Ekskursjon Åre stasjon Juni Rapport. NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport Bjørn Høsøien, Liv Øvstedal, Eirin Ryeng

Transkript

1 Ekskursjon Åre stasjon Juni 2007 Rapport NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport Bjørn Høsøien, Liv Øvstedal, Eirin Ryeng

2 Forord Våren 2007 søkte undertegnede om reisestøtte fra NVF for å reise på studietur til Åre i Sverige og besøke den nye jernbanestasjonen. Søknaden ble innvilget, og denne rapporten dokumenterer besøket. Vi vil med dette rette en stor takk til NVF for stipendet. Trondheim, februar 2008 Bjørn Høsøien, Liv Øvstedal og Eirin Ryeng 2

3 Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Bakgrunn for søknaden... 4 Studieturen... 4 Avreise fra Heimdal og Trondheim stasjoner og selve togreisen... 5 Åre stasjon... 5 Prosjekt Åre Station... 5 Våre hovedinntrykk fra besøket Bruk av materialet i etterkant Oppsummering Vedlegg 1 Søknad om NVF-stipend Vedlegg 2 Regnskap

4 Bakgrunn for søknaden Omgivelsene påvirker vårt hverdagsliv og vår evne til å delta i samfunnet. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og lov om offentlige anskaffelser har som mål og hindre diskriminering og bidra til økt brukskvalitet på produkter, tjenester og omgivelser. Dette krever både ny kunnskap og nye arbeidsmetoder hos dem som arbeider med design, planlegging og prosjektering. Dette er også en utfordring for alle som i ulike sammenhenger arbeider innen samferdsel med planlegging, bygging, drift og bruk av samferdselsanlegg. I undervisningssammenheng vil det være nyttig å ta for seg eksempler på gode løsninger av terminaler og informasjon som enkeltelementer i reisekjeden. Dette var bakgrunnen for at vi ønsket å besøke den nyetablerte bane- / vegterminalen i Åre. Vi begrunnet vår søknad på følgende vis: Ett av de fire hovedmålene i samferdselssektoren er et tilgjengelig transportsystem for alle, med utfordringer for kompetanse og konkrete gjennomføringsstrategier. NTNU og UMB tilbyr etterutdanningskurs innen universell utforming. Kurset består av en felles del og fire separate temamoduler, der en av disse er innenfor området samferdsel. Kurset ble gjennomført høsten 2006 og et nytt kurs er planlagt høsten Av temaene som inngår i modulen samferdsel er tilrettelegging på transportmidler og utforming av terminaler. Høsten 2006 ble en ny jernbanestasjon/terminal innviet i Åre i Sverige, som sies å ha mange kvaliteter i forhold til prinsippene for universell utforming. Planleggingen av samferdselsmodulen på etterutdanningskurset blir gjennomført av en gruppe på tre personer; tidligere amanuensis Bjørn Høsøien, stipendiat Liv Øvstedal og førsteamanuensis Eirin Ryeng, alle ved Institutt for bygg, anlegg og transport. For å hente inspirasjon og erfaring til fremtidige kurs ønsker vi å reise med tog fra Trondheim til Åre for å se nærmere på den nye jernbanestasjonen, samt møte prosjektleder for Åre stasjon Jan Palmqvist. Bjørn er bevegelseshemmet og benytter krykker og elektrisk scooter. Vi ønsker å lage en fotoreportasje/fotodokumentar fra hele reisen til bruk i undervisningen på kurset for å vise om og på hvilken måte toget, stasjonene og områdene rundt stasjonene er tilrettelagt for funksjonshemmede, der Bjørn blir vår hovedperson. Studieturen gjennomføres i løpet av perioden juni - september Studieturen Turen ble foretatt med Nabotoget mellom Trondheim og Åre onsdag 13. juni Turen innbefattet avreise fra Heimdal og Trondheim jernbanestasjoner, reise tur/retur med toget, samt informasjon om og befaring på Åre stasjon. Bjørn benyttet sin elektriske rullestol Access Shoprider TE-777 NA på turen. Dette er den minste elektriske rullestolen i denne serien. Den er 117 cm lang, 56 cm bred med en svingradius på 93 cm. Vekt med batterier er vel 50 kg. Den kan enkelt legges sammen og plasseres i bagasjerommet i en bil. Max førervekt er 113 kg. 4

5 Avreise fra Heimdal og Trondheim stasjoner og selve togreisen En av deltakerne startet på Heimdal. Heimdal stasjon er nylig oppgradert med utbedret undergang under jernbanelinja, ny oppstillingsplass for busser og oppgradert uteområde. Undergangen har både rampe og trapp, slik at den er tilgjengelig til fots, på sykkel og med barnevogn. Rampene på østsida av jernbanelinja er imidlertid laget uten hvilerepos og vil være vanskelig framkommelig med manuell rullestol. I forbindelse med opprusting av uteområdet er det lagt varselfelt langs perrongkant. Tilgjengeligheten til Trondheim stasjon er grei også for personer med rullestol. Tilgjengeligheten til/fra enkelte plattformer er svært vanskelig for de fleste typer rullestoler pga stigningsforholdene på rampene. For vår elektriske rullestol trenger man toppladede batterier for å takle utfordringene. For manuelle rullestoler er man helt avhengig av betydelig assistanse. Ombordstigning på toget var ikke mulig uten at rullestolen måtte løftes, hvilket også forutsatte at Bjørn selv måtte krabbe seg om bord i toget. Rullestolen ble parkert i toget, og Bjørn fant sin plass på egen hånd. Intern forflytning om bord var ikke mulig for Bjørn ved bruk av rullestol. Åre stasjon Avstigning foregikk overraskende nok som for Trondheim sentralstasjon, ved løfting av rullestol og ved egeninnsats for Bjørn. På plattformen ble vi møtt av prosjektleder Jan Palmquist som var vår guide under besøket på Åre station. Bjørn benyttet sin rullestol uten vanskeligheter under hele besøket ved Åre station. Prosjekt Åre Station Vi hadde forhåpninger om at Åreterminalen kunne inngå som et case om kollektivterminaler i vårt videreutdanningskurs i Universell utforming høsten Praktisk bruk av prinsippene for universell utforming som premiss for utforming av terminalen, var derfor spesielt interessante for oss, men vi ønsket dette behandlet innenfor en bred gjennomgang av hele prosjektet. Vår ønskeliste var (sendt Jan Palmquist på forhånd) : Hvorfor ny terminal? Planlegging Aktører. Transportutøvere, serviceaktiviteter (butikker, kaffeer, etc, etc) Brukermedvirkning Finansiering (kostnadsbærere) Drift og vedlikehold Erfaringer siden oppstart senhøsten 2006 (VM alpint m.fl.) Med mer Mens vi ble vartet opp med kaffe / te og något attåt, orienterte Jan P. om prosjektet og vi stilte spørsmål. Terminalen ble innviet 25. oktober 2006, og hadde en samlet prislapp på SEK 160 mill. Bakgrunnen for utbyggingen var å styrke Åre sin posisjon som turiststed, og å møte 5

6 den økte tog- og buss-trafikken på en bedre måte. Station Åre er mer enn bare en stasjon, det er et lokalt handlesenter med 10 butikker som også innholder bibliotek og turistbyrå. I 1. etasje er det tilgang til dusj og andre fasiliteter for togpassasjerene. Ventearealet for togpassasjerene kan utvides ved behov. Bygget har kjeller med betalingsparkering der det er plass til 92 biler. I forbindelse med planlegging og bygging deltok en handikapkonsulent fra kommunen. Prosjektet finansieres i all hovedsak gjennom leieinntekter, men også gjennom salg av den gamle stasjonsbygningen til restaurantdrift. Station Åre er samlokalisert med kafe/restaurant, et større hotellkompleks og oppstillingsplasser for buss. Vi foretok deretter befaring av terminalen der vi fikk mulighet til å vurdere hvordan kravene til universell utforming var ivaretatt i detaljløsninger i de forskjellige deler av terminalen, både inne og ute. Se punktvis omtale med bilder i det følgende. 6

7 Vi ble tatt i mot på perrongen av prosjektleder for Åre Station, Jan Palmquist. Gammel stasjonsbygning i forgrunnen med den nye terminalbygningen i bakgrunnen. Brua over jernbanelinja leder over til spor 2, samt til et hotell. Ledelinje parallelt med sporet. Hvit flis benyttes som markering mot sporet. Perrongen er oppvarmet vinterstid. Den nye terminalbygningen sett fra perrongen til spor 2. Inngang til terminalbygningen fra sporet. Taktil ledelinje fører inn mot hovedinngangen som er trinnfri. Gode kontraster på skilt over inngangen, men kanskje litt smått? Inne i terminalbygningen i samme plan som sporet. Ledelinje som både er taktil og i kontrastfarge leder fra inngangsdøra til dagligvarebutikk. 7

8 Utstrakt bruk av ledelinjer inne i terminalbygningen. Her et eksempel på linje som leder til heisene. Ledelinjer som fører fra inngangen fra Åre sentrum og inn i terminalbygningen. Detalj fra ledelinjene. Flis i mørkere farge markerer endring. Bruk av piktogram og gode kontraster på informasjonsskilt. Billettautomat tilpasset rullestolhøyde. Monitorer for opplysning om ankomst/avganger for hhv tog og buss oppe til venstre. Informasjon om tilbud på hvert plan blir gitt på tavler ved rulletrapp. Den samme informasjonen blir gitt på begge tavler (unødvendig?). Hvitt på svart gir bedre lesbarhet enn hvitt på hvitt frostet glass. 8

9 Benker med armlen til hjelp når man skal sette seg og reise seg. Venteområdet har egen Internett-avdeling. Her kunne noen skjermer og tastatur gjerne vært plassert lavere for å gi bedre tilgjengelighet for flere. Parkeringskjeller under terminalbygningen. Kjelleren er tilgjengelig med rullestol via heis. Terminalbygningen rommer blant annet et bibliotek. Ledelinjer fører frem til skranken. Ledelinje fører til trapp. Markering av trappeneser ved øverste og nederste trinn, og ved trapperepos. Gelender i to høyder gir gode gripemuligheter. Rekkverket bør forlenges forbi nederste trinn, slik at rekkverket kan følges helt ned. Mønster i gulvet på en av butikkene i terminalbygningen kan fungere som ledelinje. 9

10 Hovedinngang til terminalbygningen fra Åre sentrum. Ledelinje leder til inngangsdør både ute og inne. Det er trinnfri inngang. Terminalbygningens fasade mot Åre sentrum. På avstand er det lettere å identifisere inngangen til Intersport enn til selve stasjonen. Terminalbygningens fasade mot Åre sentrum. Det opphøyde gangfeltet leder fra Åre sentrum inn mot terminalen, men ender i en trapp. Rullestolbrukere må ta vegen mellom de to skiltene, der det er smalt, skrått og bratt, og med varierende belegg (se bildet under). Bussholdeplass ved terminalbygningen. Hvit flis markerer hvor bussen stopper. Busskuret er utstyrt med benk og infotavle, og gjennomsiktige vegger gir ventende passasjerer god oversikt for å se når bussen kommer. Informasjonstavle ved jernbanesporet med opplysninger om togtidene. Informasjon kun tilgjengelig for personer over 170 cm med godt syn? 10

11 Våre hovedinntrykk fra besøket Hovedinntrykket av selve terminalbygningen og plattformene var positivt. Spesielt vil vi trekke fram en gjennomført bruk av ledelinjer, og gjennomtenkt bruk av tydelig skilting med gode kontraster og tilgjengelighet for rullestolbrukere. Vi vil imidlertid nyansere noe: Ombord- og avstigning for togpassasjerer er en besværlig flaskehals, men det skyldes i hovedsak transportmidlet. Sanntidsinformasjon om ankomster og avganger ble gitt inne i terminalbygningen, mens ute på plattformen fant vi kun et oppslag ved den gamle stasjonsbygningen, og det hang høyt og med liten skrift. Uteområdet på siden som vender mot Åre sentrum hadde et litt uryddig preg, og bussholdeplassen ved terminalbygningen kunne gjerne ha ligget litt nærmere selve terminalen, gjerne også slik at passasjerer kunne ha ventet inne i selve terminalen. Vi ser at det ville vært interessant å ha fått gjennomført en brukerundersøkelse med hensyn på universell utforming. I etterkant ser vi også at vi burde ha hatt handikapkonsulenten fra Åre kommune med på befaringen. Dette ville kunne gitt oss mer informasjon om planleggingsprosessen og de vurderinger som ble gjort underveis. Bruk av materialet i etterkant Inntrykk fra besøket og bilder fra Åre stasjon har blitt formidlet i undervisning høsten 2007: På temadag om Universell utforming i emnet Fysisk miljøplanlegging som undervises for alle sivilingeniørstudenter (200 studenter) i første årskurs på bygg-studiet ved NTNU. På EVU-kurs om Universell utforming innen samferdsel med 10 kursdeltakere. Innendørs ledelinjer på Station Åre er formidlet som eksempel på bruk av ledelinjer innendørs: Gjennom et prosjekt og rapport om innendørs ledelinjer som SINTEF Byggforsk gjennomfører for Deltasenteret (Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Sosial- og helsedirektoratet.) I workshop om universell utforming ved transformasjon av bydeler for Bergen kommune og Husbanken region vest Materialet vil også bli benyttet i ulike sammenhenger, så som forelesninger, kurs og foredrag, i tida fremover. 11

12 Oppsummering Og alle var enige om at det hadde vært en interessant og lærerik tur Bjørn Eirin Liv 12

13 Vedlegg 1 Søknad om NVF-stipend Søknad om NVF-stipend: Studietur med fokus på universell utforming; ny kunnskap og konkrete eksempler for undervisning. Vi søker med dette om kr 3000,- til finansiering av studietur til Åre i Sverige. Bakgrunn for søknaden Ett av de fire hovedmålene i samferdselssektoren er et tilgjengelig transportsystem for alle, med utfordringer for kompetanse og konkrete gjennomføringsstrategier. NTNU og UMB tilbyr etterutdanningskurs innen universell utforming. Kurset består av en felles del og fire separate temamoduler, der en av disse er innenfor området samferdsel. Kurset ble gjennomført høsten 2006 og et nytt kurs er planlagt høsten Av temaene som inngår i modulen samferdsel er tilrettelegging på transportmidler og utforming av terminaler. Høsten 2006 ble en ny jernbanestasjon/terminal innviet i Åre i Sverige, som sies å ha mange kvaliteter i forhold til prinsippene for universell utforming. Planleggingen av samferdselsmodulen på etterutdanningskurset blir gjennomført av en gruppe på tre personer; tidligere amanuensis Bjørn Høsøien, stipendiat Liv Øvstedal og førsteamanuensis Eirin Ryeng, alle ved Institutt for bygg, anlegg og transport. For å hente inspirasjon og erfaring til fremtidige kurs ønsker vi å reise med tog fra Trondheim til Åre for å se nærmere på den nye jernbanestasjonen, samt møte prosjektleder for Åre stasjon Jan Palmqvist. Bjørn er bevegelseshemmet og benytter krykker og elektrisk scooter. Vi ønsker å lage en fotoreportasje/fotodokumentar fra hele reisen til bruk i undervisningen på kurset for å vise om og på hvilken måte toget, stasjonene og områdene rundt stasjonene er tilrettelagt for funksjonshemmede, der Bjørn blir vår hovedperson. Studieturen gjennomføres i løpet av perioden juni - september Budsjett for reisen Togbilletter (2 ordinære og 1 honnør) Trondheim-Åre t/r Lokal transport i Trondheim og Åre Diett i henhold til Statens satser (3 x 610 kr) Sum 950 kr 220 kr 1830 kr 3000 kr Med hilsen Bjørn Høsøien Liv Øvstedal Eirin Ryeng 13

14 Vedlegg 2 Regnskap Reiseregning Bjørn Høsøien kr 920,- Reiseregning Liv Øvstedal kr 990,- Reiseregning Eirin Ryeng kr 1065,40 Sum kr 2975,40 14