Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus

Transkript

1 Vedlegg 1 - oppdrettsdata Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Peder A. Jansen, Anja B. Kristoffersen, Daniel Jimenez, Peter Andreas Heuch og Randi N Grøntvedt To soneforskrifter er igangsatt: Soneforskrift Hordaland og Rogaland og soneforskrift Nord-Trøndelag og Osen. Soneforskriftene trådte i kraft henholdsvis juni og desember For Nord-Trøndelag og Osen området er det gjennomført brakklegging av områder før soneforskriften trådte i kraft. Brakklegging av områder i Nord-Trøndelag i juni 2010 er inkludert i denne første gjennomgang av soneforskriftene. Etter oppdrag fra Mattilsynet skal forskriftene evalueres årlig. Formålet med forskriftene er like for begge sonene: Formålet med denne forskriften er å samordne tiltak mot lakselus i sonen for å hindre at parasitten har bestandsregulerende effekt på vill laksefisk og for å hindre skader på laksefisk i akvakulturanlegg. Formålet er også å redusere det totale antallet behandlinger mot lakselus i løpet av en sesong for å begrense resistensutviklingen, samt begrense spredningen av resistent lus. Soneforskriftene evalueres av Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet. Mellom de to instituttene har en fordelt arbeidsområdene slik at tema vill laksefisk og oppdrett beskrives i separate vedlegg. Sammendrag fra vedleggene er sammenstilt i et felles brev til Mattilsynet. Vesentlig for denne første evalueringen av soneforskriftene er forståelse av hvordan produksjonen i disse to områdene synkroniseres og brakklegges, og hvordan tiltak mot lus koordineres. Samtidig er det viktig å gjennomgå hvilken type data som er tilgjengelig fra de to områdene og om dette gir et godt nok utgangspunkt for videre evaluering av soneforskriftene. Første gjennomgang av soneforskriftene er på et overordnet nivå, og detaljerte analyser relatert til smittedynamikk mellom ulike brakkleggingsområder, områdetiltaksgrenser og effekt av ulike tiltak mot lus må utføres videre. Detaljer og sammenhenger rundt legemiddelbruk og resistensutvikling må fokuseres på videre. I denne første evaluering mener vi det viktigste er å peke på hvordan soneforskriftene endelig skal evalueres og hvilke data som er nødvendig å ha tilgjengelig for dette arbeidet. I vår første gjennomgang av forskriftsonene er det gitt en beskrivelse av år 2010 og 2011 basert på tre ulike datakilder. Denne beskrivelsen er relativt overordnet og beskriver produksjon av matfisk og antall lus for de ulike områdene sortert i forhold til synkronisert brakkleggingstid. Opplysninger om brakkleggingstid fremkommer klart for forskriftsone Hordaland og Rogaland, mens dette for området Nord-Trøndelag og Osen ikke fremgår av soneforskriften. Både for denne og fremtidige evalueringer av tiltakene som er implementert i soneforskriften er det vesentlig med presise oversikter over oppdrettsvirksomheten innen tiltaksområdet. Til dette benytter vi oss av 3 ulike datakilder. Fiskeridirektoratets Akvakulturregister angir geografiske koordinater for lokalisering av oppdrettsanlegg med tillatelse til oppdrett av laksefisk i sjø. Havbruksdata omfatter månedlige rapporteringer, mange år bakover i tid, fra alle aktive lokaliteter med laksefisk i sjø, og rapportene dekker bestandsdata for fisk, lakselusdata og opplysninger om tiltak mot lakselus. 1

2 Endelig har vi fått oversendt mer detaljerte sone-databaser fra Mattilsynet som dekker hyppigere tellinger av lakselus, mer detaljerte tiltaksopplysninger og data fra følsomhetstester av lus ovenfor ulike behandlingsmidler. For forskriftssone Hordaland og Rogaland omfatter denne databasen kun resistensdata fra år Soneforskrift Hordaland og Rogaland Soneforskriften omfatter totalt et sjøområde på omtrent 2300 km 2 i Sunnhordaland, Hardanger og noe nord i Rogaland. Området er delt opp i 8 lusekoordineringsområder og 7 brakkleggingsområder og disse områdene er ikke sammenfallende. Utbredelsen av lusekoordineringsområder og brakkleggingsområder er vist i Figur 1 og 2. En liste over alle lokaliteter omfattet av soneforskrift i Hordaland og Rogaland og med innrapporterte data i Havbruksdata i perioden er vedlagt (liste 1). Figur 1. Lusekoordineringsområder 1 8 i sone Sunnhordaland, Bjørnafjorden og Hardangerfjorden. 2

3 Tabell 1: Områder innenfor samme lusekoordineringsområde er brakklagt til forskjellige tider. For første gangs beskrivelse av soneforskriften er områdene sortert i 4 tidssoner med angitt brakkleggingsperiode. Tidssone Lusekoordineringsområder Brakkleggingsområde 1 (mars 2011) 4,5,6,8 1,3,7 2 (august 2011) 1,2,4,7 2,5 3 (mars 2012) 2,6,8 4 4 (august 2012) 1,2,3 6 Figur 2. Brakkleggingsområder 1 7 i forskriftssone i Sunnhordaland, Bjørnafjorden og Hardangerfjorden. De mest omfattende tiltakene som er implementert gjennom soneforskriften er knyttet til brakkleggingsområder. I henhold til forskriften skal samordnet brakklegging av brakkleggingsområder rullere med 2 års intervall slik at sonene er helt brakklagt i minst en måned i mars eller august. Dette gir samordning av fire tidssoner med forskriftsfestede tidsperioder for synkronisert brakklegging (Tabell 1). Samtidig er området delt inn i lusekoordineringsområder. Herunder skal virksomhetene samarbeide om medikamentbruk og gjensidig utveksle informasjon om lusetall og resistens (se 5 i soneforskriften). All beskrivende statistikk for oppdrettsvirksomheten innen sonen er oppsummert fra månedlige rapporteringer av havbruksdata og presentert for det vi kaller tidssone

4 Havbruksdata for Hordaland og Rogaland Innrapporterte bestandsdata for viser at det totalt varierte mellom 80 og 108 aktive lokaliteter innen hele sonen omfattet av forskriften, uten at det var noen tydelig trend over oppsummert periode med hensyn til endringer i antall aktive lokaliteter. I de fire tidssonene er det imidlertid tydelige trender i antall aktive lokaliteter over tid, og som gjenspeiler bestemmelsene i forskriften. Tidssone 1 er nesten tom for aktive lokaliteter i mars 2011 og tidssone 2 i august 2011, selv om det i henhold til havbruksdata gjenstår minimum 6og 4lokaliteter med fisk på gitte tidspunkt for de respektive tidssonene (Figur 3). Figur 3. Antall aktive lokaliteter innen forskriftssone Hordaland og Rogaland. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer 1 3 brakkleggingssoner sortert i tidssoner med synkronisert brakklegging. Både totalt antall oppdrettsfisk og total biomasse av oppdrettsfisk viser svakt stigende tendens for hele sonen over perioden Antallet fisk og biomasse innen de ulike tidssonene varierer i henhold til forskriftsbestemmelsene. Dette gir seg blant annet utslag i at det blir stående store antall fisk i enkelte tidssoner i ulike tidsperioder, som for eksempel i tidssone 1 i siste halvdel av 2011 (Figur 4). Likeledes vil det i enkelte perioder stå svært høye biomasser av oppdrettsfisk innen enkelte tidssoner, illustrert for eksempel ved biomassen innen tidssone 2 i årsskiftet eller innen tidssone 3 i juni juli 2011 (Figur 5). På grunn av produksjonskoordineringen innen tidssonene vil gjennomsnitts størrelse på oppdrettsfisken vise store fluktuasjoner over tid (Figur 6). 4

5 Figur 4. Antall laksefisk i oppdrett innen forskriftssone Hordaland og Rogaland. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer 1 3 brakkleggingssoner sortert i tidssoner med synkronisert brakklegging. Figur 5. Total biomasse av laksefisk i oppdrett innen forskriftssone Hordaland og Rogaland. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer 1 3 brakkleggingssoner sortert i tidssoner med synkronisert brakklegging. 5

6 Figur 6. Gjennomsnittlig vekt på laksefisk i oppdrett innen forskriftssone Hordaland og Rogaland. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer 1 3 brakkleggingssoner sortert i tidssoner med synkronisert brakklegging. Utviklingen av luseinfeksjoner for kategorien bevegelige lus og kategorien kjønnsmodne hunnlus innen tidssonene over er beregnet som summen av alle lokaliteter innen gitt tidssone, og der hver lokalitet beregnes som rapportert gjennomsnitt for lusetelling ganget med antall fisk på lokaliteten. Ved at det i henhold til bestemmelser om rapportering av lusetellinger instrueres om å rapportere høyeste gjennomsnittstall for lokaliteten gjennom måneden frem til , må disse tetthetene av lus anses som relative tettheter og ikke et reelt anslag over totalantall lus innen tidssonene. For begge kategoriene av lus svinger beregnet totalantall for hele sonen fra lave infeksjoner rundt mai begge år til høye infeksjoner på senhøst og rundt årsskiftene. For hele sonen er det er ingen åpenbart økende eller minkende trend for noen av lusekategoriene over hele perioden. Totalantallet lus i begge kategorier svinger i henhold til brakkleggingsbestemmelsene. Store tettheter av begge kategorier lus kan for eksempel sees i tidssone 2 mot slutten av I denne perioden har tidssonen relativt store antall fisk, av relativt stor størrelse og på en årstid med generelt høye lusetall. Alle disse faktorene er sannsynligvis viktige som medvirkende til store tettheter av lus i tidssonen i denne perioden. 6

7 Figur 7. Beregnet totalantall lus innen kategorien bevegelige lus innen forskriftssone Hordaland og Rogaland. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer 1 3 brakkleggingssoner sortert i tidssoner med synkronisert brakklegging. Figur 8. Beregnet totalantall lus innen kategorien kjønnsmodne hunnlus innen forskriftssone Hordaland og Rogaland. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer 1 3 brakkleggingssoner sortert i tidssoner med synkronisert brakklegging. Innrapporterte behandlinger mot lakselus i Havbruksdata er oppsummert over år som behandling versus ikke behandling for alle aktive lokaliteter innen sonen. I 2010 ble det meldt inn totalt 340 behandlinger fordelt på 120 aktive lokaliteter, tilsvarende et gjennomsnitt på 2.8 behandlinger per aktive lokalitet. Tallene for 2011 var 261 behandlinger fordelt på 124 aktive lokaliteter, tilsvarende 2.1 behandlinger per aktive lokalitet. 7

8 Soneforskrift Nord-Trøndelag og Osen Soneforskriften omfatter totalt et sjøområde på omkring 3600 km2 i Nord-Trøndelag og Osen. Området er delt opp i 13 lusekoordineringsområder (Figur 9). Figur 9. Koordineringssoner 1 13 i forskriftssone Nord-Trøndelag og Osen. Til forskjell fra forskriftssonen i Hordaland og Rogaland, er det i Nord-Trøndelag og Osen kun delt inn i koordineringsområder. Herunder skal brakklegging og bruk av legemidler samt informasjonsutveksling om lusetall og resistens koordineres. Forskriftsone Nord-Trøndelag og Osen har ikke forskriftsfestet brakkeleggingstider for de ulike sonene. I henhold til angitt brakkleggingsperiode i Excel dataark fra sonen (oversendt fra Mattilsynet) samt informasjon fra MT, har vi delt inn området i 4 tidssoner (Figur 10; Tabell 2) med sammenfallende brakkleggingstider (med unntak av tidssone 4 der dette er uklart). En liste over alle lokaliteter omfattet av soneforskrift i Nord-Trøndelag og Osen og med innrapporterte data i Havbruksdata i perioden er vedlagt (liste 2). 8

9 Tabell 2: Koordineringsområder innenfor samme forskriftsone er brakklagt til forskjellige tider. For første gangs beskrivelse av soneforskriften er områdene sortert i 4 tidssoner med angitt brakkleggingsperiode. Tidssone Koordineringsområder 1 (juni 2010) 2,3 2 (April 2011) 4,8,13 3 (Juli 2011) 1,6,11 4 (uklart) 5,7,9,10,12 Figur 10. Koordineringsområder i forskriftsone Nord-Trøndelag og Osen satt sammen i 4 tidssoner basert på tidspunkt for brakklegging. 9

10 Havbruksdata Nord-Trøndelag og Osen Innrapporterte bestandsdata for viser at det totalt varierte mellom 26 og 41 lokaliteter med bestander av fisk innen hele området omfattet av soneforskriften. Innenfor de fire tidssonene varierte antall aktive lokaliteter i henhold til synkronisering av brakklegging. Tidssone 1 var nesten tom for aktive lokaliteter i juni 2010 (minimum 1 aktiv lokalitet), tidssone 2 var brakklagt i perioden februar april 2011, mens tidssone 3 hadde én aktiv lokalitet i juli Tidssone 4 har hele tiden flere aktive lokaliteter enn de øvrige tidssonene (Fig. 11). Antall aktive lokaliteter alle sone 1 sone 2 sone 3 sone Figur 11. Antall aktive lokaliteter innen forskriftssone Nord-Trøndelag og Osen. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer tidssoner 1 4. Hverken totalt antall fisk (Fig. 12) eller total biomasse (Fig. 13) viser tydelige trender over perioden. For hver tidssone varierer imidlertid antall fisk og biomasse i henhold til brakkleggingstid og synkronisering av produksjonen. Antall fisk totalt 0e+00 1e+07 2e+07 3e+07 alle sone 1 sone 2 sone 3 sone Figur 12. Antall laksefisk i oppdrett innen forskriftssone Nord-Trøndelag og Osen. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer angitte tidssoner. 10

11 Biomasse totalt 0e+00 2e+10 4e+10 6e+10 alle sone 1 sone 2 sone 3 sone Figur 13. Total biomasse av laksefisk i oppdrett innen forskriftssone Nord-Trøndelag og Osen. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer angitte tidssoner. Både kjønnsmodne hunnlus (Fig. 14) og bevegelige lus (Fig. 15) viste en klar topp senhøstes 2010, med betydelig lavere totaltall i VoksneHunnlus totalt 0e+00 2e+07 4e+07 6e+07 alle sone 1 sone 2 sone 3 sone Figur 14. Beregnet totalantall lus innen kategorien kjønnsmodne hunnlus innen forskriftsfestet sone. Svart linje representerer hele området mens fargete linjer representerer angitte tidssoner. 11

12 Bevegelige lus totalt 0.0e e e e+08 alle sone 1 sone 2 sone 3 sone Figur 15. Beregnet totalantall lus innen kategorien bevegelige lus innen forskriftsfestet sone. Svart linje representerer hele området mens fargete linjer representerer brakkleggingssoner i angitte tidssoner. Innrapporterte behandlinger mot lakselus er oppsummert over år som behandling versus ikke behandling for alle aktive lokaliteter innen sonen. I 2010 ble det meldt inn totalt 113 behandlinger fordelt på 53 aktive lokaliteter, tilsvarende et gjennomsnitt på 2.1behandlinger per aktive lokalitet. Tallene for 2011 var 119 behandlinger fordelt på 50 aktive lokaliteter, tilsvarende 2.4 behandlinger per aktive lokalitet. Diskusjon 1.gangs gjennomgang av soneforskriftene område Hordaland og Rogaland Brakklegging og lusenivå For forskriftssone Hordaland og Rogaland er det gjennomført brakklegging fra februar til mars og fra juli til august Gjennomført brakklegging gjenspeiles i biomasse data. Brakkleggingen har ikke vært total for de bestemte områdene, da data viser noen få gjenstående aktive lokaliteter i de brakklagte områdene. Etter første brakklegging (tidssone 1) er det lave nivå av kjønnsmodne hunnlus fra mars til september. For dette området vises en økning i bevegelige lus i april-mai, men denne økningen synes ikke å ha gitt etterfølgende videre økning i kjønnsmodne hunnlus. Fra Mattilsynet informeres det om at det i tidssone 1 har vært utstrakt bruk av leppefisk. Hvordan og om leppefisk har gitt en områdeeffekt slik at en ikke har fått videre økning i antall kjønnsmodne hunnlus, må undersøkes nærmere. Biomassen i tidssone 1 er svakt stigende frem til august, og fra september fremkommer det sterkere biomassevekst i denne tidssonen. Samtidig med biomasseveksten får man en gradvis økning i både mobile og kjønnsmodne hunnlus. Etter brakklegging av neste område fra juli til august (tidssone 2) opprettholdes lave nivå av kjønnsmodne hunnlus frem til november. Antall bevegelige lus holder seg lavt fra august til oktober. Utover høsten er nivået av lus lavere i tidssone 2 i forhold til tidssone 1, og dette kan trolig forklares med tilsvarende forskjeller i biomasse. I hele forskriftssonen ble det gjennomført synkronisert avlusning i mars/april Dette vises tydelig i en total reduksjon av lus i alle tidssoner i mai. Det er videre interessant at det i områdene med høyest biomasse (tidssone 3) forekommer en relativ rask vekst i antall lakselus etter synkronisert avlusning og frem til august. Sammenhenger om effekt av 12

13 brakklegging, leppefisk, legemiddelbruk og biomasse på antall lakselus må analyseres mer detaljert i videre evaluering av soneforskrifter over tid. Legemiddelbruk og resistensutvikling Informasjon fra Havbruksdata om legemiddelbruk viser en signifikant reduksjon i antall behandlinger fra 2010 til 2011 for forskriftssonet Hordaland og Rogaland. Lokale databaser fra Mattilsynet gir informasjon om legemiddelbruk innenfor forskriftssonen. Når vi sorterer denne informasjonen på type legemiddel benyttet per lusekoordineringsområde eller brakkleggingsområde, så fremkommer det ingen tydelig koordinering av medikamentbruk. For øvrig bør planlegging og koordinering av legemiddelbruk sees i sammenheng med brakkleggingsområder. Foreløpige sammenstillinger av EC50 resultater fra denne forskriftssonen, tyder i 2011 på nedsatt følsomhet for både pyretroider og emamectin benzoat og fortsatt følsomhet for azametifos. Da vi ikke har tilgjengelig resistensdata fra årene før 2011, kan vi ikke vurdere om resistenssituasjonen har stabilisert eller endret seg. område Nord-Trøndelag og Osen Brakklegging og lusenivå Brakkleggingstider og områder har vært noe uklart for oss for forskriftsonen Nord-Trøndelag og Osen, men en grov sammenstilling i 4 tidssoner gir trolig et tilnærmet riktig bilde. For senere evalueringer må det tydeligere fremkomme informasjon om synkronisering og brakklegging av produksjon. Totalt for hele forskriftssonen så topper antall lus seg rundt oktober. Denne toppen er imidlertid betydelig lavere i 2011 i forhold til i Første brakklegging, som er gjennomført før ikrafttredelse av soneforskrift, ble utført sommer 2010 og i dette området holdes lusenivået gjennomgående lavt hele første år i sjø frem til tidlig høst Andre områder som er brakklagt vår og sommer 2011 har tilnærmet null lus gjennom hele høsten Vi kjenner til at det er utbredt bruk av rensefisk i denne forskriftssonen, men detaljer rundt effekt av rensefiskbruk må inkluderes i videre evaluering av forskriftssonen. Legemiddelbruk og resistensutvikling Informasjon fra Havbruksdata om legemiddelbruk viser ingen nedgang i antall behandlinger i denne forskriftssonen fra 2010 til Lokale databaser fra Mattilsynet gir informasjon om type legemiddel benyttet i de ulike lusekoordineringsområder. Type legemiddel som benyttes gjenspeiler resistenssituasjonen i denne forskriftsonen. Foreløpige sammenstillinger av alle EC50 verdier fra forskriftsonen viser resistens mot pyretroider og nedsatt følsomhet mot emamectin benzoat og azametifos. 13

14 Videre arbeid med evaluering av soneforskrifter Første gangs gjennomgang av forskriftssonene viser interessante trekk ved områder som har vært brakklagt. Det er betydelig mindre lus i disse områdene over lengre tid i forhold til de områdene som ikke har vært brakklagt i forskriftssonene. Samtidig vises det en signifikant reduksjon i antall behandlinger for forskriftsone Hordaland og Rogaland. Det er imidlertid for tidlig å trekke endelige konklusjoner om effekt av brakklegging og størrelse av områder. Det kan kommenteres at det for forskriftsone Hordaland og Rogaland kan være mer hensiktsmessig å koordinere legemiddelbruk utfra brakkleggingsområder. Hvordan ulike faktorer påvirker lusepopulasjonen innen forskriftsonene, både totalt og innen koordineringsområder må studeres videre og over tid. Det er viktig å skaffe til veie mer kunnskap om spredning av lus mellom brakkleggingssoner for vurdering av om soneutbredelser er hensiktsmessige. I det videre arbeidet med evaluering av soneforskrifter vil det være viktig å beskrive sammenhenger rundt den samlede effekten av brakklegging og andre tiltak mot lakselus i områdene. Følgende bør undersøkes nærmere: Effekt av brakklegging gjennomført i de ulike områdene i hele forskriftsonene Smittedynamikk mellom de ulike brakkleggingsområder Effekt av koordinert legemiddelbruk på resistensutvikling Effekt av koordinert legemiddelbruk på lusepopulasjon i brakkleggingsområde Effekt av leppefisk bruk i brakkleggingsområde Effekt av tiltaksgrenser på lusepopulasjonen forskriftsonene Det er identifisert behov for bedre data relatert til: Ensartet registrering relatert til legemiddelbruk; herunder virkestoff, kvantiteter av virkestoff og behandlingsperioder Resistensdata Informasjon om brakklegging og utsett av fisk Ensartet registrering relatert til leppefiskbruk Med hensyn til vurdering av konkrete spørsmål fra Mattilsynet vises det til felles hoveddokument fra Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet. 14

15 Liste 1: Lokaliteter omfattet av forskriftssone Hordaland og Rogaland Loknr Loknavn Lusekoordineringsområder NGEOWGS84 OGEOWGS KVIKSHOLMEN 1 60, , EIDHOLMEN 1 60, , STILLE S 1 60, , BUHOLMEN Ø 1 60, , STÅLØY 1 60, , LUNNØY SØ 1 60, , LITLE LUNNØY 1 60, , KRIGSHOLMEN 1 60, , KALSØYFLU 1 60, , LUNNØYKALVEN 1 60, , TOBBEHOLMANE 2 60, , BRATTAVIKA 2 60, , LENDEVIKA 2 60, , TEINEVIKA 2 60, , NAVEIDE 2 60, , SAUANESET I 2 60, , GJENGANE 2 60, , MIDTFLUA 2 60, , UFØRO 2 59, , DJUPESTALLEN 2 60, , HAGEBERG 2 59, , HESTABYNESET 2 59, , SKJÆRSHOLMEN 2 60, , KYRHOLMEN S 2 60, , GULHOLMEN 2 60, , KVERNAVIKA 2 60, , LANDRØYPYNTEN 2 59, , FLATØYFLU 2 60, , DJUPEVIKA 2 60, , SKÅR 2 59, , TRÆLSØYOSEN 2 60, , TORANGSKJERET 2 60, , BUARØY 2 60, , HISKHOLMEN 3 59, , LYKLINGHOLMEN N 3 59, , GISSØYSUNDET S 3 59, , KLUNGSHOLMEN 3 59, , ØKLANDSVÅGEN 3 59, , HILLESØY 3 59, , KROSSHOLMEN 3 59, , SYLVØYANE 3 59, , LELANDSHOLMEN 3 59, , OSPØY Ø 4 59, , ÅLFORO 4 59, ,

16 10300 HILLERSVIK 4 59, , NESHOLMEN 4 59, , NAPPEHOLMANE 4 59, , STOKKAVIK 4 59, , STOREVIKHOLMEN 4 59, , HALKAHOLA 4 59, , HATTASTEINEN 4 59, , ANDAL 4 59, , BRATTHOLMEN S 4 59, , ENGEVIK 4 59, , GRIMSHOLMEN 4 59, , HOLEVIK 4 59, , BREIVIK S 4 59, , KOLØY N 4 59, , SOLØY Ø 4 59, , KLUNGERVIKNESET 4 59, , AGA Ø 4 59, , MATLØYSO 4 59, , DYRHOLMEN VEST 4 59, , RAFDAL 5 59, , ALSÅKERVIK 5 59, , EBNE 5 59, , ROSSNES 5 59, , MÆLEN 5 59, , DYRNES 5 59, , MARADALEN 5 59, , HØYLANDSSUND 5 59, , RAUNEVÅGEN 5 59, , KRABBANESET 5 59, , TENDALSVIK 5 59, , SVOLLANDSNESET 5 59, , UTÅKER 5 59, , BUHOLMEN 5 59, , TITTELSNES 5 59, , STUALAND 5 59, , IHLHOLMEN 5 59, , SLÅTTENES 5 59, , LODDETÅ 5 59, , ONARØY 6 59, , SAGVIK 6 60, , ÅKRE 6 60, , TROMMO 6 60, , DYSVIK 6 60, , HONDSKÅR 6 60, , HISDALEN 6 60, , BRANDASKUTA 6 59, ,

17 12077 TVEITNESVIK 6 60, , SKOTTEBERGVIKA 6 60, , APLAVIKA 6 60, , BERGADALEN 6 60, , ULVENESET 6 59, , SKORPO NV 6 59, , ÅNUGLO N 6 59, , TEIGLAND I 6 60, , HESSVIK 6 60, , HØYSTEINEN 6 60, , DJUPEVIKA 6 60, , HÅGARDSNESET 6 59, , NEBBO 6 59, , FLORNES 6 59, , SKORPO 6 59, , APALVIKNESET 6 60, , YSTADNESET 6 59, , DJUPEVIK 7 60, , ROSSHOLMEN 7 60, , SALTKJELEN II 7 60, , LJONESBJØRGENE 7 60, , SVÅSANDNESET 7 60, , GANGDAL 7 60, , STRAUMNESET 7 60, , SALTKJELEN I 7 60, , KYSNES 7 60, , HORJONA 7 60, , VIKANE , , TVEITNES 7 60, , MATLAND 8 60, , GJERDEVIKSFLUA 8 60, , SKIFTESNESET S 8 60, , MJÅNESET 8 60, , SKIFTESNESET N 8 60, , SKÅTAVÅGEN 8 60, , ALDALEN 8 60, , NYGÅRD 8 60, , FUSAVIKA 8 60, , ALTANESET 8 60, , DJUPEDALEN 8 60, , OTERSTEGDALEN 8 60, , SKAVHELLA 8 60, , KARLHOVDEN 8 60, , HÅVIKVÅGEN S 8 60, , NYSTØLVÅGEN 8 60, , SKRUBBO 8 60, ,

18 Liste 2: Lokaliteter omfattet av forskriftssone Nord-Trøndelag og Osen Loknr Loknavn Koordineringsområder NGEOWGS84 OGEOWGS BREIDVIKA 1 64, , INDRE SKJERVØY 1 64, , ALMURDEN 1 64, , AUSTVIKA 1 64, , ELDVIKTAREN 1 64, , SVESØYA Ø 1 64, , RAUDØYA 1 64, , FEØYVIKA 2 64, , BJØRGAN 2 64, , LYRNESSET 2 64, , HAVSTEINSUNDET 2 64, , KRÅKHOLMEN 2 64, , DØLLØYRÅSA 2 64, , FLOTAREN 2 64, , KJELNESET 3 64, , VEDØYA 3 64, , SALTKJELVIKA 3 64, , ÅRNES 3 64, , BARØYA 3 64, , SMINESET 4 64, , KLUNGSET 4 64, , SMINESET NORD 4 64, , ÅNHOLMEN 4 64, , HINDHOLMEN 5 64, , DIGERNESET 5 64, , KIPHOLMEN 5 64, , TERNSKJÆRET II 5 64, , ASTRIDHOLMEN 5 64, , ODDNESET 5 64, , STORVIKBUKTA 6 64, , SELVÅGEN 6 64, , TORGERHAUGEN 6 64, , RAMSTADHOLMEN 7 64, , OTERHOLMEN 7 64, , EDØYA 8 64, , NORDGJÆSLINGAN 8 64, , GEITHOLMEN 8 64, , KYRØYENE 8 64, , BONDØYA 9 64, , HELLIGHOLMEN 9 64, , TJÆRNHOLMEN 9 64, , KRÅKØYA 10 65, , KJELDHOLMEN 10 64, , KVALØYA 10 65, ,

19 25235 HUMULEN 10 64, , FLATSKJÆRET 10 64, , DIGERMULEN 11 64, , STORBUKTA 11 64, , GJERDINGA 11 64, , KVITNESET 11 64, , BÅFJORDEN 11 64, , RISVÆRGALTEN 11 64, , BÅFJORDSTRANDA 11 64, , LILLE KVITHOLMEN 12 65, , LEKAFJORDEN 12 65, , HAUGSFLESA 12 65, , GULLHOLMEN 12 65, , TENNSKJÆRET 12 65, , JAKOBSTEINSVIKA 12 65, , SLOKKHOLMEN Ø 13 65, ,