Reguleringsplan for Finnroi kommune

Transkript

1 9.0 Vedlegg Innholdsfortegnelse 9.1 Søknad om avkjørsel Statens vegvesen normal ÅDT Forespørsel til Statens Vegvesen av Uttalelse fra Statens Vegvesen av Orientering til Statens Vegvesen av Orientering til Statens Vegvesen av Uttalelse fra Statens Vegvesen av Brev fra Telemark fylkes av Tillegg til melding av til Telemark fylkes Brev fra Telemark fylkeskomm une av Resultat av ar keologisk registrering Brev fra kokkune v/jon Tvitekkja av Svarbrev til av Brev fra v/jon Tvitekkja av Svarbrev til av Brev til av vedrørende utvidelse av planfeltet Brev til av vedrørende ut videlse av planfeltet Brev fra kommu ne av Brev til av Brev fra av Vilt Strømforsynin g Vann/sanitær standar d Vanntest av Fremtidig drift av infra struktur ROS - analyse Botanisk undersøkelse Skredrapport Plankart.81 Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 1

2 9.1 Søknad om avkjørsel Sveinung Bjørsvik Skanselien Bergen 7 mai 04 tlf h102085@stud.hib.no Statens Vegvesen Region Sør Serviceboks ARENDAL Deres referanse: 2003/ Europaveg 134, hp 19, km 8,694 H - Utvidet søknad om ny avkjørsel fra europavegen til hyttefelt på gnr. 93, bnr. 28 i Viser til Deres brev av 25 september 2003 til. Jeg, Sveinung Bjørsvik(regulerer) har tatt over arbeidet med å få avkjørselen godkjent. På vegne av Halvor Gunnvaldjord, 3895 Edland eier av eiendommen g.nr. 93 b.nr. i fremmes det søknad om godkjenning av avkjøring til hyttefelt som er under planlegging Jeg har lagt ved en tegning som viser forslag til ny avkjørsel og håper den er tilfredsstillende. Veien er flyttet ca 65 meter fra den gamle avkjørselen, d ette er ca 20 meter lenger enn dere antydet. Grunnen til dette er at jeg syntes det best sikt til begge sider fra dette punktet. Følgende krav er lagt til grunn for utforming av avkjørselen. Kravene er hentet fra Statens vegvesen sin vegnormal 017(nov 92). Ådt: 1200 Dimensjonerende fart: fartsgrense = 100 km/t Stoppsikt: 149 meter Siktkrav: 1,2 x Stoppsikt = 180 meter Avstand fra veg til parkering: 4 meter(2 + 2 meter til snøbrøyting) Radius: beregnetil liten lastebil(ll) Dersom det er noen uklarheter eller mangler håper vi Dere tar kontakt snarest. Mvh Sveinung Bjørsvik Vedlegg: tegning av avkjørsel og kart over området, henvisninger Skisse av avkjørsel Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 2

3 Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 3

4 9.2 Statens veg esen normal 017 Kildehenvisninger Statens vegvesen normal 017 Ådt: 1200 Dimensjonerende fart: fartsgrense = 100 km/t s 17 Stoppsikt: 149 meter s 44 Siktkrav: 1,2 x Stoppsikt = 180 meter s 37 Avstand fra veg til parkering: 4 meter(2 + 2 meter til snøbrøyting) s 34 Radius: beregnetil li ten lastebil(ll) s 176 Vinkel grader s 170 Standarisert nærmeste 20 meter inn på samleveg m bredde 7 meter s 170 Sikkerhetsavstand: 3 meter s 42 Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 4

5 9.3 ÅDT Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 5

6 9.4 Forespørsel til statens vegvesen av Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 6

7 9.5 Uttalelse fra statens vegvesen av Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 7

8 9.6 Orientering til statens vegvesen av Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 8

9 9.7 Søknad om avkjørsel til Statens vegvesen Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 9

11 9. 8 Uttalelse fra statens vegvesen av Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 11

13 9.9 Brev fra Telemark Fylkes av Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 13

16 9.10 Tillegg til melding av til Telemark Fylkes Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 16

18 9.11 Brev fra Telemark Fylkes av Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 18

20 9.12 Resultat av arkeologisk registrering Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 20

37 9.13 Brev fra Kommune v/jon Tvitekkja av Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 37

38 9.14 Svarbrev til Kommune av Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 38

40 9. 15 Brev fra Kommune v/jon Tvitekkja av Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 40

42 9.16 Svarbrev til Kommune av Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 42

43 9.17 Brev til Kommune av vedrørende utvidelse av planfeltet Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 43

46 9.18 Brev til Kommune av vedrørende utvidelse av planfeltet Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 46

49 9.19 Brev fra Kommune av Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 49

50 9.20 Brev til Kommune av Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 50

51 9.21 Brev fra Kommune av Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 51

52 9.22 Vilt Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 52

53 9.23 Strømforsyning Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 53

55 9. 24 Vann Sanitær standard Det foreligger ikke per dags dato noe kommunalt ledningsnett å koble seg til for området. Området er derfor planlagt med eget renseanlegg for svart avløpsvann. For tiden arbeides med å finne frem til best mulig egnet rensesystem for feltet. Vi har til vurdering renseanlegg med kjemisk felling av fosfor og renseanlegg med 100% biologisk felling av fosfor. Det finnes forskjellige alternativer for å løse dette, både når det gjelder å få rent vann inn, samt sortvann ut. Vannbehandling Hensikten med plassering av borehull høyt i feltet og nødvendig vannbehandling er å sikre helsemessig trygt og bruksmessig tilfredsstillende drikkevann. Drikkevannsforskriften stiller strenge krav til hygienisk sikring. Det skal finnes minst to barrierer mot alle typer forurensning som kan medføre helseskade. Hensynetil bruksmessig kvalitet er en av årsakene til at vi har hatt hydrolog på befaring i området. Vi forholder oss til drikkevannsforskriften, 3 som definerer hygienisk barriere slik: Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. Bortsett fra godt bes kyttede grunnvannskilder, må alt drikkevann desinfiseres eller behandles på annen effektiv måte for å hindre at smittestoffer når brukeren. I planleggingen følger vi et praktisert prinsippet at det er bedre å sikre et hygienisk trygt vann ved å unngå foru rensning av kilden, enn å introdusere vannbehandling senere for å fjerne forurensninger. Hygieniske barrierer Dersom det ikke lar seg gjøre å finne vannkilde for feltet som er tilstrekkelig sikker, er alternativet å behandle vannet ytterligere slik at behandlingen til sammen utgjør to hygieniske barrierer. Sikkerheten vil avhenge av mange forhold, blant annet dimensjonering, teknisk utforming, drift og vedlikehold. I veilederen til drikkevannsforskriften er følgende behandlingsmetoder oppgitt som mulig e hygieniske barrierer overfor smittestoffer. Klorering UV - bestråling Ozonering Membranfiltrering Koagulering (kjemisk felling) Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 55

56 Rent vann inn i dette tilfelle søkes løst ved brønnboring og vannbehandling dersom kvaliteten krever det. Om det ska l bores i fjell eller i løsmasser, vil bli avklart etter befaring med boreselskap/hydrolog. Type vannbehandling må bestemmes etter prøvetaking og kontroll av vannet. Behandling av sva rt avløps vann Hen sikten med å behandle sva rtvann, er å hindre at avfalls stoffer kommer ut i naturen og dermed forurenser. Vi legger opp til at alt avløp skal behandles eller deponereslik at det ikke forurenser. Renseløsninger Infiltrasjon i stedlige jordmasser for sortvann. Våtmarksanlegg for sortvann Minirenseanlegg eller renseanlegg I oppstarten av planarbeidet kontaktet vi angående rensegraden for feltet. anbefalte etablering av hyttefeltet med høy sanitær standard svart vannsavløp. Dette rådet er som vist tatt inn i reguleringsplanen. Vi har arbeidet mot flere miljøer for rensing av svart avløpsvann dette i et planlagt ledd for å finne frem til det beste som er mulig av rensesystemer på markedet. Vi sitter i dag med mottatt tilbud fra Biovac AS 1920 Sørumsand, Ipec Miljø AS 4760 Birkela nd, Zapf Klaro AS 4994 Akland og Haco AS 1580 Rygge på renseanlegg. Vi ser at kvaliteten på renseteknologien er variabel fra de ulike leverandører. Derfor må vi bruke noe tid på å få produktene kvalitetsiket bl.a med frittstående fagperson som kan bistå o ss. I denne sammenheng er det viktig at leverandøren er en totalleverandør også med økonomisk evne til å forsvare garantiansvaret vi forlanger av leverandøren. Vi har foretatt vannprøver (vedlegg 8.25) og (vedlegg 8.26) fra elva som renner forbi Finnroi. Prøvepunktet er tatt i en badekulp 30 cm under overflaten ca. 100 nedstrøms planlagt utslippspunkt fra renseanlegg for Finnroi hyttefelt. Prøvene er analysert i labratoriet til Institutt for Natur -, Helse - og Miljøvern ved Høgskolen i Telemark. Prøvene viser at bekken er forurenset fra kilder som ikke kan komme fra det området planen omfatter. Prøvene viser vannkvaliteten i bekken før inngrep i Finnroi området påbegynnes og disse prøvene vil også danne grunnlaget for kvalitetsikringen av renset avløp etter at anlegget er tatt i bruk. Søknad for renseanlegg og utslippsplan vil bli ettersendt så fort renseteknologi og leverandøren er valgt. Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 56

57 9. 25 Vann test av Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 57

58 9. 26 Vann test av Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 58

59 9.27 ROS analyse Utdrag frå Reguleringsplan 6.4 Risiko/sårbarhet Planlegger/konsulent ser det som lite trolig at området er utsatt for risiko eller sårbarhet ved naturbetinget fare som ras, utgraving eller flom. Planlegger/konsulent finner derfor ikke grunn til å koble inn fagkynd ige for å vurdere/gjennomføre såkalt ROS - analyser (Risiko og sårbarhetsanalyser er utført av regulerer se vedlegg 1.27). NGI gjorde undersøkinger i Vågslid i sammenheng med utarbeiding av delplan. Området Finnroi er i dette arbeidet ikke nevnt som p otensielt fareområde. Finnroi Hyttegrend Emne Forhold eller uønska hending Vurdering Ja Sjå merknadar Naturgj. Er området utsett for snø - eller steinskred? Nei forhold Er det fare for utgliding (er området geoteknisk ustabilt)? Nei Er området utsett for springflo/flaum i sjø/vatn? Nei Er området utsett for flaum i elv/bekk, herunder lukka bekk? Nei Er det radon i grunnen? Nei Ikkje kjent Anna Infrastruk tur Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar som kan inntreffe på nær - liggjande transportårer, utgjere ein risiko for området? - hendingar på veg Nei - hendingar på jernbane Nei - hendingar på sjø/vatn/elv Nei - hendingar i lufta Nei Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar som kan inntreffe i nær - liggjande verksemder ( industriføretak etc.), utgjere ein risiko for området? - utslepp av giftige gassar/væsker Nei - utslepp av eksplosjonsfarlege/brennbare gassar/væsker Nei Medfører bortfall av tilgang på følgjande tenester spesielle ulemper for området: - elektrisitet Nei - teletenester Nei - vassforsyning Nei - renovasjon/spillvatn Nei Dersom det går høgspentlinjer ved/gjennom området: - påverkast området av magnetisk felt frå el.linjer? - er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Er det spesielle farar forbunde med bruk av transportnett for gåande, syklande og køyrande innafor området: - til skole/barnehage? Nei - til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? Nei Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 59

60 - til forretning etc.? Nei - til busstopp? Nei Brannberedskap Nei - omfattar området spesielt farlege anlegg? Nei - har området utilstrekkeleg brannvassforsyning (mengde og Ja Med pumpe trykk)? - har området berre ein mogeleg tilkomstrute for brannbil? Ja Vegtilkomst Tidlegare bruk Omgjevn adar Ulovleg verksemd Er det mistanke om forureining i grunnen frå tidlegare verksemder? - bensinstasjon/bilverkstad/tankanlegg Nei - mekanisk verkstad/skipsverft Nei - galvaniseringsverkstad Nei - impregneringsverk Nei - avfallshandtering/deponi Nei - gjentekne rivingsarbeid/rehabilitering av bygningar frå N ei militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringar etc. Nei - anna Er det regulerte vassmagasin i nærleiken, med spesiell fare for Nei usikker is? Finst det naturlege terrengformasjonar som utgjer spesiell fare Nei (stup etc.) Anna Nei Sabotasje og terrorhandlingar - er tiltaket i seg sjølv eit sabotasje -/ terrormål? Nei - finst det potensielle sabotasje -/ terrormål i nærleiken? Nei Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 60

61 9.2 8 Botanisk undersøkelse Botanisk befaring i forbindelse med utbygging av hytteområdet Finnroi, Haukeli Stefanie Reinhardt Høgskolen i Telemark 3800 Bø Botanisk befaring sommeren 2013 Den botaniske undersøkelsen baserer seg på en befaring av området som foregikk 3. august Her ble det registrert karplantearter og vegetasjonstyper ble beskrevet. Moser, lav og sopparter ble ikke registrert. Generelt om området Området ligger i, vest for Haukeli. Det planlagte hyttefeltet ligger på m 2. Høyde over havet strekker seg fra 767 til 817 moh. Området grenser direkte til hovedveien E134. Finnroiområdet heller mot vest sørvest. Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 61

62 Normal verdien for nedbør ligger på ca mm, mens den normale varmeste sommermåned er juli med 11 C, kaldeste vintermåned er januar med - 9 C(normalverdiener målt ved Vågsli klimastasjon i perioden ). I planområdets sørlige grense ble det regis trert en steinsamling som Fylkesmannens arkeologiske avdeling mener er en gammel bue stilling. Per i dag er det ingen stier eller løyper gjennom området. Vegetasjon i området Vegetasjonen i planområdet er hovedsakelig artsfattig furu - bjørkeskog, med noen spredte, gamle furutrær og innblandet rogn og osp. I busksjiktet finnes også vierarter og einer. Feltsjiktet består av røsslyng, tyttebær, blåbær, blokkebær og diverse gras - og starrarter. Det finns noen myrområder som er dominert av torvmoser, med myrull, soldoggarter og flekkmarihånd. I den nordlige delen av området er det en gammel fylling med endret vegetasjon. Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 62

63 I tabellen er det listet opp 72 karplantearter som ble registrert på Finnroi under befaringen. Avenella flexuosa Alchemilla sp. Andromeda polyfolia Angelica sylvestris Anthoxanthum odoratum Athyrium filix - femina Bartsia alpina Betula pubescens Bistorta vivipara Calluna vulgaris Carex brunescens Carex echinata Carex flava Carex nigra Carex paucercula Carex pauciflora Carex serotina Carex vaginata Cirsium heterophyllum Cornus sueccia Dactylorhiza maculata Deschampsia cespitosa Drosera longifolia Drosera rotundifolia Empetrum nigrum Equisetum sylvaticum Eriophorum angustifolium Eriophorum vaginatum Euphrasia wettsteinii Europaeus trientalis Gentiana purpurea Geranium sylvaticum Geum rivale Gymnadenia conopsea Gymnocarpium dryopteris Hieracium sp. Juncus filiformis Juniperus communis Linnaea borealis Smyle Marikåpe Hvitlyng Sløke Gulaks Skogburkne Svarttopp Bjørk Harerug Røsslyng Sætrestarr Stjernestarr Gulstarr Slåttestarr Frynsestarr Sveltstarr Beitestarr Slirestarr Hvitbladtistel Skrubbær Flekkmarihånd Sølvbunke Smalsoldogg Rundsoldogg Kreklyng Skogsnelle Duskmyrull Torvmyrull Øyentrøst Skogstjerne Søterot Skogstorkennebb Enghumleblomst Brodespore Fugletelg Sveve Trådsiv Einer Linnea Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 63

64 Luzula multiflora Luzula pilosa Lycopodium annotinum Lycopodium clavatum Mainathemum bifolium Melampyrum sylvaticum Melica nutans Menyanthes trifoliata Molinia caerulea Nardus stricta Oxycoccus palustris Phleum alpinum Pinguicula vulgaris Pinus sylvestris Polygonatum verticillatum Populus tremula Potentilla erecta Pyrola minor Rhinanthus minor Rubus chamaemorus Rubus saxatilis Rumex acetosella Salix glauca Selaginella selaginoides Solidago virgaurea Sorbus aucuparia Tofiedilla pusilla Trichophorum cespitosum Vaccinium myrtillus Vaccinium uligonosum Vacinium vitis - idaea Viola palustris Viola riviniana Engkvein Hårfrytle Stri kråkefot Mjuk kråkefot Maiblomst Skogmarimjelle Hengeaks Bukkeblad Blåtopp Finnskjegg Tranebær Fjelltimotei Tettegrass Furu Kranskonvall Osp Tepperot Perlevintergrønn Småengkall Molte Teiebær Småsyre Sølvvier Dvergjamne Gullris Rogn Bjønnbrodd Bjønnskjegg Blåbær Blokkebær Tyttebær Myrfjol Skogfiol Det er ikke registrert spesielt sjeldne eller truete rødliste - arter fra planområdet. Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 64

65 Bildet viser bjørkeskogen med innblandete furutrær på Finnroi. Bi ldet viser et av myrområdene på Finnroi. Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 65

66 Vurdering Det planlagte hyttefeltet vil medføre at vegetasjonstypene i arealet blir ødelagt, men disse vegetasjonstypene har en stor utbredelse ellers. Det er heller ikke registret sjeldne arter i området. Basert på dette kan det gås ut fra at det ikke er noen spesielle botaniske verdier i dette området som blir berørt av hyttefeltet. Literatur Fremstad, E., 1997: Vegetasjonstyper I Norge. NINA Temahefte 12: Lid, J., Lid, D.T., Norsk Flora. Elven, R. (Ed.). Seventh ed. Det Norske Samlaget, Os lo. Moen, A., 1999: National Atlas of Norway: Vegetation. Norwegian Mapping Authority, Hønefoss. Eklima: chema=portal Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 66

67 9.29 Skredfarevurdering Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 67

68 Finnroi multiconsult.no Skredfarevurdering 2 Grunnlag og befaring For vurdering av skredfare har følgende materiale blitt gjennomgått: NGU ( ) kart for bergrunn og løsmasser Skrednett ( ) Norgeskart ( ) Klimadata ( ) Befaringen ble utført 17. mars 2015 av geolog Mariia Pihlainen fra Multiconsult AS. Området ble undersøkt til fots. Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av: Geomorfologi og geologiske strukturer av betydning for skredfare Skråningsvinkel Registrering av vann - og vassdragsforhold Tilstand og omfang av eksisterende vegetasjon Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 68

69 Figur 2. Flybilde fra tatt mot øst. Ca. planområdegrenser markert med gul farge.. 3 Topografi, vegetasjon og løsmasseforholdplanområdet ligger i undulerende terreng som stiger mot øst med en varierende helning mellom 10 og 20. De bratteste partiene øst for planområdet er nærmere 30. Hele planområdet er dekket av blandingsskog med flere større og gamle furutrær, bortsett fra noen mindre åpne myrpartier (se figur 2 og bilde 3). Bunnvegetasjonen består i hovedsak av gress, lyng og blåbær. I følge NGU sitt kvartærgeologiske kart består lø smassene i området av tynt morenelag på bart fjell, med et tykkere morenelag i nordre del av planområdet. Det har blitt foretatt uttak av masser i den nordvestligste delen av planområdet der morenelaget er tykkest.. 4 Bergartsfordeling og sprekkegeometribergartene i området består av granitt og gneis. På befaringsdatoen var det ikke mulig å registrere dominerende sprekkegeometri eller oppsprekningsgrad fordi området var dekket av snø. Bergpartier som var synlige virket å ha en kompakt, svabergaktig stru ktur. Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 69

70 Flybildene viser at det ligger flere mellomstore og store steinblokker rundt omkring i planområdet, i tillegg til mindre steinrøyser. Disse knyttes til forskjellige avsetninger i siste istid RIGberg - NOT mars 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 7 Finnroi multiconsult.no Skredfarevurdering. 5 Vann - og vassdragsforholddet er to tydelige bekker i planområdet som vises på kart (se bilde 1 og plankart i vedlegg A). Den ene drenerer inn fra øst/nordøst i et dalsøkk, og den andre blir til når vannet fra høyere terreng i øst samler seg i lavere myrområde midten av planområdet. Det antas at under perioder med mye nedbør om sommeren/høsten kan det samles en god del vann i de laveste punktene i planområdet. Dette overflatevannet skal tas hånd om med et tilstrekkelig overvannsystem i områder hvor det er aktuelt med tanke på fremtidig bebyggelse og tilkomstveier. I plankartet er det også tegnet inn en jordvoll i den østlige delen der bekken treff er planområdet for å hindre vanndrenering mot tomtene fra hovedbekken.. 6 Vurdering av skredfare. 6.1 Tidligere skredhendelser og aktsomhetskarti følge aktsomhetskartene til NVE ligger en del av planområdet innenfor utløpslengde for snøskred fra en mindre fjellside øst for planområdet. I skreddatabasen til NVE ( er det ikke registrert tidligere skredhendelser i området. Lokale fol k kjenner heller ikke til noen skredhendelser det aktuelle området. Figur 3. Aktsomhetskart for snøskred i området ved Finnroi. Ca. planavgrensning er markert med blå farge. Områdene markert med stiplete røde linjer anses å være potensielle utløsningsområ der for mindre snøskred (se kapittel 6.2) Snøskred og sørpeskred Planområdet ved Finnroi har en god del akkumulasjon av snø om vinteren, med vanlig snødybde mellom cm i gjennomsnitt ( I følge værstasjonen i Vågsli er domine rende vindretning enten fra sørvest eller nordøst. Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 70

71 Se vindrose og værstatistikk i vedlegg B. Hele den RIGberg - NOT mars 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 7 Finnroi multiconsult.no Skredfarevurdering brattere lien er dekket av nokså tett skog. Det er ikke observert bøyde eller knekte trær eller linjer med mindre vegetasjon som vitner snøskredhendelser. Se bildene 1 og 2. De fleste stormvindene kommer fra vest - sørvest, noe som betyr at det er nokså usannsynlig at det blir dannet skavler i høyere terreng øst for planområdet. Der helningen teoretisk sett er bratt nok ( 30 ) for å initiere snøskred er det ingen store åpne partier som kan samle snø og fungere som utløsningsområde. For øvrig ligger det brattere områ det >100 m unna fra nærmeste planlagt hyttetomt. Eventuelle snøskred vil mest sannsynlig ikke ha veldig lang utløpslengde grunnet utløsningsområdets lille relieff, tett skog og terrengets kuperte form som vil bremse eventuelle skred (se bilde 5). Dvs. at s nø i bevegelse vil ikke ha stor nok Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 71

72 energi og hastighet i skråningen, og vil mest sannsynlig stoppe før det når planområdet. Vi er av den vurdering at det det er liten sannsynlighet for at snøskred ville bli initiert i den tettvokste skogen. Sannsynlighete n for sørpeskred anses å være også svært liten. Vi kan ikke utelukke at det går mindre snøskred i brattere partier utenfor planområdet markert med rød farge i figur 3. Eventuelle skred fra disse skråningene vil møte samme problematikk som beskrevet ovenfo r, og utløpslengdene vil mest sannsynlig være veldig korte. Det vurderes at eventuelle skred fra disse skrentene vil ikke berøre planområdet Stabilitetsvurdering berg Det ligger en del mindre bergskrenter i planområdet. Eventuelle steinsprang fra disse små skrentene vil ikke ha veldig stor utløpslengde grunnet skrentenes steile form, kort høyde og myke vegetasjonsunderlag. Det anbefales at fremtidige hytter ikke blir by gd rett i underkant av slike skrenter. Det ligger også et høydedrag ved nordøstgrensen av planområdet (bilde 4). Potensielle steinsprang fra dette bergpartiet vil ikke berøre planområdet grunnet svak helning, myke vegetasjonsunderlag og lang avstand (ca. 100 m) fra nærmeste hyttetomtgrense Stabilitetsvurdering løsmasser Løsmassedekket i området er stort sett tynt og godt bundet sammen av vegetasjon. I den nordligste delen med et tykkere løsmassedekke består løsmassene av friksjonsmasser og helninge n er så liten at det ikke er fare for skred. Sannsynligheten for at løsmasseskred skal skje vurderes til å være svært liten.. 7 Risikovurdering med hensyn på skred Undersøkelsene og analysen omfatter skred fra naturlig terreng. Risiko med hensyn til uli ke typer skred er gitt som en funksjon av sannsynligheten for at ulike skredhendelser finner sted, og konsekvensen av dem dersom de skulle inntreffe. En foreslått plan for avbøtende tiltak tar utgangspunkt i gjeldene akseptkriterier for skredrisiko slik di sse er formulert i Plan - og bygningsloven med tilhørende Teknisk forskrift (TEK 10). I følge TEK 10 vil de nye fritidsboligene inngå i sikkerhetsklasse S2. På grunnlag av befaring og tilhørende vurderinger er det ikke registrert forhold som medfører uønsk ede Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 72

73 hendelser i form av ulike typer skred fra naturlig terreng mot planområdet. Hyttetomtene/planområdet oppfyller kravene til sikkerhet mot skred i henhold til TEK Oppsummering Multiconsult har vurdert at de planlagte hyttene ved Finnroi oppfyll er kravene til sikkerhet med hensyn på skred etter Plan - og bygningsloven (TEK 10) RIGberg - NOT mars 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 7 Finnroi multiconsult.no Skredfarevurdering Vedlegg: 9 Bilder - Bildevedlegg ( i dette dokumentet) - Vedlegg A: Plankart - Vedlegg B: Værstatistikk Bilde 1. Utsikt mot skoglien øst for planområdet ved Finnroi. Bildet er tatt mot nordøst. En del av lien er markert som utløsningsområde for snøskred i NVE sitt aktsomhetskart. Etter våre vurd eringer er det ikke noe skredfare i denne lien. Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 73

74 RIGberg - NOT mars 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 7 Finnroi multiconsult.no Skredfarevurdering Bilde 2. Den samme skoglien som i bilde 1, denne gangen sett fra nordre delen av planområdet (bildet er tatt mot sørøst). Bilde 3. Et høstbilde fra planområdet mot den aktuelle lien viser også bunnvegetasjonen. Bildet er tatt ca. mot øst. (Bilde: Egil Ind revoll) Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 74

75 RIGberg - NOT mars 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 7 Finnroi multiconsult.no Skredfarevurdering Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 75

76 Bilde 4. Et høydedrag ved nordøstgrensen av planområdet. Det er ca. 100 m avstand fra den nærmeste tomtegrensen til de brattere pa rtier, og terrenget flater ut mot planområdet. Bilde 5. Bildet er tatt i nærheten veien E134 mot øst og viser undulerende topografi med en helning som stiger gradvis mot skoglien. Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 76

77 RIGberg - NOT mars 2015 / Revisjon 00 Side 7 av 7 Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 77

78 Vedlegg B: værstatistikk Figur 3. Nedbørsmengder (mm) per måned i de siste 10 årene fra værstasjonen ved Vågsli, Haukeli. Figur 4. Vindrose som viser dominerende vindretning i det aktuelle området RIGberg - NOT mars 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 3 Finnroi multiconsult.no Vedlegg B: værstatistikk Figur 5. Snødybde i mars Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 78

79 Figur 6. Snødybde i mars Planområdet Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 79

80 Planområdet Sveinung Bjørsvik REGULERINGSPLAN side 80

81 TEIKNFORKLÅRING PBL 12-5 REGULERINGSFØREMÅL Reguleringsplan-Bygningar og anlegg (PBL NR.1) Fritidsbusetnad - frittliggjande- Bff Vassforsyningsanlegg - Bva Avløpsanlegg - Baa Andre kommunaltekniske anlegg - Bren Reguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL NR.2) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (areal) - Trafo Køyreveg - Skv Annan veggrunn - grøntareal - Sav Parkeringsplassar - Sp Kombinerte tekniske infrastrukturtraséar - Skt Reguleringsplan-Grøntstruktur (PBL NR.3) Naturområde - Gn Turveg - Gt Reguleringsplan- Landbruks-, natur- og friluftsformål og reindrift (PBL NR.5) Friluftsformål - LNF-f Reguleringsplan-Omsynsoner (PBL ) Faresone - Høgspenningsanlegg (inkl. høgspentkablar) - H370_1 Sikringsone - Frisikt - H140_1 Angittomsynsone - Bevaring kulturmiljø - H570_1 Reguleringsplan- Føresegnsområde (PBL ) Føresegnsområde Reguleringsplan-Juridiske linjer og punkt PBL2008 Formålspunkt Sikringssonegrense Angittomsyngrense Føresegnsgrense Reguleringsplan - Felles for PBL 1985 og 2008 Planen si avgrensing Faresonegrense Formålsgrense Byggjegrense Regulert senterlinje N Frisiktslinje Regulert kant kjørebane Regulert parkeringsfelt Målelinje/avstandslinje m Regulerings- og utbyggingsplan - påskrift Abc REVISJON FORANDRINGAR DATO DETALJREGULERINGSPLAN Finnroi SIGN Kartgrunnlag Ekvidistanse: N1 1m Kartmålestokk: Utskriftformat: 1:1000 Med tilhøyrande reguleringsføresegner Totalareal planområde: Høyringsutkast Digitalisering: SAKSNR. SAKSHANDSAMING IFLG. PLAN OG BYGNINGSLOVA Kunngjering av igangsett planarbeid A1 157 daa O.M Gulbrandsen DATO SIGN Handsama første gong i det faste utvalet for plansaker Utlagt til offentleg ettersyn i tidsrommet Handsama andre gong i det faste utvalet for plansaker Godkjend i styret Kunngjering av godkjend plan PLANEN UTARBEIDD AV: Ingeniørene og Sveinung Bjørsvik c/o, Lauvegen 9, 3800 Bø Prosjektnr. DIGITALISERING: Plankontoret Hallvard Homme A/S 2377 Dato: SIGN. OMG 4747 Valle Tlf: post@plankontoret.no Tiltakshavar: