Møteinnkalling. Side1

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Kultur- og folkehelseutvalet Møtestad: Ørsta Ivar Aasen tunet (3. og 4. februar 2016 sjå program) Dato: Tid: Oppmøte på Hotell Ivar Aasen, Ørsta kl Ivar Aasen tunet frå kl Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunn Elin Nygård, tlf eller epost som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Program for dagane: 3. februar kl Avreise i minibuss fra Hotell Ivar Aasen, Ørsta kl Kaffe og rundstykker på Ivar Aasen tunet kl Informasjon om Ivar Aasen tunet kl Behandling av saker etter saksliste kl Lunsj kl Saker etter saksliste kl Avreise frå Ivar Aasen tunet for synfaring i Volda Folkehelse og frivillig arbeid i Volda Gamlegymnaset i Volda kl Ankomst Hotell Ivar Aasen, Ørsta kl Kulturinnslag ved barnekoret "desibelle" kl Middag på Hotell Ivar Aasen, Ørsta 4. februar kl Politikeropplæring folkehelse ved seksjonsleiar Svein Neerland møterom på Hotell Ivar Aasen, Ørsta kl Synfaring i Ørsta: Merking av gangareal i Ørsta ved teknisk i kommunen kl Ørsta ungdomsskule, systematisk arbeid med folkehelse kl Lunsj på Ørsta ungdomsskule kl Kultur og folkehelse i Ørsta kommune, orientering og synfaring kl Ferdig Side1

2 Saksnr Innhald KF 1/16 Kulturtilskot driftstilskot til regionale kulturinstitusjonar KF 2/16 Kulturtilskot treårig driftstilskot til regionale kulturorganisasjonar og -institusjonar KF 3/16 Handlingsprogram kultur 2016 KF 4/16 Handlingsprogram Regional delplan for folkehelse KF 5/16 Tilskot til freda kulturminne og verdsarven. Forslag til prioritering av innkomne søknadar KF 6/16 Fylkeskommunale tilskot 2016 til kulturminne og kulturmiljø med regional og høg lokal verdi - forslag til tildeling KF 7/16 Mandat for arbeidsgruppa "Rusforebygging God Helse" KF 8/16 Kystpilegrimsleia - oppnemning av medlem til styringsgruppa KF 9/16 Rauma tannklinikk - funksjonsprogram for eventuell ny klinikk RS 1/16 Opplevelseskortet som nasjonal ordning, svar får departementet RS 2/16 Budsjettoppfølging - KF-utvalet - Periode Godkjenning av protokoll Side2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Heidi-Iren Wedlog Olsen Saksnr Utval Møtedato KF 1/16 Kultur- og folkehelseutvalet Kulturtilskot driftstilskot til regionale kulturinstitusjonar Bakgrunn Fylkeskommunen har ansvar for utvikling, formidling og forvalting innan områda kulturminneforvalting, kulturformidling, bibliotek og folkehelse og fysisk aktivitet. Følgjande hovudmålsetting ligg til grunn for kulturarbeidet: Møre og Romsdal skal ha eit mangfaldig og kunnskapsrikt kulturliv, der aktivitetar og opplevingar, inkludering og folkehelse står sentralt. Framlegg til fordeling av driftstilskot til regionale kulturinstitusjonar er gjort med bakgrunn i retningsliner for tildelinga Kulturtilskot for Møre og Romsdal (sak KF- 38/10) og avtalar mellom fylkeskommunen, stat og/eller kommunar om tilskot til drift av regionale kulturinstitusjonar. I denne samanhengen er dette institusjonar innan tradisjonell kulturformidling (musikk, teater og kunst), samt museum, arkiv, verdsarv og vaksenopplæring. Vurdering Fylkesrådmannen tilrår følgjande driftstilskot i 2016: Driftstilskot - regionale kulturinstitusjonar Tildelt driftstilskot 2015 Forslag driftstilskot 2016 Årleg investeringstilskot etter avtale Forslag samla tilskot 2016 Operaen i Kristiansund Moldejazz Atlanterhavsparken IKA Møre og Romsdal Møre og Romsdal kunstsenter Reserveramme museum Stiftinga Geirangerfjord Verdsarv Stiftinga Kulturkvartalet Stiftinga Nordmøre museum Stiftinga Romsdalsmuseet Side3

4 Driftstilskot - regionale kulturinstitusjonar Tildelt driftstilskot 2015 Forslag driftstilskot 2016 Årleg investeringstilskot etter avtale Forslag samla tilskot 2016 Stiftinga Sunnmøre museum Teateret vårt VOFO - drift/sekretariat VOFO rammetilskot studieorg Totalt Til grunn for tilrådinga ligg følgjande vurderingar: Driftstilskot til dei fleste institusjonane er prisjustert med om lag 2 prosent. Dette er på linje med korleis staten kompenserer kulturinstitusjonar for pris- og lønsauke i statsbudsjettet for Teateret Vårt Tilskotet til Teateret Vårt er auka med 5,6 prosent til 8,26 millionar kroner. Auken er eit resultat av at staten tildelte ytterlegare 1 million kroner i driftsmidlar til Barneteateret Vårt i statsbudsjettet for Tilskot til museum Driftstilskot til musea er prisjustert med om lag 2 prosent. I tillegg har Romsdalsmuseet og Nordmøre museum fått ytterligare løyvingar, høvesvis kroner og kroner, som følgje av vedtak av Økonomiplan og budsjett for 2016, sak T-79/15. Stiftinga Kulturkvartalet har søkt fylkeskommunen om tilskot til tilsetting av bygningsantikvar i 100 prosent stilling, samt tilskot til tilsetting av vaktmeister i 100 prosent stilling. Stiftinga peikar også på at dei har eit generelt sterkt press på driftsrammene. Som omtalt i sak KF-1/15 vil ein i samband med ny museumsplan sjå nærare på den vidare utviklinga av museumsvesenet i Møre og Romsdal. Ein gjennomgang av driftsrammene til musea vil vere ein del av planarbeidet. Fylkesrådmannen føreslår likevel å auke tilskotet til Stiftinga kulturkvartalet til kroner, ein auke på 28 prosent frå I tillegg til dette dekkjer fylkeskommunen driftsutgiftene til Noregs Bank-bygget som husar avdelinga Kunstmuseet KUBE. Reserveramma museum er redusert med kroner. Ramma blir mellom anna nytta til å dekke forsikringskostnader på Gjermundnes (bygg i fylkeskommunalt eige). Kostand for 2015 var ca kroner. I tillegg blir ramma nytta til mindre tilskot innan museumsvesenet. I 2016 kan det vere aktuelt å nytte midlar til kjøp av kunnskapsgrunnlag for ny museumsplan. Moldejazz Driftstilskotet til Moldejazz er i framlegget ikkje pris- og lønsjustert. Tilskotet til Moldejazz har vore regulert av knutepunktordninga og avtalar mellom stat, vertskommune og fylkeskommune. Knutepunktordninga er avvikla, men det er i statsbudsjettet for 2016 gitt signal om at tilskotet til Moldejazz skal vere på same nivå som i Side4

5 I åra som kjem må Moldejazz søkje tilskot frå Norsk kulturråd, men det er få signal derifrå om søknadsrutinar, søknadsfristar, om det blir eitt- eller fleirårleg tildeling av driftstilskot, om det blir stilt krav om inngått avtale med fylkeskommune/kommune om driftstilskot, osb. Tilbakemeldingane frå Kulturrådet er at dette blir klart i løpet av våren Moldejazz er ein av institusjonane i Kulturhuset Plassen som får investeringstilskot via statsbudsjettet. Kva staten tenkjer om dette i åra framover, satt opp mot avvikling av knutepunktstatusen, er heller ikkje kjent. Grunna desse ukjente variablane, er det fylkesrådmannen sin tilråding at Moldejazz framleis har ordinært driftstilskot frå fylkeskommunen og at ein vidarefører avtalen som ligg i botn for knutepunktstatusen, der fylkeskommunen pris- og lønsjusterer på same nivå som staten. Forslag til vedtak: 1. Kultur- og folkehelseutvalet sluttar seg til fylkesrådmannen sitt framlegg om driftstilskot for 2016 til regionale kulturinstitusjonar med slik fordeling: Mottakar Driftstilskot 2016 Endring % frå 2015 Operaen i Kristiansund ,9 Moldejazz Atlanterhavsparken ,1 IKA Møre og Romsdal ,9 Møre og Romsdal kunstsenter ,0 Reserveramme museum ,2 Stiftinga Geirangerfjord Verdsarv ,0 Stiftinga Kulturkvartalet ,2 Stiftinga Nordmøre museum ,2 Stiftinga Romsdalsmuseet ,8 Stiftinga Sunnmøre museum ,0 Teateret vårt ,6 VOFO - drift/sekretariat ,7 VOFO rammetilskot studieorg Totalt ,1 2. Løyvingane blir å dekke frå budsjettet til kulturavdelinga, ramme 57 Kulturtilskot. Etter disponering av millionar kroner, står det til rest millionar kroner på Ramme 57 Kulturtilskot. 3. Dei generelle krava til rapportering og retten til innsyn i bruken av tilskotsmidlane blir som før lagt til grunn for alle tilskotsmottakarane. Jf. retningslinjer og føresetnader for tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune og vedtak i fylkestinget sak T-79/15, punkt 8. Side5

6 4. Kultur- og folkehelseutvalet presiserer vidare følgjande: a) Det er stilt krav til føring og revisjon av rekneskap i organisasjonar og institusjonar som mottek tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Det skal gå fram av årsmelding og eigen post i rekneskapen at det er motteke tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune. b) Det skal gå fram av program, informasjonsdokument, rapportar og liknande at verksemda har motteke tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune. c) Rapportering frå året før (2015) må leverast kulturavdelinga innan 30. juni 2016 for sluttutbetaling av tilskot. d) Som prinsipp skal ein følgje fordeling mellom kommune/kommunar og fylkeskommune som er avtalt ved oppstart av eit tiltak. I særskilte tilfelle kan det gjerast ei anna vurdering. e) Ordninga med følgjekort for funksjonshemma brukarar skal gjelde for dei opne kulturtilboda som tilskotsmottakarane står som arrangør av. f) Prosjekt/drift skal så langt som råd vere tilgjengeleg for alle, og byggje på prinsippet om universell utforming. g) Kulturinstitusjonar og frivillige organisasjonar skal gjere bruk av Kulturnett Møre og Romsdal sine tenester, h) Tilskotsmottakarar skal legg til rette for bruk av ordninga Kulturrabatt for ungdom. i) Institusjonar og organisasjonar mv skal gi opplysning om organisasjonsnummer for å få tilskot utbetalt. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Side6

7 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Heidi-Iren Wedlog Olsen Saksnr Utval Møtedato KF 2/16 Kultur- og folkehelseutvalet Kulturtilskot treårig driftstilskot til regionale kulturorganisasjonar og -institusjonar Bakgrunn Fylkeskommunen har ansvar for utvikling, formidling og forvalting innan områda kulturminneforvalting, kulturformidling, bibliotek og folkehelse og fysisk aktivitet. I Fylkesplan er følgjande hovudmål for kulturfeltet definert: Møre og Romsdal skal ha eit mangfalding og kunnskapsrikt kulturliv, der aktivitetar og opplevingar, inkludering og folkehelse står sentralt. Mange institusjonar og organisasjonar får driftstilskot over kulturavdelinga sitt budsjett. I 2015 har ein hatt ein gjennomgang av driftstilskota og praksis ved tildeling. I sak KF-35/15 er det gjort vedtak om å endre praksis for tildeling av driftstilskot, til eittårig eller treårig. Meir føreseielege rammer, tydelegare evalueringsrutinar og opning for at nye regionale kulturaktørar kan kvalifiserer seg til driftstilskot, var sentrale punkt i vurderingar i saka. Unntaket er organisasjonar og institusjonar det er knytt særlege avtalar og/eller forventingar til, jf. sak KF- 35/15 og KF-1/16. Driftstilskot er ikkje knytt til eit særskilt tiltak/prosjekt, men gjeld verksemda som heile. Tilskotet har eit langsiktig, strategisk preg, og går som hovudregel til varige føremål. Fylkeskommunalt driftstilskot til frivillige organisasjonar/amatørkultur er først og fremst retta mot fylkesfemnande organisasjonar/fylkesledd. Framlegg til fordeling av treårig driftstilskot er gjort med bakgrunn i retningsliner for tildeling av kulturtilskot for Møre og Romsdal fylkeskommune (sak KF-38/10) og sak KF-35/15. Vurdering I framlegg til driftstilskot for er det foreslått å bruke 19,1 millionar til 3-årig driftstilskot, fordelt på 110 mottakarar. Organisasjonane og institusjonane som er foreslått til treårig driftstilskot frå fylkeskommunen, har høgt aktivitets- og ambisjonsnivå og leverer viktige bidrag til det samla kulturtilbodet i Møre og Romsdal. I forslaget er driftstilskot til frivillige organisasjonar prioritert. Fleire av dei frivillige organisasjonane som er foreslått på treårig driftstilskot, har tidlegare fått årlege driftstilskot etter søknad. Å gje desse treårig driftstilskot, vil gje dei meir føreseielege rammer. Der det er mogleg, er det også gjort grep som utliknar tildelt søknadssum mellom like tilskotsmottakarar. Side7

8 Prioritert er dessutan organisasjonar som gir tilbod til barn og unge og organisasjonar som arbeider med bevaring og formidling av kulturarven. Dette er i tråd med prioriteringar i gjeldande fylkesplan. Likeins er det prioritert ei betydeleg auke i driftstilskotet til aktørar innan musikk og til arrangørar av historiske spel. Vurderingar rundt tilrådinga om treårig driftstilskot følgjer under: Barn og unge Endring % 4H Møre og Romsdal ,3 Møre og Romsdal Natur og Ungdom ,0 Nordmøre Søndagsskolekrets ,0 Norges KFUK-KFUM Møre og Romsdal krins ,0 Norsk kulturskoleråd Møre og Romsdal Romsdal og Nordmøre krets av Norges Speiderforbund ,1 Romsdal Søndagsskolekrets ,0 Sunnmøre Krets av NSF (Norges Speiderforbund) ,7 Sunnmøre Søndagsskolekrets ,0 Totalt ,0 Barn og unge-kategorien omfattar organisasjonar med ulike føremål. Ingen av desse organisasjonane har tidlegare hatt faste tilskot frå fylkeskommunen. Alle har søkt årleg, og fått driftstilskot. Rapportane dei siste åra tilseier at dei er kvalifisert til treårig driftstilskot. For alle er det føreslått ein auke av tilskotet samanlikna med 2015, samtidig er det føretatt ei utjamning av tilskotet mellom elles like aktørar. Av den grunn er det ikkje foreslått auke i driftstilskotet til Norsk Kulturskoleråd Møre og Romsdal. Størst auke i driftstilskotet er foreslått til 4H Møre og Romsdal. 4H har søkt om auka driftstøtte som følgje av endra rammevilkår etter vedtak av statsbudsjettet for Gjennom 4H får barn og unge m.a. opplæring i naturbruk, jord- og skogbruk og entreprenørskap. Fylkesrådmannen foreslår å auke driftstilskotet til kroner. Side8

9 Friluftsliv og idrett Endring % Det frivillige skyttervesen - Mørekretsen ,1 Forum for natur og friluftsliv (FNF) ,1 Friluftsrådet for Ålesund og omegn ,1 Møre og Romsdal Idrettskrets (inkludert særkretsane) ,9 Naturvernforbundet i Møre og Romsdal ,8 Nordmøre og Romsdal friluftsråd ,1 Norges jeger- og fiskerforbund ,1 Turistforeningene i Møre og Romsdal ,9 Totalt ,7 Alle organisasjonane som fell inn under kategorien Friluftsliv og idrett har over fleire år hatt driftstilskot frå fylkeskommunen. Det er foreslått ein auke av driftstilskotet til alle organisasjonane, samanlikna med Driftstilskotet er også utjamna mellom organisasjonane. I perioden var det inngått avtale mellom fylkeskommunen og Nordmøre og Romsdal friluftsråd og Friluftsrådet for Ålesund og omegn om å dekke utgifter med vedlikehald av utstyrsbase til utlån av fritidsutstyr. Tilskotet i prosjektperioden var på kroner årleg. Erfaringane er gode og fylkesrådmannen foreslår at tilskotet blir vidareført som ein del av ramma til friluftsråda. Interesseorganisasjonar innan helse Endring % FFO, Møre og Romsdal ,5 Norsk forbund for utviklingshemma ,2 Møre og Romsdal Døveforening ,2 Norges Astma og Allergiforbund, MR ,7 Norsk Revmatikarlag, Møre og Romsdal ,9 LHL Møre og Romsdal ,7 Norges blindeforbund, MR ,0 Norges Handikapforbund, Nord Vest (NHF) ,8 Mental Helse Møre og Romsdal ,1 Norges Diabetesforbund, MR ,7 Kirkens SOS Møre og Romsdal ,5 Autismeforeningen Møre og Romsdal fylkeslag ,0 LPP Fylkesstyret Møre og Romsdal ,7 M&R Parkinsonforening ,9 Møre og Romsdal lydavis ,7 Totalt ,3 Av desse 15 organisasjonane, har 12 hatt faste driftstilskot frå fylkeskommunen og tre har hatt årlege driftstilskot etter søknad. Desse tre er Autismeforeningen, LPP Fylkesstyret Møre og Romsdal og Møre og Romsdal Parkinsonforening. Stabilt arbeid over tid, gjer dei kvalifisert til treårig driftstilskot. Side9

10 For alle er det foreslått ein auke av tilskotet samanlikna med 2015, samtidig er det forstått ei utjamning av tilskotet mellom dei tre nye organisasjonane. Kulturminneforvalting Endring % Storfjordens Venner ,1 Romsdal Sogelag ,4 Noregs Ungdomslag i Møre og Romsdal (NUMØR) ,7 Nordmøre Historielag ,7 Møre og Romsdal Folkemusikklag Møre og Romsdal Husflidslag/Husflidskonsulenten ,0 DIS-Møre og Romsdal ,0 Totalt ,4 Alle organisasjonane i denne kategorien har tidlegare hatt tilskot frå fylkeskommunen, anten fast eller som følgje av årleg søknad. Dei som tidlegare har hatt tilskot etter årleg søknad, har vist stabil drift og godt arbeid over fleire år og blir vurdert som kvalifisert til treårig driftstilskot. I framlegget er driftstilskotet auka for alle og forsøkt utjamna mellom forholdsvis like aktørar. Driftstilskotet til organisasjonane NUMØR og Møre og Romsdal Folkemusikklag er i framlegget betydeleg auka. Desse organisasjonane har eit særleg fokus på tilbod til barn og unge. Auken i driftstilskotet kjem som følgje av at dei vil få ei viktig rolle i gjennomføringa av prosjektet Folkemusikk- og folkedansarven i Møre og Romsdal (sak KF-4/15), særleg Møre og Romsdal Folkemusikklag. Historiske spel Endring % Stiftinga Fru Guri av Edøy ,1 Lady Arbuthnot/Jazzåteatret ,2 Stiftinga Herøyspelet - Kongens Ring ,4 Stiftinga Giskespelet ,3 Totalt ,0 Desse fire historiske spela har eit regionalt nedslagsfelt og har over fleire år hatt driftstilskot frå fylkeskommunen. Fylkesrådmannen foreslår å vidareføre dette. I forslaget er det foreslått ein auke av driftstilskotet samanlikna med Giskespelet blir synt fram kvart andre år, men Stiftinga Giskespelet har etter avtale hatt årlege tilskot frå fylkeskommunen. Fylkesrådmannen foreslår å vidareføre den praksisen. Side10

11 Festivalar Endring % Bjørnsonfestivalen ,7 Dei Nynorske festspela ,1 Fjord Cadenza ,6 Matfestivalen Momentium ,7 RaumaRock og Fjellfestivalen ,9 Vandrefestival Vårsøg-helga ,8 Ålesund Teaterfestival ,0 Totalt ,1 Festivalane som er foreslått inn på treårig driftstilskot, omfattar fleire genrar. Alle har tidlegare hatt driftstilskot frå fylkeskommunen, med unnatak av Vandrefestivalen som har hatt prosjekttilskot. Tilskotet til Fjord Cadenza er i framlegget nærare dobla. Festivalen presenterer klassisk musikk på eit høgt nivå, og har søkjelys på musikalsk samarbeid mellom nasjonale og internasjonale stjerner og unge talent. Festivalen har eit regionalt nedslagsfelt, og det er interessant å sjå nærare på korleis ein kan vidareutvikle festivalen sitt potensiale. Nynorsk kultursentrum søkjer fylkeskommunen om auke i driftstilskotet, til kr kroner. Av søknaden ser ikkje fylkesrådmannen noko grunnlag for å auke tilskotet som omsøkt. Det er i søknaden varsla at ein ønskjer å drøfte meir inngåande fleire måtar å støtte festspela på. Fylkeskommunen er positiv til å delta i ei slik drøfting. Vandrefestivalen har tidlegare mottatt tilskot frå fylkeskommunen, frå ulike statlege tilskotsordningar fylkeskommunen forvaltar. Festivalen starta opp i 2010, og er eit samarbeid mellom ulike aktørar i Rindal, Surnadal og Halsa. I tillegg er Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) kopla på, og det har også vore samarbeid med Tingvoll kommune. Festivalen har fokus på felles attraksjonskraft og folkehelse med utgangspunkt i natur- og vandrekvaliteter. Festivalen har mål om å skape aktivitet gjennom heile året. Både verdigrunnlag og innhaldet i festivalen er dagsaktuell. Fylkesrådmann tilrår at det blir gitt driftstilskot til festivalen. «Gulljazz» søker Møre og Romsdal Fylkeskommune om kroner i driftstilskot til gjennomføring av Gulljazz på Glomstua Omsorgssenter i Molde. Gulljazz er jazzfestivalar på sjukeheimar i tilknyting til store jazzfestivalar i Noreg. Primærmålgruppa er sjukeheimbebuarar med familie og venner. Det blir søkt om fullfinansiering, og det er ikkje praksis i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen ser ikkje at Gulljazz kvalifiserer til treårig driftstilskot. Då tiltaket er svært positivt, vil søkjar bli orientert om moglegheiter i ordninga «Den Kulturelle spaserstokken» og oppmoda til å søkje konsertstøtte. Side11

12 Biletkunst Endring % Nordic Light Photo Festival ,6 Vestlandsutstillinga ,3 Totalt ,9 Organisasjonen Vestlandsutstillinga er eit samarbeid mellom ulike kunstforeiningar, kunsthus og biletkunstorganisasjonar på Vestlandet. Utstillinga har tilskot frå fylkeskommunane Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Tilskot til Vestlandsutstillinga har vore kanalisert gjennom Kulturkvartalet til og med I 2015 var første år for direkte driftstilskot frå fylkeskommunen, og med bakgrunn i mottatt rapportering er tilskotet foreslått redusert. Dette er knytt til kva tilskot andre fylkeskommunar gir, samt resultat for Scenekunst Endring % Seanse Senter for kulturproduksjon ,0 Totalt ,0 Seanse, Senter for kulturproduksjon, arrangerer kunstnaropphald og støttar kunstproduksjonar for barn og unge som under utvikling. Seanse har i tillegg til fylkeskommunal støtte, statleg driftstilskot. Dette er på linje med korleis staten kompenserer aktørar i kulturfeltet for pris- og lønsauke i statsbudsjettet for Litteratur Endring % Norsk Bibliotekforening avd Møre og ,0 Romsdal Norsk forfattersentrum, Midt-Norge kontoret ,7 Totalt ,2 Medan Norsk forfattersentrum har hatt årlege tilskot frå fylkeskommunen, har Norsk Bibliotekforening søkt og fått årleg prosjekttilskot. Begge kvalifiserer til treårig driftstilskot. Side12

13 Musikk Endring % Ensemble Dali ,5 Folkemusikkarkivet for Møre og Romsdal Indre Strøk Strykeorkester ,0 Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi ,6 Kristiansund symfoniorkester ,3 Midt-Norsk Jazzsenter Molde Domkirke ,7 Møre og Romsdal musikkråd Norges Korforbund Nordmøre ,0 Norges Korforbund Romsdal ,0 Norges Korforbund Sunnmøre ,0 Norges musikkorpsforbund, Nordvest ,1 Romsdalsorkesteret m.fl ,0 Ålesund orkesterskole ,0 Ålesund symfoniorkester ,6 Totalt ,5 Alle aktørane i denne kategorien har fått tilskot frå fylkeskommunen tidlegare, sju har hatt driftstilskot og åtte har søkt årleg om driftstilskot. Dei er alle vurdert som kvalifisert til treårig driftstilskot. I forslaget er driftstilskotet til organisasjonsledda styrka, og forsøkt utjamna mellom tilnærma like aktørar. Det er vidare prioritert å auke driftstilskot til Ålesund symfoniorkester. Orkesteret har ambisjonar om å utvikle seg vidare. Fylkeskommunen har fleire gonger oppfordra orkesteret til dialog om sinfoniettaen og vidareutvikling av orkesteret. Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi (KKKKA) har søkt om kroner i driftsstøtte. Søknad er også sendt staten og vertkommunane. KKKKA og festivalen har hatt samanhengande drift sidan den vart etablert, har heilårsaktivitet og har etablert seg som ein tydeleg aktør med ei sentral rolle i kunst- og kulturlivet i regionen. KKKKA har både i 2015 og 2016 fått 1,5 millionar kroner over statsbudsjettet. Det er ikkje rom for å imøtekome søknaden innanfor gjeldande budsjettramme, men fylkesrådmannen tilrår å auke driftstilskotet til kroner. Møre og Romsdal musikkråd og Folkemusikkarkivet er ikkje prioritert til auka driftstilskot i forslaget. Folkemusikkarkivet vil få bistand til utviklingsarbeid gjennom oppfølging av Folkemusikkprosjektet (KF-4/15). Musikkrådet er samarbeidspart i fleire utviklingstiltak i Handlingsprogrammet for Kultur, sjå mellom anna sak KF-3/16. Side13

14 Diverse Endring % Filmutvikling (Vestnorsk Filmsenter, Western Norway, Film Commision og ,8 Filmfondet Fuzz) Actis, Rusfeltets samarbeidsorgan i M&R ,3 Møre og Romsdal bygdekvinnelag ,0 Norsk Pensjonistforbund ,7 Folkeakademiet Midt-Norge God helse-partnarskapen (folkehelsekoordinatorar) Totalt ,9 Kategorien er ein samlekategori for ulike inngåtte samarbeidsavtalar og organisasjonar. Ein forpliktande samarbeidsavtale (frå 2011) ligg til grunn for tilskotet til filmutvikling. Film er ein sterkt veksande industri, med stort potensiale i Møre og Romsdal. Film er prioritert i fylkesplanen med handlingsprogram, og fylkesrådmannen foreslår derfor å auke driftstilskotet til Filmutvikling med kroner. God helse-partnarskapen - tilskot til folkehelsekoordinatorar i kommunane, er eit viktig tiltak i realiseringa av målet om å utvikle eit langsiktig folkehelsearbeid saman med kommunane. Det blir gitt tilskot til kommunane som forpliktar seg til å ha tilsett folkehelse-koordinator i minimum 50 prosent stilling og arbeide heilskapleg med folkehelse i heile kommunen sin verksemd. For perioden er det inngått avtalar med 36 kommunar, der tre stykk ikkje har tilsett koordinatorar per i dag. Eittårig driftstilskot Ikkje alle aktørar som søkjer driftstilskot frå fylkeskommunen, kvalifiserer til treårig tilskot. Enkelte har hatt tilskot over fleire år, men evalueringsprosessar og lokale og regionale innspel gjer at ein må sjå nærare på desse. Basert på erfaringar, foreslår fylkesrådmannen at det blir satt av ei ramme på inntil kroner til eittårig driftstilskot etter søknad. Forslag til vedtak: 1. Kultur- og folkehelseutvalet sluttar seg til fylkesrådmannen sitt framlegg om treårig driftstilskot for til regionale kulturinstitusjonar og - organisasjonar slik det går fram av saksframlegget med slik fordeling mellom kategoriane: Side14

15 Kategori Driftstilskot 2016 Endring % Barn og unge ,0 Friluftsliv og idrett ,7 Interesseorganisasjonar innan helse ,3 Kulturminneforvalting ,4 Historiske spel ,0 Festivalar ,1 Biletkunst ,9 Scenekunst ,0 Litteratur ,2 Musikk ,5 Anna ,9 Totalt ,6 2. Det blir satt av inntil kroner til eittårig driftstilskot. 3. Løyvingane blir å dekke frå budsjettet til kulturavdelinga, ramme 57 Kulturtilskot. Etter disponering av 19,503 millionar kroner, står det til rest 15,095 millionar kroner på Ramme 57 Kulturtilskot. 4. Dei generelle krava til rapportering og retten til innsyn i bruken av tilskotsmidlane blir lagt til grunn for alle tilskotsmottakarane. Jf. retningslinjer og føresetnader for tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune og vedtak i fylkestinget sak T-79/15, punkt Kultur- og folkehelseutvalet presiserer vidare følgjande: a) Det er stilt krav til føring og revisjon av rekneskap i organisasjonar og institusjonar som mottek tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Det skal gå fram av årsmelding og eigen post i rekneskapen at det er motteke tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune. b) Det skal gå fram av program, informasjonsdokument, rapportar og liknande at verksemda har motteke tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune. c) Rapportering frå året før (2015) må leverast kulturavdelinga innan 30. juni 2016 for sluttutbetaling av tilskot. d) Ordninga med følgjekort for funksjonshemma brukarar skal gjelde for dei opne kulturtilboda som tilskotsmottakarane står som arrangør av. e) Prosjekt/drift skal så langt som råd vere tilgjengeleg for alle, og byggje på prinsippet om universell utforming. f) Kulturinstitusjonar og frivillige organisasjonar skal gjere bruk av Kulturnett Møre og Romsdal sine tenester, g) Tilskotsmottakarar skal legg til rette for bruk av ordninga Kulturrabatt for ungdom. h) Institusjonar og organisasjonar mv skal gi opplysning om organisasjonsnummer for å få tilskot utbetalt. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Side15 Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef

16 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Carina Stokke Saksnr Utval Møtedato KF 3/16 Kultur- og folkehelseutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Handlingsprogram kultur 2016 Bakgrunn Handlingsprogram Kultur 2016 er utarbeidd med bakgrunn i Fylkesplan (T-74/12). I fylkesplanen er det fire satsingsområde; samferdsel, kompetanse, verdiskaping og kultur, som blir følgd opp av årlege handlingsprogram. Satsingsområda blir sett i verk gjennom årlege handlingsprogram som er strategisk retta i høve til tiltak og bruk av økonomiske verkemiddel. Handlingsprogram for kultur 2016 er utarbeidd av ei arbeidsgruppe i avdelinga etter rapportering og evaluering av Handlingsprogram kultur Gjennom brei prosess i avdelinga og i dialog med samarbeidspartar ute, har ein prioritert tiltak ut i frå behov, utfordringar og moglegheiter. Prioriteringar i Handlingsprogram kultur 2016 Handlingsprogram kultur 2016 er det siste i gjeldande fylkesplan, og utviklingstiltaka i programmet, samt driftsoppgåver, er alle retta mot å nå måla for fylkesplanperioden. Til grunn for prioriteringar i Handlingsprogram kultur 2016 ligg fleire politiske vedtak. I Økonomiplan (T-79/15) er følgjande område prioritert innanfor kulturfeltet: frivillige lag og organisasjonar folkebiblioteka som kulturarena musea som samfunnsaktørar og møtestadar kunstproduksjon og kunstnarar I sak KF-46/15 vart det gjort følgjande vedtak: Med verknad frå 2016 ønskjer kultur- og folkehelseutvalet at følgjande tilskotsordningar blir prioritert innanfor ramme 57 Kulturtilskot: Arrangementsstøtte til biblioteka Tilskot til forundersøkingar eller arkitektfagleg bistand for bygningar og anlegg Tilskot til fartøyvern Side16

17 Prosjekttilskot til profesjonell kunst- og kulturproduksjon Prosjekttilskot til frivillig, fleirkulturell verksemd Tilskot til mindre friluftstiltak Tilskot til lågterskel fysisk aktivitet og folkehelse I tråd med Økonomiplan , med budsjett for 2016 (T-79/15) er det satt av følgande midlar til tilskotsordningane: kroner til Arrangementsstøtte til biblioteka kroner til Prosjekttilskot til profesjonell kunst- og kulturproduksjon kroner til Prosjekttilskot til frivillig, fleirkulturell verksemd kroner til Tilskot til mindre friluftstiltak kroner til Tilskot til lågterskel fysisk aktivitet og folkehelse Det er i framlegg til handlingsprogram foreslått å bruke: kroner til Tilskot til forundersøkingar eller arkitektfagleg bistand for bygningar og anlegg kroner til Tilskot til fartøyvern Tilskotsordningane byggjer under satsingane i fylkesplanen, m.a. frivillige lag og organisasjonar, kulturarven, bibliotek og styring av rammevilkåra for profesjonelle kunstnarar. Det er siste år i Program for kreative næringar i Møre og Romsdal Tiltak i 2016 har to innrettingar. Den eine er auka fokus på forretningsmessig kompetanse og utvikling av eiga verksemd. Den andre er spissing mot profesjonelle kunstnarar (alle kunstuttrykk) og film. Felles for begge innrettingane er at både eksisterande og nye prosjekt i stor grad er fleirårige prosjekt. Det er eit utstrekt samarbeid med hoppid.no og Innovasjon Norge om tiltaka. Endringar i høve til Handlingsprogram 2015 I Handlingsprogram Kultur 2015 stod fleire driftsoppgåver som tiltak. Desse er no teke ut av dokumentet, men blir løyst gjennom seksjonane sitt arbeid. Det er fleire tiltak i Handlingsprogram kultur 2016 enn i Dette skuldast at alle tilskotsordningar er synleggjort i dokumentet, og at det er endringar i resultatmål 6. Endra resultatmål 6 I 2015 var resultatmål 6 formulert slik: Legge til rette for turvegar som er spesielt tilrettelagt for menneskje med nedsett funksjonsevne, og som og fremjer den generelle folkehelsa. Tiltaka var å utarbeide godkjenningsordning for helseløyper og utarbeide ein mal for korleis søkje spelemidlar til helseløyper. Fysisk aktivitet er ei viktig kjelde til god helse. For at alle befolkningsgrupper uansett helsetilstand og alder skal ha tilgang til areal for fysisk aktivitet, har fylkeskommunen teke initiativ til etablering av helseløyper i alle kommunar. Ei helseløype skal vere ein god turveg også for menneske med nedsett funksjonsevne eller personar som har behov for opptrening etter sjukdom. Erfaring syner at desse løypene er svært attraktive for alle brukargrupper og blir mykje nytta uansett alder og helsetilstand. Side17

18 Målsetjinga i resultatmål 6 og målgruppene blir ivareteke gjennom tiltak i resultatmål 3 og gjennom seksjon fysisk aktivitet og folkehelse si oppgåveportefølje. Folkehelsearbeidet er ein viktig del av verksemda til kulturavdelinga, og det er derfor viktig å synleggjere dette i Handlingsprogrammet. Dette er grunnlaget for endring av resultatmål 6. Møre og Romsdal fylkeskommune, saman med kommunane Ørsta, Volda, Ulstein, Ålesund, Sunndal og Giske kommunar og Høgskulen i Volda, vart hausten 2015 teke opp i pilotprosjektet Kartlegging og identifisering av nærmiljøkvaliteter gjennom medvirkning fra befolkninga. Det er Helsedirektoratet som står bak prosjektet som er treårig, og Møre og Romsdal fylkeskommunen har fått ei løyving på 2,2 millionar kroner. Fylkeskommunen skal koordinere arbeidet i fylket, samt samarbeide med dei sju andre fylkeskommunane som er med i prosjektet. Det er til saman 40 kommunar frå heile landet som er med i prosjektet. Alle tilskotsordningar er lagt inn i dokumentet og synleggjer den store porteføljen av tilskot kulturavdelinga forvaltar. Dette er både fylkeskommunale tilskotsordningar og ordningar vi forvaltar på vegne av andre. Budsjett for Handlingsprogram kultur 2016 er på 122,79 millionar kroner som skal bli nytta til kulturelle utviklingstiltak. Av desse er 13,85 millionar kroner fylkeskommunale (av desse 12,95 millionar kroner frå Ramme 57, Kulturavdelinga), 103,45 millionar kroner statlege kroner (basert på tildelingar i 2015) og 5,49 millionar kroner kjem frå andre aktørar. Vurdering Det er fylkesrådmannen sin vurdering at Handlingsprogram kultur 2016 er tydeleg i sine prioriteringar og at ein gjennom tiltaka skal nå målsetjingane for fylkesplanperioden. Saman med driftsoppgåver og bruk av økonomiske verkemiddel, bidreg fylkeskommunen til lokal og regional samfunnsutvikling. Kulturaktivitetar skaper arenaar for samspel, og kulturperspektivet står derfor sentralt i utvikling av attraktive lokalsamfunn og bysentra med urbane kvalitetar. Handlingsprogram kultur 2016 tek i vare gjennomgåande perspektiv i fylkesplanen. Kulturavdelinga har eit særleg ansvar knytt til born og unge, likestilling og inkludering, universell utforming og folkehelse. Side18

19 Forslag til vedtak: 1. Fylkesutvalet godkjenner Handlingsprogram kultur 2016 slik det er lagt fram. 2. Løyvingane blir å dekke frå budsjettet til kulturavdelinga, Ramme 57 Kulturtilskot. Etter disponering av 12,95 millionar kroner, står det til rest 2,145 millionar kroner på Ramme 57 Kulturtilskot. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Forslag til Handlingsprogram kultur Rapportering Handlingsprogram kultur 2015 Side19

20 Side20

21 Forslag til Handlingsprogram kultur 2016 Handlingsprogram for kultur er vedteken av fylkesutvalet [ ] [U-xx/16] og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T-74/12. Det regionale plansystemet Fylkesplan (T-74/12) er forankra i Regional planstrategi , T-7/12. Regional planstrategi prioriterer 13 regionale planar. Fylkesplan er ein av desse. Dei 12 andre planane er omtala som regionale delplanar og skal vere forankra i fylkesplanen. Gjennomføring av Fylkesplan Fylkesplan er ein arena for å utvikle heilskapleg, regionalt forankra samfunnspolitikk. Planen skal vere vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet Møre og Romsdal. Fylkesplan har fire satsingsområde Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Desse skal følgjast opp gjennom handlingsprogram for det enkelte satsingsområde. Handlingsprogramma skal rullerast årleg og skal medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Gjennomføringa av fylkesplanen avhengig av eitt breitt samarbeid mellom mange partar frå statlege etatar på regionalt nivå, til kommunar, næringsliv, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturlivet og dei frivillige organisasjonane. Handlingsprogram for kultur er utarbeidd i partnarskap kommunar, kulturinstitusjonar og frivillige lag og organisasjonar. Kunnskapsgrunnlaget Prioriteringane i fylkesplanen og i Handlingsprogram for kultur er gjort med utgangspunkt i: Fylkeskommunen sine publikasjonar Fylkesstatstikk, RISS, TEMP og Regionale utviklingstrekk (grunnlagsdokumentet til Regional planstrategi ) Evaluering av Fylkesplan og Fylkesdelplan Transport Innspel frå nettverksmøte og høyringsuttalar (jf. T-74/12) Workshops på regionale møte og under fylkeskulturkonferansen Følgjande dokument har også vore viktig for prioriteringane i Handlingsprogram for kultur: St. meld 26 ( ) Den norske idrettsmodellen Evaluering av Møremusikarordninga, Møreforsking, 2007 Prioriteringsbrev frå Riksantikvaren Senter for digitalisering av kulturarven i Møre og Romsdal SEDAK. Rapport frå prosjektperioden I arbeidet med Handlingsprogram for kultur er det tatt omsyn til nasjonale føringar for planarbeidet. For oversyn over lover, forskrifter, stortingsmeldingar ol., sjå planprogrammet til fylkesplanen (U-106/12). Hovudmål for satsingsområde kultur Møre og Romsdal skal ha eit mangfaldig og kunnskapsrikt kulturliv, der aktivitetar og opplevingar, inkludering og folkehelse står sentralt. For å nå målet vårt skal vi jobbe med frivillig sektor, kulturformidling, friluftsliv og folkehelse, bibliotekutvikling, kulturarv og kulturnæring. Handlingsprogram kultur 2016 Side21 2

22 Resultatmål 1: Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive i sine lokalsamfunn. Kulturaktivitet og kulturoppleving er ein berebjelke for lokal identitet, trivsel og utvikling. Samstundes er det uråd å tenke seg kulturaktivitet utan frivillig engasjement. Frivillig engasjement og innsats blir i stor grad teke for gitt, og det er ei utfordring for det offentlege å skape gode rammevilkår for frivillig sektor. Det er eit stort potensiale for utvikling i frivillig sektor når det gjeld berekraft, kompetanse og inkludering. Det vil vere viktig å arbeide for ein inkluderande profil og låge deltakaravgifter i frivillige lag og organisasjonar, slik at flest mogleg kan delta. Gjennom forvaltning av fylkeskommunale og statlege midlar bidreg kulturavdelinga til å styrke utviklingsarbeid og berekraft i frivillig sektor i fylket. Innsatsområde 1: Rammevilkår og kompetanse i frivillige lag og organisasjonar Tiltak Ansvar Budsjett Kartlegge interessa for å kome i gang med samarbeidsavtalar om involvering av eldre som ressurs i fleire kommunar. Fylkeskommunen Tilskot til prosjekt i frivillig verksemd - søknadsbasert Fylkeskommunen Tilskot til frivillig fleirkulturell verksemd - Fylkeskommunen søknadsbasert Tilskot til lokale konsertarrangørar (konsertstøtte) - Fylkeskommunen søknadsbasert Tilskot til større idrettsarrangement - søknadsbasert Fylkeskommunen Budsjett resultatmål Handlingsprogram kultur 2016 Side22 3

23 Resultatmål 2: Kunnskap-, kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, med høg kvalitet og for alle. Kulturformidling i Møre og Romsdal involverer mange partar frå profesjonell og frivillig verksemd. Fylket sine kulturinstitusjonar, fagfolk i kommunane, frie kunstnarar og kulturskulane er døme på det profesjonelle kulturlivet. Kor, korps, historielag, frivillige festivalarbeidarar og eit breitt spekter av frivillige organisasjonar tek vare på, og utviklar, store delar av kulturaktivitetane i fylket. Biblioteka spelar ei viktig rolle i samfunnet både som formidlar av kunnskap og kultur, og som møteplass og arena for oppleving, inkludering og formidling av kulturarven lokalt, for alle. Innsatsområde 1: Kunst- og kulturformidling for barn og unge Tiltak Ansvar Budsjett Tilby barnehagar i 23 kommunar minst 2 kunst- og kulturproduksjonar kvar per år gjennom kultursekk barnehage Fylkeskommunen Rikskonsertane Kommunane Kultursekk til alle elevar i grunnskule og vidaregåande skule Kulturdepartementet Rikskonsertane Kommunane (eigenandel) Fylkeskommunen Kulturrabatt for ungdom Fylkeskommunen Vidareutvikling og drift av utviklingsprosjekta Unge arrangørar og Ungdommens referansegruppe, jfr samarbeidsavtale mellom UKM Noreg og Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeskommunen kulturinstitusjonar, kulturskular, frivillige lag og org., Ungdomspanelet og URG UKM Utlysing av stimuleringsmidlar til kommunane som har inngått samarbeidsavtale med Møre og Romsdal fylkeskommune om utvikling av UKM. Oppstart av Morild fylkesmusikal for unge talent i Møre og Romsdal. 1 Driftsmidlar til fire stillingar Fylkeskommunen Møre og Romsdal Musikkråd Kommunane Fylkeskommunen Colombine Innsatsområde 2: Styrke profesjonell kunst- og kulturkompetanse i fylket, både hos utøvande kunstnarar og hos kulturarbeidarar Tiltak Ansvar Budsjett Møremusikarane sin konsertserie Fylkeskommunen Møremusikarane Møre og Romsdal fylkeskommune sitt Fylkeskommunen Kunstnarstipend Tilskot til profesjonell kunst- og kulturproduksjon Fylkeskommunen søknadsbasert Møremusikartenester frilansordninga Fylkeskommunen 2 2 Innanfor ramma til kulturavdelinga Handlingsprogram kultur 2016 Side23 4

24 Innsatsområde 3: Inkludering i kunst- og kulturformidling Tiltak Ansvar Budsjett Den kulturelle spaserstokken Fylkeskommunen Del av fylkeskommunen si rammeoverføring frå staten. Med forhold om budsjettjustering i fylkestinget i april. Innsatsområde 4: Styrke folkebiblioteka som kunnskapssentra og kulturberarar Tiltak Ansvar Budsjett Sette i gong 1 prosjekt i folkebiblioteka t.d Fylkeskommunen kjernetilbod, filialar, samarbeid (kommunereforma) Kommunane Bidra til at folkebiblioteka leverer katalogdata og blir Fylkeskommunen med i det nasjonale Biblioteksøk. Kommunane Gjennomføre 3 nettverksamlingar for leseombod Fylkeskommunen Kommunane Tilby folkebiblioteka 1 turne per år med profesjonell Fylkeskommunen litteraturformidling til ungdom regionvis. Kommunane Bidra til å auke leselyst og leseglede til barn og unge Fylkeskommunen Kommunane «Lesar møter litteratur» - nye formidlingsmåtar av Fylkeskommunen litteratur til vaksne Kommunane Tilskot til arrangement i biblioteka - søknadsbasert Fylkeskommunen Budsjett resultatmål Handlingsprogram kultur 2016 Side24 5

25 Resultatmål 3: Det skal leggast til rette for eit inkluderande mangfald av organisert og uorganisert aktivitet, gjennom egna kultur- og idrettsbygg, møtestadar og tilgjenge til friluftsaktivitetar. Aktivitetsprofilen i befolkninga er i stadig endring, og det er derfor viktig å tenkje nytt og ut i frå dei reelle behova i befolkninga. Undersøkingar syner at det er behov for fleire møteplassar for uorganisert aktivitet, samt betra tilrettelegging for dei som i dag er lite aktive. I folkehelselova (2010) har fylkeskommunen fått eit tydeleg ansvar for å vere ein regional pådrivar og utviklar på folkehelseområdet. Korleis vi prioriterer utviklinga av anlegg og møteplassar vil få store konsekvensar for helsa til innbyggarane på lang sikt. Innsatsområde 1: Utvikle tenlege anlegg og kulturbygg Tiltak Ansvar Budsjett Arbeide for å få godkjent 2 nye interkommunale Fylkeskommunen anlegg i spelemiddelordninga planperioden. Kartlegge akustikktilhøve i kultur og idrettsbygg. Fylkeskommunen Tilskot til lokale kulturbygg spelemidlar Fylkeskommunen Kulturdepartementet Tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet spelemidlar Fylkeskommunen Kulturdepartementet Tildelt sum Innsatsområde 2: Kartlegging, merking, gradering, marknadsføring og utbetring av friluftslivet sin infrastruktur Tiltak Ansvar Budsjett Oversette morotur.no til engelsk Fylkeskommunen Bidra til utvikling av minst 2 signalanlegg innan Fylkeskommunen friluftsliv i planperioden. Utvikle nytt lågterskel turtilbod Kul-Tur Nordmøre og Romsdal friluftsråd Fylkeskommunen Tilskot til mindre friluftstiltak - søknadsbasert Fylkeskommunen Tilskot til tiltak i statleg sikra friluftsområde - søknadsbasert Fylkeskommunen Miljødepartementet Kartlegging og verdsetting av friluftsområde (MRFK søkjer på vegne av interesserte kommunar) Fylkeskommunen Miljødirektoratet Tilskot til skilting og merking - Turskiltprosjektet det skal merkes i hele landet - søknadsbasert Fylkeskommunen Gjensidigestiftelsen Kommunar, Friluftsråda og lokale lag og foreningar Arrangere dagsseminar for kommunane om naturinngrep og bygging av turstiar. Fylkeskommunen Forum for natur og friluftsliv 1 Tildelte midlar i Utløyser midlar frå Riksantikvaren sine bevaringsprogram for bergkunst (BERG) og utvalde arkeologiske kulturminne (BARK) Budsjett resultatmål Handlingsprogram kultur 2016 Side25 6

26 Resultatmål 4: Gjennom betre planlegging og styrka samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktørar skal ein ta vare på, utvikle og formidle kulturarven. Kulturminne står sentralt når det gjeld å byggje identitet, skape attraktivitet og som grunnlag for næringsutvikling i kommunane. Med utgangspunkt i arbeidet med regional delplan og lokale kulturminneplanar, vil vi arbeide for å ta vare på verdifulle kulturminne og kulturmiljø gjennom sikring, restaurering, skjøtsel og tilrettelegging. For å sikre og formidle kulturarven vår, vil det vere viktig å bearbeide, digitalisere og formidle kjeldemateriale ut i frå nye problemstillingar. Innsatsområde 1: Vern og formidling av kulturarven Tiltak Ansvar Budsjett Kartlegge tilstand og sårbarheit på kulturminner og Fylkeskommunen kulturmiljø av nasjonal og regional verdi Gjennomføre prosjektet Kystpilegrimsleia Riksantikvaren, Fylkeskommunane Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, Bispedøma og kommunar Bygge ut og formidle den lokalhistoriske basen Fylkeskommunen MøreRom 3. IKA Tilskot til forundersøkingar eller arkitektfagleg Fylkeskommunen bistand for bygningar og anlegg - søknadsbasert Tilskot til istandsetting og vedlikehald av freda bygningar og anlegg - søknadsbasert Fylkeskommunen Riksantikvaren Tilskot til istandsetting og vedlikehald av bygningar og anlegg i verdsarvområde - søknadsbasert Fylkeskommunen Riksantikvaren Tilskot til istandsetting og vedlikehald av kulturminne og kulturmiljø av regional og lokal høg verdi - søknadsbasert Tilskot til fartøyvern istandsettings- og vedlikehaldstiltak - søknadsbasert Gjennomføring av prosjektet Folkemusikk- og folkedansarven i Møre og Romsdal, med tilsetting av formidlarar gjennom Møremusikarordninga (2-årig engasjementstillingar) og digitalisering av folkemusikkarkivet Fylkeskommunen Kulturminnefondet Fylkeskommunen Riksantikvaren Fylkeskommunen Folkemusikkarkivet IKA Møre og Romsdal Møre og Romsdal folkemusikklag Noregs Ungdomslag i Møre og Romsdal 1 Kystpilegrimsleia er ei samanhengande reiserute langs kysten, med utgangspunkt i kulturminner, heilagstader og eit heilskapleg reiselivstilbod. 2 Forskuttert kroner i 2015 for MøreRom: ein samla søkeinngang til lokalhistoriske artiklar frå sogelagsskrift. 4 Tildelte midlar i 2015 Budsjett resultatmål Handlingsprogram kultur 2016 Side26 7

27 Resultatmål 5: Legge til rette for møtestadar og nettverk som bidreg til fleire nye kulturnæringsarbeidsplassar og auka overlevings- og innovasjonsgrad (i eksisterande verksemder). Kulturnæringane har vore gjenstand for interesse og satsing dei seinare åra. For å styrke satsinga er det behov for å legge til rette for auka nettverksbygging og samarbeid internt i næringa, mellom dei ulike næringane og i verkemiddelapparatet Det vil også vere eit behov for å etablere godt fungerande arenaar for å stimulere til samarbeid, kompetanseoverføring og utvikling. Program for kreative næringar i Møre og Romsdal vart vedteke i Fylkesutvalet 1. Juli 2013, og er eit samarbeid mellom avdelingane kultur og regional og næring og Innovasjon Norge. Innsatsområde 1: Kreative næringar og forretningsutvikling Tiltak Ansvar Budsjett Tilby kurs i forretningsplanlegging for kreative næringar/ Bygg bedrift-forretningsutvikling for kulturbedrifter (IN) Tilby kurs i sals- og presentasjonsteknikk gjennom hoppid.no Auke talet på ungdoms- og studentbedrifter innan utdanningsløp i kreative fag. Etablerartilskot øyremerka kreative næringar, forvalta av Innovasjon Norge Avklaringsmidlar hoppid.no øyremerka kreative næringar Location MR nye rammevilkår, nye marknadar 4 Innovasjonsfestival for kreative næringar 5 Fylkeskommunen Innovasjon Norge og SIVA-miljøa Fylkeskommunen Ungt Entreprenørskap Fylkeskommunen Fylkeskommunen Innovasjon Norge Fylkeskommunen Fylkeskommunen Vestnorsk Filmsenter Western Norway Film Commission Fylkeskommunen Utvikle mentorordning for kreative næringar Fylkeskommunen Startstipend til kreative talent Fylkeskommunen Lyse ut midlar til arbeidsfellesskap for profesjonelle Fylkeskommunen kunstnarar Prosjektmidlar - søknadsbasert Fylkeskommunen Innanfor ramma til RN/hoppid.no 2 Innanfor ramma til Ungt Entreprenørskap 3 Regionale utviklingsmidlar, Kap. 551 post 60 4 Location MR er eit prosjekt som skal styrke marknadsføringa av Møre og Romsdal som innspelingsstad for nasjonale og internasjonale film- og tv-produksjonar. Prosjektet skal også posisjonere fylket ovanfor nye marknadar gjennom visningsturar og deltaking i marknaden/fora kor produsentar møtes. 5 I samband med nasjonal entreprenørskapsveke i november vil vi legge til rette for ein Innovasjonsfestival for kreative næringar. Festivalen vil innehalde mellom anna erfaringskonferanse for program for kreative næringar, pitche-konkurranse for startstipend til kreative talent, samling for delar av virkemiddelapparatet med meir. Samarbeidspartar vil vere prosjekt og personar program for kreative næringar har gjeve tilskot til. Handlingsprogram kultur 2016 Side27 8

28 Innsatsområde 2: Styrke kulturnæringar basert på tradisjonelle handverksfag Tiltak Ansvar Budsjett Arbeide for å innlemme tradisjonelle handverksbedrifter i nettverket Economusee Fylkeskommunen Budsjett resultatmål Resultatmål 5 er handlingsprogram 2016 for programmet og er identisk med resultatmål 4, Innsatsområde 5 i Handlingsprogram Verdiskaping Handlingsprogram kultur 2016 Side28 9

29 Resultatmål 6: Fremje folkehelsa i Møre og Romsdal Befolkninga si helse er avgjerande for all utvikling i fylket. Å arbeide systematisk med folkehelsa, er å hegne om den humane kapitalen som vi bygger samfunnet på. Fylkeskommunen har ei lovpålagt koordinerande rolle for utvikling av folkehelsearbeidet i fylket. Det inneber at fylkeskommunen sine eigne ansvarsområder og tenester skal drivast på ein slik måte at det fremmer helse i befolkninga. I tillegg skal fylkeskommunen koordinere og understøtte kommunane sitt heilskapelege folkehelsearbeid. I Møre og Romsdal har vi valt å bygge eit forpliktande partnarskap med kommunane om utvikling av folkehelsearbeidet, God Helse-partnarskapen. I følgje folkehelselova skal fylkeskommunen og kommunane ha oversikt over faktorar som påverkar helsa til innbyggarane i fylket, og sette i gang planarbeid og tiltak på bakgrunn av denne kunnskapen. Innsatsområde 1: Utvikling og koordinering av folkehelsearbeidet Tiltak Ansvar Budsjett Starte eit treårig prosjekt saman med seks kommunar om kartlegging og identifisering av nærmiljøkvalitetar gjennom medverknad frå befolkninga Fylkeskommunen Ørsta, Volda, Ulstein, Ålesund, Sunndal og Giske kommunar Helsedirektoratet Vidareutvikle og koordinere God Helse partnarskapet i tråd med føringane i Regional delplan folkehelse Fylkeskommunen 1 Inngå samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med friluftsråda og Møre og Romsdal Idrettskrets Arrangere samlingar i kommunane i arbeidet med oversikt over folkehelsa. Arrangere nettverkssamling for Frisklivssentralane Oppfølging av Betre oppvekst kommunekartlegging. Formidle resultat, avklare status og utfordringar Sette samanhengar mellom helse og kulturopplevingar på dagsorden på ei samling for kommunane. Fiskesprell tilskot til kurs og kursmateriell i kommunane, barnehagar. Søknadsbasert 1 Tilskot til lågterskel fysisk aktivitet og folkehelse - søknadsbasert Fylkeskommunen Friluftsråda Møre og Romsdal Idrettskrets Fylkeskommunen Fylkeskommunen Fylkesmannen Fylkeskommunen Fylkesmannen Fylkeskommunen Kommunane Fylkeskommunen Norsk Sjømatråd Fylkeskommunen Innanfor ramma til kulturavdelinga 2 Fylkeskommunen søker Norsk Sjømatråd om midlar dersom det er interesse for det frå kommunane Budsjett resultatmål Handlingsprogram kultur 2016 Side29 10

30 Budsjett Handlingsprogram 2016 per resultatmål og totalt: Resultatmål Budsjett 1. Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive i sine lokalsamfunn. 2. Kunnskap-, kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, med høg kvalitet og for alle. 3. Det skal leggjast til rette for eit inkluderande mangfald av organisert og uorganisert aktivitet, gjennom egna kultur- og idrettsbygg, møtestadar og tilgjenge til friluftsaktivitetar 4. Gjennom betre planlegging og styrka samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktørar skal ein ta vare på, utvikle og formidle kulturarven. 5. Legge til rette for møtestadar og nettverk som bidreg til fleire nye kulturnæringsarbeidsplassar og auka overlevings- og innovasjonsgrad (i eksisterande verksemder). 6. Fremje folkehelsa i Møre og Romsdal Prosjekt som ikkje står i HP, men som blir dekt av ramma Sunnmøre Museum (KF-13/15) flytting av bedehus ( fordelt over 2 år) Sum For meir informasjon om Møre og Romsdal fylkeskommune sine tilskotsordningar, sjå Handlingsprogram kultur 2016 Side30 11

31 12 Handlingsprogram kultur 2016 Side31

32 RAPPORTERING HANDLINGSPROGRAM KULTUR 2015 Resultatmål 1: Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive i sine lokalsamfunn. Innsatsområde 1: Rammevilkår og kompetanse i frivillige lag og organisasjonar Tiltak Utforme samarbeidsavtalar mellom Pensjonistforbundet og 2 kommunar om involvering av eldre som ressurs. Arbeide for tilbod i den vidaregåande skulen og idretten slik at fleire kan fullføre vidaregåande skule i Møre og Romsdal samstundes som dei driv idrett på høgt plan. Gjennomføre to nettverksseminar for kommunar og frivillige lag og organisasjonar. Kartlegge akustikktilhøve i kultur og idrettsbygg. Rapportering Avtale vart underskrive 1. oktober 2015 Prosjektskisse er utarbeidd, og det er dialog mellom partane, men prosjektet er stoppa på grunn av manglande finansiering. Idrettskretsen arbeider med ein ny modell med anna innhald og finansiering, og det er førebudd nytt dialogmøte med Olympiatoppen og representantar frå skule, idrett og fylkeskommunen i januar. Ikkje gjennomført. Midlane er fordelt på to kommunar, Tingvoll og Sykkylven. Møre og Romsdal musikkråd vil stå for akustiske målingar og kontakt med fagakustikar. Prosjektet skal vere ferdigstilt Side32

33 Resultatmål 2: Kunnskap-, kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, med høg kvalitet og for alle. Innsatsområde 1: Kunst- og kulturformidling for barn og unge Tiltak Tilby barnehagar i 15 kommunar 4 kunstog kulturproduksjonar kvar per år gjennom kultursekk barnehage. Tilby folkebiblioteka 1 turne per år med profesjonell litteraturformidling til ungdom regionvis. Oppretthalde kulturrabatt for ungdom på 2014-nivå. Utvikle UKM i tråd med samarbeidsavtale mellom Møre og Romsdal fylkeskommune/møre og Romsdal Musikkråd og UKM Norge. Gjennomføre forprosjektet Morild fylkesmusikal for unge talent i Møre og Romsdal. Rapportering Gjennomført etter planen. Kultursekk i barnehage er omorganisert og utvida (jf. sak KF-17/15) og 23 kommunar har meldt seg på ordninga frå Andre Ulveseter har gjennomført turne til 18 folkebibliotek og snakka om språk og orddeling med utgangspunkt i boka «Ett ord». Svært populært tiltak med gode tilbakemeldingar. Om lag bilettar er refundert. Dette er ein nedgang frå 2014, men dette skuldast i stor grad at Ålesund Kino ikkje lenger er med i ordninga. Det er gjort avtalar med fleire nye arrangørar for 2016, så talet på bilettar vil gå opp igjen. Arbeidet med Unge arrangørar og Ungdommens referansegruppe er populært og arbeidet går etter planen for inneverande år. Forprosjektet er starta opp og blir gjennomført våren Innsatsområde 2: Styrke profesjonell kunst- og kulturkompetanse i fylket, både hos utøvande kunstnarar og hos kulturarbeidarar Tiltak Gjennomføre kurs for tilsette i folkebiblioteka i å rettleie publikum til å vere flinke e-borgarar. "Reading spaces - reaching readers through libraries : 4-årig EU-prosjekt i regi av organisasjonen "Opening the book i Storbritannia. 1 Utvide songarressursar tilknytta Operaen i Kristiansund (OIK) for å oppnå 100 % stilling 2 a 50 %. Vidareutvikle og utvide Møremusikarane sin konsertserie. UNG Folkemusikar konsertserie. Rapportering 4 regionale kurs gjennomført etter planen hausten Nasjonalbiblioteket presenterte bokhylla.no for bibliotektilsette i fylket på Bibliotekdagen Satsinga endra til eit lokalt samarbeid med Spjelkavik bibliotekfilial. Dei tilsette ved filialen tar digitale kurs i utvikling av litteraturformidling til vaksne, og det er gjennomført 4 lokale arrangement med «opne lesesirklar». Tilsetting av Beate Mordal frå Møremusikarane sin konsertserie Ordspel er utvikla i samarbeid med forfattarar, illustratørar og skodespelarar. Produksjonen skal vere ferdig våren Gjennom Folkemusikkarkivets jubileumskonsert (totalt 4 konsertar) har folkemusikkstudentar fått mentoring og samspel med profesjonelle folkemusikarar frå fylket. Side33

34 Innsatsområde 3: Inkludering i kunst- og kulturformidling Tiltak Arrangere seminar om kulturen sin plass i helseinstitusjonar. Sette kultur som tema i samlingar for folkehelsekoordinatorane og invitere kommunale leiarar innan pleie- og omsorg. Rapportering Blir gjennomført i Blir gjennomført i Innsatsområde 4: Styrke folkebiblioteka som kunnskapssentra og kulturberarar Tiltak Styrke folkebiblioteket som lokal arena for inkludering. Kjøp av kunnskapsgrunnlag til regional delplan for bibliotek Ansvar Berre ein aktuell søkjar på utlyste prosjektmidlar, - Kristiansund folkebibliotek som fekk støtte til satsinga «Påfyll», der målgruppa er unge vaksne i alderen år. Regional handlingsplan for bibliotek vart vedtatt endra til «Fagplan bibliotek» i fylkestinget juni Førebuingsarbeid til planprosessen er sett i gang hausten Ein har til no nytta den offisielle bibliotekstatistikken og samarbeid med andre fylkesbibliotek som kunnskapskjelde for arbeidet. Side34

35 Resultatmål 3: Det skal leggast til rette for eit inkluderande mangfald av organisert og uorganisert aktivitet, gjennom egna kultur- og idrettsbygg, møtestadar og tilgjenge til friluftsaktivitetar. Innsatsområde 1: Anlegg og kulturbygg Tiltak Rapportering Arbeide for å få godkjent 2 nye Gjennomført. interkommunale anlegg i spelemiddelordninga. Gjennomføre forskingsprosjekt om fysisk Ikkje gjennomført. aktivitet i befolkninga i Møre og Romsdal 2. Fortsetting av undersøkingar frå 2004, 2005 og Oppfølging av undersøkingar frå 2004, 2005 og Innsatsområde 2: Kartlegging, merking, gradering, marknadsføring og utbetring av friluftslivet sin infrastruktur Tiltak Rapportering Gje tilskot og kompetanse til skilting og Gjennomført 3 kurs for kommunane og fordelt tilskot merking av turstiar. Utvikle frivilligkorpset av turkontakter for Gjennomført kursdag pluss gjennomført 2 dagers friluftskonferanse i september registrering av turar på morotur.no i alle kommunar. Vedlikehalde og vidareutvikle applikasjonen Gjennomført tilpassingar til StikkUT-konseptet og teikna vedlikehaldsavtale for dei neste åra morotur.no Marknadsføre morotur.no for innbyggararar Gjennomført i samarbeid med infoavdelinga. og turistar. Bidra til utvikling av minst 2 signalanlegg Rauma, fullført i Fylkeskommunalt tilskot til Ljøbrekka (KF-14/15) og rettleiing av innan friluftsliv. søknadsprosessen til Tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar). Skilte og tilrettelegge to kulturstiar med Gjennomført. Følgande prosjekt vil vere klare til opning våren 2016: Gjermundnes, Kammen, Herøy og informasjon om freda og verneverdige Løykja. Det er også gjennomført eit stort grunnlagsarbeid på Ikornnes, samt at nokre av skilta på kulturminner. Bolsøya og Draget er skifta ut. 1 Utløyser midlar frå Riksantikvaren. Det meste av arbeidet i 2015 er dekka av staten. Side35

36 Resultatmål 4: Gjennom betre planlegging og styrka samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktørar skal ein ta vare på, utvikle og formidle kulturarven. Innsatsområde 1: Bevaring av verneverdige kulturminne og -miljø Tiltak Rapportering Kartfeste og avgrense kulturmiljø i regional Gjennomført. Det er utarbeidd eit grunnlag for nærmare dialog med kommunane vinteren delplan som grunnlag for innarbeiding i kommunale planer. Kartlegge tilstand og sårbarheit på kulturminner Under arbeid. Det er starta opp eit arbeid med kriterier i samband med punktet over, og og kulturmiljø av nasjonal og regional verdi 1. prosjektet vil klargjørast i løpet av vinteren 2016 Styrke kompetansen på kulturminnefeltet i Under arbeid. Fire nye kommunar har satt i gang arbeid med lokal kulturminneplan, og i 2015 kommunane, og bidra til at 90 % av kommunane har to kommunar vedteke ein slik plan. Vårt arbeid er knytt til møter, rettleiing og har utarbeidd kulturminneplaner innan tilrettelegging av registreringsverktøy. Etablere tilskotspost for kulturminne og Gjennomført, vedtatt etablert som prosjekt i perioden Erfaringane er gode, og kulturmiljø av regional og lokal høg verdi. ordninga fyller ut tilskotordninga til freda bygg og anlegg og verdsarv som avdelinga forvaltar på vegne av Riksantikvaren. 1 Arbeidet i 2015 vil vere eit forprosjekt fram mot innsats i 2016, og har samanheng med tiltak 1. Innsatsområde 2: Digitalisering og formidling av kulturarven Tiltak Vidareutvikle GISLINK/ Kulturminneatlaset til ein regional kartportal for kulturarv, med kopling til lokale, regionale og nasjonale databasar 1. Gjennomføre forprosjekt om produksjon av videosnuttar knytt til særleg utvalde kulturminne og kulturmiljø i Møre og Romsdal. Etablere Kystpilegrimsleia 2. Vidareutvikle bibliotekbasen Mørerom for å auke tilgangen til skjult lokalhistorisk materiale. 3 Rapportering Gjennomført. Ny geodatabase over arkeologiske registreringer er lagt ut på GisLink, og det er oppretta kopling til skanna SEFRAK-arkiv, Askeladden og Kulturarkiv. Vil bli vidareført i 2016, og kan gå over i en normal driftsfase i neste planperiode (etter 2016). Gjennomført. Forprosjektrapport vil bli ferdigstilt i Et evt. hovudprosjekt utsettast til neste planperiode. Prosjektet er i gang. Fylkeskommunen bidreg med ressursar, samt politisk valt representant i styringsgruppa Alle årgangar av Årsskrift for Romsdal sogelag og Romsdalsmuseet fram til 2010 er indeksert og lenka til fulltekst. Arbeid pågår med supplering nyare årgangar, samt Årbok for Nordmøre og Nordmøre museum. Biografisk katalog: avisartiklar om personar frå Sunnmøre indeksert. Bygdebøker i Bokhylla.no, Nasjonalbiblioteket indeksert med lenker til e-boka. Alle sogelagsskrift indeksert tilbake til Indeksering av eldre skrift pågår. Side36

37 Innsatsområde 3: Matkultur Tiltak Forprosjekt matkultur Rapportering RN har vedteke oppstart av prosjekt som sett søkjelys på kortreist mat og reiseliv. Resultatmål 5: Legge til rette for møtestadar og nettverk som bidreg til fleire nye kulturnæringsarbeidsplassar og auka overlevings- og innovasjonsgrad (i eksisterande verksemder). Innsatsområde 1: Kreative næringar og forretningsutvikling Tiltak Tilby kurs i forretningsplanlegging for kreative næringar/ Bygg bedriftforretningsutvikling for kulturbedrifter (IN). Gjennomføre pilotprosjektet Frå gråpapir til galleri i Ålesund, Molde og Kristiansund. Rapportering Gjennomfør. Kurset blir arrangert av Innovasjon Norge/hoppid.no-systemet. Kurset held fram også i Alle tre galleri er opna og i drift frå sommaren Galleria vil rapportere på første halvår medio februar. Lyse ut stipendet Kreative Talent Gjennomføre temabasert gründercamp innan kreative næringar. Det kom inn 12 søknadar og det vart utdelt tre stipend a kroner under fylkestinget i desember Mottakarar var Wanda Tiersma, Tingvoll, Line Nakken, Sjøholt og Guro Hansebakken og Øystein Frøyland, Volda. Gjennomført i regi av Ungt Entreprenørskap. Vil bli utvida i Utlysing av midlar til samlokaliseringar Midlar til utvikling/vidareutvikling av samlokalisering for kreative næringar lyst ut våren Av 15 søknadar, tre prosjekt vart tildelt totalt kroner. Vidareutvikling av Aura Kulturhage, Aura Næringshage, Sunndalsøra, Kreative Molde/Pixelparken, Totjueto filprodukasjon AS, Molde, og ØSSøkonomi, sal og samhandling, Øygardshamna AS, Giske. Hvordan lykkes stort som små? Østlandsforskning har gjennomført intervju og spørjeundersøking i Funn blir lagt fram i februar 2016, forprosjektet vil få sin konklusjon våren Det blir arbeidd vidare mot eit hovudprosjekt. Auka avklaringsmidlar til kommunale hoppid.no-kontor. Etablerartilskot øyremerka kreative næringar, forvalta av Innovasjon Norge Gjennomføre 4 workshops i fylket (gjennom møterundane til kreativfylket.no) halvvegs i prosjektperioden for innspel til evt. justering av tiltak. Vedteke og fordelt til kommunane. Rapportering på bruk kjem ikkje før medio februar. Forvalta av hoppid.no/regional- og næringsavdelinga. Midlane vart lyst ut mai 2015 og det kom inn 14 søknadar. 7 søkarar fekk tildelt etablerartilskot, totalt kroner. Innovasjon Norge var ansvarleg for sakshandsaming og forvaltning, med bistand frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Gjennomført. Side37

38 Innsatsområde 2: Styrke kulturnæringar basert på tradisjonelle handverksfag Tiltak Arbeide for å innlemme tradisjonelle handverksbedrifter i nettverket Economusee Rapportering Møre og Romsdal fylkeskommune er assosiert medlem i prosjektet «Economuseene i Norge» og er invitert inn i styringsgruppa. Det er i 2015 bekrefta tilsegn til Volde Elektriske Mylne. Det er under planlegging å invitere 3-4 potensielle medlemsbedrifter innan segmentet tradisjonelle handverksbedrifter til eit informasjonsmøte om muligheitene som ligg i nettverket. Resultatmål 6: Legge til rette for turvegar som er spesielt tilrettelagt for menneskje med nedsett funksjonsevne, og som og fremjer den generelle folkehelsa. Tiltak Utarbeide godkjenningsordning for helseløyper. Utarbeide og marknadsføre mal for korleis søkje spelemidlar til helseløyper. Rapportering Under utarbeiding. Det er innleia samarbeid med Handikapforbundet og Blindeforbundet, og designa ein plakett som viser godkjenning. Gjennomført. Side38

39 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Sigri Spjelkavik Saksnr Utval Møtedato KF 4/16 Kultur- og folkehelseutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Handlingsprogram Regional delplan for folkehelse Bakgrunn Regional delplan for folkehelse vart vedtatt av fylkestinget, T-78/13, og skal vere eit plangrunnlag for det samla arbeidet med folkehelse i Møre og Romsdal. Planen har fokus på tema der fylkeskommunen, kommunane, statlege og frivillige aktørar på regionalt nivå har verkemiddel til å gjere noko med. Planen inneheld seks satsingsområder: Samfunnsutvikling for ein god start i livet Helsevennleg arbeidsliv Samfunn som fremmar aktiv, trygg og frisk alderdom Trygt og helsefremmande fysisk miljø Inkludering og deltaking i kultur og frivillige organisasjonar Organisering og samhandling, eit kunnskapsbasert folkehelsearbeid Vurdering Handlingsprogram regional delplan for folkehelse 2016 har eit særleg fokus på fylkeskommunale tenester som er sentrale i folkehelsesamanheng, vår rolle som understøttar av kommunane sitt folkehelsearbeid og vår rolle som regional utviklingsaktør. Folkehelsearbeidet er vidt, går på tvers av sektorar og vert utført i lag med mange ulike aktørar, difor vil eit handlingsprogram ha eit visst omfang. Handlingsprogrammet er utarbeidd på tvers av sektorane i fylkeskommunen. Det er avvikla møter med representantar frå Møre og Romsdal Idrettskrets og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kompetansesenter Rus Midt-Norge har også vore involvert. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet godkjenner Handlingsprogram Regional delplan for folkehelse slik det er lagt fram. Vedlegg 1 Rapportering Handlingsprogram Handlingsprogram 2016 Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Side39

40 1 Side40

41 Innhold 1. Handlingsprogram Det regionale plansystemet... 3 Kunnskapsgrunnlag Satsingsområder SAMFUNNSUTVIKLING FOR EIN GOD START I LIVET... 4 Omfattar resultatmåla HELSEVENNLEG ARBEIDSLIV Omfattar resultatmåla SAMFUNN SOM FREMMAR AKTIV, TRYGG OG FRISK ALDERDOM Omfattar resultatmåla TRYGT OG HELSEFREMMANDE FYSISK MILJØ Omfattar resultatmåla INKLUDERING OG DELTAKING I KULTUR OG FRIVILLIGE ORGANISASJONAR Omfattar resultatmåla ORGANISERING OG SAMHANDLING, EIT KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID Omfattar resultatmåla Side41

42 1. Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram for Regional delplan for folkehelse er vedteken av fylkesutvalet [U- 12/15] og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T-74/12. Det regionale plansystemet Fylkesplan (T-74/12) er forankra i Regional planstrategi , T-7/12. Regional planstrategi er heimla i plan- og bygningslova. Alle regionale planar skal vere forankra i den regionale planstrategien og utarbeidde i samsvar med lovkrava om medverknad og offentleg ettersyn. Det er vidare stilt krav om at det skal utarbeidast årlege handlingsprogram til alle vedtekne regionale planar. Regional planstrategi prioriterer 13 regionale planar. Regional delplan for folkehelse vart vedteke av Fylkestinget 10. desember 2013, T-78/13 og er forankra i fylkesplanen. Regional delplan for folkehelse Regional delplan for folkehelse skal vere eit grunnlag for det samla arbeidet med folkehelse i Møre og Romsdal. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, institusjonar, organisasjonar og næringsliv eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Planen har eit perspektiv fram mot 2017, og har hatt god medverknad frå sentrale aktørar i folkehelsearbeidet. Handlingsprogram 2015 vart vedteke i Fylkesutvalet, U-12/15. Innhaldet i planen Målet med folkehelsearbeidet er fleire leveår med god helse for den einskilde, og reduserte sosiale helseforskjellar i befolkninga. Planen inneheld seks satsingsområde: Samfunnsutvikling for ein god start i livet Helsevennleg arbeidsliv Samfunn som fremmar aktiv, trygg og frisk alderdom Trygt og helsefremmande fysisk miljø Inkludering og deltaking i kultur og frivillige organisasjonar Organisering og samhandling, eit kunnskapsbasert folkehelsearbeid Til kvart satsingsområde er det utarbeidd eit hovudmål og fleire resultatmål. Kunnskapsgrunnlag For kunnskapsgrunnlag og dokument som har vore viktige for utarbeiding av handlingsprogram, vert det vist til kapitel 2 og vedleggsdelen i Regional delplan for folkehelse (s. 26 og 27) og Folkehelsa i Møre og Romsdal, 2015, ei oversikt. Til dokumentet: Alle tiltaka i handlingsprogrammet er innanfor ramma til avdelingane; Kultur, Samferdsel, Utdanning, Regional- og næring og Plan- og analyse. Einskilde stader er det satt opp beløp som er disponert. 3 Side42

43 2. Satsingsområder 1. SAMFUNNSUTVIKLING FOR EIN GOD START I LIVET Hovudmål: Barn og unge skal ha eit sunt og inkluderande oppvekstmiljø som gjev dei høve til å oppleve meistring og utvikle sine evner og interesser Grunnlaget for god helse vert lagt i oppveksten. Foreldre, barnehage, skole, bumiljø/nærmiljø, fritidsaktivitetar og fysiske omgjevnader har stor innverknad på barn og unge si psykiske og fysiske helse. (Kap. 3 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla 1-9 Resultatmål 1: Auke kapasiteten og styrke kvaliteten i helsestasjons- og skolehelsetenesten, samanlikna med Innsatsområde 1: Styrke skolehelsetenesta i vidaregåande skole Tiltak Sak til utdanningsutvalet Kartlegging er gjennomført. Fleire skular har styrket tenesta ved eigne midlar. Innsatsområde 2: Styrke samarbeidet mellom helsestasjon/skulehelsetenesta og tannhelsetenesta Tiltak Revidere samarbeidsavtale mellom helsestasjon og tannhelsetenesta til også å omfatte skolehelsetenesta Revidering av samarbeidsavtalen som skal inkludere skulehelsetenesta er utsatt til 2016 i påvente av ei ny Nasjonal fagleg retningslinje for helsestasjon og skulehelsetenesta. Resultatmål 2: Talet på tilsette med førskolelærarutdanning i barnehagane skal opp på landsgjennomsnittet innan Side43

44 Innsatsområde 1: Synleggjere situasjonen i fylket når det gjeld kompetanse i barnehagane Tiltak Synleggjere temaet i årlege publikasjonar Er synleggjort i Fylkesstatistikk 2015 basert på eksisterande statistikk. Resultatmål 3: Alle skolar og barnehagar skal legge til rette for sunne matvanar. Innsatsområde 1: Inspirere, motivere og stimulere til økt sjømatkonsum i barnehagar og skolar gjennom Fiskesprell «Målet med alle aktivitetane i Fiskesprell er å inspirere, motivere og stimulere til økt sjømatkonsum i barnehagar og skolar. Virkemidlene er både å øke kunnskapene om sjømatens ernæringsmessige fordeler og å la de unge erfare hvor godt det smaker. (Fiskesprell). Tiltak Gjennomføre planlagte Fiskesprellkurs fase 1 og fase 2 Fiskesprell følgjer skoleåret. For skoleåret 2014/2015 er det gjennomført 16 kurs. Innsatsområde 2: Betre tilbod på sunnare mat og drikke i kantinane i vidaregåande skole Tiltak Forankre og gjennomføre tilrådingar frå rapporten om kantinesatsinga gjennom betre utstyr og kompetanseløft Ei kantinehandbok vart presentert på fagdag for kantinetilsette (august 2015). Boka er ei verktøykasse og inneheld mellom anna: Korleis få eit sunt og fristande kantinetilbod som kan bidra til sunne matvanar hos elevane. Innsatsområde 3: Auke kompetansen for lærarar og leiarar i SFO og skole om fysisk aktivitet og ernæring. Tiltak Kurs/temadager på skolens planleggingsdager og elles etter førespurnad. Ikkje gjennomført. 5 Side44

45 Resultatmål 4: Innan utgangen av 2016 skal 50 prosent av barn og unge i fylket være fysisk aktive ein time kvar dag. Innsatsområde 1: Auka fysisk aktivitet for barn for med funksjonshemming Tiltak Gjennomføre kurset «Tilrettelegging av fysisk aktivitet for barn med funksjonshemming i skolen» Det er gjennomført kurs i ein kommune på Nordmøre. Innsatsområde 2: Auka fysisk aktivitet i skolen Tiltak Utgreie kostnader og muligheter for Den Fysiske skolesekken Arbeidet er sett i gang. Prosjektleiar er tilsett. Prosjektskisse skal leverast innan 1. april Innsatsområde 3: Anleggs- og aktivitetsutvikling: Samlokalisering av anlegg, opne anlegg og eigenorganisert aktivitet Tiltak Arrangere seminar for saksbehandlar på spelemidlar til bygging av anlegg for idrett og friluftsliv Arrangere 8 regionale møte om korleis søkje spelemidlar Gjennomført. Gjennomført, til saman åtte kurs fordelt på Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal. Innsatsområde 4: Auke den fysiske forma til elevar på yrkesfag Tiltak Utarbeide forsøk med trening for elevar på yrkesfag Ikkje gjennomført. Resultatmål 5: Talet på elevar og lærlingar som fullfører og består vidaregåande opplæring etter fem år skal aukast frå 70 prosent til 79 prosent ved utgangen av Side45

46 Innsatsområde 1: Hjelpe ungdom som ikkje begynner på eller fell ut av vidaregåande utdanning gjennom «I-UNG» Tiltaket «I-UNG» er nyskapande og unikt i sitt slag i Norge. Målsettinga er å hjelpe ungdom som ikkje begynner på, eller fell ut av, vidaregåande utdanning. Dei som får plass får prøve ut eit bredt spekter av aktiviteter og varierte yrkesoppgåver. Tiltak Utvide «I-UNG» prosjektet til å bli eit tilbod i heile Møre og Romsdal Alle fire tiltaka som tilbyr I UNG gjennom fylkeskommunen; Levande Vågen, Broen, Astero og Furene er godt i gang med nye deltakarar. Det vil bli tilbod om minimum 60 ungdomar på I UNG i løpet av eit skoleår. Tall frå fjorårets kull syner at godt over halvparten har starta på skole eller i ei opplæring/lærekontrakt. Innsatsområde 2: «Vekslingsmodellen» «Med vekslingsmodell menes et løp der opplæringen er organisert i mindre enheter med korte, vekselvise perioder i henholdsvis skole og bedrift». (Kunnskapsdepartementet). Tiltak Prøve ut «Vekslingsmodellen» - tidlegare ut i praksis i Kristiansund Vekslingsmodell i helsearbeidarfaget starta opp ved Kristiansund vgs skoleåret 2014/ elevar fullførte. 12 av elevane har no teikna lærekontrakt og er lærlingar 2 dagar i veka og elevar på skole 3 dagar i veka. Utprøvinga varer i 4 skoleår og elevane ender opp med fagbrev som helsefagarbeidar. Det er gode resultat for klassen og motivasjon og interesse for faget har auka. Resultatmål 6: Offentleg og frivillig sektor skal gjennom systematisk arbeid for god psykisk helse arbeide for mobbefrie skolar og fritidsmiljø. Innsatsområde 1: Styrke lærarar sin kompetanse i høve psykisk helse - Ellenoreprosjektet Skolane melder om at stadig fleire elevar har utfordringar relatert til psykisk helse. Ellenoreprosjektet (Lærarar i møte med utsette elevar), skal hjelpe lærarar i møte med og i oppfølginga av desse elevane. 7 Side46

47 Tiltak Sak opp i utdanningsutvalet basert på rapport utarbeidd i 2014 Det er arbeidd med saksfeltet gjennom Det har vore tema på rektormøte og for internt arbeid på utdanningsavdelinga, samt at det er nedsett ei referansegruppe som har drøfte utfordringar og mulige tiltak for å bidra til at elevar med dårlig psykisk helse kan fullføre og bestå vidaregåande opplæring. Psykisk helse blant elevar og konkrete tiltak var og tema på møte mellom vidaregåande skolar, PP-tenesta og utdanningsavdelinga hausten Arbeidet gjort i 2015 dannar grunnlag for politisk sak våren Innsatsområde 2: Førebygge mobbing i vidaregåande skole Tiltak Alle vidaregåande skolar skal ha fokus på mobbing og delta i aktuelle mobbeprogram Tema på koordinatorsamling. Alle skulane skal jobbe systematisk med det førebyggjande læringsmiljøet og ha rutinar for akutte hendingar gjennom systemet for HMS for elevar. Det skal arbeidast etter forskingsbaserte prinsipp, jf. det nasjonale prosjektet Bedre læringsmiljø ( ) i det førebyggjande arbeidet Innsatsområde 3: Styrke kunnskap i barnehage og skole om korleis ein bidreg til god psykisk helse Tiltak Gjennomføre konferanse om psykiske helse Konferanse gjennomført i april 2015 med svært god deltaking. Resultatmål 7: Alle vidaregåande skolar skal ha handlingsplan mot rus og gode prosedyrar for handtering av elevar med rusproblem 8 Side47

48 Innsatsområde 1: Rusførebyggande arbeid i vidaregåande skole Tiltak Arbeide vidare med Ungdata (undersøkingar i ungdomsskole og vidaregåande skole) Prosjektet Rusplan vert avslutta i Rutinar skal vere innarbeidd i alle sju skolane som har vore med i prosjektet Starte planlegging av konferanse (2016) om Rusplan Gjennomføre undersøkingar om elevane sine rusvanar ved alle vidaregåande skolar i fylket, for å skaffe faktagrunnlag for arbeid med å utvikle handlingsplaner mot rus ved skolane Ungdomsundersøkinga Ungdata er gjennomført i fleire kommunar. Resultata er presentert på tvers av sektorane og oppfølgingstiltak er sett i verk. Pilotprosjektet er avslutta. Vert innarbeidd på dei andre skolane etterkvart. Planlegginga er starta opp. Konferanse 10. februar Ung-undersøking gjennomført i februar elevar i vidaregåande skole deltok. Inneheldt også spørsmål om rus. Resultatmål 8: Det skal gjerast eit systematisk arbeid for førebygging blant ungdom innanfor området doping i idrett- og treningsmiljø. Vert ikkje prioritert i 2015 grunna for lite ressursar. Resultatmål 9: Arbeide for tobakksfri skuletid og fritidsmiljø i tråd med nasjonal strategi for arbeidet med tobakksskadar. Nasjonal strategi for tobakkskader , «En framtid utan tobakk», omfattar mange nasjonale tiltak som skal setjast i verk for å få ned bruk av tobakk. FRI er eit undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Innsatsområde 1: Tobakksfri skoletid Tiltak Arbeide vidare med tobakksfri skoletid og FRI (eit program for elevar på ungdomsskolen som skal hjelpe elevar til å ta eigne val spesielt når det gjeld tobakk og rusmidlar) Informasjon er sendt til alle vidaregåande skolane i fylket og til alle kommunane. 9 Side48

49 Innsatsområde 2: Tobakksfrie arenaer for fritida Tiltak Kontinuerlig arbeide for at idretten blir ein rusfri og tobakksfri arena Gjennomført konferanse «Trygghet og trivsel i frivillig sektor». Produsert skilt og maler. Alle kommuner får skilt. 2. HELSEVENNLEG ARBEIDSLIV Hovudmål: Skape god folkehelse og gode levekår for alle gjennom søkelys på lønsame, trygge og helsefremmande arbeidsmiljø. Gjennom sitt samfunnsansvar kan næringslivet bidra på ulike måtar for å styrke lokalt folkehelsearbeid. Arbeidsplassen bør også vere ein arena for å stimulere til sunne vanar, samstundes som det er viktig å leggje til grunn at eit godt arbeidsmiljø er alle sitt ansvar. (Kap. 3 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 10: I samarbeid med privat næringsliv og offentlege verksemder skal ein synleggjere gode eksempel på arbeid med lokale folkehelseutfordringar. Innsatsområde 1: Sjå på muligheitene for å utvikle helsebasert næringsverksemd Tiltak Fylkeskommunen har støtta eit forprosjekt der ein skal sjå på muligheitene for å utvikle helseturisme og helsebasert næringsverksemd i miljøet rundt Muritunet i Valldal. Fylkeskommunen sit i styringsgruppa til forprosjektet som avsluttast i 2015 Prosjektet vart avslutta hausten 2015, med konklusjon om å gå vidare med eitt to-årig hovudprosjekt der ein skal utvikle helseturisme i miljøet rundt Valldal i Norddal kommune. Prosjektet fekk støtte frå Regional- og næringsutvalet hausten Sommaren 2016 opnar Classic Norway Valldal Fjordhotell, hotellet skal byggast rett ved Muritunet og Storfjord 10 Side49

50 helsesenter i Valldal. Med hotellet på plass har ein fasilitetar for å kunne utvikle pakketilbod innanfor ulike segment innan helsebasert turisme. Innsatsområde 2: Auke kompetansen om ansvarleg alkoholhandtering (Gjeld også resultatmål 15) Ansvarleg alkoholhandtering er eit tiltak som tilbyr leiarar og tilsette på skjenkestader og hotell kurs i tema som overskjenking av mindreårige, samt førebygging av rusrelatert vald og andre aktuelle område. Målet med kurset er at auka kompetanse hos personalet og leiarar gjer det lettare å gjere riktige avgjersle i vanskelege arbeidssituasjonar. Ansvarleg alkoholhandtering-prosjektet er eit ledd i nasjonal kompetansehevingsprosjekt. Kommunane skal så drive intern opplæring for dei instansar som har alkoholløyve. Dei tre bykommunane skal også invitere kommunane i sin region for opplæring. Tiltak Kontinuerleg arbeid med ansvarleg alkoholhandtering, samt arbeid mot festivalar og trekke med fleire kommunar I 2015 er det etablert forpliktande samarbeid mellom KoRus og elleve kommunar i fylket. Hovudfokuset har vore å sette kommunane i stand til å gjennomføre Ansvarleg vertskapskurs, Ansvarleg salskurs og Bransjetreff. 210 har deltatt på Ansvarleg vertskapskurs og 189 på Bransjetreff. Påmeldinga til Ansvarleg salskurs har vore for lita. Det same gjeld dialogmøte for politikarar. Saksbehandlarkurs for kommunane har vore arrangert med god oppslutning. Innsatsområde 3: Auke kompetansen omkring rusbruk og arbeidsliv ALOR nettverk er eit samarbeid med AKAN, NAV og rusinstitusjonane. ALOR står for nettverk innanfor arbeidsliv og rus og er for alle som gjennom sin jobb er i kontakt med problemstillingar omkring rusbruk og arbeidsliv. Leiarar, AKAN-kontaktar, HMS-personell, 11 Side50

51 tilsette i personalavdelingar/hr, verneombod, tillitsvalde og bedriftshelsetenesta kan delta på ALOR nettverk. Målet er å gjennomføre to nettverksmøter i året i kvar region. Tiltak Gjennomføre to nettverkssamlingar på Sunnmøre og to på Nordmøre/Romsdal. Kontinuerleg arbeid Gjennomført. Resultatmål 11: Talet på IA verksemder i fylket skal aukast og fleire verksemder skal arbeide systematisk for å nå alle måla i IA-avtalen, samanlikna med 2013 Innsatsområde 1: Bidra med folkehelsekunnskap inn i IA-arbeidet Tiltak Budsjett Gjennomføre møte med NAV arbeidslivssenter Møre og Romsdal Aktiv rolle i IAkonferansen i oktober. Resultatmål 12: Arbeide for å sikre tilbod om arbeidsretta tiltak for ungdom som står utan arbeid eller skoleplass. Sjå IUNG, resultatmål 5. Resultatmål 13: Talet på personar som går eller syklar til jobb skal aukast med fem prosent innan utgangen av Innsatsområde 1: Få fleire til å gå eller sykle til jobb Tiltak Gjennomføre undersøking på tal som går eller syklar til skole eller jobb i samband med undersøking om fysisk aktivitet i Møre og Romsdal Ikkje gjennomført. Resultatmål 14: Gjennom kurs og andre tiltak auke kompetansen om sunn mat i arbeidsplasskantinar. Vil ikkje vere eit prioritert arbeidsområde i Side51

52 Resultatmål 15: Fleire verksemder i Møre og Romsdal skal ha retningslinjer for alkoholbruk ved sosiale arrangement på arbeidsplassen, samanlikna med Sjå resultatmål SAMFUNN SOM FREMMAR AKTIV, TRYGG OG FRISK ALDERDOM Hovudmål: Legge til rette for at dei eldre kan meistre eige liv, kjenne seg trygge, inkludert, verdsett og som ressurs i lokalmiljøet. Gjennomsnittsalderen i befolkninga i Møre og Romsdal aukar, og vi blir stadig fleire eldre. Det er venta ein stor auke i aldersrelaterte lidingar framover. Samstundes har dei eldre meir ressursar enn før til å møte alderdommen og bidra aktivt i samfunnet. (Kap. 5 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 16: I samarbeid mellom kommunar, frivillige organisasjonar og lokale eldreråd utforme samarbeidsavtalar om involvering av eldre som ressurs. Innsatsområde 1: Nytte eldre som ressurs i kommunane Tiltak Arbeide med å utvikle ein modell for eit samarbeid mellom Molde kommune og Møre og Romsdal pensjonistforbund om involvering av eldre som ressurs i eit førebyggande perspektiv. På sikt er det aktuelt å utvide prosjektet til fleire kommunar Planleggingsarbeidet er gjennomført. Avtale signert 1. oktober Resultatmål 17: Gjennom kurs- og kompetansehevande tiltak auke kunnskapen om eigenmestring, førebygging og kvardagsrehabilitering hos politikarar og tilsette i helse- og omsorgssektoren. Innsatsområde 1: Auke kompetanse til politikarane om alkohol og skadeverknader ved alkoholbruk Arbeidsgruppa Rusførebygging God Helse har utvikla mal for eit kurs for politikarar om alkohol, folkehelse og politiske virkemiddel. Målet er å få dette kurset inn som ein del av Fylkesmannen si generelle politikaropplæring. 13 Side52

53 Tiltak Halde kurs i kvar region i fylket om alkohol og skadeverknader Eitt kurs gjennomført våren Resultatmål 18: Innan utgangen av 2016 skal 50 prosent av vaksne og eldre i fylket vere fysisk aktive 30 minutt per dag. Innsatsområde 1: Auka fysisk aktivitet for vaksne i regi av idretten Tiltak Stimulere idrettslag til å oppretthalde/starte mosjonsaktivitet for vaksne Idrettskretsen har ikkje hatt stimuleringsmidlar i Mange idrettslag har mosjonsaktivitet for vaksne. Idrett for vaksne er eit satsingsområde i Idrettspolitisk dokument, Innsatsområde 2: Fleire og betre areal for aktivitet i kommunesentra Tiltak Sette i gang eit prosjekt for å stimulere til fleire og betre areal for aktivitet i kommunesentra i fylket I samarbeid mellom kommunane og tettstadprogrammet har ni kommunar bygd eller har under planlegging byrom som inviterar til aktivitet og leik. (Ulstein, Herøy, Volda, Ørsta, Sande, Vestnes, Sunndal, Averøy og Nesset). 4. TRYGT OG HELSEFREMMANDE FYSISK MILJØ Hovudmål: Alle skal kunne gå, sykle og køyre med låg risiko på veg til og frå daglege gjeremål og fritidsaktivitetar. Det fysiske miljøet er grunnleggande for helse, trivsel og livskvaliteten for innbyggarane. Det har og betyding for utjamning av sosiale helseskilnader, og kva slags levevanar vi som innbyggarar har. (Kap. 6 i Regional delplan for folkehelse). 14 Side53

54 Omfattar resultatmåla Resultatmål 19: Gjennom kurs og rettleiing styrke kompetansen hos kommunale planleggarar på samanhengen mellom folkehelse, universell utforming og planlegging. Sjå resultatmål 31. Innsatsområde 1: Styrke kompetanse hos planleggarar Tiltak Tema i plannettverka. Kontinuerleg saksbehandling i plansaker Tema i innspel i plansaker. Tema på friluftslivskonferansen i september. Resultatmål 20: Kvaliteten på og omfanget av turløyper innan 500 meter frå der folk bur skal aukast, samanlikna med 2013 Innsatsområde 1: Merking og skilting av turstiar Tiltak Vidareutvikle tilskotsordningar og kompetanseheving for merking og skilting av turstiar 1,3 mill er fordelt til merking og skilting av turstiar. Det er gjennomført tre kurs for kommunar og frivillige organisasjonar. Innsatsområde 2: Fleire helseløyper Tiltak Utarbeide og marknadsføre mal for korleis ein kan søkje spelemidlar til helseløyper Vidareutvikle og ferdigstille helseløyper som har fått tilskot og arbeide for at fleire kommunar får etablert helseløyper i tilknyting til sine buområde Gjennomført. Det vert arbeidd kontinuerleg med dette. Førebels er det ingen som tilfredsstillar alle krava. Resultatmål 21: Auke delen av gang- og sykkelvegnett med ein radius på 4 km rundt grunnskolar og 6 km rundt vidaregåande skolar, samanlikna med Side54

55 Innsatsområde 1: Krav i planer om utgreiing og etablering av gang- og sykkelvegar Tiltak Stille krav i kommune- og reguleringsplanar om utgreiing og etablering av gang- og sykkelvegar Spørsmålet om trygg skolevei er tatt opp som innspill til kommunene i en vesentlig del av reguleringsplanene som har vært på høring. Under satsingsområde nr 4 Trygt og helsefremmande fysisk miljø, blir det gjort mykje arbeid gjennom Handlingsprogram Samferdsel 2015 som bygger opp under folkehelsearbeidet. I dette handlingsprogrammet ligg det til saman 16 ulike tiltak under resultatmåla 3 og 6: 3: Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikkantar 6: Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i trafikken. Tiltaka dreiar seg om - utbygging av gang- og sykkelvegar - kompetanseheving på kunnskap om trafikktryggleik og folkehelse i planarbeid - haldningsskapande trafikktryggingsarbeid mot barn og unge i form av t.d. teater, kurs og andre aktivitetar Vil du vite meir om folkehelsearbeidet knytt til samferdsel kan du lese Handlingsprogram Samferdsel 2015 som du finn på Rapportering på tiltak knytt til Handlingsprogram Samferdsel 2015: Tiltak Arbeide vidare med førebuingar for iverksetting av bypakkene m.a. på grunnlag av analyser og rapportar som er utarbeida. Dette skal skje gjennom bestilling av og gjennomføring av planlegging og prosjektering på fylkesvegar samt på infrastruktur for kollektivtrafikk, gåande og syklande. Førebu, prioritere og finne løysingar for første steg av gradvis auka og meir Planlegging av gateterminal i Ålesund vart bestilt hos SVV, planlegginga er i gang, og det har vore fleire drøftingsmøte i trepartssamarbeidet MRFK, kommune og SVV om både denne, Campus Ålesund og haldeplass Åse sjukehus m.m. MRFK 16 Side55

56 effektivt kollektivtilbod i byane Vidareføre arbeidet med gang- og sykkelvegar, samanhengande ruter, skilting og oppgradering av kollektivinfrastrukturen rundt skolar, store arbeidsplassar og knutepunkt i tråd med Gang- og sykkelstrategien for M&R. Det er planlagt utbygging av 7 gang- og sykkelvegstrekningar i 7 ulike kommunar i Ei nasjonal sykkelrute tilrettelagt for turistar i Møre og Romsdal er definert. Denne vil bli skilta i Alt arbeidet her må sjåast i samanheng med bypakkar og utgreiing om terminalar og knutepunkt Vidareutvikle haldningsskapande trafikktryggingsopplegg gjennom informasjonskampanjar og aksjonar. M.a. vil barnehageprosjektet «sikring av barn i bil» som starta i 2014 strekke seg inn i 2015 og blir vurdert vidareført. Barneteatret «Ville veier og vrange skilt vil bli vurdert vidareført. Informasjon om bruk av setebelte i buss - «BELTEHELTKAMPANJEN» vart gjennomført rundt om i fylket i har vore involvert, drøfta fram løysingar, og gitt høyringsinnspel til reguleringsplanar og kommuneplanar som tek for seg dette arbeidet i alle byane. 6 av dei 7 planlagde gangsykkelvegstrekningane vart ferdigstilt i 2015: Torvika (Rauma), Straumen Øygarden (Smøla), Bolme Børset (Rindal), Torsethøgda Kalveneset (Herøy), Sve Helstad (Stranda), Vestre Skarbø (Ørskog). For gang- og sykkelveg på Vevang (Eide) vart oppstart utsett pga vanskeleg grunnerverv. Denne strekninga blir ferdigstilt i Nasjonal sykkelrute Ålesund Kristiansund vart godkjent i forhold til trafikktryggleik av Statens vegvesen i 2015 og vil bli skilta i Kampanjen «Sikring av barn i bil» er no gjennomført i nær alle kommunar i fylket. Ein arbeider no med evaluering av kampanjen. Barneteateret «Ville veier og vrange skilt» er gjennomført i dei 6 kommunane Kristiansund, Averøy, Fræna, Skodje, Ålesund og Sula. Denne kampanjen har gått ut til dei fleste skolane ( klasse ) i 17 Side56

57 Andre fylke har teke kontakt og vist interesse for konseptet. Konseptet skal evaluerast i 2015 og eventuelt vidareførast. Auka fokus på trafikktrygging i planprosessane, m.a.: Gjennom innspel til NTP saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge Kompetanseheving om trafikktrygging gjennom etablerte arenaer for kommuneplanleggjarar og sakshandsamarar. I 2015 vil temaet takast opp jamleg gjennom regionalt planforum og i møter med kommunar med tema planlegging Fylkeskommunen skal i samarbeid med andre aktørar arbeide for å finne gode løysingar på utfordringane/problema med tunge kjøretøy på norske vintervegar. MRFK vil i 2015 søke samarbeid med SVV i «Trygg Trailer» prosjektet Ubyråkratisk og rask gjennomføring av små og enkle trafikktryggingstiltak gjennom å nytte ei eigen post i økonomiplanen tilrettelagt for dette Små tiltak som belysning og synlige kryssingspunkt vil bli utbetra i 2015 område utanfor «bybuss område» det vil seie i område som har bussar med setebelte (ikkje bybussar). Evaluering vart ikkje aktuelt då planlagt telling av setebeltebruk før kampanjen ikkje lot seg gjere. Evaluering kan vere aktuelt etter nokre år for å sjekke haldninga til bruk av setebelte i buss. Gjennom høyringsinnspel til kommuneplanar, delplanar og reguleringsplanar i kommunane, har Samferdselsavdelinga hatt eit meir medvetent fokus og meir merknadar til trafikktrygging i 2015 enn tidlegare. SVV var med på regionalt planforum ved fleire høve i 2015 i forhold til temaet. SVV arbeider med dette prosjektet, og MRFK har ikkje hatt kapasitet til å engasjere seg, men har fått orientering om prosjektet undervegs. Det vart ikkje funne rom til ein slik budsjettpost i Det vart ikkje funne rom for å sette av midlar til tiltak etter såkalla TSinspeksjonar i budsjettet 18 Side57

58 for Pilotprosjektet Rett på målgruppa, spissa haldningsskapande trafikktryggingsopplegg for den risikoutsette aldersgruppa år, vart starta opp av Astero på vegne av fylkeskommunen i september Piloten skal etter plana vere avslutta i februar 2015 og vil då bli evaluert. Deretter blir eventuell vidareføring vurdert Informasjonskampanje knytt til vegtrafikkloven sin 34; ; om tap av retten til å føre motorvogn når fører ikke lenger oppfyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet vart planlagt og utarbeida av prosjektgruppa for 34. Plakatar etc. vart sendt ut til vidaregåande skolar og legekontor i heile fylket hausten Kampanjen vil bli evaluert i 2015 og vurdert vidareført Piloten «Rett på målgruppa- Møre og Romsdal» vart avslutta i vår. Det blei gjennomført ei evaluering av etatane i styringsgruppa som danna grunnlag for ei evalueringssak (FTU 7/15) på mai møtet i FTU. Med dei innspela som da vart lagt fram, vart det behandla ei ny sak i FTU nå i haust (FTU 9/15) der det vart vedteke å gjennomføre ein ny pilot med justeringar. Astero A/S er den som gjennomfører den nye piloten. Utsending av materiell og besøk på dei vidaregåande skolane held fram og denne jobben er ikkje heilt ferdigstilt. Prosjektet har derfor ikkje blitt evaluert i Resultatmål 22: Etablere fleire sykkelnett inn til og i byar, større tettstadar og store arbeidsplasskonsentrasjonar, samanlikna med Sjå resultatmål 21 Resultatmål 23: Auke talet på samanhengande gang- og sykkelvegnett i bygder og mindre lokalsamfunn, samanlikna med Sjå resultatmål 21 Resultatmål 24: Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging medverke til færre drepne og skadde 19 Side58

59 i trafikken, samanlikna med Sjå resultatmål INKLUDERING OG DELTAKING I KULTUR OG FRIVILLIGE ORGANISASJONAR Hovudmål: Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive aktørar i sine lokalsamfunn og nå breitt ut i befolkninga Deltaking i og opplevingar knytt til frivillige lag og foreiningar har ein verdi i seg sjølv, men også tilleggsverdiar i form av å skape sosiale nettverk, fellesskap, sosial kapital og auke den fysiske aktiviteten. I følgje Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag (HUNT 3), har dei som nyttar kulturtilbod; oppleving av betre helse, er meir tilfreds med livet og har mindre angst og depresjon enn andre delar av befolkninga. (Kap. 7 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 25: Halvparten av kommunane i Møre og Romsdal skal ha ein frivilligplan innan Innsatsområde 1: Sette frivilligplan på dagsorden gjennom planarbeid og møteplassar Tiltak Målet vil bli drøfta på eksisterande møteplassar med kommunane Tema er drøfta i fellesmøte med frivillige organisasjonar som tek i mot tilskot, og i møte med enkeltorganisasjonar. Resultatmål 26: Kommunane skal saman med frivillige lag og organisasjonar avklare frivilligsentralane si rolle. Gjennomført og avslutta i Resultatmål 27: Likeverdig satsing på topp og bredde, samt tilbod for alle aldersgrupper, bør forankrast betre i frivillige organisasjonar, samanlikna med situasjonen i Innsatsområde 1: Eit trygt og rusfritt miljø i lag og organisasjonar Korus har saman med idrettskretsen, fylkesmannen, fylkeskommunen og ACTIS utarbeidet ei brosjyre: Trivsel og trygghet i frivillig sektor Rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Det er eit resultat frå konferansen Idrett, rus og snus som vart gjennomført våren Målet er å spreie brosjyra til flest mogeleg instansar. Kommunane og frisklivsentralane er viktige i dette arbeidet. Det skal arrangerast ein 20 Side59

60 konferanse for frivillige organisasjonar og kommunar for å informere om arbeidet og korleis brosjyra kan nyttast for å etablere gode rutinar i organisasjonane. Tiltak Gjennomføre konferanse for frivillige lag og organisasjonar og kommunar om Trygge og rusfrie lag og organisasjonar Gjennomført. Innsatsområde 2: Godt tilbod til unge idrettsutøvarar som vil satse på høgt nivå Tiltak Utvikle eit prosjekt som skal gje dei unge som ønskjer å satse på ein idrett på eit høgt nivå eit konkurransedyktig tilbod i Møre og Romsdal, slik at dei slepp å flytte ut av fylket for å gjennomføre vidaregåande skole Eit møte mellom MRIK og Olympiatoppen vart gjennomført sommaren Med bakgrunn i dette er det under utarbeiding forslag til avtale mellom MRIK og Olympiatoppen Midt-Norge. Arbeidet vert følgd opp vidare i 2016 av MRIK, Olympiatoppen og fylkeskommunen. Innsatsområde 3: Få fleire aktivitetsleiarar i barneidrett Tiltak Innføring av Aktivitetsleiarkurs barneidrett for elever som går studiespesialisering idrettsfag ved dei vidaregåande skolane i fylket Gjennomført i seks vgs med studiespesialisering idrettsfag. Resultatmål 28: Auke kompetansen hos kommunane og frivillige organisasjonar om akustikk og førebygging av hørselsskadar i forbindelse med utvikling av anlegg for kultur- og fysisk aktivitet Innsatsområde 1: Akustikk og førebygging av hørselsskadar som tema Tiltak Akustikk og førebygging av hørselsskadar som tema på Møterunden (kursrunde om korleis søkje spelemidlar) Tema på møterunden. Ei ordning for kommunane er lyst ut, og Tingvoll og Sykkylven kommunar er med i første omgang. Møre og Romsdal musikkråd vil stå for akustiske målingar. 21 Side60

61 6. ORGANISERING OG SAMHANDLING, EIT KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID Hovudmål: Folkehelsearbeid i Møre og Romsdal skal vere kunnskapsbasert. Det blir viktig å styrke kompetansen og kunnskapen om folkehelsearbeidet i fylket. Folkehelselova set tydelege krav til korleis folkehelsearbeidet skal drivast og kva for oppgåver og ansvar kommunane, fylkeskommunen og statlege styresmakter har. (Kap. 8 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 29: Gjennom årsrapportane til God helse-partnarskapen skal alle sektorane i kommunane rapportere på folkehelse i løpet av Innsatsområde 1: Synleggjer det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i kommunane gjennom å rapportere på folkehelse i alle sektorar Tiltak Utarbeide rapport for 2014 for kommunane i God Helse partnarskapet basert på ein mal som gjer synleg arbeid i alle sektorar Rapport er utarbeidd og sendt til kommunane og folkehelsenettverket. Resultatmål 30: Arbeide for å styrke undervisningstilbodet innan folkehelse ved høgskolane i Møre og Romsdal. Innsatsområde 1: Sikre at det fins studietilbod innanfor folkehelse ved høgskolane Tiltak Ta kontakt med Høgskolen i Molde og etterlyse tilbod innan ernæring og folkehelseleiing slik dei har hatt tilbod om tidlegare Ikkje gjennomført. 22 Side61

62 Resultatmål 31: Fylkeskommunen skal vidareutvikle si rolle som pådrivar for og samordnar av folkehelsearbeidet. Innsatsområde 1: Kompetanseheving innanfor statistikk og samanhengen mellom statistikk og plan Tiltak Arrangere samlingar for kommunane Kurs er gjennomført i samarbeid med Plan og analyseavdelinga, Fylkesmannen og KoRus. Tema oversikt over folkehelsa og Ungdata. Innsatsområde 2: Auke kompetansen og byggje nettverk for partnarkommunane Tiltak Arrangere tverrsektorielle samlingar for partnarkommunane Tre samlingar er gjennomført. Innsatsområde 3: Auke kompetansen for tilsette i Frisklivssentralane i fylket Tiltak Arrangere nettverkssamlingar for Frisklivssentralane Dagskurs for etablerte Frisklivssentraler i oktober. Innsatsområde 4: Få et betre statistikkgrunnlag innanfor rusfeltet Tiltak Fleire kommunar skal gjennomføre Ungdata undersøkingar Få eit betre statistikkgrunnlag frå brukarplan og behandlingstilbod for rusmisbrukarar. Ungdata er gjennomført i fleire kommunar. Spørsmål om rus er også med i Ung-undersøkinga til fylkeskommunen (vinter 2015). Det er etablert eit samarbeid med spesialisthelsetenesta om russtatistikk. Tema i fylkesstatistikken Innsatsområde 5: Oppnå ei god forankring av rusarbeidet i fylket Tiltak Utarbeide mandat for arbeidsgruppa Rusførebygging God Skal til politisk handsaming i februar 2016 i kultur og 23 Side62

63 Helse folkehelseutvalet, utdanningsutvalet og fylkesutvalet. 24 Side63

64 1 Side64

65 Innhold 1. Handlingsprogram Det regionale plansystemet... 3 Kunnskapsgrunnlag Satsingsområder SAMFUNNSUTVIKLING FOR EIN GOD START I LIVET... 4 Omfattar resultatmåla HELSEVENNLEG ARBEIDSLIV... 9 Omfattar resultatmåla SAMFUNN SOM FREMMAR AKTIV, TRYGG OG FRISK ALDERDOM Omfattar resultatmåla TRYGT OG HELSEFREMMANDE FYSISK MILJØ Omfattar resultatmåla INKLUDERING OG DELTAKING I KULTUR OG FRIVILLIGE ORGANISASJONAR Omfattar resultatmåla ORGANISERING OG SAMHANDLING, EIT KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID Omfattar resultatmåla Side65

66 1. Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram for Regional delplan for folkehelse er vedteken av fylkesutvalet [ ] [ ] og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T-74/12. Det regionale plansystemet Fylkesplan (T-74/12) er forankra i Regional planstrategi , T-7/12. Regional planstrategi er heimla i plan- og bygningslova. Alle regionale planar skal vere forankra i den regionale planstrategien og utarbeidde i samsvar med lovkrava om medverknad og offentleg ettersyn. Det er vidare stilt krav om at det skal utarbeidast årlege handlingsprogram til alle vedtekne regionale planar. Regional planstrategi prioriterer 13 regionale planar. Regional delplan for folkehelse vart vedteke av Fylkestinget 10. desember 2013, T-78/13 og er forankra i fylkesplanen. Regional delplan for folkehelse Regional delplan for folkehelse skal vere eit grunnlag for det samla arbeidet med folkehelse i Møre og Romsdal. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, institusjonar, organisasjonar og næringsliv eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Planen har eit perspektiv fram mot 2017, og har hatt god medverknad frå sentrale aktørar i folkehelsearbeidet. Handlingsprogram 2015 vart vedteke i Fylkesutvalet, U-12/15. Innhaldet i planen Målet med folkehelsearbeidet er fleire leveår med god helse for den einskilde, og reduserte sosiale helseforskjellar i befolkninga. Planen inneheld seks satsingsområde: Samfunnsutvikling for ein god start i livet Helsevennleg arbeidsliv Samfunn som fremmar aktiv, trygg og frisk alderdom Trygt og helsefremmande fysisk miljø Inkludering og deltaking i kultur og frivillige organisasjonar Organisering og samhandling, eit kunnskapsbasert folkehelsearbeid Til kvart satsingsområde er det utarbeidd eit hovudmål og fleire resultatmål. Kunnskapsgrunnlag For kunnskapsgrunnlag og dokument som har vore viktige for utarbeiding av handlingsprogram, vert det vist til kapitel 2 og vedleggsdelen i Regional delplan for folkehelse (s. 26 og 27) og Folkehelsa i Møre og Romsdal, 2015, ei oversikt. Til dokumentet: Alle tiltaka i handlingsprogrammet er innanfor ramma til avdelingane; Kultur, Samferdsel, Utdanning, Regional- og næring og Plan- og analyse. 3 Side66

67 2. Satsingsområder 1. SAMFUNNSUTVIKLING FOR EIN GOD START I LIVET Hovudmål: Barn og unge skal ha eit sunt og inkluderande oppvekstmiljø som gjev dei høve til å oppleve meistring og utvikle sine evner og interesser Grunnlaget for god helse vert lagt i oppveksten. Foreldre, barnehage, skole, bumiljø/nærmiljø, fritidsaktivitetar og fysiske omgjevnader har stor innverknad på barn og unge si psykiske og fysiske helse. (Kap. 3 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla 1-9 Resultatmål 1: Auke kapasiteten og styrke kvaliteten i helsestasjons- og skolehelsetenesten, samanlikna med Innsatsområde 1: Styrke skolehelsetenesta i vidaregåande skole Tiltak Ansvar Budsjett Sak til utdanningsutvalet Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga/ Utdanningsavdelinga Innsatsområde 2: Styrke samarbeidet mellom helsestasjon/skolehelsetenesta og tannhelsetenesta Tiltak Ansvar Budsjett Revidere samarbeidsavtale mellom helsestasjon og tannhelsetenesta til også å omfatte skolehelsetenesta Fylkeskommunen/ Fylkestannlegen Resultatmål 2: Talet på tilsette med førskolelærarutdanning i barnehagane skal opp på landsgjennomsnittet innan Side67

68 Innsatsområde 1: Synleggjere situasjonen i fylket når det gjeld kompetanse i barnehagane Tiltak Ansvar Budsjett Bruke statistikk til å sette temaet på dagsorden i den offentlige debatten i fylket Fylkeskommunen/ Plan- og analyseavdelinga Resultatmål 3: Alle skolar og barnehagar skal legge til rette for sunne matvanar. Innsatsområde 1: Inspirere, motivere og stimulere til økt sjømatkonsum i barnehagar og skolar gjennom Fiskesprell «Målet med alle aktivitetane i Fiskesprell er å inspirere, motivere og stimulere til økt sjømatkonsum i barnehagar og skolar. Virkemidlene er både å øke kunnskapene om sjømatens ernæringsmessige fordeler og å la de unge erfare hvor godt det smaker. (Fiskesprell). Tiltak Ansvar Budsjett Koordinering av ordning med Fiskesprell og tilskott til kurs og kursmateriell i kommunane, barnehagane Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Norsk sjømat * Fylkeskommunen søkjer kvart år til Norsk sjømat om midlar dersom det er interesse for det frå kommunane * Innsatsområde 2: Betre tilbod på sunnare mat og drikke i kantinane i vidaregåande skole Tiltak Ansvar Budsjett Forankre og gjennomføre tilrådingar frå rapporten om kantinesatsinga gjennom betre utstyr og kompetanseløft Fylkeskommunen/ Fylkestannlegen Kulturavdelinga/ Utdanningsavdelinga Innsatsområde 3: Auke kompetansen for lærarar og leiarar i SFO og skole om fysisk aktivitet og ernæring. Tiltak Ansvar Budsjett Kurs/temadagar i grunnskolen og SFO om fysisk aktivitet og ernæring Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets 5 Side68

69 Resultatmål 4: Innan utgangen av 2016 skal 50 prosent av barn og unge i fylket være fysisk aktive ein time kvar dag. Innsatsområde 1: Auka fysisk aktivitet for barn med funksjonshemming Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføre kurset «Tilrettelegging av fysisk aktivitet for barn med funksjonshemming i skolen» Arrangere «Grenseløse Idrettsdager» (Kristiansund og Ulsteinvik) Møre og Romsdal Idrettskrets Møre og Romsdal Idrettskrets Innsatsområde 2: Auka fysisk aktivitet i skolen Tiltak Ansvar Budsjett Utarbeide prosjektskisse for ein kursportal som skal gjere kurs lettare tilgjengeleg for grunnskolane skal vere ferdig til 1. april 2016 Konferanse for skoleleiarar og folkehelsekoordinatorer hausten 2016 om fysisk aktivitet i grunnskole/sfo Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets Nordmøre og Romsdal friluftsråd Ålesund og omheng friluftsråd Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets Innsatsområde 3: Anleggs- og aktivitetsutvikling: Samlokalisering av anlegg, opne anlegg og eigenorganisert aktivitet Tiltak Ansvar Budsjett Vurdere dagens ordning med møterundemodellen for spelemidlar Arrangere seminar for saksbehandlar på spelemidlar Arrangere regionale møte om korleis søkje spelemidlar Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets 6 Side69

70 Resultatmål 5: Talet på elevar og lærlingar som fullfører og består vidaregåande opplæring etter fem år skal aukast frå 70 prosent til 79 prosent ved utgangen av Innsatsområde 1: Hjelpe ungdom som ikkje begynner på eller fell ut av vidaregåande utdanning gjennom «I-UNG» Tiltaket «I-UNG» er nyskapande og unikt i sitt slag i Norge. Målsettinga er å hjelpe ungdom som ikkje begynner på, eller fell ut av, vidaregåande utdanning. Dei som får plass får prøve ut eit bredt spekter av aktiviteter og varierte yrkesoppgåver. Tiltak Ansvar Budsjett Vidareføre «I-UNG» som tilbod i heile Møre og Romsdal Fylkeskommunen/ Utdanningsavdelinga Innsatsområde 2: «Vekslingsmodellen» «Med vekslingsmodell menes et løp der opplæringen er organisert i mindre enheter med korte, vekselsvise perioder i henholdsvis skole og bedrift». (Kunnskapsdepartementet). Tiltak Ansvar Budsjett «Vekslingsmodellen» - tidlegare ut i praksis blir vidareført ved Kristiansund vgs Fylkeskommunen/ Utdanningsavdelinga Resultatmål 6: Offentleg og frivillig sektor skal gjennom systematisk arbeid for god psykisk helse arbeide for mobbefrie skolar og fritidsmiljø. Innsatsområde 1: Styrke lærarar sin kompetanse i høve psykisk helse Lærarar i møte med utsette elevar Skolane melder om at stadig fleire elevar har utfordringar relatert til psykisk helse. Leonore-prosjektet (Lærarar i møte med utsette elevar), skal hjelpe lærarar i møte med og i oppfølginga av desse elevane. Tiltak Ansvar Budsjett Sak opp våren 2015 basert på rapport utarbeidd i 2014 og arbeid i sektoren 2015 Fylkeskommunen/ Utdanningsavdelinga 7 Side70

71 Innsatsområde 2: Førebygge mobbing i vidaregåande skole Tiltak Ansvar Budsjett Alle vidaregåande skolar skal ha fokus på mobbing og delta i aktuelle mobbeprogram Fylkeskommunen/ Utdanningsavdelinga Innsatsområde 3: Styrke kunnskap i barnehage og skole om korleis ein bidreg til god psykisk helse Tiltak Ansvar Budsjett Følgje opp temaet psykisk helse etter resultata frå «Betre oppvekst Kommunekartlegging» gjennom samlingar for kommunane Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga/ Utdanningsavdelinga Fylkesmannen Resultatmål 7: Alle vidaregåande skolar skal ha handlingsplan mot rus og gode prosedyrar for handtering av elevar med rusproblem Innsatsområde 1: Rusførebyggande arbeid i vidaregåande skole Tiltak Ansvar Budsjett Støtte kommunar som vil arbeide vidare med UNGDATA undersøkingar i ungdomsskole og vidaregåande skole Sikre at rusplanen skal vere innarbeidd i alle sju skolane som har vore med i prosjektet Rusplan for vidaregåande skole Gjennomføre konferanse om Rusplan i vidaregåande skole Korus Kommunane Korus Fylkeskommunen/ Utdanningsavdelinga Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga/ Utdanningsavdelinga Korus Resultatmål 8: Det skal gjerast eit systematisk arbeid for førebygging blant ungdom innanfor området doping i idrett- og treningsmiljø. Vil ikkje vere eit prioritert arbeidsområde i Side71

72 Resultatmål 9: Arbeide for tobakksfri skuletid og fritidsmiljø i tråd med nasjonal strategi for arbeidet med tobakksskadar. Nasjonal strategi for tobakkskader , «En framtid utan tobakk», omfattar mange nasjonale tiltak som skal setjast i verk for å få ned bruk av tobakk. FRI er eit undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Innsatsområde 1: Tobakksfri skoletid Tiltak Ansvar Budsjett Oppmode kommunane til å delta i FRI (eit program for elevar på ungdomsskolen som skal hjelpe elevar til å ta eigne val spesielt når det gjeld tobakk og rusmidlar) Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga/ Fylkestannlegen Fylkesmannen Innsatsområde 2: Tobakksfrie arenaer for fritida Tiltak Ansvar Budsjett Kontinuerlig arbeide for at idretten blir ein rusfri og tobakksfri arena Møre og Romsdal Idrettskrets 2. HELSEVENNLEG ARBEIDSLIV Hovudmål: Skape god folkehelse og gode levekår for alle gjennom søkelys på lønsame, trygge og helsefremmande arbeidsmiljø. Gjennom sitt samfunnsansvar kan næringslivet bidra på ulike måtar for å styrke lokalt folkehelsearbeid. Arbeidsplassen bør også vere ein arena for å stimulere til sunne vanar, samstundes som det er viktig å leggje til grunn at eit godt arbeidsmiljø er alle sitt ansvar. (Kap. 3 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 10: I samarbeid med privat næringsliv og offentlege verksemder skal ein synleggjere gode eksempel på arbeid med lokale folkehelseutfordringar. 9 Side72

73 Innsatsområde 1: Auke kompetansen om ansvarleg alkoholhandtering (Gjeld også resultatmål 15) Ansvarleg alkoholhandtering er ei satsing som har som mål å; redusere overskjenking av gjestar, hindre skjenking av mindreårige og redusere utelivsrelatert vald. Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføre møter og samlingar om ansvarleg alkoholhandtering, og opplæring av sakshandsamarar og politikarar Kommunane Korus Fylkesmannen Innsatsområde 2: Auke kompetansen omkring rusbruk og arbeidsliv ALOR nettverk er eit samarbeid med AKAN, NAV og rusinstitusjonane. ALOR står for nettverk innanfor arbeidsliv og rus og er for alle som gjennom sin jobb er i kontakt med problemstillingar omkring rusbruk og arbeidsliv. Leiarar, AKAN-kontaktar, HMS-personell, tilsette i personalavdelingar/hr, verneombod, tillitsvalde og bedriftshelsetenesta kan delta på ALOR nettverk. Målet er å gjennomføre to nettverksmøter i året i kvar region. Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføre to nettverkssamlingar på Sunnmøre og to på Nordmøre/Romsdal. Korus AKAN NAV Arbeidslivssenter Spesialisthelsetenesta Resultatmål 11: Talet på IA verksemder i fylket skal aukast og fleire verksemder skal arbeide systematisk for å nå alle måla i IA-avtalen, samanlikna med 2013 Vil ikkje vere eit prioritert arbeidsområde i Resultatmål 12: Arbeide for å sikre tilbod om arbeidsretta tiltak for ungdom som står utan arbeid eller skoleplass. Sjå IUNG, resultatmål 5. Resultatmål 13: Talet på personar som går eller syklar til jobb skal aukast med fem prosent innan utgangen av Side73

74 Innsatsområde 1: Få fleire til å gå eller sykle til jobb Tiltak Ansvar Budsjett Kontakte ein kommune og gjennomføre ein pilot på grunnskoler og i bedrifter Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga/ Samferdsel Resultatmål 14: Gjennom kurs og andre tiltak auke kompetansen om sunn mat i arbeidsplasskantinar. Vil ikkje vere eit prioritert arbeidsområde i Resultatmål 15: Fleire verksemder i Møre og Romsdal skal ha retningslinjer for alkoholbruk ved sosiale arrangement på arbeidsplassen, samanlikna med Sjå resultatmål SAMFUNN SOM FREMMAR AKTIV, TRYGG OG FRISK ALDERDOM Hovudmål: Legge til rette for at dei eldre kan meistre eige liv, kjenne seg trygge, inkludert, verdsett og som ressurs i lokalmiljøet. Gjennomsnittsalderen i befolkninga i Møre og Romsdal aukar, og vi blir stadig fleire eldre. Det er venta ein stor auke i aldersrelaterte lidingar framover. Samstundes har dei eldre meir ressursar enn før til å møte alderdommen og bidra aktivt i samfunnet. (Kap. 5 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 16: I samarbeid mellom kommunar, frivillige organisasjonar og lokale eldreråd utforme samarbeidsavtalar om involvering av eldre som ressurs. Innsatsområde 1: Nytte eldre som ressurs i kommunane Tiltak Ansvar Budsjett Følgje opp nyleg inngått samarbeidsavtale mellom Pensjonistforbundet og Molde kommune om involvering av eldre som ressurs Kartlegge interessa for å kome i gang med samarbeidsavtalar om involvering av eldre som ressurs i fleire kommunar Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Pensjonistforbundet avd. Møre og Romsdal Molde kommune Pensjonistforbundet avd. Møre og Romsdal 11 Side74

75 Resultatmål 17: Gjennom kurs- og kompetansehevande tiltak auke kunnskapen om eigenmestring, førebygging og kvardagsrehabilitering hos politikarar og tilsette i helse- og omsorgssektoren. Innsatsområde 1: Auke kompetanse til politikarane om alkohol og skadeverknader ved alkoholbruk Arbeidsgruppa Rusførebygging God Helse har utvikla mal for eit kurs for politikarar om alkohol, folkehelse og politiske virkemiddel. Målet er å få dette kurset inn som ein del av Fylkesmannen si generelle politikaropplæring. Tiltak Ansvar Budsjett Halde kurs i kvar region i fylket om alkohol og skadeverknader Fylkesmannen Korus Resultatmål 18: Innan utgangen av 2016 skal 50 prosent av vaksne og eldre i fylket vere fysisk aktive 30 minutt per dag. Innsatsområde 1: Auka fysisk aktivitet for vaksne i regi av idretten Tiltak Ansvar Budsjett Etablere kontakt med Norges bedriftsidrettsforbund Følgje opp satsingar i idrettspolitiske dokument og auke satsinga på idrettstilbod for vaksne og idrettslaga Møre og Romsdal Idrettskrets Møre og Romsdal Idrettskrets Innsatsområde 2: Utvikle attraktive tettstader Tiltak Ansvar Budsjett Bidra til å sikre attraktive kommunesentra i fylket gjennom I) kunnskapsformidling og II) støtte til fysiske tiltak og prosessar. Fylkeskommunen/ Regional og næring Fylkeskommunen skal vere initiativtakar og ein aktiv medspelar i prosessar og utviklingsarbeid. III) For å motta tilsegn om støtte til prosessar og /eller fysiske tiltak må prosjektet vere i 12 Side75

76 tråd med nasjonale føringar, fylkesplan og regional delplan for attraktive byar og tettstader. Erfaringskonferanse om by- og stadutvikling i Møre og Romsdal. Målgruppe: kommunar som driv med stadutvikling, politikarar, utbyggarar og entreprenørar. Utgreie ei satsing retta mot kommunar med sterk nedgang i folketalet Følgje opp samarbeidet med pilotkommunane i fylket, Ørsta (Europan 13 the adaptable city 2) og Herøy (Framtidas bygder) for kvalitetssikring, framdrift og vidareformidling. Fylkeskommunen/ Regional og næring Fylkeskommunen/ Regional og næring Fylkeskommunen i samarbeid med kommunane 4. TRYGT OG HELSEFREMMANDE FYSISK MILJØ Hovudmål: Alle skal kunne gå, sykle og køyre med låg risiko på veg til og frå daglege gjeremål og fritidsaktivitetar. Det fysiske miljøet er grunnleggande for helse, trivsel og livskvaliteten for innbyggarane. Det har og betyding for utjamning av sosiale helseskilnader, og kva slags levevanar vi som innbyggarar har. (Kap. 6 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 19: Gjennom kurs og rettleiing styrke kompetansen hos kommunale planleggarar på samanhengen mellom folkehelse, universell utforming og planlegging. Sjå resultatmål 31. Innsatsområde 1: Styrke kompetanse hos planleggarar Tiltak Ansvar Budsjett Tema i plannettverka. Kontinuerleg saksbehandling i plansaker Gjennomføre seminar om innvandring og integrering Fylkeskommunen/ Plan- og analyseavdelinga Fylkeskommunen/ Regional- og næringsavdelinga Plan- og analyseavdelinga Resultatmål 20: Kvaliteten på og omfanget av turløyper innan 500 meter frå der folk bur skal 13 Side76

77 aukast, samanlikna med 2013 Innsatsområde 1: Betre merking og skilting av turstiar Tiltak Ansvar Budsjett Vidareutvikle tilskotsordningar og kompetanseheving for merking og skilting av turstiar Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Kommunane Friluftsråda Gjensidigestiftelsen Lokale organisasjonar Innsatsområde 2: Fleire helseløyper Tiltak Ansvar Budsjett Utarbeide godkjenningsordning for helseløyper Ferdigstille og marknadsføre mal for korleis søkje spelemidlar til helseløyper Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Kommunar Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Resultatmål 21: Auke delen av gang- og sykkelvegnett med ein radius på 4 km rundt grunnskolar og 6 km rundt vidaregåande skolar, samanlikna med Innsatsområde 1: Krav i planer om utgreiing og etablering av gang- og sykkelvegar Tiltak Ansvar Budsjett Stille krav i kommune- og reguleringsplanar om utgreiing og etablering av gang- og sykkelvegar Kommunane Fylkeskommunen/ Plan- og analyseavdelinga/ Samferdselsavdelinga Under satsingsområde nr 4 Trygt og helsefremmande fysisk miljø, blir det gjort mykje arbeid gjennom Handlingsprogram Samferdsel 2016 som bygger opp under folkehelsearbeidet. I dette handlingsprogrammet ligg det til saman 27 ulike tiltak under resultatmåla 3 og 6: 3: Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikkantar 14 Side77

78 6: Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i trafikken. Tiltaka dreiar seg om - utbygging av gang- og sykkelvegar - kompetanseheving på kunnskap om trafikktryggleik og folkehelse i planarbeid - haldningsskapande trafikktryggingsarbeid mot barn og unge i form av t.d. teater, kurs og andre aktivitetar Vil du vite meir om folkehelsearbeidet knytt til samferdsel kan du lese Handlingsprogram Samferdsel 2016 som du finn på Resultatmål 22: Etablere fleire sykkelnett inn til og i byar, større tettstadar og store arbeidsplasskonsentrasjonar, samanlikna med Sjå resultatmål 21 Resultatmål 23: Auke talet på samanhengande gang- og sykkelvegnett i bygder og mindre lokalsamfunn, samanlikna med Sjå resultatmål 21 Resultatmål 24: Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging medverke til færre drepne og skadde i trafikken, samanlikna med Sjå resultatmål INKLUDERING OG DELTAKING I KULTUR OG FRIVILLIGE ORGANISASJONAR Hovudmål: Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive aktørar i sine lokalsamfunn og nå breitt ut i befolkninga Deltaking i og opplevingar knytt til frivillige lag og foreiningar har ein verdi i seg sjølv, men også tilleggsverdiar i form av å skape sosiale nettverk, fellesskap, sosial kapital og auke den fysiske aktiviteten. I følgje Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag (HUNT 3), har dei som nyttar kulturtilbod; oppleving av betre helse, er meir tilfreds med livet og har mindre angst og depresjon enn andre delar av befolkninga. (Kap. 7 i Regional delplan for folkehelse). 15 Side78

79 Omfattar resultatmåla Resultatmål 25: Halvparten av kommunane i Møre og Romsdal skal ha ein frivilligplan innan Innsatsområde 1: Sette frivilligplan på dagsorden gjennom planarbeid og møteplassar Tiltak Ansvar Budsjett Målet vil bli drøfta på eksisterande møteplassar med kommunar, regionråd og frivillige organisasjonar Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Resultatmål 26: Kommunane skal saman med frivillige lag og organisasjonar avklare frivilligsentralane si rolle. Gjennomført og avslutta i Resultatmål 27: Likeverdig satsing på topp og bredde, samt tilbod for alle aldersgrupper, bør forankrast betre i frivillige organisasjonar, samanlikna med situasjonen i Innsatsområde 1: Eit trygt og rusfritt miljø i lag og organisasjonar Korus har saman med idrettskretsen, fylkesmannen, fylkeskommunen og ACTIS utarbeidet ei brosjyre: Trivsel og trygghet i frivillig sektor Rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Det er eit resultat frå konferansen Idrett, rus og snus som vart gjennomført våren Målet er å spreie brosjyra til flest mogeleg instansar. Kommunane og frisklivsentralane er viktige i dette arbeidet. Det skal arrangerast ein konferanse for frivillige organisasjonar og kommunar for å informere om arbeidet og korleis brosjyra kan nyttast for å etablere gode rutinar i organisasjonane. Tiltak Ansvar Budsjett Følgje opp temaet etter resultata frå «Betre oppvekst kommunekartlegging». Formidle resultat, avklare status og utfordringar Korus Fylkesmannen Møre og Romsdal idrettskrets 16 Side79

80 Innsatsområde 2: Få fleire aktivitetsleiarar i barneidrett Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføring av Aktivitetsleiarkurs barneidrett for elever som går studiespesialisering idrett ved seks vidaregåande skolar i fylket. Fylkeskommunen/ Utdanningsavdelinga/ Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets Resultatmål 28: Auke kompetansen hos kommunane og frivillige organisasjonar om akustikk og førebygging av hørselsskadar i forbindelse med utvikling av anlegg for kultur- og fysisk aktivitet Innsatsområde 1: Akustikk og førebygging av hørselsskadar som tema Tiltak Ansvar Budsjett Kartlegge akustikktilhøve i kultur og idrettsbygg Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Musikkrådet 6. ORGANISERING OG SAMHANDLING, EIT KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID Hovudmål: Folkehelsearbeid i Møre og Romsdal skal vere kunnskapsbasert. Det blir viktig å styrke kompetansen og kunnskapen om folkehelsearbeidet i fylket. Folkehelselova set tydelege krav til korleis folkehelsearbeidet skal drivast og kva for oppgåver og ansvar kommunane, fylkeskommunen og statlege styresmakter har. (Kap. 8 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 29: Gjennom årsrapportane til God helse-partnarskapen skal alle sektorane i kommunane rapportere på folkehelse i løpet av Innsatsområde 1: Synleggjer det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i kommunane gjennom å rapportere på folkehelse i alle sektorar Tiltak Ansvar Budsjett Lage årsrapport for partnarskapet og synleggjere folkehelsearbeidet i fylket Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga 17 Side80

81 Resultatmål 30: Arbeide for å styrke undervisningstilbodet innan folkehelse ved høgskolane i Møre og Romsdal. Vil ikkje vere eit prioritert arbeidsområde i Resultatmål 31: Fylkeskommunen skal vidareutvikle si rolle som pådrivar for og samordnar av folkehelsearbeidet. Innsatsområde 1: Kompetanseheving innanfor oversikt over folkehelsa og samanhengen mellom oversikt og plan Tiltak Ansvar Budsjett Arrangere samlingar for arbeidsgruppene i kommunane som ikkje har starta/eller kome langt i arbeidet med oversikt over folkehelsa. Grunnlag i behov som er kartlagt hausten 2015 Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga/ Plan- og analyseavdelinga Fylkesmannen Innsatsområde 2: Auke kompetansen og byggje nettverk for partnarkommunane Tiltak Ansvar Budsjett Arrangere tverrsektorielle samlingar for partnarkommunane og Partnarskapsforum Sette samanhengar mellom helse og kulturopplevingar på dagsorden på samling for kommunane Inngå samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med friluftsråda og Møre og Romsdal Idrettskrets Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Friluftsråda Møre og Romsdal idrettskrets Innsatsområde 3: Auke kompetansen for tilsette i Frisklivssentralane i fylket Tiltak Ansvar Budsjett Arrangere samling for kommunane med tema friskliv Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Fylkesmannen Møre og Romsdal idrettskrets 18 Side81

82 Innsatsområde 4: Kommunekartlegging av barn og unge sine oppvekstvilkår Tiltak Ansvar Budsjett Oppfølging av «Betre oppvekst Kommunekartlegging». Formidle resultat, avklare status og utfordringar Arrangere samling og konferanse for kommunane Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga/ Plan og analyseavdelinga Fylkesmannen Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga/ Plan og analyseavdelinga Fylkesmannen Innsatsområde 5: Auka kunnskap om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmar folkehelse Tiltak Ansvar Budsjett Starte eit tre-årig prosjekt saman med seks kommunar og Høgskulen i Volda om kartlegging og identifisering av nærmiljøkvalitetar gjennom medverknad frå befolkninga Fylkeskommunen/ * Kulturavdelinga/ Plan og analyseavdelinga/ Regional og næringsavdelinga Ørsta, Volda, Ulstein, Ålesund, Sunndal og Giske kommunar * Finansiert gjennom tilskot frå Statsbudsjettet, kap årig-prosjekt. Innsatsområde 6: Auka kunnskap om sentrale folkehelsetema gjennom deltaking i temagrupper i Sunne kommuner Tiltak Ansvar Budsjett Deltaking i temagruppene: «Helsevennlig stedsutvikling» og «Kunnskapsgrunnlaget Fra oversikt til handling» Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Volda kommune Innsatsområde 7: God Helse-Partnarskapen Tiltak Ansvar Budsjett Driftstilskot til folkehelsekoordinator i kommunane Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Innsatsområde 8: Internasjonalisering 19 Side82

83 Tiltak Ansvar Budsjett Følgje opp samarbeidet med Helsedirektoratet om utveksling av folkehelsearbeidet med Polen Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Innsatsområde 9: Kartlegging, merking, gradering, marknadsføring og utbetring av friluftslivet sin infrastruktur Tiltak Ansvar Budsjett Utvikle nettverket av frivillige til å registrere turar på turar på turportalen morotur.no i alle kommunar Vedlikehalde og vidareutvikle nettsida og «mobil-app`en» for morotur.no Marknadsføre morotur.no for innbyggarar og turistar Marknadsføre morotur.no for næringskontora i kommunane Tilrettelegge og oversette morotur til engelsk Bidra til utvikling av minst to signalanlegg innan friluftsliv Skilte og tilrettelegge informasjon om freda og verneverdige kulturminner og kulturmiljø Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Kommunane Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Destinasjonselskap Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Riksantikvaren Fylkesmannen Kommunar SNO, Frivillige lag og organisasjonar 20 Side83

84 21 Side84

85 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Silje Svinsaas Holiløkk Saksnr Utval Møtedato KF 5/16 Kultur- og folkehelseutvalet Tilskot til freda kulturminne og verdsarven. Forslag til prioritering av innkomne søknadar Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune fordeler kvart år tilskot til freda kulturminne i privat eige, kulturmiljø og kulturlandskap (kapittel 1429, post 71) og tilskot til verdsarven (kapittel 1429, post 79). Vurdering Søknadsmengde og samla søknadssum er vesentleg redusert i forhold til kva ein har sett dei siste 5 åra. Vi finn det difor rett å presisere at rutinane for søknadsprosessen vart lagt om i Endringane medførte mellom anna at frist for å søkje tilskot vart flytta frå 1. desember til 15. august. Endringa var annonsert i alle dei tre regionsavisene, samt på Informasjonen var likevel ikkje kome fram til alle relevante søkjarar. Det vart gitt ei utsett frist til 1. november 2015 både for post 71 og 79. Dette medførte at nokre fleire søknadar kom inn. Vi vil likevel ikkje utelukke at fleire søknadar har uteblitt grunna endring av frist i 2015, og vi føresett at søknadsmengde og -sum vil vere tilbake til tidlegare nivå i Tilskot til freda kulturminne i privat eige, kulturmiljø og landskap ( ) Det har kome inn 7 søknadar om tilskot frå kap Alle gjeld freda kulturminne, og dekkast soleis av tilskotsposten. Alle prosjekta har pågått over fleire år, og er derfor viktige å prioritere for å sikre ei fortsett istandsetting og på sikt avslutting av prosjekta. Samla søknadssum freda kulturminne: Samla anbefalt tildeling freda kulturminne: kroner kroner Trass i redusert søknadsmengde er både søknadssum og anbefalte tildelingar vesentleg høgare enn det Møre og Romsdal fylkeskommune har fått tildelt årleg dei siste åra. Det betyr at vi bør vurdere å tildele delar av total søknadssum i inneverande år, og resten over 2017-budsjettet. På den måten kan ein akkumulere fleire tilsegn for å få utført større arbeid. Side85

86 Under følgjer oversikt over alle søknadar, med forslag til prioritering av prosjekt. Prosjekta har fått prioritering 1, 2 eller 3. I dette legg vi følgjande: Prioritering 1: Prekære prosjekt, må prioriterast så snart som mogleg. Prioritering 2: Viktige, til dels prekære prosjekt som bør prioriterast, men som teknisk sett kan vente eitt år. Prioritering 3: Prosjekt som ikkje er prekære, og som kan vente minst eitt år. Vi vil prioritere Slinningsbuda og Nedre Løset høgt i endeleg tildeling. Slinningsbuda er eit påstarta prosjekt, og to av veggane står derfor halvferdige, og mellombels sikra, i dag. Nedre Løset er nyleg starta opp. Her vurderer vi at positive eigarar, svært kompetente handverkarar og prosjektleiing gir prosjektet stort potensial for å lykkast. Vi vil derfor prioritere midlar til det prosjektet, for å sikre at arbeidet kan halde fram, og unngå fordyrande opphald i planlegging/arbeid. Vidare vil vi prioritere istandsetting av stabburet på Åsskard høgt, for å hindre forverring av tilstanden. Blir total tilskotsramme knapp, vil vi prioritere ned støtte til våningshuset på Åsskard. Tilsvarande vil også bli vurdert for tiltaka på Gjemnes gard, men her kan vi ikkje ta endeleg stilling til prioritet før det er gjennomført dialog med Husasnotra AS om faktisk behov. Endeleg fordeling av midlar vil avhenge av total tilskotsramme, og ei vurdering av kva for tiltak som er viktigast på dei forskjellige prosjekta. Det er ikkje føretatt nærare forslag til tildeling, da dette er avhengig av total tildelt ramme frå Riksantikvaren. Slik fordeling blir gjort når tildeling frå Riksantikvaren føreligg. Anlegg Hjellens notbøteri Total kostnad i kr Objekt Kai og notheng Søknadssum i kr Prioriterting 1-2 Tilrådd tildeling i kr Vurdering/merknad Istandsettingsprosjekt godt i gang. Blir fordyra av utfordrande infrastruktur/riggleige. Viktig prosjekt, som grunna høge kostnadar i 2015 vart sett til prioritert i 2016, men det må også vurderast opp i mot samla behov. Anlegg Åsskard Total kostnad i kr Objekt Stabbur Søknadssum i kr Prioriterting 1 Tilrådd tildeling i kr Vurdering/merknad Dårleg tilstand. Prosjekt igangsett for fleire år sidan, viktig å fortsette før tilstanden vert forverra. Istandsettinga godt i gang i 2015, og god oppfølging ved Arild Bjarkø (Husasnotra) Side86

87 Anlegg Åsskard Total kostnad i kr Objekt Våningshus Søknadssum i kr Prioriterting 2-3 Tilrådd tildeling i kr Vurdering/merknad Ein del arbeid utført. Omsøkt istandsetting nordvegg samt fundament austvegg. Utfordrande og til dels uoversiktleg prosjekt. Vi meiner at fundament i aust bør vente til ein har ein klar plan. Tildeling føresett revidert rekneskap på tidlegare tilskot. Dette er levert, men til vurdering. Anlegg Nedre Løset Total kostnad i kr Objekt Våningshus Søknadssum i kr Prioriterting 1 Tilrådd tildeling i kr Vurdering/merknad Dramatisk dårleg tilstand. Tidlegare tildelt kr , og istandsettinga starta opp i Anlegg Slinningsbuda Total kostnad i kr Objekt Sjøhus Søknadssum i kr Prioriterting 2 Tilrådd tildeling i kr Vurdering/merknad Dårleg tilstand, vestvegg er kritisk, og berre mellombels sikra. Viktig at ein kjem vidare her. Anlegg Gjemnes gard Total kostnad i kr Objekt Raudstua Søknadssum i kr Prioriterting 2-1 Tilrådd tildeling i kr Vurdering/merknad Vil sette endeleg prioritering etter samtale med Husasnotra om reelle behov for bygningen. Anlegg Gjemnes gard Total kostnad i kr Objekt Kvitstua Søknadssum i kr Prioriterting 2 Tilrådd tildeling i kr Vurdering/merknad Vil sette endeleg prioritering etter samtale med Husasnotra om reelle behov for bygningen. Side87

88 Tiltak innanfor verdsarvområdet ( ) Fylkeskommunen har motteke søknader om tilskot frå kap til fem ulike prosjekt i verdsarvområdet. To av desse gjeld vidareføring av prosjekt som har fått deltilskot i 2015 med oppmoding om å søkje vidare finansiering i To av prosjekta vart det søkt om tilskot til både i 2013 og 2014 utan at vi då hadde midlar til å prioritere dei. Desse har også vorte oppmoda om å søkje på nytt. Ein søknad gjeld eit nytt prosjekt. Alle prosjekta er relevante med omsyn til å ta i vare viktige kulturverdiar i verdsarvområdet. Samla søknadssum til tiltak i verdsarvområdet: Samla tilrådd tildeling av tilskot frå kap : kroner kroner Sjølv om talet på søknader er redusert dette året, er samla søknadssum og tilrådd tildeling høgare enn det Møre og Romsdal fylkeskommune har fått tildelt årleg dei siste åra. Endeleg prioritering av midlane vil såleis vere avhengig av den tilskotsramma som fylkeskommunen får tildelt frå Riksantikvaren. Nedanfor følgjer ei oversikt over søknadane i prioritert rekkjefølgje. Vi vil prioritere fullt tilskot til vidareføring og ferdigstilling av det igangsette prosjektet på Kurlå og til det lille prosjektet, taubanehus på Ytste-Smoge (1). Alle dei tre andre prosjekta (2 og 3) bør få tilskot, men tildelinga for desse må truleg reduserast i høve til søknadssummane. Om nødvendig vil vi avslå søknaden frå Stiftinga Geirangerfjord verdsarv (3) med oppmoding om å søkje på nytt neste år. Summane i parantes illustrerer to alternative fordelingar med utgangspunkt i tildelt ramme frå Riksantikvaren på 1,5 millionar kroner (som i 2015) eller kr 1,2 millionar kroner. Objekt, søkjar 1 Stranda kommune, gbnr 59/3, Våningshus på Kurlå, Åsen ved Hellesylt. Gjeld istandsetting/ oppattbygging på husmannsplass i regi av Storfjordens venner, under utføring. Prosjektkostnad (Deltilskot i 2015: ) Søknad Tilråding (alternativ) Søkjar: Åse-Turid Husøy 1 Norddal kommune, gbnr 78/1, Ytste-Smoge, taubanehus Istandsetting tak og veggar. Eit lite tiltak, men viktig kulturspor. Istandsetting er ein føresetnad for å halde garden elles ved like. Har søkt tidlegare. Søkjar: Lars Kjell Smoge Side88

89 2 Stranda kommune, gbnr 121/4, «Ola-løda», Gjørvatunet i Geiranger. Istandsetting av svært gamal løe, ei rekkje nødvendige tiltak som kan gjennomførast i fleire trinn (Deltilskot i 2015: ) ( ) ( ) Søkjar: Per Ivar Gjørvad 2 Stranda kommune, gbnr 101/1, Midtgard i Oaldsbygda ( ) ( ) Reparasjonar på våningshus. Del av viktig kulturlandskap- og gardsmiljø. Har søkt tidlegare. Søkjar: Svein Runde 3 Stranda kommune, gbnr 121/58, stabbur ved Fjordsenteret i Geiranger ( ) ( ) Eksponert enkeltståande kulturminne. Dårleg forfatning. Ny søknad. Søkjar: Stiftinga Geirangerfjord verdsarv SUM ( ) ( ) Delegering av mynde Kultur- og folkehelseutvalet (KF) har tidlegare politisk handsama både innmeldinga av prioriteringar til Riksantikvaren og forslag til fordeling innanfor tilskotsramma. Dette har ved fleire høve ført til forseinka oppstart av prosjekt og gitt utfordringar i høve til tilgang til kvalifiserte handverkarar og bruk av feltsesongen, fordi tildelingane og rapporteringskrav med meir satt av Riksantikvaren ikkje passar med dei oppsette KF-møta. For å sikre god framdrift, effektiv sakshandsaming og god bruk av feltsesongen er det ønskjeleg at kultur- og folkehelseutvalet på same måte som i 2015 delegerer mynde til fylkesrådmannen til å foreta tildeling innanfor tilskotsramma, på grunnlag av framlagt rapport og førehandsvurdering av innkomne søknadar slik det går fram i dette saksframlegget. Side89

90 Forslag til vedtak: 1. Kultur- og folkehelseutvalet sluttar seg til fylkesrådmannen sin tilråding om prioritering av tilskot til freda kulturminne i privat eige, kulturmiljø og kulturlandskap. 2. Kultur- og folkehelseutvalet sluttar seg til fylkesrådmannen sin tilråding om prioritering av tilskot til kulturminne i verdsarvområdet. 3. Kultur- og folkehelseutvalet gir fylkesrådmannen mynde til å fordele tilskot innanfor rammene for tilskot frå statsbudsjettet kap 1429, post 71 (freda kulturminne) og 79 (verdsarven), slik dei blir gitt i tilskotsbrev frå Riksantikvaren mars Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Statsbudsjettet kap 1429 post 71 for Møre og Romsdal fylkeskommune - rapportering januar Statsbudsjettet kap 1429 post 79 for Møre og Romsdal. Rapportering januar 2016 Side90

91 Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 Oslo Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 959/2016/ Silje Svinsaas Holiløkk, Statsbudsjettet Kap post 71 (freda bygningar og anlegg i privat eige) - Tilråding og rapportering frå Møre og Romsdal fylkeskommune Nedanfor følger rapportering for statsbudsjettet kap 1429 post 71 for Møre og Romsdal fylkeskommune. Freda bygningar og anlegg Søknadsmengde og samla søknadssum er vesentleg redusert i forhold til kva ein har sett dei siste 5 åra. Vi finn det difor rett å presisere at rutinane for søknadsprosessen vart lagt om i Endringane medførte mellom anna at frist for å søkje tilskot vart flytta frå 1.desember til 15.august. Endringa var annonsert i alle dei tre regionsavisene, samt på Informasjonen var likevel ikkje kome fram til alle relevante søkjarar. Det vart gitt ei utsett frist til både for post 71 og 79, og det vart teke kontakt med dei parter ein hadde venta å motta søknad frå. Dette medførte at nokre fleire søknadar kom inn. Vi vil likevel ikkje utelukke at fleire søknadar har uteblitt grunna endring av frist i 2015, og vi føresett at søknadsmengde og sum vil vere tilbake til tidlegare nivå i Det vil i 2016 også bli foretatt ei evaluering av kor vidt endring av frist har fungert etter intensjonane, og korleis dette skal førast vidare i framtida. Det er gitt tilbakemeldingar frå handverkarar på pågåande prosjekt at 15.august er tidleg å ha oversyn over behov for påfølgande år. Dette tek fylkeskommunen med inn i evalueringa. Møre og Romsdal fylkeskommune har motteke søknader om tilskot frå kap til i alt 7 prosjekt. Samtlege gjeld freda kulturminne. Dei fleste av prosjekta har pågått over fleire år, eller er prosjekt av eit slikt omfang at ein må pårekne at dei vil pågå nokre år framover. Nokre av anlegga det er søkt støtte til er i dårleg tilstand (TG 3). Samla søknadssum freda kulturminne: ,-. Behov, utfordringar og fokusområde i 2016 og komande år Det er ei stor utfordring at svært mange freda bygningar og anlegg har dårleg tilstandsgrad. Dette har gjort det vanskeleg å nedprioritere ein del prosejkt, og til at den totale tilskotsramma har blitt fordelt ut over mange prosjekt. For dei større prosjekta medførte dette vidare at istandsettingsprosessen har blitt svært langvarig. Særskilt er Gjemnes gard og Hjellens notbøteri eit døme på dette. Møre og Romsdal fylkeskommune varsla i rapportering til Riksantikvaren av at vi hadde behov for ei vesentleg auke i tilskotsramme forå nå nasjonalt mål om ordinært vedlikehaldsnivå innan Vi registrerte også at total tildelt tilskotsramme til fylket var auka i forhold til tidlegare år. Dette er vi nøgde med, og det medførte at vi har hatt eit større handlingsrom i Vi understreker imidlertid at reduksjonen i innkomne søknadar truleg er mellombels, og estimert behov for fylket som heile ikkje er vesentleg endra. Vi ser også at total søknadsramme framleis overstig totalramma slik den har vore dei siste åra, og vonar at Riksantikvaren vil dele vårt syn i at tildeling for 2016 bør halde same nivå som Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no Side91

92 Side 2 tidlegare. Slik vil ein truleg kunne kome vesentleg lenger, og vonaleg i hamn med fleire av dei store og langvarige prosjekta. Som hovudline vil Møre og Romsdal fylkeskommune i 2016 og framover vidareføre prioriteringar frå 2015: - Prosjekt med TG 3 og TG 2 med fare for forverring prioriterast. - Prosjekt med TG 1 skal berre prioriterast dersom o Det er byrjande forfall som kan forverre TG o Engasjerte eigarar viktig å oppmuntre til engasjement. o Prosjekt med stort potensial for å lukkast/kome i mål innanfor budsjettåret. Risikofaktorar Det har vore ei stor utfordring at kostnadsramme oppgitt frå handverkar nesten alltid har blitt svært fordyra. Gjemnes gard og Hjellens notbøteri er døme på dette, der ein har hatt fordyringar fleire gonger. Utviklinga i 2015 syner ein vesentleg risiko for same utvikling for Slinningsbuda. Vi vil likevel trekke fram ei svært positiv utvikling på dette punktet. I 2015 gikk Arild Bjarkø (Tradisjonslaft) inn i Husasnotra som byggeleiar. Som resultat av dette arbeider Husasnotra no med innarbeiding av tydelegare rutinar på kostnadsberekning, oppfølging av rapportering på prosjekt, samt inngåing av avtaler med eigarane. Dette har gjort prosjekta der dette er gjennomført vesentleg meir oversiktlege enn tidlegare (til dømes Åsskard i Surnadal kommune). Fylkeskommunen har eit sterkt ynskje om å få implementert dette over heile fylket, og vonar at prosessen med Regional plan for musea i Møre og Romsdal (Planlagt lagt fram til vedtak våren 2017) kan bidra til å styrke koplinga mellom fylkeskommunen og kvalifiserte handverkarmiljø på Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre. Tilgang til arbeidskraft kan likevel vere ei utfordring, og er mellom anna direkte årsak til at både arbeidet på stabburet på Åsskard og våningshuset på Nedre Løset har blitt noko forseinka i høve opphavleg plan. Fylkeskommunen vil setta av 5-15% av tilskotssummen til antikvarisk byggeleiing og dokumentasjon, da det kan vere ei utfordring for fylkeskommunen sjølve å ha kapasitet til å gi den tette oppfølginga som ein del prosjekt krevjer. Arbeid med oppdatering av TG Møre og Romsdal fylkeskommune har i 2015 arbeidd kontinuerleg med oppdatering av tilstandsgrader, etter kvart som vi mottek rapportar på prosjekt eller er ute på synfaring. Talet på oppdaterte tilstandsgradar i Askeladden er truleg likevel noko lågt, men dette skuldast at det grunna tilgang på kvalifisert arbeidskraft har vore relativt lite framdrift på fleire prosjekt i Tilgang på kvalifiserte søknadar Det har tidlegare år vore ei utfordring at mange søknadar har vore mangelfullt opplyst. Dette har medført vesentleg merarbeid for forvaltinga, og har vore ein av grunnane til at fylkeskommunen i 2015 valte å endre søknadsfrist frå 1.desember til 15.august. Dette, saman med oppgradering av informasjon vedrørande tilskot på vår heimeside i 2014, kan sjå ut til å ha betra denne situasjonen noko. Ei sentral feilkjelde her, kan imidlertid vere den reduserte søknadsmengda for Oversyn omsøkte prosjekt post 71 for 2015 Her følgjer oversyn over innkomne søknadar. Vi gjer merksam på at vi i denne fasen ikkje har laga forslag til tildeling, men at vi har foretatt ei prioritering av prosjekta. For to av prosjekta er det også naudsynt med gjennomgang av prosjekta, samt tidlegare økonomisk rapportering, før det kan tildelast ytterlegare tilskot (Gjemnes og Åsskard). Anlegg Hjellens notbøteri Total kostnad i kr Objekt Kai og notheng Søknadssum i kr Prioriterting 1-2 Tilrådd tildeling i kr Side92

93 Side 3 Vurdering/merknad Istandsettingsprosjekt godt i gang. Blir fordyra av utfordrande infrastruktur/riggleige. Viktig prosjekt, som grunna høge kostnadar i 2015 vart sett til prioritert i 2016, men det må også vurderast opp i mot samla behov. Anlegg Åsskard Total kostnad i kr Objekt Stabbur Søknadssum i kr Prioriterting 1 Tilrådd tildeling i kr Vurdering/merknad Dårleg tilstand. Prosjekt igangsett for fleire år sidan, viktig å fortsette før tilstanden vert forverra. Istandsettinga godt i gang i 2015, og god oppfølging ved Arild Bjarkø (Husasnotra) Anlegg Åsskard Total kostnad i kr Objekt Våningshus Søknadssum i kr Prioriterting 2-3 Tilrådd tildeling i kr Vurdering/merknad Ein del arbeid utført. Omsøkt istandsetting nordvegg samt fundament austvegg. Utfordrande og til dels uoversiktleg prosjekt. Vi meiner at fundament i aust bør vente til ein har ein klar plan. Tildeling føresett revidert rekneskap på tidlegare tilskot. Dette er levert, men til vurdering hjå vår driftsseksjon for å fastslå om det er dekkande for prosjektet. Anlegg Nedre Løset Total kostnad i kr Objekt Våningshus Søknadssum i kr Prioriterting 1 Tilrådd tildeling i kr Vurdering/merknad Svært dårleg tilstand. Tidlegare tildelt kr Istandsettinga starta opp i 2015, med istandsetting av fundament. Dette arbeidet synte at skadane i tømmer mot fundament var mindre enn først antatt, og totalkostnad for anlegget er difor rekna å gå noko ned. Anlegg Slinningsbuda Total kostnad i kr Objekt Sjøhus Søknadssum i kr Prioriterting 2 Tilrådd tildeling i kr Vurdering/merknad Dårleg tilstand, vest- og sørvegg er kritisk, og berre mellombels sikra. Viktig at ein kjem vidare her. Under arbeid er det påvist større skadar på konstruksjon enn først antatt, noko som Side93

94 Side 4 vil fordyre prosjektet noko. Fylkeskommunen vurderer om det er behov for å foreta ei ny vurdering av naudsynte tiltak og kostnadsberekning for dette anlegget, og vil vurdere å nytte av ubrukte midlar sett av til oppfølging av prosjekt i 2015 for å få gjort dette. Anlegg Gjemnes gard Total kostnad i kr Objekt Raudstua Søknadssum i kr Prioriterting 2-1 Tilrådd tildeling i kr Vurdering/merknad Vil sette endeleg prioritering etter samtale med Husasnotra om reelle behov for bygningen. Eigar er varsla om at det må leverast revidert rekneskap på allereie brukte midlar, før det kan tildelast ytterlegare midlar. Anlegg Gjemnes gard Total kostnad i kr Objekt Kvitstua Søknadssum i kr Prioriterting 2 Tilrådd tildeling i kr Vurdering/merknad Vil sette endeleg prioritering etter samtale med Husasnotra om reelle behov for bygningen. Eigar er varsla om at det må leverast revidert rekneskap på allereie brukte midlar, før det kan tildelast ytterlegare midlar. Ubrukte midlar/renteinntekter Renter som ikkje rapporterast i Askeladden For 2015 vart det sett av kr til oppfølging av prosjekt på freda bygningar og anlegg. Desse er førebels ikkje nytta. Dette skuldast i hovudsak at hovudansvarleg for oppfølging av tilskot for freda bygningar og anlegg har vore i delvis permisjon i 2015, og har hatt begrensa kapasitet til å følgje opp dette. Det vil imidlertid bli vurdert å nytte desse midlane til oppfølging av mellom anna Slinningsbuda i Rentemidler Per har Møre og Romsdal totalt kr ,- i rentemidlar. Av desse er kr ,- tildelt til prosjekt på freda bygningar og anlegg. Kr er førebels ikkje fordelt, men vil bli vurdert fordelt i samband med tildeling av tilskot våren Med helsing Bjørn Ringstad Fylkeskonservator Silje Svinsaas Holiløkk rådgivar Dokumentet er elektronisk godkjent og krev derfor ikkje signatur Vedlegg: Rapporteringsskjema for midlar utanfor Askeladden, oppdatert Side94

95 Side95 Side 5

96 Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 OSLO Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 2811/2016/ Helge Aarset, Statsbudsjettet kap 1429, tiltak i verdsarvområde Møre og Romsdal - rapportering januar 2016 Nedanfor følger rapportering for statsbudsjettet kap 1429 post 79 for Møre og Romsdal fylkeskommune. Vi gjer merksam på at søknadar om tilskot til anlegg i verdsarvområdet Geiranger ikkje er lagt inn i Askeladden, men rapporterast i sitt heile her. Søknader om tilskot i 2016 til tiltak i verdsarvområdet Møre og Romsdal fylkeskommune har motteke søknader om tilskot frå kap til i alt fem ulike prosjekt i verdsarvområdet. Talet på søknader og samla søknadssum er klart lågare enn tidlegare år. Årsaka til dette er truleg at vi hadde behov for å flytte søknadsfristen fram og samordne denne med fristen for å søkje fylkeskommunale tilskot til kulturverntiltak. Fristen vart først sett til 15.august, men få søknader innan fristen gjorde at vi likevel forlenga denne til 1.november. Vi vil evaluere erfaringane frå 2015 for å finne fram til ein optimal søknadsfrist og for å sikre at informasjon om fristen når ut til potensielle søkjarar. Vi reknar med at det reelle behovet for tilskot til tiltak i verdsarvområdet ikkje er mindre enn før og at talet på søknader og finansieringsbehovet vil auke att når nye rutinar blir godt innarbeidd. To av dei føreliggande søknadene gjeld omfattande prosjekt som det vart gitt deltilskot til i To søknader som vi ikkje hadde midlar til å prioritere i fjor, blir teke opp att i 2016 med ei viss justering for prisstigning. Ein søknad gjeld eit nytt prosjekt. Alle prosjekta er relevante med omsyn på å ta i vare viktige kulturverdiar i verdsarvområdet. Samla søknadssum: kr Nedanfor følgjer ei oversikt over søknadene med omtale, totalkostnad og søknadssum. Storleiken på prosjekta og søknadsbeløpa varierer sterkt. Fylkeskommunen tilrår fullt tilskot til alle prosjekta, men storleiken på tilskota vil vere avhengig av den tilskotsramma som Møre og Romsdal får tildelt frå Riksantikvaren. Vi vil prioritere fullt tilskot til vidareføring og ferdigstilling av det igangsette prosjektet på Kurlå som blir gjennomført i regi av Storfjordens venner, og til det lille prosjektet, taubanehus på Ytste-Smoge, der vi har oppmoda tiltakshavaren om å søkje på nytt dette året. Vi er også innstilt på å gi tilsegn om tilskot til alle dei tre andre prosjekta, men tildelinga til desse kan eventuelt reduserast i høve til dei summane det blir søkt om. Om nødvendig vil vi avslå søknaden frå Stiftinga Geirangerfjord verdsarv med ei oppmoding om å søkje på nytt neste år. Gbnr. 59/3, Stranda kommune, Kurlå, våningshus - Eigar: Aase-Turid Husøy, Ture Nermannsvei 128, 5143 Fyllingsdalen ( ) - Vernestatus: Verdsarv - Total kostnad: Tilskot i 2015: Søknadssum: Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvn 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no Side96

97 Side 2 Bygningen: Svært forfallen stovebygning ute av bruk sidan Truleg einaste våningshus som står att av husmannsplassane langs Storfjorden. Kurlå ligg tett attmed fjorden på eit nes og er svært synleg i fjordlandskapet. Plassen er lett tilgjengeleg og er både eit nærturmål og eit godt utgangspunkt for lengre fotturar. Omsøkt tiltak: Prosjektet gjeld utbetring av nær sagt heile bygningen sin konstruksjon: Utbetring av murte kjellarvegger/ fundament og trapp. Utbetring, utskifting og spunsing av tømmerkasse og svillar. Rekonstruksjon/ kopiering/ reparasjon av grindkonstruksjon i austre ende. Utbetring/ utskifting av rafter og bete. Utskifting av delar av golv. Nytt listverk. Stort sett ny kledning. Reparasjon/ kopiering av dørar. Nye vindauge kopi/ gjenskaping etter dokumentasjon. Nye sperr og taktro (kopi). Tilbakeføring til torvtekking. Delar av tiltaka er utført med grunnlag i tilskot i 2015 og eit mindre oppstartstilskot frå annan bidragsytar i Vurdering: Dette er eit prosjekt som Storfjordens Venner har hatt på vent i fleire år og som dei prioriterte for oppstart i Prosjektet er omfattande og kostnadskrevjande. Kurlå ligg like utanfor grensa for verdsarvområdet, men fylkeskonservatoren har vurdert istandsetting av husmannsstova til å ha stor verdi for verdsarven. På den bakgrunn har prosjektet vorte tildelt eit første deltilskot med oppmoding om å søkje vidare finansiering i Gbnr. 78/1, Norddal kommune, Ytste-Smoge, taubanehus - Eigar: Lars Kjell Smoge, 6212 Liabygda - Vernestatus: Verdsarv - Total kostnad: Søknadssum: Bygningen: Hus for motor til taubana på garden. Svak berekonstruksjon i taket. Rote i botnsvill og delar av veggar. Omsøkt tiltak: Forsterking av takbering med ås og berestavar, utskifting av botnsvill og utskifting/ vøling av kledningen. Vurdering: Det er naudsynt for vedlikehaldet på garden at taubana og taubanehuset blir sett i stand. Søknaden vart avslått i 2015, men vi har oppmoda om å søkje på nytt i Dette er eit lite, men likevel viktig prosjekt som fortener tilskot. Kostnad og søknadssum har vorte justert opp for prisstigning. Gbnr. 121/4, Stranda kommune, Gjørva, grindløe - Eigar: Per Ivar Gjørvad, Rimsoppfaret 25, 1476 Rasta ( ) - Vernestatus: Verdsarv - Total kostnad: Tildelt tilskot i 2015: Søknadssum: Bygningen: Grindløe med fem grinder. Tre grinder er særleg gamle, flott handverk i eldste delar (truleg eldre enn 1700). Skjelterkleding i ein vegg. Del av klyngetunet på Gjørva i Geiranger som er særskild nemnd i regional delplan for kulturminne med regional og nasjonal verdi. Mykje intakt. Behov for istandsetting der delar av tiltaka er kritisk. Omsøkt tiltak: Utskifting av sleppstokk og noko kledning i søraust-veggen. Fjerne vegetasjon mot veggar. Utskifting av eit sperrepar og nokre stikksperrer. Oppretting av stavar og oppattmuring under stavar i sørveggen. Nye spikerslag og delvis ny kledning. Ny vindski. Noko utbetring av stavkapper. Ev. utskifting av taktro og tekking. Peter Brennvik, Husasnotra, sin reviderte rapport frå 2014 ligg til grunn. Side97

98 Side 3 Vurdering: Klyngetunet på Gjørva er eit stort og tett bygningsmiljø med regional kulturverdi. Bygningen i seg sjølv har dels særs høg alder og har interessante detaljar. Det vart gitt tilskot til prosjektet i 2015 til dei mest prekære tiltaka. Totalkostnad inkluderer utskifting av tak og er justert opp for prisstigning. Handverkar Kåre Løvoll blir engasjert i arbeidet. Gbnr. 101/1, Stranda kommune, Midtgard (Oaldsbygda), våningshus - Eigar: Svein Runde, Reitevegen 16, 6240 Ørskog - Vernestatus: Verdsarv - Total kostnad: Søknadssum: Bygningen: Lafta våningshus i gardstun. Liggande bordkledning av ulik alder. Skifertekking (ruteheller). Alderen er ukjent. Omsøkt tiltak: Omlegging av skifertak med utskifting av noko tro og nokre taksperrer. Nokre mindre skader ut over dette. Vurdering: Det vart søkt om tilskot i 2014 og i Totalkostnaden og søknadssummen er justert opp for prisstigning. Gardane i Oaldsbygda er eit markant kulturmiljø langs Sunnylvsfjorden. Vi kjenner ikkje sjølve prosjektet ut over omtalen i søknaden, men det har stor verdi å halde dette bygningsmiljøet ved like. Gbnr. 121/58, Stranda kommune, stabbur ved Fjordsenteret i Geiranger - Eigar: Stiftinga Geirangerfjorden verdsarv, Norsk Fjordsenter, Grandehaugane 35, 6216 Geiranger - Vernestatus: Verdsarv - Total kostnad: Søknadssum: Bygningen: Eit lite stabbur med særskilde detaljar, truleg eldre enn frå Bygningen vart flytta til Fjordsenteret i Geiranger då dette vart etablert. Stabburet er på denne måten mykje eksponert for publikum og blir planlagt brukt i formidling. Fjordsenteret ønskjer å utvikle bygningsmiljøet kring stabburet med tanke på formidling. Generelt dårleg tilstand i tak, veggar og golv. Omsøkt tiltak: Reparasjonar i tak, veggar og golv. Nødvendig utskifting av skadd material. Bølgeeternitt på taket skal skiftast ut. Vurdering: Søknaden er ny i Det er stort behov for istandsetting. Bygningen i seg sjølv er interessant, og potensialet for formidling er vesentleg. Dersom vi ikkje finn høve til å tildele tilskot til dette prosjektet i 2016, vil vi oppmode søkjaren om å søkje på nytt for neste år. Overføring av ubrukte midlar frå tidlegare år Møre og Romsdal fylkeskommune har i 2015 gjort ei fordeling av ansvar på ulike område som mellom anna inneber skifte av saksbehandlar for tilskotsøknader i verdsarvområdet. Vi står framfor ein gjennomgang og revisjon av rutinar i saksbehandlinga. Denne utgreiinga blir kort, og vi ber om at de tar kontakt med vår saksbehandlar Helge Aarset dersom de har spørsmål eller behov for utfyllande informasjon. Av rammeløyvinga til Møre og Romsdal i 2015, kr , er tilskota til prosjekta på Kurlå, kr , og Gamleskulen i Geiranger, kr , gjort greie for og utbetalt. Av løyvinga i 2015 står det altså att kr Side98

99 Side 4 Det har vorte søkt og innvilga overføring til 2016 av to tidlegare tildelte tilskot; kaia på Nedre Ljøen, kr , og Ola-Os-løa i Norddal, kr Pr står det kr på fondet øyremerka tilskot til tiltak i verdsarvområdet. Når det gjeld påløpte renter og disponering av desse, viser vi til rapportering av bruk av midlar til freda kulturminne og anlegg. Med helsing Bjørn Ringstad Fylkeskonservator Helge Aarset Overarkitekt Dette dokumentet er elektronisk godkjent og blir ikkje utsendt i papir. Kopi: Trond Taugbøl, Postboks 8196 Dep, 0034 Oslo Side99

100 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Helge Aarset Saksnr Utval Møtedato KF 6/16 Kultur- og folkehelseutvalet Fylkeskommunale tilskot 2016 til kulturminne og kulturmiljø med regional og høg lokal verdi - forslag til tildeling Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune fordeler tilskot til kulturminne og kulturmiljø med regional og høg lokal verdi innanfor ei årleg ramme på 1 million kroner. Vurdering Fristen for å søkje tilskot frå 2016-budsjettet vart sett til 15. august 2015 av omsyn til samordning med tilskotsordningane for tiltak på freda kulturminne og tiltak i verdsarvområdet. Innan fristen mottok vi 25 søknader med ein samla tilskotssum på kroner. Nedanfor følgjer ei oversikt over søknadene med totalkostnad i prosjektet, søknadssum og ei innstilling med forslag til tilskotsum eller avslag. Dei prioriterte prosjekta har alle regional verdi (jf. regional delplan for kulturminne,t-33/15) eller blir innarbeidde i kommunale kulturminneplanar. Ut frå den totale tilskotsramma og vilkåret om maks 50 prosent fylkeskommunalt tilskot har vi vore nøydde til å redusere tilskota noko i høve søknadssummane, men vi har vurdert det slik at tilskota likevel er tilstrekkelege til å sette kvart enkelt prosjekt i gang. Av omsyn til vidare planlegging og eventuell gjennomføring av prosjekta i sesongen har vi varsla søkjarane om innstillinga vår både når det gjeld tildelingar og avslag, men vi har teke atterhald om den politiske behandlinga. Nokre søknader har fått avslag fordi kulturminna ikkje er prioriterte lokalt og heller ikkje er nemnde i regional delplan. I nokre av desse tilfella rår vi til at prosjekta blir spela inn til arbeidet med kommunale kulturminneplanar som dei fleste kommunane no står framfor. Andre gode prosjekt med høg kulturminneverdi har heller ikkje vorte prioriterte i innstillinga vår delvis fordi prosjekta allereie i vesentleg grad er finansiert med offentlege midlar eller fordi søknaden har eit omfang som går langt ut over den avgrensa ramma vi har til rådvelde. Side100

101 Objekt, søkjar Ålesund kommune, gbnr 201/363, Kipervikgata 25, Speidernes Hus. Jugendstilbygg regional/ nasjonal verdi. Prosjektkostnad Søknad Tilråding Reparasjonar og utskifting tak, vindauge, dører, sluk, smijernsarbeid. Har fått tilskot frå UNI-stiftelsen kr , frå kulturminnefondet kr , frå Kjell Holm-stiftelsen kr Søkjar: Speidernes Hus AL Stordal kommune, gbnr 130, «Rosekyrkja», Stordal gamle kyrkje. Listeført kyrkje Utvendig tilstelling og målararbeid. Søkjar: Fortidsminneforeininga Aure kommune, gbnr 99/5, Gamal tønnefabrikk, Arasvika. Del av miljø med regional verdi Gjeld istandsetting motorhus. Prosjektet kjem i tillegg til omfattande vedlikehald på bygningen. Søkjar: Anne Grete Kofoed m.fl. Haram kommune, «Jordmorgjerdet». Regional verdi Istandsetting tak. Søkjar: Fortidsminneforeininga Aukra kommune, gbnr 3/26, Bunker, krigshistorisk minne. Regional verdi, regulert omsynssone Sikring, skjøtsel, drenering. Søkjar: Aukra kommune Aukra kommune, gbnr 7/1,2,4, Bunkere, krigshistoriske minne. Kommunal kulturminneplan To søknader vurdert som eit samla prosjekt. Sikring inngangsparti. Søkjar: Finn, Peder og Atle Løvik via Aukra kommune Side101

102 Objekt, søkjar Giske kommune, gbnr 6/5, «Vigra kringkasteren». Nasjonal verdi. Prosjektkostnad Søknad Tilråding Fylkeskommunen er tett involvert i prosjektet. Tilskot frå Sparebanken Møre kr til øyremerka bruk. Søkjar: Venneforeininga Ørsta kommune, gbnr 134/1, Sauefjøs Bakketunet. Regional/(nasjonal) verdi Fylkeskommunalt tilskot i 2015 kr Oppfølging av prosjektet. Søkjar: Marita Bett Åkre Kristiansund kommune, gbnr 2/574, Uthus Thomas Aasgaardsgate 11. Regional verdi, regulert til bevaring Fylkeskommunen har gitt retningslinjer for prosjektet. Høg kostnad i høve til prosjektet sitt omfang. Søkjar: Tormod Sikkeland Kristiansund kommune, «Toldboden» på Innlandet. Regional verdi, regulert til bevaring Fylkeskommunen har gitt retningslinjer for prosjektet. Høg kostnad. Søkjar: Kristiansund kommune Skodje kommune, gbnr 48/2, «Stavsetskulen». Regional verdi Tilskot frå kulturminnefondet kr NB: maks 70 % offentlege tilskot. Søkjar: Skodje kommune Volda kommune, gbnr 18/14,22, «Gamlegymnaset Volda». Regional verdi Øyremerka tilskot frå kommunen kr til utskifting tak. Fylkeskommunalt tilskot vil gjelde eit avgrensa delprosjekt med kostnadsramme til vindauge og eventuelt arkar. Søkjar: Stiftinga Gamlegymnaset i Volda Side102

103 Objekt, søkjar Herøy kommune, gbnr 1/64, Sjøbu i Flåvær. Regional verdi. Prosjektkostnad Søknad Tilråding Istandsetting tak. Tilskot i 2015 kr Ytterlegare tilskot gir 55 % offentleg finansiering og 45 % eigen innsats. Søkjar: Sameige Flåvær Ulstein kommune, gbnr 38/2, Smia på Håkonsholmen. Regional verdi, utført istandsettingsprosjekt Har fått tilskot frå UNI-stiftelsen kr , frå kulturminnefondet kr , i alt ca 57 %, ikkje prioritert. Søkjar: Inge Håkonsholm Averøy kommune, gbnr 22/81, «Strandhagenstua», Gamle Kvernes Bygdemuseum Omlegging skifertak på museumsbygg. Ikkje prioritert. Søkjar: Nordmøre museum Stranda kommune, Postvegen over Ljøbrekka. Najonal verdi Svært omfattande prosjekt. Spelemidlar kr , tilskot frå Statens vegvesen kr , mvakompensasjon kr I sak KF-14/15 fekk prosjektet tildelt kr frå fylkeskommunen. Ikkje prioritert. Søkjar: Ljøbrekkas Vener Eide kommune, gbnr 115/15, Kystmeldestasjon Smørholmen Nasjonal verdi Mangelfull søknad, ikkje prioritert, men oppmoding om å søkje på nytt i Søkjar: Nils Sigmund Sandblåst Side103

104 Objekt, søkjar Nesset kommune, gbnr 37/30, Bersås gamle skule. Kommunal kulturminneplan. Prosjektkostnad Søknad Tilråding Gjeld demontering, mellomlagring og flytting, ikkje prioritert. Søkjar: Nesset kommune Rauma kommune, gbnr 72/13, «Alnesselet», hytte i landskapsvernområde Ikkje avgjerande kulturminneverdi. Ikkje prioritert. Søkjar: Bernt Gjelsten Sandøy kommune, gbnr 3/24, Kulturlandskap Nordhaug. Usikker kulturminneverdi Uklart kva for kostnader som eventuelt ville vere tilskotsgrunnlag, ikkje prioritert. Søkjar: Johan Vasstrand Ørsta kommune, gbnr 39/8, Grindløe på Vatne. Høg kulturminneverdi, men ikkje formalisert i plan Tilskot frå kulturminnefondet kr , dvs 50 %, ikkje prioritert. Søkjar: Alf Igesund Midsund kommune, gbnr 44/1, Vikakaia rutebåtkai. Usikker kulturminneverdi Stort prosjekt, ikkje prioritert. Behov for kommunal prioritering ved eventuell ny søknad. Søkjar: Ronny Svendsen Sande kommune, gbnr 54/12, Sjøbu på Storholmen handelsstad. Høg kulturminneverdi, men ikkje formalisert i plan Tilskot frå kulturminnefondet kr Behov for kommunal prioritering ved eventuell ny søknad. Søkjar: Storholmen AS Side104

105 Objekt, søkjar Vanylven kommune, gbnr 86/25, Nordal grendehus, gamal skulebygning. Ikkje høg verneverdi, ikkje prioritert. Søkjar: Kjell Helge Nordal Prosjektkostnad Søknad Tilråding SUM Forslag til vedtak: Kultur- og folkehelseutvalet sluttar seg til fylkesrådmannen si tilråding om prioritering av tilskot i 2016 til kulturminne og kulturmiljø med regional og høg lokal verdi, og vedtek følgjande tildeling: Objekt, søkjar Tildeling i kroner Ålesund kommune, gbnr 201/363, Kipervikgata 25, Speidernes Hus Søkjar: Speidernes Hus AL Stordal kommune, gbnr 130, «Rosekyrkja», Stordal gamle kyrkje Søkjar: Fortidsminneforeininga Aure kommune, gbnr 99/5, Gamal tønnefabrikk, Arasvika Søkjar: Anne Grete Kofoed m.fl. Haram kommune, «Jordmorgjerdet» Søkjar: Fortidsminneforeininga Aukra kommune, gbnr 3/26, Bunker, krigshistorisk minne Søkjar: Aukra kommune Aukra kommune, gbnr 7/1,2,4, Bunkere, krigshistoriske minne Søkjar: Finn, Peder og Atle Løvik via Aukra kommune Giske kommune, gbnr 6/5, «Vigra kringkasteren» Søkjar: Venneforeininga Ørsta kommune, gbnr 134/1, Sauefjøs Bakketunet Søkjar: Marita Bett Åkre Kristiansund kommune, gbnr 2/574, Uthus Thomas Aasgaardsgate Søkjar: Tormod Sikkeland Kristiansund kommune, «Toldboden» på Innlandet Søkjar: Kristiansund kommune Skodje kommune, gbnr 48/2, «Stavsetskulen». Regional verdi Søkjar: Skodje kommune Volda kommune, gbnr 18/14,22, «Gamlegymnaset Volda» Søkjar: Stiftinga Gamlegymnaset i Volda Herøy kommune, gbnr 1/64, Søkjar: Sameige Flåvær Totalt Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Side105

106 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Svein Neerland Saksnr Utval Møtedato KF 7/16 Kultur- og folkehelseutvalet Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Mandat for arbeidsgruppa "Rusførebygging God Helse" Bakgrunn Arbeidsgruppa «Rusførebygging God Helse», er ein del av det faglege arbeidet i samband med folkehelsepartnarskapet God Helse, som fylkeskommunen koordinerer. Gruppa har tidlegare utarbeidd sitt eige mandat som eit arbeidsverktøy for samarbeid mellom dei ulike instansane i gruppa. Evaluering av gruppa sitt arbeid vart lagt fram for kultur- og folkehelseutvalet i sak KF- 45/15, og for fylkesutvalet i sak U-117/15. Fylkesutvalet gjorde slik samrøystes vedtak: «1. Fylkesutvalet tek evaluering av arbeidsgruppa «Rusførebygging God Helse» til orientering. 2. Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen om å legge fram forslag til organisering av arbeidsgruppa. Fylkesutvalet ber om at forslaget tek utgangspunkt i dagens modell, men med politisk representasjon med ein representant frå kultur- og folkehelseutvalet og ein frå utdanningsutvalet. 3. Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen om å leggje fram for fylkesutvalet forslag til organisering og mandat for det vidare arbeidet i arbeidsgruppa.» Fylkesrådmannen sitt forslag til mandat tek utgangspunkt i intensjonane i Helsedirektoratet sitt rundskriv IS-1 Nasjonale mål og hovudprioriteringar, med årlege oppdateringar. Rundskrivet gir klare føringar om samarbeid mellom Fylkesmannen, fylkeskommunen og spesialisthelsetenesta. Vidare bygger forslaget til mandat på det samarbeidet som har eksistert i svært mange år, kor følgjande aktørar har hatt slikt mandat: Fylkeskommunen skal etter folkehelseloven understøtte folkehelsearbeidet i kommunane og vere pådrivar for og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Fylkeskommunen har vidare ansvar for oversikt over helsetilstand og påverknadsfaktorar i fylket. Gjennom det fylkeskommunale planverket kan fylkeskommunen vedta tiltak for å førebyggje misbruk av rusmidlar. Gjennom ansvar for dei vidaregåande skulane har fylkeskommunen eit særleg ansvar for rusførebygging blant ungdom. Side106

107 Fylkesmannen får sine oppgåver gjennom embetsoppdrag frå Helsedirektoratet. Dei har m.a. ansvar for å etablere nettverk og bidra med økonomiske tilskottsordningar, fagleg råd og rettleiing ut mot kommunane. Kompetansesenteret RUS Midt-Norge (KoRus) har ansvar for kompetanseheving, økonomiske tilskotsordningar og tiltaksutvikling i kommunane og spesialisthelsetenesta. Spesialisthelsetenesta har oppgåver ut mot kommunane i tråd med samhandlingsreforma. ACTIS har ansvar for å stimulere og oppmuntre til frivillig engasjement i kommunane. Kommunenes Sentralforbund er bindeledd mellom kommunane og fylkeskommunen. Som det går fram av evalueringa, sak U-117/15, har arbeidsgruppa også vore styringsgruppe for satsinga Ansvarleg alkoholhandtering. Ansvarleg alkoholhandtering er eit samarbeid initiert av Politiet og Helsedirektoratet. Målet er å førebygge over-skjenking og langing av alkohol til mindreårige. Som følgje av dette, har styringsgruppa hatt representantar frå politi, NHO og utelivsbransjen. Det har vore om lag 2 slike møte i året. Fylkesrådmannen har også tatt utgangspunkt i mål og intensjon arbeidsgruppa har uttrykt for sitt arbeid: «Ingen skal ta skade av eigne eller andre sine rusmiddelvanar. Målet er å få ned bruk av rusmidlar/alkohol for alle, det gir dokumentert resultat i forhold til misbruk og konsekvensar for alle. Fylkesmannen, KoRus og fylkeskommunen har som intensjon å samarbeide om oppgåver knytt til rusområdet jf. dei nasjonale føringane frå Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. For å løyse sine oppdrag best mogeleg må dei samarbeide. Arbeidet skal ha fokus på folkehelsearbeid på rusområdet, der førebygging og tidleg innsats er viktige stikkord». Vurdering Det er fylkesrådmannen sin vurdering at arbeidsgruppa «Rusførebygging God Helse» gjennom sitt arbeid skal fremme samarbeid og samhandling i det førebyggande rusarbeidet. Det fordrar ei samansetting av arbeidsgruppa som reflekterer roller og samfunnsmandatet til den enkelte aktør. Med utgangspunkt i vedtak i sak U-117/15 føreslår fylkesrådmannen ei arbeidsgruppe med 1 representant frå kvar av følgjande politiske utval eller organisasjonar: Utdanningsutvalet, Møre og Romsdal fylkeskommune Kultur- og folkehelseutvalet, Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kommunenes sentralforbund, Møre og Romsdal Ungdomspanelet, ved UNG-koordinator ACTIS, Rusfeltet sitt samarbeidsorgan Kompetansesenter Rus Midt-Norge (KoRus) Ei slik samansetting gir ei arbeidsgruppe på sju medlemer. I tillegg møter inntil 2 administrativ representantar frå fylkeskommunen, høvesvis ein frå kvar av avdelingane kultur og utdanning. Desse skal legge til rette for gjennomføring av møta. Side107

108 I tillegg er det fylkesrådmannen sin tilråding at arbeidsgruppa held fram med å vere styringsgruppe for satsinga Ansvarleg alkoholhandtering. I desse møta er gruppa supplert med representantar frå politiet, NHO og utelivsbransjen. For å tydeleggjere den politiske forankringa arbeidet har, tilrår fylkesrådmannen at arbeidsgruppa blir politisk leia. Då folkehelsearbeidet i fylkeskommunen blir koordinert av kulturavdelinga, tilrår fylkesrådmannen at det er representanten frå kultur- og folkehelseutvalet som leiar arbeidsgruppa. Med utgangspunkt i forslag til samansetting av arbeidsgruppa og de ulike aktørane sine roller og ansvarsområde, vil gruppa kunne samarbeide om å Tilby kommunane og andre aktørar rettleiing og kompetanse gjennom fagsamlingar og møteplassar Gjennomføre større tiltak som t.d. fylkeskonferansar Initiere kompetanseheving og tiltak i dei vidaregåande skulane Gi innspel til fylkeskommunen og kommunane sitt planarbeid Oppmode kommunane til å synleggjere sitt arbeid og skape møteplassar for erfaringsutveksling Samordne ulike tilskotsordningar til kommunane og bidra til synergieffektar i dei rustiltaka kommunane utviklar Det er fylkesrådmannen sin vurdering at den utvida arbeidsgruppa bør vere fora for drøfting av tiltak som gjeld ansvarleg alkoholhandtering. Fylkesrådmannen finn det tenleg at det blir gjennomført inntil 4 møte i året, der det i samband med 2 av desse også blir gjennomført møte om tiltak som gjeld ansvarleg alkoholhandtering. Forslag til vedtak: 1. Arbeidsgruppa «Rusførebygging God Helse» har sju (7) representantar, som gir slik samansetting: 1 representant frå utdanningsutvalet 1 representant frå kultur- og folkehelseutvalet 1 representant frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1 representant frå Kommunenes sentralforbund, Møre og Romsdal UNG-koordinator, på vegne av Ungdomspanelet i Møre og Romsdal 1 representant frå ACTIS, Rusfeltet sitt samarbeidsorgan 1 representant frå Kompetansesenter Rus Midt-Norge (KoRus) I tillegg møter administrasjonen i fylkeskommunen med inntil 2 representantar, høvesvis ein frå kvar av avdelingane kultur og utdanning. 2. Arbeidsgruppa skal vere styringsgruppe for satsinga Ansvarleg alkoholhandtering. I desse møta er arbeidsgruppa supplert med representantar frå politiet, NHO og utelivsbransjen. 3. Arbeidsgruppa skal leiast av politisk representant frå kultur- og folkehelseutvalet, og driftast frå kulturavdelinga. 4. Arbeidsgruppa har inntil 4 møte i året. I samband med 2 av desse blir det gjennomført møte om tiltak som gjeld ansvarleg alkoholhandtering. 5. Mandatet til arbeidsgruppa er å: Side108

109 a) Drive eit aktivt og utviklingsorientert folkehelsearbeid på rusområdet b) Tilby rettleiing og kompetanse gjennom å arrangere fagsamlingar og møteplassar for kommunar, frivillige organisasjonar, vidaregåande skular og andre instansar/aktørar c) Initiere kompetanseheving og tiltak i dei vidaregåande skulane d) Samordne økonomiske tilskot frå medlemmane i arbeidsgruppa til det rusførebyggande arbeidet i fylket e) Vere styringsgruppe for samarbeidet Ansvarleg alkoholhandtering 6. Mandatet for arbeidsgruppa blir lagt til grunn for fylkeskommunen sin innsats på rusfeltet. 7. Mandatet gjeld for perioden Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Side109

110 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Bjørn Ringstad Saksnr Utval Møtedato KF 8/16 Kultur- og folkehelseutvalet Kystpilegrimsleia - oppnemning av medlem til styringsgruppa Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune har sidan 2012 vore engasjert i å etablere «Prosjekt Kystpilegrimsleia» som del av det nasjonale verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet (sak KF-47/12). Riksantikvaren har prioritert prosjektet med tildeling av nasjonale midlar under føresetnad av regional forankring og medfinansiering. Prosjektet er eit samarbeid mellom fylkeskommunane i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Bispedøma Stavanger, Bjørgvin, Møre og Nidaros deltek også i prosjektet. Prosjektet har som mål å etablere kystpilegrimsleia som ei samanhengande reiserute langs kysten, ei pilegrimslei (Pilegrimsleia St.Olavs-vegane til Trondheim) og ein Europeisk kulturveg. Gjennom satsinga ønskjer ein å fremme kunnskap om historie og kulturminne, miljøforståing, fysisk aktivitet, folkehelse og tilrettelegging for bruk og vern av kulturarven. Det eigenarta ved den kristne trua og kyrkjehistoria skal danne grunnlag for ein djupare oppleving med vekt på pilegrimstradisjonar, pilegrimsliv og kyrkjeliv. Det er eit mål at kystpilegrimsleia skal inngå i nasjonal og internasjonal reiselivssatsing. I 2013 vart det gjennomført eit forprosjekt. Hovudprosjektet starta opp i 2014 og vart markert med ein pilegrimsseilas frå Stavanger til Trondheim med den freda hurtigruta Nordstjernen. Det er tilsett prosjektleiar i ei treårig stilling og Sogn og Fjordane fylkeskommune har arbeidsgjevaransvar for prosjektleiaren som bur i Bergen. Modell for organisering av «Prosjekt Kystpilegrimsleia» blei lagt fram for KF-utvalet og teken til etterretning, jf. KF-sak 6/15. I same KF-sak blei Torleiv Rogne (Uavhengig) valt som fylkeskommunen sin representant til styringsgruppa, medan Ina Beate Giske (Frp) blei valt som varamedlem. Oppnemninga var gjeldande for prosjektperioden, men med atterhald om at fylkestingsvalet hausten 2015 ville kunne krevje nyval. Vurdering Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å vere ein aktiv medspelar i arbeidet med lokalsamfunnutvikling der kulturminne vert nytta som ein viktig ressurs. Kystpilegrimsleia er eit prosjekt med stort potensiale for formidling av kulturarven samstundes som det kan gje verdiskaping for lokalt og regionalt næringsliv. Fylkesrådmannen ser det som viktig at fylkeskommunen er med i styringsgruppa for «Prosjekt Kystpilegrimsleia». Verken Torleiv Rogne eller Ina Beate Giske blei valt inn i fylkestinget hausten Som følgje av premiss i sak KF-6/15 legg Side110

111 fylkesrådmannen fram sak om val av medlem og varamedlem frå Møre og Romsdal fylkeskommune til styringsgruppa for «Prosjekt Kystpilegrimsleia». Fylkesrådmannen legg fram saka utan tilråding. Forslag til vedtak: Som medlem og varamedlem til styringsgruppa for «Prosjekt Kystpilegrimsleia» vert oppnemnt: Medlem: Varamedlem: Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Side111

112 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Claus Reiners/Morten Larsen Saksnr Utval Møtedato Plannemnd for byggjeprosjekt KF 9/16 Kultur- og folkehelseutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Rauma tannklinikk - funksjonsprogram for eventuell ny klinikk Bakgrunn Fylkeskommunen har sidan 1992 leigd lokalar til den offentlege tannklinikken på Vollan 2 i Åndalsnes. I 2014 var det gjennomført ein bygningsmessige tilstandsvurdering som viste stort behov for opprusting av klinkklokala. I tillegg svarer åtkomsten til klinikken via heis ikkje til dagens krav om universell utforming. Rauma kommune arbeider med utgreiing og realisering av nytt helsehus i Åndalsnes sentrum. Målet er å saman lokalisere kommunens publikumsretta helseog omsorgstenester og tilby muligheit for integrering med andre offentlege og private servicetilbod. Fylkestannlegen har vore i dialog med Rauma kommune for å få til eit samarbeid om ein ny tannklinikk i eit eventuelt nytt helsehus. Det er ikkje gjort nokon avtalar mellom Rauma kommune og fylkeskommunen i høve til det nye helsehuset. For å sikre at tannklinikken sine behov vert ivaretatt i eit eventuelt nytt helsehus har fylkestannlegen i samarbeid med byggje- og vedlikehaldsseksjonen utarbeidd eit funksjonsprogram inklusive detaljerte funksjonskrav til lokalar og utstyr. Organisering Funksjonsprogrammet har vore utarbeidd med bidrag frå følgjande personar: Byggje- og vedlikehaldssjef Prosjektleder Fylkestannlege Administrasjonsleiar Overtannlege Per Olaf Brækkan Claus Reiners Anthony Normann Valen Morten Larsen Tone Nord Føresetnader for funksjonsprogrammet Det finst ikkje nokon nasjonal standard for tannklinikkar. Det er derfor opp til kvar enkelt fylkestannlege å utforme sine klinikkar på best mogleg måte for å legge til rette for mål, innhald og metodar i moderne klinikkdrift. Side112

113 Nokre prinsipielle sentrale føringar er vektlagt i funksjonsprogrammet. Dette gjeld krav om universell utforming og miljøretta helsevern. Det er i tillegg lagt vekt på stor grad av arealeffektivitet, samt at klinikken skal ha stor grad av generealitet i høve til utforming av rom og fleksibilitet i høve til endringar i arealbehov. Klinikken er dimensjonert for i all hovudsak å tene dei lovpålagte gruppene som har krav på gratis tannbehandling i heile Rauma kommune. Vurderingar Funksjonsprogrammet er utarbeidd etter dei malane som er brukt i fylkeskommunen for andre byggeprosjekt. Distriktstannklinikkane er normalt små einingar med få tilsette spreidd utover i fylket. Kostnader med å organisere vaktmeistrar i små stillingsbrøkar for alle desse klinikkane vil verte relativt store. Fylkestannlegen vurderer det derfor som ikkje hensiktsmessig å eige klinikkane med mindre dei vert lokalisert saman med annan fylkeskommunal verksemd. Funksjonsprogrammet vert lagt til grunn for dei avtalar fylkeskommunen eventuelt gjer med utleigeaktørar. Rauma kommune har ikkje laga noko økonomisk analyse av prosjektet. Konsekvensar for leigekostnadar for fylkeskommunen er derfor ikkje kjend. Framlegg til løysingar vil bli lagt fram for politisk handsaming. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet godkjenner framlagt funksjonsprogram som grunnlag for vurdering av fylkeskommunal deltaking i nytt helsehus i Åndalsnes i Rauma kommune. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Funksjonsprogram - ny tannklinikk Rauma Per Olaf Brækkan byggje- og vedlikehaldssjef Side113

114 FUNKSJONSPROGRAM Ny tannklinikk Rauma Versjon 0.1 Side 1 av 15 Claus Reiners Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Side114