KOMMUNAL KRISEHÅNDTERING RØDØY KOMMUNE

Transkript

1 PLAN FOR KOMMUNAL KRISEHÅNDTERING RØDØY KOMMUNE BRANN 110 POLITI 112 LEGE 113 SKADESTED Skadestedsleder KOMMUNAL BEREDKSAPSLEDELSE¹Media VEDTATT K-SAK 007/ FEBRUAR 2014 VERSJONER/REVISJON: K-SAK 009/2007

2 INNHOLD Innledning... 3 Målsetting... 3 Definisjoner... 3 Organisering... 4 Kommunal kriseledelse... 4 Ansvarsdeling mot politi/lensmann og fylkesmann... 4 Operasjon... 5 Varslingsplikt... 5 Varslingsmønster... 5 Innkalling av den kommunale kriseledelsen... 5 Hendelsesvurdering/innkalling... 5 Base, samband, nøkler etc Kriseledelsens ansvar... 6 Kriseledelsens oppgaver... 6 Delegert ansvar til kommunal kriseledelse... 7 Kriseledelsens informasjonsopplegg... 7 Målsetting for informasjon i krisesituasjon... 7 Overordnede informasjonsprinsipper ved krisehåndtering... 7 Evakuering og forpleining... 8 Oppgaver til evakueringstjenesten... 8 Krisepsykiatri... 8 Støtteapparat for mennesker i krise... 8 Kriseteamets oppgaver... 8 Nedtrappingsfase/etterbehandling... 9 Evaluering... 9 Andre beredksaps- og fagplaner... 9 Kriseutvalget for atomberedskap... 9 Sektorvise planer... 9 Eksterne planer Prinsippskisse for operasjonell kriseledelse Stillingsinstrukser Logg for den kommunale krisestab Sjekkliste for gjennomføring av kriseledelsens første oppgaver Løpende logg for kriseledelsen

3 INNLEDNING MÅLSETTING Kriseledelsen i Rødøy kommune skal koordinere og lede alle kommunale tiltak når en krise oppstår. Nødvendige tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med gjeldende fagplaner for beredskapen i de forskjellige utøvende etater. Ansvarsprinsippet innebærer at den instansen som er ansvarlig for et gitt område i en normalsituasjon, i utgangspunktet også har ansvaret ved ekstraordinære hendelser og kriser. Nærhetsprinsippet betyr at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. DEFINISJONER KRISE er definert som en uønsket hendelse som rammer større grupper av mennesker og som er mer omfattende enn den ordinære organisasjon kan takle tilfredsstillende. KRISEPLAN er "forberedte handlinger for å møte ulykker og andre påkjenninger som i art eller omfang går utover det som regnes som normalrisiko i fredstid". PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE er en overordnet plan som sammen med fagplaner for beredskap, utarbeidet av kommunens forskjellige avdelinger og organer, utgjør kommunens totale beredskapsplanverk. Etterfølgende planer for kommunal kriseledelse er primært utarbeidet for kriser og uønskede hendelser i fredstid. Planene skal enkelt kunne tilpasses tilsvarende situasjoner i krig. LOKAL REDNINGSSENTRAL (LRS) Etableres av politimester når akutt hendelse betinger samordning av innsatsressurser. Når LRS opprettes overtar politimester ansvaret for krisehåndteringen i samsvar med egne innsatsplaner. Kommunen blir ressursleverandør i forhold til LRS' behov. FAGGRUPPE FOR PSYKISK OG SOSIAL OMSORG (POSOM) Tverrfaglig gruppe med ansvar for psykososial støttetjeneste som utøver operativ innsats i akutt- og tidlig oppfølgingsfase ved katastrofer, ulykker og kriser. POSOM- gruppen arbeider etter egen, kommunal plan. 3

4 ORGANISERING KOMMUNAL KRISELEDELSE Kriseledelse vii være den som i øyeblikket har det kommunale ansvaret for å lede krisen. I akuttfasen vil det normalt være "vakthavende tilstedeværende tjenestemann". I en større hendelse vil normalt kommunens toppledelse bli innkalt og etter hvert overta ledelsen. Det legges opp til at kriseledelsen skal være så lik ordinær tjenestemanns- organisasjon som mulig. Kommunal kriseledelse vil, etter den første akuttfase, være: Ordfører (kommunikasjon eksternt) Rådmann Helse- og omsorgssjef Teknisk sjef Oppvekst- og kultursjef IKT- sjef Andre fagpersoner, kommunale eller eksterne, som ansees nødvendige ANSVARSDELING MOT POLITI/LENSMANN OG FYLKESMANN Politiet har generelt ansvar for å lede (ledelse betyr også informasjonsansvar): Redningsaksjoner hvor det er fare for tap av menneskeliv, fare for skade på mennesker eller tap av store verdier. Saker der det er begått straffbare handlinger eller det er mistanke om dette. Kommunal ledelse må være forsiktig med å kommentere hendelser som vil bli etterforsket for straffbare handlinger, også om forhold som ikke direkte berører etterforskningene. Dersom i tvil kontakt lensmannen. Lensmannen kan i samråd med kommunen overdra deler av ansvaret for krisehåndteringen til den kommunale kriseledelsen. Kommunen vil normalt ha ansvaret for kriseledelse for hendelser som strekker seg over lenger tid og hvor fare for menneskeliv er lav; eksempelvis flom, frost, skogbrann og lignende. 4

5 OPERASJON VARSLINGSPLIKT En hver ansatt i Rødøy kommune skal, når han/hun får kjennskap til en krise, gjennomføre nødvendige strakstiltak for å begrense skaden. Ved større kriser skal den kommunale kriseledelsen varsles som nevnt ovenfor. Dersom overordnet ikke er tilgjengelig varsles direkte. NB! Mindre kriser og uhellforutsettes fortsatt løst av det daglige driftsapparat uten innkalling av kommunens toppledelse. VARSLINGSMØNSTER Varsel til første tilgjengelige person fra liste under: 1. Ordfører 2. Rådmann 3. Helse- og omsorgssjef 4. Teknisk sjef 5. Oppvekst- og kultursjef 6. IKT- sjef INNKALLING AV DEN KOMMUNALE KRISELEDELSEN HENDELSESVURDERING/INNKALLING Rådmann (eventuelt stedfortreder) vurderer krisens omfang. Rådmannen innkaller etter behov kommunens øvrige kriseledelse og nødvendig fagpersonale i og utenfor kommunen. BASE, SAMBAND, NØKLER ETC. Etablering av base (HQ) for kommunal kriseledelse,normalt i kommunehuset. I spesielle tilfeller vurderes nærhet til skadested, eller sekundær base for framskutt kriseledelse. I enkelte tilfeller vil det være aktuelt å omgjøre kommunal institusjon (lokal skole) til HQ. Taktisk operasjonsområde i tilknytning til hurtiggående fartøy (bl.a. ambulansebåten). Større møter og stor mediaorientering organiseres særskilt. Intern kommunikasjon/informasjonsflyt skal også i krisesituasjoner i hovedprinsippet følge vanlige kommandolinjer (tjenesteveg) i administrasjonen. Teknisk kommunikasjonsutstyr vil normalt være: o Telefon o Mobiltelefon o Dataoverført samtale (Skype, facetime) o Epost Annet kommunikasjonsutstyr kan være: o VHF- radio o Satelittelefon 5

6 KRISELEDELSENS ANSVAR NB! Husk å loggføre alle aktiviteter på eget skjema. 1. Avklare ansvarsforholdet til lensmann. 2. Skaffe oversikt over inntruffet hendelse og hvilke konsekvenser det kan ha for kommunen og kommunens innbyggere. 3. Fylkesmannen varsles ved kriser som omfatter områder utenfor kommunens grenser. 4. Benytte eksisterende (og normale) kommandolinjer i størst mulig grad. 5. Holde løpende kontakt med lensmann/politi, Lokal Rednings Sentral (LRS) og Fylkesmann. 6. Kalle inn nødvendige ledere av faginstanser (egne og eventuelt eksterne) etter behov. 7. Iverksette informasjonstiltak og eventuelt nødvendige tiltak med evakuering, forpleining og krisepsykiatri. 8. Iverksette gjeldende kommunale fagplaner. 9. Lede, koordinere og prioritere kommunens totale innsats og utnytte alle tilgjengelige kommunale resurser. 10. Avgi periodisk rapport til Fylkesmannen. KRISELEDELSENS OPPGAVER NB! 1. Informasjons- og kommunikasjonsansvar 2. Innhente opplysninger og vurdere situasjonen i kommunen. 3. Ta avgjørelser om å sette i verk tiltak for å hindre skader på personer og materielle verdier 4. Prioritere kommunens egne ressurser 5. Holde kontakt med rednings- og innsatsledelsen (brann, politi, redningssentral) 6. Utarbeide og sende ut informasjon via informasjonsstøttegruppen til egne ansatte, innbyggerne og media 7. Yte bistand til evakuering via støttegruppen for evakuering 8. Innkvartering og forpleining av forulykkede og redningsmannskaper via støttegruppen for evakuering 9. Sørge for at personer som har vært utsatt for store påkjenninger får hjelp fra kommunens kriseteam 10. Sikre vann- og strømforsyning 11. Gjennomføre utdeling av kaliumjodid- tabletter i kommunen 12. Rette opp skader på kommunikasjoner og andre anlegg 13. Gjennomføre rasjonering- og reguleringstiltak 14. Rydde et skadested og yte en innsats for å beskytte miljøet 15. Gjennomføre forebyggende tiltak mot egen virksomhet 16. Avgi periodiske rapporter om situasjonen til Fylkesmannen Kommunal kriseledelse er en overordnet funksjon og kriseledelsen skal ikke delta i operasjoner på selve skadestedet. 6

7 DELEGERT ANSVAR TIL KOMMUNAL KRISELEDELSE I krisesituasjoner i fredstid har ordfører følgende fullmakter. (I ordførerens fravær delegeres fullmakter videre til i prioritert rekkefølge varaordfører, rådmannen, rådmannens stedfortreder, helse- og omsorgssjef, teknisk sjef eller skolesjef.) Disponere inntil kr 1 million for å besørge nødvendig hjelp til kriserammede til forpleining, skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø. Yte hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser. Omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak, og utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter hvor dette er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningstjeneste m.m. Pålegge overtids- og ekstraarbeid. Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever. Rammebeløpet ovenfor kan overskrides ved påtrengende behov, og bevilgende folkevalgte organ ikke kan sammenkalles. KRISELEDELSENS INFORMASJONSOPPLEGG Informasjonsplanen viser hvilke ressurser (materiell/mennesker) som står til rådighet for kriseledelsen. MÅLSETTING FOR INFORMASJON I KRISESITUASJON Informasjon i krise skal gis hurtig og korrekt til: kommunale organ rammede involverte i krisen (skadde/overlevende/evakuerte) pårørende/enkeltpersoner befolkning generelt mediene OVERORDNEDE INFORMASJONSPRINSIPPER VED KRISEHÅNDTERING Informasjon er et lederansvar. Den som leder krisehandteringen er ansvarlig for at informasjon blir gitt - korrekt, raskt og målrettet. Informasjon skal gis samordnet fra alle ledd og framstå enhetlig for mottageren. Informasjon skal komme aktivt fra den som har ansvaret. Informasjon skal følge vanlige kommandolinjer for melding i systemet. Informasjon skal bygge på dialog med omverdenen. INFORMASJONSANSVAR VED KRISEHÅNDTERING Det er leder av kriseledelsen som bar det overordnede informasjonsansvar. Kriseledelsen skal holde seg orientert om krisens utvikling og opprette informasjonskanaler slik at all informasjon gis riktig og ensartet. 7

8 EVAKUERING OG FORPLEINING Evakuering av lokalbefolkning kan bli satt i gang av politi, i samråd med kommunal kriseledelse. OPPGAVER TIL EVAKUERINGSTJENESTEN 1. Evakuering kan iverksettes av politi/lensmann. I en krigssituasjon kan også Fylkesmannen iverksette evakuering. 2. Skaffe oversikt over evakueringsområdet (hvem som bor der m.m.). 3. lnformere befolkningen i det området som skal evakueres om hva de skal ta med seg og hvor de skal evakueres. 4. Skaffe egnede transportmidler. 5. Samle personer i egnede lokaler når ikke innkvarteringen kan skje direkte. 6. Foreta registrering over hvem som innkvarteres hvor, hvem som flytter på egen hånd m.m. 7. Kontrollere at evakueringsområdet er tomt og sette ut vaktmannskaper. 8. Samarbeide nært med LRS/skadestedsledelsen. 9. Sørge for forpleining og eventuelt klær. 10. Omsorgsfunksjon. Avtale med kommunens kriseteam. 11. Gi løpende informasjon til kommunens kriseledelse. KRISEPSYKIATRI Ved store kriser (katastrofer) kan det være behov for betydelig krisepsykiatrisk innsats. STØTTEAPPARAT FOR MENNESKER I KRISE Støtteapparatet for mennesker i krise kan komme sammen ved spesielle dødsfall, personlige kriser, katastrofer, ulykker og andre hendelser. I prinsippet bør mest mulig av hjelpen komme fra den/de rammedes nærmiljø, det vil si mobilisering av støtte fra familie, venner, arbeidskollegaer, naboer osv. Den kommunale støttegruppen for mennesker i kriser bør være et supplement, og/eller alternativ i tilfeller der det sosiale nettverket ikke byr på tilstrekkelig hjelperessurser. Unntaket er ved større katastrofer og ulykker, i slike situasjoner skal det tilbys profesjonell hjelp fra kommunen. Helsesjef er ansvarlig for at kommunalt kriseteam sammensettes. Ved behov kan teamet utvides med medlemmer fra kommunal ressursgruppe for mennesker i krise. KRISETEAMETS OPPGAVER 1. Vurdere om psykososial hjelp/støtte skal gis 2. Vurdere hva slags type hjelp som skal gis, og omfanget av hjelpen 3. Avklare hvem som skal ha hjelp og støtte 4. Sette i verk og gjennomføre tiltak 5. Evaluere situasjonen og samordne innsatsen 6. Avgjøre hvor lang tid gruppens innsats skal vare 7. Vurdere om det er behov for felles markering 8. Aktivisere sosialt nettverk 9. Sørge for at kriserammede blir fulgt opp 10. Tilrettelegge for selvhjelp - normalisering 11. Når "hendelsen" er over, skal det være en oppsummering med gjennomgang av situasjonen og beskrivelse av forbedringspunkter for en seinere anledning, og hvem som har ansvaret for oppfølging 12. Bidra til økt kompetanse omkring temaet "mennesker i krise og psykososial førstehjelp". Med hvem er det inngått avtaler for å ta profesjonell helsehjelp, som kommunen ikke selv besitter og som kan tilkalles hvis nødvendig? Kommunelege, BUP/VOP, Fylkeslegen, Helseforetak, Helgelandssykehuset. 8

9 NEDTRAPPINGSFASE/ETTERBEHANDLING Kriseledelse vedtar: At krisen er over og at kommunen går tilbake til vanlig drift Om (og eventuelt hvor lenge) opplegg for kriseinformasjonen skal opprettholdes etter at kriseledelsen andre oppgaver er avsluttet. Igangsetting av nødvendig tiltak for oppfølging av alt innsatspersonell EVALUERING Vurdering/gjennomgang av hendelsesforløp av krise vurderes så snart som mulig etter at krise er avsluttet. Gjelder alle oppgaver og aktiviteter som tilligger kommunal kriseledelse. Det skal utarbeides en skriftlig rapport etter evaluering. Ved vesentlige avvik fra planen skal denne endres umiddelbart. ANDRE BEREDKSAPS- OG FAGPLANER KRISEUTVALGET FOR ATOMBEREDSKAP Nasjonalt utvalg hvorpå Statens Strålevern er sekretariat. Regionale ledd er Fylkesmannen som leder av Atomberedskapsutvalget som består av regionale etater. Ved behov lokalt aktiveres kommunens kriseledelse som kan få følgende oppdrag: 1. Sikring av forurensede områder. 2. Akutt evakuering. 3. Tiltak i næringsmiddelproduksjon. 4. Rensing av forurensede personer. 5. Opphold innendørs. 6. Opphold i tilfluktsrom. 7. Bruk av Jod- tabletter. 8. Kostholdsråd. 9. Dosereduserende tiltak. SEKTORVISE PLANER Kommunen har sektorvise fagplaner for enkelte områder, blant andre: Beredskapsplan for helse- og sosialtjenesten i Rødøy (2005) Smittevernplan Pandemiplan Planer for brannvarsling/branninstruks (skoler, barnehager, omsorgssentrene) Sorg og kriseplaner (håndtering av ulykker eller dødsfall, skoler og barnehager) Alarmplan basseng (for Rødøy, Jektvik og Tjongsfjord) NAV: lokal beredskapsplan NAV: lokal sikkerhetsinstruks 9

10 EKSTERNE PLANER Statens Vegvesen har beredskaps- Ikriseplan for Straumdalstunell (R 17). Rødøy- Lurøy kraftverk har definert beredskapsorganisasjon, samt en rekke innsatsplaner som er samordnet med kommunens, herunder: Avbrudd på hovedradialene linje Tjong eller linje Lurøy (Rødøyøyene Rødøy innland) Uønskede hendelser i Reppa Kraftstasjon Større ulykker med personell/tredjeperson involvert Rasjonering av elektrisk kraft Innbrudd/sabotasje i hovedkontoret på Tjong og avdelingskontoret på Tonnes Pandemi/influensaepidemi Krisehånderting og personalomsorg etter ulykker med store personskader og/eller død Terror/sabotasje og sikkerhetspolitiske situasjoner/krig Feil på flere hovedradialer hele kommunen uten strøm 10

11 PRINSIPPSKISSE FOR OPERASJONELL KRISELEDELSE Plan for kommunal krisehåndtering Rødøy kommune 14

12 STILLINGSINSTRUKSER SKADESTED Første person på skadested gjør følgende tre ting: 1. Sikrer skadested så ikke flere forulykker (f. eks. varseltrekant ved bilulykke ). 2. Varsler nødnummer og gir følgende info: Hvem varsler? Hva er hendt? Hvor er ulykkessted? Når skjedde ulykken og hvilken type ulykke er dette? Hvordan kan en ta kontakt tilbake til meldende instans? 3. Starter livreddende førstehjelp. HOVEDREDNINGSSENTRAL (LRS I KRS) Hovedredningssentralen samt de lokale redningssentralene (110 politi) koordinerer alle redningsaksjoner enten de foregår på land eller sjø. MEDISINSK NØDHJELP Akutt Medisinsk Kommunikasjonssentral (AMK- sentralen) tar i mot og videreformidler eller aksjonerer på alle medisinske nødmeldinger som kommer inn. Sentralen overvåker kommunikasjonen og tar over aksjonsledelsen for helsetjenesten. Varsler sykehus, ambulanser, luftambulanse, redningshelikopter evt. Legevaktsentraler i nabokommuner, politi- eller brannfagsentralen. BRANNVAKT Mottar melding om brann, kontakter kommunens vakttelefon for info om hvilken enheter som skat kalles ut. Kaller derpå ut valgte enheter. POLITI Politivaktsentralen tar imot henvendelser ved kriminelle handlinger der det er fare for liv, bevisforspillelse eller andre henvendelser som ikke kan vente. Fungerer som lokal redningssentral og koordinerer redningsaksjoner, ved større redningsaksjoner vii hovedredningssentralen ta over som hovedkoordinator. Ved ulykker og katastrofer sikre skadested og ta oppgave som skadesteds leder. Sammenkaller alle involverte til stress de briefing etter hendelse. SKADESTEDSLEDER Leder arbeid på skadested. Koordinerer kommunikasjon og melder inn behov for eksterne ressurser. (Helsepersonell, brannmannskaper, HV, El- verk m.m. alt etter behov). AMBULANSEBÅT Uttrykning på ordre fra AMK eller legevakt, tar med helsepersonell etter behov. Behandling og transport av skadede og døde i henhold til prosedyrer og opplæring. HELSETJENESTEN Går første melding fra skadested til legevakt pil helsesenteret i Rødøy skal legevaktsentralen uten opphold melde videre til AMK. Vakthavende lege avgjør om tilleggsressurser til legestasjonen må innkalles og om helsepersonell skal sendes til skadested. Vakthavende sykepleier kaller inn ekstra personell ved behov, klargjøre helsesenteret for pasientmottak. Utdeling av jod tabletter etter ordre fra Kommunelege. For smittevern beredskap se kommunens smittevernplan. HELSEPERSONELL PÅ FRISKIFT Innkalles ved behov etter ordre fra vakthavende lege og/eller vakthavende sykepleier. Rapporterer til oppgitt helsesenter/oppmøtested for innsats. 15

13 PREST OG PRESTEKONTOR Innkalles av vakthavende sykepleier. Leder stress de- briefing. Kartlegger i samarbeid med lensmann og helsesenter lister over forulykkede og pårørende. Gir informasjon til pårørende, koordinerer sorgarbeid. Innkaller eksterne innen krisepsykologi ved behov. INNKVARTERINGSSEKSJONEN Enheten aktiveres av kriseledelse. Tilrettelegger innkvartering av forflyttet sivilbefolkning eller skadede i kommunen. Ansvarlig for klargjøring av samlingspunkter for felles info og brifer, utdeling av legemidler, livsmidler, beskyttelsesutstyr og evakuering. OVERNATTING Bygninger med senger og fasiliteter for å huse mennesker på kort varsel. FORSYNINGS- OG RASJONERINGSKONTORET Aktiveres av kommunens Kriseledelse: Oppretter pårørendekontakt og arrangerer ved behov turer for pårørende til ulykkes- /skadested. Forberedelse og iverksettelse av rekvisisjoner, sikre tilførsel av kritiske forsyninger til befolkningen. Analysere behov og gjøre prioriteringer. DRIVSTOFFLAGRE Steder for distribuering og lagring av bensin og diesel. MATVAREFORSYNINGER Steder med tilgang for matvarer for sivilbefolkningen. FORSVARET Ekstern institusjon med store ressurser som en forholder seg til når trigget av eksterne. FYLKESMANNEN Den kommunale kriseledelsens eksterne overordnede organ. Bidrar med ressurser og tar over krisehåndteringen ved behov. Leder av fylkets atomberedskapsutvalg. MASSEMEDIA En krevende aktør i alle krisesituasjoner, lensmann er skadesteds leder og pressetalsmann på stedet. PRESSESTRATEGI Pressekonferanse: til fastsatte tider. Ordføreren er den eneste som henvender seg til pressen, og må være tilgjengelig. Det vektlegges: 1. Åpenhet og ærlighet 2. Ikke noe spill 3. Vilje og evne til og ta ansvar 4. Vilje og evne til eventuelle forbedringer 5. Vilje og evne til hurtighet og service overfor mediene. Pressesenter og enkel bevertning etableres av stab. OBS: all informasjon til pårørende går via Politiet. KRAFTVERK (RØDØY- LURØY KRAFTVERK AS) Bidra med reparasjon ved skade på elektrisitetsforsyning og kritisk elektrisk utstyr. Sette opp og etterse generatorutstyr. Uttrykning ved brann. Mannskaper med utstyr og erfaring til a bidra ved s0k og redning på fjellet. DYKKERE Hobbydykkere som på oppfordring fra lensmannskontor er ressurs for søk og redning. 16

14 LOGG FOR DEN KOMMUNALE KRISESTAB SJEKKLISTE FOR GJENNOMFØRING AV KRISELEDELSENS FØRSTE OPPGAVER OPPGAVE Kriseledelse opprettet, bestående av: UTFØRT KL Skaffe oversikt over intruffet hendelse fra skadestedsledelsen Varsle lensmann og fyklesmann Kalle inn nødvendige ledere av faginstanser (egne og eventuelt eksterne). Navn/funksjon: Iverksette informasjonstjeneste Iverksette gjeldende kommunale fagplaner: Opphør av kommunal kriseledelse Opphør av kriseinformasjonstjeneste 17

15 LØPENDE LOGG FOR KRISELEDELSEN OPPGAVE ANSVAR UTFØRT KL 18