet til å søke. Etter rådmannens vurdering må dettefortsatt skje ved fordeling av midlene etter en felles søknadsfrist slik det skal praktiseres i dag. Så langt rådmannen kjenner til kan det være aktuelt øke eller gi faste tilskudd til følgende: Ulvåsveien (tilskudd i dag: kr ) Bjørkøybekk (tilskudd i dag: kr ) Mjovatnet (tilskudd i dag: kr ) Lysløype Glimt (tilskudd i dag: kr. 0,-) Elgshøgda/Brattlia (tilskudd i dag: kr. 0,-) Høgkjølen (tilskudd i dag: kr. 0,-) Ellingsgården (tilskudd i dag: kr. 0,-) Side 11 av 14

12 Etter rådmannens vurdering har kulturutvalget tilstrekkelig oversikt over hvem som er aktuelle for å få faste tilskudd og det skulle derfor ikke være nødvendig med en egen annonsering før vedtak fattes. Tilrådingens økonomiske konsekvenser Ingen utover vedtatt budsjett Konsekvenser for Lokal Agenda SJEKKLISTE MILJØ JA NEI SAK MED MILJØKONSEKVENSER? X Økt friluftsliv Side 12 av 14

13 Orkdal kommune Kultur og fritid Saksframlegg Side 13 av 14 Saksbehandler Arne Grønset Dato Arkivreferanse 2006/ Saksgang Saknsnr Utvalg Møtedato 5/07 Kulturutvalget Formannskap Kommunestyre Igangsetting av prosjektet "Orkdalshistoria i ny drakt" Leder for kulturutvalget sin innstilling til vedtak: Kommunestyret vedtar å igangsette prosjektet Orkdalshistoria i ny drakt basert på konklusjonene i forprosjektet. Orkdal kommune garanterer for slik støtte til prosjektet: 1 mill kr per år i perioden , til sammen 5 mill kr. Resten av finansieringen fordeles slik: salg 2,5 mill kr og sponsorinntekter 2,5 mill kr. Total sum for prosjektet er 10 mill kr. Formannskapet får fullmakt til å oppnevne styringsgruppe for prosjektet. Bakgrunn for saken Saken har tidligere blitt behandlet i Kulturutvalget sak 21/06, Formannskapet sak 92/06 og Kommunestyret sak 73/06 med følgende vedtak: Orkdal kommune legger styringsgruppens tilrådinger til grunn når det gjelder organisering, antall bøker og framdrift av prosjektet. Rådmannen gis ansvar for alle tilsettinger. Kommunestyret forutsetter at ca 50% av kostnadene finansieres ved salg og sponsorinntekter ( salg 2,5 mill kr og sponsorinntekter 2,5 mill kr). Sponsorinntekter bør være klarert innen Kulturutvalget gis fullmakt til å skaffe sponsorinntekter. Orkdal kommunes andel på ca 5 mill kr finansieres ved bruk av ekstra fondsmidler fra TrønderEnergi. Saken avgjøres endelig ved behandling av årsbudsjett 07 og handlingsplan Vurdering Viser til rapporten fra forprosjektet. I kommunestyrets vedtak ble denne rapporten lagt til grunn for det videre arbeidet. Kommunestyret forutsatte at sponsormidler på 2,5 mill kr var skaffet til veie før prosjektet kunne i gangsettes. Nå foreligger det tilsagn på sponsormidler på 2,05 mill kr. Restbeløpet burde være mulig å sikre innen rimelig tid. Med bakgrunn i dette, ønsker kulturutvalget at prosjektet nå settes i gang. Tilrådingens økonomiske konsekvenser Finansieringsplan for prosjektet Orkdalshistoria i ny drakt for perioden : Samla utgifter: 10 mill kr i perioden ihht rapporten fra forprosjektet Side 13 av 14

14 Inntekter: Orkdal kommune bevilgning og garanti : 5 mill kr. Salgsinntekt 2,5 mill kr. Sponsorinntekter: 2,5 mill kr. Sum inntekter 10,0 mill kr. Sponsorinntekter så langt : Orkdal Sparebank(hovedsponsor): 1,2 mill kr fordelt over 4 år fra 2008 Orkdal Energi 0,3 mill kr fordelt over 4 år fra 2008 Orkla-konsernet 0,25 mill kr Trondheimsfjorden Interkommunale Havn 0,2 mill kr fordelt over 6 år fra 2007 Sparebank 1 Midt-Norge 0,1 mill kr Sum 2,05 mill kr Konsekvenser for Lokal Agenda SJEKKLISTE MILJØ SAK MED MILJØKONSEKVENSER? JA NEI X Side 14 av 14