Møteinnkalling. Gjemnes kommune. Kommunestyret. Utvalg:

Transkript

1 Gjemnes kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen - Husk julemiddag på Hjorten etter møte kl. 16:00 Dato: Tidspunkt: 14:00 (Merk tiden!) Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 4.desember 2014 Odd Steinar Bjerkeset ordfører Birgit Eliassen rådmann -1-

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 64/14 PS 65/14 PS 66/14 Innhold Godkjenning av møtebok fra forrige møte Høring og offentlig ettersyn av «Forslag til Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Møre og Romsdal, vannområde nordre Nordmøre for perioden » Gebyr og egenbetaling for tjenester fra Helse og omsorgsavdelinga fra 1. januar 2015 Unntatt offentlighet Arkivsaksnr 2014/ /1600 PS 67/14 Regionalt samarbeid i opplæringa i Gjemnes. 2014/1559 PS 68/14 Høringsuttalelser - Budsjett Økonomiplan PS 69/14 Økonomiplan Årsbudsjett / /1038 Referat saker: RS 39/14 Rapport frå tilsyn med sosiale tenester i Arbeids- og velferdsforvaltninga Gjemnes kommune med fokus på Kvalifiseringsprogram 2014/954 RS 40/14 Protokoll ekstraordinær generalforsamling /340 RS 41/14 Lønnsforhandlinger /521 RS 42/14 Kontrollutvalget i Gjemnes - Protokoll fra møte /908-2-

3 PS64/14Godkjenningavmøtebokfraforrigemøte -3-

4 Gjemnes kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr: 2014/976-3 Saksbehandler: Heidi Jordahl Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 125/ Kommunestyret 65/ Høring og offentlig ettersyn av «Forslag til Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Møre og Romsdal, vannområde nordre Nordmøre for perioden » Saksopplysninger Fylkesutvalget har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Møre og Romsdal » ut til høring og offentlig ettersyn. Grunnet omfattende dokumentmengde ligger ikke dokumentene vedlagt, men disse kan lastes ned fra Dokumentene ligger under fanen dokument på høyre side. Høringsfrist er Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer. Dokumentene skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht Den -4-

5 regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Møre og Romsdal vassregion er en av 11 vassregioner i landet. Vassregionen følger i hovedsak fylkesgrensene men dekker og vesentlig areal i Sør Trøndelag og Oppland, og mindre areal i Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal vassregion er videre delt inn i 5 vassområder; Nordre Nordmøre, Søre Nordmøre, Romsdal, Nordre Sunnmøre og Søre Sunnmøre. Vår kommune er med i Møre og Romsdal vannregion og vannområde Søre Nordmøre. -5-

6 Organisering av vannområde Søre Nordmøre Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finner dere på Vannportalen: Informasjon knyttet til vannområde Nordre Nordmøre finner dere under vannregion Møre og Romsdal sine sider: Beskrivelse av kostnader/finansiering Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har kommunene tatt en stor andel av kostnadene knyttet til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. De ulike vassområdene har hatt ulike forutsetninger for gjennomføring av arbeidet, basert på varierende ressurser, manglende bakgrunnsmateriale, rettledning fra sentralt, samt stramme tidsfrister for gjennomføring. Kvaliteten og omfanget av tiltaksanalysene vil derfor variere mellom vassområdene. Detaljnivå på, og kostnadsberegninger av tiltak mangler i de fleste tilfeller, og er vurderinger som må gjøres av gjeldende sektormyndighet i de videre prosesser. I tillegg er det i forslagene til forvaltningsplaner primært definert tiltak som faller inn under kommunens sektoransvar. Det mangler informasjon og tiltaksforslag fra mange andre sektorer. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått hvor kommunene har ansvaret for langt de fleste. Det finnes dermed risiko for at de endelige tiltaksplanene ikke er prioritert etter et kost-nytte-prinsipp, men at tiltakene med mest presise kostnadsvurderinger velges. Det er en risiko for at kommunene og avløpssektoren får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og klar myndighetsoppfølging. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser som landbruk, fisk, veg, jernbane og energiproduksjon blir med som fullbyrdige påvirkere i forvaltningsplan m/tiltaksprogram og der tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytte-beregninger blir det ingen helhetlig vannforvaltning. Miljømål vil da bli innfridd på en svært kostnadskrevende måte, og det vil ikke være mulig å innfri alle mål. -6-

7 Vurdering Som det står i planen så mangler konkrete målinger av miljøtilstand i vassforekomstene for Møre og Romsdal vassregion. Miljøtilstand er da basert på faglig skjønnsmessig vurdering. Det vil si at man i mange tilfeller vet at vannforekomsten er påvirket, men ikke i hvor stor grad. Det kreves her mer miljøundersøkelser. Kunnskapsgrunnlaget i arbeidet er med andre ord for dårlig til å utføre en kunnskapsbasert tiltaksanalyse for alle vannforekomster som er satt i risiko for ikke å nå miljømålet innen På bakgrunn av det manglende kunnskapsgrunnlaget, samt manglende planressurser i vannområdene, valgte vannregion Møre og Romsdal etter avklaringer i vannområdeutvalg og arbeidsutvalget for Vassregionsutvalget å møte kravene for overflatevann i vannforskrifta med en pragmatisk tilnærming. Det ble vedtatt at en skulle gjøre en prioritering av vannforekomster en ser på som viktige og der en har kunnskap. Det er derfor ikke vurdert tiltak i flere av vannforekomstene som er satt i risiko. Vurdering av tiltak i disse må utsettes til neste planperiode. Det skal gjennomføres kost-nytte analyse av tiltakene, der hensikten er å komme frem til de mest kostnadseffektive og samfunnsnyttige tiltakene. Dette krever igjen kunnskap og ressurser for å kunne gjennomføres. Det har ikke vært mulighet for å gjennomføre kost-nyttevurderinger på dette stadiet i planfasen. En slik vurdering må utføres av gjeldende sektormyndighet og tiltakshaver etter vedtatt plan og når tiltakene skal endelig vurderes før gjennomføring. Tiltakene i tiltaksanalysen og tiltaksprogrammet er ikke juridisk bindende og vil i de fleste tilfeller kreve videre utgreiing før gjennomføring. Møre og Romsdal vannregion har på bakgrunn av overnevnte problemstillinger prioritert mellom vannforekomster og område, ikke på tiltak. Ingen tiltak er prioritert ned eller tatt ut, men vassområdeutvalgene har valgt å fremheve enkelte tiltak/vannforekomster som spesielt viktige. Disse er valgt fordi de er sett på som viktige for samfunnet, enten fordi en har et eksisterende engasjement eller har gode forutsetninger for viktige og til dels store miljøtiltak. Søre Nordmøre valgte ut avløp og miljøgifter som tema en vil fokusere ekstra på i denne planperioden. Dette ble gjort som et forsøk på å avgrense arbeidet. Ved å foreta en slik prioritering vil flere vannforekomster som er satt i risiko i vann-nett bli utelatt fra vurdering av tiltak denne planperioden. De vil fortsatt stå i risiko med kommentar ikke vurdert. Prioriteringen ble sett på som nødvendig for å komme i mål med tiltaksanalysen innen stramme tidsfrister. Vedtak om ekstra fokus på enkelte tema ble ikke fulgt opp som tenkt grunnet mangel på ressurser, mangel på nasjonale føringer (akvakultur), manglende virkemiddel og engasjement. Grunnet overnevnte problemstillinger har Møre og Romsdal vannregion prioritert følgende vannforekomster for Søre Nordmøre: Sunndalsfjorden der det er tenkt undersøkelser/opprydding i miljøgifter, Indre havn, Bolgsvaet og Dalasundet i Kristiansund der det er tenkt undersøkelser/opprydding, Drivaregionen med rotenonbehandling av gyro, samt interkommunalt samarbeid på spredt avløp. Intensjonene bak prosessen og planene med å sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser er god. Mye av prosessen så langt har derimot vært en utfordrende øvelse med mangel på ressurser i alle ledd, og vi savner statlige økonomiske virkemidler for at gjennomføringen av aktuelle tiltak skal være mulig. Så langt er innføring av vanndirektivet for kommunen sin del et kjempestort prosjekt som vi så vidt har fått nøstet litt i. Gjemnes kommune har 63 registrerte vannforekomster. Av disse er 6 vannforekomster satt i risiko, og 17 i mulig risiko. De største påvirkningsfaktorene for at god miljøtilstand ikke er oppnådd oppgis til påvirkninger fra landbruk, forurensing fra spredte avløp, fysiske endringer av elveløp, vannkraftproduksjon og gyro. For fjordene er det avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett samt fiskelus som er ansett som påvirkningsfaktorer. Ved Raudsand har vi i tillegg påvirkning fra industri. For kommunen mangler gjennomføring av målinger av tilstand i de fleste vannressurser. For flere av påvirkningsfaktorene mangler man fremdeles kunnskap og virkemiddel for å komme frem til gode tiltak. Ved en utbedring for å oppnå god miljøtilstand vil dette -7-

8 kunne påføre den enkelte innbygger store utgifter, samt at kommunen må etablere system for tilsyn. Det må vurderes hvordan man skaffer penger til å gjennomføre nødvendige tiltak. Skal den enkelte betale eller skal det tas inn gjennom skatter og avgifter. Prosjektet med gjennomføring av tiltak for å oppnå god miljøtilstand i alle vannressurser krever fagkunnskap på flere felt, samt kapasitet. Det må vurderes om kommunen har tilstrekkelig kapasitet og ressurser for å nå målene. Per i dag er det vanskelig å se at prosessen er gjennomførbar for kommunen uten tilførsel av ressurser og nødvendige virkemiddel. Det sies i forskrift og veiledere at det skal utgreies tiltak i alle vannforekomster som står i risiko. For Gjemnes sin del er dette Batnfjordselva, Silsetvatnet, Osvassdraget, Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden og Trollvatnet. Kommunen spilte inn i planarbeidet at vi ønsker å fokusere på Silsetvatnet, Batnfjordselva samt Torvikelva i kommende planperiode. Gjemnes kommune har i perioden med forarbeid til planen hatt store utfordringer med lav bemanning og lite ressurser. Innsatsen fra kommunen har derfor ikke vært så stor som vi skulle ønske, og likt med mange andre kommuner har vi måtte gjøre prioriteringer over hvilke forekomster vi ønsker å gjøre noe med i planperioden. Dette har trolig medført at kommunen ikke har forankret prosessen så godt som den burde, samt at det kan være aktuelle tiltak som ikke har kommet med. Kommunen har startet arbeidet med ny kommuneplan. Hensynet til god miljøtilstand i vannressursene må innarbeides i planen der dette er mulig. Det har i prosessen vært snakk om interkommunalt samarbeid for avløp med våre nabokommuner, men dette har ikke resultert i noe konkret så langt. Rådmannens innstilling 1. Gjemnes kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Gjemnes kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen, og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Behandling i Formannskapet Forslag til vedtak: 3. Gjemnes kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 4. Gjemnes kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen, og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Rådmannen i Gjemnes

9 Gjemnes kommune Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Ragnhild Kleive Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 127/ Kommunestyret 66/ Vedlegg 1 Rundskriv 2014 Gebyr og egenbetaling for tjenester fra Helse og omsorgsavdelinga med fra 1. januar 2015 Saksopplysninger Med virkning fra gjelder følgende satser for gebyr og egenandeler for tjenester fra helse og omsorgsavdelinga: Tjenester Merknad Pris pr. enhet Betaling i kr på måned med virkning fra Langtidsplass i sjukeheimen Korttidsplass i sjukeheimen Praktisk bistand/heimehjelp Middag levert heim Kjøp av mat - Middag - Frokost/kvelds Grunnbeløp i folketrygden Kr ,- Husstandens nettoinntekt Under 2G 2-3 G 3-4 G 4-5 G Over 5G Kr 142,-. Bestemt sentralt. Kr 180,- pr. time Kr 262,- pr. time Kr 262,- pr. time Kr 295,- pr. time Kr 295,- pr. time Kr 94,- pr. måltid Kr 87,- pr måltid Kr 44,- pr måltid 75% av G kr 7250, + 85% av øvrige inntekt. Bestemt sentralt Ca. Kr 4400,- Maks.kr 180,- pr mnd Maks.kr 1 087,- pr mnd Maks.kr 1 629,- pr mnd Maks.kr 2 150,-pr mnd Maks.kr 2 456,-pr mnd -9-

10 Tryggehtsalarm: -Eget alarmutstyr -Leidd alarmutstyr Opphold i dagsenter (inkl. transport og mat) Kr 148,- pr dag (inkl. transport og mat) Kr 173,- pr mnd Kr 324,- pr mnd Rundskriv I-1/2014 fra helse- og omsorgsdepartementet ligger ved og viser endring i fribeløp og egenandeler for kommunale pleie- og omsorgstjenester med virkning fra Saksbehandlers gjennomgang og merknader: Langtidsplass i sjukeheimen: Betalingssatsene er sentralt bestemt, og reguleres i takt med grunnbeløpet i folketrygden (G) som fra er kr ,-. Korttidsplass i sjukeheimen: Satsene er bestemt sentralt, fra er det kr 142,- pr. døgn. Satsen reguleres vanligvis årlig pr. 1. januar ved rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet. Praktisk bistand og heimehjelp: Stasen er bestemt sentralt og er kr 180,- pr time fra for de med inntekt under 2G. Betalingssats pr time og maksimum beløp pr måned blir foreslått justert med 4 % fra Trygghetsalarm: Satsene foreslås økt med 4 % fra Opphold i dagsenter: Satsene foreslås økt med 4 % fra Ut fra dette vil betalingssatsene med virkning fra bli følgende: Tjenester Merknad Pris pr. enhet Betaling i kr på måned med virkning fra Langtidsplass i sjukeheimen Korttidsplass i sjukeheimen Praktisk bistand/heimehjelp Middag levert heim Kjøp av mat - Middag - Frokost/kvelds Grunnbeløp i folketrygden Kr ,- Husstandens nettoinntekt Under 2G 2-3 G 3-4 G 4-5 G Over 5G Kr 142,-. Bestemt sentralt. Kr 180,- pr. time Kr 272,- pr. time Kr 272,- pr. time Kr 307,- pr. time Kr 307,- pr. time Kr 98,- pr. måltid Kr 90,- pr måltid Kr 46,- pr måltid 75% av G kr 7250, + 85% av øvrige inntekt. Bestemt sentralt Ca. Kr 4400,- Maks.kr 180,- pr. mnd. Maks.kr 1 130,- pr. mnd. Maks.kr 1 694,- pr. mnd. Maks.kr 2 236,-pr. mnd. Maks.kr 2 554,-pr. mnd. -10-

11 Trygghetsalarm: -Eget alarmutstyr -Leidd alarmutstyr Opphold i dagsenter (inkl. transport og mat) Kr 154,- pr. dag (inkl. transport og mat) Kr 180,- pr mnd. Kr 337,- pr mnd. Rådmannens innstilling Sentralt bestemte satser blir automatisk regulert når nytt rundskriv fra Helse og omsorgsdepartementet foreligger i januar Under henvisning til saksutredninga, fastsetter kommunestyret satser for vederlag og egenbetaling og for tjenester for helse og omsorgsavdelinga med virkning fra 1. januar 2015 slik det framgår av følgende tabell: Tjenester Merknad Pris pr. enhet Betaling i kr på måned med virkning fra Langtidsplass i sjukeheimen Korttidsplass i sjukeheimen Praktisk bistand/heimehjelp Middag levert heim Kjøp av mat - Middag - Frokost/kvelds Trygghetsalarm: -Eget alarmutstyr -Leidd alarmutstyr Opphold i dagsenter (inkl. transport og mat) Grunnbeløp i folketrygden Kr ,- Husstandens nettoinntekt Under 2G 2-3 G 3-4 G 4-5 G Over 5G Kr 142,-. Bestemt sentralt. Kr 180,- pr. time Kr 272,- pr. time Kr 272,- pr. time Kr 307,- pr. time Kr 307,- pr. time Kr 98,- pr. måltid Kr 90,- pr måltid Kr 46,- pr måltid Kr 154,- pr. dag (inkl. transport og mat) 75% av G kr 7250, + 85% av øvrige inntekt. Bestemt sentralt Ca. Kr 4400,- Maks.kr 180,- pr. mnd. Maks.kr 1 130,- pr. mnd. Maks.kr 1 694,- pr. mnd. Maks.kr 2 236,-pr. mnd. Maks.kr 2 554,-pr. mnd. Kr 180,- pr mnd. Kr 337,- pr mnd. -11-

12 Behandling i Formannskapet Forslag til vedtak: Sentralt bestemte satser blir automatisk regulert når nytt rundskriv fra Helse og omsorgsdepartementet foreligger i januar Under henvisning til saksutredninga, fastsetter kommunestyret satser for vederlag og egenbetaling og for tjenester for helse og omsorgsavdelinga med virkning fra 1. januar 2015 slik det framgår av følgende tabell: Tjenester Merknad Pris pr. enhet Betaling i kr på måned med virkning fra Langtidsplass i sjukeheimen Korttidsplass i sjukeheimen Praktisk bistand/heimehjelp Middag levert heim Kjøp av mat - Middag - Frokost/kvelds Trygghetsalarm: -Eget alarmutstyr -Leidd alarmutstyr Opphold i dagsenter (inkl. transport og mat) Grunnbeløp i folketrygden Kr ,- Husstandens nettoinntekt Under 2G 2-3 G 3-4 G 4-5 G Over 5G Kr 142,-. Bestemt sentralt. Kr 180,- pr. time Kr 272,- pr. time Kr 272,- pr. time Kr 307,- pr. time Kr 307,- pr. time Kr 98,- pr. måltid Kr 90,- pr måltid Kr 46,- pr måltid Kr 154,- pr. dag (inkl. transport og mat) 75% av G kr 7250, + 85% av øvrige inntekt. Bestemt sentralt Ca. Kr 4400,- Maks.kr 180,- pr. mnd. Maks.kr 1 130,- pr. mnd. Maks.kr 1 694,- pr. mnd. Maks.kr 2 236,-pr. mnd. Maks.kr 2 554,-pr. mnd. Kr 180,- pr mnd. Kr 337,- pr mnd. Rådmannen i Gjemnes, Batnfjordsøra, 24.november

13 Rundskriv Landets kommuner, Landets fylkesmenn, SAFO, FFO, Pensjonistforbundet Nr. Vår ref Dato I-1/ /5210 KTA ANB Rundskriv I-1/2014 Endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester Med bakgrunn i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet og Stortingets vedtak gjøres følgende endringer i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR nr 1349): Fribeløpet før beregning av vederlag for langtidsopphold i institusjon settes til kroner For korttidsopphold på institusjon endres den maksimale egenandelen kommunen kan kreve av tjenestemottaker fra kroner 137 til kroner 142 per døgn. For det enkelte dag- eller nattopphold på institusjon endres den maksimale egenandelen kommunen kan kreve fra tjenestemottaker fra kroner 72 til kroner 74. Maksimal samlet egenandel per måned for praktisk bistand og opplæring utenfor institusjon i husholdninger med samlet skattbar nettoinntekt før særfradrag under 2 G endres fra kroner 175 til kroner 180. Endringene gjøres gjeldende fra 1. januar Med vennlig hilsen Petter Øgar (e.f.) ekspedisjonssjef Andreas Børnick rådgiver Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Telefon: E-post: postmottak@hod.dep.no -13-

14 Gjemnes kommune Arkiv: A00 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Terje Humstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 124/ Kommunestyret 67/ Regionalt samarbeid i opplæringa i Gjemnes. Vedlegg 1 Felles utredning fra Kunnskapsnett Romsdal Saksopplysninger I en felles saksutredning fra januar 2013 for kommunene som er tilsluttet Kunnskapsnett Romsdal, blir fornying av eksisterende samarbeidsavtale foreslått. Mens de andre kommunene har gitt si tilslutning til dette, har det til nå vært under vurdering i administrasjonen og ved skolene i vår kommune. Gjemnes har lenge vært tilsluttet dette samarbeidet i Romsdalsregionen som sist ble forankret gjennom vedtak i kommunestyret i I løpet av de siste åra har også barnehagen blitt en del av samarbeidsområdet. Kunnskapsnett Romsdal Statlige satsingsområder, vedtak i Stortinget og skjønnsmidler, har i stor grad vært kanalisert gjennom faste møteplasser som er etablert i fylket. Fylkesmannen i Møre og Romsdal ved utdanningsdirektøren har gjennom dette vært en viktig brikke for samordning, kurs, videreutdanning, strategier, organisering og gjennomføring som etter hvert har blitt rettet mot de fire kursdistriktene eller samarbeidsregionene i fylket: Søre Sunnmøre, Nordre Sunnmøre, Romsdalsregionen og Nordmøre. Fordeling av statlige skjønnsmidler til utdanning og opplæring har vært kanalisert til regionene. Deltakelse i samarbeidet har også vært en erkjennelse av at den enkelte kommune har større utfordringer til å håndtere omfattende prosjekt og utviklingsområder alene enn ved et samarbeid med andre. I tidlig fase var Romsdalsk lærerstevne en viktig aktivitet i samarbeidet. Gjennom flere epoker har lederopplæring, kvalitet- og kompetanseheving, læreplanarbeid, utviklings- nettverksarbeid, vært kanalisert gjennom kursdistriktet. Samarbeidet mellom Fræna, Eide og Gjemnes har i dette hatt betydning, ikke minst med utgangspunkt i en felles pedagogisk psykologisk tjeneste. Tøndergård skole som eies av kommunene i Romsdal, har hatt en spesiell rolle som ressurs- og -14-

15 kompetansesenter gjennom kurs og direkte kontakt med skoler og kommuner med veiledning og kompetanse i forhold til barn med særlige behov I dag er samarbeidet i regionen slik det er beskrevet i vedlegget. Det velges grupper med ulike oppgaver innenfor kvalitet- og kompetansearbeid i opplæringa i grunnskole og barnehage, planlegging av muntlig eksamen med sensoropplæring, nettverk, bidrag til gjennomføring av nasjonale satsinger og utveksling og deling av kompetanse. Kunnskapsnett Romsdal har sekretærfunksjon i deltidsstilling. Gjemnes har forpliktet seg økonomisk til å dekke 4 % av fellesutgiftene som utgjør ca kr. årlig. I tillegg kommer deltakelse på kurs og konferanser. Nettverk Nordmøre Basert på kunnskapen om de ulike regionene i fylket, er nok utfordringene og aktivitetene ganske like. Regionsamarbeidet på Nordmøre, Nettverk Nordmøre, har i sin årsplan lagt til rette for: Lederutdanning i samarbeid med NTNU. Utdanninga er delvis finansiert gjennom statlige skjønnsmidler mens kommunene betaler egenandel pr. samling. Vurdering for læring henter kompetanse og ressursperson fra Canada. Opplæringa er rettet mot ledere på skole- og kommunenivå. Koordinator for satsinga på ungdomstrinnet som også er kombinert med sekretærfunksjon for nettverssamarbeidet. Barnehageløftet eget prosjekt Undergrupper som samordner sensorer til muntlig eksamen, sensoropplæring, vurdering for læring og u-trinn-satsinga. Nettverk Nordmøre har avtale med NTNU om kjøp av tjenester. Dette organiseres gjerne som ei bestilling ut fra ulike behov, basert på kommunenes egne kartlegginger og/eller nasjonale føringer som til en hver tid gjelder for utdanninga. Eksempel på slik kjøp er styrking av skoleeiers ansvar for veiledning av nyutdanna lærere. Kommunene velger selv aktivitet de ønsker å delta på, og har økonomiske forpliktelser ut fra det. Det synes ikke å være store forskjeller mellom Romsdal og Nordmøre på dette området. ORKide Orkide har hatt en særlig rolle i forhold til satsing og utvikling av kompetanse og system innenfor IKT blant deltakerkommunene. Satsinga på barnehage og grunnskole har ført til felles system for barnehageopptak og effektivisering i foreldrebetaling både i barnehage og grunnskole/sfo. Det er lagt til rette for felles plattform for kommunenes administrative oppgaver i grunnskolen, - også dette med effektiviserende resultat, - vikarregninger, elev- /klasselister, flyttemeldinger, rapporteringer, mm. Alle som har ansvar for vurdering av elever benytter den samme plattformen. Gjennom forhandlinger og innkjøp har Gjemnes dratt stor nytte av den felles kompetansen som Orkide er i besittelse av. Dette gjelder ikke minst på utarbeiding av grunnlag ved innkjøp, datasikkerhet og oppfølging i forhold til leverandører. Gjennom felles elevserver har elevene sikker pålogging, bruk av internett og lagring av dokument/elevarbeid. Alle ansatte i området har gjennom epost-sytemet, intranett og ekstranettlett tilgang til hverandre. Innføring av Feide har forenklet prosessene, og åpnet mulighetene for abonnement av pedagogiske verktøy på internett. Gjemnes innfører nå Fronter som ny læringsplattform. Innføringa forenkles ved at andre kommuner på Nordmøre allerede har tatt det i bruk, og gir dermed veiledning og hjelp når vi har behov for det. Fronter vil gi nye muligheter til informasjon og samhandling mellom skoler, elever, foreldre og lærere. -15-

16 Vurdering Gjemnes har hatt gode og positive relasjoner til samarbeidet i Romsdal med innvirkning på utviklinga i barnehage og grunnskole. Gode relasjoner har også bidratt til styrke og samhold gjennom aktivitetene som har strekt seg over mange år og mange læreplaner. Det har bidratt til felles forståelse og valg av retninger for barnehagene og skolene i regionen. Nettverket har vært en arena for styrking, veiledning og utvikling. Gjemnes hadde ikke uten deltakelse i IKT Orkide klart å realisere utfordringene innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi på administrative eller pedagogiske system, og heller ikke hatt mulighet til å oppnå den kvalitet i systemene som er tilgjengelig for skole- /barnehageledere, elever og foreldre som tilfellet er i dag. Som kjent har Gjemnes redusert bemanninga med skole- og barnehagefaglig ansvar på kommunenivå. En av de største utfordringene etter dette har helt klart vært å forholde seg til ulike samarbeidspartnere, ikke minst til de regionale organ som kontakt- og informasjonsmøtene med fylkesmannen, Kunnskapsnett Romsdal, Skoleløftet IKT og Barnehageløftet i Orkide. Deltakelse på møtene krever tid, men er også nødvendig for å kunne drive prosessene som gjerne stat og region legger føringer for. Det gjelder også våre egne behov for å forbedre kvaliteten på tjenesten. Gjemnes har for tiden begrenset mulighet til aktiv deltakelse, er også lite villig til å ta føring og ansvar for oppgavene som fordeles mellom kommunene. Det merkes godt i forhold til både Kunnskapsnett Romsdal og Skoleløftet IKT på Nordmøre. Det kan også synes å være to adskilte utfordringer, på ene siden de faglige kravene i læreplanen som læringsmål og vurdering, og bruk og implementering av informasjonsteknologi på den andre. Det blir mer og mer klart at dette er to sider av samme sak. På dette området har Nettverk Nordmøre en fordel da de samme aktørene deltar på faglig kvalitets- og kompetanseheving og Skoleløftet IKT. Det gir også mulighetene til å øke fordelene av systemene i kvalitetsarbeidet som knyttes opp til lovverk og læreplanen for grunnskolen og rammeplanen for barnehagen. For at Gjemnes skal ha muligheter til å delta aktivt og bidra i det regionale samarbeidet, må arenaene begrenses. Det sier seg egentlig selv da kommunen sannsynligvis har minst administrativ ressurs til disse formålene. Mulighetene for Gjemnes til å kunne delta og bidra aktivt, er også nytteløse dersom kapasiteten til å sette i gang prosessene ikke er til stede. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å flytte det regionale samarbeidet for barnehagen og grunnskolen fra Kunnskapsnett Romsdal til Nettverk Nordmøre. Vedtaket skjer som en følge av behovet for å redusere omfanget av møteplasser i det regionale samarbeidet, og forenkle kompetanse- og kvalitetsarbeidet i opplæringa. Vedtaket trer i kraft så snart eksisterende samarbeidsbidrag og engasjement er avviklet, og senest fra og med oppstart av skoleåret 2015/16. Vedtaket har ingen konsekvenser for samarbeidet Gjemnes har med Eide og Fræna om felles PPT eller eierforholdet til Tøndergård skole i Molde. -16-

17 Behandling i Formannskapet Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar å flytte det regionale samarbeidet for barnehagen og grunnskolen fra Kunnskapsnett Romsdal til Nettverk Nordmøre. Vedtaket skjer som en følge av behovet for å redusere omfanget av møteplasser i det regionale samarbeidet, og forenkle kompetanse- og kvalitetsarbeidet i opplæringa. Vedtaket trer i kraft så snart eksisterende samarbeidsbidrag og engasjement er avviklet, og senest fra og med oppstart av skoleåret 2015/16. Vedtaket har ingen konsekvenser for samarbeidet Gjemnes har med Eide og Fræna om felles PPT eller eierforholdet til Tøndergård skole i Molde. -17-

18 Forankring av Kunnskapsnett Romsdal i deltagerkommunene Kunnskapsnett Romsdal er et samarbeidsprosjekt mellom oppvekstavdelinger i 8 kommuner i Romsdal og 2 på Nordmøre. Med oppvekst menes her barnehage- og skoleområdet og RPPT. Disse kommunene deltar i regionsamarbeidet: Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset, Rauma og Vestnes. Sandøy kommune deltar på barnehagedelen, på skole samarbeider de med Nordre Sunnmøre (Nordre Sunnmøre Kompetanseregion - NSKR). I RPPT-samarbeidet deltar: Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Rauma og Vestnes. Nesset samarbeider med Sunndal og Tingvoll. Sandøy samarbeider med RPPT på Nordre Sunnmøre. Bakgrunn Kommunene i regionen har lang tradisjon for å samarbeide på ulike arenaer og tjenesteområder. Det vises bl.a. til ROR-samarbeidet. Innenfor barnehageområdet har flere kommuner arbeidet i ulike nettverk, og de største bykommunene i fylket hadde tidligere eget nettverk. Innenfor skoleområdet har det tradisjonelt vært samarbeid på skolesjef-nivå i regionen. Dette samarbeidet har både vært en faglig og sosial møteplass. I tillegg har det vært et forpliktende samarbeid innefor de såkalte LUIS-nettverkene (interkommunal struktur med utgangspunkt i et utviklingsprogram for skoleledere på tallet). Med bakgrunn i bl.a. endra statlig styringsstrategier, har interkommunalt og regionalt samarbeid vært jevnlig drøftet. Som en konsekvens av drøftinger i Romsdalsregionen i 2006, ble følgende strukturmodell lagt til grunn: Forventningene fra statlige myndigheter til lokalt og regionalt samarbeid har vært uttrykt på ulike måter over lang tid. Utdanningsdirektøren hos Fylkesmannen hadde likevel så sent som -18-

19 ved forrige læreplanrevisjon (L 97) et klart implementeringsansvar, og fremstod som initiativtaker og pådriver for ulike utviklings- og endringsprosesser. Fylkesmannens oppgaver og fokusområder har endret seg i takt med statens styringsstrategier. Samarbeid og samhandling er fortsatt uttrykte satsingsområder, men er i langt større grad overlatt til kommunene. Fylkesmannens har bl.a. blitt tillagt en langt sterkere kontrollfunksjon (legalitetskontroll) som innebærer betydelig fokus på tilsyn med hjemmel i lov og forskrifter. Som en konsekvens av dette, har staten og Fylkesmannen i stadig større grad oppfordret til samarbeid mellom kommune. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom ulike strategidokumenter og til ressursdisponering/fordeling. Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal har kanalisert ressurser til slikt samarbeid, og det er sterke signaler som går i retning av at dette blir videreført. Det regionale samarbeidet har som nevnt pågått over lang tid, men fikk en sterkere og mer forpliktende dimensjon for skoleområdet ved innføringen av L 97. Kommunene i Romsdalsregionen planla og gjennomførte en oppstartssamling over 2 dager før skolestart 1997, med særskilt fokus på innholdsreformen. Arrangementet ble starten på Romsdalsk lærerstevne. I forlengelse av denne satsingen fikk de ulike regionene i Møre og Romsdal et viktig koordineringsansvar for implementering av reformen, bl.a. ansvar for kursrekker (etterutdanningskurs) i ulike fag. Romsdalsk lærerstevne ble i 2008 arrangert for 12. gang. Innefor skole har en både ved innføring av L97 ( ) og Kunnskapsløftet ( ) samarbeidet om å tilby etter- og videreutdanning for lærere innenfor statlige satsingsområder: naturfag, matematikk, engelsk. Innenfor barnehagefeltet har samarbeidet om Romsdalsk barnehagestevne vært et viktig regionalt prosjekt. Dette har kommet i tillegg til samarbeid mellom kommunene i nettverk. Romsdalsk barnehagestevne er en årlig kursdag som tilbys samtlige ansatte i kommunale og private barnehager i de ti Romsdalskommunene. Stevnet ble arranger første gang i 2003 med tilbud om 7 kurs og med ca 345 deltakere. I 2008 ble stevnet arrangert for 6. gang med 7 kurs og 800 påmeldte. Samarbeidet fører til at profilerte og dyktige foredragsholdere kommer til regionen, og organiseringen gjør at deltakerne tilbud om kurs til vesentlig lavere pris (ca halvparten av kostnadene) enn ellers. Dette er et viktig og rimelig kompetansetiltak for regionen! Det er store endringer og utfordringer innen barnehageområdet. Kommunene ser det som viktig å dra veksler på hverandres kompetanse. Kompetanseheving og erfaringsutveksling i forhold til kommunens rolle som lokal barnehagemyndighet for kommunale og private barnehager er sentralt. Fra å ha hatt et samarbeid som i stor grad har rettet seg mot organiseringen av barnehagestevnet, ser kommunene nytten av å videreutvikle samarbeidet også til andre aktuelle områder. Mao en vinn-vinn situasjon for alle. Regional PPT (RPPT) er en videreføring av avtalen om tyngdepunkttjenesten som ble inngått i Denne avtalen hadde sin bakgrunn i nedbyggingen av det statlige støttesystem. -19-

20 Organisering For å bedre og styrke regionssamarbeidet ytterligere foretok Regionmøte endringer i organisering og representasjon. Kunnskapsnett Romsdal pr er organisert slik: Kompetansegruppe barnehage består av medlemmer som representerer barnehagemyndighet fra hver kommune. Kompetansegruppe skole består av medlemmer som representerer skolefagligmyndighet fra hver kommune. Arbeidsutvalget er sammensatt av leder og nestleder fra de to kompetansegruppene samt representasjon fra Regional PPT. RPPT blir ledet av en styringsgruppe som skal legge til rette for organisering og drift av samarbeidet i den interkommunale PP-tjenesten i Romsdalsregionen. Styringsgruppa er sammensatt av lederne av PPT-kontorene og 1 kommunal representant fra hvert PPT-område. Fagsamarbeid Kompetansegruppe skole har i stor grad blitt brukt som et forum for samarbeid og fellestiltak i kompetanseutvikling. Spesielt ved innføring av nye læreplaner i 1997 og 2006 har det vært stor aktivitet innenfor etter- og videreutdanning for lærere. I fm innføringen av Kunnskapsløftet er det blitt gjennomført etter- og videreutdanning i følgende fagområder: Matematikk Videreutdanning MAT stp. 27 deltagere Etterutdanning 44 deltagere Videreutdanning MAT stp. 11 deltagere -20-

21 Etterutdanning 5 deltagere Videreutdanning MAT stp. 21 deltagere Naturfag Videreutdanning 15 stp 22 deltagere Etterutdanning 29 deltagere Videreutdanning 15 stp. 19 deltagere Engelsk Videreutdanning 30 stp. 13 deltagere Etterutdanning 16 deltagere Det har også vært drøftinger og erfaringsutvekslinger om andre tema innenfor skoleområdet. Leder i kompetansegruppe skole har representert regionen i Fylkesgruppa for kunnskapsløftet og fungerer som regionskontakt i forhold til Møre og Romsdal fylke. Alle saker som tas opp der drøftes i Kompetansegruppen. Kompetansegruppe skole er med det et bindeledd også mellom kommunene og fylket. Kompetansegruppe barnehage benyttes aktivt for å styrke samarbeid og barnehagefaglig kompetanse på kommunenivå. Kompetansegruppen erfarer at det styrker kvalitet på tjenesten å veksle på hverandres kompetanse og erfaringer. Det er viktig for regionen å kunne gi god kvalitet til brukerne i alle kommuner, og at vi kan satse på fellestiltak. Tema i gruppen har bl.a. vært: - Planlegging, organisering og gjennomføring av Romsdalsk barnehagestevne - Tilsyn, kommunens rolle som tilsynsmyndighet - Spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn; lovverk, vedtak, organisering, klagebehandling - Tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne; lovverk, vedtak, organisering, klagebehandling - Sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole - Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring ; utarbeidet enkel tiltaksplan for regionen - Videreutdanning, desentralisert førskolelærerutdanning, dispensasjoner fra utdanningskravet - Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd - Klagebehandling Det planlegges at samarbeidet i regionen kan forankres med mål og tiltaksplaner for arbeidet. Leder i kompetansegruppe barnehage representerer regionen i Fylkesgruppa for barnehageløftet og fungerer som regionskontakt i forhold til Møre og Romsdal fylke. Alle saker som tas opp der drøftes i Kompetansegruppen. Kompetansegruppe barnehage er med det et bindeledd også mellom kommunene og fylket. RPPT arbeider med: - utveksling av kompetanse mellom PPT-kontorene i Romsdal, slik at brukerne i den enkelte kommune i større grad kan dra nytte av den samlete fagkompetanse i regionen - samarbeid, utvikling og utveksling av kompetanse og erfaring mellom PPT-kontorene i regionen og mellom PPT og andre instanser som arbeider med barn og unge -21-

22 - faglig videreutvikling i regionen gjennom bl.a. arbeid i nettverksgrupper, hospitering og felles prosjekt med høgskole, universitet og kompetansesenter - styrke PPT sin rolle som systemarbeider / rettleder for skole og barnehage i samsvar med nasjonale føringer Økonomi Siden 2006 har Kunnskapsnett Romsdal kjøpt koordinatortjenester fra fagseksjon skole Molde kommune i 25 % stilling. Denne stillingen har vært finansiert med skjønnsmidler en har søkt på og fått tildelt fra Kommunal- og regionaldepartementet / Møre og Romsdal fylke. Ifm søknad om skjønnsmidler i 2008 var det lagt opp til en egenandel for kommunene: Kommune Egenandel i 2008 Andel i % Aukra % Eide % Fræna % Gjemnes % Midsund % Molde % Nesset % Rauma % Sandøy Vestnes % Den prosentvise fordelingen ble drøftet på regionmøtet Den prosentvise fordelingen er tatt ut fra antall årsverk i skolen i den enkelte kommune (KOSTRA-tall) Fordeling av utgifter for 2009 Kommune Andel i % Maks egenandel Aukra 6 % Eide 6 % Fræna 15 % Gjemnes 4 % Midsund 3 % Molde 39 % Nesset 5 % Rauma 11 % Sandøy 1 % Vestnes 10 % Den prosentvise fordelingen er tatt ut fra antall barn i barnehagen og barn i grunnskolen i den enkelte kommune (KOSTRA-tall 2008), disse tallene må justeres årlig. Den maksimale egenandelen, oppgitt etter budsjett for 2009, er det hver kommune må betale hvis det ikke tildeles nye skjønnsmidler. Det er kommet sterke signal fra fylkesmannen at det vil bli tilført midler i Kostnadene til lønn vil øke i takt med lønnsutviklingen. 1 Siden Sandøy bare deltar i deler av samarbeidet er egenandelen ikke med i den prosentvise fordelingen -22-

23 Totale kostnader for koordinatorstillingen for 2008 var ,89 kroner. Budsjetterte kostnader for 2009 er: kroner. Videreutdanningstilbud for lærere har delvis vært finansiert ved hjelp av stipender fra Utdanningsdirektoratet. Alle andre tiltak har vært og er selvfinansierte. Utgiftene fordeles på det antallet som deltar fra den enkelte kommune. Utfordring: Som nevnt innledningsvis, har statens endra styringsstrategi spesielt i de senere år, medført større lokalt ansvar. Det vises til ulike statlige styringsdokumenter, senest st.meld. 31 ( ) Kvalitet i skolen. I denne meldinga under pkt , om oppfølging og dialog mellom skoleeier og skole, er det understreket behovet om et langt tettere og forpliktende samspill for å legge grunnlag for støtte og forbedring i opplæringslova hjemler skoleeiers plikt til skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen. Kommunen v/kommunestyret er ansvarlig for at bestemmelsene i opplæringslova med forskriftsverk etterleves i kommunens organisasjon, herunder på den enkelte skole og overfor den enkelte elev, jf. opplæringslova og kommunelova 6. Motivasjonen bak kravet til skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen er å sette kommunen i stand til å løse sine plikter etter lovgivningen på en forsvarlig måte. Kravet til skolefaglig kompetanse er nært knyttet til kravet til kommunen om et forsvarlig system, jf. opplæringslova andre ledd. Dette kravet innebærer at skoleeier (kommunen) skal ha et forsvarlig system for bl.a. å avdekke lovbrudd og for å sette i verk adekvate tiltak for å bringe avdekte lovbrudd eller avvik i samsvar med regelverket. Et forsvarlig system etter vil vanskelig kunne realiseres, følges opp og vedlikeholdes uten riktig og tilstrekkelig skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen. I nevnte St.meld. 31 ( ) Kvalitet i skolen blir det pekt på at kommunen må styrke sin rolle som skoleeier slik at den har de tjenlige redskaper og den kompetanse som er nødvendig for å utnytte sine fullmakter til lokal styring på en god måte. Stortingsmeldinga signaliserer videre at støtteapparatet rundt skoleledelsen i mange tilfeller er for svak og kapasiteten for liten til å drive kontinuerlig faglig utvikling og oppfølging av skolens resultater. Kommunens rolle som lokal barnehagemyndighet jfr Lov om barnehager 8 kommunens ansvar krever høy barnehagefaglig kompetanse på kommunenivå. Barnehagesektoren er sterkt voksende og i stadig endring. Barnehagereformen, med stor satsing på barnehageutbygging, likeverdig økonomisk behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd, ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og organisering, kompetansestrategi i barnehagesektoren, innføring av retten til barnehageplass fører til at kommunen i dag har en helt annen og vesentlig mer forpliktende rolle i forhold til barnehagedrift enn tidligere. Kommunene har i tråd med lovverket og Stortingsmedling 41( ) Kvalitet i barnehagen en svært viktig rolle for å sikre god kvalitet i både kommunal og privat barnehagedrift. Ikke minst er kommunens rolle som godkjenningsmyndighet jfr Lov om barnehage 10 og tilsynsmyndighet jfr Lov om barenhage 16 sentral. -23-

24 Styringsgruppe for RPPT-samarbeid Situasjonen i de deltagende kommuner er ulik, men alle opplever økende press og krav innenfor delvis trangere økonomiske og faglige rammer. Endra rammevilkår gjennom bl.a. omorganisering i kommunene har i mange kommuner resultert i at fagmiljøet er redusert og fragmentert. En vurderer det slik at et regionalt samarbeid blir avgjørende viktig for å ivareta faglighet / kvalitet på feltet. Selv om det bare er tre forvaltningsnivå: stat, fylke og kommune, ser en helt klart behovet for et regionalt samarbeid. Et regionalt samarbeid gir tjenelige strukturer innefor kompetansestrategier, dokumentasjons- og systemkrav. Tilsynsmyndigheten: Fylkesmannen i Møre og Romsdal ønsker sterkt og oppfordrer til regionalt samarbeid. Utdanningsdirektøren har våren 2009 bevilget ,- til koordinering og møtevirksomhet i regionen. Et sterkt regionalt samarbeid vil gi effekt for alle kommunene og styrke regionen som sådan. Kompetanseutvikling og erfaringsutveksling på kommunenivået er viktig for å kunne utvikle og gi god kvalitet i barnehagetilbudet for brukerne. Videre er det en styrke for regionen å kunne samarbeide om å løse felles utfordringer, som eksempelvis i forhold til å rekruttere og beholde førskolelærere. Godt samarbeid i regionen er også positivt i forhold til samarbeidet med de øvrige regionene i fylket. Ved å lære av hverandre vil en bli bedre. Forslag til vedtak: 1) kommune godkjenner Kunnskapsnett Romsdal som en samarbeidsarena og et rådgivende organ for kompetanse- og kvalitetsutvikling i kommunene i regionen som beskrevet i saksutredningen. 2) Under forutsetning av at utgifter til 25 % koordinatorstilling ikke dekkes gjennom skjønnsmidler tildelt av Møre og Romsdal fylke, godkjennes det at.. kommune dekker inntil % av utgiftene til stillingen som beskrevet i saksutredningen. -24-

25 Gjemnes kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Per Olav Eide Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 131/ Kommunestyret 68/ Høringsuttalelser - Budsjett Økonomiplan Vedlegg 1 Fagforbundet - Høringsuttalelse - Budsjett Økonomiplan Fellesrådet - Høringsuttalelse - Budsjett Økonomiplan Arbeidsmiljøutvalget - Høringsuttalelse - Budsjett Økonomiplan Eldrerådet og Kommunalt råd for mennesker med nedtatt funksjonsevne - Høringsuttalelse budsjett Økonomiplan Saksopplysninger Budsjett 2015 og økonomiplan ble lagt ut til høring og med en høringsfrist på 14 dager frem til Vurdering Høringsuttalelser som er kommet innen fristen legges fram til formannskapet og kommunestyret. Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Rådmannen i Gjemnes. 3.desember

26 -Qc./Fíf/ / ift*./78 Til Gjemnes Kommune. 2 DES2011» Uttalelse til budsjettet. Fagforbundet i Gjemnes er bekymret for konsekvensen av noen punkti økonomiplan og årsbudsjett 2015 vil få for våre ansatte og våre etterkommere. Side 26 står det under handlingsmål for skolesektoren Det overordna målet er å gi et godt tilpassa og inkluderende skoletilbud til alle elevene våre.slik de skal være godt rusta til å gjennomføre vgs skole. Hovedmålet er en gjennomføringsprosent på 95%. Under økonomi og ressurser. Der står det om å dreie ressursbruken fra spesialundervisning til tilpassa undervisning. Hva vil dette ha å si for de som sårt trenger den undervisningen? Dette ser vi på med stor bekymring.den konsekvensen det vil får for den som skal drive undervisningen hva blir den? Helt klart større arbeidspress, som over tid kan føre til sykmelding. Side 39 Reduksjoner. Der står det om a det skal reduseres på bemanning ved Batnfjord skole. En reduksjon på Ytterlige 60% for å komme ned på rammen. Konsekvensen av det betyr mindre ressurser til elevene våre som vil ha et utslag på 1-1,5 timer mindre til deling/tilpassing. Som igjen vil føre til at de som sårt trenger mere hjelp blir igjen den tapende part og som da igjen senere vil utløse behov for spesialundervisning. Dette vil som tidligere nevnt føre til mye mere arbeidspress for de ansatte som over tid vil slite dem ut. Den situasjonen Ønsker vi ikke. Hvordan skal skolesektoren hovedmål på 95% fullføring når ressursene blir mindre og mindre.? av vgs klare å holdes -26-

27 Fellesutgifter til barnehagene under tjeneste Om signaler på behov for spesialpedagogisk kompetanse. Dette Kan Fagforbundet være med på og bekrefte. Det har de kommet sterke signaler fra fortvilte ansatte i barnehagene, at det er et stort behov den kompetansen. Fagforbundet håper kommunestyre velger å stiller seg positiv til dette forslaget. Fagforbundet stiller seg uforstående til at restaurering /bygging av sykehjemmet er blitt tatt vekk fra økonomiplanen. Kommune sammenslåing vil vel en dagvære et faktum. Har vi det på en plan nå,vil det da være til stor fordel for kommunen ved en evt sammenslåing. Behovet for en ny og større sykehjem er stort. Mvh Fagforbundet Gjemnes avd f.,. M / //~7; // ;,:e//1"/dz /'7-27-