Utredning av barnehagestruktur. Selbu kommune

Transkript

1 2012 Utredning av barnehagestruktur Selbu kommune Arbeidsgruppa Selbu kommune

2 Innhold BAKGRUNN FOR UTREDNINGEN... 3 ARBEIDSGRUPPE... 4 AVGRENSNING OG VALG... 4 KOMMUNENS FØRINGER GJENNOM ULIKE PLANER... 4 KVALITATIVT GODE ENHETER... 4 BEMANNINGSNORM... 6 FYSISK LÆRINGSMILJØ... 6 Arealnorm... 7 Barnegruppa... 8 KOSTNADSEFFEKTIVITET... 8 KOSTRA-ANALYSER... 9 DAGENS BARNEHAGESTRUKTUR I SELBU KOMMUNE Dragsten barnehage Tømra og Innbygda barnehage Mebond barnehage Vikvarvet og Øverbygda barnehage STATUS ETTER KOMMUNALT TILSYN STATUS BEHOVSDEKNING FRAMTIDIGE BEHOV OG BEFOLKNINGSUTVIKLING MULIG FRAMTIDIG BARNEHAGESTRUKTUR OG ORGANISERING FDV Alternativ 1a Barnehagestruktur slik den er i dag Alternativ 1b Oppgradering dagens situasjon +nedlegging småbarn, Innbygda Alternativ 2 Legge ned barnehagen i Øverbygda Alternativ 3 Legge ned barnehagen i Vikvarvet Alternativ 4 Legge ned Mebond barnehage Alternativ 5 Nedlegging av Innbygda og ombygging av Mebond Alternativ 6 Legge ned barnehagen i Innbygda Alternativ 7 legge ned Innbygda og Øverbygda Alternativ 8 legge ned Vikvarvet, Øverbygda og Innbygda Oppsummering alle alternativer Arealbehov for de ulike alternativene Kriterier som må vurderes under alle alternativ: ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) OG FORSKRIFT OM MILJØRETTA HELSEVERN RISIKOVURDERING AV ARBEIDSMILJØKONSEKVENSER HANDLINGSPLAN VEDLEGG; Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 2

3 Bakgrunn for utredningen I økonomiplanen for ba rådmannen om å få utrede barnehagestrukturen i kommunen for å se på hvilken struktur som er hensiktsmessig ut fra hva som er med på å sikre best mulig kvalitet i barnehagene på lengre sikt og hva som er en mest mulig kostnadseffektiv drift av barnehagene. Utredningen må ses i sammenheng med foreslått boligbygging i kommunedelplanen for Tømra/Innbygda. Forslaget ble fremmet med bakgrunn i kommunestyrevedtaket i økonomiplanbehandlingen i 2010: Formannskapet ber om at rådmannen i 2010 må legge fram en økonomiplan for årene som tilpasser drifta slik at disposisjonsfondet ved utgangen av perioden har en saldo på minimum 10 millioner. Drifta må innen utgangen av 2014 ligge på et nivå som gjør at disposisjonsfondet ved hvert årsskifte deretter har en saldo på minimum 10 millioner. Kommunestyret fattet vedtak i møte : Til og med 2010 fikk kommunene øremerkede overføringer fra staten til drift av barnehager på grunnlag av antall plasser i barnehagene. Fra og med 2011 er dette tilskuddet lagt inn i rammetilskuddet, og beregnes etter mer objektive kriterier. Med bakgrunn i dette ser kommunestyret at det er behov for å rullere eksisterende barnehageplan innen utgangen av Kommunestyret støtter i den forbindelse rådmannens forslag om å se på barnehagestrukturen. Bygningsmessige kostnader, egnethet som barnehage, utemiljø og driftskostnader må vurderes. I dag driver kommunen barnehager i to bygg i Innbygda. Det må vurderes om et av disse byggene skal brukes som barnehage i framtida. Utredningen må legges fram for Hovedutvalg for oppvekst ( ), og må legges til grunn for rullering av barnehageplanen. Selbu kommune står overfor en økonomisk utfordring, og må de nærmeste år oppnå en markert endring i driftsbalansen. Disposisjonsfondet skal minimum ha en saldo på 10 millioner ved utgangen av 2014 og driften skal være i balanse. Regnskapsresultatet for 2011 viser et negativt driftsresultat på 9,1 millioner kroner. For å kunne oppnå kommunestyrets vedtak fra 2009, må vi oppnå et positivt netto driftsresultat før disposisjonsfondet når grensen på 10 millioner Regnskap Økonomiplan Netto driftsresultat Saldo, disposisjonsfond Som figuren viser, vil en videreføring av gjeldende økonomiplan føre til at disposisjonsfondet er tomt i Dersom vi viderefører utviklingen fra 2011, ser vi at vi allerede i 2014 vil ha en situasjon hvor kommunen ikke lenger kan dekke opp det negative driftsresultatet gjennom disposisjonsfondet. For å bedre den økonomiske situasjonen har rådmannen satt i gang et prosjekt, som har som mål å bedre driftsbalansen med ca. kr 10 mill. i løpet av neste økonomiplanperiode. Barnehageutredningen er en del av dette prosjektet; vedtatt i hovedutvalg oppvekst den : «Hovedutvalg oppvekst slutter seg til at utredningen av barnehagestrukturen ses i sammenheng med omstillings-/utviklingsprosjektet som startes opp i 2012». Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 3

4 Arbeidsgruppe Arbeidsgruppen startet opp sitt arbeid våren 2011, og har fra starten av bestått av pedagogisk konsulent fra sektor oppvekst, styrerepresentant, verneombud for barnehagene, sektorsjef oppvekst. Representant fra sektor bygdautvikling ble med i arbeidsgruppa høsten Avgrensning og valg I en utredningsprosess må en gjøre noen avgrensninger og valg. Arbeidsgruppen har valgt å definere på lengre sikt som et langtidsperspektiv på 30 år, en vanlig tidsangivelse når det gjelder bygg og restrukturering av bygningsmasse. Dette blant annet for å ha et klart definert ståsted og utgangspunkt for beregninger kostnader på bygningsmasse. Selbu kommunes barnehagedrift driftes pr i dag i 7 ulike hus og ikke minst av den grunn vil bygningsmasse være en sentral faktor i denne utredningen. I den foreliggende utredningen vil det på bakgrunn av dette bli presentert tabeller og figurer som vil angi og utdype spesifikke kostnader knyttet til dette 30 års perspektivet fordelt på drift - og investeringskostnader. Statistikk og tallgrunnlag er hentet fra de til en hver tid ferskeste kilder. Ulike statistikker legges fram til ulike tidspunkt, derfor opereres det med tall både fra 2010, 2011 og Kommunens føringer gjennom ulike planer Kommunedelplan Mebond -Tømra sier noe om hvilke områder vi får befolkningstilvekst. Dette er ivaretatt i utredningen av barnehagestruktur. Kommuneplanens arealdel er under rullering. Det er ingen vesentlige endringer fra nåværende kommuneplan. Kommunens planstrategi er ute til høring. Barnehageplanen skal revideres i 2013, på grunnlag av utredning av barnehagestrukturen i Selbu kommune. Kvalitativt gode enheter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, St.meld. nr. 41 om Kvalitet i barnehagen, og Temahefter gir en forpliktende ramme for hvordan barnehager skal drives og hva de skal inneholde. St.meld. nr. 41 s.8: Etter en periode med sterk vekst i antall barnehageplasser, innføring av maksimalpris for foreldrebetalingen og rett til barnehageplass, retter regjeringen nå innsatsen mot kvalitet og innhold i barnehagen. Regjeringens hovedmål i barnehagepolitikken er å sikre alle barn et barnehagetilbud av høy kvalitet. Regjeringen har tre mål for å sikre kvaliteten i barnehagen: - sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager - styrke barnehagen som læringsarena - at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 4

5 Det er godt dokumentert at kvaliteten på tilbudet som gis i barnehagen er avgjørende for de resultatene som oppnås. Forskning som foreligger, antyder at de viktigste faktorene for å fremme barns utvikling i et barnehagetilbud er følgende: - Samspillet mellom voksne og barn er kjennetegnet av at de voksne er lyttende, omsorgsfulle og tilgjengelige - Godt utdannet personalet som er engasjert i sitt arbeid med barn - Fasiliteter som er sikre, hygieniske og tilgjengelige for foreldre - Gruppestørrelser som gjør det mulig for de voksne å samhandle med barna på en god måte - Kontroll som sikrer konsistent behandling - Personalutvikling som sikrer kontinuitet, stabilitet og forbedringer - En utviklingsorientert læreplan I St.meld. nr. 41 står det at kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foreldrene og barnehagens personale. Men for at de ansatte skal kunne følge den forpliktende rammen for planlegging, gjennomføring og vurdering av virksomheten, må også de fysiske forutsetningene være tilpasset behovene. Det er i dag store variasjoner i hvordan barnehager er organisert her i landet, og det er ingen fasit på hva som er den beste løsningen. Det er lite forskning som sier noe om avstand til barnehagen, eller om forskjellen på små og store enheter. De fleste har undersøkt ut fra at det er mer enn 200 barn i en stor enhet. Dvs. alle barnehagebarna i Selbu kommune. Det vi finner av relevant forskning er bl.a.: - Rapport: IRIS 2011/029 Barnehagenes organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. : En omfattende undersøkelse avsluttes her med en anbefaling om at man bør satse sterkere på mellomstore barnehager, forsiktig anslått til rundt 60 barn. Slike barnehager kom i det store og hele godt ut på ulike strukturelle kvalitetsindikatorer, slik som de ansattes utdanningsnivå, oppfylling av pedagognormen, areal pr. barn, rom til å skjerme de yngste barna, gruppestørrelser, pedagogiske lederes tilstedeværelse i barnegruppene, og antall barn den enkelte voksne forholder seg til i løpet av dagen. Mellomstore barnehager er store nok til å sikre faglig utvikling, og små og oversiktlige nok til å ivareta trygge rammer for barn, ifølge rapporten. - Støy oppleves likt i store og små barnehager (jf. rapport 2007/01 arbeidsmiljøet i barnehagen. Utdanningsforbundet). Uansett organisering er det ifølge Kunnskapsdepartementet viktigst med tilstrekkelig personale med relevant kompetanse. Det er altså de ansattes væremåte og kompetanse som er avgjørende. Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og derfor jobbes det for å øke andelen ansatte med barnehagefaglig og barnefaglig kompetanse. Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 5

6 Bemanningsnorm Gjeldende regler for bemanning kommer fram i Kunnskapsdepartementets veileder til krav om pedagogisk bemanning (Nr. F-4266/2011): - Dimensjoneringen av styrerressursen skal foretas på bakgrunn av en konkret vurdering av oppgavene som skal løses, barnehagens samlede ressurser og brukernes behov. Rent unntaksvis kan flere små barnehager organiseres sammen med en felles virksomhet med en styrer, for eksempel der det er vanskelig å få kvalifisert personale. - Forskriften 1 fastsetter en norm for pedagogisk bemanning i ordinære barnehager. Det følger av denne bestemmelsen at en pedagogisk leder maksimalt kan ha ansvar for 18 barn over tre år og maksimalt 9 barn under tre år. - Bemanningen i barnehagen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet I forslaget til ny lovgivning for barnehagene, 16. jan 2012 Til barnas beste, anbefales flere nye bestemmelser, bl.a.: - 31 Styrer. Hovedregelen sier at det skal være en styrer i hver barnehage. Rent unntaksvis kan flere små barnehager organiseres sammen som en felles virksomhet med en styrer, for eks der det er vanskelig å få kvalifisert personale. Med små barnehager menes barnehager med til sammen noen få titalls barn. Det er en forutsetning at slik samordning ikke fører til svekkelse av styrerressursen for den enkelte barnehage. Det forutsettes videre at det er en hensiktsmessig avstand mellom barnehagene, at styrerteamet har daglig kontakt og at det skjer en daglig oppfølging av hver enkelt barnehage Barnehagens grunnbemanning. Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en god pedagogisk virksomhet. Andre ledd regulerer antall barn pr. ansatt til: en ansatt kan ha ansvaret for inntil tre barn under tre år. En ansatt kan ha ansvaret for inntil seks barn over tre år. - Tredje ledd regulerer den pedagogiske bemanningen til: en førskolelærer kan ha ansvaret for inntil seks barn under tre år. En førskolelærer kan ha ansvaret for inntil tolv barn over tre år. Fjerde ledd viser at barne- og ungdomsarbeidere skal utgjøre minst 25 % av grunnbemanning. Dette viser at det satses på bemanning i barnehagene, og lovverket stiller krav som gjør at Selbu kommune ikke kan spare inn på budsjett for ansatte. Krav om økt pedagogtetthet vil derimot kreve noe høyere lønnsbudsjett. Fysisk læringsmiljø Læring, trygghet, helse og trivsel må være et hovedfokus ved valg av barnehagestruktur. Barnehagestrukturen må ha et sterkt fokus på å gi barna gode utviklingsmuligheter i et fysisk læringsmiljø som forsterker barnehagenes formidlingsarbeid. I Rammeplan for barnehager står det at barnehagen må tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn. Det står at barnehagen skal ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og mulighet for læring og mestring. Veksling mellom lek, læring, konsentrasjon og utfoldelse er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Et godt tilrettelagt fysisk læringsmiljø tilpasset den pedagogiske virksomheten vil derfor være avgjørende for kvaliteten i barnehagene. Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 6

7 Arealnorm Departementet har gitt en veiledende arealnorm for antall kvadratmeter per barn i barnehagen. Arealberegningen ved fastsettelsen av leke- og oppholdsarealet skal ta utgangspunkt i de rommene som faktisk står til disposisjon for barnas aktiviteter. Dette gjelder for eksempel lekerom, grupperom og sove- og hvilerom. Dersom barnas garderobe også egner seg som leke- og oppholdsrom, kan denne også medregnes. Det samme gjelder kjøkkenet, dersom dette reelt brukes til barnas aktiviteter. Personalrom, kontorer, stellerom, toaletter og lignende skal ikke tas med i beregningen. Veiledende norm for barns lekeareal inne, er fire kvadratmeter netto per barn over 3 år og omtrent 1/3 mer per barn under 3 år. Utearealet i barnehagen bør være omtrent seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Til dette arealet regnes ikke parkeringsplass, tilkjørselsveier og lignende. Alle barnehagene i Selbu er innenfor normen med hensyn til areal. Den veiledende normen for lekeareal føres videre i forslaget til ny barnehagelov. I tillegg foreslås det der i en ny 9 Det fysiske miljøet: Det fysiske miljøet inne og ute skal være trygt og pedagogisk utfordrende. Miljøet skal gi alle barn allsidig bevegelses- og sanseerfaring og mulighet for mestring og utvikling. Barnehagene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at barnas trygghet, helse, trivsel, lek og læring, fremmes. Retten til et godt fysisk miljø gjelder barnehagens innemiljø og utemiljø. Forhold av betydning for innemiljøet er i tillegg til barnehagens leke- og oppholdsareal for eksempel luft, temperatur, lys, stråling, akustikk og øvrig fysisk utforming av interiør og materiell. Utemiljø omfatter blant annet barnehagens plassering, utformingen av utearealet og lekeapparater. Under mulig fremtidig barnehagestruktur og organisering, står det hvor mange kvadratmeter dette blir på de ulike alternativene som legges fram. Selbu kommune driver i dag barnehage i 7 ulike bygg, hvorav 3 av byggene er nedlagte skoler. Det gjør at det driftes større bygninger til barnehagedrift enn lovverket krever. Kostra tall viser at Selbu kommune drifter kvadratmeter bygningsmasse mer enn sammenlignbare kommuner. Ved å legge ned enheter kan dette reduseres. KOSTRA tall viser at Selbu kommune har et større antall kvadratmeter pr. barn i barnehage enn sammenlignbare kommuner: 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per innbygger 1-5 år, konsern SELBU MALVIK FROSTA KLÆBU Kommunegr. 02 Landet utenom Oslo 20,90 3,30 5,70 5,50 7,20 5,00 Her vil kommunegruppe 02, som består av 66 sammenlignbare kommuner, være den mest aktuelle å sammenligne med. Malvik, Frosta og Klæbu er tatt med som eksempel fra våre nabokommuner. Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 7

8 Barnegruppa Forslaget til ny barnehagelov introduserer en ny 33 Barnegruppen: Barn har rett til å tilhøre en barnegruppe i barnehagen. Barnegruppen skal ha en størrelse som ut fra barnas alder og forutsetninger er trygg og pedagogisk forsvarlig. Organiseringen må ivareta barnas behov for forutsigbarhet og tilhørighet til en barnegruppe og tilknytning til voksne. Ved vurderingen av om en gruppe er trygg og pedagogisk forsvarlig skal det legges vekt på barnas alder, aldersspredning i gruppen, om det er barn med nedsatt funksjonsevne, flerspråklige barn, barnas mulighet til å etablere tilhørighet og vennskap, tilgjengelige voksne og personalets kompetanse samt barnehagens fysiske og psykososiale miljø. Departementet kan gi forskrift om maksimale gruppestørrelser. Barnegruppens størrelse kan ikke anses å være trygg og pedagogisk forsvarlig dersom barna daglig må forholde seg til ulike barn og voksne de ikke har fått tilstrekkelig tid til å bli kjent med. Hensynet til de yngste barnas behov for forutsigbarhet og tilknytning til at avgrenset antall barn og voksne må tillegges vekt. Dette viser at uansett struktur, er det viktig å organisere med flere små grupper/avdelinger. Kostnadseffektivitet Kostnadene ved drift av barnehager er i stor grad knyttet til personalkostnader. Personalkostnader utgjør omtrent 80 % av de totale driftskostnadene i barnehagene. Lønnsnivå inklusive pensjon og bemanningstetthet vil derfor være avgjørende faktorer for innsparinger knyttet til barnehagedrift. Flere undersøkelser viser at større barnehager er mer kostnadseffektive enn små barnehager (Econ Pöyry og Fürst og Høverstad, 2008 og Telemarksforsking, 2008). Fürst og Høverstad (2009) viser til de viktigste variablene som forklarer variasjonene i kostnader til ordinær drift pr korrigert oppholdstime i barnehage: Antall korrigerte oppholdstimer pr årsverk (bemanningen i barnehagene) Personalkostnader pr årsverk Personalkostnadenes andel av de samlede kostnadene i barnehagene Disse variablene forklarer til sammen rundt 87 prosent av variasjonene mellom barnehagene. Personalkostnadene er i stor grad bestemt av gjeldende avtaleverk og kan være vanskelig å påvirke. Dersom kommunen ønsker å spare penger på barnehager kan dette grovt sett gjøres ved å redusere bemanningstettheten i barnehagene eller ved å bygge større barnehager. I og med at kostnadene til basistilbudet utgjør den overveiende andelen av de samlede kostnadene, vil en liten barnehage ha høyere kostnader pr oppholdstime. Bergseng og Løyland (2001) finner at den kostnadsoptimale barnehagestørrelsen er ved omkring 64 storbarnsplasser. Færre eller flere barn enn dette gir høyere gjennomsnitts-kostnader per plass. De finner at i nærheten av dette punktet vil økning i antall oppholdstimer ha en svært liten effekt på gjennomsnittskostnadene. Håkonsen og Lunder (2008) beregner kostnadsoptimal barnehagestørrelse ved 61 plasser. Håkonsen, Lunder og Løyland (2010) har gått dypere inn i barnehagetallene og analysert forhold som påvirker kostnadsnivået i barnehagene. De har estimert en enhetskostnadsfunksjon som inkluderer flere forklaringsvariabler eller kostnadsdrivere, dvs. forhold som på ulike vis driver eller påvirker kostnadsnivåer: Antall oppholdstimer pr. årsverk Barnehagens alder Barnehagens areal Antall oppholdstimer pr. årsverk vil kunne variere med de ulike strukturalternativene. Driftskostnader, som for eksempel vedlikeholdsutgifter og lignende må antas å være høyere på eldre bygg enn i nyere bebyggelse. Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 8

9 Videre må det sies at økt barnehageareal gir økte kostnader, som bl.a. økte kostnader til vedlikehold, rengjøring, strøm og lignende. Ved å legge ned bygninger, vil det derimot gi reduserte kostnader til vedlikehold, rengjøring, strøm, brøyting og lignende. Det er vanskelig å kostnadsberegne dette eksakt, så noen av tallene som legges fram i utredningen er gjennomsnittlige erfaringstall. Tallene på driftskostnader er basert på budsjett KOSTRA-analyser Selbu kommune bruker mer enn sammenlignbare kommuner på barnehager: Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til barnehager per justert innbygger, konsern 0 SELBU MALVIK FROSTA KLÆBU Kommunegr KOSTRA-tall viser at det økonomiske potensialet for barnehagene i Selbu er dvs. 45 % av driftsnivået Nye Kostra-tall fra 2011 viser at barnehagene i Selbu kommune ikke kommer bedre ut i 2011 heller. Som et resultat av analyser gjort i forbindelse med prosjekt 2012 ble det bestemt at barnehagene skal være et av hovedfokusområdene i I 2010 hadde barnehagene noe ledig kapasitet, noe som antagelig har påvirket tallene dette året. Barnetallet varierer fra år til år, og KOSTRA-analyser vil dermed påvirkes. I tillegg til den allerede påbegynte utredningen av barnehagestruktur, vil gruppa også se på andre mulige driftsreduksjoner. Det vil komme som egne saksframlegg. Kostra-tall hentet fra SSB.no for 2010 viser at Selbu kommune har en høyere dekningsgrad enn både de utplukkede nabokommuner, kommunegruppe 2 og landet, (Ved hovedopptak 2012 fikk alle tilbud om plass). Dette må ses i sammenheng med antall kroner som brukes på barnehage. Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 9

10 Selbu kommune scoret over landsgjennomsnittet på en brukerundersøkelse gjennomført i Det kan derfor tyde på at de økte kostnadene gir seg utslag i økt kvalitet. Selbu Malvik Frosta Klæbu Kommunegruppe 2 Landet Dekningsgrad Enhet: prosent 94,6 89,2 85,1 91,9 89,1 89,6 Antall barn på små tilbud (under 32 timer) Enhet: prosent 18 4,5 16,5 4,9 17,6 6,9 Leke og oppholdsareal Enhet: m² 8,7 5,7 5,7 8,3 6,2 5,5 Utgifter til lokaler og skyss, pr. barn, Enhet: kroner Andel barn i barnehage som får ekstraressurser Enhet: prosent Brutto driftsutgifter pr. barn med ekstraressurs. Enhet: kroner Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn. Enhet: kroner Fordeling av finansiering, prosent Oppholdsbetaling Fordeling av finansiering, prosent Kommunale driftsmidler 6,2 8,1 8, ,0 16, ,4 17,2 16,0 16,0 15,5 14,9 86,3 82,2 83,4 82,3 83,2 83,7 Vi har prosentvis flere barn på små tilbud (færre enn 32 timer). Det gjør at vi får inn mindre i foreldrebetaling. Vi har mange bygg, og større leke- og oppholdsareal, noe som henger sammen med høyere utgifter til lokaler og skyss. Ved evt. sammenslåinger/ nedleggelse av bygg kan det føre til en reduksjon av utgifter. Vi har færre barn med ekstraressurser, men bruker mer pr. barn. Ved evt. sammenslåing kan man koordinere det spesialpedagogiske arbeidet. I Selbu kommune varierer barnetallet fra år til år, og enkelte år er det ledig kapasitet på flere avdelinger. Det gir de årene mindre inntekter i form av foreldrebetaling. Ved evt. sammenslåinger kan man utnytte kapasiteten på en bedre måte, slik at utgiftene til Selbu kommune kan reduseres. Ved endringer i struktur kan det føre til at noen av tallene ovenfor vil endres. Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 10

11 Dagens barnehagestruktur i Selbu kommune Selbu kommune har i dag fire kommunale barnehager, ingen private: Dragsten barnehage har i dag en avdeling. Barnehagen var godkjent for 11 barn i alderen 0-6 år, som en del av Dragsten oppvekstsenter. Etter at Dragsten oppvekstsenter ble nedlagt i 2011, er det søkt om ny godkjenning av barnehagen, etter som det er driftsendring i bygningsmassen. Dragsten barnehage er godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern. Barnehagen har et bruttoareal på 732, et netto lekeareal på 72 og oppholdsareal på 200 kvadrat. Tømra og Innbygda barnehage har til sammen 5 avdelinger, og er godkjent for 54 barn i alderen 0-6 år. Bygget på Tømra har tre avdelinger: to småbarnsavdelinger for henholdsvis 9 og 12 barn, og en storbarnsavdeling for 36 heldagsplasser. Det er to avdelinger i Innbygda: en småbarnsavdeling for 9 barn, og en storbarnsavdeling med 24 heldagsplasser. Barnehagen på Tømra har et bruttoareal på 750 m², et netto leke- og oppholdsareal på 250 m². Avdeling Innbygda har et bruttoareal på 639 m², og et netto lekeareal på 131,5 m². Mebond barnehage har midlertidig opphold i en nedlagt skole i Innbygda. Barnehagen har fire avdelinger: To småbarnsavdelinger med plass til 18 heldagplasser for barn fra 0-3 år, og to storbarnsavdelinger med plass til 36 barn fra 3-6 år. En av avdelingene er for tiden lokalisert i leide lokaler ved Gimle Samfunnshus, og er en friluftsavdeling. Barnehagen har midlertidig godkjenning for barnehagedrift ut Barnehagen har et bruttoareal på 976 m². På grunn av rommenes størrelse er netto lekeareal mye større enn lovverket krever. Utvendig lekeareal er ca m². Vikvarvet og Øverbygda barnehage består av to bygg med totalt fire avdelinger. To avdelinger i Vikvarvet: 12 heldagsplasser for barn 0-3 år, og 24 plasser for barn over 3 år. I Øverbygda er det en småbarnsavdeling for 9 barn og en storbarnsavdeling med plass til 28 barn fra 3-6 år. Vikvarvet har en grunnflate på 717 m². Leke/oppholdsarealet er på 176,9 m², og hvis man tar med gymsalen blir det 138,5 m² i tillegg. Utvendig lekeareal er ca m². I Øverbygda leier kommunen lokaler av idrettslaget. Totalt areal er ca. 269 m², 190 m² i første etasje og 89 m² i 2. etasje. Tomten er på ca. 610 m². Selbu kommune har ulike tilbud i barnehagene: 50, 60, 70, 80, 90 og 100 %. Tilbudene er ikke låst fast i spesifikke dager, så antall barn på avdelingene kan variere fra dag til dag. Det kan f.eks. være 11 barn på en småbarnsavdeling, men maks 9 pr. dag. Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 11

12 Avdeling Barn 0-3 år Pr. 1.nov 2011 Barn 3-6 år Pr. 1.nov Godkjent kapasitet til antall helplasser 0-3 år Godkjent kapasitet til antall helplasser 3-6 år Barnehage Årsverk Antall ansatte Regnskap 2011 Budsjett 2012 Tabell som viser tall på årsverk. ansatte, regnskap og budsjett. Tømra og Innbygda 20, Vikvarvet og Øverbygda 16, Mebond 14, Dragsten 3, TOTALT 54, Tabell som viser antall barn pr. 1.nov 2011 og barnehagenes godkjente kapasitet Tømra Innbygda Vikvarvet Øverbygda Mebond Dragsten TOTALT Antall barn er ikke det samme som antall plasser. En avdeling kan f.eks. ha plasser til 9 barn, men pga. små tilbud, kan hele 12 barn gå på avdelingen. I Selbu varierer derfor antall barn på ulike ukedager. Totalt var det 1. november 2011 hele 209 barn som mottar barnehagetjenester. Selbu kommune har full barnehagedekning idet alle som har søkt fikk plass også ved hovedopptak Status etter kommunalt tilsyn Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stiller krav til barnehagenes utforming, og forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehagene fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygger sykdom og skade. Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 12

13 Forskriftens 6 stiller krav om at barnehager og skoler skal være godkjente: Vikvarvet og Øverbygda barnehage er godkjent etter forskriften. Mebond barnehage har midlertidig godkjenning ut Tømra og Innbygda barnehage har fått godkjent avd. Tømra, men avd. Innbygda med småbarnsavdelingen er midlertidig godkjent ut barnehageåret 2011/2012. Dragsten barnehage er godkjent. Status behovsdekning Rett til barnehageplass trådte i kraft Retten til barnehageplass gjelder for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Retten skal oppfylles fra august måned det året det søkes om plass. Barn født fra og med september vil ha rett til plass fra august påfølgende år. En lovfestet rett til barnehageplass stiller krav til fleksibilitet. Når fødselstall svinger, vil det variere hvor mange barnehageplasser Selbu kommune må tilby. Det gjør at man enkelte perioder og på noen avdelinger har ledig kapasitet, mens man på andre avdelinger har lagt til rette med utvidede barnegrupper. Alle søkere fikk ved hovedopptak 2012 plass i barnehagene i Selbu. Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 13

14 Framtidige behov og befolkningsutvikling Med tanke på barnehagestrukturen, er det naturligvis utvikling i antall barn 0-5 år som vies spesiell oppmerksomhet. Et av spørsmålene er i hvilken grad dagens barnehagestruktur kan håndtere den befolkningsutviklingen som de ulike framskrivningsalternativene legger til grunn. Framskrivningene som presenteres, vil være datagrunnlag for analyser av barnehagestruktur og eventuelle tilrådninger om strukturtilpasninger SELBU MALVIK FROSTA KLÆBU #REF! 1 Framskriving av innbyggere 0-5 år Framskrivingen viser at det vil være et stabilt barnetall i Selbu kommune i årene framover. Dagens struktur ivaretar en dekningsgrad på 194 heldagsplasser. Det gis i dag tilbud til 209 barn. Dagens struktur ivaretar framtidige behov. Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 14

15 Mulig framtidig barnehagestruktur og organisering Barnehagene i Selbu har i dag tilbud til 209 barn. I utgangspunktet kan disse barna samles i en stor barnehage, men i Selbu er det flere forutsetninger som vil avgjøre hvordan det er mulig å organisere barnehagestrukturen: Vi ser ikke at det er noe alternativ å legge ned barnehagen på Tømra, da det er en ny og stor barnehage som nettopp er påkostet store beløp. Den er bygd som barnehage, og det vil ikke lønne seg å selge/ bruke bygget til andre formål. Pga. tomtestørrelse og konstruksjon er det heller ikke en løsning å bygge på den ytterligere, men det er rom for å fylle opp med noen flere barn enn det er pr. i dag. Med den planlagte utbyggingen mellom Innbygda og Tømra, vil det muligens føre til at barnehagen på Tømra fylles opp av barn i egen krets, og vil derfor ikke kunne ta imot fra andre barnehager. Det er vedtatt at det skal bygges en ny 5-avdelings barnehage i Mebond. Dette vedtaket må ses i sammenheng med evt. endringer av strukturen, og om det evt. må endres vedtak om størrelse. Dragsten barnehage er en liten enhet som ligger fysisk langt unna de andre barnehagene. Pga. avstand må vurderinger av Dragsten barnehage sees på som en egen sak parallelt med de andre alternativene: Første mulige løsning i Dragsten: Egen ledelse i nåværende bygg, slik det er i dag Ulemper: Enheten er liten og sårbar. Det er et lite fagmiljø. Fordeler: Styrer har nærhet til personalet, barn og foreldre. Det er lett for styrer å ha god oversikt og følge opp hver enkelt. Det er lettere å vurdere vikarbehov. Andre mulige løsning i Dragsten: En avdeling underlagt ledelsen i en av de andre barnehagene Det vil ikke være aktuelt å endre til familiebarnehage, da det er for mange barn til det, ifølge forskrift til Lov om barnehager. Alternativet vil derfor være at det blir en avdeling tilhørende en annen barnehage. Ulemper: Det vil bli stor avstand til styrer. Oversikten vil bli dårligere. Det er vanskeligere for en styrer langt unna å vurdere om det må settes inn vikar. Barnehagen blir mer sårbar, da styrer kommer til å bli lite synlig i b. hg. Fordeler: Større fagmiljø. Begge løsninger vil få omtrent lik konsekvens økonomisk: Driftskostnader i forhold til strøm, renhold og vedlikehold blir lik uansett løsning. Man kan evt. spare på kontorutgifter pga. felles leder, men det vil da bli store reiseutgifter for styrer som må kjøre jevnlig til Dragsten. Barnehagen har i dag stor plass disponibel, men kravet til areal er langt mindre. Ved å vurdere en stenging av enkelte rom, kan man spare noe på strøm og renhold. I Dragsten er det lagt opp til en avdeling med totalt 18 plasser. (Det regnes 2 plasser for ett barn under 3 år). Ved behov har de mulighet til å utvide avdelingen. Forutsetninger for tallgrunnlag på de ulike alternativene: Tall som legges fram i de ulike alternativ er basert på driftsbudsjett for En del er det vanskelig å kostnadsberegne eksakt, da antall barn i barnehagene varierer fra år til år. Det er ikke enkelt å forutsi fravær, men det vil nok være mulig å spare vikarutgifter hvis man slår sammen enheter. Siden vikarbudsjettet er i null i dag, vil ikke dette komme fram i de ulike alternativene. Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 15

16 Det skal også ses på flere muligheter for andre innsparinger/økte inntekter, noe som ikke er ivaretatt her. Det vil imidlertid komme fram i arbeidet med økonomiplanen. Tall under de ulike alternativene ivaretar de barna vi har pr. i dag. Hvis plassene utvides, vil det være behov for utbygginger ved enkelte av alternativene. Dette er ikke ivaretatt i de økonomiske beregningene, da vi har valgt å sammenligne ut fra de behov vi har pr. i dag. Ved å legge ned enheter kan man ta med en del inventar, og dermed spare nyinnkjøp. Dette er ikke nøyaktig beregnet. Det er tatt utgangspunkt i at en stilling i barnehage koster , inkl. sosiale utgifter. Dette er et gjennomsnitt av de ulike stillingskategoriene. Ved hovedopptak fra august 2012 er det noe ledig kapasitet på ulike avdelinger. Slik har det vært tidligere år også. Det er dyrt å drive avdelinger med ledig kapasitet, men ved å fordele barna kan vi redusere noen stillinger når enheter legges ned. Forvaltning, drift og vedlikehold forkortes til FDV. De foreslåtte innsparingene på de ulike alternativene ble gjennomgått og tallfestet på et felles møte for styrere og fagledere juli FDV Forvaltning: Skatter og avgifter, forsikringer og administrasjon. Drift: Løpende drift, renhold, vaktmestertjenester og energi. Herunder kommer også snøbrøyting og sommervedlikehold av uteområder. Vedlikehold: Planlagt vedlikehold og utskiftinger. Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 16

17 Alternativ 1a Barnehagestruktur slik den er i dag Dette innebærer at man følger vedtak om at skal det bygges ny Mebond b. hg på Kvellohaugen i Det betyr at avdeling Toppen har oppmøte i barnehagens bygg, og leieavtalen med Gimle opphører. Det vil fortsatt være barnehagedrift i Øverbygda, Vikvarvet, Innbygda og på Tømra, tilsvarende det antall barn vi har i dag. Driftskostnader: Tilsvarende som i dag, med noen unntak: Sparer leiekostnader til Gimle: ,- og drift/vedlikehold på ,- pr. år. Når Mebond flyttet midlertidig til Innbygda ble barnetallet redusert med barn. De andre barnehagene har ivaretatt disse, og har bl. a utvidede barnegrupper. Det er naturlig å tro at barnetallet i Mebond barnehage øker når de kommer tilbake til sentrum. Det vil igjen føre til en reduksjon i de andre barnehagene. Det er et vedtak som sier at Mebond barnehage skal bygges som en 5-avdelings barnehage I dag består den av 4 avdelinger. Den 5. avdelingen vil ivareta de barna som gjør at andre barnehager har utvidede barnegrupper. Innsparingen vil være at bygget i Innbygda (gamle Innbygda skole) kan legges ut for salg når Mebond barnehage flytter ut. Strømforbruk vil mest sannsynlig reduseres når Mebond flytter til et nytt hus, anslagsvis en reduksjon på ,- Bygningsmessige kostnader: For å kunne opprettholde godkjent drift i alle bygg, vil det kreves investeringer i flere bygninger: Innbygda: Oppgradering og ombygging anneks ,- Vikvarvet: Nytt ventilasjonsanlegg og en del ombygging ,- Øverbygda: Små utbedringer ,- Salg av Innbygda skole: 4 mill. Mebond flytter til ny barnehage: 22 mill. (Investeringsbudsjett) Dette gjør at dagens barnehagestruktur vil koste mer enn den gjør pr. i dag, da det kreves investeringer for å bli godkjent. Dagens situasjon Oppdeling etter endring, max plasser Fremtidig økonomi Barnehage Drift FDV Avd. 0-3 år 3-6 år Drift FDV Inv. behov Tømra og Innbygda Vikvarvet og Øverbygda Mebond Dragsten TOTALT Renter/Avdrag av investeringer over 40 år 3% rente, serielån (1. år) Renter/avdrag, budsjettert i økoplan (Ny Mebond bhg) Finanskostnad utover budsjettert nivå -143 Oppsummering, alternativ 1a: Drift FDV Finans Totalt Dagens driftsnivå Opphør leie, Gimle Redusert FDV Investeringskostnader Framtidig driftsnivå Endring vs dagens situasjon Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 17

18 Alternativ 1b Oppgradering dagens situasjon +nedlegging småbarn, Innbygda Dette innebærer at man følger vedtak om at skal det bygges ny Mebond b. hg på Kvellohaugen i Det betyr at avdeling Toppen har oppmøte i barnehagens bygg, og leieavtalen med Gimle opphører. Det vil fortsatt være barnehagedrift i Øverbygda, Vikvarvet og på Tømra. Barnehagen i Innbygda vil fortsatt ha avdeling for storbarn, men småbarnsavdelingen som har tilhold i annekset vil legges ned, og de 9 barna fordeles til barnehager med ledig kapasitet. Annekset er ikke godkjent til barnehagedrift, og ved å legge ned småbarnsavdelingen unngår man utfordringer og utgifter til oppgradering Driftskostnader: På barnehagenes driftsbudsjett kan vi spare inn 2 stillinger på smabarnsavdelingen, til sammen 1 mill. I tillegg kommer innsparing på leie av Gimle. Bygningsmessige kostnader: For å kunne opprettholde godkjent drift i alle bygg, vil det kreves investeringer i flere bygninger: Vikvarvet: Nytt ventilasjonsanlegg og en del ombygging ,- Øverbygda: Små utbedringer ,- Mebond flytter til ny barnehage: 22 mill. (Investeringsbudsjett) Salg av Innbygda skole: 4 mill. Dagens situasjon Oppdeling etter endring, max plasser Fremtidig økonomi Barnehage Drift FDV Avd. 0-3 år 3-6 år Drift FDV Inv. behov Tømra og Innbygda Vikvarvet og Øverbygda Mebond Dragsten TOTALT Renter/Avdrag av investeringer over 40 år 3% rente, serielån (1. år) Renter/avdrag, budsjettert i øplan (Ny Mebond bhg) Finanskostnad utover budsjettert nivå -165 Oppsummering, alternativ 1b: Drift FDV Finans Totalt Dagens driftsnivå Opphør leie, Gimle Redusert FDV Reduksjon stillinger Investeringskostnader Framtidig driftsnivå Endring vs dagens situasjon Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 18

19 Alternativ 2 Legge ned barnehagen i Øverbygda. Med utgangspunkt i tall for hovedopptak, kan barna da fordeles ved bl.a. å fylle opp ledig kapasitet på andre småbarnsavdelinger, og fylle opp den 5. avdelingen ved Mebond. En evt. løsning kan være at 6- åringene benytter lokaler/lavvo ved Øverbygda skole. Det er areal i Vikvarvet til å ha en ambulerende avdeling ved behov, f.eks. fra 1. januar til sommeren. Driftskostnader: Leiekostnader i Øverbygda og på Gimle vil falle bort. Dvs ,-pr. år. Strøm utgifter: fjernes i Øverbygda, men økes i Mebond og Vikvarvet. Kan spare vedlikehold, brøyting og renhold, På barnehagenes driftsbudsjett kan vi spare inn på inventar, på kontorutstyr, ved å redusere vikarpool med 25 %. Til sammen 1,9 million på 3 stillinger ved å redusere en småbarnsavdeling, og 80 % ved storbarnsavdelingen, Bygningsmessige kostnader: Vikvarvet kan utvide med flere avdelinger ved et evt. fremtidig behov. Det vil koste ca ,- for en ekstra avdeling oppe, utearealene er tilstrekkelige. Mebond barnehage bygges som en 5-avdelings barnehage. Dagens situasjon Oppdeling etter endring, max plasser Fremtidig økonomi Barnehage Drift FDV Avd. 0-3 år 3-6 år Drift FDV Inv. behov Tømra og Innbygda Vikvarvet Øverbygda 176 Mebond Dragsten TOTALT Renter/Avdrag av investeringer over 40 år 3% rente, serielån (1. år) Renter/avdrag, budsjettert i øplan (Ny Mebond bhg) Finanskostnad utover budsjettert nivå -110 Oppsummering, alternativ 2: Drift FDV Finans Totalt Dagens driftsnivå Opphør leie, Gimle, Øverbygda Redusert FDV Redusert inventar Redusert kontorutstyr Redusert vikarpool Reduksjon stillinger Investeringskostnader Framtidig driftsnivå Endring vs dagens situasjon Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 19

20 Alternativ 3 Legge ned barnehagen i Vikvarvet Barna overføres til avdelinger der det er ledig kapasitet, samt utvide med en avdeling i Mebond Driftskostnader: Strøm utgifter: Flyttes fra Vikvarvet til Mebond. Man sparer utgifter til vedlikehold, brøyting, renhold i Vikvarvet. På barnehagenes driftsbudsjett kan vi spare inn på leie av Gimle, på inventar, på kontorutstyr, samt på å redusere vikarpool med 25 %. Ved å fylle opp ledig kapasitet kan vi redusere 3 stillinger på småbarnsavdeling, og en 40 % stilling på storbarn, til sammen 1.7 million Bygningsmessige kostnader: Mebond barnehage må bygges større (6 avdelinger). Hvis det skal tas høyde for utvidelse av tilbud, må Mebond bygges med enda en avdeling, totalt 7 avdelinger Både Vikvarvet og Innbygda kan legges ut for salg, anslagsvis 8 millioner. Dagens situasjon Oppdeling etter endring, max plasser Fremtidig økonomi Barnehage Drift FDV Avd. 0-3 år 3-6 år Drift FDV Inv. behov Tømra og Innbygda Vikvarvet Øverbygda Mebond Dragsten TOTALT Renter/Avdrag av investeringer over 40 år 3% rente, serielån (1. år) Renter/avdrag, budsjettert i øplan (Ny Mebond bhg) Finanskostnad utover budsjettert nivå -193 Oppsummering, alternativ 3: Drift FDV Finans Totalt Dagens driftsnivå Opphør leie, Gimle Redusert FDV Redusert inventar Redusert kontorutstyr Redusert vikarpool Reduksjon stillinger Investeringskostnader Framtidig driftsnivå Endring vs dagens situasjon Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 20

21 Alternativ 4 Legge ned Mebond barnehage Med utgangspunkt i tall fra hovedopptak 2012 ser vi at vi kan fylle opp ledig kapasitet ved andre barnehager. I tillegg trengs det 3 ekstra avdelinger i Vikvarvet. Det er kun barnehagen i Vikvarvet som har mulighet til å utvide. Toppenhytta blir overflødig og kan selges, evt. brukes av andre. Dvs at friluftsavdelingen opphører, eller den må etableres i en annen barnehage. Tankene om å etablere en kulturavdeling med nær tilgang til sentrum vil falle bort. Driftskostnader: Strøm, vedlikehold, brøyting, renhold vil reduseres i Mebond. På barnehagenes driftsbudsjett kan vi spare inn på leie av Gimle, på inventar, på kontorutstyr, samt på å redusere vikarpool med 25 %. Det kan reduseres med 2 ansatte på småbarnsavdeling, og 160 % på storbarnsavdeling, til sammen 1,8 million Bygningsmessige kostnader: Vikvarvet kan utvide med flere avdelinger ved et evt. fremtidig behov. Det vil koste ca ,- for en ekstra avdeling oppe, utearealene er tilstrekkelige. Hvis man skal ha 4 avdelinger ekstra i Vikvarvet vil det koste ca. 4,5 mill. ekstra for den 6. avdelingen, som vil kreve utbygging. Og ca. 4 mill. for en ombygging til 2 avdelinger i kjelleren. Tilleggsareal ute på 600 m², antatt 1,7 mill. for opparbeidet. Bygget i Innbygda kan selges: anslagsvis 4 millioner. Evt. salg av Toppenhytta Dagens situasjon Oppdeling etter endring, max plasser Fremtidig økonomi Barnehage Drift FDV Avd. 0-3 år 3-6 år Drift FDV Inv. behov Tømra og Innbygda Mebond Øverbygda Vikvarvet Dragsten TOTALT Renter/Avdrag av investeringer over 40 år 3% rente, serielån (1. år) 457 Renter/avdrag, budsjettert i øplan (Ny Mebond bhg) Finanskostnad utover budsjettert nivå -754 Oppsummering, alternativ 4: Drift FDV Finans Totalt Dagens driftsnivå Opphør leie, Gimle Økt FDV Redusert inventar Redusert kontorutstyr Redusert vikarpool Reduksjon stillinger Investeringskostnader Framtidig driftsnivå Endring vs dagens situasjon Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 21

22 Alternativ 5 Nedlegging av Innbygda og ombygging av Mebond. Det å oppgradere dagens Mebond barnehage for å få bygget godkjent, vil automatisk skape flere endringer i barnehagestrukturen Det vil være uhensiktsmessig å ha 2 barnehager i Innbygda, mens det ikke er noen i den største kretsen. Alternativet vil derfor også bety at de 2 barnehagebyggene i Innbygda må slås sammen. Småbarn flyttes der det er ledig kapasitet i andre barnehager, og det økes med en avdeling 3-6 år i Mebond. Barnehagen er kun midlertidig godkjent, og arbeidet for å få den permanent godkjent både ute og inne vil være både omfattende og kostbart. Dette arbeidet er ikke gjennomførbart samtidig som barnehagen drives, og vil kreve at det organiseres et nytt midlertidig opphold imens. Det er ikke mulig å drive friluftsavdelingen i lokalene i Innbygda, så det betyr at den legges ned, eller må etableres i en annen barnehage. Barna som går der må få tilbud på en ordinær avdeling. Tankene om å etablere en kulturavdeling med nær tilgang til sentrum vil falle bort. Driftskostnader: Leieinntekter for barnehagen i Innbygda vil falle bort. Det kan spares på strøm, vedlikehold, brøyting, renhold. Det kan spares 2 stillinger på småbarnsavdelingen, totalt 1 million. Det må beregnes kostnader til midlertidig drift under en byggeprosess. Bygningsmessige kostnader: Ombygging i dagens Mebond barnehage betyr at mye må rives og bygges opp igjen, pga. maurplage må mye av golv og vegger fjernes, vindu og ytterkledning må byttes ut, det må installeres nytt ventilasjonsanlegg, det må isoleres, stellerom og kjøkken må flyttes, og uteområdet må gjøres om. Øking med en avdeling betyr at bygget må tilpasses til totalt 3 storbarnsavdelinger og 2 småbarnsavdelinger. Tilleggsareal på 600 m², antatt 1,7 mill. for opparbeidet. Det å flytte til en ny midlertidig bygning vil føre med seg utgifter for å få bli godkjent som barnehage. Det kan bli en inntekt i form av salg av huset til barnehagen i Innbygda, 2 millioner. Dagens situasjon Oppdeling etter endring, max plasser Fremtidig økonomi Barnehage Drift FDV Avd. 0-3 år 3-6 år Drift FDV Inv. behov Tømra Innbygda Øverbygda Vikvarvet Mebond Dragsten TOTALT Renter/Avdrag av investeringer over 40 år 3% rente, serielån (1. år) 633 Renter/avdrag, budsjettert i øplan (Ny Mebond bhg) Finanskostnad utover budsjettert nivå -578 Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 22

23 Oppsummering, alternativ 5: Drift FDV Finans Totalt Dagens driftsnivå Opphør leie, Gimle, Øverbygda Redusert FDV Redusert inventar Redusert kontorutstyr Redusert vikarpool Reduksjon stillinger Investeringskostnader Framtidig driftsnivå Endring vs dagens situasjon Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 23

24 Alternativ 6 Legge ned barnehagen i Innbygda En del barn flytter til Tømra og Mebond og fyller opp ledig kapasitet. Mebond fyller opp den 5. avdelingen. Barnehagen består av 2 separate bygg på den samme tomta. I dag er det en utfordring i å utnytte muligheter til samarbeid mellom de 2 avdelingene, bl. a. ved å samarbeide om vakter. Dette blir enklere i en større barnehage. Driftskostnader: Leieinntekter vil falle bort. Kan spare vedlikehold, brøyting og renhold. På barnehagenes driftsbudsjett kan vi spare inn på inventar, på kontorutstyr, på å redusere vikarpool med 25 %. Vi sparer 2 stillinger på smabarnsavdeling og 1 stilling på storbarn, til sammen1,5 millioner. I tillegg kommer på leie av Gimle. Bygningsmessige kostnader: Vil få inntekter på et evt. salg av huset, ca. 1,2-1,5 mill. Hvis det skal tas høyde for utvidelse av tilbud, må Mebond bygges med enda en avdeling, totalt 6 avdelinger. Dagens situasjon Oppdeling etter endring, max plasser Fremtidig økonomi Barnehage Drift FDV Avd. 0-3 år 3-6 år Drift FDV Inv. behov Tømra Innbygda Øverbygda Vikvarvet Mebond Dragsten TOTALT Renter/Avdrag av investeringer over 40 år 3% rente, serielån (1. år) 974 Renter/avdrag, budsjettert i øplan (Ny Mebond bhg) Finanskostnad utover budsjettert nivå -237 Oppsummering, alternativ 6: Drift FDV Finans Totalt Dagens driftsnivå Opphør leie, Gimle Redusert FDV Redusert inventar Redusert kontorutstyr Redusert vikarpool Reduksjon stillinger Investeringskostnader Framtidig driftsnivå Endring vs dagens situasjon Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 24

25 Alternativ 7 legge ned Innbygda og Øverbygda. Opprettholde en barnehage i Vikvarvet, en i Mebond og en på Tømra, samt Dragsten. Vi fyller opp ledig kapasitet med 9 småbarn og 12 storbarnsplasser, og må i tillegg utvide med 2 avdelinger i Vikvarvet, og 1 avdeling i Mebond Driftskostnader: Vi kan spare på vedlikehold, brøyting og renhold ved både Innbygda og Øverbygda. Leiekostnader i Øverbygda og på Gimle vil falle bort. Dvs ,-pr. år. På barnehagenes driftsbudsjett kan vi spare inn på inventar, på kontorutstyr, 50 % reduksjon av vikarpool, dvs Vi kan redusere 3 stillinger på småbarn og 1 stilling på storbarn, til sammen 2 millioner. Bygningsmessige kostnader: Hvis det skal tas høyde for utvidelse av tilbud, må Mebond bygges med enda en avdeling, totalt 7 avdelinger. Dagens situasjon Oppdeling etter endring, max plasser Fremtidig økonomi Barnehage Drift FDV Avd. 0-3 år 3-6 år Drift FDV Inv. behov Tømra Innbygda Øverbygda Vikvarvet Mebond Dragsten TOTALT Renter/Avdrag av investeringer over 40 år 3% rente, serielån (1. år) Renter/avdrag, budsjettert i øplan (Ny Mebond bhg) Finanskostnad utover budsjettert nivå 88 Oppsummering, alternativ 7: Drift FDV Finans Totalt Dagens driftsnivå Opphør leie, Gimle, Øverbygda Redusert FDV -1-1 Redusert inventar Redusert kontorutstyr Redusert vikarpool Reduksjon stillinger Investeringskostnader Framtidig driftsnivå Endring vs dagens situasjon Utredning barnehagestruktur Selbu kommune Side 25