forsikringsavtaleloven

Transkript

1

2

3 [start tittel] Claus Brynildsen, Børre Lid og Truls Nygård forsikringsavtaleloven med kommentarer

4 [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 1. opplag 2014 ISBN Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Times New Roman 10,5/14 pkt. Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Juridisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

5 [start forord] Forord til tredje utgave, februar 2014 Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler trådte i kraft 1. juli Den avløste lov om forsikringsavtaler av Denne boken er ment å dekke behovet for en samlet kommentar til loven med henvisninger til forarbeider, rettspraksis, nemndpraksis og oppgjørspraksis i forsikringsselskapene. Forfatterne har praktisert forsikringsrett som advokater i Storebrand og If Skadeforsikring, som medlemmer av Forsikringsskadenemnda (nå Finansklagenemnda) gjennom mange år og som privatpraktiserende advokater. Arbeidet med boken har vært delt mellom oss. Claus Brynildsen har utarbeidet kommentarene til kapittel 1, 2, 3, 5, 7, 10, 11, 12 (unntatt 12-1, 12-5, 12-6, 12-8, 12-9 og 12-10) og kapittel 14 (unntatt 14-3 og 14-4) og del C. Børre Lid har skrevet kommentarene til kapittel 4, 6, 8, 9, 13 (unntatt 13-5) og kapittel 18. Truls Nygård har skrevet kommentarene til 12-1, 12-5, 12-6, 12-8, 12-9, 12-10, 13-5, 14-3 og 14-4, kapittel 15, 16, 17 og 19. Advokat Tom Ødegård i Gjensidige Forsikring ASA har velvillig deltatt som diskusjonspartner innenfor personforsikring og kommet med en rekke nyttige innspill. B (personforsikring), del C (alminnelige bestemmelser) og del D. I del D er bare lovteksten tatt inn uten kommentarer, idet ikrafttredelses- og overgangsbestemmelsene i dag, nær 25 år etter ikrafttredelsen, antas å ha liten interesse. Flere bestemmelser i forsikringsavtaleloven har blitt endret siden andre utgave av denne boken (2008), og bestemmelsene om partiell kontraheringsplikt i 3-10 og er tilføyd. Alle endringene er omtalt i denne utgave. Etter at forrige utgave ble utgitt, er det avsagt en rekke dommer av domstolene og uttalelser fra Finansklagenemnda av betydning for tolkningen av loven. Denne utgaven av boken omtaler alle sentrale avgjørelser fra domstoler og nemnder fra loven trådte i kraft, til desember Nyere juridisk litteratur i tilknytning til loven er 5

6 forord til tredje utgave, februar 2014 også omtalt. I en viss utstrekning har vi også utvidet kommentarene til enkelte av paragrafene utover ren ajourføring. Vi håper at boken fortsatt vil bli benyttet som et praktisk oppslagsverk for advokater, dommere, saksbehandlere i forsikringsselskaper og nemnder og andre som behandler forsikringssaker. Oslo, februar 2014 Børre Lid Truls Nygård Claus Brynildsen 6

7 [start innfort] Innhold INNLEDNING GENERELT OM LOV OM FORSIKRINGSAVTALER (FORSIKRINGSAVTALELOVEN) DEL A AVTALER OM SKADEFORSIKRING (SKADEFORSIKRINGSDELEN) KAPITTEL 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER (virkeområde for lovens del A) (definisjoner) (bestemmelsenes tvingende karakter) (forskrifter) KAPITTEL 2 SELSKAPETS INFORMASJONSPLIKT (informasjon i forbindelse med tegningen) (forsikringsbevis) (tilsynsmyndighetens kontroll) KAPITTEL 3 FORSIKRINGSAVTALEN M.M (ansvarstiden) (automatisk fornyelse) (informasjon ved fornyelse av forsikring mv.) (varsel fra forsikringstakeren om at forsikringen ikke skal fornyes) (varsel fra selskapet om at forsikringen ikke skal fornyes) (forsikringstakerens rett til å avbryte forsikringsforholdet) (selskapets rett til å avbryte forsikringsforholdet i forsikringstiden) (endring av vilkårene i forsikringstiden) (oppgjøret når forsikringsforholdet blir avbrutt i forsikringstiden) (avslag på forsikring)

8 innhold KAPITTEL 4 ALMINNELIGE FORUTSETNINGER FOR SELSKAPETS ANSVAR (forsikringstakerens plikt til å gi opplysninger om risikoen) (nedsettelse av selskapets ansvar når opplysningsplikten er forsømt) (selskapets rett til å si opp forsikringen når det har fått uriktige opplysninger) (begrensning av selskapets rett til å påberope seg mangelfulle opplysninger) (ansvarsbegrensning på grunn av forhold som ikke kan opplyses) (ansvarsbegrensning på grunn av endring av risikoen) (forbehold om å sette ned erstatningen ved endring av risikoen) (overtredelse av sikkerhetsforskrifter) (sikredes fremkalling av forsikringstilfellet) (sikredes plikt til å avverge og gi melding om forsikringstilfelle) (handlinger og unnlatelser fra sikredes slektninger, hjelpere og liknende personer) (hensynet til sikredes livsforhold) (handlinger foretatt for å avverge skade på person eller eiendom) (selskapets plikt til å si fra om at det vil bruke sine rettigheter) 186 KAPITTEL 5 PREMIEN (forfallstid, første premievarsel) (forsinket premiebetaling, senere premievarsler) (når betaling skal anses å ha skjedd) KAPITTEL 6 ALMINNELIGE REGLER OM SELSKAPETS ANSVAR (erstatningsberegningen) (taksert forsikringsverdi) (tapet dekkes av flere forsikringer) (selskapets ansvar for redningskostnader) KAPITTEL 7 TREDJEPERSONS RETT ETTER FORSIKRINGSAVTALELOVEN (hvem en forsikring gjelder til fordel for) (eierskifte) (medforsikredes vern mot selskapets innsigelser) (medforsikredes stilling for øvrig) (avtalt medforsikredes stilling) (skadelidtes stilling ved ansvarsforsikring) (skadelidtes stilling ved tvungen ansvarsforsikring)

9 innhold 7-8. (skadelidtes stilling ved ansvarsforsikring i tilknytning til større næringsvirksomhet m v) KAPITTEL 8 ERSTATNINGSOPPGJØR, FORELDELSE MV (sikredes opplysningsplikt ved skadeoppgjør) (fastsetting og utbetaling av erstatning) (selskapets adgang til å motregne i erstatningen) (renter av erstatningen) (frist for å gi melding om forsikringstilfellet og for å foreta rettslige skritt) (foreldelse) KAPITTEL 9 SÆRLIGE REGLER FOR KOLLEKTIVE FORSIKRINGER (forholdet til loven for øvrig) (hva en kollektiv forsikringsavtale skal inneholde) (informasjon om forsikringen) (forsikringsbevis) (når selskapets ansvar begynner å løpe) (forsikringens opphør) (endring av vilkårene) (meldinger fra eller til medlemmene av en kollektiv forsikring) 355 DEL B AVTALER OM PERSONFORSIKRING (PERSONFORSIKRINGSDELEN) KAPITTEL 10 INNLEDENDE BESTEMMELSER (virkeområde for lovens del B) (definisjoner) (bestemmelsenes tvingende karakter) (forskrifter) KAPITTEL 11 SELSKAPETS INFORMASJONSPLIKT (informasjon i forbindelse med tegningen) (forsikringsbevis) (informasjon i forsikringstiden) (tilsynsmyndighetens kontroll) KAPITTEL 12 FORSIKRINGSAVTALEN M.M (grunnlaget for selskapets vurdering) (ansvarstiden) (forsikringstakerens rett til å si opp forsikringsforholdet) (selskapets rett til å avbryte forsikringsforholdet i forsikringstiden)

10 innhold (oppgjøret når forsikringsforholdet blir avbrutt i forsikringstiden) (varsel om opphør av livsforsikring) (automatisk fornyelse av ulykkes- og sykeforsikring og endring av vilkårene) (varsel fra forsikringstakeren om at forsikringen ikke skal fornyes) (varsel fra selskapet om at forsikringen ikke skal fornyes) (retten til å fortsette en livsforsikring når gjenkjøpsverdien blir utbetalt) (midlertidig dekning ved livsforsikring) (avslag på forsikring) KAPITTEL 13 ALMINNELIGE FORUTSETNINGER FOR SELSKAPETS ANSVAR (selskapets informasjonsplikt) a. (forsikringstakerens og den forsikredes plikt til å gi opplysninger om risikoen) b. (tidsgrense for helseopplysninger) c. (opplysninger som ikke kan brukes) (nedsettelse av selskapets ansvar når opplysningsplikten er forsømt) (selskapets rett til å si opp forsikringen og endring av avtalen når opplysningsplikten er forsømt) (begrensning av selskapets rett til å påberope seg mangelfulle opplysninger) (ansvarsbegrensning på grunn av den forsikredes helsetilstand) (ansvarsbegrensning på grunn av farlig virksomhet o l) (forbehold om tilpasning av premien til den forsikredes livsforhold) (forsettlig fremkalling av forsikringstilfellet) (uaktsom fremkalling av forsikringstilfellet) (handlinger foretatt for å avverge skade på person eller eiendom) (melding om forsikringstilfellet) (tiltak for å begrense skade) (selskapets plikt til å si fra om at det vil bruke sine rettigheter) 512 KAPITTEL 14 PREMIEN (forfallstid, første premievarsel) (forsinket premiebetaling, senere premievarsler) (gjenopptakelse av livsforsikring uten nye helseopplysninger) (særskilt premievarsel ved livsforsikring) (når betaling skal anses å ha skjedd)

11 innhold KAPITTEL 15 DISPOSISJONER OVER FORSIKRINGEN OG RETTEN TIL SELSKAPETS YTELSER (retten til selskapets ytelser når forsikringstakeren ikke har disponert over forsikringen) (oppnevnelse av begunstiget) (fremgangsmåter ved oppnevnelse av begunstiget) (tolkingsregler) (retten etter forsikringsavtalen når det er oppnevnt en begunstiget) (omgjøring av begunstigelse etter krav fra forsørgede) (overdragelse av forsikringen) (pantsettelse av forsikringen) (bortfall av retten til å kreve forsikringssum) (livrenteforsikring) KAPITTEL 16 FORHOLDET TIL KREDITORENE (alminnelige regler om kreditorvern) (omstøtelse av premiebetaling ved konkurs o l) KAPITTEL 17 REGISTRERING AV LIVSFORSIKRING (livsforsikringsregistret) (utskrift) (kollisjon mellom rettserverv i forsikringen) (godtroende rettighetshavers stilling overfor selskapet) (utbetaling av forsikringssummen til den som fremtrer som berettiget) (avskjæring av innsigelser fra hjemmelsperson) (hva som menes med forsikringstaker) (forskrifter) KAPITTEL 18 ERSTATNINGSOPPGJØR, FORELDELSE MV (opplysningsplikten ved erstatningsoppgjøret) (utbetaling av erstatning eller forsikringssum) (selskapets adgang til å motregne i erstatnings- eller forsikringsbeløpet) (renter av erstatning eller forsikringssum) (frist i ulykkes- og sykeforsikring for å gi melding om forsikringstilfellet og for å foreta rettslige skritt) (foreldelse) KAPITTEL 19 SÆRLIGE REGLER FOR KOLLEKTIVE FORSIKRINGER (forholdet til loven for øvrig) (hva en kollektiv forsikringsavtale skal inneholde)

12 innhold (informasjon om forsikringen) (forsikringsbevis) (når selskapets ansvar begynner å løpe) (forsikringens opphør) (medlemmets rett til å fortsette en livsforsikring individuelt) (endring av vilkårene) (meldinger fra eller til medlemmene) (tegning av livsforsikring uten opplysninger om risikoen) (retten til forsikringssum som forfaller ved et medlems død) (oppnevnelse av begunstiget) (overdragelse og pantsettelse) (omstøtelse av premiebetaling) (registrering av forsikringen) DEL C ALMINNELIGE BESTEMMELSER KAPITTEL 20 TVISTER M.M (nemndbehandling av tvister) (beregning av frister) Bruk av elektronisk kommunikasjon DEL D IKRAFTTREDELSES- OG OVERGANGSBESTEMMELSER. ENDRINGER I ANDRE LOVER (ikrafttredelse) Endringer i andre lover LITTERATUR DOMSREGISTER STIKKORD (SKADEFORSIKRINGSDELEN) STIKKORD (PERSONFORSIKRINGSDELEN)

13 INNLEDNING Generelt om lov om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven) Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler er i stor grad basert på utredningene i NOU 1983: 56 (Lov om avtaler om personforsikring) og NOU 1987: 24 (Lov om avtaler om skadeforsikring). Lovutvalgene la opp til at det skulle gis to forskjellige lover for personforsikring og skadeforsikring. I Ot.prp. nr. 49 ( ), Om lov om forsikringsavtaler, foreslo departementet at det skulle gis en felles lov for forsikringsavtaler. Lovutkastene i de to utredningene ble i stor grad harmonisert med hverandre. Av sentral juridisk litteratur foreligger professor Knut Selmers bok Forsikringsavtaleloven med forarbeider (Tano 1990). Denne gir et redigert referat av lovens forarbeider og behandler naturlig nok ikke rettspraksis, nemndpraksis eller nye forsikringsvilkår som følge av den nye loven. Professor Hans Jacob Bull har utarbeidet Forsikringsrett (2008), særlig ment til bruk som lærebok for studenter. Høyesterettsadvokat Andreas Arntzen har utgitt tre bøker etter at loven trådte i kraft: Forsikringsrett: tingskadeoppgjør, brann- og kombinertforsikring (1993), Forsikringsrett: forsikringsvilkårenes ansvarsbestemmelser, villaeier- og hjemforsikring (1995) og Ansvarsforsikring (2000). Disse bøkene er særlig rettet inn mot selskapenes forsikringsvilkår og den praktiske skadebehandling i selskapene. Loven av 1989 gir forsikringstakeren, sikrede, forsikrede og andre berettigede et sterkere vern enn forsikringsavtaleloven av En rekke av bestemmelsene inneholder relativt skjønnsmessige avgrensninger ved bruk av begreper som «særlig forhold», «rimelig», «forholdene ellers», «vesentlige begrensninger». Mange ventet derfor at loven ville føre til en sterk økning av tvister for domstolene. Dette har ikke slått til. Antall saker som bringes inn for Finansklagenemnda og selskapenes interne klageordninger, har imidlertid økt betydelig. Som hovedregel er loven i 1-3 og 10-3 gjort ufravikelig overfor så vel næringsdrivende som forbrukere. 13

14 innledning I lovens del A skadeforsikring er det i 1-2 bokstav (e) og 4-8 gitt regler om sikkerhetsforskrifter som stiller strengere betingelser for avkortning enn tidligere. Bestemmelsene var også ment å ramme såkalte skjulte handlingsklausuler i lig tolkningstvil, og det foreligger en lang rekke uttalelser fra Forsikringsskadenemnda (nå Finansklagenemnda) om rekkevidden av dem. Selskapets informasjonsplikt er klart skjerpet i lovens kapittel 2 og 11. Selskapets rett til å si opp forsikringsavtalen er mer begrenset enn tidligere. Ved lovendring i 2005 ble forsikringstakerens rett til å si opp forsikringen i forsikrings- Ved ansvarsforsikringer er skadelidte gitt direkte krav mot forsikringsselskapet, og selskapets adgang til å fremme innsigelser mot skadelidtes krav er mer begrenset enn etter loven av I personforsikring gir loven i 13-4 annet ledd sterke begrensninger i selskapets rett til å påberope seg mangelfulle opplysninger ved tegning av livsforsikring. Forsikringsselskapene har vært sterkt kritiske til bestemmelsen. Paragraf 13-8 har regler om forsettlig fremkalling av forsikringstilfellet. Ved ulykkesforsikring innebærer reglene at selskapene i mindre grad enn før kan avslå erstatning på grunn av selvmord eller forsøk på selvmord. I 4-14 og pålegges selskapene å gi skriftlig beskjed om sitt standpunkt dersom det skal foretas avkortning i erstatningen, eller dersom selskapene vil gå til oppsigelse. Beskjeden skal gis uten ugrunnet opphold, og det skal orienteres om klagemuligheter. Ved brudd på reglene taper selskapene retten til avkortning eller oppsigelse. Reglene har vært sterkt omdiskutert, særlig hva angår forsettlig fremkallelse og svik i skadeoppgjør. Ved en tilføyelse av 3-10 og i loven ble det i 2008 gitt regler om partiell kontraheringsplikt og krav til begrunnelse ved avslag på forsikring. Forsikringsavtaleloven av 1930 hadde ingen særskilte regler om kollektive forsikringer, som særlig vokste frem i etterkrigstiden. Særlig innenfor arbeidslivet har kollektive forsikringer i dag fått en sentral plass. Regler om kollektive forsikringer er inntatt i loven i kapittel 9 og 19. I kommentarene til den enkelte paragraf er det henvist til sentrale uttalelser i forarbeidene, rettspraksis, nemndsuttalelser samt redegjort for oppgjørspraksis i selskapene. 14

15 [start del] DEL A Avtaler om skadeforsikring (skadeforsikringsdelen)

16

17 [start kap] KAPITTEL 1 Innledende bestemmelser sjon av begrepet «skadeforsikring». For enkelte produkter foreligger tvil med hensyn til om produktet er å anse som skadeforsikring eller personforsikring. I noen tilfeller har det også vært usikkert om en tjeneste er å anse som forsikring eller ikke. Kategoriseringen har betydning fordi forsikringsvirksomhet krever en forsikringsavtale. «sikkerhetsforskrift». Det foreligger en rekke uttalelser fra Forsikringsskade- unntak og såkalte skjulte handlingsklausuler. Paragraf 1-3 oppstiller begrensninger i adgangen til å fravike loven. I motsetning til FAL 1930 er utgangspunktet at lovens regler er ufravikelige. Forbrukere og næringsdrivende er i utgangspunktet likestilt, men ved næringsdrift av en viss størrelse kan loven fravikes, se 1-3 annet ledd. Paragraf 1-4 gir forvaltningen i praksis Finanstilsynet hjemmel til å gi supplerende bestemmelser til del A for å kunne tilpasse lovens regler til EU/EØS. Kapittel 1 er i grove trekk redigert på samme måte som kapittel 10 i personforsikring. Det materielle innhold er imidlertid på mange punkter ulikt (virkeområde for lovens del A) Lovens del A gjelder for avtaler om skadeforsikring. Med skadeforsikring menes forsikring mot skade på eller tap av ting, rettigheter eller andre fordeler, forsikring mot erstatningsansvar eller kostnader, og annen forsikring som ikke er personforsikring. I tvilstilfeller avgjør Kongen om en forsikring er skadeforsikring. 17

18 kapittel 1 innledende bestemmelser Bestemmelsene i del A gjelder ikke for avtaler om gjenforsikring og kreditt og kausjonsforsikring. Kongen kan bestemme at loven heller ikke skal gjelde for andre liknende forsikringsbransjer. I forarbeidene er 1-1 behandlet i NOU 1987: 24 s og 43 44, i Ot.prp. nr. 49 ( ) s. 35, og 36 og i komitéinnstillingen s. 11. Forsikringsavtaler Loven (både del A og B) gjelder bare for forsikringsavtaler. Forsikring er ikke sikringsvirksomhet. Finanstilsynet (Kredittilsynet) har i brev av til takere samt mot en avgift i et bestemt tidsrom å påta seg et risikoavhengig økonomisk ansvar overfor et antall forsikringstakere. Avtalen må gjelde bestemte objekter eller forhold som er utsatt for et risikoforløp som er bestemt av tilfeldige begivenheter. Det må ifølge Finanstilsynet foretas en bred skjønnsmessig helhetsvurdering, der også andre momenter kan tillegges betydning. Begrepet omtales av Banklovkommisjonen i NOU 2008: 20 (Skadeforsikringsselskapenes virksomhet) s. 94, hvor det henvises videre til NOU 1983: 52 (Forsikring i Norge) s Her ble det lagt til grunn at tanken bak all forsikringsvirksomhet er at det skal skje en risikoutjevning mellom forsikringstakere. Følgende karakteristiske trekk ved en forsikringsavtale trekkes frem: «a) Mot avgift (premie) påtar selskapet seg i et bestemt tidsrom et risikoavhengig økonomisk ansvar overfor et antall forsikringstakere/forsikrede eller en forpliktelse til på avtalt tidspunkt å utbetale et avtalt beløp. b) Avtalen gjelder bestemte objekter eller forhold. Disse er i avtaleperioden utsatt for et risikoforløp som er bestemt av tilfeldige begivenheter. Risikoen kan vanligvis beregnes ved statistiske metoder. c) Avtalen angir hvilke utfall av et risikoforløp som medfører plikt for selskapet til å utbetale penger. Avtalen gir også retningslinjer for hvordan størrelsen på erstatningen skal fastsettes.» Skadeforsikring Disse retningslinjene kan ifølge Banklovkommisjonen i enkelte tilfeller ha betydning i en vurdering av om en virksomhet overhodet kan karakteriseres som forsikringsvirksomhet, og dermed om virksomheten er konsesjonspliktig eller ikke. om begrepet, se Hans Jacob Bull, Forsikringsrett (2008) s. 24, Knut Selmer, Forsikringsrett (1982) side 16 og Jone Engh, Forsikringsvirksomhetsloven Kommentarutgave (2000) side 46. Skadeforsikring er dels positivt avgrenset (skade på eller tap av ting osv.) og dels negativt avgrenset ( som ikke er personforsikring). 18

19 1-1. (virkeområde for lovens del a) De typiske skadeforsikringer er tingsskadeforsikring (eks.: villaforsikring, hjemforsikring, fritidsboligforsikring, huseierforsikring), avbrudds- og tidstapforsikring og ansvarsforsikring (skade på ting, person eller formue). Skadeforsikring gir normalt sikrede bare rett til erstatning begrenset oppad til det reelle, konkrete økonomiske tap. Se imidlertid 6-2 vedrørende taksert forsikringsverdi. Personforsikring er i 10-1 angitt å være livsforsikring, ulykkesforsikring og sykeforsikring. Se nærmere om disse forsikringstyper under kommentaren til Ved personforsikringer kan partene på forhånd avtale en forsikringssum som kommer til utbetaling uavhengig av om denne er større enn det virkelige økonomiske tapet. Produkt- og servicegarantier ved kjøp av biler, kjøleskap, musikkanlegg, TV og andre kapitalgjenstander omfattes ikke av loven i den utstrekning garantien dekker tap eller skade direkte knyttet til varens kvalitet eller egenskaper eller til gjennomføring av en tjeneste. Utenfor lovens virkeområde faller følgelig en produktgaranti som gir kjøperen rett til å kreve nye deler eller reparasjon dersom produktet ved vanlig bruk slutter å virke innenfor et nærmere avgrenset tidsrom. Garantier som dekker tap som følge av skade på varen ved tilfeldige, ytre hendelser som brann, skadeverk eller vannskader, vil på den annen side omfattes av lovens del A. Redningsselskaper som NAF, Falken og Viking markedsfører såkalte bilbergingstjenester til bileiere. Tjenesten kan bestå i at bileieren ved motorstopp, utforkjøring eller kollisjon får direkte hjelp til å få bilen fraktet til nærmeste verksted. Slike tjenester omfattes ikke av FAL. Dersom avtalen også gir bileieren rett til erstatning for utgifter til å skifte bildeler ved skade på disse, er imidlertid likheten med forsikring så stor at loven må antas å gjelde. Se dom i Rt s. 248 referert nedenfor. Tilsvarende antas loven å gjelde dersom avtalen dekker utgifter til hjemtransport av personer ved sykdom og ulykke. En slik avtale omfattes av forsikring, se ovenfor. Også nedenfor refererte høyesterettsdom taler for dette. Dom inntatt i en bilforhandler solgte en såkalt vognskadegaranti som ga bilkjøperen rett til uten kjøring eller liknende i tre år fra levering av bilen. Videre dekket garantien via Viking Redningstjeneste AS bilberging og reparasjon ved skade på frontrute ved brann eller tyveri. Direkte gjelder dommen spørsmålet om garantien var i strid med lov av 1938 om forsikringsselskaper (krav om konsesjon til å drive forsikringsvirksomhet). Dommen har imidlertid relevans også ved tolkningen av begrepet «forsikring» i FAL 1989, se uttalelse i NOU 1987: 24 s. 43. Høyesterett kom til at overtakelse av den økonomiske risiko for skader på motorvogn som Produkt- og servicegarantier Bilbergingstjenester 19

20 kapittel 1 innledende bestemmelser Avbestillingsbeskyttelse Yrkesskadeforsikring skyldes kollisjon, utforkjøring eller andre utenfra virkende årsaker, falt innenfor - ikke var tilfellet. Garantitilsagnet ble ansett for å være av en slik art og et slikt omfang at det i forsikringslovgivningens forstand måtte anses som forsikringsvirksomhet. Retten kom til at Viking Redningstjeneste AS uten å komme i strid med forsikringslovgivningen kunne yte direkte assistanse ved kjøreuhell. Ytelsen som gjaldt omkostningsfri innsettelse av nye frontruter, var imidlertid omfattet av forsikringsbegrepet og derfor ulovlig, selv om erstatningen var en underordnet og integrert del av bilbergingstjenesten for øvrig. avbestilling av reisen ved sykdom eller ulykke på nærmere angitte betingelser. Slike avtaler må antas å falle inn under loven, idet risikoen for økonomisk tap som følge av sykdom eller ulykke overføres fra personen til reiseselskapet. Det er imidlertid ikke klart om lovens del A eller B skal få anvendelse. Ifølge NOU 1983: 56 s. 45 bør yrkesskadeforsikring holdes utenfor lovens del B. (Yrkesskadeforsikringsloven 13 sier at FAL gjelder dersom ikke annet er bestemt, osv.). Standpunktet begrunnes blant annet med at erstatningsutmålingen skjer som i skadeforsikring, og at det ikke kan komme på tale å disponere over forsikringen gjennom begunstigelse eller liknende. I yrkesskadeforsikringsloven 4 tredje ledd heter det at forsikringen skal anses som en ansvarsforsikring i forholdet mellom arbeidsgiver (forsikringstaker) og forsikringsselskapet. Om det er del A som skal regulere forholdet mellom medlemmene og selskapet, har vært uklart. Uttalelsene i forarbeidene taler for at yrkesskadeforsikring i sin helhet i NOU 2004: 3 (Arbeidsskadeforsikring) s Utvalget konkluderer med at yrkesskadeforsikringen i forholdet mellom arbeidsgiver og forsikringsselskap må anses som en ansvarsforsikring som reguleres av forsikringsavtaleloven del A, men at løsningen i forholdet mellom forsikringsselskap og skadelidte er mer usikker. Flertallet i utvalget går inn for at svik i skadeoppgjør fra skadelidte, jf. FAL 18-1 og 8-1, med visse begrensninger, bør gjelde for yrkesskadeforsikring. Yrkesskadeforsikringen skiller seg fra ansvarsforsikring ved at arbeidsgiver ikke er ansvarlig overfor skadelidte. I Borgarting lagmannsretts dom inntatt i RG 1998 s. 897 anvendte retten forutsetningsvis FAL 18-1 i del B. Forsikringsskadenemnda (nå Finansklagenemnda) har i uttalelser av (FSN 3997), (FSN 6424 dissens 3-2) og (FKN ) kommet til at sviksbestemmelsen i FAL 18-1 (og 8-1) ikke kommer til anvendelse ved 20

21 1-1. (virkeområde for lovens del a) svik i skadeoppgjøret fra skadelidte, selv om det i FSN 3997 er påpekt at elementet av personforsikring er fremtredende i forholdet mellom forsikringsselskapet og skadelidte (medlemmet/forsikrede). I Øvre Romerike tingretts dom av (TOVRO ) kom retten til at sviksbestemmelsen i FAL 18-1 fjerde ledd kom til anvendelse overfor en skadelidt arbeidstaker, og at denne derfor hadde tapt sin rett til erstatning under yrkesskadeforsikringen. Dommen ble anket til Eidsivating lagmannsrett, som avsa dom (LE ). Lagmannsretten kom til at abeidsulykke ikke var sannsynliggjort og tok ikke stilling til om FAL 18-1 fjerde ledd kom til anvendelse ved yrkesskader. Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) som har delegert myndighet til å avgjøre om en forsikring er skadeforsikring eller personforsikring, se 1-1 tredje ledd og 10-1 tredje ledd har i brev av med kopi til Finansnæringens Hovedorganisasjon, Forsikringsklagekontoret, LO, NHO, Forbrukerombudet og YFF til advokat Børre Lid uttalt at yrkesskadeforsikring er å anse som en kollektiv forsikring, og at lovens del B gjelder i forholdet mellom medlemmene (de forsikrede) og forsikringsselskapet. I e-post av til Børre Lid har imidlertid Finanstilsynet uttalt at spørsmålet ikke er endelig avgjort ved uttalelsen i brevet av , og at det ville være lite hensiktsmessig å ta stilling til dette når ny arbeidsskadelov er på trappene. På grunn av likheten med ansvarsforsikring vil forsikring som er tegnet for å dekke ansvar i henhold til lov om erstatning ved pasientskade mv., falle inn under del A så langt reglene passer. Lisensforsikring har så store likhet med ulykkesforsikring og livsforsikring at gode grunner taler for at de forsikrede bør ha samme vern som følger av bestemmelsene i lovens del B. Forsikringsskadenemnda (Finansklagenemnda) har lagt til grunn at lisensforsikring omfattes av lovens del B, se blant annet FSN 3690, 4089, 4236, 4438, 5364, 5433 og Det samme har Gulating lagmannsrett i dom av (LG ). Finanstilsynet har i brev av personforsikring som omfattes av lovens del B, men at produktet ikke kan anses som livsforsikring. Forsikring mot «kritisk sykdom» (eller liknende betegnelser) har også så stor likhet med personforsikringer at produktet bør omfattes av del B. Finansklagenemnda har i uttalelse FSN 5770 lagt dette til grunn. I artikkelen «Helseklausuler i kollektive livsforsikringsavtaler», inntatt i Norsk Forsikringsjuridisk Forenings publikasjoner nr. 84 (publisert i desember 2006), s , hevder advokatfullmektig Cecilie Børke og saksbehandler Cecilie Christiansen at lisensforsikring og forsikring mot kritisk sykdom følger reglene i lovens del A om skadeforsikring. Begrunnelsen er at disse produktene vanskelig lar seg plas- Pasientskadeerstatning Lisensforsikring og forsikring mot kritisk sykdom 21

22 kapittel 1 innledende bestemmelser Reisesykeforsikring sere under noen av personforsikringskategoriene i FAL 10-1 annet ledd. I lys av øvrige rettskilder er dette neppe riktig. Reiseforsikringer inneholder reisesykedekning som gir sikrede/forsikrede rett 10-1 «personforsikring» som livsforsikring, ulykkesforsikring og sykeforsikring. Med «sykeforsikring» forstås i forsikringsbransjen normalt forsikring som gir rett til et forhåndsavtalt dagpengebeløp ved sykdom. Paragraf 1-1 sier at begrepet «skadeforsikring» bl.a. omfatter forsikring mot kostnader. FSN har i uttalelse 2036 reist tvil om lovens del A eller B gjelder for reisesykeforsikring, men anvendte i det konkrete tilfellet en bestemmelse i del B fordi denne ga forsikrede et bedre vern enn bestemmelsene i del A. Prinsippet i dobbeltforsikringsbestemmelsen i del A gjaldt etter nemndas syn ved reisesykeforsikring. FSN 2036 (Finansklagenemnda): A og hans kone var på en ukes ferie i Frankrike. Etter en uke ble kona syk med høy feber. Hjemreisen ble utsatt og lege tilkalt. Legen hadde mistanke om lungebetennelse. Legen ville ikke legge henne inn på sykehus i Cannes, men skrev ut erklæring om hadde to reiseforsikringer, én i Forenede og én i Vesta. Forsikringene dekket blant annet utgifter det kreves at behandlingen må foregå i Norge (Vesta). Ifølge vilkårene i Forenede skulle selskapets eller SOS-Internationals godkjennelse innhentes på forhånd. I Vestas vilkår var det bestemt at den behandlende leges avgjørelse om hjemtransport måtte foreligge skriftlig. SOS hadde meddelt be- nødvendig ut fra pasientens helsetilstand. Sikrede var ikke enig i dette. Nemnda tok ikke stilling til dette bevisspørsmålet. Reisesykeforsikringen ble ikke ansett for å være en typisk sykeforsikring etter FAL 10-1, men heller ikke en skadeforsikring etter 1-1. Nemnda antok at lovens kapittel 13 skulle anvendes for de spørsmål som forelå, fordi vurderinger som gjelder tiltak og plikter til å følge selskapers anvisninger ved sykdom, stiller seg annerledes enn ved fare for skade på ting eller eiendom. Vilkårenes forutsetning om legeavgjørelse/forhåndssamtykke fra selskapet eller SOS ble ansett for å være en saksbehandlings- eller bevissikringsregel. FAL 13-9 og passet etter nemndas syn ikke direkte, men nemnda påpekte at 13-9 bare rammer den grovt uaktsomme tilsidesettelse av sikkerhetsforskrift. Etter første ledd er selskapets pålegg ikke uten videre bindende for forsikrede, og bruk av annet ledd forutsetter forsett eller grov uaktsomhet. Prinsippet i FAL 6-3 (dobbeltforsikring) måtte få anvendelse selv om skadetilfellet ble ansett for regulert av kap. 13. Sikkerhetsstillelse for advokater Tvilstilfeller Advokater er forpliktet til å stille sikkerhet for mulig erstatningsansvar overfor klienter og andre i forbindelse med utøvelse av advokatvirksomhet. Sikkerhet stilles av forsikringsselskaper. I uttalelse av fra Finansklagenemnda (FinKN ) ble sikkerhetsstillelsen ansett som en tvungen ansvarsforsikring etter FAL 7-7. På denne bakgrunn kom varslingsregelen om foreldelse etter FAL 8-6 tredje ledd til anvendelse. Kongen (delegert til Finanstilsynet) er i 1-1 tredje ledd gitt kompetanse til i tvilstilfeller å avgjøre om en forsikring er en skadeforsikring. Finanstilsynet synes bare å ha benyttet kompetansen i ovennevnte brev av til Gjensidige, 22

23 1-2. (definisjoner) Fjerde ledd sier uttrykkelig at loven ikke gjelder for gjenforsikring og kreditteller kausjonsforsikring. Bakgrunnen er at disse forsikringstypene i stor grad skiller seg fra vanlig skadeforsikring, slik at lovens bestemmelser ikke passer. Bilansvarsloven 19 sier at FAL del A gjelder for bestemmelsene passer. Se nærmere om enkelte spørsmål i denne forbindelse under kommentaren til 4-14, 7-7 og 8-1 annet ledd. Gjenforsikring mv (definisjoner) I lovens del A betyr (a) selskapet: den som ved avtalen påtar seg å yte forsikring, (b) forsikringstakeren: den som inngår en individuell eller kollektiv forsikringsavtale med selskapet, (c) sikrede: den som etter forsikringsavtalen vil ha krav på erstatning eller forsikringssum. I ansvarsforsikring er sikrede den hvis erstatningsansvar er dekket, (d) kollektiv forsikring: forsikring hvor rettigheter og plikter for medlemmene av en gruppe blir fastlagt gjennom en avtale som forsikringstakeren inngår på vegne av eller til fordel for medlemmene. I tvilstilfeller avgjør Kongen om en forsikring er kollektiv, (e) sikkerhetsforskrift: et påbud i forsikringsavtalen om: (1) at sikrede skal sørge for bestemte anordninger eller treffe bestemte tiltak som er egnet til å forebygge eller begrense skade, (2) at sikrede eller andre ved bruk, oppbevaring eller vedlikehold av forsi- (3) at sikrede eller andre ved bruk, oppbevaring eller vedlikehold av forsikringsgjenstanden skal gå fram på bestemte angitte måter. I forarbeidene er 1-2 behandlet i NOU 1987: 24 s. 44, 45, 72 73, og 98 99, Ot.prp. nr. 49 ( ) s og og Innst. O. nr. 98 ( ) s. 11, 13 og 14. forsikring (selskapet), og hvem som inngår avtalen med selskapet (forsikringstakeren). Mer komplisert kan det være å avgjøre hvem som er sikret, dvs. hvem som har krav på erstatning eller forsikringssum når skade inntreffer. Sikrede er ikke nødvendigvis den samme person som forsikringstakeren. Forsikringsvilkårene inneholder detaljerte bestemmelser om hvem som er sikret, oftest formulert som hvem forsikringen gjelder for. Paragrafene 7-1 og 7-2 gir regler om hvem en Partene i en forsikringsavtale 23

24 kapittel 1 innledende bestemmelser Kollektiv forsikring Sikkerhetsforskrifter Skjulte handlingsklausuler forsikring skal gjelde til fordel for dersom ikke forsikringsvilkårene bestemmer annet. Se nærmere om disse bestemmelser under kommentaren til 7-1 og 7-2. Loven knytter rettigheter og plikter dels til forsikringstakeren alene, dels til sikrede alene og dels til begge to, se for eksempel 4-1, 4-8 og 8-3. Bestemmelser som pålegger forsikringstakeren en rett eller plikt, vil i utgangspunktet ikke kunne anvendes overfor sikrede. I de tilfeller sikrede er et selskap, vil erstatning kunne avkortes/avslås på grunnlag av handlinger begått av de personer og organer som kan forplikte selskapet, nemlig styret og administrerende direktør. Det samme gjelder antakelig for toppledere med øverste ansvar for deler av selskapet, for eksempel teknisk direktør, - nærmere om dette tema under kommentaren til Det er verdt å merke seg at sikrede i ansvarsforsikring ikke er skadelidte, men skadevolderen. Konsekvensen av dette er bl.a. at 8-4 ikke gir hjemmel for rentekrav for skadelidte mot forsikringsselskapet. Kollektiv forsikring (bokstav (d)) inngås i praksis ofte med fagforbund, foreninger og liknende og forsikringsselskaper. Formålet er at medlemmene skal oppnå bedre vilkår lavere premie og/eller bedre dekningsomfang enn de ville ha oppnådd enkeltvis. For forsikringsselskapet har kollektiv forsikring den fordel at slike ordninger er billigere å administrere. I slike forsikringsavtaler er fagforbundet eller foreningen forsikringstaker og de enkelte medlemmer sikret. Kapittel 9 i loven gir særlige regler for kollektive forsikringer, men de øvrige kapitler i loven gjelder så langt de passer, jf. kommentaren til reglene i kapittel 9. I brev av til advokat Børre Lid har Kredittilsynet uttalt at yrkesskadeforsikring er å anse som en kollektiv forsikring. Et praktisk meget viktig begrep sikkerhetsforskrift Begrepet benyttes i 4-8, som sier at selskapet kan avslå eller nedsette erstatning dersom sikrede har brutt en avtalt sikkerhetsforskrift. Typisk eksempel på en sikkerhetsforskrift er krav om lukking og låsing av dører og vinduer i hus for å forebygge tyveri. Paragraf 4-8 oppstiller krav om årsakssammenheng og uaktsomhet, se nærmere om disse betingelser under kommentaren til 4-8. De videre kommentarer nedenfor begrenses til å gjelde hva som skal anses å være en sikkerhetsforskrift. Også FAL 1930 inneholdt i 51 en definisjon av sikkerhetsforskrift. det ytterligere ved å presisere at tilsynelatende objektive unntak og presiseringer av forsikringens farefelt kan omfattes av begrepet «sikkerhetsforskrift», særlig 24

25 1-2. (definisjoner) objektive unntak» menes begrensninger i forsikringsvilkårene som er formulert slik at de gir selskapet rett til å avslå erstatning uavhengig av om sikrede kan bebreides for at skaden inntrådte, jf. betingelsene i 4-8. Tilsynelatende objektive unntak i farefeltet vil kunne anses som sikkerhetsforskrift dersom begrensningen hovedsakelig er aktuell å påberope når sikrede har fremkalt forsikringstilfellet ved egen handling eller forsømmelse. Slike tilsynelatende objektive begrensninger i forsikringsavtalen kalles skjulte handlingsklausuler eller skjulte sikkerhetsforskrifter. Problemstillingene knyttet til skjulte handlingsklausuler er utførlig behandlet av Hans Jacob Bull, Forsi- Som under FAL 1930 vil følgende begrensninger være fullt ut gyldige objektive begrensninger: avgrensning i tid angivelse av forsikringsgjenstanden (innbo, bygning, motorvogn, reisegods) unntak for konkrete ytre farer (dekningsomfang krig, brann, strømbrudd eller isforhold, se NOU 1987 s ) Objektive farefeltsunntak og sikkerhetsforskrifter må ses i sammenheng med reglene om risikoendring i FAL 4-6 og premierelaterte risikoendringsreglene i 4-7 samt reglene om fremkallelse av forsikringstilfellet i 4-9. Risikoendringsregelen i 4-6 kommer i utgangspunktet bare til anvendelse ved endring i ytre farer som sikrede selv ikke har mulighet for å kontrollere eller påvirke. Paragraf 4-7 kommer til anvendelse hvor risikoendringen skyldes forhold som sikrede selv har hånd om, og som premieberegningen er gjort avhengig av, for eksempel kjørelengdeklausuler i motorvognforsikring og klausuler om røykvarsler og sikkerhetslås i villa-/fritidsboligforsikring. Grensen mellom objektive unntak, sikkerhetsforskrifter, risikoendringer og fremkallelse av forsikringstilfellet er i praksis ikke alltid lett å trekke. Reguleringen av sikkerhetsforskrifter/handlings- sikredes forhold kan gi grunnlag for avslag eller avkortning av erstatningen, må det avklares hvem sikrede er, og hvilke andre personers handlinger som skal få samme virkning som om de er begått av sikrede. Forarbeidene til loven nevner klausuler (i hus-/bygningsforsikring) om at selskapet svarer for «innbruddstyveri» som eksempel på skjult handlingsklausul, se NOU 1987: 24 s. 98 og 99. Denne type klausul var svært utbredt før FAL Tyveri uten innbrudd kan normalt bare skje dersom sikrede har forsømt å låse dører eller lukke og sikre vinduer. Forsikringsselskapene har derfor måt- Innbruddstyveri 25

26 kapittel 1 innledende bestemmelser Førerkortklausuler tet omformulere innbruddstyveriklausulen til en ren tyveridekning tilknyttet sikkerhetsforskrift om lukking og låsing. Dersom sikrede eller noen han eller hun sikrede ha krav på full erstatning. Det samme gjelder dersom det ikke er årsakssammenheng mellom unnlatt låsing og tyveriet. Klausuler av denne type som ikke er omformulert, vil være ugyldige og kan ikke påberopes av selskapet, se for eksempel FSN 1775 og Det samme gjelder bestemmelse om forhøyet egenandel hvis innbrudd er begått gjennom dør som ikke har FG-godkjent lås, se FSN Dersom kravet til innbruddstyveri er begrenset til gjenstander som er bortlånt, har imidlertid nemnda akseptert begrensningen som et gyldig objektivt unntak, se FSN Begrunnelsen er at sikredes handlinger eller unnlatelser i slike tilfeller ikke har noen betydning for skadens inntreden. FSN 7341) må et objektivt krav om innbrudd også anses som en skjult handlingsklausul hva angår dekning av hærverk. Mindretallet, de to representantene fra forsikringsselskapene, mente at kravet til innbrudd for dekning av hærverk måtte anses som en gyldig objektiv begrensning av farefeltet. Begrunnelsen for dekning av hærverk i innbruddstilfellene vil etter mindretallets syn normalt være at det som regel foreligger skadeverk forårsaket av selve innbruddet. Man har således ikke ment å dekke skadeverk i sin alminnelighet. Etter mindretallets oppfatning var kravet til innbrudd en objektiv avgrensning av den personkrets hvis skadeverk utløser dekning under forsikringsavtalen. Skadeverk forøvet av husstandsmedlemmer eller andre med tilgang til leiligheten var ikke dekket. Skadeverket var mest sannsynlig forøvet av noen i denne personkretsen. Det lot seg etter mindretallets oppfatning ikke gjøre å utforme sikkerhetsforskrifter myntet på denne personkretsen. De eksisterende sikkerhetsforskriftene som går ut på å stoppe uvedkommendes adgang vil ikke forhindre denne personkretsen i å forøve skadeverk, idet disse personer nettopp ikke er uvedkommende. Sikredes handlinger eller unnlatelser hadde etter mindretallets syn ikke hatt noen betydning for skadens inntreden i denne saken. Dekningen har ikke innebygget en aktsomhets- eller handlingsnorm i bestemmelsen, som etter FAL må komme til uttrykk i en sikkerhetsforskrift. Mindretallet viste til at nemnda tidligere hadde akseptert avgrensing av farefelt som gyldige objektive begrensinger i FSN 2193, FSN 2195, FSN 2196, FSN 2527, FSN 2730 og FSN Også klausuler om at selskapet ikke svarer for skade på motorvognen dersom fører ikke hadde gyldig sul, se NOU 1987: 24 s. 87. Dersom det ikke er årsakssammenheng mellom manglende førerkort og skaden, vil en slik klausul selv om den er formulert som en sikkerhetsforskrift ikke kunne påberopes av selskapet som grunnlag for avslag 26

27 1-2. (definisjoner) eller nedsettelse av erstatning. Høyesterett har i to saker etter FAL 1930 behand- Rt s og Rt s I disse sakene ble klausulen ikke ansett som stridende mot de ufravikelige reglene i FAL , 20 og 51. Etter FAL 1989 ville resultatet blitt et annet. Forarbeidene nevner også klausuler om at selskapet «ikke svarer for skade som skyldes at motorvognen ikke er tilfredsstillende vedlikeholdt», som en skjult handlingsklausul, se NOU 1987: 24 s. 86. En slik klausul må formuleres som en sikkerhetsforskrift om at bilen må vedlikeholdes på en nærmere beskrevet måte, for eksempel at leverandørens serviceprogram må følges. Allerede etter FAL 1930 uttalte Høyesterett i en dom inntatt i Rt s. 554 at en slik klausul ikke kunne føre til at sikrede tapte rett til erstatning dersom det dårlige vedlikehold ikke skyldtes uaktsomhet fra sikredes side. I FSN 2896 har Forsikringsskadenemnda uttalt at unntak for skader som skyldes at vedlikehold ikke er utført, åpenbart er en skjult handlingsklausul. Videre sier forarbeidene, se NOU 1987: 24, s. 99, at klausuler om at selskapet bare svarer for tyveri av «låst sykkel», er å anse som en skjult handlingsklausul. I FSN 4875 har Forsikringsskadenemnda fulgt rettsoppfatningen i forarbeidene på dette punkt. Forsikringsskadenemnda har hatt en rekke saker om skjulte handlingsklausuler til behandling etter at loven trådte i kraft. Følgende klausuler er i tillegg til de eksempler forarbeidene gir anvisning på ansett som skjulte handlingsklausuler av Forsikringsskadenemnda: Vedlikeholdsklausuler Låst sykkel Krav om at sikrede skal bære penger på seg / oppbevare penger i låst safe (FSN 1760, 1764, 1820, 1939, 4018 og 5780). Unntak for frostskader (FSN 1747, 2043, 2452, 2455, 2956 og 4136). Dersom frostskade ville ha inntruffet uavhengig av sikredes handling eller forsømmelse, har imidlertid nemnda akseptert unntak for eller forhøyet egenandel ved frostskade som gyldig, objektivt unntak, se FSN 3263, 4389 og Unntak for gjenglemte og etterlatte gjenstander (FSN 1549, 2037, 3242, 3243, 5406, 6013, 6265 og 7385, men se 1728, 2260 og 2527). Unntak for uforutsette hendelser/ytre begivenheter (FSN 2049, 4598, men se 2260). Se nærmere om denne type klausuler nedenfor. Krav om alarm for gyldig tyveridekning, se FSN I enkelte av avgjørelsene har nemnda ansett unntaket som skjult handlingsklausul fordi forsikringsselskapet i tillegg til å avgrense farefeltet tilsynelatende objektivt som beskrevet ovenfor, også har gitt en sikkerhetsforskrift som regulerer samme Objektivt unntak kombinert med sikkerhetsforskrift 27

28 kapittel 1 innledende bestemmelser Plutselige og uforutsette forhold som sikrede ikke selv har fremkalt «Plutselig og uforutsett» forhold. Som eksempel kan nevnes at etterlatt reisegods er unntatt samtidig som det er gitt en sikkerhetsforskrift om at sikrede ved avreise skal kontrollere at reisegods ikke er etterlatt, se for eksempel FSN 2260 og I FSN 5328 har nemnda kommet til samme resultat med tilsvarende begrunnelse i forhold til klausul om begrenset forsikringssum for bl.a. kontanter avhengig av oppbevaringsmåten. Se også tilsvarende problemstilling i FSN En del reisegodsforsikringsvilkår avgrenser farefeltet ved å si at forsikringen bare dekker «plutselige og uforutsette ytre forhold som sikrede selv ikke har fremkalt». En liknende formulering er krav om at skaden må være forvoldt av andre mennesker eller dyr. Dersom sikrede mister den forsikrede gjenstand i bakken, i sjøen eller på grunn av andre egne handlinger, vil sikrede etter vilkårenes ordlyd ikke ha rett til erstatning for skaden eller tapet. I FSN 2193, 2195, 2196, 2527, 2730, 3488 og 3737 aksepterte nemnda slike klausuler som gyldige, objektive begrensninger. Begrunnelsen var at nemnda anså det som vanskelig å utforme en regel, dvs. sikkerhetsforskrift, som kunne ha rimelig skadeforebyggende virkning. I artikkelen «Skjulte handlingsklausuler» i Nordisk forsikringstidsskrift nr. 3/99 på s. 222 synes professor Hans Jacob Bull å være kritisk til uttalelsene. Klausulene står i et vanskelig forhold til bestemmelsen i 4-9 annet ledd, hvor det fremgår at selskapets ansvar bare kan nedsettes eller falle bort dersom sikrede grovt uaktsomt har fremkalt forsikringstilfellet. I uttalelser fra og med september 2002 har FSN 4281, 4386, 4619, 4764, 4791, 5137, 5406, 5659 og 6013, og har ansett tillegget «som sikrede selv ikke har fremkalt» som en subjektiv handlingsklausul. I krav om at skaden må være forvoldt av andre mennesker eller av dyr, som en skjult handlingsklausul. I noen av disse uttalelsene har selskapsrepresentantene i nemnda tatt dissens og har vist til de førstnevnte avgjørelsene. Krav om at skaden må ha inntruffet ved «plutselig, ytre påvirkning», er imidlertid fortsatt godtatt som en gyldig objektiv begrensning, se for eksempel FSN 2695, 3866, 4247, 4596, 5137, 5660 og Enkelte forsikringsvilkår stiller som krav at skaden må ha inntruffet «plutselig og uforutsett», eventuelt «utilsiktet» eller «tilfeldig». Etter ordlyden er betingelsene kumulative, dvs. at begge må være oppfylt for at skaden skal kunne kreves dekket under forsikringen. Betingelsen om at skaden (og ikke årsaken) må inntreffe «plutselig», må anses som en gyldig objektiv begrensning, se foregående avsnitt og Andreas Arntzen, Forsikringsrett, Forsikringsvilkårenes ansvarsbestemmelser Villaeier- og hjemforsikring 1995 s Mer problematisk er betingelsen om at skaden må være uforutsett. I FSN 2049 uttaler nemnda om en slik klausul: 28

29 1-2. (definisjoner) «Selskapets påberopelse av at skaden her er uforutsett innebærer at man trekker inn i den ansvarsbærende klausul synspunkter som gjelder sikredes mangel på aktsomhet dvs. et spørsmål som må vurderes etter FAL 4-9 annet ledd om ansvarsbortfall ved grov uaktsomhet, eventuelt ut fra sikkerhetsbestemmelser som i det foreliggende tilfelle ikke er påberopt.» Tilsvarende synspunkter fremkommer i FSN I ovennevnte bok uttaler Andreas Arntzen på s at kravet om at skaden må være uforutsett som en betingelse for at selskapet i det hele tatt skal være ansvarlig, er uforenlig med FAL. Han uttaler at dette må anses som en subjektiv klausul som ikke er anvendelig utover den ramme som er trukket opp i FALs sanksjonsbestemmelser ( 4-8 og 4-9 annet ledd). I sin artikkel i Nordisk Forsikringstidsskrift nr. 3/99 s. 235 synes professor Hans Jacob Bull å være mindre kategorisk enn Arntzen: «Såvidt jeg kan se, må FSN oppfattes slik at dette uttrykket har elementer av subjektive forhold i seg. Dermed er det naturlig nok ikke sagt at klausulen som sådan utgjør en skjult handlingsklausul, men det kan være snakk om å skille ut deler av den og se på disse delene som skjulte handlingsklausuler, se for så vidt ovenfor under B.3.» I NOU 1987: 24 s. 90 og 102 uttales det at unntak for konstruksjonsfeil (begått av konstruktøren) angår farefeltet for forsikringen. Et slikt unntak vil følgelig ikke anses som en skjult handlingsklausul. Forutsetningen må være at det dreier seg om konstruksjoner som normalt utføres av andre enn sikrede selv. Unntaket er gyldig selv om arbeidet i det konkrete tilfellet utføres av sikrede selv. Tilsvarende må gjelde for unntak for skade som skyldes uriktig montasje, svak konstruksjon eller mangelfull fundamentering. Se i denne sammenheng FSN 2024, 2402, 2483, 2755, 3005, 4368, 5193, 5251, 5554, 5774, 5985, Problemstillingene tilknyttet unntak av denne type er grundig behandlet i spesialfagsavhandling skrevet av Ellen Abrahamsen høsten 2004, publisert på Finansklagenemndas hjemmeside ikke er gitt at uriktig montering alltid bør oppfattes som objektive fareunntak. Han gene vil gjøre selv, uten å trekke inn fagfolk. I FSN 2061 og 4102 aksepterte nemnda at unntak for skader som skyldes at bygning ikke tålte «daglig bruk eller påregnelige påkjenninger», var gyldig som objektivt unntak i farefeltet. I Ot.prp. nr. 49 ( ) s. 58 sies det av departementet at vilkårsklausuler som gjør dekningen avhengig av at forsikringsgjenstanden blir håndtert på en bestemt måte, for eksempel «er bebodd», må anses som sikkerhetsforskrift og behandles etter reglene i FAL 4-8. I FSN 1747, 2043, 3081 og 4136 har Forsikringsskade- Konstruksjonsfeil Daglig bruk Bebodd 29