Norefjell Vann- og avløpsselskap AS

Transkript

1 Norefjell Vann- og avløpsselskap AS Noresund renseanlegg Kostnadsberegning av utvidelse

2

3 RAPPORT Rapport nr.: Kunde: Oppdrag nr.: Norefjell Vann- og avløpsselskap AS Dato: Utredning kostnadsberegning av utvidelse Sammendrag: Utvidelse av dagens renseanlegg i Noresund er mulig innefor tilgjengelige arealer, og kan bygges som en utvidelse av dagens bygning. Entreprisekostnad for utvidelse til å behandle avløpsvann fra inntil 6000 pe er beregnet til 16,6 mill eksklusive mva. Rev. Dato Revisjonen gjelder Utarbeidet av: Øyvind Bakke Sign.: Sign. Kontrollert av: Svein Erik Bakken Oppdragsansvarlig / avd.: Svein Erik Bakken /133 VA-teknikk Sign.: Oppdragsleder / avd.: Øyvind Bakke/133 VA-teknikk

4

5 Innhold 1 Innledning Forutsetninger Maskin-prosess Bygg VVS Elektro/Automasjon Dimensjonerende avløpsmengder Enhetsprosesser Innløpspumper Finrist Sandfang Biologisk rensing Kjemisk rensing og separering Kjemikalietank og kjemikaliepumper Utløp Slam Kostnader Entreprisekostander Driftskostnader Konklusjon... 6 Vedleggsliste Tegning VA-100 Situasjonskart Tegning MP-500 Plan Tegning MP-510 Snitt Tegning MP-600 Flytskjema Vedlegg 1 Detaljert kostnadskalkyle Noresund renseanlegg i

6

7 1 Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Norefjell Vann- og avløpsselskap AS å utrede design og kostnader knyttet til utvidelse og drift av Noresund renseanlegg i Krødsherad kommune, som følge av økt belastning fra utbyggingen på Norefjell. Det foreligger en utslippstillatelse på et anlegg med 6000 pe tilknyttet. Det utvidete anlegget må bygges med sekundærrensing, det vil si biologisk og kjemisk rensing. Anlegget vil utenfor turistsesongene kun motta små mengder avløpsvann, tilsvarende 870 pe. 2 Forutsetninger 2.1 Maskin-prosess Dimensjonering og design av anlegget tar utgangspunkt i Søknad om utslipptillatelse fra Noresund renseanlegg ( ), med noen endringer avtalt i møte med blant annet Krødsherad kommune ved Erik Nøkleby. 2.2 Bygg Grunnforholdene er ikke kontrollert. I kostnadsberegning er det forutsatt at bygget fundamenteres direkte på terreng. Spuntarbeider er ikke medtatt. Nybygget blir som en utvidelse av dagens renseanlegg, utført med vegger og hel bunnplate av plasstøpt betong i kjeller. Overbygget er med stendervegger på tre sider og taksperrer av tre uten himling og skillevegger. Det er medtatt ståltrapp til kjeller, rekkverk langs dekkekant, en tofløyet port, en gangdør og vinduer. Dekket over biobasseng som blir utenfor overbygg er tekket med membran, isolasjon og en påstøp. Bygget er tegnet med lik takvinkel som eksisterende bygg, men ved å minke takvinkelen noe kan overbygget bli like stort som underbygget uten at byggekostnaden øker vesentlig. I eksisterende bygg er det medtatt gjenstøping av åpninger over sedimenteringsbassenget (i nytt slamlager) og en skillevegg i slamlager for etablering av nytt sandfang. Videre er det medtatt kostnader for tilpassing av takkonstruksjon mot nybygg og oppgradering av skilleveggen mellom ny og eksisterende del (ny gangdør, tetting av vindusåpninger etc.). Nybygget er plassert slik at, det i framtiden vil være mulig å utvide rensekapasiteten ytterligere ved å etablere mer bygningsmasse vegg i vegg med det som her er presentert.

8 2.3 VVS Ny ventilasjon plassert på mesanin i eksisterende eller nytt bygg. Luktbehandling av type fotox og kull eller tilsvarende plassert på dekke over enden av dagens sedimenteringsbasseng. På grunn av ny Teknisk forskrift (TEK10) vil dette bygget ha krav om at 40% av byggets varmebehov dekkes av annen energiforsyning (fornybar energi). Det forutsettes at anlegget knytter seg til energisentralen som ligger 30m unna renseanlegget. Kostnaden knyttet til dette avhenger av energibehovet, men overslag kan tyde på at energisentralen betaler for fjernvarmerør og kundesentral, mens gravekostnader står renseanlegget for /Ringerike Bioenergi, Elling Tuft, 2010/ og gravekostnader er tatt med i beregningene. 2.4 Elektro/Automasjon Eksisterende hovedfordeling og styretavler skiftes ut. Styringssystemet er levert av TS Elektro og beholdes, men utvides. Nye tavler må opp parallelt med at de eksisterende er i drift. Dagens inntakssikringer er på 200A (230 V IT). Denne kursen har vi fått oppgitt at leverer til brannstasjonen også. Utvidet renseanlegg vil ha behov for en dobling av strøminntaket. Krødsherad Everk kan levere 400 A, og da må det legges ny kabel ca 150m. Kommunen må betale anleggsbidrag på ca ,- + graving for disse arbeidene til everket /Krødsherad Everk, Gustav Kalager, 2010/, og disse kostnadene er inkludert her. 3 Dimensjonerende avløpsmengder Utvidet anlegg skal håndtere de daglige avløpsmengdene fra befolkningen i Noresundområdet (870pe) og fra turistanleggene i Norefjell. Anlegget dimensjoneres for 6000 pe. Q maksdim 100m 3 /h som største vannmengde Q dim 50 m 3 /h = 1200 m 3 /d og 360 kg BOD 5 /d Slamproduksjon er beregnet til ca 26 m 3 /d (TS 2,8% ) ved full belastning. 4 Enhetsprosesser

9 4.1 Innløpspumper Beholder eksisterende innløpspumper, men røropplegget mot ristene bygges nytt. Mengdemåling på pumpeledningene. 4.2 Finrist Beholder eksisterende rist, og etableres 1 stk ny, slik at det blir 2 parallelle prosesslinjer. Ny rist skal håndtere minimum Q dim og skal utstyres med ristgodsvasker og presskrue. Dette betyr at det organiske ristgodset vaskes tilbake til renseprosessen og kun avløpssøppelet tas ut. Vasket ristgods håndteres av lokal søppeltømming. Eksisterende rist beholdes men bygges om slik at ristgodset går i egen kasse. Her vaskes ikke ristgodset med de luktulempene dette medfører. Denne risten er normalt ikke i drift og tas kun i bruk ved behov. Plassering av ny rist med vaske og pressesone er over dagens slamlagre, alternativt i rom over innløpspumpene. 4.3 Sandfang Det etableres 1 stk sandfang i enden av dagens slamlager. Tegninger av eksisterende basseng viser at dette har ganske ideell form for sandfang. Det er normalt at sandfang kombineres med fettfang. Det er vurdert at fettfang ikke er nødvendig på dette anlegget, i og med at det er en påfølgende bioreaktor og videre flotasjon som separasjonsprosess. Flotasjon er godt egnet for å fjerne fett. Sand lagres i sandfanget og suges ut manuelt etter behov. 1 stk ny blåsemaskin erstatter dagens maskin og plasseres på samme sted. 4.4 Biologisk rensing MBBR-prosessen eller tilsvarende volumgjerrig biologisk renseprosess. Nødvendig volum ca 100m 3. Etableres i nybygg. Blåsemaskiner plasseres over bassenget. 4.5 Kjemisk rensing og separering Etter biologisk rensing føres vannet til et utjevningsbasseng (eksisterende flokkuleringskammer) før det pumpes til en rørflokkulator som er optimalisert mot og tilknyttet en flotasjonsenhet type Musling eller tilsvarende. 1 stk mindre enhet som håndterer vannmengder utenom turistsesong og 2 større enheter som håndterer de store vannmengdene i turistsesongen (Q maksdim ). Mengdemåling på rør inn mot rørflokkulatoren styrer kjemikaliemengden.

10 4.6 Kjemikalietank og kjemikaliepumper Eksisterende kjemikalietank benyttes. Nye doseringspumper tilpasset nødvendig kapasitet på flotasjonsenhetene. 4.7 Utløp Etter flotasjon ledes vannet til prøvetaking og utløp til Krøderen. Prøvetaking. 4.8 Slam Slamkapasiteten må økes og eksisterende sedimentering (70 m 3 ) er tenkt bygget om til slamlager. Da vil lagerkapasiteten (ca m 3 ) holde til lagring i 6-7 dager ved full belastning. Det er da tatt utgangspunkt i slam med TS mellom 2,5 og 3%, som er vanlig for flottert slam. Videre fortykking kan skje ved dekantering av slamlagrene. Videre avvanning skjer ikke i dette anlegget. Slam er forutsatt kjørt til et større renseanlegg for avvanning, hygienisering og stabilisering. Monserud renseanlegg i Ringerike har kapasitet til å ta i mot utfortykket slam (4-6% TS) /Monserud renseanlegg, formann Jan Kasa, 2010/.

11 5 Kostnader 5.1 Entreprisekostander Entreprisekostnadene for å bygge ut renseanlegget er utarbeidet hvor priser er innhentet fra andre relevante pågående og utførte prosjekter. Ved en senere detaljprosjektering av anlegget vil det fremkomme elementer som vil komme i tillegg til det som er kostnadsberegnet for hver entreprise. Det er derfor naturlig å ta med en sum på uspesifiserte kostnader, som i størrelsesorden kan være på 5-10% av total sum. Kostnader som ikke er medtatt: - Prosjektering og administrasjon Tabell 1 Entreprisekostnader (høst 2010). Bygg og grunnarbeider Maskin-prosess Elektro/automasjon VVS Uspesifiserte kostnader SUM Driftskostnader Det vil ved en utvidelse av anlegget bli større driftskostnader, knyttet til øket energiforbruk for oppvarming og prosessutstyr, øket kjemikalieforbruk, bortkjøring og behandling av slam og fortløpende drift og vedlikehold. Disse løpende kostnadene er noe mer vriene å beregne. Energi, EL: Øket ELforbruk pga nye prosessinstallasjoner: kwh/år Energi, varme: Oppvarmingsutgiftene blir i størrelsesorden 1,5 x 2 av dagens kostnader. Slambehandling: Kostnader med behandling av slam: Forutsatt noe mer enn dobling av dagens slamproduksjon til 3000m 3 /år (3,6% TS og 2500pe i årsgjennomsnitt). Ringerike kommune og Monserud renseanlegg kan sannsynligvis godkjenne betingelser i forhold til selvkost. Estimert ca 250 kr/m 3 for mottak og behandling av slammet /Ringerike kommune, virksomhetsleder VVA, Asle Aker, 2010/. Kostnadsberegnet til ca kr/år inkludert transport.

12 Kjemikalieforbruk: Kjemikalieforbruk vil bli noe større enn det anlegget har i dag, pga framtidig tilsetting av polymer (hjelpekoagulant) til prosessen. Økning av mengden kjemikalier kommer an på faktisk tilkopling og bruk av fritidsbebyggelsen som skal bygges. Dersom man sammenlikner belastningen over året i dag og ved full utbygging er forbruket av kjemikalier beregnet øket med 2-4 ganger dagens forbruk. Dagens forbruk er ca liter PAX per år, som i dag utgjør en kostnad på ca ,-. 6 Konklusjon Utvidelse av dagens renseanlegg i Noresund er mulig innefor tilgjengelige arealer, og kan bygges som en utvidelse av dagens bygning. Entreprisekostnad for utvidelse til å behandle avløpsvann fra inntil 6000 pe er beregnet til 16,6 mill eksklusive mva